Andre samling 22 mars 2017

Transkript

1 Andre samling 22 mars 2017 Den gode styringsdialogen «Kom nærmere» Thon hotel, Skei

2 Framdrift og programorganisering Lokalt Utviklings -arbeid Lokalt Utviklings -arbeid Lokalt Utviklings -arbeid

3 Program andre samling - Den Gode Barnehage- og skuleeigar Den gode styringsdialogen «Kom nærmere» 22. mars :00 Åpning v/ John Ole Vange 10:15 Fortellinger fra kommunenes mellomarbeid 10:45 Det politiske handlingsrommet v/ Erling Barlindhaug, Avdelingsdirektør KS Utdanning 11:45 Pause 12:00 Dialogen som samtaleform hvordan skape felles forståelse 13:00 Lunsj Øvelse med utgangspunkt i egen kommunes tilstandsrapport Hva kjennetegner vår kommunes nåsituasjon? Hva er kjennetegn ved ønsket framtidssituasjon? Hva er våre utviklingsbehov, og hvilke mål skal vi sette oss? 14:00 Kvalitetsoppfølging i barnehager og skoler kommuneeksempler 15:00 Arbeidsverksted i kommunegruppene. 15:30 Avslutning

4 Tematisk sidenotat: Ha fokus på det dere trenger innspill på i egen kommune. Noter gode ideer, noter navn du kan be om hjelp e.l. Ide 1 Ide 2 Ide 3 ide 4 Dette trenger vi innspill på:. Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8

6 22/3-2017

7 Askvoll Aurland Fjaler Flora Førde Gaular Gloppen Gulen Hornindal Hyllestad Jølster Luster Lærdal Naustdal Sogndal Solund Stryn Vågsøy Arbeidsbok kapittel 1 Nettverkssamling 2 x = innlevert til koordinatorsamling x = sendt inn til nettverkssamling 1: Korleis utøver dei folkevalde sitt eigarskap til barnehage i vår kommune, og korleis bør dette vidareutviklast? 2: Korleis kan vi vidareutvikle arenaer, arbeidsformer og verktøy som vi brukar for å styrke dialogen mellom folkevalde, leiing, personale og føresette om utvikling av kvaliteten i barnehage og skule i kommunen vår? 3: Vidareutvikling av vår kvalitetsrapport for barnehage og skule 4: Barnehagane som lærande organisasjonar 5 Vidareføring av Sogn og Fjordane som et godt skulefylke 6: (egendefinert) Korleis kan vi gjennom gode arenaer, møteformer og verktøy vidareutvikle vår kvalitets-rapport for barnehage og skule? X X X X X X X X X X X X X X X 6. Oppvekstplan X X

8 22/3-2017

9 I par etter tur: Fortell din «Gjort-Lært-Lurt»-evaluering Spør for å få innsikt og for å lære Husk å notere litt

10 A B «Firkløverforteling» A B C D C D Regruppér til «firkløver» Fortell hverandres «Gjort-Lært-Lurt» a) ros / anerkjennelse på tvers b) å la seg utfordre / inspirere av andre

12 Profesjonell læringsdialog Ledelse og styring Politisk styringsdialog Kommunestyret Styring er et politisk ansvar Rådmann / kommunalsjef Lederteam Tjenesteområde/ sektor Ledernivå på skolen / barnehagen Avdeling / Team Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar Medarbeider

13 Statlig politikk og styring Elevenes familie og bakgrunn Skolemiljøet Kommunal politikk, styring og ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Skoleledelsens profesjonelle utvikling Andre interessegrupper Klasseroms -miljø

14 Kommunalpolitisk styring Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Rådmannsnivået, Skoleeiers administrasjon, ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Fritt etter Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson

15 Kommunalpolitisk styring Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Rådmannsnivået, Kommunal Skoleeiers politikk, styring administrasjon, ledelse og ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Fritt etter Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson

16 Rammeplan for barnehagen Barnehagens innhold nytt som politisk tema i 1996 Hva utbytte av barnehagen skal være Rammeplanen er rettet mot personalets arbeid, ikke barnas læringsutbytte

17 Kvalitet i barnehagen Strukturkvalitet Innholdskvalitet. Prosesskvalitet. Resultatkvalitet.

18 De viktigste premissene for ny rammeplan Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye rammeplanen De sentrale prinsippene fra rammeplanene av 1996 og 2006 foreslås videreført Synet på barn og ungdom Et helhetlig læringsbegrep Barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning

19 Ansvar og roller Alle som arbeider i barnehagen skal sammen bidra til å oppfylle målene / kravene / forventningene i rammeplanen Eier Styrer Pedagogisk leder Barnehagemedarbeidere

20 Hvordan utfordrer dette rollene i barnehagen og samhandlingen dem imellom? Hvordan skal eier, styrer, pedagogiske leder og øvrig personale arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. ta utgangspunkt i personalet sine erfaringer og kompetanser Et kompetent personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring

21 Strategier for endring og forbedring (Grunnmodell: Knut Roald)

22 Wenche W, støttelærer på Kongsvik vgs på Twitter

23

24 Forutsetning for forbedring / utvikling Nåsituasjon Erkjenne behov for endring Ønsket framtidig situasjon (mål)

25 Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

26 Involvering av de rette interessentene Utvikling av felles virkelighetsforståelse Analyse Utvikling av felles framtidsbilde Prioritering av satsingsområder Utvikling av Tilstandsrapport Utvikling av strategiplan Målvalg Planlegging av tiltak / handlinger Gjennomføring av utviklingsarbeid Evaluering Ansatte PPT Tillitsvalgte Skole- / barnehage - ledelse Elevene Barna Involvering Sektorledelse Foreldre Folkevalgte Kommuneledelse

27 Tre hovedtyper samtaler Økende åpenhet for læring Disputerende samtaler: uenighet, lite lydhørhet, forsvarer eget arbeid, korte utvekslinger Akkumulerende samtaler: bygger positivt, men ukritisk, på hverandres ytringer, bekrefter hverandre, parallelle fortellinger Utforskende samtaler: konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir framsatt, kunnskap og refleksjon kommer åpent til syne Mercer og Lilleton 2007

28 Spørsmål som virker! Hva Når Hvordan Hvor Hvem Hvilke (Hvorfor) Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvilke spørsmål bidrar til at den som blir utfordret får muligheten til å reflektere rundt egne tanker? Hvordan oppleves anerkjennelse og fokusert kommunikasjon?

29 Typer spørsmål Åpne spørsmål Utdypende spørsmål; hva tror du Kognitive spørsmål; utfordrer tanker Affektive spørsmål; hvilke følelser. Refleksjonspørsmål, metasnakk Mestringsspørsmål, en liknede situasjon du mestret Mirakelspørsmål: hvordan ser det ut om Avgrensende spørsmål,.. Prioriteringer Speiling kongruens

31 Finn fram tilstandsrapporten og valgt tema / satsingsområde Jobbe i kommunegrupper på tvers av roller Tren på en utforskende samtaleform. Kom frem til en felles forståelse av nåsituasjon, ønsket framtidig situasjon og behov for utvikling / endring Utforskende samtaler: Konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir framsatt, kunnskap og refleksjon kommer åpent til syne

32 Tema: Kjennetegn ved vår nåsituasjon: Utviklingsbehov: Kjennetegn ved ønsket framtidssituasjon:

33 Refleksjon i gruppen I hvilken grad klarte vi å være utforskende i samtalen?

35 Kvalitet hva er nå det? «Tellinger» og «Fortellinger» Objektiv kvalitet Målbart # Barn pr. klasse / gruppe # Barn / elever pr. lærer # Ansatte på dispensasjon Ansattes utdanningsnivå Fysiske miljø ute og inne # Individuelle samtaler med foreldre/foresatte pr. barn / elev # Alvorlige hendelser Sykefravær Kartleggingsprøver NP Elevundersøkelsen / brukerund. Karakterer og Eksamen Grunnskolepoeng Opplevd kvalitet «Sannhetens øyeblikk» Opplevd av hvem? Barnet / eleven Foresatte Ansatte Ledelsen Skole- og barnehageeier Tilsynsmyndighet

36

37 Vurderingskrysset (+ D krysset) + Hva er bra? Hvorfor? D Hva kan bli bedre? Hvordan?

38 Barnehagebasert kvalitetsvurdering i Sogn og Fjordane? Hvilken kvalitetsstrategi har barnehageeier utviklet for å sikre, vurdere og utvikle kvalitet i barnehageområdet? A Styrer Lederteam Avdelingsteam B Sikre vurdere og utvikle kvalitet Ledelse for kvalitet. Tilbakemelde kvalitetsarbeid fra avdeling. Læringssløyfer. Lærende team Forvalte kompetansen. Deling refleksjon og kunnskapsbygging. C Lærende organisasjon Lærende møter Mestringsorientert ledelse Medarbeiderskap Kultur for kvalitet Regi form og innhold!

39 Ledelse som bidrar til oppsiktsvekkende gode resultater! Læring som bidrar til oppsiktsvekkende gode resultater! Fortellingen fra Askim kommune

40 Fra ord til handling i Askimskolen Ord Handling Lærende ledermøter Lederavtaler Individuelle coachende lederoppfølgingssamtaler Virksomhetsleder tett på lederpraksis Kvalitetsoppfølging en gang pr. semester Implementering kvalitetsplan Implementering ledermodell

41 "Ditt potensiale - vårt ansvar". Raushet Vi preges av raushet og gir anerkjennelse: Vi gir plass for åpenhet og ærlighet, og rom for ulikheter. Vi deler med oss av egne refleksjoner fra praksis. Mot Vi har mot og viser handlekraft: Vi skaper et miljø som gir hverandre trygghet nok til å våge de modige møtene. Vi har mot til å dele erfaringer med hverandre. Glede Vi har glede og sprer inspirasjon: Vi løfter med glede frem det gode arbeidet Vi forteller hverandre om de gode møtene. Tillit Vi får tillit og tar ansvar: Vi har tillit til hverandre om å ville den andre vel. Vi tar ansvar ved å stoppe opp og reflektere.

42 Hvordan kan et isfjell være en metafor på en organisasjons -kultur? Valget mellom å være kulturelle arkitekter eller kulturelle objekter.

43 Mer om organisasjonskultur Kulturens underliggende innhold: Delte verdier Hva er viktig, verdifullt og hva bør etterstrebes? Delte normer Hva er ønsket atferd? Hva er akseptable handlinger og holdninger? Hva er uakseptable holdninger og handlinger? Delte virkelighetsoppfatninger Hva er sant eller usant? Hva gjelder? Kulturuttrykk Kulturinnhold Verdier hva som er viktig, verdifullt og hva som etterstrebes Normer hvordan man oppfører seg hva som er akseptable og uakseptable handlinger og holdninger Virkelighetsoppfatninger hva oppfattes som sant eller usant og hvordan skal vi forstå det som skjer rundt oss?

44

45 Styringsområder Kvalitetskriterier Ledelse som bidrar til oppsiktsvekkende gode resultater. Læring som bidrar til oppsiktsvekkende gode resultater. 1 Barn mestrer sosiale ferdigheter K V A L I T E T S N I V Å Kjennetegn Sosiale ferdigheter er definert. Planlegging, gjennomføring og vurdering sikrer læring av sosiale ferdigheter.

46 Barn mestrer sosiale ferdigheter. Nivå1 Nivå2 Nivå 3 Nivå 4 Kvaliteten er på et høyt nivå, og eksemplarisk for omverdenen. Systemer og strukturer er implementert, internalisert og institusjonalisert. Kvalitetsarbeidet er systemisk. Skolens planverk omfatter også felles standarder, normer og mål som er utviklet i lederteam og i åpne og involverende prosesser i personalet Systemer og strukturer er implementert men ikke internalisert i alle ledere og medarbeidere sin handlingsteori. Kvalitetsarbeidet er systematisk og målrettet og lederteamet sikrer, vurderer og utvikler ledelsesutøvelsen i fellesskap. Skolen har et planverk som beskriver felles grunnsyn, forståelse, standarder, rutiner språk og begreper. Skolen har ikke utviklet felles standarder og normer for ledelsesutøvelse for å sikre og vurdere kvalitet i læringsmiljøene. Systemer og strukturer er tydelig definert, men ikke implementert. Lite eller ingen systematikk i kvalitetssikring og kvalitetsvurdering i lederteamet. Kvaliteten er preget av at skolen mangler felles planer, standarder, normer, rutiner og oppfatninger, og at hver enkelt leder jobber ut fra egne oppfatninger. Systemer og strukturer er ikke tydelig definert. Kvalitetsarbeidet er usystematisk og tilfeldig i de ulike læringsmiljø

47 Verktøy og arbeidsform for lederoppfølgingen To styringsområder Ledelse som bidrar til oppsiktsvekkende gode resultater. Læring som bidrar til oppsiktsvekkende gode resultater. Flere kvalitetskriterier for hvert styringsområde 1 Lede å delta i medarbeidernes læringsprosesser Observere og delta i medarbeidernes praksis Kjennetegn for hvert kvalitetskriterie 2 Sikre et støttende og systematisk læringsmiljø Gjennomføre coachende samtaler med medarbeiderne Utøve kunnskapsbasert ledelse Beskrivelse av 4 kvalitetsnivåer for hvert kjennetegn Gjennomføre lærende møter

48 Gjennomføre lærende møter. Nivå 4 Kvaliteten er på et høyt nivå, og eksemplarisk for omverdenen. Kunnskapsgrunnlaget er implementert, internalisert og institusjonalisert. Kvalitetsarbeidet er systemisk. Nivå2 Nivå 3 Skolens planverk omfatter også felles standarder, normer og mål som er utviklet i lederteam og i åpne og involverende prosesser i personalet Systemer og strukturer er implementert men ikke internalisert i alle ledere. Kvalitetsarbeidet er systematisk og målrettet og lederteamet sikrer, vurderer og utvikler ledelsesutøvelsen i fellesskap. Lederteamet er tuftet på kvalitetsplanens intensjoner og teamet har utviklet en felles mal for regi-form og innhold for møteplasser i team, på avdeling og i organisasjon. Lederteamet har gjennomført prosesser for å skape felles forståelse, rutiner språk, begreper og tilnærminger Skolen har ikke utviklet felles standarder og normer for ledelsesutøvelse. Kvalitetsarbeidet er systematisk, men ikke velutviklet. Det er lite eller ingen systematikk i kvalitetssikring og kvalitetsvurdering av ledelsesutøvelsen i lederteamet. Nivå1 Kvaliteten er preget av at skolen mangler felles kunnskapsgrunnlag og forankring for ledelsesutøvelse av lærende møter, og at hver enkelt leder jobber ut fra egne oppfatninger. Kvalitetsarbeidet er usystematisk og tilfeldig.

49 Oppgave Hvilken inspirasjon kan vi hente fra disse to kommuneeksemplene til å videreutvikle vårt eget system for oppfølging og vår egen oppfølgingspraksis i forhold til våre skoler og barnehager? Metode: Individuell refleksjon Rekkeframlegg Utforskende samtale Prioritering av momenter a) Hva kjennetegner vår kommunes nåsituasjon? b) Hva er kjennetegn ved ønsket framtidssituasjon? c) Hva er våre utviklingsbehov, og hvilke mål skal vi sette oss?

51 Format på Gjort-Lært-Lurt som logg Gjort Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Lært Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Lurt Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxx

52 Fra GLL til LLG? (fra Gjort-Lært-Lurt til Lært-Lurt-Gjøre) A. Skrive Gjort-Lært-Lurt-logg B. Lage Gjort-Lært-Lurt-fortelling C. Bruke «Lært-Lurt» som grunnlag for å beslutte hva vi skal gjøre videre («Lært-Lurt-Gjøre»)

53 Framdrift og programorganisering Lokalt Utviklings -arbeid Lokalt Utviklings -arbeid Lokalt Utviklings -arbeid Frist for innsending av arbeidsbok 8/ K-samling 1 15/ N-samling 2 3/ K-samling 2 19/ N-samling 3 15/ K-samling 3 16/ Ca 1 uke før hver Nettverkssamling og Koordinatorsamling Erfaringssamling

54 onsd. 3/ / /5-2017

55 tirsd. 19/ /3 26/9-30/ GLL-fortellingen sendes også på mail innen tirsd. 19/9-2017

56 Koordinator i hver kommune har ansvar for å Sende arbeidsbok og GLL-fortelling til: a) Dag Langfjæran: dag.langfjaeran@ks.no b) Astrid Marie Vie: Astrid.Marie.Vie@ks.no