FOLKEFJØSET. Sluttrapport for Folkefjøset. -smartere -enklere - billigere. 1. Bakgrunn og formål. 2. Gjennomføring av prosjektet

Transkript

1 FOLKEFJØSET -smartere -enklere - billigere Sluttrapport for Folkefjøset Den vanligste bygningsinvesteringen i landbruket i dag er modernisering og utvidelse av den eksisterende driftsbygningen. Interessen for å bygge nytt er redusert. Folkefjøskonseptets popularitet har vært økende gjennom prosjektperioden. (Sitat fra Styringsgruppen til Landbruks- og Matministeren) 1. Bakgrunn og formål Driftsbygningene i Norge er i stor grad renovert, eller bygd nye på 1970-tallet, og i første halvdel av tallet. Etter den tid har omfanget av nyinvesteringer ligget på et lavere nivå. Det er store behov for oppgraderinger av bygningsmassen, og behovet forsterkes ytterligere gjennom skjerpede krav til oppstallingsløsninger både fra offentlige myndigheter og fra mottakere av gårdenes produkter. Tyngden av storfeholdet drives fortsatt på familiebrukene. Mediefokuset var sterkt på store og kapitalkrevende nybygg for store besetninger. Dette bidro til å skape sperrer mot å tenke nyinvesteringer for de som har moderate produksjonsomfang. I mange tilfeller ble det valgt samdriftsløsinger med dette som motivasjon. Vi ønsket å vise at fortsatt var mulig å modernisere produksjonene gjennom å fortsatt utnytte driftsbygningen og unngå å bygge store nybygg. På mange gårder er det en forutseting for at produksjonene skal bli ført videre. Prosjektet Folkefjøset skulle bidra til at bygningskostnadene i mjølk- og storfekjøttproduksjonen blir vesentlig redusert. 2. Gjennomføring av prosjektet Våre godt vedlikeholdte driftsbygninger har stor framtidig verdi. Når disse integreres i effektive og framtidsretta løsninger, oppnår vi god dyrevelferd og godt arbeidsmiljø. Vi oppnår i tillegg god økonomi for bondefamilien. Prosjektet viser rimelige måter å bygge om og utvide våre båsfjøs til moderne og framtidsrettede løsdriftsfjøs der dyrevelferd og arbeidsmiljø settes i fokus.

2 Bilde 1 Folkefjøset tar form hos familien Kosberg i Roan Alle planløsningene skal kunne utvides ved et senere tidspunkt. Et eventuelt senere byggetrinn skal kunne gjennomføres uten at det vi bygger i dag trenger å ombygges eller rives. Den økonomiske utviklinga i husdyrholdet gjorde det interessant å se på løsinger som bidro til å senke produksjonskostnadene. Dette var spesielt viktig innen mjølk- og kjøttproduksjon på storfe, som i særstilling er de mest betydningsfulle produksjonene i sørtrøndersk jordbruk. Tabellen nedenfor viser skjematisk oppsett av de fasene pilotvertene har vært gjennom i sine utbyggingsprosjekter. Det ble lagt vekt på å utrede økonomien i byggeprosjektene før det ble lagt for mye ressurser i teknisk planlegging. Tabell 1 Opplisting av fasene i utbyggingsprosjektet som pilotvetene har vært gjennom

3 3 Organisering og relasjonsbygging Styringsgruppen har vært ansvarlig for strategisk planlegging og måloppnåelse. Styringsgruppen har bestått av: Kåre Syrstad Sør- Trøndelag Bondelag - leder av styringsgruppen Knut Sjøvold Sør- Trøndelag Bonde og Småbrukerlag Tore Bjørkli Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Prosjektgruppen har vært ansvarlig for gjennomføring av prosjektet med regelmessig rapportering til styringsgruppen gjennom prosjektleder. Følgende aktører har deltatt i arbeidet: - Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Avd. for Landbruk og Bygdeutvikling prosjektleder og bygningsteknisk planlegging og rådgiving. Fra ble prosjektlederfunksjonen overført til Norsk Landbruksrådgiving. Fra ble bygningsteknisk planlegging og rådgiving overført Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag. - Mattilsynet, lokal representant - Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning - Landbrukets HMS- Tjeneste - TINE - NORTURA Bilde 2 Prosjektgruppe og pilotvertskap samlet i Statens Hus, Trondheim Landbrukets fagorganisasjoner har hatt sentrale roller i prosjektet. Det har bidratt til å sikre næringens eierskap til prosjektet. For ytterligere å skape engasjement blant næringsutøverne, har samvirkeorganisasjonene deltatt, med formål å involvere deres medlemmer gjennom satsing på å motivere og bygge opp kompetanse. Landbruks HMS- tjeneste og Mattilsynet har bidratt til kvalitetssikring av arbeidsmiljø og dyrevelferd i byggeprosjektene på pilotbrukene.

4 Etter at Folkefjøset på Jæren kom i gang, har det vært jevnlig kontakt mellom prosjektlederne. En fellespresentasjon finnes på Arbeidet er gjort i samarbeid med et Web- design- firma i Trondheim. Vi ønsker at flest mulig skal finne elementer av gjenkjenning i den informasjonen fra pilotbrukene som blir publisert, og lagt ut på nettet. Trøndersk Tenkeloft er et forum sammensatt av sentrale aktører i vårt regionale landbruk. Satsingsområdene i prosjektet er forankra i utspill og signaler fra dette forumet. 4 Pilotbrukene Pilotbrukene ble utvalgt i 2007 og Det ble arrangert gårdsbesøk der deltakerne fra pilotbrukene fikk se hva andre hadde gjort før innenfor samme konseptet. Teknisk forprosjektering ble igangsatt, sammen med økonomisk planlegging i regi av TINE Midt- Norge. Alle fikk innvilga Bygdeutviklingsmidler, investeringstilskudd og rentestøtte på lån, fra Innovasjon Norge. Det er utarbeidet fullstendige byggeplaner. De som ønsket det fikk bistand til innhenting av pristilbud og kontraktsinngåelser, samt bruke byggeledelse. Bilde 3 Pilotvertene Kosberg, Roan (tv) og Krokstad, Snillfjord (th) Byggearbeidene starta som forutsatt våren 2008 på to av pilotbrukene. De to andre kom senere i gang. To av pilotbrukene fant ut at de ville utsette investeringen. Det ble nødvendig å finne nye piloter til erstatning for dem som gikk ut av prosjektet. Det resulterte i at prosjektet fikk en forsinket framdrift i forhold til det som var planlagt. Alle er nå ferdige med arbeidene. Det siste pilotbruket fikk ferdigattest fra Innovasjon Norge i november Pilotene er mjølkeprodusenter som alle ønsket å bygge om til løsdrift, og å utvikle gården som en bærekraftig driftsenhet framover. To av brukene driver konvensjonell mjølkeproduksjon. De andre to driver økologisk. Nedenfor er en kort presentasjon av produksjonskapasitet og investeringsomfang og valgte planløsninger på de fire pilotbruene.

5 Mari og Geir Arne Kosberg, Brandsfjord, Roan Kommune. Produksjonen er konvensjonell. Løsningen har 25 stk. liggebåser for voksne kyr og plass til kvigepåsettet. Kostnadsoverslaget var i 2008 på kr ,-, ekskl. mva. Bilde 4 Plantegning Kosberg, Roan Helle May og Anders J. Krokstad, Krokstadøra, Snillfjord Kommune. Produksjonen er konvensjonell. Løsingen har 31 stk. liggebåser for voksne kyr og plass for oppforing av alle kviger og okser. Kostnadsoverslaget var i 2008 på kr ,-, ekskl. mva. Bilde 5 Plantegning Krogstad, Snillfjord

6 Elin og Anders Krogset, Råbygda, Skaun Kommune. Produksjoenen er økologisk. Løsingen har 46 stk. liggebåser for voksne kyr og plass til kvigepåsettet. Kostnadsoverslaget var i 2007 på kr ,-, ekskl. mva. Bilde 6 Plantegning Krogset, Skaun Eirik Engan, Øyås, Melhus Kommune. Produksjonen er økologisk. Løsingen har plass for 34 stk. liggebåser. Kalver og ungdyr oppstalles i uendret del av bygningen. Kostnadsoverslaget var i 2008 på kr ,-, ekskl. mva. Bilde 7 Plantegning Engan, Melhus

7 5 Planlegging og styring av byggeprosess Vi har gjennom prosjektet ønsket å finne fram til gode og rimelige teknisk løsninger. Styring av byggeprosesser har også vært i fokus gjennom prosjektperioden. Gjentatte ganger har vi sett stort potensiale for forbedringer i byggeprosessen og i planleggingen av den. Alt for ofte binder utbyggerne seg til en aktør for tidlig i prosessen. Manglende priskonkurranse mellom tilbydere gjør at kostnadene blir høyere enn de ville vært med en bedre styring av prosessen. Pilotbrukene har fått den oppfølgingen de har ønsket av prosjektgruppen. Dette har inkludert alle fasene fra økonomisk og teknisk analysering og planlegging til gjennomføring av byggeprosessen. Til sammen mener vi dette har bidratt til å framtidsrette produksjonen på de familiebrukene som har deltatt. Bilde 8 Gjennomført byggeprosess hos familien Krokstad, Snillfjord Bilde 9 Gjennomført byggeprosess hos familien Kosberg, Roan

8 6 Informasjonstiltak Styringsgruppen har bidratt betydelig i markedsføringen av prosjektet. Landbruksdirektør Tore Bjørkli, har, gjennom sin foredragsvirksomhet og møtedeltakelse markedsført Prosjekt Folkefjøset på mange arenaer både Sør- Trøndelag, og i landet forøvrig. Det samme har Kåre Syrstad og Knut Sjøvold. Vi har ikke oversikt over hvor omfanget av prosjektets omtale i aviser og tidsskrifter. Det som er registrert er følgende: - Bondebladet (3 stk. oppslag) - Norsk Landbruk (4 stk. opplag) - Bedre gårdsdrift (2 stk. oppslag) - Lokalavisa Sør- Østerdal (2 stk oppslag) - Dagens Næringsliv - Bondevennen - Landbrukstidende - Mørenytt I vedlegget til rapporten er en liste over innlegg gjennomført av prosjektleder. I tillegg er prosjektet flere ganger tatt med som del-tema i møter og kurs der hovedfokuset har gått på andre emner. Informasjonstiltakene i prosjektet har vært rettet mot å opprettholde et levende landbruk i alle bygder, og mot å sikre en variert bruksstruktur. 7 Økonomi Tabellene nedenfor viser budsjett, regnskapstall fram til og disponering av ubenyttede midler i Prosjektet blir gjennomført etter forutsetningen, men framdriftene i arbeidene ble av årsaker nevnt ovenfor noe forsinket. Tabell 2 Budsjett utgifter Kostnad Funksjon Sum, kr 1 Styringsgruppe Overordna ansvar for opplegg og kr gjennomføring 2 Prosjekt- Faglig innspill til prosjektleder. kr Gruppe Oppgaveløsning på eget område. Gjennomføring av fagmøter, studieringer m.m. 3 Prosjektleder Daglig drift. Oppfølging av framdrift og kr koordinering. 4 Prosjektering Prosjektere tre til fire stk. bygninger. kr Oppfølging og Utarbeidelse av detaljløsninger og kr Teknisk veiledning oppfølging i felt. 6 Faglig oppgradering. Faglig oppgradering for prosjektgruppe, kr FOU- støtte, samkjøring mot andre pågående prosjekter Litteratursøk og kjøp av tjenester i aktuelle miljøer inkl. prosjekt Landbruksbygg i Arktis kr 20000

9 10 Norsk institutt for Økonomiske analyser og kr landbr.øk.- forskning resultatdokumentasjon 9 Kontorhold, kr forbruksmat. 10 Markedsføring og kr rapportering 11 Til styringsgruppas kr disposisjon Sum kr Tabell 3 Budsjett - Inntekter Fylkesvise BU- midler kr ,- Statens Landbruksforvalting kr ,- Landbruks- og Matdepartementet kr ,- Hå Kommune kr 3,562,- Sum finansiering innvilget kr ,- Tabell 4 Regnskap - Inntekter Fylkesvise BU- midler* kr ,- Statens Landbruksforvalting** kr ,- Landbruks- og Matdepartementet*** kr ,- Hå Kommune kr 3,562,- Sum finansiering utbetalt kr ,- *) Gjenstående beløp fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, kr ,- **) Gjenstående beløp fra Statens Landbruksforvalting, kr ,- ***) Kr ,- av innvilga midler utbetalt via SLF Tabell 5 Regnskap - Utgifter Post Forklarende tekst Beløp 111 Faste stillinger kr , Lønn sakkyndig bistand kr 127, Godtgjørelse styringsgruppe kr 1.751, Arbeidsgiveravgift kr , Reiseutgifter kr , Kompetanseutvikling kr , Reiseutgifter styringsgruppe kr 629, Møter og servering kr 4717, Konsulent og rådgivingstjenester kr , Innleie varer og tjenester kr

10 Diverse kr Abonnement kr 3.150, Andre anskaffelser kr 3.148, Kurs og konferanser kr ,00 Sum utgifter pr ,00 Disponibelt, ikke utbetalt fra SLF og FMST *) kr ,00 Sum finansiering kr ,00 Tabell 6 Disponering av resterende finansiering i 2012 og 2013 Typer tiltak kr Beløp Avsluttende arrangement med innleide innledere kr ,- Økonomisk handtering og lagring av grovfor og husdyrgjødsel på kr ,- familiebruk. Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, tilleggsbevilgning kr ,- Komplettering av hjemmesiden, utførlig rapport til LMD, SLF m.fl. kr ,- Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, regnskapsavslutning m.m. kr ,- Til styringsgruppens disposisjon 5.000,- Sum kr ,- Tabell 7 Regnskap 2012 og 2013 Typer tiltak kr Beløp Avsluttende arrangement med innleide innledere kr ,- Økonomisk handtering og lagring av grovfor og husdyrgjødsel på kr ,- familiebruk. Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, tilleggsbevilgning kr 0,- Drift av prosjektet, komplettering av hjemmesiden, utførlig rapport til kr ,- LMD, SLF m.fl. Blomster til Kåre Syrstad sin begravelse kr 371,- Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, regnskapsavslutning m.m. kr ,- Sum kr ,- Forbruket i prosjektet har hatt et overforbruk på kr ,- over budsjett. Det skyldes i hovedsak en større interesse og fokus på temaet Økonomisk handtering og lagring av grovfor og husdyrgjødsel på familiebruk, samt merarbeid til drift og regnskapsavslutning for prosjektet. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning lager slittrapporten for sitt ansvarsområde uten behov for tilleggsfinansiering så snart årets regnskapstall foreligger. Overforbruket i prosjektet dekkes over NLR sitt budsjett. 8 Dokumentasjon av økonomisk resultater på pilotbrukene Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning analyserer driftsregnskapene for pilotbrukene i årene før investering foretas, under byggefasen, og to hele driftsår etter at

11 investeringen er gjennomført. Det fører til at rapporteringen for den økonomiske delen av prosjekt må bygge på regnskapstall til og med Den vil dermed ikke kunne bli ferdigstilt før i Bøndenes byggeprosjekter har endret seg i prosjektperioden Norge er landet med verdens beste båsfjøs. Det skyldes at vi brukte store ressurser på nybygging og modernisering, spesielt i perioden fra 1975 til ca En godt vedlikehold bygning utgjør millionverdier som den står i dag, forutsatt at den gjennom modernisering kan benyttes i framtidig drift. Da prosjekt Folkefjøset ble startet var det et sterkt og ensidig mediefokus på nybygg til store besetninger i norsk mjølkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe. Det ble også vist til tilfeller der gjennomføringen av byggeprosessene ikke hadde gått som forutsatt, med kostnadsoverskridelser og forsinket ferdigstillelse som resultat. Gjennom prosjektperioden er fokuset flyttet. Det vanligste utbyggingsprosjektet på norske gårder i dag er en modernisering og utvidelse av bygningsmassen. Det legges også stadig mer ressurser i å oppnå en smidig og forutsigbar gjennomføring av byggearbeidene. Det gjennomføres bygningsinvesteringer på gårder der nybygging ikke hadde vært mulig å gjennomføre. Det har ført til at produksjoner er blitt videreført og utvidet i moderat og mindre kapitalkrevende omfang. Driftsbygningene som elementer i vårt kulturlandskap, er gitt økt økonomisk verdi. Det legges også økt vekt på å bruke kortreist trevirke som byggemateriale. Vi håper at prosjekt Folkefjøset har vært en bidragsyter til denne utviklingen. Trondheim, Per Olav Skjølberg Prosjektleder Vedlegg: Oversikt over arrangementer der prosjektleder har deltatt med innlegg fra prosjektet Dato Sted Arrangement Meldal Orientering for minister og statssekretær i Landbruks- og Matdepartementet Melhus TINE Meldal Orientering for ordfører, varaordfører, rådmann og

12 landbrukssjef i Hå kommune, Rogaland Varhaug Fylkesmannenen i Rogaland Bessaker Gnist, gavn og glede Oppdal Oppdal Kommune Orkdal Gangås Landbr.lag Geiranger Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trondheim Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Trondheim TINE Vasa Nordisk byggtreff for bygningsplanleggere i landbruket Særheim TINE Sør Røros Kommunesamling, Fylkemannen i Sør- Trøndelag Trondheim Landskurs for regnskapsførere i landbruket i regi NILF Orkdal Temamøte landbruk Ta sats Svorkmo, Orkdal Gol Landskurs for regnskapsførere i landbruket i regi NILF Meldal Temamøte for bønder i Orkdalsregionen Rennebu Temamøte for bønder i Rennebu Skjetlein TINE Slidre Vang og Vestre Slidre kommuner Fagernes Valdreskommunene Steinkjer Høgskolen i Nord- Trøndelag Stjørdal Selbu Produsentlag, Felleskjøpet Agri Stjørdal Agrisjå, Temamøte under utstillingen Trondheim Norsk Landbruksrådgivning, regional arbeidsgruppe Trondheim Regionalt landbruksforum Sør- Trøndelag Meldal Fagtur for bønder i regi TINE og Nortura Åndalsnes Rauma Produsentlag Hamar Kursuka, Norsk Landbruksrådgivning Orkdal Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, ledersamling Lygnaseter Fylkesmannen i Oppland Odnes Fylkesmannen i Oppland Lyngdal Norsk Landbruksrådgiving Agder Stordal Landbruk NordVest Fræna Landbruk NordVest Alta Bioforsk m. fl Balsfjord Landbruk Nord m.fl Kjeldebotn Kjøllefjord kommune Sortland Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Stjørdal Norsk Landbruksrådgiving Ålen Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Rennebu TINE Surnadal Surnadal Sparebank Vågåmo Fylkesmannen i Oppland Dalsbygda Os Kommune Melhus Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Meldal Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Lom Fellekjøpet Agri Trondheim Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Trondheim Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

13 Budal TINE Steinkjer Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Vrådal Fylkesmennene i Viken- området Trondheim Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Oppdal Oppdal Bonde- og Småbrukerlag Volda Ørsta og Volda Kommuner Løkken Orkla landbruk m.m Tynset Tynset Kommune Folldal Folldal Kommune Engerdal Vingelen Utvikling Elverum Vingelen Utvikling Trondheim Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Stjørdal Stjørdal Bondelag Selbu Selbu Kommune Geiranger Fylkesmannen i Møre og Romsdal Orkdal Fylkesmannen i Finnmark Evenstad Vingelen Utvikling Kautokeino Fylkesmannen i Finnmark Blæstad Samarbeid mellom kommuner i Hedmark Balsfjord Tre- industrisenteret i Troms Orkdal Fagsamling landbruksbygg Hegra Fylkesmøte i lokalt bondelag