Stjørdal Kommune. Kartlegging av varestrømmer i Stjørdal og omegn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stjørdal Kommune. Kartlegging av varestrømmer i Stjørdal og omegn"

Transkript

1 Stjørdal Kommune Kartlegging av varestrømmer i Stjørdal og omegn Flyfoto Stjørdal Sentrum Mai 2008

2 Styringsgruppe: Torstein Mørseth, Stjørdal Næringsforum Sverre Myrvold, Børstad Transport Jan Håvard Selseng Stjørdal Kommune Rolf Aarland, Trondheim Havn Torben Gjertsen, Spirit Air Cargo Jonny Trosdahl, Norplasta, Per Olav Gilstad, Kjelstad Bruk Knut Røkke, produsent Viola Nyeng Svendsen, Ole Vig vgs. Deltakende bedrifter: Bedrift Glen Dimplex Nordic as (Nobø) Contiga as Norplasta as Microplast as Vikaune Fabrikker as Glava as Westgaard Renovasjon as Byggmaker Aasen og Five Kjelstad Sagbruk og Høvleri AS Treco as Aunes Karosseri as Franzefoss Pukk as A-K Maskiner Imek Tore Ligaard (inkl Trh) Hellsenteret Coop Byggmix Stjørdal Interiør Trondheim Lufthavn Vikan Gartneri AS Rica Hell Hotell Kontaktperson Håvard Størseth Stein Bostrøm Jan Tovsdal Leif Erik Prestmo Terje Garden Arnfin Beistad Bjørn Ivar Hage Jan Mauseth Per Olav Gilstad Ove Øyen Siv Bente Flønes, Olav Aune Rune Midtsjø Trond Swan Tore Ligaard Lene Buan Dybvad Svein Jensen Gunnar Børstad Håvard Veimo Lars Vikan Bjørgvin Thorsteinsson Vedlegg til rapporten: 1. Spørreskjema 2. Evalueringsnotat fra Ole Vig - 2 -

3 Forord Næringslivet på Stjørdal er avhengig av gode transport - og logistikkløsninger og vareeierne er opptatt av dette. Stjørdal mangler i likhet med de fleste kommuner en oversikt over godsstrømmer til og fra regionen. I 2006 gjennomførte Trondheim Havn (TIH) i samarbeid med Stjørdal Kommune en trafikktelling i de sentrale kryssene på Stjørdal. Basert på tellingen har det vært et ønske å få kartlagt hva næringslivet legger vekt på i forhold til transportutfordringer. For region Midt-Norge er Stjørdal et tilnærmet ideelt geografisk logistikknutepunkt med sentral plassering nært Trondheim, gode vegforbindelser både mot øst, sør og nord samt nær lokalisering til Værnes flyplass. Stjørdal Næringsforum og Stjørdal Kommune har i samarbeid med TIH initiert prosjektet Kartlegging av varestrømmer i Stjørdal og omegn. Hensikten er å få bedre kjennskap til næringstransporter i og rundt Stjørdal og øke kunnskapen om varestrømmene. Undersøkelsen viser at det er et stort potensiale for å effektivisere varetransporter. Dette gjelder i forhold til både kostnader og leveringspålitelighet knyttet til transporten, samt at selve vareflyten kan bli bedre. Rapporten er en oppsummering av forstudien som ble gjennomført januar-februar 2008, basert på en intervjurunde med 20 utvalgte bedrifter i Stjørdalsområdet. Rapporten kan også betraktes som et innspill for å vurdere om det er aktuelt med etablering av en terminal på Stjørdal som kan koordinere varestrømmene der det er naturlig. Et knutepunkt på Stjørdal må utvikles i samarbeid med eksisterende transportører og vareeiere, og framstå som ledd i effektive og samordnede varestrømmer tilpasset øvrige logistikk-kjeder. Et slikt knutepunkt må ikke forveksles med et regionalt logistikkknutepunkt for båt, bane og bil. Problemstillinger knyttet til utvikling mot regionalt knutepunkt er ikke behandlet i denne rapporten. Fagansvarlig for kartleggingen har vært markedssjef Rolf Aarland (TIH) i samarbeid med Astrid Bjørgen Sund (TIH). Den praktiske gjennomføringen er utført i samarbeid med elever fra Ole Vig vgs, avd. transport og logistikkfag. Prosjektet har i tillegg fungert som en undervisnings-, nettverk og læringsoppgave med avdelingsleder Viola Nyeng Svendsen som ansvarlig. Rapporten ble presentert og behandlet i Styringsgruppen 4. juni Trondheim, Rolf Aarland Markedssjef Astrid Bjørgen Sund Rådgiver - 3 -

4 Innholdsfortegnelse Styringsgruppe. 2 Deltakende bedrifter. 2 Forord 3 1. Innledning 5 2. Dagens situasjon Vareflyt i Stjørdal Trafikkbildet Godsutvikling havna Utbedringstiltak veg Kartlegging metode Resultater fra kartleggingen Konklusjon Transportkostnad Infrastruktur, trafikkvekst og godsstrømmer Terminal samdistribusjon Vegen videre. 15 vedlegg 1: Spørreskjema 16 vedlegg 2: Evalueringsnotat fra Ole Vig

5 1. Innledning Næringsforeningen på Stjørdal har sammen med lokale aktører og TIH gjennomført en kartlegging blant vareeiere med tanke på å se på næringslivets transportutfordringer og få kjennskap til godsstrømmer. Formålet med kartleggingen er å avdekke hvilke krav og forventninger virksomheter i Stjørdal stiller til transportopplegg, kartlegge mulighetene for samordning av distribusjon og avdekke eventuelle muligheter for etablering av en terminal på Stjørdal med lokale transportører som kan bygge opp et samordnet distribusjonsnett. Trondheim Havn etablerte for fem år siden konseptet Trøndelagterminalen, et varestrømskonsept for Midt-Norge/Midt-Norden som omfatter båt, bane og bil. Formålet er å betrakte og behandle godsstrømmer og transportutfordringer på en helhetlig måte. Dette er et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket, transportører og vareeiere med hensikt å betrakte varestrømmene basert på vareeiers forventninger i et regionalt perspektiv. Det er derfor helt i tråd med intensjonene i Nasjonal Transportplan (NTP), fylkeskommunale og kommunale planer. Det er utarbeidet en mulighetsstudie for Trøndelagterminalen. TIH har i strategiplan definert samferdsel som et område av strategisk betydning. Begrunnelsen ligger i at havner må utvikles i grensesnittet mot bil og bane. Dette i kombinasjon med ønske om å legge til rette for næringsvekst i regionen gjennom å bidra til å skape konkurransefordeler til næringslivet. Stjørdal Havn er fra 2007 med i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS, og ble dermed en integrert del av konseptet Trøndelagterminalen. Skissen i figur 1 viser at Stjørdal er sentral i transportmønstret i Midt-Norge. Fig 1. Stjørdal som knutepunkt Næringsaksen Stjørdal Trondheim Orkanger blir ofte benyttet i diskusjon om næringsareal. For vareeiere som utvikler og /eller etablerer seg i aksen vil transport- og logistikk ha stor betydning. Dette må derfor sees i sammenheng. TIH har gjennom varestrømskonseptet Trøndelagterminalen kontaktet Stjørdal Næringsforum og Stjørdal kommune. Det var interesse for å få fram helhetlige og - 5 -

6 lokale betraktninger på transportutfordringene. Etter initiativ fra Stjørdal Næringsforum og Stjørdal Kommune ble det i møte med næringslivet i mai 2007 diskutert om og hvordan arbeidet skulle organiseres. Det ble konkludert med at behovet for å kartlegge varestrømmene burde gjennomføres. Prosjektet er finansiert av regionalt Næringsfond for Meråker og Stjørdal. Stjørdal Næringsforum er prosjekteier for prosjektet. Etter ønske fra Stjørdal Næringsforum har TIH stått for opplegg og gjennomføring av kartleggingen. Elever fra Ole Vig har vært delaktige med den praktiske gjennomføringen med besøk til flere av bedriftene. 2. Dagens situasjon Næringslivet på Stjørdal har utfordringer med transport og logistikk på lik linje med virksomheter i Midt-Norge for øvrig. Lange avstander til hovedmarkedene er av stor betydning for transport- og logistikkostnadene. Stjørdal ligger sentralt plassert i Midt-Norge med bane både nordover, sydover og østover. Stjørdal har egen havn med utbyggingsmuligheter og gode vegsystemer med E-6 og E-14. Som knutepunkt for transport og logistikkaktiviteter kan Stjørdal egne seg på flere måter. Det er kort avstand til Trondheim (30 km). Havna kan utvikles med flere direkte båtanløp forutsatt at det er ønskelig fra kommunen samt at det er godsmengder som kan overføres til båt. Dette gjelder konvensjonell last (stykkgods og partilaster) så containerhavn er ikke tema for utviklingsmulighetene. Midt-Norges hovedflyplass Trondheim Lufthavn Værnes, ligger sentralt i Stjørdal. Den har stor betydning for kommunens utvikling. Tilgjengeligheten med fly til aktuelle byer og tettsteder i Norge er god med over 100 avganger og ankomster daglig. Det er lite næringstransporter med fly via Værnes i dag. 2.1 Varesflyt i Stjørdal Et knutepunkt innen transport for næringslivet på Stjørdal må ha forankring og lokalisering på Stjørdal. Det bygges opp et tilsvarende knutepunkt på Orkanger i regi av Orkdal Transport som representanter fra Stjørdal er kjent med. Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke hvilke krav og forventninger virksomheter i Stjørdal har til transport- og logistikkløsninger. Når det ikke er direkte trafikk (dør-dør) blir varer til/fra Stjørdal distribuert i forhold til terminaler i Trondheim. Det foregår ingen samordning av denne type distribusjon i dag. Globaliseringen gjør at transport føres over lange avstander og det er viktig å forstå sammenhengen og helheten i dette. Gods inn med bil, bane, båt Omlasting Terminalhåndtering: Lossing Splitting Bufferlagring Varemottak Sammenstilling Returhåndtering Pallettering Cross docking Fellesterminal Omlasting Gods ut med bil, bane, båt Distribusjon til lager eller butikk Fig 2. Logistikk/transportkjede vareflyt for vareeier på Stjørdal - 6 -

7 Figur 2 viser at Stjørdal er et ledd i en større logistikkjede. Varestrømmene i en kjede beveger seg på ulike måter, og vareeiere på Stjørdal må forholde seg til dette. Det er imidlertid store muligheter for samarbeid og effektivisering, for på den måten å redusere kostnadene og dermed øke konkurransekraften for vareeiere og transportører i Stjørdalsområdet. En terminal slik vi diskuterer for Stjørdal kan plasseres som et effektivt ledd i kjeden. Forutsetningen er en terminal som gir merverdi for vareeierne på Stjørdal. Samtidig kan en slik terminal ha et spesifikt ansvar for bestemte tjenester. Terminalen må skape merverdi for kundene ved å tilrettelegge for effektiv utnyttelse av ressurser, personell, utstyr, systemer og organisasjoner. En slik terminal skal ikke komme i tillegg til samlastterminaler i Trondheim, men samarbeide med disse. Kartleggingen har sett på mulighetene for samordning av distribusjon, hvor det via en terminal på Stjørdal og med lokale transportører kan bygges opp et samordnet distribusjonsnett. Som eksempel kan nevnes at de store samlasterne (Tollpost Globe, DHL, Nor Cargo og Schenker) kjører sine egne ruter flere ganger hver dag med utgangspunkt i en terminal i Trondheim. Det vil være mulig med en viss samordning av distribusjon med basis i en lokal transportør. Dersom dette i tillegg knyttes sammen med en lokal terminal (knutepunkt) kan fleksibiliteten øke for vareeierne i Stjørdalsområdet. Det gir mulighet for 24 timers service, korttidslagring, oppfanging av retur og skadde varer, splitting av varer osv. Det er tatt utgangspunkt i de konkrete transporter som foregår, ikke eventuelle regionale muligheter. Det må imidlertid nevnes at det er startet et regionalt arbeid med tanke på et framtidig logistikknutepunkt for regionen for båt, bane og bil, i regi av Trondheim kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Trondheim Havn og Fylkeskommunen. Arbeidet omfatter lokalisering år fram i tid. Illustrasjon i figur 3 viser Stjørdals plassering i forhold til sentrale transportakser. Syd-Norge Kontinentet Veg - bane Trondheim Veg - bane Sverige/ Finland Veg - bane Stjørdal Transportknutepunkt? Veg - bane Nord-Norge Fig 3. Stjørdal som knutepunkt for bil - båt og bane (HUB) Stjørdal omfatter naturlige akser til Levanger og Meråker. En terminal på Stjørdal kan fungere som samlastingspunkt, sørge for reduserte kostnader på distribusjon og leveringsservice ved gjenstående gods, returer o.l. Knutepunktterminal kan også - 7 -

8 fungere som et ledd for dagligvarekjeder hvor godset ankommer Trondheim med bane eller båt på container som er dedikert til Stjørdal. Det kan være av interesse å føre godset lengst mulig fram til sluttleddet for derpå å splitte en container og levere i butikk. 2.2 Trafikkbildet Kartleggingen bekrefter at vegnettet er en flaskehals for deler av transporten til bedriftene. Spesielt i rushtida oppleves mye kø og ventetid i Stjørdal sentrum og de sentrale E6-kryssene. Trafikkveksten er langt over forventet og vegsystemene klarer ikke å ta unna denne veksten i dag. Uansett løsning vil vegsystemet være viktig og noen ganger avgjørende for trafikkflyten, og uavhengig av om godset kommer med bil, båt eller bane. Fra 1960 har Stjørdals innbyggertall økt fra ca innbyggere til i På E6 var døgntrafikken (ÅDT - ÅDT omfatter både næringstransport, persontransport og kollektivtrafikk) i 1960 ca kjøretøy mens den i dag er på ca På E14 er tilsvarende tall en økning fra til kjøretøy; befolkningsveksten bidrar til en akselererende trafikkvekst. Det ble i 2006 gjennomført trafikktellinger i E6-kryssene (uke 33, i tidsrommet ). Stjørdal kommune var ansvarlig for gjennomføringen og TIH bistod i struktur og tilrettelegging. Registreringen omfattet næringstransportkjøretøy som semitrailer, bil/henger, distribusjonsbil og varebil og ga et bilde på trafikkbelastningen i de sentrale kryssene på Stjørdal. I tillegg kommer personbil og kollektivtrafikken. Figur 4 viser vegsystemene i og rundt Stjørdal med trafikkbelastning i samlet årsdøgntrafikk og andel næringstransporter i to sentrale kryss. til/fra havna 1150 næringstransporter E6 / E næringstransporter E ÅDT E ÅDT Fig 4. Kart over Stjørdal sentrum vegsystemene og trafikkbelastning I krysset E6/E14 ble 2390 næringstransporter registrert pr døgn i den aktuelle perioden, med tilnærmet lik retningsbalanse øst-vest. Dersom vi tar endringen på landsbasis for næringstransporter som de siste årene har økt med ca 10%, vil det gi 2890 biler i 2008 eller i snitt en bil per 30 sekund over døgnet i E6/E14-krysset. Over et normaldøgn sannsynligvis en bil per sekund dersom vi ser på trafikken på dagtid

9 I krysset Havnegata/E6 ble det registrert hhv 991 på E6, nordgående og 1269 på E6 sørgående. Til/fra havna ble det registrert 1150 næringstransporter i samme periode. En økning tilsvarende 10% per år vil det også være for disse punktene, og dette gjelder bare næringstransporter. Trafikken ble registrert over ett døgn på ulike sentrale kryss for å få med heile bildet på næringstransporter. Skjematisk ser dette slik ut: E14 mot Sverige E14 mot E6 Innherredsveien INN Innherredsveien UT bil/ distribusjonsbil bil/ distri- bil/ distri- bil/ distri- varebil semi henger busjonsbil varebilsemi henger busjonsbil varebil semi henger busjonsbil varebil semi henger Fig 5. Trafikkbelastning E14/Innherredsveien E6 Nord E6 Sør Havneveien mot Stjørdal Havneveien mot havna bil/ distribusjonsbil varebil semi henger busjonsbil varebilsemi henger busjonsbil varebil semi henger busjonsbil bil/ distri- bil/ distri- bil/ distri- semi henger varebil Fig 6. Trafikkbelastning E6/Havneveien Godsutvikling havna TIH har registrert utviklingen på havna for Stjørdal siden 2006, da Stjørdal kommune ble med i det interkommunale havneselskapet. Registreringen viser en positiv utvikling for godsomsetningen spesielt for bulktransport. Salt, sand, gass og papir er produktene som representerer de største mengdene. Våtbulk Tørrbulk Stykkgods Totalt Fig 7. Godsutvikling i tonn over Stjørdal Havn De totale godsmengdene over Stjørdal havn har økt med 18,7% fra 2006 til Økt godsomsetningen over Stjørdal havn gir økt biltrafikk inn mot havnekrysset. Samtidig som det også bidrar til og gir grunnlag for økt næringsaktivitet i Stjørdalsregionen. Fig 8. Flyfoto Stjørdal Havn - 9 -

10 2.4 Utbedringstiltak - veg På stamvegnettet vil gjennomføringen av ny E6 fra 2008 og framover skape en vesentlig høyere kvalitet, både trafikk- og miljømessig. E14 vil i liten grad bli endret på kort sikt, men planer om nye kryss og utvidelse av kjørefelt vil etter hvert bedre adkomsten til/fra sentrum østover. Ny ringveg Nord vil avlaste trafikken inn til E14 og eventuell framtidig ringveg sør (på idestadiet) vil i betydelig grad bedre trafikksituasjonen. Mye av interntrafikken i sentrum vil bli endret med ny sentrumsplan som nettopp er vedtatt (Kommunestyret sak 06/1636). Gjennomføringen av ny E6 mellom Værnes og Kvithammer med ny forbindelse Ringveg Nord, samt en trinnvis tilrettelegging av E14 som hovedtilførsel basert på rundkjøringskryss og fire felts strekningskapasitet vil høyne biltilgjengeligheten til/fra sentrum samt de sentrale næringsområdene. Deler av disse tilakene kan ligge relativt langt fram i tid. Havnekrysset er en del av vegprosjektet E6 Trondheim-Stjørdal. Byggestart av Havnekrysset er nå muliggjort av lokal forskottering. Samferdselsdepartementet godkjente 11. mars at Stjørdal kommune, sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune og lokalt næringsliv, kunne forskuttere inntil 48 millioner kroner for å framskynde utbyggingen. Fig 9. Nytt Havnekryss i Stjørdal sentrum En rundkjøring på hele 56 meter i diameter skal ta over for dagens kryss, som er en flaskehals for trafikantene. Inn mot rundkjøringen skal europavegen utvides fra to til fire felt på en kort strekning I følge Statens vegvesen sine registreringer har E6 ved Havnekrysset en gjennomsnittlig trafikk på ca kjøretøy i døgnet. Mens arbeidet med Havnekrysset pågår blir det etablert en midlertidig trearmet rundkjøring ca.500 meter sør for Havnekrysset. I tillegg skal det bygges et midlertidig trearmet lyskryss like øst før Havnekrysset. Etter at den permanente rundkjøring er ferdig skal de midlertidige vegløsningene fjernes. Det nye Havnekrysset skal stå ferdig i slutten av Det vil gi en bedre vegkryssløsning for næringstrafikk til og fra havna og industriområdet på Sutterø samt lette tryllet for personbiltrafikken i rushtida. I forbindelse med omlegging av ny E6 gjennom Stjørdal er planen at E6 skal gå i kulvert forbi Stjørdal sentrum og dermed åpne sentrum mot industriområdet på Tangen. Stjørdal kommune ønsker med det å bedre infrastrukturen for næringslivet i regionen, frigjøre areal til å videreutvikle Tangen som næringspark og legge til rette for mer grøntareal

11 3. Kartlegging - metode Som grunnlag for forstudien utarbeidet Stjørdal Næringsform en liste over bedrifter i Stjørdalsregionen som var aktuelle i en slik kartlegging. Kartleggingen omfatter 20 utvalgte bedrifter (se oversikt først i rapporten). Disse ble besøkt av TIH ved undertegnede eller elever fra Ole Vig. Trelastindustrien, bedrifter innen betong, maskin og kjøretøy samt produksjonsbedrifter er representert i tillegg til bedrifter innen handels- og vareindustrien. Samla representerer disse bedriftene ca 2,0 mrd i omsetning og 1000 ansatte. Dette tallet er noe høgt da flere av bedriftene ikke skilte på ansatte og omsetning på Stjørdal og organisasjonen for øvrig. I kommunen er det over 1300 bedrifter og næringsdrivende i Stjørdal som samlet sysselsetter vel 8000 arbeidstakere. Per 1. januar 2008 var innbyggertallet I sentrumsområdet bor ca av kommunens innbyggere. En bredere kartlegging ville naturlig gitt et bedre grunnlag for å vurdere de skisserte problemstillingene. 4. Resultater fra kartleggingen Besvarelser fra 20 bedrifter gir et begrenset omfang, men vi mener dette signaliserer indikasjoner som kan representere et bredere næringsliv i Stjørdal. Hovedtrekkene i besvarelsene omtales punktvis. Kostnader Transportkostnader er av stor betydning for virksomhetene. I % av omsetning varierer transportkostnadenes andel fra 2% - 15%, med et gjennomsnitt rundt 7%, dvs at en virksomhet med omsetning på kr 100 mill har kr 7. mill i transportkostnader. Dette er høyere enn gjennomsnittet i Norge som er 5,5%. Omsetning Transportkostnad i % i mill kr 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % Fig 10. Transportkostnadens andel av omsetning Kostnadseffektivisering på transport- og logistikk på 10% vil slå direkte ut i resultatet. Det er absolutt mulig å redusere transportkostnader for vareeierne i området. Transportkostnadene er ofte fritt levert inn til virksomhetene på Stjørdal. For utgående transport ble kostnadene oftest innbakt i vareprisen og betalt av mottaker. De totale transportkostnadene er derfor høyere enn det som kommer fram i undersøkelsen

12 Leveringsservice Leveringsservice har stor betydning for næringslivet og forutsigbarhet er det viktigste kravet. Leveringsservice er en sammensatt variabel av kostnad, tid og kvalitet på transport- og logistikktjenestene. Det er leveringspålitelighet som har størst betydning; varene levert til rett tid i rett mengde på rett sted. Her vil et knutepunkt på Stjørdal kunne ha stor betydning. Godsstrømmer De fleste bedriftene har god oversikt over transportvolum og vareslag både på inn- og utgående. Det indikerer at man i en eventuell neste fase kan gå nærmere inn på de enkelte bedriftene for å få ytterligere kjennskap til transportstrømmene til/fra Stjørdal. Storparten av godset blir transportert med bil til/fra Stjørdal, enten direkte fra leverandør eller via terminal i Trondheim. Fordelingen på dette er ikke kartlagt. Noe gods kommer med bane til Trondheim og omlastes der før videredistribusjon Stjørdal. Det anbefales å gjøre en dypere kartlegging på dette fordi oversikt på godsutviklingen er helt nødvendig for å planlegge. Stjørdal Havn Flere bedrifter uttrykker ønsker om å kunne benytte Stjørdal havn og båttransport. Båttransport må ha en frekvens på minimum en gang per uke, helst 2 eller flere. TIH har ikke utredet utvidelse av Stjørdal havn. Direktelevering For mange av bedriftene leveres varene direkte fra produsent på Stjørdal til kunde uten omlast. I noen tilfeller evt. at varene i forkant er produsert for lager på Stjørdal før sending til kunde. Framføringsmetode varierer i stor grad med type produkt Transportoppleggene Virksomhetene er stort sett fornøyd med transportoppleggene til/fra bedriftene som i all hovedsak tilskrives pålitelige og fleksible transportører. Dette kan imidlertid tilskrives at det ikke er gått inn på mulighetene til forbedringer av transportopplegget. Det kan være behov for å se på alternative transportløsninger. Terminalknutepunkt på Stjørdal Flere av de som deltok i undersøkelsen uttrykte seg positive til ideen om å utvikle et knutepunkt på Stjørdal basert på lokale transportører. Muligheter for samordning av transportopplegg til/fra terminaler i Trondheim samt egne distribusjonsruter til/fra Stjørdal ble framhevet som viktige. Utvikling av terminal på Stjørdal som logistikknutepunkt vil være ett bidrag til å forbedre næringslivets konkurransesituasjon. En knutepunktsterminal kan tilby koordinering av returvarer, koordinering av bil, -bane, -båtgods i tillegg til flygods samt tilgang til felles terminal som på en effektiv og fleksibel måte kan tilby kortidslagring av varer (bufferlager). Oppsummering og trender Resultatene fra forstudien må sees opp i mot de generelle trendene som nå preger transportmarkedet. Transport er et område som i økende grad har betydning for effektiviteten innen bedriftenes forsyningskjeder, og dermed deres lønnsomhet

13 Utviklingen innen transportsektoren må sees med bakgrunn i de hovedtrendene som preger logistikk i nasjonal og internasjonal sammenheng. Internasjonal samhandel er blitt en naturlig del av hverdagen, og logistikk og transport må ses i et større globalt perspektiv. Vareeiere legger stor vekt på effektive forsyningskjeder fordi det er så viktig for deres konkurransekraft. Følgende trender påvirker og preger i stor grad vareeierne og transportørenes krav og forventninger til logistikkløsninger: Transport er en viktig faktor for næringslivet både i forhold til kostnader og i forhold til konkurransesituasjonen. Leveringspålitelighet er viktigere enn leveringstid. Varene føres lengre fram mot sluttleddet og distribusjonsmønstrene i byer og tettsteder endres. Samhandling med andre i logistikkjeden øker. Bransjen er mer åpen for samarbeid og endringer i transportmønster. Det viktigste skiftet som har skjedd er overgangen fra en situasjon med konstant overskuddskapasitet i transportsektoren til en situasjon med økende grad av kapasitetsknapphet. Fortsetter denne utviklingen vil det på sikt kunne føre til problemer i form av økte kostnader og vanskeligere leveringssituasjon. Økende restriksjoner på lastebiltransport, økt skattlegging av veibruk, kjøre- og hviltidsbestemmelsene i det nye EU-direktivet er med og forsterker utfordringene for biltransporten. I tillegg til å se på mulighetene for å spre godsmengdene over døgnet må bane- og båttransport ta sin naturlige del av volumveksten og se på mulige samarbeidsområder mellom bane og båt og se på samarbeidsmuligheter mellom transportmidlene. 5. Konklusjon Hovedinntrykket fra kartleggingsrunden er at bedriftene uttrykte tilfredshet med næringstransportene. Imidlertid er det uttrykt frustrasjon i fht privatbilismen og køkjøring til og fra arbeidsplassen, spesielt i ettermiddagsrushet. Det er et klart framkommelighetsproblem i denne perioden både i Stjørdal sentrum samt E6-kryssene. Det er valgt å oppsummere resultatene fra kartleggingen i tre punkter, hhv med fokus på transportkostnad, infrastruktur, godsstrømmer og samdistribusjon. 5.1 Transportkostnad Næringslivet på Stjørdal har utfordringer med transport og logistikk på lik linje med virksomheter i Midt-Norge for øvrig. 7% transportkostnad av omsetning er høyt. Det er store muligheter for samarbeid og effektivisering for på den måten å redusere kostnadene og derigjennom øke konkurransekraften for vareeiere og transportører i Stjørdalsområdet. Reduksjon i transportkostnader vil slå direkte ut på bunnlinja. Ofte er det slik at bedriftene ikke har god nok oversikt over sine transportkostnader og hvordan de er bygd opp. Leveringspålitelighet har størst betydning; varene levert til rett tid i rett mengde på rett sted. Her vil et knutepunkt på Stjørdal kunne ha stor betydning. Transport blir viktigere for næringslivet. Vareeierne kjenner ikke godt nok til mulighetene, men er fornøyd ut fra det transportørene leverer

14 5.2 Infrastruktur, trafikkvekst og godstrømmer Trafikkveksten både innen næringstransport og personbiltransport er langt over forventet og vegsystemene vil ikke greie å ta unna denne veksten framover. Uavhengig av om mer av transportene går over på bane og båt vil vegsystemet være viktig og avgjørende for trafikkflyten. Basert på tellingen som ble gjennomført i 2006 har vi framskrevet veksten av næringstransporter med 6% økning per år og får følgende størrelser (trafikkveksten i % er justert ned sammenlignet med 10% årlig vekst på landsbasis de siste årene). Næringstransporter - kjøretøy til/fra Årstall Havnekrysset E6 / E Fig 11. Framskriving av trafikkbildet - næringstransporter med 6% årlig trafikkvekst I løpet av en tiårsperiode får vi en dobling av antall kjøretøy i dette trafikkbildet. Vegnettet vil da kunne bli en flaskehals for deler av transporten til bedriftene. Spesielt i rushtida oppleves mye kø og ventetid i Stjørdal sentrum og de sentrale E6-kryssene. Godsstrømmer ble ikke kartlagt godt nok. Vi anbefaler at det blir foretatt en mer grunnleggende kartlegging av godsstrømmene og at dette blir foretatt av erfarne konsulenter. Flere bedrifter uttrykker ønsker om å kunne benytte Stjørdal havn og båttransport om havna utvikles. Båttransport må ha en frekvens på minimum en gang per uke. Dette må ikke forveksles med containerhavn og storstilt utbygging. Velfungerende infrastruktur for næringslivet og spesielt oppgradering av vegsystemet ble understreket av flere bedrifter som nødvendig. Infrastruktur i denne sammenheng er et ansvar som ligger på Stjørdal kommune, fylkeskommunen og vil være avhengig av statlige bevilgninger. 5.3 Terminal - samdistribusjon Med en terminal på Stjørdal og med lokale transportører kan det bygges opp et samordnet distribusjonsnett. Det være seg lokal distribusjon i Stjørdalsområdet eller distribusjon til/fra terminaler i Trondheim. Terminalens viktigste funksjon vil være å: Bidra til koordinering av varestrømmer til/fra Stjørdal og etablere felles distribusjonsruter mellom Trondheim og Stjørdal samt i distriktet rundt Stjørdal. Virke som en buffer/korttidslager for både inn og utgående last. Muligheter for cross-docking (splitting og utkjøring av containere). Kartleggingen indikerer at næringslivet generelt uttrykker seg positive til å gå videre på mulighetene for samordnet distribusjon. Imidlertid bør det foretas en grundigere

15 kartlegging av bedriftenes behov og vilje til å endre på transportopplegget. En knutepunktterminal for Stjørdal kan være et godt utgangspunkt. 6. Vegen videre Basert på kartleggingen og de resultater som er beskrevet i rapporten tillater vi oss å oppsummere og skissere følgende anbefalinger for det videre arbeidet: Grunnlaget er godt nok til å si at det er potensial til forbedring av bedriftenes transport-og logistikkopplegg. Terminal Stjørdal bør startes opp i samarbeid med samlastere og vareeiere Det bør gjennomføres et grunnleggende kartleggingsarbeid på godsstrømmer. Det er en markant godsøking som bidrar til konsekvenser for vegsystem og infrastruktur. Avklare hva kommunen ønsker i forhold til næringstransporter. Rapporten kan benyttes som grunnlag for diskusjoner i for eksempel workshops

16 Vedlegg 1: Spørreskjema

17 - 17 -

18 - 18 -

19 Vedlegg 2: Evalueringsnotat fra Ole Vig, Viola Svendsen, EVALUERING TRØNDELAGSTERMINALEN Vi har i dag avsluttet prosjektet kartlegging av varestrømmer i Stjørdal og omegn og har gjort følgende evaluering. Prosjektet har tatt for mye tid av skolearbeidet. Dette skyldes først og fremst at elevene hadde vanskeligheter med å få til avtaler/møte noen som ville svare på spørsmålene. De ble ofte henviste fra den ene til den andre og veldig få kjente til dette prosjektet. Elevene som gikk i gang med dette med stor lyst, kom noe slukkøret tilbake og vist ikke helt hva de skulle gjøre. Tar med et sitat fra en konklusjon fra et prosjekt som egentlig taler for seg selv: Oppgaven har egentlig vært ganske vanskelig. Det er på grunn av at det har vært vanskelig og fått kontakt med firmaene, eller at de har vært meget avvisende. At de ikke har villet snakket med oss. Det ble liksom ingen reaksjon før en av lærerne ringte til dem. Så derfor har det tatt veldig lang tid for å få ferdig prosjektet, Samtidig som at bedriftene ikke hadde noe og svare med. Derfor ble det ikke noe skikkelig ut av spørreundersøkelsen heller. Deriblant Eik Senteret som hadde alt av regnskap og lignende liggende i Oslo Men på tross av store startvansker kom elevene i mål og konklusjonen er at de syns det var spennende, de ble godt kjent i området samt at de lærte mye om firmaene. De syns oppgaven var spennende på tross av motgang og de sier selv at de lærte mye av det. Så konklusjonen på dette må være at skal noe lignende gjøres senere, så må noen voksne ringe å gjøre avtalene. Det var alt for lett å avvise elevene. Stjørdal,

Intermodale knutepunkter

Intermodale knutepunkter Betraktninger rundt logistikknutepunkt i Midt Norge Studierektor/siviløkonom Eirill Bø, Handelshøyskolen BI . Betraktninger rundt logistikknutepunkt i Midt-Norge Dokumentopplysninger Forfatter: Studierektor

Detaljer

Trøndelagterminalen Mulighetsstudie Brattørakonferansen Trondheim 23. okt 2006

Trøndelagterminalen Mulighetsstudie Brattørakonferansen Trondheim 23. okt 2006 Trøndelagterminalen Mulighetsstudie Brattørakonferansen Trondheim 23. okt 2006 Markedssjef Rolf Aarland Trondheim Havn Budskap Trøndelagterminalen hva er det Muligheter og potensial Hvor står vi hvor går

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Fremtidens Orkanger havn

Fremtidens Orkanger havn Infoskriv Fremtidens Orkanger havn Trondheim Havn Orkanger i dag. Området på Grønøra Øst, som i dag utgjør havnearealene, begynner å nærme seg kapasitetsgrensen. Trondheim Havn har i lengre tid jobbet

Detaljer

Godstransporter i Trondheim og på Brattøra

Godstransporter i Trondheim og på Brattøra Godstransporter i Trondheim og på Brattøra Notat med fokus på sammenlignbare godsstrømmer på veg, jernbane og sjø 26. september 2008 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn Oppdragsnr. 5009923 Dok. nr. :

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Hovedresultater omdømmeundersøkelse. Skala Analyse & Rådgivning 14. desember 2010

Hovedresultater omdømmeundersøkelse. Skala Analyse & Rådgivning 14. desember 2010 Hovedresultater omdømmeundersøkelse Skala Analyse & Rådgivning 14. desember 2010 Hans Kristian Aspen 1 Utvalg & prosedyre Elektroniske spørreskjema ble sendt ut til 655 respondenter via e-posr. Undersøkelsen

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Innledning. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november. Dag H Sem Styreleder

Innledning. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november. Dag H Sem Styreleder Strategiplan Målet er å skape en organisasjon som kan slå igjennom næringspolitisk, samtidig som den skal ivareta og videreutvikle den faglige kompetansen. 2 Innledning Norsk Havneforening har over en

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

VERDAL KOMMUNESTYRE. Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013

VERDAL KOMMUNESTYRE. Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013 VERDAL KOMMUNESTYRE Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013 Utredningen Hva vil vi oppnå med en Status som utpekt havn (i dag ingen mellom Bergen og Tromsø) Felles trøndersk stemme som kan høres

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OMDØMMEKARTLEGGING 2012 RESULTATRAPPORT

OMDØMMEKARTLEGGING 2012 RESULTATRAPPORT OMDØMMEKARTLEGGING 2012 RESULTATRAPPORT UNDERSØKELSEN ER UTARBEIDET I SAMARBEID MED TRONDHEIM HAVN OG FAVEO PROSJEKTLEDELSE VED PROSJEKTLEDER KRISTIN STORLI Oppsummering Kommuner som inngår i Trondhjemsfjorden

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

NOTAT. Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen OPPDRAG DOKUMENTKODE 416813-RIT-NOT-01

NOTAT. Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen OPPDRAG DOKUMENTKODE 416813-RIT-NOT-01 NOTAT OPPDRAG Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen DOKUMENTKODE 416813-RIT-NOT-01 EMNE Kapasitetsanalyse på veg TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Jernbaneverket OPPDRAGSLEDER Helge

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Konseptvalgutredning Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen

Konseptvalgutredning Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen Konseptvalgutredning Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen Presentasjon for Trondheimsregionen 10.12.10 Jernbaneverket / Plan- og utviklingsstab Jernbanens godsterminal i Trondheim (Brattøra)

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE. www.trondelagterminalen.no

MULIGHETSSTUDIE. www.trondelagterminalen.no MULIGHETSSTUDIE www.trondelagterminalen.no 2 av 75 Trondheim Havn Postadresse: Pirsenteret Besøksadresse: Pirsenteret Telefon: 73 99 17 00 Telefaks: 73 99 17 17 Foretaksregisteret: NO ARKIVKODE GRADERING

Detaljer

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt «VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt Sjøtransport reduserer fraktkostnadene med 15-35 prosent I ulike utredninger og fra flere vareeiere blir det påstått at sjøfrakt

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Finnes det et Innherredsalternativ?

Finnes det et Innherredsalternativ? Havn i Trondheimsfjorden: Finnes det et Innherredsalternativ? Dokumentasjon av arbeid i fase 1 Trondheim/Steinkjer, 17.09.09 Innhold: 1. Innledning 2. Oppsummering hovedinntrykk 3. Kort beskrivelse behov

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl Godspotensial på jernbane Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema i dag» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Fiborgtangen Inkubator 2012-2016. Presentasjon til Levanger kommune 26.06.2013

Fiborgtangen Inkubator 2012-2016. Presentasjon til Levanger kommune 26.06.2013 Fiborgtangen Inkubator 2012-2016 Presentasjon til Levanger kommune 26.06.2013 Forprosjekt mars august 2012 Initiert av Levanger kommune, NSS og SIVA På oppdrag fra Fiborgtangen Vekst AS Finansiert av NTFK,

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker»

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Merut inviterer til informasjon og diskusjon om hvordan utvikle næringslivet i kommunen videre med følgende tema: 1. Presentasjon

Detaljer

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger Statens vegvesen Trafikkprognoser for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Statens vegvesen Trafikkprognose for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Avtalepartnerne i Buskerudbyen Drammen kommune Lier kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Buskerud

Detaljer

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland grense og Hedmark grense Med følgende delstrekninger: Vikna Gartland (Fv. 770, Fv. 17, Fv. 775) Gartland Åsen (E6) Åsen Stjørdal (E6) Stjørdal Storlien(E14)

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning Tollpost Globe Resultater Workshop Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010 Tollpost Kunderådgivning Resultater Workshop Spørsmål 1: Hvilke fordeler ser dere med tettere samarbeid internt mellom de ulike funksjonene

Detaljer

INNLEGGSTEMA: Hvorfor vil transport med båt b t til øke?

INNLEGGSTEMA: Hvorfor vil transport med båt b t til øke? INNLEGGSTEMA: Hvorfor vil transport med båt b t til og fra Midt-Norge Jens Olav Flekke, NorFerries Markedsansvarlig Cargo 52 år Yrkesbakgrunn: 25 år r innen logistikk, COOP, Haganes Partners, Hydro Olje,

Detaljer

Systematisering og struktur av godsstrømmer i Trondheim. Trondheim Havn Oppdragsnr. 1257. Dok. nr. : 1257 0109 MRY v11

Systematisering og struktur av godsstrømmer i Trondheim. Trondheim Havn Oppdragsnr. 1257. Dok. nr. : 1257 0109 MRY v11 7 Systematisering og struktur av godsstrømmer i Trondheim Trondheim Havn Oppdragsnr. 1257 Dok. nr. : 1257 0109 MRY v11 OPPDRAGSNUMMER 1257 RAPPORT IDEA CONSULTING AS Klæbuveien 125, 7031 Trondheim Telefon:

Detaljer

Kartlegging av næringstransporter på Frøya og Hitra

Kartlegging av næringstransporter på Frøya og Hitra Hitra Kommune Grunnlag for utvikling av Hestvika som knutepunkthavn? Oktober 2008 Forord Hitra kommune tok for omtrent ett og ett halvt år siden kontakt med Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH)

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Foto: Roar G. Nilsson NTP 2014-2023 Djupvik (nytt) Søsterbekk (nytt)

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Det forventes at et utvidet logistikksamarbeid skal åpne for nye og mer effektive logistikkløsninger.

Det forventes at et utvidet logistikksamarbeid skal åpne for nye og mer effektive logistikkløsninger. Introduksjon 2011 Et sterkere fokus på kostnader grunnet betydelige markedsendringer har ført til at flere av de store aktørene/godseierne har sett behovet for avdekke hvilke muligheter som ligger i et

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark Sammendrag: Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark TØI rapport 1416/2015 Forfatter(e): Jørgen Aarhaug, Eivind Farstad, Frants Gundersen Oslo 2015, 75 sider I Vest-Finnmark bor og arbeider

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Deltakere Oslo Kommune Tollpost Globe AS Veøy AS NHO Logistikk og Transport Konsulenter: NHO Logistikk og Transport DBSchenker Consulting

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS

REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS Levanger 20.05.04 REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Elin Rognes Solbu Steinkjer kommune

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.10.2014 63618/2014 2014/5973 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/203 Formannskapet 15.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Nye samferdselsprioriteringer

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler September 2013 B A K G R U N N 2 Handlingsplan for elektrifisering

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer