Vår ref. 11/15588 Tidligere ref: 10/48301 oppgis ved alle henvendelser

Transkript

1 Delegasjonssak nr: FBR RAM 1220/11 Bergersen Arkitekter AS Postboks 2682 RAMMETILLATELSE N-7415 TRONDHEIM Vår saksbehandler Toril Nordal Vår ref. Tidligere ref: 10/48301 oppgis ved alle henvendelser Deres ref. Dato Granåslia 19, Hus A, rammetillatelse for nybygg enebolig Byggested: Granåslia 19, Hus A Gnr./Bnr.: 49/23 Ansvarlig søker: Bergersen Arkitekter AS Tiltakshaver: Geko Eiendom AS Bygningssjefen har etter delegasjon, gitt i medhold av Trondheim kommunes delegasjonsreglement, behandlet og fattet vedtak i påfølgende sak. Innledning Deres søknad om tillatelse til tiltak, rammetillatelse, er mottatt byggesakskontoret Søknaden er komplettert , og Tegninger mottatt byggesakskontoret samme dag ligger til grunn for behandlingen av søknaden. Søknaden gjelder oppføring av ny enebolig. Aktuelle søknad omfatter en av to tilnærmet identiske eneboliger i Granåslia 19. Forhåndskonferanse er ikke avholdt. Planstatus Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt Eiendommen er vist som eksisterende tettbebyggelse. Eiendommen omfattes også av R 315, reguleringsplan for Granåsen. Aktuell reguleringsplan er stadfestet Eiendommen er regulert til boligformål. Nabovarsel Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: byggesak.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

2 Side 2 Naboer og gjenboere er varslet på lovbestemt måte. Det er ikke innkommet merknader til omsøkte tiltak. Det foreligger erklæring fra tilgrensende naboer i Granåslia 17A og 21B vedrørende plassering av nybygg. Dispensasjon Omsøkte tiltak krever dispensasjon fra reguleringsbestemmelser 1 og 6a. En dispensasjon forutsetter at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan- og bygningsloven Bare i helt spesielle tilfeller vil forhold vedrørende tiltakshavers person kunne være avgjørende. Av reguleringsbestemmelse 1 følger: Det regulerte område er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor denne grensen skal bebyggelsen plasseres som vist på planen. Omsøkte nybygg er ikke vist på plankartet. Et nytt bygg innebærer derfor en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Av reguleringsbestemmelse 6 a følger at: Husene skal ha saltak og takvinkel skal være mellom grader. Søkers begrunnelse for dispensasjon Søker sier at det er et uttalt ønske om at byen skal fortettes og sier at de nye boligene legger seg bak eksisterende bebyggelse langs gata og ikke vil virke inn på gatemiljøet. Søker sier at de nye boligene er plassert i samme høyde som nabohus i øst og vest. Plasseringen er ikke i konflikt med noen av naboene og det foreligger erklæring mht. plassering nærmere tomtegrense enn lovens minsteavstand på 4 meter. Begrunnelsen for å avvike fra reguleringsplanens bestemmelse om saltak ligger ifølge søker i arkitektonisk utforming og at konseptet ikke er tjent med saltak. Søker sier at eksisterende nabohus varierer fra saltak til flatt tak. s vurdering Reguleringsplanen er fra Byen har vært i relativt stor endring siden den gang og fortetting med nye boliger har vært en målsetting i de senere år. Tiltaket vurderes på den måten å være i tråd med overordnete mål og ønske om fortetting. Planlagte bygg ligger på en skrånende tomt og er planlagt med to tellende etasjer. Sokkeletasjen har flatt tak der det flate taket utnyttes til takterrasse med direkte tilgang fra boligens andre etasje. Andre etasje er utstyrt med et svakt skrånende pulttak. Ifølge kartet skråner terrenget fra kote 125 til kote 120 (der hvor eksisterende garasje ligger). En bygningsutforming som legger til rette for gode uteplasser anses som positivt. På en relativt bratt tomt er dette ofte vanskelig å få til. Et bygningsvolum med saltaksform ville trolig ikke gi de samme mulighetene for uteplasser uten at disse anlegges spesielt, utenfor bygningsvolumet. I det omsøkte tiltaket utnyttes det flate taket for å gi et brukbart uteareal for boligen. Sammen med andreetasjens svakt hellende pulttak blir det en bolig som synes å være godt tilpasset terrenget og situasjonen det står i. Hensynet bak bestemmelsen om saltak er i hovedsak å legge opp til en ensartet bebyggelse der takformen skal være et fellestrekk. Bebyggelsen i området består av hus med noe varierende

3 Side 3 takform, saltak med og uten arker, valmtak og pulttak. Forskjellige stilarter og ulike tidspunkt for oppføring gjør at bebyggelsen i området ikke fremstår som ensartet. vurderer at et område som bygges ut over tid må gi rom for variasjon og at dette også kan uttrykke seg i ulike typer hus, med forskjellig karakter. Etter byggesakskontorets oppfatning kan et hus med saltaksform også være moderne og vise at det er bygd i dag. I denne konkrete situasjonen er det planlagt en funksjonell bolig der den flate takformen gir huset og eiendommen en ekstra kvalitet ved at første etasje med flatt tak bygges inn i terrenget og gir en god uteplass med direkte tilgang fra boligens andre etasje. Denne løsningen synes å gi en god terrengtilpasning samtidig som det oppnås brukbart uteareal. vurderer med dette at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene. På bakgrunn av ovennevnte vurdering finner byggesakskontoret å kunne dispensere fra reguleringsbestemmelse 1 og 6a. Fasadeutforming De innsendte fasadetegningene er i målestokk 1:100. Dette innebærer at fasadene er noe skjematisk fremstilt. Det fremgår likevel at det er tenkt noe variasjon i materialbruk, type kledning og lignende. understreker betydningen av at tiltaket gjennom detaljprosjektering og utførelse blir gjennomført i tråd med de intensjoner prosjektet legger opp til, dvs. med en bevisst bruk av materialer og detaljering for å få til et ønsket fasadeuttrykk. ber om at det redegjøres nærmere for dette ved søknad om igangsettingstillatelse. Støttemur På situasjonskartet og snitt-tegning er det vist støttemur mot nabo på sørøst. Det er ikke vist hvilken avstand denne har til nabogrense. Det er ikke innhentet erklæring mht. plassering, eller søkt om dispensasjon fra plan- og bygningsloven for plassering av denne. presiserer at søknadsbehandlingen ikke omfatter denne støttemuren og at behandling av denne først kan gjøres når det foreligger representative målsatte tegninger av muren og det foreligger erklæring fra naboer eller evt. er søkt om dispensasjon. Grunnforhold Ved søknad om igangsettingstillatelse må det redegjøres for grunnforhold. Bruksareal Ved søknad om igangsettingstillatelse bes om en arealoversikt som viser bruksareal på det enkelte hus. Refusjonsplikt Området er ikke bygd ut som regulert med veger og offentlige ledninger. Det vil derfor bli krevd avtale med stabsenheten for byutvikling angående eventuell fremtidig opparbeidelse av regulerte veger og offentlige vann- og avløpsledninger. har ut over dette ingen vesentlige innvendinger til det omsøkte tiltaket. Plassering og høydefastsettelse Situasjonsplan, planer og snitt datert skal legges til grunn for utstikking og høydefastsettelse. I enkelte tilfeller kan det være behov for mindre justeringer i forbindelse med

4 Side 4 påvisning i marken. Begrunnelse for justering av plassering må sendes byggesakskontoret uten ugrunnet opphold. I dette vedtaket er det benyttet Trondheim lokal som høydesystem. Lokal godkjenning for ansvarsrett I samsvar med søknad om ansvarsrett tildeles ansvarsrett til: Bergersen Arkitekter AS med organisasjonsnummer for følgende ansvarsområde: Ansvarlig søker, tiltaksklasse 1 Ansvarlig prosjekterende, innen arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 1 Foretaket har sentral godkjenning for ansvarsrett med godkjenningsområder som er dekkende for omsøkte ansvarsområde. Foretaket oppfyller kravene i byggesaksforskriftens (SAK10) tredje del (Godkjenning og ansvar). Ansvarlige foretak skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. VEDTAK: SØKNAD OM RAMMETILLATELSE GODKJENNES FOR NYBYGG BOLIG. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelser 1 og 6. Det vises til ovennevnte begrunnelse. Det vises til plan- og bygningsloven 20-1 og Tiltaket må ikke igangsettes før det foreligger igangsettingstillatelse. gjør oppmerksom på at alle relevante myndighetskrav må kunne dokumenteres innfridd. Vi velger likevel å gjøre oppmerksom på følgende momenter, uten at dette kan anses som en fullstendig oppramsing: Dokumentasjon mht. avtale med stabsenheten Redegjørelse for materialbruk Redegjørelse for grunnforhold Bruksareal på boligen Informasjon fra byggesakskontoret Klagerett Vedtaket kan påklages av alle involverte parter innen 3 uker. For nærmere orientering, se vedlagte melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak. Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter i samsvar med utstedte fakturaer skal betales. Gebyrer og avgifter må også betales hvis vedtaket påklages.

5 Side 5 Ildsted Dersom det skal installeres nytt ildsted, må dette meldes til Trondheim kommunale feiervesen. Kontroll Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med gjennomføringsplanen og foretakets eget system. Kontrolldokumentasjonen skal oppbevares i kontrollforetaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Tilsvarende gjelder for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges, jf. plan- og bygningsloven Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Lisbeth Glørstad Aspås bygningssjef Toril Nordal saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Kopi med vedlegg: Geko Eiendom AS, Roald Amundsens veg 35B, 7020 TRONDHEIM