Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013

Transkript

1 Malvik kommune Lokal energiutredning 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR SAMARBEID MED KOMMUNEN FORMELL PROSESS GENERELT OM INNHOLDET FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM KORT OM MALVIK KOMMUNE NÆRINGSVIRKSOMHET MILJØ I MALVIK KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP ENERGIPRODUKSJON ENERGITRANSPORT DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I MALVIK KOMMUNE Distribusjonsnettet Regionalnettet ENERGIBRUK ELEKTRISITETSFORBRUK FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE FORBRUK I ALT ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGITEKNOLOGIER ENERGIRESSURSER BIOENERGI SMÅ KRAFTVERK VINDKRAFT KILDER FOR VARMEPUMPER Sjøvann Berggrunn Grunnvann Jordvarme Luft Avløpsvann ANDRE ENERGIRESSURSER ENØK Solenergi Naturgass Spillvarme ENERGISYSTEMET I MALVIK FRAM MOT MALVIK KOMMUNE Målsettinger

3 Befolkningsvekst og utbygginger FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I MALVIK LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING KILDEHENVISNINGER

4 Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4

5 1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: 5

6 1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett ( Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: E-post: tibor.szabo@tronderenergi.no Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. I tillegg er det tatt med et eksempel i praksis på hva som er mulig å oppnå, selv for en liten kommune, med en bevisst og målrettet holdning til klima- og energiarbeid. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk. 6

7 1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7

8 2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Malvik kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen Kort om Malvik kommune Malvik kommune ligger øst for Trondheim i Sør-Trøndelag fylke, med landgrenser mot Trondheim, Klæbu og Selbu kommuner. Helt i nord er kommunen i kontakt med sjø, j.fr. figur Malvik er en typisk forstadskommune, med stor pendling til Trondheim. Muruvik lengst i øst er havn for Meraker smelteverk og oljehavn med lager i fjellet. Viktigste industrier var tidligere en sagbruks- og trelastbedrift, men denne er nå nedlagt. Nortura har etablert et større slakteri på Sveberg, og kommunen har en del mindre verkstedsbedrifter. Jordbruk drives med hovedvekt på korndyrking og husdyrhold. Over 70 % av yrkesbefolkningen har sitt arbeid utenfor kommunen, hvorav 57 % i Trondheim. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag. (Kilde: Norge.no) 8

9 Kart over Malvik er vist i Figur 2.2. Figur 2.2 Kart over Malvik kommune. (Kilde: Malvik kommune) Kommunesenteret er Hommelvik, i tillegg kommer flere mindre steder som Vikhammer, Hundhammeren og Saksvik. Innbyggertallet pr april 2013 var Figur 2.3 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden Det framgår av figuren at denne har vært positiv, med en økning på 19 %. Dette bryter med trend i flere av de 13 kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon. 9

10 Figur Befolkningsendring i perioden [3] Figur Forventet befolkningsendring i perioden [3] Figur viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden Det forventes økt antall innbyggere i Malvik kommune. 10

11 2.2. Næringsvirksomhet Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Figur 2.4 viser at 29 % av de sysselsatte har sitt arbeid innen helse- og sosialtjenester og ca 12 % innen undervisning (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker Miljø i Malvik kommune - klimagassutslipp Malvik kommune ferdigstilt i 2009 en energi- og klimaplan, med bl.a. følgende delmål: 1. Minst 10 % reduksjon i spesifik energibruk i egen virksomhet. 2. Innen 2021 skal følgende energi produseres i Malvik: o 5 GWh fra bioenergi og biogass (landbruk, deponi, slakteavfall) o 5 GWh fra sjøvarme o 3 GWh fra mindre vannkraftverk For å lese mer om Malvik kommune sin energi- og klimaplan se 11

12 3. Energiproduksjon Det er for tiden ingen produksjonsanlegg for energi i kommunen. Tabell under og figur 3.1 viser midlere årsproduksjon av elektrisitet fordelt på energikilde og kommune (produsert i 2012). GWh Vannkraft Vindkraft Småkraftverk Bjugn ,3 Ørland Hemne ,7 Snillfjord 11 31,3 Frøya Hitra 138 O,04 Osen 1,9 Roan 12, ,4 Åfjord 50 24,5 Holtålen 14 9 Midtre Gauldal 0,4 Klæbu 210 4,9 Malvik Oppdal 8,1 Rennebu ,7 Rissa 52 13,6 Røros 80 7,6 Tydal ,3 Trondheim 800 Agdenes Skaun 4,7 Melhus 317 Meldal 13 Selbu ,2 Orkdal 441,5 10,4 Sør-Trøndelag Figur 3.1 Elektrisitetsproduksjon fordelt på kommune og kilde 12

13 4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker. (Kilde: NVE) 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Malvik kommune Distribusjonsnettet Alle abonnenter i Malvik kommune forsynes med elektrisitet fra tidligere Malvik Everk, som ble en del av TrønderEnergi i juni Distribusjonsnettet mates direkte fra Eidumlinja via to transformatorstasjoner tilhørende TrønderEnergi AS (Buås og Hønstad). Det er lagt en ny 22 kv kabel fra nettstasjon Dalabakkan (ved sparkjøp) som erstatter 2 stk 22 kv kabler. Denne kabelen videreføres fra Grønnberg til Svebergmarka, og er en del av tilførselen til det nye boligfeltet (900 boenheter regulert). 13

14 Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. TrønderEnergi Nett har for tiden en konsesjonssøknad under behandling for ny regionalnettsforbindelse fra Klæbu transformatorstasjon og inn til Gimse transformatorstasjon. Primærhensikten med forbindelsen er å styrke forsyningssikkerhet i denne delen av nettet. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 14

15 5. Energibruk I det følgende er energibruken i Malvik kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Malvik kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Malvik kommune for perioden Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Malvik Kommune (Kilde: NVE) Kategoriene husholdninger/fritidshus og tjenesteyting har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Malvik er ikke noen utpreget hyttekommune, forbruk fritidsboliger utgjorde bare 1 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 33 % fra 2003 til Størst forbruk var i 2012 med 150 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 15

16 Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere i tillegg til elektrisitet i Malvik kommune. Størst forbruk av andre energibærere var i 2009 med 31,5 GWh. Forbruket av andre energibærere utgjorde den gang ca 19 % av totalforbruket. Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [MWh] (Kilde: SSB) 16

17 5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Malvik er vist i figur 5.5. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Malvik i perioden Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter I perioden har samlet energiforbruk ligget på GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 80 % av totalforbruket. 17

18 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen er en stor byggeier i Malvik, og i tillegg har kommunen en del anlegg som for eksempel veilys, pumpestasjoner m.m. Malvik kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca 5,1 % av alt stasjonært forbruk i kommunen Figur 5.6: Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2008) Figur 5.7: Forbruk i kommunale bygg (2008) 18

19 Vi har også satt opp en sammenligning av forbruk i kommunale bygg i ulike kommuner som vist i figur 5.8. Som vi ser har Malvik kommune et relativt høyt forbruk innen flere kategorier. Figur 5.8: Temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt siste 3 år) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Malvik kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca 2,2 GWh (ca kr pr år), og forventet Enovastøtte ville vært ca kr. Malvik kommune bør ha et fokus på energieffektive bygninger, og vurdere gjennomføring av energispareprosjekt f.eks som et EPC prosjekt. 19

20 6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. Det er fortsatt uutnyttede lokale energiressurser, og de mest aktuelle energikilder som kan utnyttes til lokal energiproduksjon er: Bioenergi Varmepumper 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: Restavfall (Volumdata fra SSB) Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 2010, Sør-Trøndelag, SSB.) Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk SKOG-DATA AS.) Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) 20

21 Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Malvik blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Malvik kommunes bidrag lite. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Malvik er en viktig jordbrukskommune. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Malvik utgjør dette 21,9 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal Malvik Det teoretiske potensialet Restavfall 0,3 0,3 1,4 3,3 3,4 1,4 4,8 9,7 2,8 4,2 Halm 0 0 1, ,5 16,3 46,0 5,2 8,4 Hogstavfall 1,5 0,4 1,5 0 0,1 1,5 12,0 17,0 5,8 7,0 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 2,3 Totalt utnyttbart potensial 3,3 2,5 10,8 4,6 5,4 7,8 36,4 85,7 20,1 21,9 Andel av det teoretiske potensialet [%] 1,1 0,9 1,0 8,2 0,6 1,0 3,0 3,0 1,1 2,6 21

22 7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk Minikraftverk Mikrokraftverk 1000 kw kw 100 kw kw kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser at det i Malvik kommune kan være aktuelt å utvikle totalt 9 prosjekter, med en samlet installert effekt på 7,9 MW og produksjon på 30 GWh, j.fr. tabell 7.2 og figur 7.1 (side 27 og 28). Det er ingen kraftverk i drift i Malvik kommune i dag. 22

23 Tabell 7.2 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner. (Kilde: NVE) Samlet Plan kw kw < 3 kr kw < 3 kr kw 3-5 kr kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0, ,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0, ,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0, ,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5, ,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0, ,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4, ,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0, ,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0, ,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0, ,8 64,7 SUM: 16 59,0 216, ,3 197, ,2 148, ,6 268,3 2 2,2 9, ,4 839,7 23

24 Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag. (Kilde: NVE) 24

25 7.3. Vindkraft Når det snakkes om vindkraft, tenker man tradisjonelt i første rekke på kystnære områder eller til havs. Imidlertid viser Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, at også kommuner lengre unna kysten enkelte steder har interessante vindressurser, j.fr. figur 7.2. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være aktuelt også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. Det er ingen planer om vindkraft i Malvik kommune i dag. Figur 7.2 Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 25

26 7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Malvik kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. I Malvik grenser flere områder til sjøen. Store deler av denne fjordgrensen er vernet eller båndlagt til badeområder. Det er noen energibrukere lokalisert i nærheten av mulige opptakssteder for sjøvann. Sjøvann er derfor en interessant varmekilde i Malvik kommune. Det finnes dessuten flere ferskvann i kommunen. Grunnet teknisk/økonomiske utfordringer med store temperaturvariasjoner og islagte vann i fyringssesongen, vurderes ferskvann likevel som mindre interessant som varmekilde i Malvik Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Malvik har for det meste middels god til liten varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU [7]. Merk at disse viser antatt varmeledningsevnen i berggrunnen. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser ikke tykkelsen på løsmassene i kommunen. Det antas at tykkelsen på løsmassen til dels er store, og at det dermed er lite aktuelt med energibrønner som varmekilde. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 26

27 Grunnvann Grunnvann utnyttes som ikke som varmekilde i Malvik, jfr kartdata hos NGU. Hoveddelen av løsmasseforekomster ligger i dalbunner langs vassdrag og står i hydraulisk kontakt med elver eller innsjøer. Overbelastning av slike grunnvannsforekomster forekommer sjelden, men vannets kvalitet og oppholdstid kan endres ved større uttak. Temperaturmessig er grunnvann en god varmekilde for varmepumper. I Norge vil grunnvannstemperaturen ligge på 2-10 ºC avhengig av beliggenhet i landet og av magasinets dybde. I grunnvannsmagasiner dypere enn 10 m under marknivå er temperaturen praktisk talt konstant gjennom året. Normal grunnvannstemperatur i Malvik er i følge NGU ca 6 C. Det er forholdsvis små driftsproblemer ved slike løsninger. Aktuelle problemer kan være partikler/sandkorn i grunnvann ved direkte overføring. Det bores brønner ned til grunnvannet som pumpes direkte inn på varmepumpens fordamperside eller varmeveksles Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk) Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon Avløpsvann Da det største varmebehovet normalt er på ettervinteren og vi samtidig har laveste temperaturer på avløpsvannet, kan vi ikke regne med større temperatursenking på kloakken enn 3ºC (lokale forhold kan være mer gunstig og må måles). Kommunen har 3 renseanlegg lokalisert ved Midtsand, Malvik og Saksvik. Til sammen håndterer disse avløpet fra ca 9800 Pe, dvs ca 410 l/s. Det kan være store døgnvariasjoner i avløpsmengden og det bør foretas målinger. 27

28 7.5. Andre energiressurser ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er 23,2 GWh. ENØKpotensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 25 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med 2,2 GWh. Om vi antar at det er mulig å redusere den totale stasjonære energibruken i kommunen med ca 10 %, utgjør dette ca 18 GWh. Ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. For Malvik kommune er ikke naturgass tilgjengelig via rørnett, og skal det tas i bruk naturgass må det derfor bli i form av flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass, CNG. For at dette skal være aktuelt må det være et område med behov for å konvertere større mengder olje med naturgass eller ved bruk i kogenereringsanlegg på steder der en har et energibehov, og det samtidig er mulig å gjøre seg nytte av varmen som produseres i anlegget. Det er foreløpig uaktuelt med bruk av naturgass i Malvik kommune Spillvarme Malvik fryselager på Sveberg produserer noe spillvarme, men mengder er ukjent og det er derfor usikkert om dette er aktuellt for bruk til oppvarming i større skala. 28

29 8. Energisystemet i Malvik fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme Malvik kommune Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på videre vekst i folketallet. Videre rettes også fokus på å stimulere til utbygging i alle kommunens tettsteder/grender. Det søkes også å tilrettelegge for næringsutvikling og utvikling av et bærekraftig landbruk. Kommunen vil ha særlig fokus på klima-/miljøpolitikk og klimavennlige energiløsninger Befolkningsvekst og utbygginger Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. Dersom kommunen lykkes i sin strategi når det gjelder befolkningsutviklingen, vil innbyggertallet fortsatt øke i årene som kommer. Også SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en økning i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på I forhold til dagens folketall tilsvarer det en økning i innbyggertall på ca. 13 %. Figur 8.1 Folkemengden i kommunen framskrevet , alternativ MMMM.(Kilde: SSB) 29

30 Grunnet den forventede folketallsøkningen blir det behov for å bygge relativt mange nye boliger. Dersom folketallet øker og planlagt utbygging av tettsteder/grender gjennomføres, vil også tjenesteytende sektor få økt energibehovet. Malvik har en del ledige områder regulert til næringsformål, og det antas at det vil komme ytterligere etableringer på områdene. Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover. Antall fritidsboliger forventes ikke å øke vesentlig, og forbruket innenfor denne kategorien vil fortsatt være ubetydelig Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. år Frøya ca 1,0 % pr år. I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 30

31 For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 5 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 177 GWh i 2012 og opp til ca.201 GWh i Dette er en økning på ca. 12,1 % eller ca 1,2 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteyting. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 24 GWh, til ca 201 GWh i år

32 Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil % Husholdning 50 % % % Tjenesteyting 50 % % % Primærnæring 50 % % % Fritidsboliger 50 % % % Industri/bergv 50 % % % TOTALT 50 % %

33 Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen husholdning og tjenesteyting. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk,

34 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022 Figur 8.6 viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 2012, og hva som forventes i I dag produseres det mindre energi i kommunen enn det som forbrukes, og kommunen har på den måten en negativ energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i Det finnes flere muligheter for å ta i bruk andre lokale ressurser. Det er f.eks muligheter for energi fra småkraftverk og delvis biomasse. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer detaljer om de enkelte ressurser viser vi til kapittel 6. Den grønne stolpen i øverste figur er summen av de grønne stolpene i nederste figur. På den måten kan man se hvor de største potensialene er, og hvor mye de utgjør av totalen. Figur 8.6: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Malvik kommune 34

35 8.3. Områder for alternative varmeløsninger Det er i dag ikke gitt eller søkt om fjernvarmekonsesjon for noen områder i kommunen, Malvik Everk startet sammen med en partner selskapet Malvik Biogass AS, men har nå solgt sine aksjer til Malvik Kommune AS. Malvik Biogas skulle bygge biogassanlegg i forbindelse med det planlagte slakteriet til Spis AS på Sveberg. Biogassanlegget skulle produsere gass fra slakteriavfall og levere energi tilbake til slakteriet. Overskuddsenergien var tiltenkt fjernvarmeanlegg på Svebergmarka. Planene er ikke realisert da slakteriet ikke blir etablert på Sveberg. Det er tidligere utredet, via Malvik Everk, et fjernvarmenett på Svebergmarka boligfelt. Det ble planlagt med 4 varmesentraler på ca 1,5MW, som skulle baseres på gass fra Malvik Biogas AS. Anlegget er ikke realisert. 9. Epilog til Lokal energiutredning i Malvik Det er sterke forventninger om vekst i kommunen de nærmeste år, og denne veksten vil sannsynligvis i første rekke komme bl.a. på Sveberg Lokale energiressurser vs. forbruksøkning Ressurskartleggingen i kommunen viser at det er et visst potensial for lokale ressursutnyttelse. Tabell 9.1 viser ressurspotensialet i Malvik kommune. Tabell 9.1 Ressurspotensialet i Malvik kommune Energiressurs Mengde og [GWh/år] energiforbruk Kommentar Restavfall 4,2 Forbrennes ved fjernvarmeanlegget på Heimdal, Trondheim Halm 8,4 Utnyttes ikke. Hogstavfall 7 Utnyttes ikke Husdyrgjødsel 2,3 Utnyttes ikke. Sentral og/eller lokal utnyttelse aktuelt. Små kraftverk 30 Gjenværende potensial utenom konsesjonssøkte Vindkraft 0 Ikke aktuelt pr i dag Varmepumper 0 Her finnes et visst potensial ENØK 17 Gjelder 10% reduksjon av totalt stasjonært energibruk Totalt Ikke utnyttet Forbruk i dag 177 Totalforbruk alle energibærere Forbruksvekst 24 Samlet vekst fram til 2022 Totalt 201 Forbruksvekst dekket vha. lokale energiressurser er ikke et realistisk mål Kommunen har som målsetting en mer aktiv bruk av lokale energiressurser. Tabell 9.1 viser at det finnes et visst uutnyttet potensial når det gjelder lokale energiressurser, og det burde være muligheter for å utnytte disse i større grad enn det gjøres i dag. 35

36 10. Kildehenvisninger 1. Norge.no: 2. Statistisk Sentralbyrå (SSB): 3. Enova: 4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): 5. Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag : _Hovedrapport.pdf 6. Norges geologiske undersøkelse (NGU): 7. Virkestatistikk fra Skog-Data AS. 2009: 8. Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom rapport 2/ BioKom: Avbruddstatistikk, NVE 2003, 2004, 2005, 2006, 2007 og Energi- og klimaplan Malvik kommune. 12. OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge 13. Statens kartverk på web, Bygningsnettverkets energistatistikk 2002, utgitt av ENOVA SF 15. Varmestudien 2003 utgitt av ENOVA SF 36