RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR GJØVIK KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR GJØVIK KOMMUNE"

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR GJØVIK KOMMUNE Ansvarlig: Rådmannen Oppdatert: 22.mars 2012

2 1 INNHOLDSOVERSIKT side FORORD 2 DEL 1 - Grunnlag og metode 3 INNLEDNING OM ROS-ANALYSE Begreper - Konsekvensvurdering - Sannsynlighetsvurdering - Risikomatrise - akseptnivåer - Gruppering av hendelser SKJEMA FOR ANALYSE AV R DEL 2 - Hendelser og analyse 9 OVERSIKT R SAMMENSTILT RISIKOMATRISE DEL 3 - Tiltak og oppfølging 11 HANDLINGSPLAN 2011, DEL 4 - Henvisninger 12 VEDLEGG 13 OVERSIKT R med dato for oppdatering ANALYSE AV R Natur og klima Liv, helse og miljø Ulykker og katastrofer Terror og kriminalitet Systemsvikt / infrastruktur 33-40

3 2 FORORD Oppmerksomhet rundt beredskap og samfunnssikkerhet står i dag sentralt innenfor mange områder. Det legges stadig større vekt på gjennomføring av ROS-analyser ( Risiko- Og Sårbarhetsanalyser ). Disse skal kartlegge og vurdere konsekvensene av uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for hendelsene og peke på eventuelle tiltak en kan iverksette for å forebygge eller konsekvensredusere virkningen av dem. I kommunen blir det innenfor for flere virksomhetsområder utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser på mer detaljert nivå - som underlag for løpende beredskapsplanlegging og prioritering av tiltak. Særlig gjelder dette i teknisk sektor (brann, vann, avløp) og i helsesektoren (smittevern). Oppdatert RS-analyse har tatt utgangspunkt i tidligere kommunal ROS-analyse og supplerte vurderingene med senere analyser og utredninger innenfor en rekke aktuelle tjeneste og samfunnsområder, samt fulgt de føringer som fylkesmannen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gitt. Under analysearbeidet har deltakerne fått ansvar for sine analyseområder og det er trukket inn kompetanse og vurderinger fra ulike fagmiljøer - både interne og eksterne. Innholdet i dokumentet viser status for vurderinger pr med de forslag til tiltak som arbeidsgruppa ser i forhold til de analyserte hendelsene. Gjennom videre analyse- og utredningsarbeid ser en at ROS-analysen fortsatt kan forbedres og videreutvikles. Andre hendelser også være aktuelle å løfte fram og analysere - avhengig av hva fokuseres i samfunnet og gis oppmerksomhet. Staten har gjennom fylkesmennene startet presentasjon og innføring av et nytt krisestøtteverktøy, kalt CIM, i alle landets kommuner. I løpet av 2012 skal innholdet i og bruken av verktøyet avklares nærmere og være operativt fra I CIM ligger det en modul for ROS-analyser. Foreliggende ROS-analyse forutsettes derfor å bli innarbeidet og videreutviklet i krisestøtteverktøyet. Oppdateringen er gjort gjennom innhenting av endringsvurderinger fra ulike faginstanser internt i kommunen og politiet. Utfordringen framover blir prioritering av aktivitet og tiltak som kan bidra både forebyggende og konsekvensreduserende vs. de analyserte hendelser. Oppdatert ROS-analysen for Gjøvik kommune pr. 22.mars 2012 erstatter ROS-analysen fra 1.desember Gjøvik, 22.mars 2012 Bjørn Evensen

4 3 DEL 1 - GRUNNLAG OG METODE INNLEDNING LOVVERK Rammene for kommunenes ROS-analyser er bl.a. forankret i Lov om kommunal beredskapsplikt og Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Lov om kommunal beredskapsplikt Lov om kommunal beredskapsplikt sier bl.a. at: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Lov om planlegging og byggesaksbehandling Oppgaver og hensyn etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) slår fast at kommunene skal fremme samfunssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Planmyndighet skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. I tillegg til disse lovene er det flere særlover mv. som på legger kommunene gjennomføring av ulike risiko- og sårbarhetsvurderinger som følge av beredskapsplikt innenfor ulike tjenester og virksomhet. Flere lover På flere fagområder foreligger det lover med beredskapsbestemmelser, bla. innenfor brann og helse. PLANDOKUMENTER Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke I Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap , med risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke, angis følgende mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid: i størst mulig grad avdekke farer og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi. Dette skal nås ved bl.a. å identifisere og analysere uønskede hendelser som Opplandssamfunnet er sårbart overfor.

5 Kommuneplanen for Gjøvik - Langtidsplan I gjeldende kommuneplan for Gjøvik Langtidsplan 2008 er beredskap og samfunnssikkerhet pekt ut som prioritert plantema. Kommunens overordnede mål er at Gjøviksamfunnet skal fungere sikkert og ha beredskap for håndtering av kriser. Risiko- og sårbarhetsanalyser for Gjøviksamfunnet, med planlegging og gjennomføring av de beredskapstiltak som analysene tilsier bør foretas, trekkes fram som strategi for utviklingsarbeid. Beredskapshensyn skal innarbeides i planlegging, ved arealbruksvurderinger og i utbyggingstiltak. Som underlag for kommuneplanens arealdel er det utarbeidet en egen konsekvensutredning som analyserer bl.a. risiko- og sårbarhet rundt de utbyggingstiltak som planen omhandler. Kommunale ROS-analyser Som nyttige underlagsdokumenter for foreliggende ROS-analyse ligger kommunens ROS-analyser fra 1998/99 og 2010, eksempelfremhevet ROS-analyse for Lillehammer 2008 og ROS-analyser innhentet fra andre nabokommuner. I kommunen blir det innenfor for flere virksomhetsområder og tjenester utarbeidet og holdt oppdatert egne risiko- og sårbarhetsanalyser - som underlag for løpende beredskapsplanlegging og prioritering av tiltak. Særlig gjelder dette i teknisk sektor (brann, vann, avløp) og i helsesektoren (smittevern). BEREDSKAPSPRINSIPPER ROS-analyser danner grunnlag for beredskapsplanlegging og føringer for krisehåndtering. Gjøvik kommunens overordende beredskapsperspektivet bygger på følgende tre prinsipper: Den som har et ansvar i en normal situasjon har også ansvar i tilfelle av ekstraordinære/uønskede hendelser ved krisesituasjoner. Ansvarsprinsippet. Den organisasjon som en normalt har skal være mest mulig lik den organisasjon som en har under krisesituasjoner. Likhetsprinsippet. Krisesituasjoner skal håndteres på lavest mulig nivå. Nærhetsprinsippet. OM ROS-ANALYSE BEGREPER De begrep og den metodikk som er benyttet bygger i utgangspunktet på definisjoner, anbefalinger og metodikk i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Begrepsbruken er tilpasset ROS-analysen for Oppland og nabokommuner. Krise krisesituasjon Uønskede hendelser som bringer det ordinære drifts- og beredskapsapparatet inn i en situasjon med større belastninger enn hva det normalt skal kunne forventes å håndtere. Risiko Den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, materielle verdier, tjenesteproduksjon og samfunnsviktige funksjoner. Sårbarhet En virksomhet eller organisasjons (manglende) evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger som følge av hendelser. Risikovurdering En vurdering av sannsynligheten for og konsekvensen av en (uønsket) hendelse.

6 5 Konsekvens Mulig virkning av en (uønsket) hendelse. Sannsynlighet Vurdering av sjansene for og hvor hyppig en (uønsket) hendelse kan forventes å inntreffe. Akseptkriterier Det risikonivået (farenivået) som en beslutter er akseptabelt i en gitt periode eller fase for aktuell virksomhet. Er en referanse ved vurdering valg av løsning og behovet for risikoreduserende tiltak. KONSEKVENSVURDERING Konsekvensene av hendelser vurderes opp imot indekser for 5 fokusområder: Liv og helse, Miljø, Materielle verdier, Tjenesteytelse/produksjon og Samfunnsviktige funksjoner. KONSEKVENS Fokusområde Vurderingsindekser Ufarlig En viss fare Alvorlig Kritisk Liv og helse Miljø Materielle verdier Tjenesteytelse/ produksjon Samfunnsviktige funksjoner Liv og helse Miljø Materielle verdier Tjenesteytelse/ produksjon Samfunnsviktige funksjoner Liv og helse Miljø Materielle verdier Tjenesteytelse/ produksjon Samfunnsviktige funksjoner Liv og helse Miljø Materielle verdier Tjenesteytelse/ produksjon Samfunnsviktige funksjoner Ingen personskader. Ingen miljøskader eller forurensing av omgivelsene. Små eller ingen skader på materiell eller utstyr. Skader begrenset oppad tom kr. Produksjonsstans inntil 1 uke. Funksjonen settes midlertidig ute av drift, ingen direkte skader og kun mindre driftsforstyrrelser. Få og små personskader. Kun kortere sykefravær Mindre skader på miljøet som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år). Mindre lokal skade på materiell og utstyr. Skadeomfang mellom og 1 mill.kr. Produksjonsstans i mer enn 1 uke og inntil 3 uker. Funksjonen settes midlertidig ut av drift, kun mindre skader. Alternative løsninger fungerer. Få men alvorlige personskader. Eventuelt mange (mindre enn 10) mindre personskader. Miljøskader av stort omfang men med middels alvorlighet, eller skader av lite omfang men med høy alvorlighet. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år. Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skadeomfang mellom 1 mill. og 10 mill.kr. Produksjonsstans i mer enn 3 uker og inntil 3 måneder. Funksjonen settes ut av drift i flere døgn. Mindre skader på alternative løsninger. Betydelige driftsmessige forstyrrelser. Inntil 5 døde og/eller 10 alvorlig skadde og/eller mindre enn 250 evakuerte. Store og alvorlige miljøskader. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 25 år. Tap av og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skadeomfang mellom 10 mill. og 50 mill.kr. Produksjonsstans i mer enn 3 måneder og inntil 1 år. Funksjonen settes ut av drift over lengre tid. Skader også på alternative løsninger, eller det finnes ikke alternative løsninger. Store driftsmessige forstyrrelser.

7 Katastrofal Liv og helse Miljø Materielle verdier Tjenesteytelse/ produksjon Samfunnsviktige funksjoner 6 Mer enn 5 døde og/eller mer enn 10 alvorlig skadde og/eller mer enn 250 evakuerte. Langvarig miljøskade (mer enn 25 år). I verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skadeomfang på over 50. mill.kr. Produksjonsstans i mer enn 1 år. Funksjonen er permanent satt ut av drift. SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Vurderingsskala Mer enn 1 hendelse pr. år. Mer enn 1 hendelse hvert 10. år, men mindre enn 1 hendelse pr. år. Mer enn 1 hendelse hvert 50. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 10. år. Mer enn 1 hendelse hvert 100. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 50. år. 1 hendelse hvert 100. år eller sjeldnere. AKSEPTNIVÅER - RISIKOMATRISE Vurdering av akseptabel risiko gjøres i analysen ut fra følgende 3 akseptnivåer: A Høy risiko : Ikke akseptabel risiko for hendelse: tiltak må iverksettes B Middels risiko : Normalt akseptabel risiko for hendelse hvis tiltak iverksettes C Liten risiko : Akseptabel risiko for hendelse, ikke nødvendig å iverksette tiltak Hendelsene sammenstilles i følgende risikomatrise hvor en systematisk sammenstiller hendelser og aktuelle vurderinger av sannsynlighet, konsekvens og akseptnivå av disse for identifiserting av hendelser hvor det må/bør iverksettes tiltak for å forebygge eller redusere ringvirkningene av dem. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofal GRUPPERING AV R Hendelsene som er analyser er gruppert i følgende temagrupper hver med sine analyseområder: 1. NATUR OG KLIMA 2. LIV, HELSE OG MILJØ 3. ULYKKER OG KATASTROFER 4. TERROR OG KRIMINALITET 5. SYSTEMSVIKT / SVIKT I INFRASTRUKTUR.

8 7 SKJEMA FOR ANALYSE AV R Tema : Analyseområde : Uønsket hendelse : BESKRIVELSE: ÅRSAK TIL : KONSEKVENS AV KONSEKVENS- OG SANNSYNLIGHETSVURDERING \ KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Ufarlig En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofal Svært sannsynlig B A A Meget sannsynlig B A A Sannsynlig B A Mindre sannsynlig B Lite sannsynlig RISIKOVURDERING AKSEPTNIVÅ FOR A Høy risiko : Ikke akseptabel risiko for hendelse: tiltak må iverksettes B Middels risiko : Normalt akseptabel risiko for hendelse hvis tiltak iverksettes C Liten risiko : Akseptabel risiko for hendelse, ikke nødvendig å iverksette tiltak

9 SVURDERING 8 FOREBYGGENDE (1): KONSEKVENSREDUSERENDE (2): HANDLINGSPLAN - BEREDSKAPS Nr. Tiltaksbeskrivelse Kostnad Ansvarlig Frist ANALYSEANSVARLIG Navn Dato

10 9 DEL 2 - R OG ANALYSE OVERSIKT R 2012 Oversikt over temagrupper med utvalgte analyseområder og prioriterte uønskede hendelser: 1. NATUR OG KLIMA 1.1 Flom Flom i Mjøsa Flom i elver og bekker 1.2 Is og frost Isbarrierer i elver og bekker 1.3 Skred Jordskred Steinsprang 1.4 Vær og klima Langvarig kulde / ekstrem kulde Vindfall og snøbrekk Ekstremnedbør - regn Ekstremnedbør - snø 2. LIV, HELSE OG MILJØ 2.1 Epidemier Influensapandemi Kjente og ukjente smittestoffer 2.2 Miljø og helse Legionellasmitte Radon Radioaktiv stråling Vannforurensing Luftforurensing Overførbare husdyrsykdommer 3. ULYKKER OG KATASTROFER 3.1 Masseskade - transport Ulykker med buss, tog eller fly Ulykke med farlig gods 3.2 Masseskade brann og eksplosjon Brann i industrianlegg Brann i institusjoner, omsorgsboliger, skoler, barnehager m.v Brann i Gjøvik sentrum - bygårdsbranner Skogbrann Brann i høgblokk 4. TERROR OG KRIMINALITET 4.1 Uforutsigbare handlinger Bombe/bombetrussel mot institusjoner Hendelser med utstabile / psykisk syke personer 4.2 Organisert kriminalitet Ran av pengeinstitusjon Etablering av organiserte kriminelle miljøer 5. SYSTEMSVIKT / SVIKT I INFRASTRUKTUR 5.1 Vannforsyning Svikt i leveranse drikkevann Forurensing av vanninntak Gjøvik vannverk Svikt i drikkevannsforsyning private anlegg Trusler og sabotasje mot vannforsyning 5.2 Avløp Svikt i avløpsnett, ledningsnett og renseanlegg 5.3 Avfall og renovasjon Avfallsbehandling svikt i mottak/innsamling Uhell ved deponi 5.4 Veg Stenging av vegnett 5.5 Strøm Svikt i strømforsyning 5.6 Administrasjon ledelse Svikt i IKT-systemer Ledelses- og informasjonssvikt

11 10 SAMMENSTILT RISIKOMATRISE De analyserte hendelsene i dokumentet kan oppsummeres eller sammenstilles i følgende matrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Ufarlig En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofal Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B Oppsummering - kommentar Risikomatrisen viser følgende etter bruk av den metodikken som her er lagt til grunn: Uakseptable risikonivå hvor tiltak må iverksettes: Ulykker med buss, tog eller fly, Brann i industrianlegg, institusjoner/omsorgsboliger, skoler, barnehager mv, Hendelser med ustabile eller syke personer, samt Etablering av kriminelle miljøer. Normalt akseptabelt risikonivå hvis tiltak iverksettes: Influensapandemi, Radon, Ulykke med farlig gods, Ran av pengeinstitusjon, samt Svikt i strømleveranse Akseptabel risikonivå tiltak ikke nødvendig: - de øvrige analyserte hendelser. For flere av hendelsene vil vurdering av hvilket fokusområde som tillegges mest vekt være førende for hvilken konsekvensklasse de plasseres inn i. Det viktigste i analyse og tiltakssammenheng er om de kommer inn under akseptnivå A, B eller C.

12 11 DEL 3 - OG OPPFØLGING HANDLINGSPLAN 2012, OVERSIKT Prioritering av tiltak for perioden forutsettes gjort etter at analysedokumentet har vært lagt fram og vurdert i kommunens ledelse og av nøkkelpersonell i virksomhetsområdenes beredskapsarbeid, samt hos de samarbeidende eksterne beredskapsaktører som er representert i kommunens beredskapsråd, samt fylkesmannens beredskapsstab. Frist for denne prosessen foreslås satt til 1.halvår 2012 slik at forslag til Handlingsplan kan innarbeides i nytt avsnitt om Samfunssikkerhet og beredskap i Styringsdokument Dette gir også åpning for kvalitetssikring og eventuelle kusteringer/suppleringer i dokumentet. En del tiltak være av den karakter at de bør iverksettes i 2012 med dekning innenfor budsjettet eller gjennom prioritering av ny bevilgning. Andre tiltak vil naturlig måtte bli prioritert og innarbeidet ved neste rullering av kommunens økonomiplan for perioden Utfylt handlingsplan er forutsatt lagt ut etter følgende mal: Nivå: = akseptnivå A, B eller C Type: A = forbyggende, B = konsekvensreduserende Nr. OPPFØLGING Prioritet: Navn Nivå Type Kostnad Ansvarlig Frist Kommentarer I forbindelse med arbeidet med kommunens prioriteringer av sårbart forbruk vs strømforsyning opp mot eventuelle begrensninger eller rasjonering i kraftforsyningen, er det blitt avdekket et behov for og igangsatt en nærmere gjennomgang av dagens status. Særlig gjelder dette innenfor deler av helseog omsorgssektoren. Gjennomgangen kan avdekke behov for anskaffelse av nødstrømsaggregater, eller andre tiltak, som bør behandles uavhengig av fullføringen av dette dokumentet. Rapportering Det forutsettes at det hvert år lages en årsrapport for området Samfunnssikkerhet og beredskap hvor status for oppfølgingen av beredskap i kommunen herunder oppfølging og gjennomføring av tiltakene i ROS-analysen sin handlingsplan presenteres og kommenteres. Administrativ rapporteringen gjennomføres hvert år innen utgangen av januar med rådmannens saksbehandler for sivilt beredskap ansvarlig for organisering av rapporeringsarbeidet. Rapporten legges fram for kommunens beredskapsråd og i formannskapet innen utgangen av februar.

13 12 DEL 4 - HENVISNINGER SENTRALE FØRINGER OG DOKUMENTER o Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 1994 OPPLAND FYLKE o Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap , desember 2009 GJØVIK KOMMUNE Overordnet o Langtidsplan 2008 Samfunnsdel og arealdel, september 2008 o Konsekvensutredning til arealdelen i Langtidsplan 2008, februar 2008 o Energi og klimaplan Gjøvik kommune, 2006 o Risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjøvik kommune 2010, desember 2010 Fagområder/sektorer o Helseberedskapsplan Gjøvik kommune, 1985/revisjon i 2011 o Smittevernplan for Gjøvik kommune, 2009 o Elektrisk kraft sårbart forbruk, kommunale prioriteringer, 2010 o Risikoanalyse IKT, 2005 o Hovedplan for vannmiljø, vannforsyning og avløp, 2009 o Risikoanalyse Brann og redning, 2005 o Trafikksikkerhetsplan, 2009 o m.fl. ANDRE HENVISNINGER o Risiko- og sårbarhetsanalyse for Lillehammer, juni 2008

14 13 VEDLEGG OVERSIKT R Oversikt: temagrupper analyseområder og uønskede hendelser. (med dato dokumentanalyse) 1. NATUR OG KLIMA 1.1 Flom Flom i Mjøsa Flom i elver og bekker Is og frost Isbarrierer i elver og bekker Skred Jordskred Steinsprang Vær og klima Langvarig kulde / ekstrem kulde Vindfall og snøbrekk Ekstremnedbør - regn Ekstremnedbør - snø LIV, HELSE OG MILJØ 2.1 Epidemier Influensapandemi Kjente og ukjente smittestoffer Miljø og helse Legionellasmitte Radon Radioaktiv stråling Vannforurensing Luftforurensing Overførbare husdyrsykdommer ULYKKER OG KATASTROFER 3.1 Masseskade - transport Ulykker med buss, tog, båt eller fly Ulykke med farlig gods Masseskade brann og Brann i industrianlegg eksplosjon Brann i institusjoner, barnehager, omsorgsboliger, skoler, Brann i Gjøvik sentrum - bygårdsbranner Skogbrann Brann i høgblokk TERROR OG KRIMINALITET 4.1 Uforutsigbare handlinger Bombe/bombetrussel mot institusjoner Hendelser med utstabile / psykisk syke personer 4.2 Organisert kriminalitet Ran av pengeinstitusjon Etablering av organiserte kriminelle miljøer SYSTEMSVIKT / SVIKT I INFRASTRUKTUR 5.1 Vannforsyning Svikt i leveranse drikkevann Forurensing av vanninntak Gjøvik vannverk Svikt i drikkevannsforsyning private anlegg Trusler og sabotasje mot vannforsyning Avløp Svikt i avløpsnett, ledningsnett og renseanlegg 5.3 Avfall og renovasjon Avfallsbehandling svikt i mottak/innsamling Uhell ved deponi Veg Stenging av vegnett Strøm Svikt i strømforsyning Administrasjon - ledelse Svikt i IKT-systemer Ledelses- og informasjonssvikt

15 14 ANALYSE AV R 1. NATUR OG KLIMA Gjøvik kommune har ut i fra naturgitte forhold som terreng, landskap/topografi, geologi m.m. i utgangspunktet mindre sannsynlighet for uønskede større hendelser som skred, alvorlig flom med personskader o.l. Dette kan likevel endres i forhold til klimaendringer med større variasjoner i vintertemperatur, økt nedbør og generelt mer ekstremvær. Fokus på risiko og sårbarhet både i planarbeid og tilrettelegging av samfunnsviktige anlegg, tilbud og tjenester med hensyn på natur og klima vil være svært viktig ikke minst med tanke på til de langvarige konsekvensene vår bruk og disponering av arealer, natur og miljø gir. Arealbruk Kommunen skal gjennom arealplanlegging sikre at all planlegging etter plan- og bygningsloven skal fremme samfunnssikkerhet (pbl ). Disponering av areal og hvordan vi planlegger og bygger ut våre omgivelser påvirker både på kort og lang sikt miljøet, og dets evne til både å stå i mot uønskede hendelser og risikoen for at uønskede hendelser kan skje. Konkrete utbygginger og konsekvensene av disse må selvsagt vurderes, men det er også viktig å ha fokus på vern av arealer og natur og konsekvensene av blant annet nedbygging og oppsplitting av grønne områder og dyrka og dyrkbar jord. Ved siden av miljø- og helsemessige konsekvenser knyttet til tap av biologisk mangfold, vanskeligere tilgang til rekreasjons- og naturområder, må også grøntområdenes betydning for å forebygge uønskede hendelser for eksempel som følge av endret nedbørsmønster. Fortsatt nedbygging av dyrket og dyrkbar mark er også en sannsynlig utvikling som følge av arealknapphet og press på sentrumsnære jordbruksarealer. Konsekvensen for næringsutøverne er åpenbare, men også beredskap i forhold til framtidig matproduksjon dersom det skulle bli matvareknapphet og krisesituasjoner må vektlegges. Forebyggende tiltak, særlig gjennom arealplanlegging, vil kunne redusere risikoen både når det gjelder tap av grønne arealer og arealer for matproduksjon. Klimaendringer / årstidsendringer Som følge av de globale klimaendringene er det relativt sikkert at risikoen for naturutløste hendelser i Norge vil øke. Hovedtrekkene i klimaendringene for vår region vil være kortere vintersesong og mindre snødekke, mer variasjon i temperatur over og under frysepunktet vinterstid, samt økt nedbørsintensitet og mer regn. Somrene kan bli varmere og tørrere med økning i ekstrem korttidsnedbør og flere dager med sterk vind. I forhold til årstidsendringer kan man for vintrene måtte forholde seg til endringer i og økt sannsynlighet for flom, økt frostsprenging, skred og endringer i biologisk mangfold. Varmere og tørrere sommere kan føre til økt sannsynlighet for tørkeskader i jord- og skogbruket og økt risiko for skogbrann. Mer konsentrert nedbør enn tidligere vil kunne gi økt fare for regnflommer. Endringer i biologisk mangfold Innførsel og spredning av fremmede arter kan bli et økende problem med klimaendringer, og det antas at hele 40 av 65 fremmede arter vil få bedre levekår i Norge hvis klimaet endrer seg. 18 finnes allerede i Norge, mens 22 banker på døra vår. Generelt er det fare for spredning ved økende import av planter, tømmer, dyr og fugler, og ved at uønskede organismer kan følge med andre importerte varer. Det samme gjelder sykdom på planter, dyr og mennesker. Som eksempel kan nevnes sykdom av flåttbitt etter hvert som flåtten også er i ferd med å spre seg til innlandet, og plantesykdommer hos korn og potet. Geografiske informasjonssystemer (GIS) i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Bruk av eksisterende og innhenting av ny informasjon der de er behov er sentralt i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser. Kartfestet informasjon og kobling og bruk av dette er en effektiv måte både for å synliggjøre eventuell risiko og informere på en god måte. Geografiske informasjonssystemer og ulike temakart er derfor et viktig verktøy i slikt arbeid.

16 15 Kommunen har tilgang til ulike datakilder og temakart som er viktige i arbeidet, her nevnes flomsonekart, kvartærgeologiske kart, befolkningsdata m.m. Detaljeringsgraden i disse varierer og for noen aktuelle tema er det behov for nærmere kartlegging. Her kan nevnes skredfare (nordre deler i Gjøvik by - meldt inn i forhold til NVE sin videre kartlegging), flom i elver og bekker og radon. Det kan også være behov for å vise ny informasjon som f.eks. blindvegskart til konkret bruk i beredskapsarbeid og ved konkrete tiltak. Videre arbeid bør kartlegge nærmere behov for og bruk av GIS i ROS-arbeid og det øvrige arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. 1.1 FLOM FLOM I MJØSA Skadeflom f.o.m. 20- års flom (oversvømmelse Rv.4). 20 års flom = 6,91 lokalt målt = 124,60 moh. Store nedbørsmengder og omfattende snøsmelting i løpet av kort tid. Ca. 60 hytter, 3 bolighus og industri/handel utenfor Gjøvik sentrum overflømmes. Rv. 4 stenges. Kommunens pumpestasjoner langs Mjøsa stoppes. Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Kartlegging av eierforhold, med registrering av varslingsadresser (m/telefon). 2. Restriktiv vurdering av arealbruksplaner og i byggesaksgodkjenning nær Mjøsa. Flomsoner innarbeides i arealplaner (200-års flom flomvannstand 126,43 + sikkerhetsmargin på 1 meter). 3. Gode samarbeidsrutiner med regulant. 1. Tidlig gjennomføring av flomregulerende tiltak ved sluser/demninger lokalt. 2. Utflytting fra hytter og bolighus. 3. Demontering av produksjonsutstyr/teknisk materiell. 4. Omkjøring Rv. 4 Skadeflom / oversvømmelse FLOM I ELVER OG BEKKER Store nedbørsmengder og/eller omfattende snøsmelting og isgang i løpet av kort tid. Oversvømmelse av bygninger og infrastruktur, masseutgraving / nye flomløp, stenging av veger, materielle skader på hus og bygninger, løsøre og eiendom

17 16 Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Flomkartlegging av vassdragene. 2. Hensyn gjennom arealplanlegging og byggesaksbehandling. 3. Sikre at nedbør og overvann i stor grad kan infiltreres i grunnen. Ivareta kantsoner. 4. Tilstrekkelig dimensjonering av overvannsløp, flomforebyggende tiltak / sikring av kantsoner. 5. Gode samarbeidsrutiner med kraftselskap og regulanter. 1. Flomregulerende tiltak i regulerte vassdrag (Hunnselva). 2. Lokale sikringstiltak. Vismunda på Biri m/utgraving av utløpet i Mjløsa. 3. Utflytting fra bolig / bygninger. 1.2 IS OG FROST ISBARRIERER I ELVER OG BEKKER Opphoping av is og påfølgende flom/endret løp i vassdrag. Langvarig frost. Skader på terreng, infrastruktur og bygninger. Tette broløp og stikkrenner Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Kartlegging av særlig utsatte områder og strekninger. 2. Overvåkning ved langvarige frostperioder. 1. Renske elve- og bekkeløp, stikkrenner og grøfter. Se Vismunda SKRED JORDSKRED Skred og utglidning av større mengder løsmasser.

18 17 Flom, mye nedbør og menneskeskapte endringer av terreng og natur. Skader på terreng, infrastruktur og bygninger. Personskader. Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Lite sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Nærmere kartlegging av mulige skredfarlige områder. 2. Undersøkelse/vurdering i forbindelse med arealplanlegging og byggetiltak. 3. Sikring av utsatte skråninger og skjæringer. 1. Utflytting fra utsatte boliger / bygninger. 2. Stenging av veger. 3. Sikringstiltak for å hindre videre ras/utglidning STEINSPRANG Utfall av stein og blokker fra bergskrenter og fjellskjæringer Nedbør, frostsprenging Skade på mennesker, bygninger/infrastruktur og kjøretøy (særlig rv. 4) Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Meget hddhonh sannsynlig o Aksept: C 1. Restriktiv vurdering ved arealplanlegging og tiltak i eller i nærheten av utsatte områder 2. Sikringstiltak 1. Rensking av løs stein, sikring 1.4 VÆR OG KLIMA LANGVARIG KULDE / EKSTREM KULDE Lange perioder med stabilt lav, og eventuelt uvanlig lave temperaturer

19 18 Meteorologiske forhold med stabil tilførsel av kald luft, ekstrem barfrost Vannforsyning fryser (spesielt private), sammenbrudd i transport (både privat og kollektiv), mangel på brensel (ved etc.), sammenbrudd i strømforsyning pga. stor belastning. Dårlig luftkvalitet Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Overvåkning ved langvarige frostperioder 2. Fokus på eldre og personer med hjemmebasert pleie 1. Tiltak som under andre relevante delsystemer (infrastruktur/systemsvikt) 2. Reduksjon og/eller stans i bilbruk mht. til luftkvalitet 3. Tappepunkt for drikkevann til private Store områder med vindfall og snøbrekk VINDFALL OG SNØBREKK Kraftig vind og storm, store mengder våt og tung snø. Betydelig skader på skogbestand, skader på bygninger og infrastruktur (kraftlinjer og ledningsnett, veger, jernbane), bortfall av strøm og telefonlinjer, stans i produksjonsbedrifter. Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Tiltak under andre relevante delsystemer (systemsvikt / infrastruktur). 1. Tiltak under andre relevante delsystemer (systemsvikt / infrastruktur). Ekstrem korttidsnedbør EKSTREMNEDBØR - REGN Værforhold som utløser ekstremt kraftige regnskyll og påfølgende oversvømmelser og flom.

20 19 Skadene vil oppstå raskt (etter1/2 time). I prinsippet uforutsigbart hvor skadene kommer, men kritiske steder vil være helt eller delvis lukkede bekkeløp, samt områder med liten høydeforskjell mellom bunn ledningsnett og høyde golv i bygg (tilbakeslag). Materielle skader på hus og eiendom, innbo og løsøre, samt kommunaltekniske anlegg (ledningsnett m.v.). Skadeomfang på i størrelsesorden til 5-15 mill.kr. Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Iverksette skjerpet beredskap når værforhold/varsling tilsier dette. 2. Forbedre varslings- og meldetjenesten. 3. Bedre arrondering av tomter. 4. Oppdimensjonere ledningsnettet når behov avdekkes, samt etablere styrte overløp/ fordrøyningsmagasiner. 5. Systematisk vedlikehold: fjerning av søppel etc. i bekkeløp, rensk av kummer, spyling av ledningsnett og kontroll av stikkrenner - med utskifting ved skader. 6. I bygg sikre tilstrekkelig høydeforskjell mellom kjellergolv og ledningsnett. 7. Vurdere/sjekke det helsemessige aspektet ved bruk av brønnvann i berørte områder - med tanke på forurensing. 1. Lokale sikringstiltak som ledevoller, rensking/åpning av overløp m.m. 2. Evakuering. Ekstremt snøfall over kort tid Værforhold som utløser ekstremt kraftige snøfall EKSTREMNEDBØR - SNØ Blokkerte veger og dårlig framkommelighet Materielle skader på bygninger og eiendom, sammenbrudd i bygningskonstruksjoner (tak) Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Iverksette skjerpet beredskap når værforhold/varsling tilsier dette. 2. Forbedre varslings- og meldetjenesten. 3. Bedre arrondering av tomter/områder sikre tilstrekkelig snøopplag. Sikre tilstrekkelig bemanning og utstyr for å holde viktige veger og øvrig infrastruktur i drift. Sikre fremkommelighet til personer med behov for hjemmebasert pleie. Sikre og måke bygninger som kan bryte sammen under store snømengder.

21 20 2. LIV, HELSE OG MILJØ 2.1 EPIDEMIER INFLUENSAPANDEMI..Mange mennesker blir syke samtidig over en tidsperiode på flere uker, eventuelt i flere påfølgende perioder. Sesonginfluensa er en årlig hendelse som varierer i omfang, alvorlighet og tidspunkt. Normalt aksepteres og håndteres dette både medisinsk og samfunnsmessig innenfor ordinære tjenester og samfunnsordninger. Omfang og alvorlighet utover det normale vil imidlertid kunne føre til manglende kapasitet til å håndtere smitteverntiltak, behandling og pleie av syke, samt sykefravær som vil kunne påvirke kritiske samfunnsfunksjoner. Nye varianter av influensavirus kan utvikles, særlig ved rekombinering av influensatyper som gir alvorlig influensa hos dyr, til å få nye egenskaper som gjør at viruset sprer seg lett mellom mennesker i en befolkning som i liten grad er immune mot det aktuelle virus, og medføre en høy sykelighet og eventuelt dødelighet...behandlings og pleietjenesten i samfunnet ikke er tilstrekkelig. Viktige samfunnsoppgaver blir lammet av personellmangel som følge av sykefravær. Konsekvens: Kritisk Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: B 1. Vaksinasjon av befolkningen dersom aktuell vaksine finnes og kan skaffes. 1. Innføre smittereduserende tiltak i befolkningen. (Basale hygienetiltak, eventuelt forbud mot ansamlinger, isolasjon etc.) 2. Kriseplaner og reservelagre for å sikre vitale samfunnsfunksjoner KJENTE OG UKJENTE SMITTESTOFFER En lang rekke smittestoff med ulike karakteristika kan på forskjellig vis gi alvorlig sykdom hos mennesker og spres mellom mennesker via ulike smitteveier. Normalt fanges dette opp i meldesystem for smittsomme sykdommer, analyseres av kommuneleger/smittevernleger i samråd med FHI, og stoppes gjennom ulike tiltak basert på kunnskapen om det aktuelle smittestoffets egenskaper og smitteveier. Dersom smittestoffet gir svært alvorlig sykdom, spres raskt og smittekilde og smitteveier er vanskelig å finne, vil det kunne være vanskelig å finne effektive tiltak til å hindre alvorlige konsekvenser med mange alvorlige syke.

22 21 Ulike smittestoff (bakterier, virus m.m.) kan forekomme i naturen, hos friske og syke mennesker og spres på ulike vis. Mest aktuelt er smitte gjennom matvarer og drikkevann. Dråpesmitte og smitte gjennom luft er også aktuelle smitteveier. Influensa og Legionella beskrives under egne hendelser. Smittestoff som benyttes som biologisk stridsmiddel og i terrorsammenheng beskrives under terrorhendelse...avhengig av type smittestoff. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. God forvaltning av godkjenning og kontroll av virksomheter. 2. Gode melderutiner mellom ulike aktører lokalt. 1. Godt verktøy for kartlegging og utbruddsanalyse. 2. Gode muligheter for informasjon til publikum. 2.2 MILJØ OG HELSE LEGIONELLA-SMITTE Flere personer blir alvorlig syke med et sykdomsbilde som gir mistanke om legionellose. Bekreftelse av diagnose og kartlegging av mulig smittekilde(r) viktig for sanering av smittekilde og for hindre at flere blir smittet. Luftbåren smitte: feil i driftsrutiner i store ventilasjonsanlegg. Mange syke mennesker, eventuelt også døde. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Informasjon og kontroll av drift og utstyr/anlegg der det kan være potensiale for legionellavekst og spredning via aerosoler. Sikre driftskompetanse. 2. Ajourhold og informere om kommunens smittevernplan. 1. Stenging av anlegg for lensing. 2. Sykehusbehandling av pasienter.

23 RADON Radon er en usynlig og luktfri edelgass som kan forårsake lungekreft når den siver inn i bygninger hvor mennesker oppholder seg over lang tid. Dannes ved nedbrytning av radium som finnes naturlig i alle typer bergarter og løsmasser og særlig i alunskifer og enkelte granitter. Helsefare oppstår når gasen siver inn gjennom sprekker og uttettheter mellom byggegrunn og bygningen og oppkonsentreres i innemiljøet. Undersøkelser i Gjøvik (Statens strålevern Radon ) kommune viser variasjon og verdier til dels langt over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3. Årsmiddelverdien ut fra undersøkelsene i Gjøvik er på 118 Bq/m3 mot 90 Bq/m3 på landsbasis. Alvorlig sykdom og død som følge av eksponering over lang tid. Radon øker risikoen for utvikling av lungekreft og er årsak til rundt 300 tilfeller av lungekreft i Norge i året. Ved siden av aktiv røyking hyppigste årsak til lungekreft. Ut fra tidligere undersøkelser og geologiske forhold kan ikke årlige tilfeller i kommunen utelukkes. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Meget hddhonh sannsynlig o Aksept: B 1. Nærmere kartlegging og måling av radonkonsentrasjon i boliger, skoler/barnehager og institusjoner 2. Oppfordre til måling av radonkonsentrasjon i privatboliger, informasjonskampanjer 3. Krav til radonsperre og eventuelt supplerende tiltak for nye boliger og institusjoner 4. Tilpasning og oppfølging ved planlegging og utbygging i særlig utsatte områder (jf. kommuneplanens bestemmelser). 1. Bygningsmessige tiltak ved konsentrasjoner over 200 Bq/m3 Eksponering for radioaktivitet RADIOAKTIV STRÅLING Det kan tenkes hendelser på to ulike nivåer: A - Uhell/utslipp fra utenlandske atomkraftverk eller fartøyer, satellittutstyr. B - Uhell (eksplosjon)/teknisk svikt ved bruk av radioaktivt materiale i industriproduksjon. A. Nedfall/spredning av radioaktivt materiale - som bindes i organisk materiale (landbruksprodukter, bær og grønnsaker). B. Strålingsfare i nærområdet til radioaktiv kilde. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Mindre hddhonh sannsynlig o Aksept: C

24 23 1. Stille krav om gode sikkerhets- og kontrollrutiner i produksjon og ved håndtering av materiale. 2. Endre produksjonsprosess/testing slik at bedriften ikke trenger benytte radioaktivt materiale. 3. Anskaffe utstyr for kontrollmålinger - og følge opp med rutiner for gjennomføring av slike. 1. Masseinformasjon og råd til befolkning. (statlig oppgave) 2. Kartlegging av radioaktivt nedfall og forurensing av næringsmidler. (statlig oppgave) 3. Forsegling/avgrensing av radioaktiv kilde/område. 4. Rensing av forurenset utstyr. 5. Ta i bruk verneutstyr. 6. Evakuering av befolkning VANNFORURENSING Forurensinger av drikkevannskilder med stoffer som kan gi alvorlig sykdom eller skade på mennesker når vannet brukes til drikke, produksjon av næringsmidler eller ved bading. Type sykdom skade og omfang er av hengig av type forurensing. Smittestoff fra utslipp av kloakk eller gjødsel til vannkilde. Giftstoff tilført vannkilde fra industri. Mange mennesker syke og eventuelt døde som følge av å ha drukket vann, spist mat produsert med vann fra eller badet i aktuell vannkilde. Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C Forebyggende tiltak (1) 1. Sikring av vannkilder. 2. Tilstrekkelige hygieniske barrierer i produksjon av kommunalt drikkevann med kloring, filtrering og UV-bestråling. 3. Kontroll av vannverk. Mattilsynet er kontrollorgan. 4. Kontroll av badeanlegg utendørs og innendørs. Konsekvensreduserende tiltak (2) 1. Alternative vannkilder tilgjengelig fra nabokommuner. 2. Muligheter for ekstra rensing. 3. Gode rutiner for varsling og eventuelt råd om koking til brukere av vannet LUFTFORURENSING Hendelser der luftkvaliteten er utilfredsstillende for mennesker som bor/oppholder seg i områder i kommunen.

25 24 Klimatiske ekstremsituasjoner. Store utslipp fra industri som følge av alvorlig svikt i driftsprosesser. Utslipp i forbindelse med ulykker med transport av farlig gods. Irritasjon i luftveier hos ellers friske. Alvorlige luftveistilstander hos disponerte personer. Eventuelt forgiftninger ved farlige gasser. Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. Strenge krav til lokalisering, utslipp og driftskontroll ved industribedrifter. 2. Strenge krav til oppbevaring og transport av farlig gods (se eget punkt om slike hendelser.) b. Konsekvensreduserende tiltak 1. Forberedte planer for rask informasjon og råd til publikum. 2. Rask håndtering av forurensingskilde der det er mulig. 3. Planer for evakuering av aktuelle områder OVERFØRBARE HUSDYRSYKDOMMER Sykdom som forekommer hos dyr overføres til mennesker i mindre eller større grad, og fører til sykdom av ulik alvorlighet og utbredning. Sykdom hos dyr, der sykdom kan overføres til mennesker og betingelsene for smitteoverføring har vært tilstede. Mange mennesker syke og eventuelt døde. Konsekvens: En viss fare Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C 1. God kontroll av husdyrbesetninger og import av dyr fra andre land. 2. God informasjon til publikum om håndtering av syke dyr. 1. Gode planer for karantener, isolering og eventuelt destruksjon av syke dyr. 2. Gode varslings og meldesystemer mellom aktuelle aktører. 3. Forberedt informasjon og formidlingskanaler med råd til publikum om forholdsregler for å unngå å bli syke og eventuelle behandlingstiltak

26 25 3. ULYKKER OG KATASTROFER 3.1 MASSESKADE TRANSPORT ULYKKE MED BUSS, TOG, BÅT ELLER FLY Alvorlige ulykker med buss, tog, fly, m.v. som innebærer mange skadde/døde, eller lignende vil innebære behov for samordning av innsats under redningsaksjon, herunder informasjon om ulykken og oppfølging av involverte og pårørende. Mulige årsaker: menneskelig svikt, teknisk svikt eller naturkrefter. Skader og dødsfall. Konsekvens: Kritisk Sannsynlighet: Sannsynelig hddhonh o Aksept: B Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak vil i hovedsak her ligge utenfor kommunens virkeområde, men forutsettes ivaretatt i henhold til krav om internkontroll for virksomheter. 1. Brannvesenets innsats med fokus på livreddende og redningsteknisk kompetanse/utstyr. 2. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen ULYKKE MED FARLIG GODS Alvorlig ulykke med transport av kjemikalier, brannfarlig væsker og gass vil innbære store utfordringer med hensyn til redning av menneskeliv og ivaretakelse av miljø og materiell. Samordning av innsats under redningsaksjon, herunder informasjon om ulykken og oppfølging av involverte og pårørende vil kreve involvering fra kriseledelsen avhenging av den enkelte situasjon. Uaktsomhet, menneskelig svikt eller svikt i kjøretøy. Brann/eksplosjonsfare, skader på personell og forurensing a miljø. Konsekvenser er avhengig av hvor uhell skjer. Giftige/forurensende stoffer kan gi store skader for miljø og vassdrag overalt hvor transport skjer. Brannfarlige stoffer kan gi store konsekvenser der uhell skjer nær tettbebyggelse eller vassdrag med tanke på utlekket uantent stoff.

27 26 Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynlig hddhonh o Aksept: C Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak vil i hovedsak her ligge utenfor kommunens virkeområde, men forutsettes ivaretatt i henhold til krav om internkontroll for virksomheter. 1. Evakuering og sikring av tilstrekkelig stort område. 2. Brannvesenet sammen med forsterkning fra IUA må ha nødvendig og funksjonelt utstyr og kompetanse til å håndtere slike redningsoppgaver i startfasen så godt det lar seg gjøre ut i fra situasjonen. 3. Opprette saneringsstasjon for å rense personer for gifter/kjemikalier før de fraktes til sykehus. 4. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen. 3.2 MASSESKADE BRANN OG EKSPLOSJON BRANN I INDUSTRIANLEGG Storbrann i industri vil først og fremst ramme bedriften og dennes ansatte, men kan også medføre ulemper for innbyggere som kan utløse behov for tiltak fra kommunens side. Ulemper og farer for beboere under brannen i form av røyk, gass kan oppstå. Mulige brann- og eksplosjonsårsaker: el.årsak (motorer, termostater m.v.), varme arbeider (sveising, sliping), antennelse av fett/frityrolje/sprit/spritdamp, gasser mv. Store matrielle skader, tap av arbeidsplasser. Lokal forurensning - avhengig av vær og vind. Eventuelt behov for evakuering av omkringliggende boliger. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Meget hddhonh sannsynlig o Aksept: B 1. Bedriftsinterne rutiner for forebyggende tiltak - HMS. 2. Branntilsyn utført av brannvesenet og oppfølging av avvik i forhold til forskriftskrav om brannsikkerhet, m.v.. 1. Bedriftsinterne prosedyrer for håndtering av branner og eksplosjon. 2. God tilgang på slokkevann fra vannledningsnettet. 3. Beredskapsplaner og innsatsplaner for brannvesenets innsats. 4. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen.

28 BRANN I INSTITUSJONER, OMSORGSBOLIGER, SKOLER, BARNEHAGER, M.V. Store branner i bygninger hvor det oppholder seg mange mennesker innbærer risiko. Det er behov for ulik grad av involvering og samordning av innsats, informasjon og oppfølging i forhold til involverte og hendelsen. Institusjoner med personer som er avhengig av assistanse for å bringes ut i sikkerhet er mer utsatt enn de som klarer å evakuere på egenhånd. Risikoen for å omkomme i brann for eldre mennesker over 70 år er statistisk høyere enn hos yngre. De vanligste brannårsaker er bar ild, feil i elektriske anlegg og ildspåsettelse. Store materielle skader som medfører at driften ikke kan opprettholdes, stans i tjenestetilbud. Kan medføre skader på personer og/eller dødsfall. Konsekvens: Kritisk Sannsynlighet: Meget sannsynlig Aksept: A 1. Eier er ansvarlig for brannsikkerheten og skal dokumentere at det utøves et godt forebyggende brannvern med vekt på organisatoriske og andre bygningsmessige/tekniske brannsikringstiltak. 1. Brannalarmanlegg som sikrer tidlig varsling ved brann. 2. Opplæring for ansatte i å håndtere brannsituasjoner. 3. Sprinkling av sykehjem og omsorgsboliger med direkte varsling til brannvesen. 4. Brannvesenets innsats. 5. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetater og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen BRANN I GJØVIK SENTRUM -BYGÅRDSBRANN Brann i trehusbebyggelse i Gjøvik sentrum kan innbære utvikling til storbrann. Store bygårdsbranner engasjerer mange og vil kreve involvering og etterspørre tiltak i forhold til informasjon, brannsikring, ansvar, tilstrekkelig beredskap osv. Kommunens kriseledelse må være forbredt på dette. De vanligste brannårsaker er bar ild, feil i elektriske anlegg og ildspåsettelse. Fare for tap av menneskeliv og store materielle verdier. Tap av bevaringsverdig bygninger i sentrum. Ulemper for beboere i sentrum og handelsstand. Konsekvens: Kritisk Sannsynlighet: Meget hddhonh sannsynlig o Aksept: A

29 28 1. Tilsyn med brannsikring i bygårder med fokus på brannspredning og sikre rømningsveier. 2. Huseiers plikt til å forebygge og ivareta brannsikkerheten i h. t. krav i lov og forskrift. Stortingsmelding 35 om brannsikkerhet griper fatt i de viktigste problemstillingene og er et godt grunnlag for det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte risikogrupper som bor i så vel ordinære boliger som omsorgsboliger. Meldingen skisserer også andre tiltak for økt brannsikkerhet, blant annet gjennomgang av brannsikkerhet i eldre leilighetsbygg og kulturhistoriske bygninger, gjennomgang av dagens ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll med boliger, samt utarbeidelse av en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid. 1. Branninstruks for brukere/beboere, gode rømningsveger og tilgjengelig slokkeutstyr. 2. Aktiv og passiv brannsikring i form av brannalarmanlegg som sikrer tidlig varsling, sprinkling av bygninger og brannvegger. 3. Effektiv vannforsyning og tilgang på brannhydranter som sikrer rask påkopling til ledningsnettet. 4. All redningsinnsats må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen SKOGBRANN Fare for at skogbrann kan oppstå i perioder med langvarig tørke er tilstede og kan under spesielle omstendigheter spre seg til å bli en stor brann dersom forholdene ligger tilrette for det ut i fra vindstyrke, vindretning, vegetasjon osv. Langvarig tørke, bar ild, lynnedslag, m.v. Stor skogbrann ute av kontroll kan medføre tap av store verdier og ødeleggelser av bygninger, mv.. Konsekvens: Alvorlig Sannsynlighet: Sannsynelig hddhonh o Aksept: C Forebyggende tiltak (1) 1. Informasjon om skogbrannfaren i media. 2. Fatte vedtak om stans av drift i skogen ved særlig høy risiko. Konsekvensreduserende tiltak (2) 1. Organisert flyovervåkning av skogen i sommerhalvår/tørkeperioder for å oppdage branner på et tidlig tidspunkt og hindre at små branner får utvikle seg til å bli store. 2. God beredskap med bakkemannskaper, pumper og materiell og beslutningsstøtte fra fly/helikopter. 3. All redningsinnsats og slokking må samordnes via gode prosedyrer mellom nødetatene og bistandskommuner med bl.a. beredskapsplaner og samvirkeøvelser med politi, AMK og brannvesen 4. Samordning og ledelse som sikrer ivaretakelse av innsats som trekker ut i tid, EIS-stab.

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Risiko- og. Risiko sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012. Side 1

Risiko- og. Risiko sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012. Side 1 Risiko- og Risiko sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse for Søndre Land kommune 2012 Side 1 Innledning Risiko er noe vi må leve med hver dag, og hver dag gjør vi bevist

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse 2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse 2012 Nordre Land kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse 2012 ««På tynn is er alle like sterke» Risiko- og sårbarhetsanalyse for Nordre Land kommune 2012 Side 1 Innledning Risiko er noe vi må leve med hver dag,

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Kalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse

Kalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse Detaljregulering for Kalvehagen Kalvehagen boligfelt Revidert reguleringsplan ROS-analyse 1. Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse ÅS KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Utarbeidet av: Magnus Ohren, Rådgiver, Ås kommune 07.09.2015 1 Innledning 1.1 Om ROS-analyser Risiko og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen Risiko- og sårbarhetsanalyse Rapporten inneholder: Arbeidsmetode Forutsetninger Oppsummering og forslag til tiltak Kommentarer til analysen Ved analysens

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for

Detaljer

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode... 3 1.4 Vurdering av sannsynlighet... 4 1.5 Vurdering

Detaljer

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for vurderinger og vurderingsgrunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016 RISSA KOMMUNE Arkiv: X20 Dato: 16.06.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 23.06.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud NY RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, RISSA 2016-2026, LEGGES PÅ HØRING

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker Detaljregulering for Eg sykehusområde, områderegulering Plan- og bygningsloven 4-3 samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: Ved utarbeidelse av

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune ROS-ANALYSE 441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune 03.03.2014 RAPPORT ROS-analyse - 441R Idrettsparken Prosjektnr: Oppdragsgiver: Kongsberg kommunale eiendom Dato 03.03.2014 Risiko og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Pk14. ROS-ANALYSE Toflebrekko, Skånevik, Etne kommune Utarbeidet av Trond Heskestad, 22.01.14 Kontrollert av Camilla Bø

Pk14. ROS-ANALYSE Toflebrekko, Skånevik, Etne kommune Utarbeidet av Trond Heskestad, 22.01.14 Kontrollert av Camilla Bø Pk14 ROS-ANALYSE Toflebrekko, Skånevik, Etne kommune Utarbeidet av Trond Heskestad, 22.01.14 Kontrollert av Camilla Bø Detaljregulering for Toflebrekko, Skånevik Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger

Detaljer

435R Raumyr skole, Kongsberg kommune

435R Raumyr skole, Kongsberg kommune ROS-ANALYSE 435R Raumyr skole, Kongsberg kommune 31.10.2013 RAPPORT ROS-analyse 435R Raumyr skole Prosjektnr.: Oppdragsgiver: Dato: 23.10.2013 Risiko og sårbarhetsanalyse for 435R Raumyr skole Datert 23.10.2013

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 2 ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 Vedlegg til Reguleringsplan for Løvik Vest Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Etne Detaljert

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE Lier kom m une UTVIDET ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2 Planforslag til offentlig ettersyn Utarbeidet av : Forslagsstiller: BGM Arkitekter AS Konsulent:

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Forslag til Detaljregulering Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Nordkapp Kommune Innhold Planbeskrivelse... 2 Bakgrunn og formål... 2 Planområdet, eksisterende forhold... 2 Forhold til gjeldende

Detaljer

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofal Produkt 5 Meget sannsynlig

Detaljer

Kjellesvik Prosjektering AS

Kjellesvik Prosjektering AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR KVITINGEN HYTTEFELT GNR. 50, BNR. 2 ROS - ANALYSE Kjellesvik Prosjektering AS Moi, 19.09.2013 0. OPPSUMMERING Risiko- og sårbarhetsanalysen beskriver og beregner risikoen for

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Utvidelse av småbåthavn

Utvidelse av småbåthavn Detaljregulering for utvidelse av småbåthavn Åmøy havn, Vestre Åmøy Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Rennesøy Detaljregulering for utvidelse

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Vann som risikofaktor. ROS-analyser i reguleringsplaner. Kommuneplankonferansen 2009. 28. oktober 2009. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Vann som risikofaktor. ROS-analyser i reguleringsplaner. Kommuneplankonferansen 2009. 28. oktober 2009. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Vann som risikofaktor ROS-analyser i reguleringsplaner Kommuneplankonferansen 2009 28. oktober 2009 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning:

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995 Flom og drikkevann Hva lærte vi av storflommen i 1995 og hvordan ser HOD på problemene som brudd i vannforsyningen kan medføre? Forening for Vassdragspleie og Vannhygiene, 17. oktober 2007, Kjetil Tveitan

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Værforhold 8. Vindutsatt 9. Nedbørsutsatt 10. Store snømengder Natur- og kulturområder 11. Sårbar flora x 3 2

Værforhold 8. Vindutsatt 9. Nedbørsutsatt 10. Store snømengder Natur- og kulturområder 11. Sårbar flora x 3 2 Reguleringen av Hunnselvas munning, Gjøvik Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Analysen beskriver risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for utbyggingsarealer og trafikkarealer innenfor planen

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE LUNNER KOMMUNE DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. 17.3.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE... 4 3. ANALYSE...

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslag til detaljert reguleringsplan for Gravdalberget Bb1 Sør gnr/bnr 151/114 Lier kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Utarbeidet av: Tiltakshaver: Kobbervikdalen 117C AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023. ROS-analyse 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023. ROS-analyse 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 ROS-analyse 2.gangs høring 02.07.2015 Innhold 1. Oversikt over ROS-analyser for arealendringene... 3 2. Generelt om ROS-analyse...

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Evt. illustrasjon Utarbeidet av : Tiltakshaver:

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. FYLKESMANNEN I NORDLAND Kommunal- og beredskapsavdelingen Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel

Detaljer

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Røerveien 42 Risiko og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Utgivelsesdato 16.12. 2010 Saksbehandler Helene Hyllseth Kontrollert av Per Furuseth Oppdragsgiver Linn Dammann ROS analyse, reguleringsplan K

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 ROS-analyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE NYTT UTBYGGINGSOMRÅDE OVERSIDEN AV UTSIKTSVEGEN HOLTBERGVEGEN

Detaljer