Bevisvurderingen i beskyttelsessaker etter utlendingsloven

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bevisvurderingen i beskyttelsessaker etter utlendingsloven"

Transkript

1 Bevisvurderingen i beskyttelsessaker etter utlendingsloven Kandidatnummer: 543 Leveringsfrist: 25. november 2016 Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Oppgavens problemstilling og tema Rettslig plassering Utlendingsrett, asylrett og forvaltningsrett Rettslig bevisteori Metode Avgrensninger og opplegg Rettskildene Norsk rett Forholdet mellom norsk rett og folkeretten Flyktningkonvensjonen Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen United Nations High Commissioner for Refugees Kort om tolkning av konvensjoner GJELDELDE RETT Grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven Asyl og flyktning Vilkår for flyktningstatus etter utlendingsloven 28 (1) a) Vilkår for flyktningstatus etter utlendingsloven 28 (1) b) Absolutt vern mot utsendelse i utlendingsloven Bevisvurderingen Generelt om bevisvurdering Forholdet mellom bevisvurderingen og risikovurderingen i beskyttelsessaker Utgangspunktet for bevisvurderingen Tidspunktet for bevisvurderingen Bevisbyrden i beskyttelsessaker Beviskravet i beskyttelsessaker Fordeling av tvilsrisiko FORSLAG OM Å FORSKRIFTSFESTE BEVISREGLER Departementets forslag til forskriftsendring Kommunal og forvaltningskomiteens merknader BEVISVURDERING I TEORI OG PRAKSIS Forklaringer og troverdighet i bevisteorien i

3 4.2 Momenter som kan påvirke søkerens troverdighet Graden av samsvar mellom forklaringer Om forklaringen er klar og detaljert Om aktørers handlingsvalg er atypiske eller lite hensiktsmessige Om søkeren har oppfattet, forstått eller uten grunn husker for lite Om forklaringen stemmer med landinformasjon Om fremlagt dokumentasjon er ekte eller opplysninger er uriktige Feilkilder Feilkilder knyttet til søkeren Feilkilder knyttet til bevisbedømmeren DRØFTING Forskjellen mellom beviskravene alminnelig sannsynlighetsovervekt og noenlunde sannsynlig Om forslaget om å heve beviskravet er i strid med folkeretten Om beviskravet kan heves i forskrifts form KONKLUSJON LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Oppgavens problemstilling og tema Formålet med denne oppgaven er å redegjøre for bevisvurderingen i beskyttelsessaker etter utlendingsloven. I den forbindelse behandler jeg et endringsforslag som fremkommer i Prop.90 L ( ) om å heve beviskravet i flyktningvurderingen etter utlendingsloven 28 i forskrift fra noenlunde sannsynlig til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Hovedproblemstillingen min er hvilken betydning det vil ha dersom beviskravet heves i tråd med forslaget, se kapittel 5 og 6. Jeg spør også om en slik endring vil være i strid med folkeretten og om det er adgang til å endre beviskravet i forskrifts form, se kapittel 5.2 og 5.3. På det juridiske studiet konsentrerer utdannelsen seg om innholdet i de materielle rettsreglene. Eivind Kolflaath påpeker i sin bok Bevisbedømmelse i praksis at det tilsynelatende er en utbredt oppfatning at bevisbedømmelse er noe alle voksne personer med normal kognitiv utrustning kan utføre på en forsvarlig måte uten noen form for opplæring kort sagt at bevisbedømmelse bare er et spørsmål om å bruke sin sunne fornuft. 1 Det er da ikke rart, påpeker han, at bevisbedømmelsen ikke opptar verdifull tid på jusstudiet og langt på vei er blitt neglisjert i jussfaget. 2 I praksis er imidlertid spørsmålet om hvilket faktum som skal legges til grunn ofte avgjørende - faktafastsettelsen er ofte det en sak står og faller på. Psykologisk forskning har også vist at det er en rekke feilkilder som lett kan påvirke vurderingen hvis ikke bevisbedømmeren har kunnskap om dem. I lys av dette mener Kolflaath at det virker en smule naivt å tro at forsvarlig bevisbedømmelse ikke krever noe mer enn at bevisbedømmeren er utstyrt med sunn fornuft. 3 Jeg er helt enig med Kolflaath i at forsvarlig bevisbedømmelse krever kunnskap hvilke psykologiske feilkilder som kan oppstå og hvordan disse feilkildene kan reduseres. 4 I beskyttelsessaker etter utlendingsloven er faktafastsettelsen, eller bevisvurderingen, en av de sentrale vurderingene for å avgjøre om en utlending har et beskyttelsesbehov. Et materielt feil resultat av en bevisvurdering kan få fatale konsekvenser for den enkelte søker. Jeg ønsker derfor også å kaste lys over troverdighetsvurderinger og mulige feilkilder. 1 Kolflaath (2013) s Ibid s Ibid s Ibid s

5 1.2 Rettslig plassering Utlendingsrett, asylrett og forvaltningsrett Utlendingsretten er den rettslige disiplinen om utlendingers rettsstilling, herunder utlendingers adgang og opphold i Norge. 5 Asylretten eller flyktningretten er den rettslige disiplinen innenfor utlendingsretten som beskriver utlendingers opphold i Norge som følge av forfølgelse i hjemlandet. Utlendingsretten er et rettsområde innenfor forvaltningsretten. 6 Det er primært utlendingsforvaltningen, Utlendingsdirektoratet (heretter UDI ) og Utlendingsnemnda (heretter UNE ), som har som oppgave å avgjøre utlendingers rettsstilling i Norge Grunnleggende prinsipper og hensyn i utlendingsretten Det prinsipielle utgangspunket i utlendingsretten og folkeretten er suverenitetsprinsippet. Den europeiske menneskerettighetsdomstol (heretter EMD ) har lagt til grunn at det er et internasjonalt anerkjent prinsipp at statene har rett til å kontrollere adgang, opphold og utvisning av utlendinger fra riket. 8 Statssuvereniteten begrenses av de internasjonale menneskerettighetene, som setter krav til beskyttelse av individet og behandling av utlendinger. Forvaltningsretten setter også skranker for hvordan staten kan behandle utlendinger. Legalitetsprinsippet innebærer for eksempel at myndighetene må ha hjemmel i lov for å gripe inn i utlendingers rettigheter. 9 Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær. 10 Høyesterett uttalte i Rt s. 858 avsnitt 41 at Flyktningkonvensjonen (heretter FK ) skal gi beskyttelse gjerne omtalt som surrogatbeskyttelse til personer som ikke kan oppnå dette i hjemlandet. Dette er også lagt til grunn i forarbeidene til utlendingsloven: retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland Øyen (2013) s Ot.prp. nr. 75 ( ) s Se utlendingsloven 75 flg. 8 Følger av fast praksis, se bla. Saadi mot Italia avsnitt Øyen (2013) s Hathaway (1991) s Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 98 og

6 1.2.2 Rettslig bevisteori Rettslig bevisteori er den rettslige disiplinen om hvordan rettsanvendere går eller bør gå frem når de tar stilling til påstander om forhold som har rettslig betydning. 12 Sentralt for bevisteorien er den rettslige faktafastsettelsen. 1.3 Metode Hovedformålet med denne oppgaven er å gi en normativ fremstilling av bevisreglene og besvare problemstillingen om heving av beviskravet vil ha noen betydning for bevisvurderingen i praksis. Kolflaath påpeker at i den normative bevisteorien dreier det seg om anbefalinger. 13 Når det gjelder bevisbedømmelsen vil en normativ fremstilling kunne forstås som anbefalinger til den enkelte bevisbedømmer om å praktisere en bestemt juridisk norm for eksempel prinsippet om fri bevisbedømmelse på en bestemt måte. 14 Oppgaven vil også til en viss grad være deskriptiv. En deskriptiv tilnærming dreier seg om empiriske problemstillinger og søker å belyse hvordan beslutningstakere vurderer bevis. 15 Jeg vil belyse bevisvurderingen ved å vise til rettspraksis. Fremstillingen er likevel ikke fullt ut empirisk. Henvisningene til rettspraksis må forstås mer som eksempler, ikke som resultatet av en fullstendig undersøkelse. Jeg kommer tilbake til utvalget av saker i kapittel 4. Både i fremstillingen av normene for bevisvurderingen og av bevisvurderingen i praksis har jeg ønsket å ha en bevisteoretisk tilnærming. I spørsmålet om slike bevisteoretiske begreper hjelper fremstillingen, er jeg enig med Anders Løvli i at [b]eskrivelse av fenomenene forutsetter definisjoner og begrepspresiseringer, men begrepspresiseringer bygger videre på en forutsetning om hvordan virkeligheten de skal beskrive er. 16 En firkantet begrepsbruk kan medføre at man forsøker å tilpasse virkeligheten til begrepene i stedet for å bruke begrepene som et verktøy for å beskrive virkeligheten. Jeg har derfor valgt å redegjøre for begrepene i den grad jeg mener de tilfører noe til beskrivelsen av gjeldende rett og praksis. Bevisteoretiske diskusjoner mellom teoretikere om begrepsbruk eller historisk fremstilling av bevisteori som fag vil jeg ikke gå inn på. Til sist vil jeg bemerke at juridisk metode er en metode for rettsanvendelse, ikke for bevisbedømmelse. 17 Bevisbedømmelsen har sin egen metode den rettslige faktiske metode 18. Å 12 Kolflaath (2013) s Ibid s Kolflaath (2013) s , se også Løvli (2014) s Kolflaath (2013) s. 25, se også Løvli (2014) s Løvlie (2014) s Kolflaath (2013) s. 12 og Løvlie (2014) s

7 avgjøre hvilke rettslige normer som gjelder for bevisbedømmelsen følger likevel alminnelig juridisk metode. 1.4 Avgrensninger og opplegg Etter utlendingsloven er bevisvurderingen den samme i saker om flyktningstatus etter 28 (1) a) og b) og opphold etter det absolutte vernet mot retur i 73 og Dette er fordi alle søkere som har rett til beskyttelse etter disse bestemmelsene er vernet mot retur etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (heretter EMK ) art. 3. Selv om grunnlaget for 28 (1) a) er FK art. 1A og returvernet i art. 33, overlappes disse bestemmelsene i stor grad av EMK art Jeg har derfor valgt å behandle bevisvurderingen i alle beskyttelsesgrunnlagene i utlendingsloven som bygger på returvernet i FK art. 1A, jf. art. 33 og EMK art. 3. Bevisvurderingen etter disse bestemmelsene vil i det følgende bli omtalt som bevisvurderingen i beskyttelsessaker. Noen av de søkerne som har rett til opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 er også vernet mot retur etter EMK art. 3. Bestemmelsen om opphold på humanitært grunnlag etter 38 gir imidlertid opphold til en stor gruppe søkere som ikke er vernet mot retur etter EMK art. 3. Jeg avgrenser derfor mot en redegjørelse for opphold etter 38. Jeg vil heller ikke redegjøre utdypende for risikovurderingen under vurderingstemaet velbegrunnet frykt etter utlendingsloven 28 (1) a) eller reell fare i 28 (1) b) og 73. Risikovurderingen er vurderingen av om søkeren risikerer forfølgelse eller overgrep ved retur. Forskjellen mellom risikovurderingen og bevisvurderingen vil kort bli redegjort for i kapittel Videre avgrenser jeg mot bevisreglene for flyktningvurderingen etter EU-retten. Gjennom Schengen-samarbeidet og Dublin-konvensjonen, har for eksempel Statusdirektivet stor innvirkning på norsk rett. 21 Likevel ønsker jeg i denne oppgaven å fokusere på Norges forpliktelser etter FK om EMK, ikke etter EU-retten. Det avgrenses også mot de særspørsmålene som oppstår ved bevisvurderingen i saker med mindreårige asylsøkere. Det blir for omfattende å gi en god redegjørelse for dette spørsmålet innenfor rammene for denne oppgaven. Jeg avgrenser også mot bevisspørsmål som gjelder avklaring av søkeres identitet og biometri etter utlendingsloven 100 og utlendingsforskriften 18 Løvlie (2014) s Jf. Ot.prp. nr. 75 ( ) s Einarsen (2008) s Øyen (2013) s. 37 og

8 18-1 (1) og 18-2 (2). De særlige prosessuelle reglene om bevisbedømmelse for domstolene vil heller ikke bli behandlet. Videre i kapittel 1 vil jeg redegjøre kort for de mest sentrale rettskildene for bevisvurderingen. I kapittel 2, om gjeldende rett, vil jeg først redegjøre for de ulike grunnlagene for beskyttelse. Redegjørelsen er ikke ment å være uttømmende, men danner et nødvendig grunnlag for drøftelsen av reglene for bevisvurderingen i kapittel 2.2. I kapittel 3 vil jeg redegjøre for forslaget om å heve beviskravet i Prop.90 L ( ). Deretter vil jeg i kapittel 4 redegjøre for teori om bevisvurderingen og gi eksempler på hvordan bevisvurderingen blir foretatt i praksis. Herunder vil jeg peke på hvilke momenter som blir tillagt vekt i bevisvurderingen og mulige feilkilder. Til slutt vil jeg i kapittel 5 drøfte om det er noen forskjell mellom noenlunde sannsynlig og alminnelig sannsynlighetsovervekt, om beviskravet alminnelig sannsynlighetsovervekt er i strid med folkeretten og om beviskravet kan heves i forskrifts form. I kapittel 6 følger til sist en oppsummering og forsøk på konklusjon. 1.5 Rettskildene Norsk rett Den sentrale rettskilden i norsk utlendingsrett er utlendingsloven fra 2008 som trådte i kraft 1. januar Loven ble nylig endret ved Lov om endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) (heretter innstramninger II ). Endringene ble kunngjort 17. juni 2016 og trådte i kraft hhv. 1. september 2016, 1. oktober 2016 og 21. oktober Utlendingsloven regulerer utlendingers adgang og opphold i riket, jf. 2. Hovedformålet med loven er etter utlendingsloven 1 (3) å gi vern for utlendinger som har krav på beskyttelse etter alminnelig folkerett eller internasjonale avtaler som Norge er bundet av. Utlendingers rettsstilling i Norge må dermed avgjøres i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Utlendinger er i 5 (1) definert som enhver som ikke er norsk statsborger. Utlendingsloven suppleres av utlendingsforskriften av Forskriften har per dags dato 23 ingen bestemmelser om bevisreglene i beskyttelsessaker. Forskriften trådte i kraft i 2010 samtidig med loven. 22 Jf. Kgl.res. 17. juni 2016, Kgl.res. 30. september 2016 og Kgl.res. 14. oktober november

9 Grunnloven inneholder også bestemmelser som kan ha betydning for utlendingers rettsstilling i Norge. Den mest sentrale bestemmelsen for bevisvurderingen er Grunnloven 93 som forbyr dødsstraff og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Menneskerettighetsutvalget la til grunn at bestemmelsen innebærer et absolutt forbud mot utsendelse av personer til områder der de risikerer å bli utsatt for slike overgrep. 24 Høyesterett slo i Rt s. 93 avsnitt 57 fast at bestemmelsen skal tolkes i lys av sine forbilder i EMK art. 3, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (heretter SP ) og FNs torturkonvensjon (heretter TK ). Lovens forarbeider er viktige for forståelsen av utlendingsloven. De mest sentrale er NOU 2004:20, Ot.prp. nr. 75 ( ) og Innst. O. nr. 42 ( ). For tolkning av innstramninger II er Prop.90 L ( ) og Innst.391 L ( ) relevante for tolkning av de nylig endrede lovbestemmelsene. Forslaget om å heve beviskravet fremkommer i Prop.90 L ( ) på s Prop.90 L ( ) ble kritisert av enkelte høringsinstanser for å bære preg av hastverksarbeid og at forholdet til folkeretten ikke var tilstrekkelig vurdert. 25 UiB ved Terje Einarsen uttalte i sin høringsuttalelse: Det viktigste etter mitt skjønn er at Stortinget på flere konkrete punkter inviteres til å tråkke over folkerettslige grenser på en måte som er uten sidestykke i moderne tid. For første gang kan Stortinget ved lovgivning etablere kontinuerlige brudd på folkeretten. Konsekvensene både internrettslig og utad for Norge vil kunne bli store, men er ikke drøftet i høringsnotatet, antakelig fordi høringsnotatet legger til grunn at alle forslag ligger innenfor folkerettens rammer. Fordi utlendingssaker er forvaltningssaker følger saksbehandlingen i beskyttelsessaker alminnelige prinsipper og saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven, med mindre annet er særskilt bestemt. 26 En annen sentral kilde i utlendingsretten er rettspraksis. I norsk metodelære har domstolenes avgjørelser stor betydning ved tolkning av lover. Dette gjelder særlig Høyesteretts avgjørelser, som dømmer i siste instans, jf. Grunnloven 88 (1). Høyesteretts prøvingskompetanse av lover og andre vedtaks grunnlovsmessighet er slått fast i Grunnloven 89. For beskyttelsessaker har det imidlertid tradisjonelt vært lite rettspraksis. De seneste årene har det likevel kommet flere prinsipielle dommer i Høyesterett, og det er et rikt rettskildemateriale i de lavere domstolene som illustrerer bevisbedømmelsen. En av de mest sentrale høyesterettsavgjørelse- 24 Se Dok.nr. 16 ( ) s Se for eksempel Amnesty (2016) s. 1, Juss-Buss (2016) punkt 4.1 og UiB ved Terje Einarsen (2016) s Jf. Ot.prp. nr. 75 ( ) s

10 ne om bevisvurderingen er inntatt i Rt s. 1481, som slår fast at beviskravet i etter utlendingsloven 28 (1) a) er noenlunde sannsynlig. Praksis fra utlendingsforvaltningen, UDI og UNE, er en svært dominerende rettskilde i omfang. For forvaltningen selv har forvaltningspraksis verdi som veiledning, men i utgangspunktet har den begrenset rettskildevekt for domstolene og andre rettsanvendere. 27 Forvaltningspraksis kommer til uttrykk blant annet i Justisdepartementets rundskriv og instrukser, UDIs interne meldinger og praksisnotat og UNEs praksisnotat og praksisbase Forholdet mellom norsk rett og folkeretten Utgangspunktet i norsk rett er dualisme. Dette medfører at internasjonale regler ikke kan påberopes for norske domstoler uten at disse er inkorporert eller transformert. I det dualistiske systemet vil den norske rettsregelen i utgangspunktet gå foran den internasjonale rettsregelen ved motstrid. 28 I utlendingsretten er det derimot innført sektormonisme gjennom utlendingsloven 3 som lyder: Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling. Denne bestemmelsen medfører at internasjonale regler som Norge er bundet av har direkte internrettslig virkning og forrang for utlendingsloven dersom de er til gunst for utlendingen. 29 I forarbeidenes merknader til 3 sies det at: Internasjonale regler som Norge er bundet av skal altså benyttes til tolkning og utfylling av loven, til erstatning for eller med gjennomslagskraft overfor lovbestemmelser som eventuelt går i motsatt retning. 30 Ordlyden internasjonale regler i utlendingsloven 3 omfatter alle folkerettslige regler, både nåværende og fremtidige. 31 Kildene i folkeretten er angitt i Statuttene for Den internasjonale domstol (heretter ICJ ) art. 38 (1). Art. 38 har egentlig bare anvendelse for ICJ, men anses som å gi et alminnelig uttrykk for rettskildene i folkeretten. 32 Kildene er internasjonale konvensjoner, internasjonal sedvane, generelle prinsipper, rettspraksis og teori. 27 Øyen (2013) s Ibid s Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 47 og Ibid s Ibid s Ruud (2011) s

11 Menneskerettsloven 2 og 3 inkorporerer de helt sentrale menneskerettighetskonvensjonene med status som formell norsk lov og gir de forrang ved motstrid, for eksempel EMK. Grunnloven 92 gir også en plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene Flyktningkonvensjonen Den sentrale rettskilden i flyktningretten er FK fra 1951 som trådte i kraft i 1954, med tilleggsprotokoll fra Tilleggsprotokollen opphevet konvensjonens tidsmessige og geografiske begrensning. Protokollen pålegger de undertegnende statene å tiltre FK art uten begrensinger. De viktigste bestemmelsene i FK er art. 1A om flyktningstatus og art. 33 om vern mot retur for flyktninger. FK inneholder ingen generelle regler om bevisvurderingen Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen For søkere som ikke oppfyller vilkårene for flyktningstatus i FK art. 1 A, kan likevel menneskerettighetskonvensjonene gi rett til beskyttelse. De tre mest aktuelle konvensjonene for denne oppgaven er SP av 1966, TK av 1984 og EMK av Alle disse tre konvensjonene forbyr statene å returnere personer til tortur eller umenneskelig behandling, jf. SP art. 7, TK art. 3 nr. 1 og EMK art. 3. Imidlertid gir hverken SP art. 7 eller TK art. 3 sterkere vern mot retur enn EMK art Utvalget som forberedte utlendingsloven la til grunn at kravene til bevis og risiko etter EMK art. 3 og TK art. 3 (1) for alle formål er sammenfallende. 34 For redegjørelsen i denne oppgaven vil jeg derfor fokusere på returnvernet etter EMK art. 3. EMK art. 3 slår fast at ingen må utsettes for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Reglene om bevisvurderingen følger av EMDs praksis. Enkeltindivider kan fremme klage mot konvensjonsstatene for EMD. EMDs avgjørelser er rettslig bindende. En av de mest sentrale avgjørelsene for returvernet er Soering mot Storbritannia som slo fast at art. 3 også har ekstraterritorial virkning, se mer i kapittel 2.1. Returvernet i utlendingsloven 28 (1) b) og 73 er basert på EMK art. 3 og skal tolkes i lys av denne, jf. utlendingsloven 3 og menneskerettsloven 2 og United Nations High Commissioner for Refugees Kontrollorganet til FK er United Nations High Commissioner for Refugees (heretter UNHCR ). UNHCR ble opprettet av FNs Generalforsamling i Mandatet til UNHCR er angitt i Statuttene av Hovedoppgaven er å gi bistand og beskyttelse til verdens flyktninger og kontrollere at statene oppfyller sine forpliktelser etter FK. 33 Ot.prp. nr. 75 ( ) s Ibid s UNHCR-Statuttene. Statuttene til UNHCR trådte i kraft 1. januar UNHCR-Statuttene 8

12 UNHCR gir tolkningsanbefalinger og landspesifikke anbefalinger. De landspesifikke anbefalingene gir informasjon om hvilke asylsøkere som bør innvilges beskyttelse. De viktigste tolkningsanbefalingene fremgår av UNHCRs Håndbok av Håndboken gir veiledning for statstjenestemenn som arbeider med fastsettelse av flyktningstatus. 37 Tolkningsanbefalinger om bevisvurderingen er gitt i Håndboken pkt Anbefalingene fra UNHCR er ikke rettslig bindende, men tillegges generelt stor vekt i norsk rett. I forarbeidene til utlendingsloven fremgår det at...særlig når det gjelder UNHCRs anbefalinger om beskyttelse, må utgangspunktet være at utlendingsforvaltningen legger stor vekt på anbefalingene. 38 Høyesterett påpekte i Rt s. 858 avsnitt 44 og Rt s. 139 avsnitt 50 at Håndboken generelt sett bør tillegges adskillig vekt Kort om tolkning av konvensjoner Prinsippene for traktattolkning er angitt i Wien-konvensjonen av 1969 art Hovedregelen er etter art. 31 nr. 1 at traktater skal tolkes in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose. Norge har ikke ratifisert konvensjonen, men bestemmelsene gir uttrykk for folkerettslig sedvanerett, jf. Rt s. 858 avsnitt 38. Konvensjoners ordlyd og formål er altså fremtredende elementer ved tolkning av folkeretten. Utgangspunktet i norsk rett er at norsk rettskildelære skal legges til grunn. Høyesterett har likevel slått fast at ved tolkning av EMK skal EMDs metode benyttes. 39 Det antas at rettsanvenderen også ved tolkning av andre menneskerettighetskonvensjoner skal følge den metoden som det aktuelle menneskerettighetsorganet anvender Gjeldelde rett 2.1 Grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven Asyl og flyktning FK art. 33 gir rett til vern mot utsendelse til forfølgelse, men ikke rett til asyl. Det er opp til den enkelte stat å gi regler om asyl. Retten til asyl er regulert i utlendingsloven 28 (2): En utlending som anerkjennes som flyktning etter første ledd, har rett til oppholdstillatelse (asyl). Det er altså bare flyktninger som får asyl i Norge. Utlendingsloven 28 er en rettig- 37 Håndboken forordet pkt Det fremheves i forarbeidene til utlendingsloven, jf. Ot.prp. nr. 48 ( ) s. 11, Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 73 og Innst. O nr. 42 ( ) s. 16 og Rt s Se for eksempel for tolkningen av SP i Rt s

13 hetsbestemmelse. Oppfyller du vilkårene skal du anerkjennes som flyktning. Anerkjennes du som flyktning har du rett til asyl. Asyl kan ikke nektes av innvandringsregulerende hensyn Vilkår for flyktningstatus etter utlendingsloven 28 (1) a) Det er to alternative definisjoner av flyktning i norsk rett. Den første finnes i utlendingsloven 28 (1) a) og er i tråd med den universelle definisjonen i FK art. 1A. Etter denne definisjonen blir man anerkjent som flyktning dersom man har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe eller politisk oppfatning, jf. FK art. 1A, tilsvarende ordlyd i utlendingsloven 28 (1) a). Blir du anerkjent som flyktning etter FK art. 1A er du også vernet mot retur etter art. 33 og utlendingsloven 28 (2). Det er fem kumulative vilkår som må være oppfylt for at en søker skal bli anerkjent som flyktning etter utlendingsloven 28 (1) a). Det første vilkåret er at søkeren har forlatt hjemlandet. For å søke asyl i Norge må søkeren oppholde seg i riket eller på norsk grense, jf. 28 (1). Dette vilkåret er mer å regne som et formelt krav til søknaden, ikke som et tema for bevisvurdering. Det andre vilkåret er at asylsøkeren har en velbegrunnet frykt. Dette er gjerne det sentrale spørsmålet i flyktningvurderingen. Vurderingen innebærer både en bevisvurdering og en risikovurdering. Forskjellen mellom bevisvurderingen og risikovurderingen vil bli mer inngående redegjort for i kapittel Det tredje vilkåret er at søkeren risikerer forfølgelse. Det finnes ingen universell akseptert definisjon av forfølgelse, jf. Håndboken pkt. 51. Begrepet er ikke definert i FK eller i forarbeidene til konvensjonen. 41 En viss veiledning finnes i FK art. 33 nr. 1 som sier at ingen flyktning må sendes til et område hvor deres liv eller frihet ville være truet. Håndboken pkt. 51 understreker at trusler mot liv og frihet, samt alvorlige brudd på menneskerettigheter omfattes av begrepet. I norsk rett defineres forfølgelse i utlendingsloven 29 (1) og (2). Det fjerde vilkåret er at forfølgelsen skyldes en konvensjonsgrunn. Konvensjonsgrunnene er rase, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe, jf. FK art. 1A. Flyktningbegrepet avgrenses mot vilkårlige krenkelser. Både reell og tillagt tilhørighet til en konvensjonsgrunn vil kunne gi grunnlag for flyktningstatus. 42 Konvensjonsgrunnen må ha årsakssammenheng med forfølgelsen, jf. ordlyden på grunn av i utlendingsloven 28 (1) a). 41 Øyen (2013) s Se UNHCR, Interpreting Article 1 of the 1951 Convention Relating to the Status of Refugees, 2001, pkt. 25 og utlendingsloven 30 (2). 10

14 Det femte vilkåret er at asylsøkeren ikke får beskyttelse i hjemlandet. Man er ikke flyktning dersom man kan påberope sitt hjemlands beskyttelse, jf. FK art. 1A (2), utlendingsloven 28 (1) a) og Håndboken pkt Er staten den som forfølger, har søkeren ikke beskyttelse i hjemlandet. Dersom forfølgeren er privat, er spørsmålet om staten har evne og vilje til å gi reel beskyttelse, jf. utlendingsloven 29 (3) c). 43 Dersom myndighetene ikke kan gi beskyttelse er spørsmålet om søkeren kan få beskyttelse ved å flykte til en annen del av hjemlandet. Prinsippet om internt fluktalternativ kan ikke direkte utledes av FK, men har utviklet seg i statspraksis og følger i norsk rett av utlendingsloven 28 (5). I Innstramninger II ble vilkåret om at henvisning til internflukt må være rimelig fjernet Vilkår for flyktningstatus etter utlendingsloven 28 (1) b) Den utvidede definisjonen følger av utendingsloven 28 (1) b) og gjenspeiler prinsippet om non-refoulment etter EMK art. 3. Etter 28 (1) b) blir du anerkjent som flyktning hvis du uansett årsak står i en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved retur til hjemlandet. EMK art. 3 gir ikke rett til flyktningstatus, kun et vern mot retur. Prinsippet om non-refoulment er grunnleggende i internasjonal flyktningrett. Forbudet er nedfelt blant annet i EMK art. 3, SP art. 7 og TK art. 3. EMK art. 3 retter seg i utgangspunktet mot statens egne handlinger innenfor statens territorielle jurisdiksjon, jf. EMK art. 1. Imidlertid har EMK art. 3 etter EMDs praksis også ekstraterritorial virkning. 45 Det betyr at art. 3 også forbyr statene å returnere noen til et område hvor vedkommende kan bli utsatt for krenkelser etter art I utlendingsloven er prinsippet gjenspeilet i 28, 38 og Det er to hovedvilkår for å ha flyktningstatus etter 28 (1) b). For det første må det være en reell fare for overgrep. I likhet med vurderingen om velbegrunnet frykt i 28 (1) a) består denne vurderingen av en bevisvurdering og en risikovurdering. Bevisvurderingen er den samme etter begge bestemmelsene. Det andre hovedvilkåret er at søkeren risikerer dødsstraff, tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Utlendingsloven har ingen definisjon av disse begre- 43 Se også og Ot.prp. nr. 75 ( ) s Lov om endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). 45 Soering mot Storbitannia og Chahal mot Storbritannia. 46 Fastslått i Soering mot Storbritannia.. 11

15 pene. Uttrykkene skal i utgangspunktet tolkes på samme måte som i EMK art. 3. Avgjørelser fra EMD er derfor relevant for tolkningen. 47 EMD definerer tortur som bevisst umenneskelig eller nedverdigende behandling. 48 Både psykisk og fysisk mishandling kan være tortur. I likhet med 28 (1) a) beskytter bestemmelsen både mot overgrep fra myndighetene og fra private. I slike situasjoner er spørsmålet om søkeren kan få tilstrekkelig beskyttelse av myndighetene. 49 Etter EMDs praksis kan søkere henvises til internflukt hvis det er trygt og tilgjengelig. 50 Bestemmelsen oppstiller ikke et krav om forfølgelsesgrunner slik som 28 (1) a). Søkeren har i utgangspunktet krav på beskyttelse mot alle alvorlige krenkelser uavhengig av årsak. Også såkalte krigsflyktninger kan ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen. Returvernet etter EMK art. 3 er absolutt. Vernet gjelder utsendelse til ethvert land i verden. 51 Søkere kan heller ikke sendes til et trygt land hvis dette medfører risiko for å bli videresendt til et tredjeland hvor søkeren risikerer mishandling. 52 Art. 3 kan ikke fravikes i krig eller offentlig nødstilstand, jf. art. 15 nr. 2. Søkere som ikke har rett til opphold etter 28 (1) b) er for det første de som flykter på grunn av sykdom eller andre humanitære forhold. Disse kan ha rett til opphold på humanitært grunnlag etter For det andre har ikke søkere som har begått alvorlige forbrytelser, utgjør en fare for Norge eller kun flykter fra straffeforfølgelse rett til flyktningstatus, jf. 31. Søkeren kan likevel få en begrenset oppholdstillatelse etter 74, jf. 73. For det tredje har ikke søkere som har fremkalt risikoen rett til opphold, jf. 28 (4). Etter EMK art. 3 vil alle de overnevnte tilfellene i utgangspunktet ha vern mot retur. EMK art. 3 har altså større rekkevidde enn den utvidede flyktningdefinisjonen i 28 (1) b) Absolutt vern mot utsendelse i utlendingsloven 73 Søkere som nektes rett til flyktningstatus etter utlendingsloven 28 eller opphold på humanitært grunnlag etter 38, kan ha rett til vern mot utsendelse etter 73 (2). Bestemmelsen gir returvern for den som risikerer å komme i en situasjon som nevnt i 28 (1) b). 54 Returvernet i 47 Ot.prp. nr. 75 ( ) s Jf. Saadi mot Italia. 49 Se for eksempel N mot Storbritannia avsnitt Se Salah Sheekh mot Nederland avsnitt Jf. Soering mot Storbritannia. 52 Salah Sheekh mot Nederland avsnitt Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 95 og Ibid s

16 73 er ment å gjenspeile EMK art. 3 som gir et absolutt vern i slike tilfeller. Dette betyr at EMK art. 3 beskytter en søker selv om han er en kjent diktator, terrorist eller krigsforbryter. 55 Søkere som kun har vern mot utsendelse etter 73 vil få en begrenset oppholdstillatelse etter 74, jf. utlendingsforskriften 15-2 til Denne oppholdstillatelsen gir bare et minimum av rettigheter og hensikten er å signalisere at slike personer er uønskede i Norge. Norge skal ikke bli et fristed for krigsforbrytere og terrorister. 2.2 Bevisvurderingen Generelt om bevisvurdering Beslutningen av om en søker skal få beskyttelse etter utlendingsloven bygger på en vurdering av faktum og en rettslig vurdering. De ulike rettslige vurderingene ble beskrevet ovenfor i kapittel 2.1. Den rettslige vurderingen og juridisk metode må holdes adskilt fra bevisbedømmelsen. Bevisbedømmelse dreier seg om forholdet mellom bevis og faktum, og rettsanvendelse mellom faktum og rettsregler. 56 Formålet med bevisvurderingen i beskyttelsessaker, er å ta stilling til om søkerens forklaring er tilstrekkelig bevist og dermed kan legges til grunn som faktum. Hva som er tilstrekkelig bevist avhenger av beviskravet. 57 Kolfaath sier at [b]evisbedømmeren skal ta stilling til faktum, og avgjørelsen skal være basert på bevisene i saken. 58 Løvli fremholder at [b]evisbedømmelse er en form for intellektuell virksomhet som innebærer overveielser eller stillingtaken til bevis. 59 Faktafastsettelsen avgjøres på bakgrunn av bevissituasjonen. 60 Bevissituasjonen er innholdet i den samlede bevismassen som skal vurderes Forholdet mellom bevisvurderingen og risikovurderingen i beskyttelsessaker Vurderingen av om søkeren har krav på beskyttelse består både av en bevisvurdering og en risikovurdering. I forarbeidene beskrives vurderingen av flyktningstatus etter utlendingsloven 28 (1) a) slik: Når det skal fastlegges om det foreligger en slik forfølgelsesfare at søkeren har krav på internasjonal beskyttelse, må det tas stilling til både hvilke krav som skal stilles til 55 Jf. Chahal mot Storbritannia. 56 Kolflaath (2013) s Ibid s Ibid s Løvli (2014) s Kolflaath (2013) s Ibid s

17 sannsynliggjøring av faktum, herunder krav til bevis, og hvilke krav som skal stilles til faregraden (risikoen) for forfølgelse. 62 En klar forskjell mellom bevisvurderingen og risikovurderingen er at bevisvurderingen er en vurdering av fortidige og nåværende forhold, mens risikovurderingen er fremtidsrettet og hypotetisk. Goodwin-Gill og McAdam beskriver risikovurderingen etter FK art. 1A som et forsøk på en fremtidsprofesi om hva som vil skje med søkeren hvis søkeren blir returnert til hjemlandet. 63 Selv om bevisvurderingen og risikovurderingen i prinsippet er to adskilte vurderinger, er det også en klar sammenheng mellom dem. Risikovurderingen bygger på og forutsetter en bevisvurdering. Formålet med bevisvurderingen er å klargjøre alle faktiske forhold av betydning for risikoen for forfølgelse. Risikovurderingen krever grundig kjennskap til søkerens individuelle omstendigheter og generelle omstendigheter rundt situasjonen i hjemlandet. 64 Tidligere forfølgelse er et moment som kan gi en klar indikasjon på fremtidig forfølgelse. 65 Sammenhengen mellom bevisvurderingen og risikovurderingen blir fremhevet i forarbeidene: På basis av det faktum som blir lagt til grunn må det så vurderes om det foreligger en fare for forfølgelse. Som ledd i denne vurderingen vil det også bli sett hen til informasjon som måtte foreligge om menneskerettssituasjonen og forfølgelsesfaren mer generelt i det området som søkeren kommer fra, og da særlig i forhold til den type anførsler som søkeren har fremsatt. 66 Utvalget som forberedte utlendingsloven bemerket også at spørsmål knyttet til bevis- og risikokrav må vurderes i sammenheng, og at det er nødvendig å foreta en bredere totalvurdering hvor man blant annet også legger vekt på alvoret ved det overgrep som søkeren risikerer Utgangspunktet for bevisvurderingen Et særtrekk i beskyttelsessaker etter utlendingsloven er at bevissituasjonen er ufullstendig eller lite robust 68. En bevissituasjon er fullstendig når alle mulige bevis er ført. 69 Dersom man forutsetter at de fleste bevis er rettledende, gir en fullstendig bevissituasjon bedre forutsetninger for å treffe en materielt riktig avgjørelse. Men juridiske bevissituasjoner er oftest 62 Ot.prp. nr. 75 ( ) s Goodwin-Gill (2007) s Øyen (2013) s Se Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 88 og NOU 2004: 20 s Ot.prp. nr. 75 ( ) s Jf. Ot.prp. nr. 75 ( ) s Løvli (2014) s. 336 og Strandberg (2012) s Strandberg (2012) s

18 ufullstendige. 70 Særlig gjelder dette beskyttelsessaker etter utlendingsloven. Dette blir fremhevet i forarbeidene til utlendingsloven der departementet slutter seg til utvalgets uttalelser: Det er en særegenhet ved asylsaker at de ofte må avgjøres på grunnlag av mangelfulle bevis. Opplysninger fra søkeren vil i praksis ofte være ukontrollerbare, og den bakgrunnsinformasjon som foreligger, kan være mangelfull og av usikker kvalitet. 71 En ufullstendig bevissituasjon kan bare gi et like godt resultat som en fullstendig dersom bevissituasjonen er representativ, altså at det også i den ufullstendige bevissituasjonen er like stor andel rettledende bevis som i den fullstendige. 72 Det kan ikke legges til grunn at alle ufullstendige bevissituasjoner er representative. En grunn til dette er at juridiske bevis er resultat av partshandlinger. 73 I beskyttelsessaker har søkeren nærmest full kontroll over bevissituasjonen. Bevis i beskyttelsessaker vil normalt være søkerens forklaring, for eksempel anførsler om politisk aktivitet, tidligere erfart forfølgelse og andre faktiske omstendigheter bakover i tid. 74 Ofte er søkerens forklaring det eneste beviset. Dette særtrekket påvirker utformingen av bevisreglene. Bevisreglene i beskyttelsessaker er i stor grad et utslag av en avveining mellom hensynet til materielt riktige avgjørelser og hensynet til sakens kompleksitet og effektiv ressursutnyttelse. I forarbeidene til utlendingsloven understrekes det at mange saker må avgjøres på bakgrunn av de opplysninger som foreligger uten at de er optimalt opplyst og uten at det er hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere undersøkelser. 75 Forarbeidene fremhever at det er en målsetning at det treffes riktige vedtak. 76 Dette er både av hensyn til at de som har et beskyttelsesbehov får det, men også at det av hensyn til innvandringskontroll og likebehandling ikke innvilges beskyttelse til personer som ikke trenger det. 77 På grunn av den ufullstendige bevissituasjonen er utgangspunktet at myndighetene må foreta en fri og helhetlig bevisbedømmelse, basert på alle de foreliggende opplysningene i saken. 78 Utgangspunktet er altså det samme som i resten av sivilprosessen, jf. tvisteloven 21-2 (1). Prinsippet om fri bevisbedømmelse er en av hovedpilarene i norsk bevisrett. 79 Fri bevisbe- 70 Strandberg (2012) s Ot.prp. nr. 75 ( ) s Strandberg (2012) s Ibid s Ot.prp. nr. 75 ( ) s Ibid s Ot.prp. nr. 75 ( ) s Ibid s Se NOU 2004: 20 s. 149 og Ot.prp. nr. 75 ( ) s Kolflaath (2013) s

19 dømmelse går ut på at bevisbedømmelsen helt og holdent er overlatt til beslutningstakerens skjønn. 80 En fri bevisbedømmelse er imidlertid ikke helt uten rammer. Utgangspunktet for rammene er hensynet til sannhetssøken. 81 Det følger av prinsippet om fri bevisbedømmelse at rettslig faktafastsettelse skal skje i henhold til alminnelig kunnskapsteori og krav til rasjonalitet 82 Utgangspunktet er at faktafastsettelse skal skje på bakgrunn av erfaringsbaserte slutninger. 83 Bevisbedømmelse forstått som erfaringsbaserte slutninger innebærer at slutningene må bygge på et visst informasjonsgrunnlag og et visst erfaringsgrunnlag Tidspunktet for bevisvurderingen Tidspunket som skal legges til grunn for bevisvurderingen er vedtakstidspunktet. I forarbeidene kommenterer departementet at det er situasjonen på vedtakstidspunktet som er avgjørende for risikovurderingen. 84 Fordi risikovurderingen bygger på bevisvurderingen, gjelder det samme for bevisvurderingen. Tidspunktet for vedtaket i utlendingsforvaltningen er også det avgjørende tidspunktet for bevisvurderingen i domstolene. I Rt s. 139 gjorde et ektepar fra Kosovo gjeldende at det var situasjonen på flukttidspunktet, ikke vedtakstidspunktet som måtte legges til grunn etter FK art 1A. Høyesterett la enstemmig til grunn at det er situasjonen på vedtakstidspunktet som er avgjørende for vurderingen etter FK. Som begrunnelse viste Høyesterett til konvensjonens ordlyd, forhistorie, formål og en helt entydig statspraksis Bevisbyrden i beskyttelsessaker Bevisbyrde er et rettslig krav som angir hvilken part som må oppfylle beviskravet for at en anførsel skal legges til grunn som faktum. 86 Robberstad beskriver bevisbyrde som at den som har bevisbyrden, bærer risikoen for et negativt utfall av bevisbedømmelsen. Det innebærer at dersom dommeren, etter å ha vurdert alle bevisene, fortsatt er i tvil om hva som er riktig, må bevisbyrden legges på den ene part Kolflaath (2013) s Løvli (2014) s Ibid s Ibid s Ot.prp. nr. 75 ( ) s Samme konklusjon lagt til grunn av Høyesterett blant annet i Rt s avsnitt 81 og 98 og Rt s avsnitt Løvli (2014) s Robberstad (2013) s

20 Reglene om bevisbyrde er ikke lovfestet, men fremkommer av forarbeidene til utlendingsloven. Det er heller ikke regler om bevisbyrde i FK eller EMK art. 3, men regler om bevisbyrde følger av Håndboken og EMDs praksis. Etter forarbeidene, Håndboken pkt og EMDs praksis er utgangspunktet at søkeren har bevisbyrden for å sannsynliggjøre sine anførsler. 88 I Hånboken pkt. 196 heter det: De relevante fakta i den enkelte sak må i første omgang skaffes til veie av søkeren selv. ( ) Det er et generelt juridisk prinsipp at bevisbyrden påhviler den personen som fremsetter et krav. At søkeren i utgangspunktet har bevisbyrden innebærer at myndighetene må kunne forvente at søkeren gir opplysninger om relevante forhold, og at søkeren har ansvaret for å sannsynliggjøre sine anførsler så godt det lar seg gjøre. 89 Høyesterett har også slått fast at søkeren må bidra til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. blant annet Rt s Søkeren kan legge frem opplysninger om seg selv og asylsgrunnlaget når som helst i søknadsprosessen. Det mest naturlige er at slike opplysninger blir lagt frem under asylsintervjuet. I forarbeidene til utlendingsloven fremheves det at utlendingen må få anledning til å uttale seg ikke bare før vedtak treffes, men på et stadium i prosessen som gjør det mulig for forvaltningen å ta uttalelsene i betraktning når det skal treffes vedtak. 90 Opplysninger kan også legges frem i brev til UDI eller eventuelt i klage eller omgjøringsanmodning til UNE. Søkeren kan også legge frem dokumentasjon, for eksempel pass, vitnemål osv. for å underbygge sine påstander. Det er hverken tidsfrister eller formkrav for å legge frem opplysninger. Søkeren kan også bli pålagt å legge frem opplysninger av myndighetene. Etter utlendingsloven 83 (1) kan søkeren pålegges å gi opplysninger av betydning for vedtaket, jf. 93 (4). I forarbeidene fremholdes det at myndighetene må kunne kreve at den som påberoper seg beskyttelsesreglene, legger frem de opplysninger vedkommende kan om relevante forhold. 91 Departementet kommenterer videre at det: må kunne kreves at søkeren fremskaffer dokumenter fra hjemlandet etter at vedkommende har søkt asyl, dersom det verken er praktiske hindringer for dette eller andre forhold som gjør det urimelig å forvente. En asylsøker som ikke er i konflikt med hjemlandets myndigheter, men som søker internasjonal beskyttelse på grunn av myndighetenes manglende evne til å gi beskyttelse, vil ofte ha mulighet til å innhente ulike 88 Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 88, Håndboken pkt. 196, UNHCRs Note on Burden and Standard of Proof in Refugee Claims pkt. 6 og Øyen (2013) s Ot.prp. nr. 75 ( ) s Ibid s Ot.prp. nr. 75 ( ) s

21 former for dokumentasjon fra hjemlandet, uten at dette kommer i strid med det anførte behovet for beskyttelse. 92 Kravet til informasjon fra en søker kan variere etter anførslenes innhold og personlige forutsetninger. 93 Det fremheves i forarbeidene til utlendingsloven at manglende etterlevelse av plikten til å gi informasjon etter 93 (4) med vitende vilje, vil få betydning for troverdighetsvurderingen. 94 Også etter EMDs praksis kan troverdigheten til søkeren svekkes dersom søkeren legger frem opplysninger sent eller unnlater å gi viktige opplysninger om sentrale forhold. 95 Dersom søkeren har lagt frem opplysninger som tyder på at det er en reell fare for overgrep, skifter bevisbyrden. 96 Staten har da bevisbyrden for at det er trygt å returnere. 97 At myndighetene har bevisbyrden for at det er trygt å returnere innebærer at et eventuelt avslag forutsetter at myndighetene har foretatt en grundig saksbehandling og ved behov innhentet opplysninger som er nødvendig for å kunne foreta en forsvarlig vurdering. 98 Håndboken understreker i pkt. 196 at både myndighetene og søkeren har ansvar for sakens opplysning: Selv om bevisbyrden i prinsippet påligger søkeren, deles plikten til å stadfeste og evaluere alle relevante fakta mellom søkeren og saksbehandleren. Det samme gjelder etter EMK art. 3. Samlet sett har altså både søkeren og myndighetene ansvar for å opplyse saken. I forarbeidene til utlendingsloven blir dette understreket: Både asylsøkeren og utlendingsmyndighetene må gjøre det de kan for at saken skal bli så godt opplyst som praktisk mulig 99 At myndighetene har bevisbyrden for at det er trygt å returnere henger sammen med utlendingsforvaltningens utredningsplikt. Utlendingsloven 93 (4) slår fast at myndighetene har et selvstendig ansvar for å innhente nødvendige og tilgjengelige opplysninger. Utredningsplikten i forvaltningslov 17 bestemmer også at myndighetene skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. 92 Ot.prp. nr. 75 ( ) s Ibid s Ibid s Se Y. mot Russland avsnitt 52, gjengitt i Øyen (2013) s Øyen (2013) s Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 88 og Ibid s NOU 2004: 20 s

22 2.2.6 Beviskravet i beskyttelsessaker Beviskrav er rettsregler som stiller betingelser for å legge påstander til grunn som rettsfakta. 100 Krav til bevis blir gjerne angitt som sannsynlighet for at en påstand om faktum er sann. Sannsynlighet kan beskrives som graden av sikkerhet for påstanders sannhetsverdi. 101 For eksempel er det alminnelige beviskravet i norsk rett uttrykt som alminnelig sannsynlighetsovervekt, noe som er ment å angi mer enn 50 % sannsynlighet. 102 Hva som er sannsynlig kan sees i lys av bevissituasjonens robusthet. Sannsynligheten for en påstand kan enten vurderes i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger, eller ut fra om det kan finnes ytterligere informasjon. 103 Et krav om robusthet vil innebære at faktapåstander ikke bare er velbegrunnet i lys av foreliggende informasjon, men at informasjonsgrunnlaget i en eller annen forstand er tilstrekkelig kvalifisert. 104 Det er ikke innfortolket noe krav til bevissituasjonens robusthet i det alminnelige beviskravet om sannsynlighetsovervekt. Det kan foreligge sannsynlighetsovervekt både på gode og svært dårlige bevissituasjoner. 105 Bevisbedømmeren skal vurdere sannsynligheten for en påstand etter de bevisene som faktisk foreligger. 106 Begrunnelsen for en hovedregel om sannsynlighetsovervekt i sivile saker er at det antas å gi flest materielt riktige dommer, og at det er den mest effektive måten å likestille partene i en sivil sak. 107 I sivile normalkrav forutsettes det at feil dom i en retning er like ille som feil dom i motsatt retning. 108 Hverken utlendingsloven, utlendingsforskriften, EMK, FK eller Håndboken har generelle regler om beviskravet for flyktningstatus. Det er heller ingen klar statspraksis eller oppfatning i flyktningrettslig teori. 109 Det er derfor i utgangspunktet opp til den enkelte medlemsstat å gi regler om beviskrav. Beviskravet etter utlendingsloven beskrives i forarbeidene. Både utvalget og departementet konkluderte med at beviskravet ikke egnet seg for lovregulering fordi det ikke kunne angis en generell og fastlagt terskel: 100 Løvli (2014) s Ibid s Se for eksempel Strandberg (2012) s. 461 og Robberstad (2013) s Løvli (2014) s Ibid s Strandberg (2012) s Ibid s Ibid s Ibid s Se Brian Gorlick, Common burdens and standards: legal elements in assessing claims to refugee status, UNHCR Working Paper No. 68, 2002, s

23 Utvalget har vurdert muligheten av å lovfeste en bevisregel som fastsetter at man må fravike det alminnelige kravet om sannsynlighetsovervekt i saker om beskyttelse. Når man likevel har unnlatt å gjøre dette, skyldes det at bevisvurderingen i beskyttelsessaker må foretas ut fra en konkret helhetsvurdering. Med bakgrunn i at det ikke vil kunne angis en generell og fastlagt terskel for beviskravet, egner dette seg etter utvalgets oppfatning ikke for nærmere lovregulering Beviskravet noenlunde sannsynlig Etter utlendingsloven av 1988 var det opprinnelig et krav om sannsynlighetsovervekt i vurderingen av flyktningstatus, mens det gjaldt et lavere beviskrav for vurderingen av returvern. I forarbeidene til nåværende utlendingslov ble beviskravet senket til noenlunde sannsynlig, slik at beviskravet er det samme for vurderingen av flyktningstatus etter 28 og returvern i Det er ikke anslått hvilken matematisk grad av sannsynlighet noenlunde sannsynlig er ment å representere, annet enn noe mindre enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Legger man til grunn begrunnelsen om at alminnelig sannsynlighetsovervekt gir flest materielt riktige dommer, vil kravet om noenlunde sannsynlig gi færre materielt sett riktige dommer. 112 Når det er valgt et annet beviskrav i beskyttelsessaker, må dette antas å skyldes kombinasjonen av at bevisvurderingen i beskyttelsessaker må gjøres grunnlag av en ufullstendig bevissituasjon og at konsekvensene for den enkelte ved feilaktig avslag på søknad kan være fatale. Det er imidlertid tre forutsetninger for at beviskravet noenlunde sannsynlig kommer til anvendelse i den konkrete sak. Den første forutsetningen er at søkeren risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep ved retur dersom forklaringen blir lagt til grunn. Dette kan legges til grunn ved en antitetisk tolkning av spesialmotivene til utlendingsloven 28: Risikerer søkeren å bli utsatt for forfølgelse ved retur hvis anførslene i saken legges til grunn, kreves det ikke sannsynlighetsovervekt for at søkerens forklaring er riktig. Anførslene må likevel fremstå som noenlunde sannsynlige. 113 Dersom søkerens forklaring ikke indikerer slik forfølgelse eller overgrep ved retur, faller man tilbake på det alminnelige kravet om sannsynlighetsovervekt. I Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s avsnitt 44 og 45 oppsummerer Høyesterett reglene om beviskrav, søkerens opplysninger og troverdighet. I etterfølgende rettspraksis er 110 Ot.prp. nr. 75 ( ) s Ibid s Strandberg (2012) s Ot.prp. nr. 75 ( ) s

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder Praksisnotat Til: Dokument-ID: Saksnummer: Dato: Asylpraksis - (land) 1. Innledning 2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder 3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen

Detaljer

Flyktninger beskyttelse, internfluktalternativ, utelukkelse og opphør

Flyktninger beskyttelse, internfluktalternativ, utelukkelse og opphør 25. mars Flyktninger beskyttelse, internfluktalternativ, utelukkelse og opphør Se Utlendingsloven kap. 4 og 5, Art. 1 i Flyktningkonvensjonen av 1951 og protokollen av 1967, Art. 3 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

Detaljer

Sur place unntak i misbrukstilfeller

Sur place unntak i misbrukstilfeller Praksisnotat Sur place unntak i misbrukstilfeller OPPRETTET: 12.06.2014 SIST OPPDATERT: 23.06.2016 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det er ikke en juridisk

Detaljer

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon)

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon) Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

Veiledningsnotat: Utgangspunktene for bevisvurderingen i asylsaker

Veiledningsnotat: Utgangspunktene for bevisvurderingen i asylsaker Veiledningsnotat: Utgangspunktene for bevisvurderingen i asylsaker 12.05.2015 Innhold 1. Innledning... 1 2. Bevisvurderingen... 1 3. Fri bevisvurdering... 2 4. Opplysning av saken... 3 5. Beviskravet «noenlunde

Detaljer

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Adgangen til å gjøre unntak fra flyktningstatus i misbrukstilfeller ved subjektiv sur place.

Adgangen til å gjøre unntak fra flyktningstatus i misbrukstilfeller ved subjektiv sur place. Det juridiske fakultet Adgangen til å gjøre unntak fra flyktningstatus i misbrukstilfeller ved subjektiv sur place. Forholdet mellom misbruksbestemmelsen i utlendingsloven 28 fjerde ledd og flyktningkonvensjonen

Detaljer

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker Praksisnotat Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker OPPRETTET: 01.01.2010 SIST OPPDATERT: 29.04.2015 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere e 1 Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere Line Zahl Kvakland, enhetsleder i Barnefaglig enhet i Asylavdelingen Enslige mindreårige asylsøkere Hvordan er asylprosessen? Hvordan behandler

Detaljer

Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet

Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet 07.07.2011 Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet 1. Innledning Kjønnslemlestelse er straffbart i Norge, jf. lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1. Medvirkning

Detaljer

Kvinners rett til flyktningstatus på grunn av «medlemskap i en spesiell sosial gruppe»

Kvinners rett til flyktningstatus på grunn av «medlemskap i en spesiell sosial gruppe» Kvinners rett til flyktningstatus på grunn av «medlemskap i en spesiell sosial gruppe» Etter utlendingsloven av 15. mai 2008 nr. 35 28 første ledd bokstav a Kandidatnummer: 648 Leveringsfrist: 25.04.2015

Detaljer

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud Vergesamling 20. november 2012 Bente Aavik Skarprud Innhold UDI-ASA-BFE Søknadsprosessen Vurderinger og tillatelser Tidsbegrenset tillatelse: Hvem er de? Hvor er de? Kort oppsummering 2 UDI ASA - BFE UDI

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/762. Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/762. Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring DEN NORSKE KIRKE kirkeråd KR 14.2/17 Justis- og beredskapsdepartementet Dato: 03.04.2017 Vår ref: 17/00380-13 Deres ref: 17/762 Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring Vi viser til departementets

Detaljer

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010 Vedlegg 8 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til

Detaljer

Praksis i UNE - Seksuell orientering (homofili) som asylgrunn

Praksis i UNE - Seksuell orientering (homofili) som asylgrunn Praksis i UNE homofili Praksisnotat av 08.04.2013 Praksis i UNE - Seksuell orientering (homofili) som asylgrunn 1. Innledning... 1 2. Kort om rettstilstanden på området... 1 3. Er vedkommende homofil,

Detaljer

Grunnlovsforslag 14. ( ) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland. Dokument 12:14 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 14. ( ) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland. Dokument 12:14 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 14 (20112012) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland Dokument 12:14 (20112012) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland om rett til asyl

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Rett til flyktningstatus på grunn av seksuell orientering

Rett til flyktningstatus på grunn av seksuell orientering Rett til flyktningstatus på grunn av seksuell orientering Etter utlendingsloven av 15. mai 2008 nr. 35 28 (1) bokstav a Kandidatnummer: 631 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 17 866 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Opphold på humanitært grunnlag

Opphold på humanitært grunnlag Opphold på humanitært grunnlag Utlendingsloven 38 Kandidatnummer: 619 Leveringsfrist: 25.04.16 Antall ord: 16216 Innholdsfortegnelse 1 INNHOLD... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Rettskilder... 1 1.2.1 Norsk utlendingsrett...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Retts- og vurderingsgrunnlaget for behandling av asylsøknader i samsvar med Flyktningekonvensjonen

Retts- og vurderingsgrunnlaget for behandling av asylsøknader i samsvar med Flyktningekonvensjonen Retts- og vurderingsgrunnlaget for behandling av asylsøknader i samsvar med Flyktningekonvensjonen Kandidatnummer: 736 Leveringsfrist: 27.4. 2009 Til sammen 16889 ord (inkl. Forside og Innholdsfortegnelse)

Detaljer

Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009

Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Folkerett (praktikum og teori) Gjennomgang 19. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven tilsvarer en vanlig eksamensoppgave

Detaljer

Anførsler om forfølgelse på grunn av religion

Anførsler om forfølgelse på grunn av religion Anførsler om forfølgelse på grunn av religion (Paragrafhenvisninger er til tidligere lov/forskrift) Praksisnotat av 09.10.2009 Innledning Tilhørighet til et bestemt trossamfunn Konvertering Oppsumering

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda Nr. Vår ref Dato G-03/2018 17/6448 22.01.2018 G-03/2018 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige,

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STYKKPRISFORSKRIFTEN - FRI RETTSHJELP

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II)

Høringsuttalelse: Endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) Professor dr. juris Terje Einarsen Universitetet i Bergen Høringsuttalelse: Endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) 1. Innledende bemerkninger Universitetet i Bergen er i likhet med andre

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00896-A, (sak nr. 2008/230), sivil sak, anke, A (advokat Dag Holmen til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Generell kvalitetsstandard for vedtak i asylsaker

Generell kvalitetsstandard for vedtak i asylsaker IM 2010-013V Saksnummer: 09/4178-13 Generell kvalitetsstandard for vedtak i asylsaker Sakstype: Beskyttelse - innvilgelse/avslag. Kvalitetsstandard for utvisning er utarbeidet av OPA 6. 1. Registrering

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA Justis- og politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 201006224-/AEB Vår ref: 10/2252-7/HLA Oslo, 28.09.2010 UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid) NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01969-A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Opphold på humanitært grunnlag

Opphold på humanitært grunnlag Opphold på humanitært grunnlag Etter utlendingsloven 38 Kandidatnummer: 762 Leveringsfrist: 25.04.17 Antall ord: 17924 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Problemstilling... 2 1.3 Rettskilder...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett. Forelesning # 1: Introduksjon til emnet Kjetil Mujezinović Larsen

JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett. Forelesning # 1: Introduksjon til emnet Kjetil Mujezinović Larsen JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett Forelesning # 1: Introduksjon til emnet Kjetil Mujezinović Larsen Første dobbelttime Læringskravene, forelesningsrekken Oversikt over emnet: Tre typer migrasjon Grunnleggende

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Kommentar til UNEs vurdering av Fathia-saken

Kommentar til UNEs vurdering av Fathia-saken Norsk Organisasjon for Asylsøkere Kommentar til UNEs vurdering av Fathia-saken I denne redegjørelsen gjenomgår NOAS Utlendingsnemndas (UNE) argumentasjon i Fathiasaken. Blant hovedmomentene er følgende:

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. november 2016 Hvordan godtgjøres medgått tid til kontakt og samarbeid med advokaten?

Detaljer

Lengeværende barns rettsstilling i norsk rett

Lengeværende barns rettsstilling i norsk rett Lengeværende barns rettsstilling i norsk rett Vektleggingen av hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn i saker om opphold på humanitært grunnlag Kandidatnummer: 211914 Antall

Detaljer

Barnehageforum mai 2014

Barnehageforum mai 2014 Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringssvar - endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn

Utlendingsdirektoratets høringssvar - endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/1667 Vår ref: 14/2348-8/STPE 08.09.2014 Utlendingsdirektoratets høringssvar - endringer i utlendingsforskriften, varig ordning

Detaljer

Høringssvar til endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) fra Vadsø SV

Høringssvar til endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) fra Vadsø SV Høringssvar til endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) fra Vadsø SV Vadsø SV viser til høringsnotat om endringer i utlendingslovgivningen som inneholder endringsforslag som innebærer en

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Forholdet mellom misbruksklausulen i utlendingsloven 28 fjerde ledd annet punktum og flyktningkonvensjonen art 1A

Forholdet mellom misbruksklausulen i utlendingsloven 28 fjerde ledd annet punktum og flyktningkonvensjonen art 1A Forholdet mellom misbruksklausulen i utlendingsloven 28 fjerde ledd annet punktum og flyktningkonvensjonen art 1A - Om hjemmelsgrunnlaget i folkeretten og anvendelsen av misbruksklausulen i norsk utlendingspraksis.

Detaljer

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm Tema for presentasjonen 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere Utlendingslovens

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

ELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen. Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge. Forfatter: Terje Einarsen

ELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen. Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge. Forfatter: Terje Einarsen ELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen Forfatter: Terje Einarsen Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge Kort sammendrag: Sabina og Elsa er tyrkiske borgere og

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Kvinner som mulig sosial gruppe

Kvinner som mulig sosial gruppe Kvinner som mulig sosial gruppe Hvordan behandles kjønnsaspektet i asylsaker? Kandidatnummer: 321 Leveringsfrist: 25. april 2007 Til sammen 16715 ord 24.04.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011.

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011. Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten 95 1388 Borgen o o (I 0 t 72 Oslo, 28. september 2011. Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 HØRING endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Retten til vern som flyktning sur place

Retten til vern som flyktning sur place Retten til vern som flyktning sur place Strider Norges anvendelse av unntaket i utlendingsloven 28 fjerde ledd med våre folkerettslige forpliktelser? Kandidatnummer: 216 Antall ord: 14 855 JUS399 Masteroppgave

Detaljer

VERN ETTER FLYKTNINGKONVENSJONEN FOR KVINNER UTSATT FOR KJØNNSBASERT FORFØLGELSE

VERN ETTER FLYKTNINGKONVENSJONEN FOR KVINNER UTSATT FOR KJØNNSBASERT FORFØLGELSE VERN ETTER FLYKTNINGKONVENSJONEN FOR KVINNER UTSATT FOR KJØNNSBASERT FORFØLGELSE Kandidatnummer: 384 Veileder: Cecilia Bailliet Leveringsfrist: 27. november 2006 Til sammen: 17.206 ord 27.11.2006 I Innholdsfortegnelse

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Høringsnotatet fra departementet datert 20. april 2016 med frist for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-00921-A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/ass. regjeringsadvokat

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

Behandling av klager når klagefristen er oversittet

Behandling av klager når klagefristen er oversittet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

BARNEKONVENSJONENS BETYDNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE I NORGE

BARNEKONVENSJONENS BETYDNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE I NORGE BARNEKONVENSJONENS BETYDNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE I NORGE Vern mot forfølgelse i et barneperspektiv Kandidatnummer: 353 Veileder: Bente Mostad Tjugum Semester: Høst 2005 Antall ord: 16463

Detaljer