DET NORSKE VERITAS. Rapport Risikoanalyse av flyoperasjoner på Flesland med ny Bergen Havn. Avinor Bergen Lufthavn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE VERITAS. Rapport Risikoanalyse av flyoperasjoner på Flesland med ny Bergen Havn. Avinor Bergen Lufthavn"

Transkript

1 Rapport Risikoanalyse av flyoperasjoner på Flesland med ny Bergen Havn Avinor Bergen Lufthavn Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12KE9TE-38 Rev. 0,

2

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Formål Gjennomføring Begrensninger SYSTEMBESKRIVELSE Banesystem og havneutbygging fysisk utforming Vindforhold RISIKOANALYSE Generelt Analysemodell - ADRM STRØMNINGSANALYSE Numerisk simulering Tolkning av simuleringsresultater Innflyging til bane 17 med tilnærmet sidevind fra vest Innflyging til 17 med sydvestlig vind Oppsummering av tolkning av strømningsanalysen Bruk av resultater i risikoanalyse iht ADRM-modellen RESULTATER Basis-situasjon Situasjon med ny havn KONKLUSJONER Målsetning for sikkerhetsnivå i internasjonal luftfart Påvirkning på flyoperasjon Mulig tiltak REFERANSER Dato: Side ii

4 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Det foreligger planer for bygging av ny havn for Bergen. Den skal anlegges ut mot fjorden vest av lufthavnen. Utbyggingen vil bl.a innebære. å gjøre endringer på terrenget vest av den nordlige delen av rullebanen og ned mot fjorden. Dette vil kunne påvirke vind- og turbulensforholdene under landing og avgang på Flesland, og derigjennom risiko for flyoperasjoner på lufthavnen. Avinor har på denne bakgrunn bedt DNV gjennomføre risikoanalyse iht. samme metodikk som tidligere benyttet ved Flesland. Foreliggende rapport dokumenterer resultatene fra risikoanalysen. Risikoberegningene for situasjonen med endret terrengformasjon er basert på resultatene fra strømningsberegninger utført av SINTEF. DNV har i denne analysen betraktet utformingsalternativ case 5, som samlet sett vil gi følgende effekter: - Vindstyrke/retning langs innflygingslinjen (i baneretningen) synes uendret eller med noe mer homogene forhold - Noe mer markerte vindskjær (raskere endring i vindstyrke/retning med høyden) - Vesentlig høyere turbulensnivå, spesielt i siste del av sluttinnlegget/utflating (short final/flare) Det er således noen positive effekter av havneutbygging i de rene vindkomponentene (motvind, sidevind, vertikalvind). Imidlertid er den negative effekten av økt turbulensnivå av et omfang som langt overstyrer de positive effektene. Den gjennomførte strømningsanalysen og etterfølgende risikoanalyse viser at havneutbygging iht. alternativet case 5 vil øke risiko ved innflyging fra nord. Beregningene indikerer i størrelsesorden 20 %. Tidligere risikoanalyser har vist at Flesland, med sine allerede etablerte og planlagte tiltak, oppnår omtrent ønsket sikkerhetsnivå (dvs. 0,5 x 10-7 for landing) for bane 17. Hvis case 5 skulle bli gjennomført, viser altså beregningene at utbyggingen vil øke havarifrekvensen for innflyging til bane 17 til ca 0,6 x På Flesland er de fleste tilgjengelige fysiske tiltak for å redusere risiko tatt i bruk. I den grad ytterligere tiltak er ønskelig vil disse være å begrense flyoperasjoner ved værsituasjoner som gir uakseptable flyforhold. Dette vil imidlertid redusere regulariteten på Flesland. Dato: Side 1

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det foreligger planer for bygging av ny havn for Bergen. Den skal anlegges i fjorden vest av lufthavnen. Utbyggingen vil bl.a. innebære å gjøre endringer på terrenget vest av den nordlige delen av rullebanen og ned mot fjorden, fra twy A3 og nordover. Dette vil kunne ha påvirkning på vind- og turbulensforholdene under landing og avgang på Flesland. Avinor har derfor bedt DNV om å gjøre en risikoanalyse av den nye situasjonen. I to prosjekter 2005 og 2008 (ref. /1/ og /2/) gjennomførte DNV risikoanalyser av hindersituasjon under henholdsvis CAT I og CAT II forhold. I disse prosjektene ble det satt opp risikoregnskaper for landinger til begge baner med B alle ved hjelp av beregningsverktøyet ADRM (Approach and Departure Risk Model) som er utviklet av DNV i samarbeid med Avinor. DNV s risikovurderinger baserer seg på strømningsanalyser for endret terreng som blir utført av SINTEF (ref. /3/). 1.2 Formål Risikoanalysen skal beregne effekten av utbyggingen på flyoperasjoner på lufthavnen. 1.3 Gjennomføring Foreliggende analyse er utført av DNV basert på mottatt informasjon fra oppdragsgiver samt risikoregnskapene som ble etablert i de forrige studiene (ref. /1/ og /2/). Som tidligere vil denne analysen omfatte operasjoner med B-737, og risikoregnskapene vil bli beregnet vha ADRM versjon 2.5, da eksisterende data og modell er representativ for den aktuelle problemstillingen. Risikoregnskap for situasjonen med endret terrengformasjon er basert på resultatene fra strømningsberegningene til SINTEF (ref. /3/). 1.4 Begrensninger Siden terrengendringene vil bli foretatt utenfor den nordre delen av rullebanen, vil dette primært ha innvirkning på landing på bane 17 i høyder fra ca. 200 ft og ned. For avgangsoperasjonene samt landing på bane 35 er det vurdert at utbyggingen vil ha minimal effekt. Disse scenariene er derfor ikke vurdert videre i denne analysen. Avgang på bane 35 vil overfly det aktuelle området, men normalt vil dette skje i vesentlig større høyde enn for landing fra nord, selv om vindretning fra nordvest da vil være det relevante scenariet. Flyets energi-regime og kontrollmuligheter er også vesentlig annerledes enn ved landing. En avbrutt landing på bane 35 under minima, evt. med touch-down, vil også normalt stige i det samme området som en normal avgang på denne banen. Dersom avbrytelsen skyldes kontrollproblem pga motorbortfall, kan dette medføre lav overflyging av det aktuelle området. Det er imidlertid ikke sett spesielt på dette. Dato: Side 2

6 2 SYSTEMBESKRIVELSE Informasjon om Flesland mhp. operasjoner, utforming, instrumentering, lyssetting osv. er å finne i ref. /1/ og /2/. Dette kapitlet vil derfor i hovedsak beskrive planene for selve utbyggingen av ny havn. 2.1 Banesystem og havneutbygging fysisk utforming En oversikt over banesystemet og navigasjonshjelpemidlenes plassering er gitt i figuren nedenfor. Figur 1 Oversikt over banesystemet og navigasjonshjelpemidlenes plassering (AIP ) Dato: Side 3

7 I det etterfølgende er gjengitt tegninger for utbyggingsalternativet case 5. Platået på rullebanenivå tilrettelegger for glidebaneanlegg for innflyging fra nord. Skråningen ned mot havna er 1:1. Profiler er vist under plantegningen. Figur 2 Ny havn ift. rullebanen Dato: Side 4

8 Figur 3 Snitt/profiler 2.2 Vindforhold Vindforhold på Flesland er behandlet utførlig i tidligere analyser. Fra ref. /1/ medtas følgende tekst med relevans for sydvestlige og vestlige vinder, som er de relevante vindretningene for vurdering av effekter av havneutbygging på vindforhold/turbulens ved Bergen lufthavn, Flesland: Sønnavind Sydlige vinder er framherskende ved Bergen Lufthavn. Vind fra sørvest forekommer oftere enn vind fra sørøst. Vind fra sørlig sektor er ofte forbundet med nedbør, redusert sikt og mildt vær. Dato: Side 5

9 Når vinden kommer rett i fra syd blåser den langs med og parallelt med rullebanen. Selv om vindstyrken er sterk med nedbør og redusert sikt, skaper vind rett fra syd sjeldent operative problemer. Sydvestlige vinder er ofte milde og fuktige. Sammenhengende nedbør fra lavt skydekke med dårlig sikt eller kraftig bygeaktivitet forekommer ofte ved denne vindretningen. Ved sterk vind gir Sotra urolig luft med turbulens under hele innflygingen til bane 17. Vertikalnavigeringen utfordres ytterligere på siste del av sluttinnlegget ved at vind som presses opp gjennom slukt nordvest av rullebanen gir positivt løft før luftfartøyet plutselig utsettes for negativt løft. Den nedadgående luftstrømmen skapes av vind som blåser opp den langsgående skrenten fra sjøen og opp mot platået som rullebanen ligger på. Det er usikkert om skogen på vestsiden av rullebanen forsterker denne effekten. Det er kunngjort fare for vindskjær når vinden trekker vestenfor 200 grader og oppnår en styrke høyere enn 12 knop (se nedenfor under Endring av vindretning). Når rullebanen er våt/glatt, redusert sikt i nedbør/mørke, sidevindskomponent, samt kraftige oppog nedadgående luftstrømmer på siste deler av innflygingen, så vurderes forholdene som krevende. Vestavind For vestlige vinder gjelder mye av det samme som for sydvestlige vinder. De er ofte sterke og forbundet med nedbør. De krevende forholdene på sluttinnlegget til RWY 17 er fortsatt til stede, men effekten av sidevindkomponenten slår sterkere inn.. Det forekommer at flyging stopper opp på grunn av for sterk sidevind alene eller som en kombinasjon av sterk sidevind og glatt rullebane. Vestavind kan gi svært krevende operative forhold. Tidligere risikoanalyser har vist at hovedutfordringen for Flesland ift. flyoperasjoner skyldes vindforhold og turbulens. Dato: Side 6

10 3 RISIKOANALYSE 3.1 Generelt En risikoanalyse kan defineres som en systematisk identifisering og kategorisering av risiko for mennesker, miljø eller økonomiske verdier. Metodene som benyttes kan både være av kvantitativ og kvalitativ art. Førstnevnte omfatter tallfesting av sannsynligheten/frekvensen for at faresituasjoner oppstår og konsekvensene av dem, for eksempel som antall omkomne. Risiko vil da kunne beregnes og uttrykkes som for eksempel forventet antall omkomne per landing/take-off. De kvalitative metodene omfatter derimot beskrivelser av de samme faktorene. Det bør bemerkes at en risikoanalyse behandler tekniske, operasjonelle, menneskelige og organisatoriske faktorer som kan ha innvirkning på risikoen. 3.2 Analysemodell - ADRM Analysemodellen (referert til som ADRM) som er brukt i denne analysen, har tidligere vært brukt i hinderanalyser for fixed-wing luftfartøy for en rekke norske lufthavner. Denne modellen / verktøyet ble utviklet av DNV og Avinor (siste versjon: 2.7, juni 2010) for dette formålet og benytter tradisjonell feiltre- og hendelesestre-metodikk. For å få et håndterbart antall varianter av feil- og hendelsestrær, ble det på grunnlag av fareidentifikasjonen definert et begrenset antall uønskede hendelser (topphendelser) som inkluderer flere faresituasjoner. Disse topphendelsene er vurdert for hvert scenario og hver fase. Disse hendelsene representerer, på et forenklet nivå, grunnleggende problemstillinger som i stor grad går igjen i flere faser. De kan betraktes som omvendte suksesskriterier for sikre landinger og avganger ved lufthavna. Topphendelsene er som følger: (i) Utilstrekkelig posisjonsoversikt; dvs. besetningen har utilstrekkelig oversikt over hvor de befinner seg. Årsak kan for eksempel være tap av visuelle referanser, tap av navigasjonshjelpemidler o.l.. (ii) Feilaktig posisjonsoversikt; dvs. besetningen tror de vet hvor de befinner seg, men at flyet faktisk ikke er der. Årsaker kan for eksempel være feil signal fra navigasjonshjelpemiddel, misforståelse av visuelle referanser o.l. (iii) Kontrollproblemer med fly; dvs. besetningen har ikke tilfredsstillende kontroll over flyet til å gjennomføre planlagte/ønskede manøvrer. Årsak kan for eksempel være vind/turbulens. I modellen er det identifisert en fjerde topphendelse: (iv) Konflikt med annen trafikk/ objekt; dvs. konflikt i luftrommet med annet luftfartøy og runway incursion (kjøretøy, personer og dyr på banen). Denne topphendelsen er ikke behandlet nærmere her, da formålet for denne analysen er å vurdere effekt av havneutbygging på vind- og turbulenssituasjonen ved lufthavnen. Imidlertid er risiko knyttet til kollisjon/treff av andre luftfartøy (som taxer på parallelltaksebane eller står oppstilt/parkert og derigjennom kan betraktes som hindre ) og/eller bygningsmasse under en eventuell go-around (avbrutt innflyging i lav høyde), tatt med i risikoregnskapene. Dato: Side 7

11 Risikoanalyse av en lufthavn omfatter vurderinger av en rekke situasjoner og faktorer. Erfaringsmessig er det nyttig å dele opp komplekse systemer og analysere disse delene separat, for så å sette sammen resultatene for å få det fullstendige risikobildet. I ADRM-modellen benyttes begrepet scenario som det settes opp et risikoregnskap for. Et scenario identifiseres ved følgende faktorer: En gitt flytype (B-737 / DHC-8). på en gitt rullebane (17/35). med en gitt innflyging/utflyging (approach/landing, take-off) med tilhørende. prosedyre for innflyging/utflyging. For å beregne eventuelle risikoendringer som utbyggingsforslaget vil representere, er det utarbeidet risikoregnskap for følgende scenario vha av ADRM som da kan sammenlignes med tilsvarende som ble utarbeidet i 2008 (ref. /2/): Scenario 17-1: Approach/Landing bane 17, ILS-17 med B Tiltak og endringer som er gjennomført etter analysen i 2008 er gjenspeilet i modellen ved å endre gitte parametersett basert på tilgjengelig materiale. Hvert scenario er videre delt inn i faser med definerte start- og sluttpunkter. De følgende tabeller viser hvilke faser som er definert for innflyging (approach/landing) til Bergen lufthavn i denne analysen. Tabell 1 Faser for innflyging Fase nr. Beskrivelse 1 Approach; MSA*->MAPt **(instrument) 2 Landing; MAPt 100 ft (visual) 3 Landing; 100 ft touchdown 4 Landing; Touchdown turn-off *): Minimum Sector Altitude **): Missed Approach Point Dato: Side 8

12 4 STRØMNINGSANALYSE 4.1 Numerisk simulering I arbeidet med mulig fremtidig havn vest for Flesland testes det forskjellige utformingsalternativer. Utformingen av havna kan gi effekt på vind/luftstrømmen over rullebanen på Flesland. For å vurdere eventuelle konsekvenser for flytrafikken har Avinor engasjert SINTEF til å gjennomføre numerisk strømningsanalyse av dagens terreng samt forskjellige alternativer. Se ref. /3/ for detaljer. For strømningsanalysen ble det i utgangspunktet skissert 5 alternativer for utforming av havneareal og terrenget opp til lufthavnen, benevnt case 1-5. Et par av disse alternativene ble ekskludert fordi de ikke gir nødvendig areal for lufthavnens funksjoner, som navigasjonsanlegg etc. Ett alternativ ble ekskludert fordi det ikke gir tilstrekkelig areal for de ønskede havnefunksjonene nede ved havnivå. Ett av de gjenværende alternativer ( case 5 ) ble valgt for videre vurdering, fordi det gir minst negative effekter for flyoperasjonene på Flesland, se ref. /3/. Det er derfor dette alternativet som er benyttet som mulig fremtidig utforming av havneanlegget i denne analysen. Alternativet innebærer i korte trekk en planering av havneareal nede ved sjøen, noen meter over havnivå. I bakkant skrår terrenget opp mot lufthavnen, med en skråning med stigningsforhold ca 1:1. Lufthavnen ligger omtrent 50 moh. SINTEFs generelle konklusjon, uavhengig av alternativ, var at flyforhold vil bli forverret som følge av den foreslåtte havneutbyggingen. I hovedsak er konklusjonen begrunnet av signifikant turbulensøkning i rullebaneområdet. Det er gjort mindre modifikasjoner av skråningen for å redusere turbulensen inn mot rullebanen. Etter flere iterasjoner er det produsert plot for vindforhold som gjør det mulig å vurdere effekten av flyoperative forhold langs flyets innflygingslinje noe mer i detalj (motvindskomponent under innflyging, sidevindskomponent og vertikalvind vindskjær samt turbulens). Plottene innholder kun farge for styrkeangivelse, ikke konturlinjer/isolinjer, som derfor gir et begrenset presisjonsnivå. Presisjonsnivået er imidlertid funnet tilstrekkelig til de vurderinger som er gjort i foreliggende rapport. 4.2 Tolkning av simuleringsresultater DNV har på nevnte bakgrunn vurdert effekter på en innflyging til bane 17, under de vindretninger som er relevant for slik innflyging, nemlig vind fra vest og sydvest (benevnt hhv. 90 og 135 i ref. /3/). Nedenfor er det oppsummert hvordan DNV har tolket resultatene av analysen. Beskrivelsen gjelder hvordan forholdene forventes å endres hvis case 5 skulle bli valgt og gjennomført: Innflyging til bane 17 med tilnærmet sidevind fra vest - Mot/medvindskomponent synes å bli noe mer homogen enn i dag (positivt). - Sidevindskomponent synes å bli noe redusert under 50 ft (over banenivå) (positivt), samtidig synes vindskjæret å øke med høyden (negativt). - Vertikalvindkomponent over banen synes å være relativt uendret, men det er en mer markert konsentrasjon av oppvind, spesielt rett innenfor skrenten ned mot havneområdet (profil p3- Dato: Side 9

13 p5) ca vest for innflygingstraséen (negativt, spesielt for helikopter, hvis det flys inn visuelt på tvers av banen/over havneområdet). - Turbulensnivå øker markert under ca 70 ft. (negativt). Kritisk turbulensnivå (dvs. tallverdi >3,0, iht. samme målestokk som brukes av SINTEF /Avinor for turbulensvurderinger ved andre lufthavner) synes å inntreffe ute mot toppen av skråningen ned mot havna, ved vindstyrke ca 24 m/s (47 kts) i ca 1500 m høyde. I omtrent 10 m høyde (målehøyde for lufthavnens vindmålere) kan dette være i størrelsesorden 0,5 * vind i 2000m, altså rundt 23 kts (jfr. plot for sidevindskomponent). Iflg plot av turbulens (i posisjon p3 i ref. /3/) er turbulenstallet ca 2 i aktuell flyhøyde. Turbulenstall på 3 opptrer følgelig ved vindhastighet ca 30 m/s i 1500 m (nær 60 kts i vel 5000 ft). I noen grad synes resultatene på turbulens å gi noe snillere tallverdier på turbulens i dagens situasjon enn det operativ erfaring på Flesland tilsier. Plottenes nøyaktighet og oppløsning, overflateruhet i simuleringsmodellen, lokal topografi etc. spiller stor rolle for nøyaktigheten i tallmaterialet. Talløvelser som ovenfor er derfor på det presisjonsnivået som grunnlaget gir. Resultatene er likevel vurdert å gi indikasjon på de effekter som må forventes av en havneutbygging iht. case Innflyging til 17 med sydvestlig vind - Mot/medvindskomponent synes ikke å bli vesentlig endret fra dagens situasjon - Sidevindskomponent synes å bli noe redusert, spesielt innover mot sikte-/setningspunktet (positivt), men vindskjær øker vertikalt (negativt) - Vertikalvindkomponent synes ikke å bli spesielt påvirket, men det er en mer markert konsentrasjon av oppvind, spesielt rett innenfor skrenten ned mot havneområdet (profil p3- p5) ca vest for innflygingstraséen (negativt, kanskje spesielt for helikopter, hvis det flys inn visuelt på tvers av banen/over havneområdet). - Turbulensnivå øker signifikant (anslags vis 50 til 100% langs innflygingsprofil, mer andre steder) (negativt) Oppsummering av tolkning av strømningsanalysen Samlet sett vurderes en etablering av havn iht case 5 å gi følgende effekter: - Vindstyrke/retning langs innflygingslinjen (i baneretningen) synes uendret eller med noe mer homogene forhold - Noe mer markerte vindskjær (raskere endring i vindstyrke/retning med høyden) - Vesentlig høyere turbulensnivå, spesielt i siste del av sluttinnlegget/utflating (short final/flare) Mer homogene forhold langs innflygingstraséen er ønskelig. Endringene er imidlertid ikke store. Mer markert vindskjær kompliserer manøvrering og spesielt i sammenheng med økt turbulens. Forholdene vil generelt tilsi innflyging med tilleggshastighet for å opprettholde kontroll/margin til steilehastighet. Dette kan medføre forlenget utflatings-/ flare -fase i lav høyde og derved forlenget eksponering for turbulens. Økningen av turbulens både i styrke og omfang må sees i Dato: Side 10

14 lys av at Flesland allerede i dag preges av kompliserte strømningsforhold ved vestlige/sydvestlige vindretninger ved landing fra nord på bane 17. Operasjonsmønsteret for helikoptertrafikk på Flesland er utformet med tanke på maksimal kapasitetsutnyttelse, og medfører bruk av egne traséer slik at fixed-wing trafikk kan gå med minst mulig forstyrrelse. Mønsteret innbærer bl.a. at helikoptre flyr inn-/ut i vestsektoren, over de områdene som ved en havneutbygging bl.a. vil få signifikant økning i vertikalt vindskjær. Det er ikke diskutert hvilke konsekvenser slike endringer vil ha for helikoptertrafikken. Videre oppfølging av denne problemstillingen krever egne vurderinger som også må involvere helikopteroperatørene. Helikopteroperasjoner er derfor ikke vurdert nærmere i denne analysen. 4.3 Bruk av resultater i risikoanalyse iht ADRM-modellen DNV har tidligere beregnet risiko for innflyging på Flesland, jfr. ref. /1/. Fra sammendraget medtas følgende: Tabell 1: Havarifrekvenser. En oppsummering for valgte scenarier Scenario Havarifrekvens/totalrisiko (per landing) Scenario 17-1; Approach/landing bane 17 med ILS- 1,55E (straight-in) og flytype B-737 Scenario 35-1; Approach/landing bane 35 med ILS- 1,36E (straight-in) og flytype B-737 Beregningene viser at risikoen er noe høyere ved ILS til 17 enn ved ILS til 35. Dette vurderes som intuitivt riktig ut ifra dagens situasjon på og rundt lufthavna mhp. vind-, sikt-, turbulens- og terreng/hinder-forhold. Regnskapet for scenario 17-1 gir at 95% av risikobidraget kommer fra fase 3 (dvs. fra 100 ft høyde til touchdown) og i hovedsak fra problemstillingen/topphendelsen Kontrollproblemer med fly og konflikt med hinder på lufthavna eller umiddelbare omgivelser (76%). Avinor har i de senere årene gjennomført en rekke prosjekter rettet mot lufthavnutforming på Flesland for bl.a. å redusere havarifrekvens. I ref. /2/ ble det gjort risikoberegninger i forbindelse med planene for oppgradering til CAT II/III. Basis for risikoberegningene i denne studien er risikoregnskapet som ble etablert for innflyging til bane 17 i ref. /2/ hvor gjennomførte og planlagte tiltak (i 2008) var inkludert, dvs. taksebane Y er flyttet iht. BSL E 3-2 samt at lysanlegg er oppgradert til CAT II/III standard. Se også avsnitt 5.1. Det fremgår av beregningene i ref. /2/ at Kontrollproblem i lav høyde (fase 3) er en signifikant bidragsyter til den totale havarifrekvensen. Det er nettopp i dette segmentet at havneutbyggingen gir størst påvirkning på vindforholdene. Ref. /3/ viser en marginal forbedring mht. rene vindkomponenter, men en økning i turbulens i lav høyde. I det etterfølgende er det sett på mulige effekter av denne situasjonen for case 5. Dato: Side 11

15 I tidligere arbeider ble effekten av å gi sterkere operative advarsler for vind (retning/styrke), og evt. selskapsinterne operative begrensninger for når innflyging kan/bør foretas, satt til 30 % reduksjon av bidrag fra Human Factors og Omgivelser til toppfrekvens for (iii) Kontrollproblemer i fase 3. Ref. /3/ viser en % økning av turbulens i kritisk høyde og innenfor vindretninger som er dominerende på Flesland (jfr. ref. /1/: Sydlige vinder er framherskende ved Bergen Lufthavn. Vind fra sørvest forekommer oftere enn vind fra sørøst ). Det er i forbindelse med denne analysen mottatt vindrose for Flesland fra Avinor, som vist nedenfor. Den viser hyppigere vind fra sydøst enn sydvest, spesielt for svakere vinder (<10 kts). Uoverensstemmelsen mellom utsagnet over og statistikken, endrer imidlertid ikke konklusjonene av etterfølgende vurderinger. ENBR FLESLAND Month: Jan - Dec 300 W 240 N % 30 Wind Speeds: 25% U>20 knots 20% knots 60 15% knots 10% 5-10 knots 5% 0-5 knots 0% 5 E 5 Calm (%) 120 Figur 4 Vindrose for Flesland 210 S 150 AIP Norge (ENBR) gir følgende advarsel: At denne advarselen gis allerede fra 12 KT (6 m/s) indikerer omfanget av utfordringen man står overfor. Vindrosen viser også at andelen vind med styrke over 15 KT i hovedsak kommer langs banen og vest av denne. Opp mot 50% av tiden er vinden slik at den favoriserer bane 17 for landing. I ca 12% av tiden for denne landingsretningen er vinden på syd-sydvest og over 15KT. Problemstillingen som er beskrevet over, er reflektert i ADRM-modellen ved økning av bidrag fra Human Factor og Omgivelser til toppfrekvens for (iii) Kontrollproblemer i fase 3. Turbulensen øker % for alternativet case 5 i strømningsanalysen, ref. /3/. Det vil si at grensen for varsel (12 KT) burde senkes til 6-8 KT. Omfanget av vind i aktuell sektor med Dato: Side 12

16 vindstyrke over grensen for varsel øker fra ca 12 % til ca 23 %, altså en dobling av frekvensen. Varselgrensen ligger på sikker side så 100% økning av problemstillingen vil være urimelig. Etter samråd med operativt personell antar vi at økningen bør ligge fra 20 til 50%, og benytter 30% for beregningen (se avsnitt 5.2). Dato: Side 13

17 5 RESULTATER 5.1 Basis-situasjon I ref. /2/ ble det satt opp risikoregnskap for landing på bane 17, scenario 17-1, under CAT I forhold. DNV har tatt utgangspunkt i input data fra dette regnskapet og benyttet samme ADRM versjon 2.5 til beregningene. I følgende tabell er selve regnskapet presentert i detalj som da reflekterer dagens risikobilde for scenario 17-1, dvs. før en eventuell havneutbygging. Tabellen viser risikoregnskapet under forutsetning av at taksebane Y er flyttet iht. BSL E 3-2 samt at lysanlegg er oppgradert til CAT II/III standard. Merk at tall av typen x,xxe-yy i de neste to tabellene betyr x,xx 10 -yy. Tabell 2 Havarifrekvenser; CAT I-forhold, Scenario 17-1; Approach/landing bane 17 med ILS-17 (straight-in), flytype B-737. Toppfrekvens (per landing) Havarifrekvens (per landing) %-vis fordeling av total havarifrekvens Topphendelse Fase (i) Utilstrekkelig posisjonsoversikt 1 2,63E-05 3,00E-11 0,06 % 2 4,95E-05 2,48E-09 4,91 % 3 2,60E-04 9,03E-09 17,89 % 4 3,66E-05 3,70E-11 0,07 % Sum ,16E-08 22,93 % (ii) Feilaktig posisjonsoversikt 1 3,71E-06 3,86E-13 0,00 % 2 1,30E-06 1,12E-12 0,00 % 3 3,16E-06 3,16E-09 6,27 % 4 3,91E-06 3,94E-12 0,01 % Sum ,17E-09 6,28 % (iii) Kontrollproblemer med fly 1 3,60E-07 3,43E-12 0,01 % 2 5,72E-05 3,23E-09 6,40 % 3 6,26E-04 3,12E-08 61,90 % 4 1,14E-04 1,26E-09 2,49 % Sum ,57E-08 70,79 % Sum topphendelser (i) - (iii) 1-3,38E-11 0,07 % 2-5,71E-09 11,30 % 3-4,34E-08 86,06 % 4-1,30E-09 2,57 % Sum ,05E ,00 % Vi ser av tallene i tabellen over at ca. 97 % av all risiko ligger i fasene 2 og 3. Kontrollproblemer i disse to fasene utgjør ca. 68 % av totalrisikoen. Etter de nevnte tiltakene viser tabellen tydelig at Kontrollproblemer på sluttinnlegget fortsatt står sentralt for flysikkerheten på Flesland. Dato: Side 14

18 5.2 Situasjon med ny havn Det er antatt at endringer i terrenget ifm. utbyggingen vil kunne ha innvirkning på frekvensen (hyppighet) av mulige kontrollproblemer spesielt i fase 3. Med utgangspunkt i regnskapet vist i foregående avsnitt, samt SINTEF s beregninger (ref. /3/) av ny strømningssituasjon, har DNV gjort nødvendige endringer i parametersettene i beregningsmodellen for å speile den nye situasjonen. Økningen av turbulensgrad gir en signifikant økning av turbulensnivå i fase 3, og parametersett er justert som beskrevet i nederst i avsnitt 4.3. Det reviderte regnskapet er gjengitt i detalj nedenfor: Tabell 3 Havarifrekvenser; CAT I-forhold, Scenario 17-1; Approach/landing bane 17 med ILS-17 (straight-in), flytype B-737. Situasjon med ny havn case 5 Toppfrekvens (per landing) Havarifrekvens (per landing) %-vis fordeling av total havarifrekvens Topphendelse Fase (i) Utilstrekkelig posisjonsoversikt 1 2,63E-05 3,00E-11 0,05 % 2 4,95E-05 2,48E-09 4,14 % 3 2,60E-04 9,03E-09 15,09 % 4 3,66E-05 3,70E-11 0,06 % Sum ,16E-08 19,34 % (ii) Feilaktig posisjonsoversikt 1 3,71E-06 3,86E-13 0,00 % 2 1,30E-06 1,12E-12 0,00 % 3 3,16E-06 3,16E-09 5,29 % 4 3,91E-06 3,94E-12 0,01 % Sum ,17E-09 5,30 % (iii) Kontrollproblemer med fly 1 3,60E-07 3,43E-12 0,01 % 2 5,72E-05 3,23E-09 5,40 % 3 8,14E-04 4,06E-08 67,87 % 4 1,14E-04 1,26E-09 2,10 % Sum ,51E-08 75,36 % Sum topphendelser (i) - (iii) 1-3,38E-11 0,06 % 2-5,71E-09 9,53 % 3-5,28E-08 88,24 % 4-1,30E-09 2,17 % Sum ,99E ,00 % Regnskapet viser en risikoøkning på ca 20% for dette scenariet sammenlignet med dagens terrengsituasjon (5E-8 til 6 E-8). Tallene baserer seg på en 30% økning av parametersett som angitt i avsnitt 4.3. Intervallet 20-50% økning vil gi totalrisiko i intervallet 12-31% (5,67E-8 til 6,61E-8). Økningen er i sin helhet i fase 3, altså i samme fase som lufthavnen har søkt å redusere risikobidraget fra, gjennom tiltak de senere år. Dato: Side 15

19 6 KONKLUSJONER 6.1 Målsetning for sikkerhetsnivå i internasjonal luftfart Luftfartsbransjens overordnede målsetning for flysikkerhet (ICAOs Target Level of Safety) er 1 x 10-7 pr. flygning. En flygning omfatter én avgang/utflyging, en-route-fasen samt én innflyging/landing. Ved å benytte ulykkesstatistikk for perioden (Boeing) for kommersiell jet, ser vi at andel havarier under landing er ca. 50% av totalt antall havarier. Derfor synes det rimelig å benytte en målsetning om maks. 0,5 x 10-7 havarifrekvens per innflyging/landing, som vi betrakter i vårt utvalgte scenario. Det er viktig å ha klart for seg at tabellene i kapittel 5 for dagens situasjon kun gjelder det scenariet som påvirkes mest av en eventuell havneutbygging. Det presiseres at tallene som refereres er beregningsmessige resultater og ikke reflekterer presisjonsnivå i analysene. 6.2 Påvirkning på flyoperasjon Det er fremdeles vesentlig usikkerhet knyttet til hvilken påvirkning en havneutbygging vil ha på de flyoperative forholdene på Flesland. Det er noen positive effekter av havneutbygging i de rene vindkomponentene. Imidlertid er den negative effekten på turbulensnivå av et omfang som langt overstyrer de mindre, positive effektene. SINTEF har også sett på terrengformingstiltak for å forsøke å redusere de negative effekter av havneutbyggingen. Tiltakene har ikke medført signifikant bedring av resultatene. I tillegg har de sett forenklet på effekten av plassering av container-stabler/bygningsmasse på havneområdet. Det er foreløpig usikkert om dette vil være positivt eller negativt ift vind/turbulens-bildet sett fra flyoperativt perspektiv. Uansett må det forutsettes at container-stabler varierer med tiden, og vurderingene må derfor ta høyde for det ugunstigste alternativet i begge retninger. Den gjennomførte strømningsanalysen og etterfølgende risikoanalyse viser at havneutbygging iht. alternativet case 5 vil øke risiko ved innflyging fra nord. Beregningene indikerer en risikoøkning på i størrelsesorden 20 %. Tidligere risikoanalyser har vist at Flesland, med sine allerede etablerte og planlagte tiltak, oppnår omtrent ønsket sikkerhetsnivå (dvs. 0,5 x 10-7 for landing) for bane 17. Hvis case 5 skulle bli gjennomført, viser altså beregningene at utbyggingen vil øke havarifrekvensen for innflyging til bane 17 til ca 0,6 x Mulig tiltak På Flesland er de fleste tilgjengelige tiltak for å redusere risiko tatt i bruk. I den grad ytterligere tiltak er ønskelig vil disse være å begrense flyoperasjoner til værsituasjoner som gir uakseptable flyforhold, med andre ord redusere regulariteten ved Flesland. Dato: Side 16

20 7 REFERANSER /1/ Risikoanalyse av hindersituasjonen ved Bergen lufthavn, Flesland. DNV- rapport nr /02/2006 /2/ Risikoanalyse av CAT II operasjoner ved Bergen lufthavn, Flesland. DNV- rapport nr /12/2009 /3/ SINTEF vindanalyse, rapport nr. SINTEF F16472, 2010 Dato: Side 17

21 Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk vår internettside for mer informasjon:

TEKNISK RAPPORT STATENS KARTVERK RISIKOANALYSE AV NY ANTENNE-LØSNING PÅ NY- ÅLESUND RAPPORT NR. 2008-1843 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT STATENS KARTVERK RISIKOANALYSE AV NY ANTENNE-LØSNING PÅ NY- ÅLESUND RAPPORT NR. 2008-1843 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS STATENS KARTVERK RISIKOANALYSE AV NY ANTENNE-LØSNING PÅ NY- ÅLESUND RAPPORT NR. 2008-1843 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 3 2.1 Bakgrunn 3 2.2 Formål 3 2.3 Omfang

Detaljer

TEKNISK RAPPORT KINGS BAY AS RISIKOANALYSE AV NY-ÅLESUND FLYPLASS HAMNERABBEN RAPPORT NR. 2005-0659 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT KINGS BAY AS RISIKOANALYSE AV NY-ÅLESUND FLYPLASS HAMNERABBEN RAPPORT NR. 2005-0659 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS TEKNISK RAPPORT KINGS BAY AS RISIKOANALYSE AV NY-ÅLESUND FLYPLASS HAMNERABBEN RAPPORT NR. 2005-0659 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS TEKNISK RAPPORT Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2005-06-07

Detaljer

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge 1. Formål Disse bestemmelsene er fastsatt med grunnlag i konsesjonsvilkårenes 6 i konsesjon gitt 19.11.2004 og Samferdselsdepartementets vedtak

Detaljer

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn Konsekvensutredning Sikkerhetsavdeling Bergen lufthavn Flesland Flesland Havn Versjon Dato Endret av Endringer Status 1 10.04.2013 Øystein Skaar Opprettelse av dokument Skisse Side 1 av 6 Sakstittel Tilstede

Detaljer

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Landingsplass: Høyland Utarbeider: Helge Njærheim Dato: 12.04.2013 Kontrollert: Tormod Veiby Dato: 12.04.2013 Godkjent: OPL Dato: Innhold: Bruksområde...

Detaljer

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering

Detaljer

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Kapittel 1. Innledende

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 RAP: 3/2003 URL:http://www.aaib-n.org Avgitt: 13.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 RAP: 3/2003 URL:http://www.aaib-n.org Avgitt: 13. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 RAP: 3/2003 URL:http://www.aaib-n.org Avgitt: 13. januar 2002 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 1

Detaljer

Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Hammerfest lufthavn, Grøtnes Hammerfest lufthavn, Grøtnes Klima-analyse og værmessig tilgjengelighet Report number: KVT/KH/2012/R089 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 4 1 INNLEDNING... 7 2 KORT

Detaljer

Periodisk Flygetrening 2015

Periodisk Flygetrening 2015 Periodisk Flygetrening 2015 Teoretisk del Navn: BLOKKBOKSTAVER Følgende oppgaver skal være løst før den praktiske delen av KlubbPFT gjennomføres. 1 Du har landet etter en flytur, og i det du skal svinge

Detaljer

Norske flysikkerhetsresultater

Norske flysikkerhetsresultater Norske flysikkerhetsresultater - og sikkerhetsmål i et SSP Eirik Svare Analyseavdelingen Luftfartstilsynet T: +7 75 58 50 00 F: +7 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 8001 BODØ Besøksadresse:

Detaljer

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger Landinger og Avganger 2009 Under avgang 1. Gyro skjente ut av banen under avgang. Gyroen ble liggende på siden og tok fyr. Totalhavari. 2. Venstre vinge treffer korn under avgang. Flyet dreier kraftig

Detaljer

VURDERING AV OPERATIVE FORHOLD VED NORSKE FLYPLASSER SOM KAN HA BETYDNING FOR FLYSIKKERHETEN. RAPPORT

VURDERING AV OPERATIVE FORHOLD VED NORSKE FLYPLASSER SOM KAN HA BETYDNING FOR FLYSIKKERHETEN. RAPPORT 1 VURDERING AV OPERATIVE FORHOLD VED NORSKE FLYPLASSER SOM KAN HA BETYDNING FOR FLYSIKKERHETEN. RAPPORT Bjørn Bø Flygerinspektør Svein Solberg Arne Paulsen Trygve Ånestad Tom Gunnar Fjellstad Flygerinspektør

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. desember 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7

Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen Fastsatt av Luftfartstilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 9-1, 9-2 og 13a-5, jf. 15-4 og 17-7 Kapittel 1. Innledende

Detaljer

0.2 2015-02-03 2. utkast har en ny tabell 3.2 og små redaksjonelle endringer

0.2 2015-02-03 2. utkast har en ny tabell 3.2 og små redaksjonelle endringer Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.1 2015-01-27 Første utkast 0.2 2015-02-03 2. utkast har en ny tabell 3.2 og små redaksjonelle endringer 1.0 2015-02-04 Utvidet til 7 alternativer 2015-05-19 Utvidet til 10

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor Nordkapp kommune Postboks 403 9751 HONNINGSVÅG Vår ref. Vår dato: 12/05444-12 11.03.2016 Deres ref. 2013/1143-4033/2015 Deres dato: 21.12.2015 Vår saksbehandler: Einar K Merli - 976 51 687 Nordkapp kommune

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

RAPPORT. Vind: 190 10 kt. RVR: 700 m i dis/tåke. Vertikalsikt: 100 ft. Nedbør: Lett yr. Temperatur: 10 C. Duggpunkt: 9 C. QNH: 1030 hpa.

RAPPORT. Vind: 190 10 kt. RVR: 700 m i dis/tåke. Vertikalsikt: 100 ft. Nedbør: Lett yr. Temperatur: 10 C. Duggpunkt: 9 C. QNH: 1030 hpa. RAPPORT Statens Havarikommisjon for Transport Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.no Avgitt dato: 22.12.2005 SL Rapport: 49/2005 Denne

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

FOSEN NATURVERNFORENING. Adr.: Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf.: 73851430 - foreningen for et bredt. helhetlig og aktivt naturvern pa Fosen-

FOSEN NATURVERNFORENING. Adr.: Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf.: 73851430 - foreningen for et bredt. helhetlig og aktivt naturvern pa Fosen- S/M,,. FSEN NATURVERNFRENNG Adr.: Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf.: 73851430 - foreningen for et bredt. helhetlig og aktivt naturvern pa Fosen- Vår ref: F.9.5mø Deres ref: Dato: 28.09.14 ØRLAND KMMUNE

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 6/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 1. februar 2001

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 6/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 1. februar 2001 RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 6/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 1. februar 2001 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 1 time) hvis ikke annet er angitt.

Detaljer

INNHOLD. 0. Forord. 1. Bakgrunn og hensikt. 2. Eksisterende forhold. 3. Dimensjoneringskriterier

INNHOLD. 0. Forord. 1. Bakgrunn og hensikt. 2. Eksisterende forhold. 3. Dimensjoneringskriterier INNHOLD 0. Forord 1. Bakgrunn og hensikt 2. Eksisterende forhold 3. Dimensjoneringskriterier 3.1 Planforutsetninger med beskrivelse av skisseforslaget 4. Anleggsgjennomføring 4.1 Utfylling for bane i sjøen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING TILLEGGSNOTAT NR 07 KONSEKVENS AV Å FLY DAGENS FLYMØNSTER MED NYE KAMPFLY. PRESISERINGER TIL TEMAUTREDNING STØY 29.04.2014

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010

Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn. 27. april 2010 Værmessig tilgjengelighet og vindforhold for den planlagte Polarsirkelen lufthavn Astrid Holstad Ivar Lie 27. april 2010 1 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Innledning 4 3 Observasjonsgrunnlag 4 4 Tilgjengelighetsberegninger

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015 18. July 2015 OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ Vi viser til Deres henvendelse angående flyging utenfor trasé. Støy er det miljøtemaet som opptar befolkningen rundt lufthavnen mest, og som vi oftest

Detaljer

ENML ENAL Missed approach for ILS 07 til TAUTRA NDB (TAT), derfra direkte VIGRA VOR (VIG) hvor approach til ENAL starter.

ENML ENAL Missed approach for ILS 07 til TAUTRA NDB (TAT), derfra direkte VIGRA VOR (VIG) hvor approach til ENAL starter. FLIGHT PLANNING SKILL TEST (CPL ME IR) IFR tur fra Røros Lufthavn (ENRO) til Molde Lufthavn (ENML). Planlagt avgang ENRO er 01.12.05 klokken 12:00 lokal Vær hentet fra Røros Tower 01.12.05 klokken 08:00

Detaljer

Made by Anders Henriksen, Director of Norway FIR Published January 2009 Updated Sebastian Rekdal, august 2014. FOR SIMULATION ONLY!

Made by Anders Henriksen, Director of Norway FIR Published January 2009 Updated Sebastian Rekdal, august 2014. FOR SIMULATION ONLY! Made by Anders Henriksen, Director of Norway FIR Published January 2009 Updated Sebastian Rekdal, august 2014. FOR SIMULATION ONLY! INTRO Jeg vil i dette dokumentet komme med noen eksempler for IFR fraseologi

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 54/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 28. november 2001

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 54/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 28. november 2001 RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 54/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 28. november 2001 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet

Detaljer

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m)

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m) NOTAT Til: Alan Derrick Gudmund Sydness Sted: Glasgow Sted: Oslo Fra: Alan Duckworth Sted: Kings Langley (Beaufort Court) Dato: 2. august 2014 Ref.: 02945-000353 Tema: Kortfattet evaluering av energiutbyttet

Detaljer

IFR fraseologi S2 Tower

IFR fraseologi S2 Tower VATSIM Scandinavia Norway FIR IFR fraseologi S2 Tower Dokument laget for S2 studenter Made by Anders Henriksen, Director of Norway FIR January 2009, updated December 2013 FOR SIMULATION ONLY! INTRO Jeg

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001 RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 9/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 27. februar 2001 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er

Detaljer

BULLETIN IGA PROG 281200-282100 ENSV FIR COASTAL AND FJORD AREAS HARDANGERFJORDEN TO STAD: VMC

BULLETIN IGA PROG 281200-282100 ENSV FIR COASTAL AND FJORD AREAS HARDANGERFJORDEN TO STAD: VMC BULLETIN Postboks 8, 2027 KJELLER Telefon: 64 84 57 60 BUL: 23/99 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 14. september 1999 Luftfartøy -type og reg.: Piper PA-28RT-201, LN-BGZ -motor: Continental TSIO-360-FB Radiokallesignal:

Detaljer

AVTALE (Letter of Agreement)

AVTALE (Letter of Agreement) AVTALE (Letter of Agreement) VEDRØRENDE HELIKOPTEROPERASJONER PÅ TAXIWA ANKEE SOUTH (TW- SOUTH) OG TAXIWA (TW-B EAST) ved Sandefjord Lufthavn, Torp (ENTO) MELLOM Tjenesteleverandørene: SANDEFJORD LUFTHAVN

Detaljer

LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE. En mulighetsstudie

LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE. En mulighetsstudie LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE En mulighetsstudie 1 LANDSVERK NY FLYPLASS PÅ FÆRØYENE En mulighetsstudie Asplan Viak AS Sandvika 10. august 2006 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 FORUTSETNINGER... 4 2.1

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

En flyging fra A til Å. En studie i radiobruk

En flyging fra A til Å. En studie i radiobruk En flyging fra A til Å En studie i radiobruk Turen vi skal fly FPL-LNDAY-VG -C172/L-SD/C -ENDU1500 -N0100VFR SØRREISA TOVIK SKARSTAD TYSFJORD LEIRFJORDEN VÅGØY -ENBO0145 ENEV - ) (Slik ser en reiseplan

Detaljer

Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser

Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser Utredning av andre samfunnsmessige forhold Konsesjonssøknad Storheia vindpark Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser Utarbeidet av Februar 2008 Side 2 av 7 Berggrunn Prosjektdokument Utredning

Detaljer

Kommentarer til høringsutkast for Forskrift om luftfartøy uten fører om bord, Norsk Luftambulanse AS

Kommentarer til høringsutkast for Forskrift om luftfartøy uten fører om bord, Norsk Luftambulanse AS Luftfartstilsynet v/ Hege Aalstad Postboks 243 8001 Bodø Deres referanse: 13/03676-38 Vår referanse: EN Dato: 17.04.2015 Kommentarer til høringsutkast for Forskrift om luftfartøy uten fører om bord, Norsk

Detaljer

BRA kart Building Restriction Area

BRA kart Building Restriction Area Tittel BRA kart Building Restriction Area Rev./Dato 1.2 01.09.2014 Utarbeidet Roger Holm Kontrollert Nicolai Dons Godkjent Håkan Olsson VEILEDNING Innhold: 1. Beskrivelse av BRA kart.... 1 1.1 Generell

Detaljer

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Fremdrift Slag mot skrog Slag mot skrog kronologisk oppsummering 2010 Juni: OLF slamminggruppe opprettet August: Ekstern eksperthjelp på materialer/analyse

Detaljer

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Sikkerhet for flyet (flysikkerhet) Unngå skader påp flyet, dets passasjerer og pilot - hva enten flyet befinner

Detaljer

Utarbeidet av: MFL Kontrollert av: AL/KHT Godkjent av: OAN Siste revisjonsdato: 06.06.2015

Utarbeidet av: MFL Kontrollert av: AL/KHT Godkjent av: OAN Siste revisjonsdato: 06.06.2015 9 Bakkestasjon 9.1 Bakkestasjon Flyplassen har en bakkestasjon som skal bemannes ved EMF og ved IFR-flyging. Denne betjenes av en kvalifisert person, heretter kalt operatør bakkestasjon (OBS). OBS har

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

FARSUND LUFTHAVN, LISTA - ENLI OPERATIV INSTRUKS FOR FLYGING

FARSUND LUFTHAVN, LISTA - ENLI OPERATIV INSTRUKS FOR FLYGING FARSUND LUFTHAVN, LISTA - ENLI OPERATIV INSTRUKS FOR FLYGING FLYPLASS TIL ALLMENN BRUK Baner i bruk: 14 / 32 AERONAUTIC INFORMATION OUTDATED. FOR INFORMATION ONLY. LISTA TRAFFIC INFORMATION AREA WITHDRAWN

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart Del 1: Veileder for Luftfartsverkets prosjektvurderinger

Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart Del 1: Veileder for Luftfartsverkets prosjektvurderinger Sammendrag: TØI rapport 433/1999 Forfattere: Svein Bråthen Knut S Eriksen Harald M Hjelle Marit Killi Oslo 1999, 102 sider Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart A.1 Bruk av denne veilederen Veilederen

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

RESTRIKSJONSPLAN FOR KRISTIANSAND LUFTHAVN, KJEVIK BESKRIVELSE. Endelig utgave november 2011. Endelig utgave Side 1 av 51

RESTRIKSJONSPLAN FOR KRISTIANSAND LUFTHAVN, KJEVIK BESKRIVELSE. Endelig utgave november 2011. Endelig utgave Side 1 av 51 RESTRIKSJONSPLAN FOR KRISTIANSAND LUFTHAVN, KJEVIK BESKRIVELSE Endelig utgave november 2011 Endelig utgave Side 1 av 51 Endelig utgave Side 2 av 51 INNHOLD SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 1.1. Grunnlaget for utarbeidelse

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Avgitt oktober 2009 RAPPORT SL 2009/24 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001

Detaljer

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider BILAG A ORIENTERING OM ANSKAFFELSEN 1. OMFANG PROSJEKT SIKKERHETSOMRÅDER

Detaljer

RAPPORT. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 1 time) hvis ikke annet er angitt.

RAPPORT. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 1 time) hvis ikke annet er angitt. RAPPORT Statens Havarikommisjon for Transport Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon : 63 89 63 00 Faks : 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post:post@aibn.no Avgitt dato: 28.11.2005 SL Rapport: 42/2005 Denne

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

FARSUND LUFTHAVN, LISTA - ENLI OPERATIV INSTRUKS FOR FLYGING

FARSUND LUFTHAVN, LISTA - ENLI OPERATIV INSTRUKS FOR FLYGING FARSUND LUFTHAVN, LISTA - ENLI OPERATIV INSTRUKS FOR FLYGING FLYPLASS TIL ALLMENN BRUK Baner i bruk: 14 / 32 AERONAUTIC INFORMATION OUTDATED. FOR INFORMATION ONLY. LISTA TRAFFIC INFORMATION AREA WITHDRAWN

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

RAPPORT. Planlagt oppdrag var en fotoflyging langs Vorma med avgang og landing på Oslo lufthavn Gardermoen (ENGM).

RAPPORT. Planlagt oppdrag var en fotoflyging langs Vorma med avgang og landing på Oslo lufthavn Gardermoen (ENGM). RAPPORT Postboks 213, 2001 LILLESTRØM Telefon: 64 84 57 60 RAP: 40/2000 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 07.08.2000 Luftfartøy -type og reg.: Cessna 177RG, LN-ALR -fabr. år: 1977 -motor: Textron Lycoming

Detaljer

Formålet med denne rapporteringen er å forebygge ulykker og forbedre flysikkerheten, ikke å angi straffeansvar og skyld.

Formålet med denne rapporteringen er å forebygge ulykker og forbedre flysikkerheten, ikke å angi straffeansvar og skyld. NF-2007 Rapportering av ulykker og hendelser i sivil luftfart Dette skjemaet skal bare brukes for rapportering av ulykker og hendelser i henhold til BSL A 1-3 (forskrift 2006-12-08 nr. 1393 om varslings-

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Kortet ajourføres av instruktøren før og etter hver flyging. All flygetid, alle utsjekker og autorisasjon av soloflyginger føres i flygetidsboka.

Kortet ajourføres av instruktøren før og etter hver flyging. All flygetid, alle utsjekker og autorisasjon av soloflyginger føres i flygetidsboka. PROGRESJONSKORT MIKROFLYSEKSJONEN for ELEVBEVIS TRE-AKSE NLF nr.: Kortet ajourføres av instruktøren før og etter hver flyging. All flygetid, alle utsjekker og autorisasjon av soloflyginger føres i flygetidsboka.

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

AVTALE. Aktiviteter ved ENJB

AVTALE. Aktiviteter ved ENJB AVTALE VEDRØRENDE Aktiviteter ved ENJB MELLOM Tjenesteleverandørene: SANDEFJORD LUFTHAVN AS AVINOR TORP KONTROLLTÅRN Per Erik Bakke Flyplass-sjef ENTO Svein Helge Eliassen Sjefflygeleder OG Luftfartsaktøren:

Detaljer

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak FYLKESADMINISTRASJONEN Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Att. Hege Aalstad Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 03.09.2015 2015/8206-5/128263/2015 EMNE

Detaljer

Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn

Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn Notat Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn SINTEF IKT Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73592730 postmottak.ikt@sintef.no

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 RAP: 48/2003 URL: http://www.aaib-n.org Avgitt: 24.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 RAP: 48/2003 URL: http://www.aaib-n.org Avgitt: 24. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 RAP: 48/2003 URL: http://www.aaib-n.org Avgitt: 24. september 2003 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Notat RIA-04 rev. 2 MULTICONSULT. 1. Bakgrunn. 2. Regelverk

Notat RIA-04 rev. 2 MULTICONSULT. 1. Bakgrunn. 2. Regelverk Notat RIA-04 rev. 2 Oppdrag: Solasplitten - Støy Dato: 28. mars 2007 Emne: Oppdr.nr.: 211665 Til: Statens vegvesen Finn Estensen Kopi: Utarbeidet av: Richard Johan Holm Sign.: RJH Kontrollert av: Arne

Detaljer

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03.

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03. UNDERSØKELSESKOMMISJONEN ETTER UTVIK SENIORS FORLIS Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Tlf.: 22 24 54 50 Telefaks 22 24 27 22 Formann Brit Ankill tlf.: 75 52 40 66 Sekretær Matias Nissen-Meyer tlf.: 22 24 54

Detaljer

RESTRIKSJONSPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA BESKRIVELSE. Vedtatt av Samferdselsdepartementet juni 2010. Endelig utgave Side 1 av 52

RESTRIKSJONSPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA BESKRIVELSE. Vedtatt av Samferdselsdepartementet juni 2010. Endelig utgave Side 1 av 52 RESTRIKSJONSPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA BESKRIVELSE Vedtatt av Samferdselsdepartementet juni 2010 Endelig utgave Side 1 av 52 INNHOLD SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 1.1. Grunnlaget for utarbeidelse av restriksjonsplanen

Detaljer

RAPPORT. Flygeforhold: VMC

RAPPORT. Flygeforhold: VMC RAPPORT Postboks 8, 2027 KJELLER Telefon: 64 84 57 60 RAP: 05/2000 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 8. februar 2000 Luftfartøy -type og reg.: Brditschka HB-21-2400, SE-TUM og Piper Cherokee Archer II PA-28-181,

Detaljer

Havarikommisjonen for sivil luftfart 2

Havarikommisjonen for sivil luftfart 2 BULLETIN Postboks 8, 2027 KJELLER Telefon: 64 84 57 60 BUL: 36/99 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 11. november 1999 Luftfartøy -type og reg.: McDonnell Douglas MD-81, SE-DIN -fabr. år: 1990 -motorer: 2 stk.

Detaljer

4 Flyplassinformasjon

4 Flyplassinformasjon 4 Flyplassinformasjon Flyplassens navn: ICAO betegnelse: Eier og flyplassoperatør: Oppdal flyplass, Fagerhaug ENOP Midtnorsk Fly og Luftsportssenter AS Kontaktperson: Odd Asbjørn Nyberg, tlf: 932 17 042

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn. Skytebaner nær innflygning på bane 21. Avinor AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn. Skytebaner nær innflygning på bane 21. Avinor AS IÀ DET NORSKE VERITAS Rapport Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn. Skytebaner nær innflygning på bane 21 Avinor AS Rapportnr. 2013-0255 Rev. 1, 2013-03-15 Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn Risikoanalyse

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS Avgitt august 2009 RAPPORT SL 2009/20 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TOVENFJELLET I NORDLAND 2. FEBRUAR 2009 MED EUROCOPTER SA 315 B, LN-ODD OPERERT AV NORDLANDSFLY AS Statens havarikommisjon for transport

Detaljer

Høringsinnspill til Luftfartstilsynets utkast til RPAS-forskrift

Høringsinnspill til Luftfartstilsynets utkast til RPAS-forskrift Luftfartstilsynet Dato: 21 april 2015 Sjøgata 45-47 Vår ref: D001894 8006 Bodø Deres ref: 13/03676 Høringsinnspill til Luftfartstilsynets utkast til RPAS-forskrift Innledning Prox Dynamics ønsker velkommen

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN Oppdragsgiver: BLOCK WATNE AS Oppdrag: 529852 Detaljreguleringsplan for Brattebø Gård B4.2 Del: Dato: 2013-08-01 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Håvard Knotten HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS - Utkast ny forskrift for regulering av flygning

Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS - Utkast ny forskrift for regulering av flygning Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Norge Vår ref. Vår dato: 15/01232-6 11.04.2015 Deres ref. Deres dato: 21.01.2015 Vår saksbehandler: Leif Johansen Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS -

Detaljer

Eksternhøring - Forskrift om flyging med mikrolett luftfartøy, BSL D 4-8

Eksternhøring - Forskrift om flyging med mikrolett luftfartøy, BSL D 4-8 Adresseliste Vår saksbehandler: Vår referanse: Vår dato: Christian Wadahl 200403471-4/505/CUH 30. september Uhlen 2004 Telefon direkte: Deres referanse: Deres dato: 23317867 Eksternhøring - Forskrift om

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer