POST- OG TELETILSYNET. SAKSNR.: bo _ 10 APR KODE:S.beh.: norkring

Transkript

1 POST- OG TELETILSYNET SAKSNR.: bo _ 10 APR 2012 KODE:S.beh.: norkring Post- og teletilsynet Postboks Lillesand Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler Magnus Mølsæter NORKRINGS SVAR PÅ "FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KLASSIFISERING OG SIKRING AV ANLEGG I ELEKTRONISKE KOMMUNIKAS3ONSNETT" Det vises til Post- og teletilsynets høringsbrev av med forslag til føringer for fremtidig klassifisering og sikring av anlegg i elektroniske kommunikasjonsnett. Norkring har i samarbeid med Telenor Norge besluttet å sende respektive svar for høringsutkastet, da kringkastings- og mobilnett teknisk sett er relativt forskjellig oppbygget. Vedlagt dokument inneholder Norkrings høringssvar. Med hilsen Norkring Norge AS Tor jørn Teigen, Administrerende direktør Norkring AS Telenor Broadcast Kontoradresse:Postadresse:Telefon:.Benkgiro:Hovedkontor: Snarøyveien 30 Snarøyveien Snarøyveien Fornebu1331 FornebuTelefaks:1331 Fornebu Organisasjonsnummer: NO

2 Norkrings høringssvar til Forslag til forskrift om klassifisering og sikring av anlegg i elektroniske kommunikasjonsnett Kommentarer til de enkelte paragrafene Til 1. Formål Norkring har observert en tydelig korrelasjon mellom uønsket ytre påvirkning i form av lav leveringspålitelighet og feil på anlegg for elektroniske kommunikasjonsnett. Spesielt gjelder dette de kraftkrevende delene av kringkastingsnettet som sender med høy effekt. Dersom leveringspåliteligheten til kraftselskapene ikke forbedres i fremtiden vil resultatet kunne være en vesentlig økning i driftstimer for forurensende dieselaggregater. Dette vil gi en betydelig økning i driftskostnader da etterfylling av drivstoff på utilgjengelige stasjoner normalt utføres med helikopter. Norkring ønsker derfor et økt fokus på leveringspålitelighet og spenningskvalitet også for lavspent linjer. I tillegg tror vi at økt bruk av jordkabel vil øke leveringspåliteligheten vesentlig. Dette støttes også av NVEs retningslinjer for nye kraftlinjer. I Norge i dag finnes det fremdeles ca km med lavspent i luft. Til 2. Virkeområde Norkring er netteier og tilbyr andre tilgang til sitt elektroniske kommunikasjonsnett. Dermed faller Norkring sin virksomhet inn under definisjonen "tilbyder" (jfr. Ekom loven 1-5). Imidlertid er begrepet nettilbyder som benyttes i høringsutkastet lite hensiktsmessig for en netteier av et nasjonalt generisk transportnett (som f eks Norkring). Norkrings rolle som netteier og samlokaliseringsaktør er å hensynta de krav til sikkerhet og beredskap som kunden måtte stille ut i fra lov, forskrift, myndighetskrav eller konsesjonsvilkår som kunden må etterleve. Norkring er derfor av den oppfatning at det er krav fra konsesjonsvilkår, lover og forskrifter til de ulike tjenestetilbyderne som må legges til grunn for klassifisering av anlegg i Norkrings elektroniske kommunikasjonsnett. Operasjonaliseringen av eksisterende krav fra konsesjonsvilkårene er således regulert i kommersielle avtaler mellom Norkring og konsesjonshaver(e). Dersom det foreligger spesifikke krav i konsesjonen er det således kundens plikt å oppfylle disse. Det elektroniske kommunikasjonsnettet er bygget i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor for produksjon av tjeneste eller som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere. Norkring tilbyr i tillegg samlokalisering der felles bruk av eiendom i form av lokaler, master, føringsveier for kabler m.m benyttes av eksterne aktører til plassering av utstyr for elektronisk kommunikasjon. Norkring foreslår på denne bakgrunn at PT i forskriften skiller begrepet tilbyder mellom netteier og tilbyder av tjenester som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av elektronisk kommunikasjon og som normalt ytes mot vederlag: Netteier Enhver fysisk eller juridisk person som eier et elektronisk kommunikasjonsnett og tilbyr konsesjonshavere tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett eller tjeneste Tilbyder - Enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste

3 Argumentet for et slikt skille er at netteier - spesielt innenfor kringkasting - tilbyr en generisk kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor for produksjon av eksterne tjenester eller som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere av eksterne tjenester. Netteier vil derfor designe sitt nett for å kunne håndtere de forpliktelser netteier inngår med kommersielle aktører. Norkring oppfatter derfor at hensikten med forskrift om klassifisering og sikring av anlegg i elektroniske kommunikasjonsnett først og fremst er myntet på tilbydere av tjenester (konsesjonshavere) som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjenester. Til 3. Definisjoner Til 4. Klassifisering Basert på den fysiske og logiske infrastrukturen i Norkring sitt nett, er det behov for å klassifisere annerledes enn høringsutkastets inndeling i landsdel, region og spesielle geografiske områder: Kringkasting av digitalt bakkenett TV - DTT Norkring har bygget ut det digitale bakkenettet for TV på vegne av og med utgangspunkt i konsesjonskravene til tilbyderen Norges Televisjon (NTV). Det består av 11 regionsportaler der signalering starter ut i hver respektive region. Dette henger sammen med prinsippet om å velge senderområde på mottakerutstyret for å motta riktig lokale sendinger for aktuell region. Det digitale bakkenettet har spesifikke krav til reserveløsninger for sendere som betjener over 5000 innbyggere, eller av andre årsaker er strategiske knutepunkter for til sammen 5000 innbyggere i basisnettet. Landsdelsbegrepet det legges opp til i høringsutkastet er således tilsvarende et sett med regioner. Frekvensplanene der alternative sendertyper benyttes for å hindre forstyrrelser mellom regioner er førende for designet. Transporten av TV-signalene mellom hovedsenderne går på en separat redundant infrastruktur som har alternative føringsveier for å hindre brudd. Kringkasting av digital radio - DAB Norkring har bygget ut digital radio DAB nettet regionvis. Regionene er basert på tilbyder NRK sitt behov for distriktssendinger. Grunnet begrensninger for tilgjengelige frekvensresurser er enkelte av NRKs distriktssendinger slått sammen til regionblokker. Alle sendere innenfor en regionblokk benytter samme senderfrekvens. De mottar signalering fra 1 utgangspunkt, men via en ringstruktur som gjør at et brudd mellom 2 sendere ikke betyr stans i sendingene. Det digitale radionettet har spesifikke krav til reservestrøm for sendere som betjener over 5000 innbyggere. Fordi alle senderne benytter samme frekvens (SFN) er det til en viss grad overlappende dekning. Ved driftsstans på en enkelt sender vil brukerne kunne ta inn sendingene fra andre sendere uten behov for å stille om på radiomottakeren. Dermed er det lagt opp til en redundanse i måten sendernettet er konstruert. Kringkasting av analog radio - FM Norkring har bygget ut det analoge radionettet der NRK P1 blir distribuert via hovedsendere og omformere. I utgangspunktet har hvert fylke sin egen distriktssending. Unntakene er dog for Aust og Vest Agder, Oppland og Hedmark, Nord og Sør Trøndelag som har slått sammen sendingene. Enkelte steder har vi 2 sendere for å sørge for riktig distriktsending eks. Sprinklerfjell og Skien har sending for Vestfold.

4 Til 5. Generelle krav til sikring Forslaget sier at tilbyder skal sikre nettutstyr mot uønsket ytre påvirkning. Her det viktig å definere at sikring som gjøres av en kommersiell aktør ikke skal omfatte sikring som må ivaretas av myndighetene. Norkring plasserer utstyr i anlegg etter en risikovurdering av om sikring er tilfredsstillende til nettutstyrets viktighet. Etter Norkrings mening vil sikring etter de kravene som er gitt i 6 12 ikke nødvendigvis bidra til å øke sikkerhet i leveransen ettersom anlegg kan settes ut av funksjon ved påvirkning av andre tiltak enn de som er adressert i forslaget. Det må vurderes nøye før innføring av kostnadskrevende tiltak som ikke gir effekt utover allerede iverksatte tiltak. Norkring ønsker derfor en dialog rundt alternative sikringsmekanismer som gir god balanse mellom økt sikkerhet og beredskap og kostnadseffektivitet. Til 6. Skallsikring I forslaget er det ikke definert hva som er forsvarlig skallsikring. Norkrings anlegg er sikret iht interne krav i forhold til den klassifiseringen som er ble introdusert i Telenor i Kravene er spesifikke i forhold til krav til bygg, vinduer, dører, etc ut fra en totalvurdering av sikkerheten. Hvis de anlegg som Norkring har plassert i laveste klasse må reklassifiseres til høyere nivå vil det medføre store investeringskostnader for å oppgradere anleggene utover de tiltak som er gjort. Det er derfor behov for en nærmere avklaring om hva som er forsvarlig sikringsnivå Til 7. Tilgangskontroll og innbruddsalarm Norkring mener det ikke bør pålegges automatisk tilgangskontroll på alle anlegg da det ikke gir nevneverdig økning av sikkerhetsnivået. Der det ikke allerede er etablert elektronisk adgangskontroll vil det medføre store kostnader hvis anlegg klassifiseres annerledes enn i dag. Det er derfor behov for å diskutere hvilken klasse som bør ha slike systemer. Dette må gjøres i dialog med tilbyderne slik at det ikke kommer krav til systemer som ikke bidrar til bedre totalsikkerhet. Når det gjelder det foreslåtte kravet om utrykningsstyrke så har enkelte av Norkrings anlegg en geografisk plassering som gjør utrykning uhensiktsmessig. Flere stasjoner har ikke vei, og enkelte har kun adkomst via helikopter. Til 8. Brannsikring Automatisk brannslukkingssystemer kan i noen grad erstattes av andre systemer for varsling av brann. Investerings- og driftskostnader for automatiske slukkesystemer er meget høye og i noen grad ikke regningssvarende i forhold til risiko. Etter at kravene til automatisk brannslokning ble endret slik at Halon ikke lengre er tillatt har Norkring fjernet automatiske brannslokkesystemer. Norkring har fokusert på å benytte brannsoner, tidligvarslingsanlegg og spredning av redundant utstyr i forskjellige brannsoner eller på forskjellige geografiske anlegg. Dette er gjort med bakgrunn i risikovurderinger og erfaringstall. Norkring er av den oppfatning at den tilnærmingen vi har gjort gir en tilstrekkelig sikkerhet. En oppgradering av aktuelle anlegg slik det er definert i forslaget vil ha meget store økonomiske følger for både investering og drift. Ved noen av

5 Basert på ovenstående prinsipielle forskjeller i hvorledes kringkasting skjer for de forskjellige tjenester, ønsker Norkring følgende alternative kriterier for klasse B og C: Anlegg som omfattast lov om forebyggende sikkerhetstjeneste. av Anlegg med nettutstyr Anlegg der signalering som er særs viktig for starter (Master Head End) offentlege elektroniske kommunikasjonstenester Basert på anleggets på landsdelsnivå eller redundansnivå kan større, eller for eit nedgradering til lavere tilsvarande omfang av klasser være aktuelt brukarar. Anlegg med nettutstyr Hovedsendere Anlegg med sendere i Anlegg med sendere i som er særs viktig for offentlege elektroniske kommunikasjonstenester som dekker 5000 eller flere basisnettet som dekker 5000 eller flere innbyggere eller har rolle basisnettet som dekker 5000 eller flere innbyggere eller har på regionsnivå eller større, eller for eit innbyggere som knutepunkt for til sammen 5000 eller flere rolle som knutepunkt for til sammen 5000 tilsvarande omfang av innbyggere eller flere innbyggere brukarar. Anlegg med nettutstyr som er særs viktig for offentlige elektroniske kommunikasjonstenester i lokalgeografiske område nærmare utpeikt av Post- og teletilsynet. Anlegg som ikkje er omfatta av klassane A, B, C eller D.

6 Til 14. Dokumentasjon Til 15. Dispensasjon Til 16. Omplassering Ingenkommentar. og rapportering med mer av nettutstyr Til 17, Klageinstans Til 18, Iverksetting Med bakgrunn i de korte fristene og manglende koordinering før forslaget til forskrift ble oversendt bør fristen for iverksetting endres til tidligst 1. januar Det vil gi tid til å drøfte hvordan akseptabel sikring av ekom kan oppnås ved andre alternativer enn de krav som foreslås i forskriftsutkastet. Til 19, Overgangsordninger Norkring er en vesentlig aktør for samlokalisering, og den foreslåtte tidsfristen for klassifisering for alle tilbydere gir et tidsvindu for implementering på kun 6 måneder. Detaljplanleggingen fra Norkring sin side kan først påstartes når alle tilbydere har konkludert på sin individuelle klassifisering og fått aksept fra PT. I tillegg står våre hovedsendere av praktiske årsaker ofte plassert på fjelltopper, og vær og føreforhold tilsier at større aktiviteter kun kan utføres sommerstid. Dette utløser behov for et større tidsvindu for implementering. Klassifisering av anleggene kan muligens gjennomføres i løpet av 6 måneder, men fristen på å innføre de foreslåtte sikringstiltakene senest 12 måneder etter iverksetting er ikke realistisk. Norkring vurderer at det ikke vil være tilstrekkelig med ressurser i markedet til å kunne levere de foreslåtte sikringstiltak når alle tilbydere i samme tidsrom skal gjennomføre klassifisering og sikring iht krav. Norkring anser at en frist på to til tre år vil være realistisk. Denne paragrafen må derfor justeres i forhold til hva som er praktisk gjennomførbart i samråd med tilbyderne.

7 anleggene som vil falle under kategori C vil det i tillegg kunne kreve tilleggsarealer for innplassering som vi i dag ikke har tilgjengelig. Til 9. EMP Norkring mener at krav til EMP-sikring ikke kan begrunnes i kommersielle krav og at det faller inn under Ekomlovens 2-10, fjerde avsnitt, som konkluderer med at kostnader til dette skal dekkes av staten. Tilstrekkelig sikring mot naturskapt EMP kan ivaretas av enklere tiltak med overspenningsvern. Til 10. Hjelpeteknisk utstyr Som direktorat for energisektoren kommuniserer NVE at grunnprinsippet er å sikre en alminnelig god strømforsyning. Den enkelte objekteier som vil ha en ekstra god strømforsyning skal således dekke eventuelle merkostnader. Norkrings erfaringer fra fysisk ytre påvirkning dreier seg i hovedsak om tekniske forhold ved leveringspålitelighet og spenningskvalitet for strømanlegg levert fra kraftselskapene. Dette forholdet er allerede regulert i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Våre interne analyser for opplevd leveringspålitelighet og spenningskvalitet indikerer tydelig at det er stor forskjell på kraftselskapers leveringskvalitet. I enkelte tilfeller er det også stor variasjon innenfor samme geografiske område. Basert på grunnprinsippet om en alminnelig god strømforsyning og et kommunisert ønske fra NVE om å forbedre dette, anbefaler Norkring at følgende momenter også bør vurderes for å få en økt robusthet i anlegg for elektroniske kommunikasjonsnett: NVE bør sammen med DSB oppdatere veilederen for sikringshogst langs kraftlinjer slik at denne tar høyde for aktuelle hogstklasser langs kraftlinjene. Ideelt bør sikringsavstanden være en funksjon av hogstklassen, slik at trefall ikke lenger kan påvirke kraftlinjene. PT bør vurdere å gi anleggseiere av elektroniske kommunikasjonsnett rett til sikringshogst som også inkluderer områder rundt bardunfester. Dagens praksis med punktfestekontrakter med grunneierne gir ikke denne fleksibiliteten. Norkring mistet 4 master under ekstremværet Dagmar i 2011 på grunn av trefall over bardunfester. NVE bør vurdere å endre praksis fra å utelukkende legge næringskoder fra Brønnøysundregistrene til grunn ved inndeling av rasjoneringsklasser. Norkring som eier av nasjonalt kringkasteranlegg vil med dagens praksis bli prioritert langt bak andre institusjoner ved bortfall eller rasjonering av ekstern kraft. I lys av at vår infrastruktur også benyttes til understøttelse av elementer innenfor nasjonal infrastruktur (Nødnett, NRK P1) bør feilretting av kraft til våre anlegg prioriteres høyere enn dagens praksis. Se også kommentarer til 4. Klassifisering som legges til grunn for kommentarer om hjelpeteknikk. Til 11. Lokalisering Til 12. Samlokalisering I utgangspunktet er Norkring positiv til de foreslåtte tiltak, forutsatt at det er fysisk mulig å gjennomføre dette i aktuelle anlegg. Til 13. Eksterne aktører