Rapport 2016 arbeidet med IP og koordinator. Koordinerende enhet, Steinkjer kommune. Ingeborg Laugsand Helsesjef og systemkoordinator

Transkript

1 Rapport 2016 arbeidet med IP og koordinator Koordinerende enhet, Steinkjer kommune Ingeborg Laugsand Helsesjef og systemkoordinator

2 Koordinerende enhet aktivitetsoppsummering for Aktivitet på systemnivå: Organisasjonskartet for KE fra 2015 har fått "satt seg". "Sånn er det" har noe å vise til. Det er fortsatt usikkerhet i organisasjonen hva KE er og hvordan det virker. Evaluert og endret sammensettingen i både Avdelingsforum og Koordinatorforum Jobbet med "Veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator" og "Samarbeid om barn og unge som trenger samordnet bistand fra helse og utdanning". Dette arbeidet må videreføres i KF i Jobbet med nytt design på KE-området i EQS/Hjemmesida. Fortsetter i Fått ferdigstilt prosedyrer for samhandling behandlet i hovedutvalgene og i formannskapet o Henvendelseskjema for koordinator/ip skjema og rutiner lagt på hjemmesida. Tatt i bruk høsten Evalueres jan o Funksjonsbeskrivelser for ulike roller i Sampro er ferdigstilt og lagt på hjemmesida Gjennomført 2 x ½ dag med koordinatoropplæring. En for nybegynnere og en for erfarne. Startet med strukturert kompetansebygging innen Sampro. o Månedlige møter med Toppadministratorene o 4 Workshop-møter med Lokale administratorer (Superbrukere) o Planen er at Lokale administratorer skal kjøre 2 runder kursing på bruken av Sampro o I 2016 har vi benyttet oss av Web-kurs fra Visma for koordinatorer og Lokale administratorer. Arbeidsgruppe har jobbet med de utfordringene vi møter knyttet til tjenesteytelser over livsfaseoverganger. Prøvd ut mal for familieplan i Sampro med positive erfaringer. Gjennomført 6 møter i Koordinatorforum og 4 møter i Avdelingsforum 1

3 2. Aktivitet på individnivå: Det har i løpet av 2016 skjedd en markant fokusdreining i arbeidet rundt koordinator, ansvarsgrupper og individuelle planer (IP). Myndighetene har gjennom Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator lagt føringer for at kommunene først og fremst er pliktig til å tilby koordinator til de brukerne som fyller vilkårene etter loven og har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Etter henvendelse fra brukeren skal koordinator oppnevnes av Koordinerende enhet og komme raskt på plass. Koordinator skal være på plass enten det er IP eller ikke. Tidligere hadde kommunen stort fokus på å opprette mange planer. Dette førte til at noen måtte være koordinator for planen. Nå er fokuset dreid mot at det er brukeren som eier planen, og at den er et verktøy for å sikre at tjenestene jobber sammen mot planeiers mål. Myndighetene har lagt føringer for at koordinator må raskt på plass slik at den kan begynne å koordinere de hjelpetiltakene som er rundt brukeren og familien. Dette fører ofte til at samarbeidet formaliseres gjennom en ansvarsgruppe. Spørsmålet om det bør opprettes en individuell plan kommer altså ikke like tidlig i prosessen som før, og sammen med at brukerens eierskap til egen IP er løftet fram, kan dette ha noe å si for hvor mange planer som blir opprettet. Individuell plan trår tydeligere fram som et verktøy for å få de tjenestene som yter hjelp rundt brukeren/planeieren til å samhandle godt. IP er ikke lovpålagt. Kommunen via koordinator - tilbyr dette til de brukerne som allerede har fått oppnevnt koordinator. Brukeren/Planeieren bestemmer selv om det skal opprettes en IP eller ikke, og kan når som helst be om å få avlsutta sin plan. Prosessen blir derfor nå slik:or Koordinator dinator Ansvarsgruppe Koordinator Individuell Plan 2016 er det første året hvor man rapporterer aktivitet ved kun å ta ut rapporter fra Sampro. Vi ser at de rapportene vi får ut har forbedringspotensial, og det må det jobbes videre med framover i samarbeid med leverandør. Rapporten viser at vi har hatt 123 planer i Av disse er 18 uekte testpersoner såkalte "dummies". Når vi korrigerer rapporten for dem blir det reelle antall planer for 2016 =

4 Dette er aktivitetsrapporten for 2016: Figur 1: Bruksområder for samhandlingsverktøyet Sampro Referater Møteinnkalling Andre meldinger Notater Forespørsler 10 0 Figur 1 viser hva Sampro blir brukt til, og månedlig aktivitet. Denne tabellen er umulig å korrigere for "dummies". De lange grønne søylene viser at det er mye kommunikasjon som foregår. Det vises at det er jevn aktivitet gjennom hele året med både forespørsler, møteinnkallinger, notater og referater. Figur 1 og øvrige tilbakemeldinger fra de som bruker Sampro viser at det er et nyttig hjelpemiddel/verktøy for samhandling og kommunikasjon. Hyppigheten i bruk kan være et resultat av: sikker pålogging gjennom passordbeskyttelse at informasjonen er lett tilgjengelighet med påminnelser om aktivitet som kommer på sms eller i outlook at beskjeder kommer til riktig mottaker når man ikke kan nå denne på telefon. Resten av figurene er korrigert for "dummies". 3

5 Figur 2: Aldersfordeling på planeierne % % 5 % 9 % 17 % 0-5 år 6-12 år år 23 % 27 % år år år 68+ år Figur 2 viser at de fleste som har en aktiv plan i Sampro er mellom 13 og 18 år. Dette stemmer med rapportene fra tidligere år. Figuren viser at det er aktiviteten rundt individuelle planer øker veldig fra barnehage til barneskoleårene. Dette stemmer med rapportene fra tidligere år. Fig 3 Sammenligningstabell for fig 2 1 % % 5 % 9 % 19 % 0-5 år 6-12 år 21 % år år 32 % år år 68+ år Figur 3 viser tallene fra Sampro for

6 Figur 4: Aktive planer fordelt etter alder og kjønn Aktive planer i 2016 fordelt etter alder og kjønn Figur 4 viser hvordan de aktive planene i 2016 er fordelt etter aldersgrupper og kjønn. Aldersgruppen er den eneste hvor det er flest gutter/menn som har indiviuelle planer. I de øvrige aldersgruppene er det flest jenter/kvinner. Dette stemmer med tidligere års rapporteringer. Tidligere år viste rapporteringene at disse mennene tilhørte problemområdene utviklingshemming og psykiatri. Nå har vi ikke muligheten for å kategorisere etter problemområde lenger, men det er nærliggende å anta at det er likedan også for Figur 5 Utvikling Utvikling antall planer 2015 til Figur 5 viser utviklingen i alders- og kjønnsfordelingen på planeiere i 2015 og

7 Fig 4: Koordineringsansvar fordelt på arbeidssted Antall med koordinatoransvar fordelt på arbeidssted Figur 4 viser aktive planer gjennom året med fordeling etter koordinators arbeidssted. Stor vilje og evne til koordinatoroppgaven finnes innen enhet barn og familie med 57 planer. Faggruppene fysioterapeut og ergoterapeut har flest planer pr ansatt. Enhet Bo og habilitering har nest flest koordinatorer. Det er naturlig at medarbeiderne i denne enheten har koordinatoransvar for mange planer da disse medarbeiderne har ansvar i planeiernes hjem. 6

8 3. Utfordringer og fokusområder framover Oppdatere og modernisere både hjemmesiden for Koordinerende enhet (KE) og EQS slik at det blir mer brukervennlig og enkelt å finne fram. Få på plass alle dokumenter i EQS slik at dette blir et fullverdig oppslagsverk for ansatte som skal yte tjenester til innbyggerne. Holde høyt faglig innhold på koordinatoropplæringsdagene. Se på muligheter for interkommunalt samarbeid. Jobbe sammen med lokale administratorer for å finne "vaskesystemer" slik at rapportene som kjøres ut fra Sampro ved årets slutt blir sanne. Løfte og diskutere internt i Koordinerende enhet - problemstillingen om Helsedirektoratets krav at koordinators oppgaver anses som helsehjelp. Hva vil dette bety i praksis for oss? Trenger vi flere ansatte med helsefaglig bakgrunn type "superkoordinatorer"? Diskutere i Koordinatorforum og Avdelingsforum - veileder om samarbeidet mellom helse/omsorg og oppvekst rundt barn med habiliteringsbehov betydningen av opplæring og helsehjelp. Jobbe med kompetanseheving til dem som jobber tettest på brukerne, kunnskap om nye veiledere og lange linjer i tjenesteytingen, alle skal se sin egen rolle inn i systemet KE. 7