VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL BYGGDRIFTERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

Transkript

1 VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL BYGGDRIFTERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Drift og vedlikehold Ordning Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på to til fire virkedager. Bransjelære De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3.. Hovedområder Drift og vedlikehold Hovedområdet handler om drift, kontroll og ettersyn av bygninger, VVS-installasjoner, elkraftinstallasjoner, tele- og automatiseringsinstallasjoner og andre innendørs og utendørs installasjoner. Videre handler det om løpende og forebyggende vedlikehold og enkle reparasjoner som ikke krever annen spesiell fagkompetanse. En del av hovedområdet er også praktiske forhold ved energiovervåking og energiøkonomisering, samt avfallshåndtering. Forebyggende tiltak vedrørende brann og sikkerhet, samt dokumentasjon av egne arbeider inngår også i hovedområdet. En del av hovedområdet er bruk av programmer for forvaltning, drift og vedlikehold og sentral driftskontroll (FDV- og SD-programmer). Hovedområdet omfatter også arbeid i tråd med gjeldende regelverk. Bransjelære Hovedområdet handler om hvilke kunnskaps- og ferdighetsområder byggdrifteren må bruke for å løse drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Typiske kunnskapsog ferdighetsområder er lover, forskrifter og standarder innen bygg, funksjonsbeskrivelser, tegninger og FDV-dokumentasjon. Hovedområdet handler også om tverrfaglig systemkompetanse. Dette omfatter alle installasjoner i bygget vedrørende sikkerhet, brukernes helse og velvære og skal sikre levetiden på de tekniske installasjonene. 1

2 Kommunikasjon med andre faggrupper inngår i begge hovedområdene. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Grunnleggende ferdigheter forstås slik: Muntlige ferdigheter og å kunne uttrykke seg skriftlig i byggdrifterfaget innebærer å kommunisere med eier, brukere og eksterne tjenestetilbydere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeid som ligger under fagets ansvarsområde. Videre vil det si å kunne drøfte og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Å kunne lese i byggdrifterfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, SD- og FDV- dokumentasjon, tegninger og produkt- og arbeidsbeskrivelser. Å kunne regne i byggdrifterfaget innebærer å kunne regne ut forbruk og kostnader til strøm, andre energibærere og vann, samt beregning av masser og materialer til vedlikehold. I dette inngår også å ha kjennskap til og å kunne regne med enkle formler innenfor berørte fagfelt. Digitale ferdigheter i byggdrifterfaget innebærer å drifte SD-anlegg (sentral driftskontroll), bruke databaserte FDV-programmer og programmer som støtter dokumentasjon, rapportering, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også å bruke digitale verktøy til måling, beregning, bildebehandling og tegning. 2

3 Vurderingskriterier Drift/vedlikehold/bransjelære Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne: KOMPETANSEMÅL BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT Driftsplan Trygg på oppgaver Drift av fellesanlegg, fellesarealer, snømåking, spyling, generelt renhold av arealer, kontrollere rømningsveier, dører og lignende, kjennskap til oppfølging av branntekniske installasjoner, kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid, SD-Anlegg God kjennskap til eget SDanlegg og kunne anvende disse på en best mulig måte for å oppnå optimal drift. Være i stand til å avdekke åpenbare feil og mangler i SD-bilde. Ha god systemforståelse for hvilke muligheter SD-anlegg gir og kjennskap til hvilke muligheter for driftskontroll og styring man har i SDanlegget. God kjennskap til bruken av SD som Daglig drift av SD-anlegg: Leseog forklare systembilder fra SDanlegg og redegjøre for alarmer og betydningen av avlesningsverdi, kalender- og helligdag styring, temperatur justering, gjenkjenne hovedkomponenter i SD-bilde og kjenner til sammenhengen og samspillet mellom de ulike tekniske installasjoner. Oppfølging av alarmlogg, kjenne til grensesnittet mellom hva en bruker/gjest kan endre og hva en driftsoperatør kan endre. 3 Manglende forståelse av nødvendig vedlikehold og dokumentasjon, manglende forståelse av dokumentasjon og krav. Manglende eller ingen kunnskap i bruk av SD.

4 energioptimalisering av objektet. Ventilasjonsanlegg Varme/kjøleanlegg Byggets varmekilde IK Elektro God kjennskap til sammenhengen mellom de forskjellige komponentene og grensesnitt mot øvrige tekniske installasjoner i bygget. Dypere system- og komponentforståelse. Kunne komme med forslag til utbedringer av anlegget. Kunne føre daglig ettersyn av ventilasjonsanlegg. Gjelder også avtrekk fra storkjøkken med avtrekkshette. Kontroll av filter og frekvenser for filterskift. Komponentforståelse: spjeld, varmegjenvinner, kjøling, røykmelder. Generell forståelse av HMS ved drifts- og ettersyn av anlegget. Frikjøling. System- og komponentforståelse. Kunne foreta nedstenging og oppstart av anlegget. Forklare byggets oppvarminskilder/varmekilde(r) lokalt i bygget. Foreta internkontroll av det elektriske anlegget, utføre arbeid i tråd med relevante lover, forskrifter og standarder. Manglende eller ingen kunnskap av ventilasjonsanlegg. Liten eller ingen systemforståelse. Liten eller ingen systemforståelse Brudd på HMS. 4

5 IK Brann/brannvern Brannvarslingssystem Heis / løfteplattform Sprinkleranlegg Adgangskontroll / adgangskontroll Kunne utarbeide relevante sjekklister for objektet. Kjenne til anleggets oppbygning, grensesnitt med øvrige tekniske anlegg/komponenter. Kjenne til forskjellen mellom heis og løfteplattform. Kunne redegjøre for forskjellige type anlegg, Kjenne til anleggets oppbygning, kjenne til og Kunne utføre brannsikringstiltak. Utføre og gjennomføre egenkontroll brannvern. Utarbeide forslag og gjennomføre brannøvelse. Kunne planlegge og gjennomføre opplæring av brannvernorganisasjonen. Kjenne til brannvernorganisasjonen for objektet. Lese og tyde brannvarslingssystem. Gjøre rede for alarmoverføringer og test av disse. Kunne betjene og forstå bruken av brannvarslingsanlegg, kunne orientere seg ved hjelp av orienteringsplaner/tegninger, systemforståelse, kunne utføre ut/inn koblinger på anlegget. Kjenne prosedyre ved uforutsett heisstans. Kontrollere om det er personer i heisen. Senke heisstol til etg. Få personer ut av heisstolen. Kjenne til offentlige krav. Kunne gjennomføre test av sprinkelanlegg, gjøre rede for oppbygging av sprinkelanlegg. Generell system- og komponentforståelse. Kjenne til oppbygging og kunne betjener adgangskontroll. Kunne lage adgangsbrikker/kort. Liten eller ingen forståelse av brannvern. Liten eller ingen forståelse av anlegget. Ikke kjennskap til dette. Liten eller ingen forståelse av anlegget. Liten eller ingen forståelse av anlegget. 5

6 FDV System: Kvalitetssystem Vannbehandling/bassengdrift Klima, energi og miljø/enøk/effektregulering/optimal drift/eos/et Kurve kunne utnytte anleggets mulighet. Meget god forståelse av byggets langsiktige drift- og vedlikeholdssystemer. Kunne utarbeide relevante sjekklister for alle lovpålagte objekter i bygget. God systemforståelse av anlegget. Kunne utarbeide miljøplan. Kjenne til forskriftskrav og rutiner for adgangskontroll og kameraovervåkning. Kartlegge drifts- og vedlikeholdsbehov og foreta daglig ettersyn av bygg og uteanlegg etter gjeldende regelverk, bruke og forstå bygg- og installasjonstegninger og FDVdokumentasjon. Kunne orientere seg og utnytte FDV systemets dokumentasjon. Lage internkontroll/sjekklister for alle installasjoner som er i bygget. Forklare vannkjemi, prøvetaking og kjemikaliehåndtering ved drift av basseng- og fonteneanlegg og foreta legionella-kontroll, drift iht. FDV for anlegget. Forklare prinsipper for energiøkonomisering og energiovervåking og konsekvenser av driftsvalg på det ytre miljø, Kunne regne ut forbruk av strøm og andre energibærere og kunne regne med enkle formler innenfor berørte fagfelt, gjøre rede for energioppfølgingssystem (EOS), loggføringssystemer, SD-anlegg. Oppbygging og fordeler/ulemper med SD styring. Konsekvenser Kan ikke fremvise FDV, kjenner ikke til objektets FDV dokumentasjon. Ikke i stand til å avdekke hvilke momenter som må være med på en internkontroll. Liten eller ingen forståelse av vannbehandling/bassengdrift. Liten eller ingen kunnskap om ENØK. 6

7 HMS Stoffkartotek Lys- og lyskilder Renovasjon/avfallssanering Utdypende kunnskap om utarbeidelse av sikker jobbanalyse og utarbeide tilhørende handlingsplan. Kunne lage risikovurdering for oppbevaring av farlige stoffer- og avfall. Datakartotek. Beskrive rutiner for håndtering og lagring av farlige stoffer og farlig avfall etter gjeldende regelverk. Kjenne til viktige faktorer for valg av lyskilder. Ha egne formeninger om hvilke type kildesortering man bør ha i bygget, kunne tilpasse objektet ift. objektets brukergruppe, kunne kartlegge byggets sorteringsbehov, god med dårlig energi oppfølging. Varetransport. Kunne utarbeide sikker jobbanalyse og utarbeide tilhørende handlingsplan, bruke verne- og sikkerhetsutstyr, utføre sikring mot fall og andre ulykker under arbeid i høyden, utføre arbeid på en ergonomisk riktig måte, utføre arbeid i tråd med relevante lover, forskrifter og standarder, kunne utføre førstehjelp, kontroll av lovpålagte dokumenter, Ha god oversikt og kunne orientere seg i byggets stoffkartotek. Utføre korrekt bytte av lyskilder på forskjellige typer armaturer og kunne beskrive de vanligste lysfarger og valg av lyskilder. Beskrive prinsipper for kildesortering og kostnader for ulike typer avfall (avfallsfraksjoner) og kunne betjene avfallssystemer, Liten eller ingen kjennskap til offentlige regelverk. Tilfeldig valg av lyskilde, ikke tilpasset armatur. Unnlater å skifte glimtenner ved skifte av lyskilde. Ingen forståelse for avfallssortering. 7

8 kjennskap til offentligrettslige krav. Nødstrømsaggregat- og UPS Kunne forklare prinsippene. Forstå prinsipper for nødstrømsforsyning og kunne gjennomføre testkjøring uten last, kunne utføre nødstrøms test, forklare og vise oppbygging av nødstrømsaggregat og ups, gjøre rede for hvorfor vi har nødstrømsaggregat, Kommunikasjon på arbeidsplass Yrkets historie- og sentrale ord og utrykk innen eiendomsfag Gjøre rede for ulike ansvarsforhold mellom leietaker og byggeier, Kjennskap til termologien for byggforvaltningen, sentrale ord og utrykk i dagens, god kjennskap yrkets historie. Kunne samarbeide og kommunisere med kolleger, kunder og/eller brukere i utførelsen av arbeid, rapportere og kommunisere med fagekspertise og eiere om avvik på funksjoner, kjenne til driftsleder rolle, vektere og annet servicepersonell. Kjenne til fagets utvikling, spesielt de seinere årene, endringer i forhold til tekniske, digitale og offentlige krav. Kunne forstå byggdrifters rolle i prosjekt og driftsfase, kjenne til sentrale ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning, kjenne til sammenhengen mellom valg av løsninger og konsekvenser i forhold til livssykluskostnader(lcc), Liten eller ingen forståelse av bruk av nødstrømsaggregat/ups. Dårlig oppførsel, manglende kjennskap til grensesnitt mellom de forskjellige arbeidsfagene. Manglende kjennskap om termologien. 8

9 Byggets historie God kjennskap til bygg historisk teknisk- og arkitektonisk utvikling. Kjennskap til forskjeller med drift av bygg- og eiendom fra forskjellige tidsperioder (ref. læreplan bygg fra ), forklare bygningers eventuelle vernestatus og ulike tidsepokers bruk av byggemetoder og materialer med hensyn til konsekvenser for drift og vedlikehold. Manglende kjennskap, 9