Høringsuttalelse- «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling- for økt deltagelse og mestring- rapport fra ekspertutvalg»

Transkript

1 Saksdokument Høringsuttalelse- «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling- for økt deltagelse og mestring- rapport fra ekspertutvalg» Arkivsak: 17/ Arkivkode: 441, G10 Saksbehandler: Nina Eldal Sammendrag Saksgang Møtedato Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for helse og velferd Rådmannen legger med dette frem sin vurdering av en rapport om «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling- for økt deltagelse og mestring», og konsekvenser dette vil få for Nittedal kommune dersom regjeringen tar anbefalingene til følge. Slik rådmannen vurderer det, så vil anbefalingene innebære; Økt kommunalt ansvar for hjelpemidler. Dette kan gjelde basishjelpemidler, fastmonterte hjelpemidler/boligtilrettelegging og velferdsteknologi. Større ansvar kan innebefatte finansieringsansvar, økt lagring av trygdefinansierte hjelpemidler og nye oppgaver innen utredning. Rådmannens innstilling Rådmannen avgir sin uttalelse som beskrevet i rådmannens vurdering. Rådmannen i Nittedal Anne-Birgitte Sveri Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevet signatur.

2 Saksframstilling BAKGRUNN FOR SAKEN Regjeringen varslet i regjeringsplattformen (Sundvollen-erklæringen) at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken og nedsatte et ekspertutvalg 26.november 2015 med følgende mandat: Bakgrunn: - Dagens system utfordres det blir langt flere eldre i fremtiden Endrede behov som følge av annet bomønster flere vil bo hjemme livet ut Rask utvikling av ny teknologi- velferdsteknologi Virkemidler på andre politikkområder har betydning for behovet for hjelpemidler i fremtiden, herunder omsorgspolitikken og boligpolitikken. Mandatet (et utdrag):: «Hvordan skape helhetlige løsninger på ulike livsarenaer (hjem, skole, utdanning, arbeid mv.) som møter fremtidens utfordringer, og hvor hjelpemiddelpolitikken sammen med andre politikkområder gir gode kostnadseffektive løsninger». «Utredningen skal inkludere en vurdering av den mest hensiktsmessige ansvarsdelingen mellom stat og kommune når det gjelder stønad til hjelpemidler, og kompetansebehovet knyttet til hjelpemidler». SAKSOPPLYSNINGER Målet med hjelpemiddelpolitikken En robust og velfungerende hjelpemiddelpolitikk er et viktig element for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Det enkelte individs mulighet til mestring og deltagelse står helt sentralt, og hjelpemiddelpolitikken må understøtte målet om økt deltagelse og mestring. Dagens ansvarsfordeling mellom stat (folketrygden og hjelpemiddelsentralene) og kommunene Kommunene; Overordnet ansvar for tildeling av hjelpemidler uavhengig av arena: hjemme, skole eller fritid. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven Ansvar, inkludert finansiering, for hjelpemidler til kortvarig bruk sørge for at innbyggere med en midlertidig funksjonsnedsettelse (under 2 år) får nødvendige kompenserende tiltak Formidle og finansiere hjelpemidler til institusjonsbeboere. Enkle forflytningshjelpemidler finansieres gjennom folketrygden (rullatorer, rullestoler mv.)

3 Ansvar for utredning, formidling, opplæring og oppfølging av hjelpemidler til varig utlån (over 2 år) finansiert gjennom folketrygden Utrede og finansiere pedagogiske hjelpemidler (læremidler) i skole og barnehage. Kommunen har i tillegg ansvar for formidlingskjeden av trygdefinansierte hjelpemidler til undervisning Staten -Hjelpemiddelsentralene; Forvalte hjelpemidler etter Folketrygdloven ( varig behov for hjelpemidler over 2 år). Arena: Hjem, skole, arbeid og fritid Utredning av komplekse hjelpemidler (elektriske rullestoler) og fastmonterte hjelpemidler (baderom, kjøkken, heiser mv.) Ansvar for montering og vedlikehold av avanserte (medisinskteknisk utstyr) og fastmonterte hjelpemidler (se tidl.) Det er en praktisk ansvarsfordeling mellom kommune og hjelpemiddelsentral ut i fra sakens karakter og kompleksitet. Dette gjelder utredning, opplæring, montering, service og reparasjoner. Dette er nedfelt i Fylkesvise avtaler (serviceveileder). Sammendrag av utvalgets vurderinger og forslag Ekspertutvalget har gitt anbefalinger på 10 punkter: 1. Ansvar for enkle høyfrekvente hjelpemidler 2. Tilrettelegging av bolig 3. Velferdsteknologi 4. Forenkling og effektivisering 5. Tilrettelegging for utdanning og arbeid 6. Tiltak for kompetanse- og kunnskapsutvikling 7. Høreapparat og ortopediske hjelpemidler 8. Offentlige anskaffelser 9. Utlån/tilskudd og egenandeler 10. Prioriteringsutvalg Ansvar for enkle høyfrekvente hjelpemidler Flertallet i ekspertutvalget mener finansieringsansvaret fortsatt bør ligge i folketrygden (staten). Det foreslås av mindretallet at ansvaret overføres til kommunene for basishjelpemidlene i bestillingsordningen (enkle, «rimelige» standardiserte hjelpemidler som eksempelvis rullatorer, dusjkrakker, rullestoler, senger, toalettforhøyere mv.) Begrunnelse for overføring av ansvar til kommunene: Kommunene vil se det som mere kostnadseffektivt å benytte hjelpemidler fremfor andre kommunale tjenester Dagens modell med statlig finansiering ligger dårlig til rette for effektive saksbehandlingsprosesser Begrunnelse for videreføring av dagens finansieringsløsning:

4 Retten til hjelpemidler etter folketrygden gir en absolutt rettighet og er ikke avhengig av kommunens økonomiske ramme Saksbehandlingen kan løses med bedre IKT-løsninger mellom stat og kommune Tilrettelegging av bolig Husbanken og kommunene har et overordnet ansvar for å skaffe tilrettelagte boliger og gi råd om tilrettelegging av bolig. Ekspertutvalgets flertall anbefaler at alle tiltak for fysisk tilrettelegging av boliger samles hos Husbanken. Vedrørende adkomst til bolig gis det i dag stønad gjennom folketrygden til fastmonterte hjelpemidler som ramper, døråpnerautomatikk, sjakt- og plattformheiser. I tillegg kan du søke Husbanken om tilrettelegging av adkomst til bolig (overlappende finansieringsløsninger i dag). Begrunnelse for overføring til kommunene: Gjennom folketrygden gis det individuelle løsninger, eks. trappeheis og sjaktheis som kan benyttes i fellesareal der dette kunne vært hensiktsmessig for flere (eks: sameie, borettslag, omsorgsboliger mv.) Fastmonterte løsninger omfatter hev-senk kjøkken og fastmonterte bad- og toalettutstyr foreslås også finansiert over Husbanken Utvalget mener kommunene må ha et tydelig ansvar for koordinering som gjelder tilrettelegging av bolig og anbefaler kommunene å opprette ett tverrfaglig boligrådgivningsteam. Begrunnelsen ligger i insentiv til kommunene om å se boligpolitikk og helse- og velferdspolitikk i en sammenheng. Velferdsteknologi Velferdsteknologiske løsninger er i stor grad innrettet mot helse- og omsorgstjenester og er et kommunalt ansvar. Utvalget mener grensesnittet mot individuelle hjelpemidler gjennom folketrygden bør vurderes overført til kommunene (eks: varslingshjelpemidler). Begrunnelse for overføring til kommunene: Sørge for et helhetlig ansvar for kommunene i forhold til å tenke velferdsteknologiske løsninger og standardisering i alle typer bygg og boliger. På sikt å gi kommunene økt finansieringsansvar. Når velferdsteknologi finansieres gjennom ulike kilder gir dette svake insentiver til å utvikle for standardisering. Utvalget mener varslings- og sporingsteknologi bør overføres til kommunene. Med et helhetlig ansvar løses standardiseringsutfordringene. Nye smarthusløsninger vil naturlig ha velferdsteknologiske løsninger i seg og vil kunne knyttes til kommunenes varslingssentral. Velferdsteknologi knyttet til omgivelseskontroll og varsling for hørselshemmede anbefales å forbli et statlig ansvar. Forenkling og effektivisering Tidsbruken fra et behov for hjelpemiddel/tilrettelegging oppstår til man mottar hjelpemiddel fremheves som en utfordring. Mangel på informasjon om søknadsprosessen og tilgjengelige hjelpemidler og tilretteleggingstiltak likeså. Ekspertutvalget påpeker at IKT-løsninger vil gi gevinster som; bedre kostnadskontroll,

5 raskere levering, bedre faglig samhandling, sterkere brukermedvirkning, selvbetjeningsløsninger og innsyn i egen sak. Forutsetninger er at ulike fagsystemer mellom stat og kommune, stat og stat (NAV og hjelpemiddelsentralene) kan kommunisere med hverandre. Ekspertutvalget tror ikke på raske løsninger på dette området. Forslag til andre tiltak; Revidering av bestillingsordningen i forhold til rutiner og assortiment Etablering av flere eksterne lager i kommunene med basishjelpemidler Ordningen med bruker-pass hos NAV hjelpemiddelsentral bør videreutvikles og styrkes (bruker gjør direkte henvendelse til hjelpemiddelsentralen på servicebehov og reservedeler. I dag går dette via ergoterapeut i egen kommune med unntak av noen hjelpemiddelsentraler der bruker-pass er etablert). Tilrettelegging for utdanning og arbeid Ekspertutvalget mener lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å sysselsette funksjonshemmede. Det finnes i dag lite kunnskap om hvorvidt manglende tilrettelegging og hjelpemidler utgjør en barriere for å komme i arbeid. Utvalget mener derfor det bør innhentes mer kunnskap (forskning) på hjelpemiddelområdet. Tiltak for kompetanse- og kunnskapsutvikling Tilgang på kompetanse og fagpersoner er viktig for målet «rett hjelpemiddel og tilretteleggingstiltak til rett tid». Manglende kompetanse (ergoterapeuter) i enkelte kommuner samt manglende kapasitet til å ivareta formidling og tilrettelegging vurderes som en utfordring. Høreapparater og ortopediske hjelpemidler Formidlingen av disse hjelpemidlene er lagt til spesialisthelsetjenesten, og finansieres som en rettighet gjennom folketrygden. Saksbehandlingen av disse hjelpemidlene er lagt til NAV arbeid og ytelser (tidligere forvaltningsenheten). Enheten har ingen særskilt kompetanse på disse hjelpemidlene. Ekspertutvalget mener derfor det er uklart hvilken merverdi NAV har i sakene utover å sikre brukers rettigheter i folketrygden. Ekspertutvalget foreslår derfor en evaluering med særlig fokus på ansvarsdeling. Offentlige anskaffelser God tilgang til et godt utvalg hjelpemiddelprodukter er sentralt. Det er gjort en evaluering på prosessene; Sikre et bredt spekter av hjelpemidler Om de er kostnadseffektive og understøtter et velfungerende marked Ekspertutvalget understreker viktigheten av parallelle rammeavtaler og at dispensasjonsmuligheten brukes for å understøtte valgfrihet. Prosessene må også involvere brukere, og legge til rette for innovasjon i forbindelse med anskaffelsene. Utlån/tilskudd Ekspertutvalget mener dagens ordning med utlån uten egenandeler fortsatt bør være hovedregel, mens tilskudd kan være hensiktsmessig på noen områder. Prinsippet som

6 ligger til grunn for dagens regelverk er «at hjelpemidler kompenserer for merutgifter grunnet nedsatt funksjonsevne». Det kan være aktuelt med egenandeler på hjelpemidler som ligger tett opp til å være allment tilgjengelig. Ekspertutvalget anbefaler at det utarbeides overordnede prinsipper til grunn for tilskuddsordninger. Ordninger der man kan velge mellom hjelpemiddel eller tilskudd frarådes. Prioriteringsutvalg Et prioriteringsutvalg anbefales for kvalitetssikring, spesielt i spørsmål på områder med økonomiske insentiver. Aktuelle spørsmål kan være å definere hva som til enhver tid er hjelpemidler, hjelpemiddel velegnet til tilskudd, eventuelt bruk av egenandeler, hva som ansees som høyfrekvente hjelpemidler. Vurdering av konsekvenser Økonomi Blir oppgaver flyttet fra statlig ansvar til kommunalt ansvar vil dette få økonomiske konsekvenser for kommunen. Miljø Ikke vurdert. Risiko- og sårbarhetsanalyse Viser til de faglige vurderingene i dokumentet. Universell utforming (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Viser til de faglige vurderingene i dokumentet. Folkehelse Hjelpemiddelformidling vil kunne ha betydning for folkehelseområdet. Forebygging av kriminalitet Ikke vurdert. Barn og unges interesser Viser til de faglige vurderingene i dokumentet.

7 Rådmannens vurdering Rådmannen tar utgangspunkt i hver av de 10 områdene ekspertutvalget har vurdert for kommentarer. Ansvar for enkle og høyfrekvente hjelpemidler Skal Nittedal kommune overta ansvaret for basishjelpemidler vil det være behov for både økte ressurser og mer kompetanse. Det vil være behov for tilgjengelighet på reservedeler og lagerplass. Anskaffelser av hjelpemidler til innbyggerne i Nittedal i forhold til volum og omfang er langt mindre enn om dette styres sentralt fra hjelpemiddelsentralene. En middels stor kommune som Nittedal vil ikke dra stordriftsfordeler ved anskaffelser og forvaltning slik et statlig ansvar gir i dag. Brukere har i dag rettigheter på hjelpemidler gjennom folketrygden. Kommunen deler flertallets mening om at finansiering gjennom folketrygden med de rettighetene som medfølger er å foretrekke. Samtidig støtter kommunen mindretallet på punktene om at et dagens system legger lite til rette for effektiv saksbehandling. Rådmannen mener, sammen med flertallet, at det er potensiale på IKT og samhandling mellom kommune, hjelpemiddelsentraler, brukere og NAV. I dag løses oppgaver per telefon, utskrift av skjemaer fra NAV med manuell utfylling av skjemaer sendt per post. Hverken bruker, ergoterapeut i kommunene, hjelpemiddelsentralen eller saksbehandler hos NAV kan kommunisere digitalt. Når det gjelder brukerinvolvering har brukere ingen innsynsmulighet til å følge egne saker. Tilrettelegging av bolig I et brukerperspektiv er hjelpemidler og tilrettelegginger av bolig viktig for at man skal kunne leve et selvstendig liv og kunne bidra i samfunnet. Det foreslås å overføre ansvar for tilrettelegging av bolig til Husbanken. Nittedal kommune stiller spørsmål om hva som skal legges til grunn for vurdering av slike tilskudd. Husbankens tilskuddordninger er i dag behovsprøvd på økonomi. Skal dette videreføres eller skal det legges til grunn en funksjonsvurdering som i dag er gjeldende for rettigheter gjennom folketrygden. Nittedal kommune er opptatt av funksjonshemmedes behov for hjelpemidler i bolig skal bli dekket, og går derfor imot flertallets forslag om å ta disse hjelpemidlene ut av folketrygden. Vi ser viktigheten av at hjelpemidler blir behovsprøvd på funksjon og aktivitet- ikke inntekt. Husbanken har en økonomisk ramme og dette kan gi ulik prioritering og tildelingspraksis. Kommunen støtter ekspertutvalgets anbefaling om etablering av et tverrfaglig boligrådgivningsteam med bakgrunn i de hjelpemidler som foreslås overført til Husbanken. Behovet for disse hjelpemidlene kartlegges gjennom tverrfaglige prosesser i dag. Ergoterapikompetansen er helt nødvendig. Et slikt team bør tidlig inn i planprosesser på bygging av kommunale boliger- og gi råd i saker som gjelder boligtilpasning så tidlig som mulig (utgjøre et kompetansemiljø i kommunen). Velferdsteknologi

8 Kommunen støtter utvalget på standardiseringsutfordringene hva gjelder grensesnittet mellom stat og kommune på velferdsteknologiske løsninger. Blant annet på varslingsområdet der det gis støtte på løsninger som fall og epilepsi gjennom folketrygden, og kommunens ansvar for velferdsteknologi som understøtter varslingsteknologi som eksempel GPS, vandring mv. Deling av ansvar mellom kommune og stat på enkelte områder, eksempelvis adkomstog omgivelseskontroll kan få praktiske konsekvenser. Eksempel: døråpner er Husbankens ansvar og IR-sendere (omgivelseskontroll) er folketrygdens ansvar. Det kan bli uoversiktlig for innbyggerne/brukerne hvor de skal henvende seg og hvor ansvarsskille går. Forenkling og effektivisering Tjenestene i Nittedal ser et stort potensiale på IKT-området både hva gjelder søknadsprosessen og innbyggernes muligheter for informasjon. Tilgjengelig informasjon om hjelpemidler og tilretteleggingstiltak er dårlig i dag. I dag jobbes det i et system der produktene skiftes ut raskt i forbindelse med prisforhandlinger og offentlige anskaffelser. Gode IKT-verktøy vil bedre dette både for innbyggere og fagpersoner. I dag er kommunen prisgitt fagpersoner med erfaring, nettverk og kontakt med leverandørene. Et økt assortiment på hjelpemidler på XK-lager (fremskutt hjelpemiddellager med basishjelpemidler (trygdefinansierte hjelpemidler)) må i større grad være basert på kommunens behov og ikke ta utgangspunkt i bestillingsordningen til enhver tid. Kommunen ser det samtidig som hensiktsmessig å se på en revisjon av bestillingsordningen med tanke på økt sortiment for å forenkle saksgang. En kapasitetsøkning på XK-lager vil forenkle formidlingsprosessene for kommunen og opplevelsen av hjelpemiddelformidlingen for brukerne. En økt tilgjengelighet på hjelpemidler for innbyggerne i Nittedal vil fordre behov for økt lagerkapasitet og utbygging. Per i dag har kommunen et mottak/lager som ikke vil dekke fremtidens behov jf. anbefalingene til ekspertutvalget. Tilrettelegging for utdanning og arbeid Kommunen støtter utvalgets vurdering på behov for forskning på hjelpemiddelområdet for relevant kunnskap på effekter. Erfaringskunnskap fra praksis tilsier at punkter nevnt under «forenkling og effektivisering» også gjelder denne gruppen: Tidsbruk fra et behov for hjelpemiddel/tilrettelegging oppstår til man mottar hjelpemiddel fremheves som en utfordring Mangel på informasjon om søknadsprosessen og tilgjengelige hjelpemidler og tilretteleggingstiltak. Bedre IKT-løsninger vil bedre dette. Tiltak for kompetanse- og kunnskapsutvikling Kommunen støtter ekspertutvalgets vurdering på nødvendigheten av god kompetanse i 1.linjetjenesten.

9 Høreapparater og ortopediske hjelpemidler Det påpekes at kommunen også har en rolle i disse områdene. Ergoterapeutene i kommunen mottar forespørsler om søknad på hjelpemidler som går under ortopediske hjelpemidler. For pasienten er det uklart hvordan man går frem ved behov. Fastlegene er henvisende instans til eksempelvis ortopeder. Vurdering for behov av noen ortopediske hjelpemidler starter mange ganger i kommunen initiert av fysioterapeut og ergoterapeut. Eksempler er håndortoser, skinner til føtter i forbindelse med vurdering av andre hjelpemidler som ståstativ mv. Kommunen har hørselskontakt som bidrar i formidlingen av hørselstekniske hjelpemidler (utstyr som eksempelvis kan kobles mot høreapparat). Kommunen ser det kan være hensiktsmessig å vurdere ansvarsfordeling i disse sakene. Offentlige anskaffelser Kommunens erfaringer angående produktene bør komme tydeligere frem. Rådmannen mener det er behov for å tydeliggjøre rutiner for tilbakemelding angående kvalitet og funksjonalitet på prisforhandlede produkter. Basert på kommunens erfaringer bør dispensasjonsordningen mykes opp. Det er i dag tidkrevende og omfattende saksbehandling for ergoterapeuten for å få gjennomslag for dispensasjoner. Utlån/tilskudd Disse mulighetene dekkes i dagens regelverk, og vi ser ikke noe behov for å endre folketrygdens rolle. Dette for å kunne tilrettelegge for mer allmenn tilgjengelighet i henhold til universell utforming istedenfor konkrete spesialløsninger og bevare rettighetene som ligger i folketrygden. Kommunen deler ekspertutvalgets bekymring om at tilskuddsordninger alene kan favorisere ressurssterke brukere. Kommunen deler ikke bekymringen for at det blir investert i uhensiktsmessige hjelpemidler/tilrettelegginger basert på den kompetansen kommunen har på området. Prioriteringsutvalg Nittedal kommune mener at dersom det skal opprettes et prioriteringsutvalg bør førstelinjetjenesten være representert.

10