ALLV 201, 251, 303, 304. Estetisk teori KURSBESKRIVELSE

Transkript

1 I dette dokumentet finner dere pensumlistene til både det litteraturteoretiske seminaret på 200/300-nivå (Estetisk teori - ALLV201/251/303/304) og det litterære seminaret på 200/300- nivå (Bjørnsons og Ibsens samtidsdramatikk- ALLV202/252/303/304) ALLV 201, 251, 303, 304 Estetisk teori Emneansvarlig: Førstelektor Frode Helmich Pedersen. KURSBESKRIVELSE Kurset er en innføring i estetisk teori fra Baumgarten til Lyotard. Kurset vil gi deltagere overblikk over en fagtradisjon som krysser grensene mellom kunstfilosofi, teori knyttet til ulike kunstarter, og den praktiske analysen av enkeltverker. Sentrale spørsmål som skal belyses, er: Hva er skjønnhet? Hva er estetisk erfaring? Hvordan kan vi reflektere over kunst? Hva er godt og hva er dårlig? I tillegg til den teoretiske delen, legger kurset opp to skjønnlitterære verk: Novalis Heinrich von Ofterdingen (1802) og Rainer Maria Rilkes Malte Laurids Brigges opptegnelser (1910). Disse vil fungere som anstøtssteiner for den teoretiske diskusjonen. Kurset oppfordrer til aktiv studentdeltagelse og vil bli arrangert som et seminar. Det forventes at alle studentene i løpet av semesteret holder et innlegg på cirka ti minutter om et valgfritt emne fra pensum. Dette innlegget er ment å tjene som utgangspunkt for diskusjon med de øvrige kursdeltakerne. PENSUMLISTE Fra Estetisk teori. En antologi, redigert av Kjersti Bale og Arnfinn Bø-Rygg: Alexander Gottlieb Baumgarten: Fra Aesthetica (1750), 6 s. Edmund Burke: Fra A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful (1757), 11 s. Gotthold Ephraim Lessing: Fra Laokoon. Oder über die Grenzen der Malerei und Poesie (1766), 13 s.

2 Immanuel Kant: Fra Kritikk av dømmekraften (1790), 38 s. F. W. J. Schelling: «Innledning» fra Kunstens filosofi (1802), 10 s. G. W. F. Hegel: Fra Innledning til estetikken (1835/1842), 27 s. J. K. F. Rosenkranz: Fra Ästhetik des Häßlichen (1853), 6 s. Karl Marx: Fra «Innledning» til Grundrisse (1857/58), 2 s. Friedrich Nietzsche: Fra Den lystige vitenskap (1882) og Avgudenes ragnarok (1888), 8 s. Benedetto Croce: «Intuisjon og kunst» fra Estetikk (1902), 7 s. John Dewey: «Å gjøre en erfaring» fra Art as Experience (1934), 18 s. Martin Heidegger: «og dikterisk bor mennesket.» Fra Vorträge und Ausätze (1954) 13 s. Theodor Wiesengrund Adorno: Fra Estetisk teori (1970), 28 s. Hans-Georg Gadamer: Fra Die Aktualität des Schönen: Kunst als Spiel, Symbol und Fest, 16 s. Julia Kristeva: Fra Pouvoir de l horreur. Essai sur l abjection (1980), 15 s. Roland Barthes: Fra Det lyse rommet (1980), 23 s. Hélène Cixous: «Det siste maleriet eller portrettet av Gud» fra Entre l écriture (1986), 18 s. Jean-François Lyotard: «Det sublime og avantgarden» fra L inhumain Causeries sur les temps (1988), 14 s. Andre teoriverk Anne Sheppard: Aesthetics: An Introduction to the Philosophy of Art, Oxford University Press: Oxford Hermann Broch: Kitsch og kunst. Tre essays. Oversatt og med etterord av Sverre Dahl, Halden: Cappelen 1992.

3 Walter Benjamin: The Origin of German Tragic Drama [1928]. Oversatt fra tysk til engelsk av John Osborne, New York: Verso Skjønnlitterære verk Novalis: Heinrich von Ofterdingen [1802]. Oversatt og med innledning av Sverre Dahl, Oslo: Bokvennen Rainer Maria Rilke: Malte Laurids Brigges opptegnelser [1910]. Oversatt og med etterord av Trond Winje, Oslo: Aschehoug ALLV202/252/303/304 Bjørnsons og Ibsens samtidsdramatikk KURSBESKRIVELSE Emneansvarlig: Førstelektor Frode Helmich Pedersen Kursets tema er hentet fra det som gjerne kalles gullalderen i norsk diktning, det vil si annen halvdel av 1800-tallet. Hverken før eller senere har så mange norske forfattere hatt så stor internasjonal betydning. Særlig når det gjaldt det realistiske samtidsdramaet var norske forfattere i front, og da først og fremst Bjørnson og Ibsen. Styrkeforholdet mellom dem var i deres samtid nokså jevnbyrdig, men Ibsen har i ettertid fullstendig overskygget Bjørnson. Kurset tar sikte på å lese Bjørnson med nye øyne, i sammenheng med Ibsen, blant annet for å undersøke om ikke Bjørnson fortjener en mer positiv dom enn den som er felt over hans dramatiske forfatterskap etter andre verdenskrig. Mens Ibsens dramatikk stemte godt overens med modernismens estetikk, var Bjørnson på kollisjonskurs med den. I kurset stiller vi bl. a. spørsmålet om tiden nå er moden for en revurdering av de grunnleggende, estetiske forutsetninger som ligger til grunn for nedvurderingen av Bjørnson.

4 Kurset oppfordrer til aktiv studentdeltagelse og vil bli arrangert som et seminar. Det forventes at alle studentene i løpet av semesteret holder et innlegg på cirka ti minutter om et valgfritt emne fra pensum. Dette innlegget er ment å tjene som utgangspunkt for diskusjon med de øvrige kursdeltakerne. PENSUMLISTE Skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson Tilgjengelig elektronisk på 1. De nygifte (1865) 2. En fallit (1875) 3. Det ny system (1879) 4. En hanske (1883) 5. Over Ævne. Første Stykke (1883) 6. Over Ævne. Andet Stykke (1895) Skuespill av Henrik Ibsen Fås kjøpt på Studia 1. Samfundets støtter (1877) 2. Et dukkehjem (1879) 3. En folkefiende (1883) Sekundærlitteratur og teori De fleste av tekstene er trykket opp i kursets kompendium som fås kjøpt på Studia. Noen av tekstene er tilgjengelig på nett. Amalie Skrams tekster er tilgjengelig på (i Bjørnson-samlingen), mens Monrads og Garborgs tekst er tilgjengelig på Francis Bull: «De nygifte». Innledning til stykket i Samlede Digter-verker, Oslo Francis Bull: «Det ny system». Innledning til stykket i Samlede Digter-verker, Oslo Francis Bull: «En hanske». Innledning til stykket i Samlede Digter-verket, Oslo Francis Bull: «Over Ævne (første stykke)». Innledning til stykket i Samlede Digter-verker, Oslo 1919.

5 Francis Bull: «Over Ævne (andet stykke)». Innledning til stykket i Samlede Digter-verker, Olso Francis Bull: [Utdrag om En fallit] i Norges litteratur fra februarrevolutionen til verdenskrigen [1963]. Georg Brandes: «Bjørnsons De Nygifte». Illustreret Tidende (No. 492) Mona Lagerström: «De nygifta», i: Dramatisk teknik og könsideologi. Anne Charlotte Lefflers tidiga kärleks- og äktenskapsdramatik, Stockholm Harald Nordeng: «Kvinnene og kjærligheten. Erotikk og ekteskap» i: Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske diktning, Oslo 1954, s Fredrik Engelstad: «Over evne et borgerlig familiedrama» i Agora 1 2, Christopher Bruun: «Over Ævne» i For frisindet Christendom 3, Amalie Skram: «Bjørnstjerne Bjørnson og Det ny System (1879). Amalie Skram: «Bemærkninger til En Hanske» (1883). Amalie Skram: «Bjørnstjerne Bjørnson og Over Ævne» (1884). Jon Kristian Sanakar: «Bjørnstjerne Bjørnsons En Fallit som realistisk drama», i: Leif Longum (red.) Drama-analyser fra Holberg til Hoem, Bergen, Oslo, Tromsø Arne Garborg: «Samfundets Støtter» (1877) Marcus Jacob Monrad: «Hvad man kan lære af Ibsens En Folkefiende», Morgenbladet 14. og 16. januar Atle Kittang: «Heroisme i komisk modus. Om Samfundets støtter (1877) og En folkefiende (1882) i: Ibsens heroisme. Frå Brand til Når vi døde vågner, Oslo Asbjørn Aarseth: «Steiner gjennom glasset. En folkefiende», i: Ibsens samtidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi, Oslo Toril Moi: «Først og fremst et menneske. Idealisme, kjønn og teater i Et dukkehjem», i Ibsens modernisme, Oslo 2006.

6 Erik Bjerck Hagen: «Hvorfor liker vi Ibsen?» i Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, nr