Innspill til Klimameldingen fra Framtiden i våre hender. 1 Sammendrag og hovedanbefalinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Klimameldingen fra Framtiden i våre hender. 1 Sammendrag og hovedanbefalinger"

Transkript

1 Til: Statsminister Jens Stoltenberg Miljøverndepartementet Finansdepartementet Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Næringsdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet Partigruppene på Stortinget og tilhørende partiorganisasjoner Innspill til Klimameldingen fra Framtiden i våre hender 1 Sammendrag og hovedanbefalinger Framtiden i våre hender har følgende hovedanbefalinger for å redusere Norges klimagassutslipp og for å bygge en infrastruktur som kan skape et lavutslippssamfunn. Transport: For å få ned utslippene tilstrekkelige er det nødvendig å endre transportmiddelfordeling fra fly og bil til buss og bane. Innfør en grønn skatt eller passasjeravgift på flyreiser Stans kapasitetsøkningen av flyplasser Fjern taxfree-ordningen Øk jernbaneinvesteringene kraftig og bygg ut høyhastighetsbaner Invester i kollektivtrafikk og reduser investeringene i vei Øk dieselavgiften og CO 2 -avgiften på drivstoff Bilparken må bestå av lavutslippsbiler Reduser bilparkens størrelse, hev engangsavgiften Øk vrakpanten, og gjør ordningen selvfinansierende Petroleumssektoren: Dersom alle gjenværende olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel blir hentet opp og brent av, vil det gi utslipp på nærmere 18 milliarder tonn CO 2 (ikke iberegnet funn ved delelinjen). Stans tildelingen av nye leteområder. Det vil gjøre uoppdagede ressurser, anslått til 36 prosent av CO 2 -utslippene, blir liggende. Det vil i liten grad kreve at myndighetene må bryte avtaler med rettighetshavere på sokkelen.

2 Konsesjoner som går tilbake til staten fordi rettighetshaverne ikke vil bygge ut, må ikke gis videre. Ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) må avvikles Subsidieringen av oljeleting gjennom refusjon av skatteverdien må fjernes Tildelte konsesjoner i områder der det ennå ikke er gjort funn må innløses Den gjenværende gassproduksjonen bør reserveres de langsiktige kontraktene med europeiske land Forbruk: Rike land øker sine utslipp gjennom sitt forbruk av importerte varer. Dette perspektivet må inn i Klimameldingen. Energieffektivisering i bygg: Effektivisering av stasjonær energibruk må intensiveres for å redusere forbruket av fossil energi, og for å frigjøre elektrisitet. Klimabudsjett: Øk påslaget på nettariffen som går til Energifondet fra 1 til 3 øre Forskriftskravene (TEK) til energibruk i bygg må strammes inn All bruk av fossil energi i bygg må fases ut innen 2020 Innfør detaljerte klimabudsjetter knyttet til statsbudsjettet som viser hvordan foreslåtte bevilgninger øker eller reduserer utslipp av klimagasser. Klimalov: Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken fra april 2010, peker på styringsmessige utfordringer som en stor del av problemet med norsk klimapolitikk. Vi trenger mekanismer for å hindre at beslutninger om utslippsreduserende tiltak skyves frem i tid. Vi anbefaler at det settes ned et lovutvalg som utreder en norsk klimalov. Virkemidler som iverksettes for å redusere utslippene her hjemme vil fremskynde en nødvendig modernisering. Vi vil for eksempel raskere få en samferdsel og en industri som er levedyktig i et kommende lavutslippssamfunn. Den fremtidige grønne industrien vil tjene på at Norge har en ambisiøs politikk for å kutte klimagasser på hjemmebane. Dersom vi ikke klarer å bygge lavutslippssamfunnet raskt, vil de landene som har behov for vekst og velstand måtte kopiere vår klimafiendtlige økonomiske utvikling. Da blir det umulig å holde den globale temperaturstigningen på under 2 grader celsius. Vi mener derfor at Klimameldingen må skjerpe reduksjonsmålet, i forhold til bestillingen som ble gitt i forkant av Klimakur. 2

3 2 Norge må bygge et lavutslippssamfunn Klimakur 2020 skulle vise hvordan vi kunne redusere utslippene med millioner tonn i forhold til referansebanen presentert i nasjonalbudsjettet for Ifølge denne referansebanen vil utslippene være på rundt 59 millioner tonn i Dersom det kuttes millioner (ikke inkludert opptak i skog) i 2020, vil utslippene være på millioner tonn i Dette tilsvarer bare 6-10 prosents utslippskutt i forhold til 1990-nivå da utslippene var på ca 50 millioner tonn. FNs klimapanel har påvist at verdens klimagassutslipp må kuttes med prosent innen Det for å ha en mulighet til å stabilisere den globale oppvarmingen på 2,0-2,4 grader, som i seg selv er en dramatisk temperaturøkning. I tillegg formidlet panelet at fra 2015 må verdens utslipp gå nedover. For å stabilisere den globale oppvarmingen på 2,0 2,4 grader, må utslipp kuttes med prosent i rike land innen 2020 (sammenlignet med 1990). I tillegg må land uten forpliktelser ha en lavere utslippsvekst frem mot 2020 og deretter en høy reduksjon sammenlignet med business as usual. Framtiden i våre hender mener, ut fra disse forutsetningene, at en 40 prosents reduksjon av klimagassutslipp i rike land (sammenlignet med 1990-utslippene) er nødvendig for å unngå en temperaturstigning på over to grader. Dette må altså skje innen 2020, inkludert i Norge. Land med høye utslipp per innbygger må også kutte mest per innbygger. Nesten 90 prosent av verdens befolkning bor i land med lavere utslipp per innbygger enn det Norge har. I 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. Det innebærer at norske utslipp uansett må kraftig ned, før eller siden. Det mest ansvarlige er å gjøre det før. Vi mener derfor at Klimameldingen må skjerpe reduksjonsmålet i forhold til bestillingen som ble gitt i forkant av Klimakur. Virkemidler, eksempelvis avgifter, som iverksettes for å redusere utslippene her hjemme, vil fremskynde en nødvendig modernisering. Vi vil for eksempel raskere få en samferdsel og en industri som er levedyktig i et kommende lavutslippssamfunn. Den fremtidige grønne industrien vil tjene på at Norge har en ambisiøs politikk for å kutte klimagasser på hjemmebane. Dersom vi ikke klarer å bygge lavutslippssamfunnet raskt, vil de landene som har behov for vekst og velstand måtte kopiere vår klimafiendtlige økonomiske utvikling. Da blir det umulig å holde den globale temperaturstigningen på under 2 grader celsius. Hvis alle tiltakene som ikke overlapper hverandre i Klimakur gjennomføres, er det et potensial for å kutte 22 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen. Da kommer utslippene ned på rundt 37 millioner tonn i 2020 det vil si 26 prosents reduksjon i forhold til

4 3 Klimakur vektlegger tiltak som ikke lar seg gjennomføre i tide Bakgrunnen for våre anbefalinger er: Det må større innenlandske kutt til enn det Klimakur legger opp til, og Klimakur hviler tungt på tiltak som sannsynligvis ikke kan bli gjennomført i tide. Det skal brukes CCS, både i industri, gasskraftverk og petroleumsvirksomhet. Bruken av bioenergi skal økes, både i industrien og til transport. Det er allerede tvilsomt om vi får et eneste fungerende CCS-anlegg i Norge innen 2020, og det finnes flere grunner til å stille seg avventende til om teknologien overhodet er noen god miljøløsning. Regnestykkene i Klimakur om biodrivstoff stopper ved norskegrensen men tar man hele regnestykket i betraktning er det ikke noen grunn til å kalle for eksempel biodrivstoff for et klimatiltak. Fagfolk og instanser, seinest Direktoratet for naturforvaltning, advarer også mot en generelt stor økning i bruken av bioenergi, enten den går til mobile eller stasjonære formål. I et perspektiv på opptil flere tiår og det er dette korte til mellomlange perspektivet som kan være avgjørende vil økt uttak fra skogen redusere karbonbindingen der. Det er altså avgjørende at klimameldingen vektlegger andre tiltak mye sterkere. 4 Transport Transportsektoren står i dag for mer enn 1/3 av norske utslipp av klimagasser (enda mer hvis vi tar med utenriks flytrafikk- og skipsfart), og ifølge OECD er det særlig på transportområdet at Norge må iverksette sterke tiltak hvis vi skal klare å etterleve egne klimamål. For å få ned utslippene tilstrekkelige i transportsektoren er det nødvendig å: 1. Endre transportmiddelfordeling fra fly og bil til buss og bane 2. Redusere det totale transportomfanget og investere i kollektivtrafikk 3. Fase inn kjøretøy med betydelig lavere drivstoff-/energiforbruk I følge Klimakur ligger det største potensialet i utslippsreduksjoner innenfor transportsektoren i å øke forbruket av biodrivstoff, og den anslår at ca 40 prosent av utslippskuttene i transportsektoren kan gjøres gjennom dette virkemiddelet (1,8-1,9 mill. tonn av et totalt kuttpotensiale på 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Framtiden i våre hender vil advare mot å lene seg for mye på dette virkemiddelet. Det kommer stadig forskning som viser at klimaeffekten av biodrivstoff er usikker. Blant annet slår en litteraturgjennomgang fra SSB 1 fast at det er høyst usikkert om økt omsetning av biodrivstoff i Norge bidrar til reduserte CO 2 -utslipp globalt. I praksis er det en stor fare for at hjemlige kutt basert på biodrivstoff betyr karbonlekkasje, og at utslippene flyttes til andre land. Det er en dårlig strategi for å kutte klimagassutslipp

5 Etter vår mening bør det som Klimakur omtaler som sterke virkemidler, altså utbygging av tog og annen kollektivtransport kombinert med rushtidsavgift og sterke avgiftsøkninger på bil- og fly, stå for en større del av kuttene enn det som er foreslått i Klimakur. Et attraktivt og raskt togtilbud kombinert med høye flypriser er veien å gå for at jernbanen kan stjele store markedsandeler fra flytrafikken, noe fra personbiltrafikken og for å flytte gods fra vei til bane. For å få til dette har Framtiden i våre hender laget en virkemiddelmeny for luftfarts- og transportsektoren: 4.1 Tiltak i luftfartssektoren: Innfør en grønn skatt eller passasjeravgift på flyreiser Det må bli dyrere å fly, og det bør derfor innføres en grønn skatt, evt. gjeninnføres en passasjeravgift, på flyreiser. Både Tyskland 2, Østerrike 3,Storbritannia 4, Frankrike og Irland har en slik skatt. Stans kapasitetsøkningen av flyplasser I likhet med at nye og bedre veier betyr mer biltrafikk, betyr nye flyplasser, nye terminaler og nye rullebaner mer flytrafikk. Når infrastrukturen er lagt for å imøtekomme det som fremstilles som en naturlovmessig trafikkvekst, er det vanskelig å reversere en uheldig klimaskadelig utvikling. Det er derfor viktig å stoppe kapasitetsutbyggingen av norske flyplasser - slik den britiske koalisjonsregjeringen til dels har gjort. Den har stoppet nye utvidelser av både Heathrow, Gatwick og Stansted for å begrense klimagassutslippene 5. Fjern taxfree-ordningen Taxfree-ordningen bør fjernes, slik Særavgiftsutvalget foreslo og slik den er i EU. Dette er en åpenbar miljøskadelig subsidie, som burde være langt lettere å få fjernet for Norge enn det er for utviklingsland å fjerne sine drivstoffsubsidier. Utenriks luftfart må med i regnestykket Ved siden av at Klimameldingen må inneholde tiltak for å begrense flytrafikken (jfr tiltak ovenfor) er det viktig at den også inneholder en korrekt beskrivelse av flytrafikkens klimapåvirkning. Det må presiseres at offisielle utslippstall for flytrafikken bare gjelder innenriks flytrafikk, og at det er nordmenns utenlandsreiser som står for de virkelig store klimagassutslippene: CO 2 -utslippene fra nordmenns flyreiser til utlandet er tre ganger større enn utslippene fra nordmenns innenlandsreiser 6. Det bør også presiseres at Cicero mener at utslippene fra luftfarten bør multipliseres med en faktor I rapporten Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart beregnet Transportøkonomisk Institutt på oppdrag fra Avinor at utslippene fra nordmenns flyreiser i 2007 var på 3,4 millioner tonn CO2. 0,83 var innenlandsreiser, mens 2,57 millioner tonn var flyreiser til og fra utlandet. Dette er et tall Avinor underkommuniserer. 5

6 på 1,8 dersom man skal få fram den totale klimaeffekten 7. Vi frykter at manglende presisering i offentlige dokumenter av at utenriks luftfart (og skipsfart) ikke er med i utslippsstatistikken, er med å legitimere manglende tiltak for flytrafikken (og skipsfarten). Utslippene ser ubetydelige ut, men er i virkeligheten betydelige. 4.2 Tiltak i vei-, kollektivtrafikk og jernbanesektoren: Øk jernbaneinvesteringene kraftig og bygg ut høyhastighetsbaner Det må bygges et nett av høyhastighetsbaner mellom de store byene i Sør-Norge, og til Gøteborg, København og Stockholm. Togene må være raske nok til at de kan stoppe underveis, og likevel konkurrere med fly på tid. En slik åpning for underveistrafikk vil kunne overføre større mengder biltrafikk til jernbane. Dette må ses i sammenheng med utbygging av Intercity-trianglet på Østlandet, og togtrafikken inn rundt Stavanger, Bergen og Trondheim. Det må innføres retningslinjer om at utbygging av dobbeltspor på jernbanen skal komme før firefeltsveier, slik at togets konkurransekraft økes. Dagens løsninger der firefeltsveier bygges før eller parallelt med dobbeltspor, gjør at toget taper i konkurransen. Invester i kollektivtrafikk og reduser investeringene i vei I følge en rapport fra Transportøkonomisk Institutt 8 gir bedre veier økte klimagassutslipp. Hovedgrunnen er at forbedringer i veinettet øker gjennomsnittshastigheten. Men utslippene øker også som følge av at transportmengden øker. Vi mener derfor de norske veiinvesteringene bør reduseres, og at de investeringene som gjøres konsentreres om miljø- og sikkerhetstiltak, i tillegg til at det gjøres noen investeringer i områder der det ikke er realistisk med alternativer til bilen. Parallelt må investeringene i kollektivtrafikknettet økes. Kjørefelt for privatbiler må omgjøres til kollektivfelt, samtidig som arbeidet med andre fremkommelighetstiltak og kollektivknutepunkt må fortsette. Rapporten Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos av Urbanet Analyse 9 viser at det vil bli langt billigere å investere slik at trafikkveksten i byene fordeles på kollektivtransport og sykkel enn på veiutbygging. Å satse på en prolongering av dagens nivå vil medføre en merkostnad på 131 milliarder kroner de neste 20 årene i forhold til å satse på kollektivtrafikk og sykkel. Kostnadene økes enda mer dersom biltrafikken tar hele transportveksten. En satsing på kollektiv og sykkel fremfor på vei er både det billigste og mest miljøvennlige valget Kilde. TØI: Gir bedre veger mindre klimagassutslipp?

7 Øk dieselavgiften og CO2-avgiften på drivstoff Avgiftene på drivstoffet, i første omgang på diesel må økes. Drivstoffavgiftene på diesel per liter er i dag ca. 1,3 kr lavere enn på bensin til tross for at diesel gir større nærmiljøskader og samfunnsøkonomisk belastning per liter. Dette er en subsidiering av lastebiltransporten og personbiler på diesel. Vi foreslår at dieselavgiften økes til et nivå 10 prosent over bensinavgiften, noe Særavgiftsutvalget også foreslo. For å nå de utslippsmålene som er nødvendige i transportsektoren, må regjeringen sette opp CO 2 - avgiften og veibruksavgiftene både på diesel og bensin slik at sluttprisen på sikt dobles i forhold til i dag. Nordmenn er blant dem som må jobbe minst for å fylle tanken i Europa 10. Nordmenns gode kjøpekraft, som i stor grad er bygget på store klimagassutslipp, må ikke misbrukes til å argumentere for at klimatiltak bør tas i utlandet. Vi må ha høyere avgifter i Norge enn i andre land for å vri forbruket i Norge i en grønnere retning. Bilparken må bestå av lavutslippsbiler Det er viktig å vri sammensetningen av bilparken mot nullutslipps- og lavutslippsbiler. For å nå 120- grams målet i 2012 (Klimaforliket) og enda lavere utslipp senere, må Regjeringen skjerpe avgiftssatsen på CO 2 -komponenten ytterligere. Fradraget for biler med utslipp på under 50 g/km er viktig å beholde for å fremme ladbare hybridbiler. For å få til den elektrifiseringen av bilparken som vi trenger for å nå våre klimamål, er forutsigbarhet viktig. I klimameldingen må regjeringen derfor komme med langsiktige løfter om fritak for engangsavgift på el-biler og andre goder knyttet til det å kjøpe el-bil. Reduser bilparkens størrelse, hev engangsavgiften Bilparkens størrelse må begrenses. Personbilparken har i følge SSBs statistikk vokst med 23 prosent på sju år, og det fantes ved utgangen av ,3 millioner personbiler i Norge. Stadig flere biler på veiene har til nå spist opp gevinsten av reduserte klimagassutslipp per bil. Framtiden i våre hender mener derfor at størrelsen på bilparken må ned. Engangsavgiftene bør derfor heves samlet sett, slik at det blir dyrere å kjøpe en gjennomsnittsbil. Øk vrakpanten, og gjør ordningen selvfinansierende Et annet tiltak for å begrense bilparkens størrelse (og dermed transportomfanget) er å øke vrakpanten, slik at man i første rekke reduserer antallet biler ved å utrangere de eldste. Disse har ofte høye utslipp. Vrakpanten må finansieres slik som andre panteordninger, nemlig at de som kjøper nye biler betaler økt pant ved kjøp. Dette vil begrense nybilsalget, som også vil bidra til å begrense bilparkens størrelse. Vrakpanten bør videre miljødifferensieres, slik at de bilene med lavest utslipp betaler - og får - mindre i pant enn de som har høyere utslipp

8 5 Tiltak i petroleumssektoren avgjørende for en troverdig klimapolitikk Klimakur problematiserte ikke at utslippene fra petroleumssektoren er ventet å øke helt frem til Heller ikke utvinningstakten er et tema. Petroleumsmeldingen legger opp til et høyt utvinningstempo og langsiktig uttak av olje og gass på norsk sokkel. Den legger opp til å opprettholde produksjonen fra næringen på et meget høyt nivå i tiår fremover. Det er ikke forenelig med å få til et lavutslippssamfunn. Og vi vet at det globalt ikke kan utvinnes mer olje og gass enn det som allerede er oppdaget, dersom vi skal klare togradersmålet. Dersom alle gjenværende olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel blir hentet opp og brent av, vil det gi utslipp på nærmere 18 milliarder tonn CO 2. Det tilsvarer Norges klimagassutslipp gjennom 331 år. 11 Med gjeldende norsk oljepolitikk vi imidlertid storparten av disse ressursene bli hentet opp innen 2050 innenfor det korte tidsrommet verden ennå kan ha til rådighet for å unngå klimaendringer av katastrofalt omfang. Det viktigste enkelttiltaket Norge kan gjøre for å bidra til å unngå slike klimaendringer, er å bremse olje- og gassutvinningen. Det er mulig å kutte utslippene fra oljesektoren til 1/6 - fra 18 til 3 milliarder tonn CO2. 1/6 av utslippene er vanskelig å unngå, fordi det er utslipp knyttet til langtidskontrakter på gass. 5.1 Tiltak for å trappe ned norsk oljeutvinning: 6 Forbruk Stans tildelingen av nye leteområder. Det vil gjøre uoppdagede ressurser, anslått til 36 prosent av CO 2 -utslippene, blir liggende. Det vil i liten grad kreve at myndighetene må bryte avtaler med rettighetshavere på sokkelen. 12 Ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) må avvikles Konsesjoner som går tilbake til staten fordi rettighetshaverne ikke vil bygge ut, må ikke gis videre. Subsidieringen av oljeleting gjennom refusjon av skatteverdien må fjernes Tildelte konsesjoner i områder der det ennå ikke er gjort funn må innløses Den gjenværende gassproduksjonen bør reserveres de langsiktige kontraktene med europeiske land Rike land har i følge Kyotoregnskapet samlet redusert klimagassutslippene sine med 2 prosent, men en internasjonal forskningsgruppe ledet av Glen Peters ved Cicero, viser at realiteten er at utslippene har vokst med syv prosent - hvis man tar med utslippene fra importerte varer (og trekker fra 11 Hille, John (2011) Klimabombe under havbunnen, Arbeidsnotat 04/2011 Framtiden i våre hender 12 Ibid, s. 4. 8

9 utslippene fra eksporterte varer). Stadig større deler av utslippene til rike land blir altså flagget ut til for eksempel Kina som produserer mange av forbruksvarene våre. Dermed havner utslippene knyttet til vårt forbruk i Kina. Det er sannsynlig at bildet er det samme for Norge, selv om dårlig datamateriale gjør at vi ikke har sikre tall. Dette perspektivet må inn i Klimameldingen. 7 Energieffektivisering i bygg Arbeidet med effektivisering av den stasjonære energibruken må intensiveres, for å redusere forbruket av fossil energi, og for å frigjøre elektrisitet, slik at etterspørselen etter kraft fra fossile kilder reduseres. For å finansiere den økte innsatsen, ber Framtiden i våre hender om at påslaget på nettariffen som går til Energifondet økes fra dagens 1,0 til 3,0 øre. Forskriftskravene (TEK) til energibruk i bygg må strammes inn, kraftig og med varsel i god tid, slik at det blir forutsigbarhet for bransjen. Fokuset i kravene må først og fremst være på måloppnåelse, det vil si resultat for energiforbruk. Kravene må følges opp med utvidet kontrollvirksomhet og krav om rapportering, slik at man sikrer at målene faktisk oppnås. All bruk av fossil energi i bygg må fases ut innen Klimabudsjett Framtiden i våre hender har etterspurt klimabudsjetter knyttet til statsbudsjettet. Det for å få frem om foreslåtte bevilgninger øker eller reduserer utslipp av klimagasser. Soria Moria II sier at det i forbindelse med oppfølgingen av bærekraftstrategien, og i de ordinære budsjettframlegg, skal legges fram en rapportering/klimagassbudsjett som vurderer konsekvensene for klimagassutslipp og som rapporterer om utslippsutviklingen og gjennomføringen av klimapolitikken. Dette arbeidet er på langt nær så detaljert som vi ønsker. Vi mener at det bør innføres detaljerte klimabudsjetter knyttet til statsbudsjettet som viser hvordan foreslåtte bevilgninger øker eller reduserer utslipp av klimagasser. Klimameldingen bør vise hvordan utformingen av klimabudsjetter kan være et virkemiddel i klimapolitikken. 9 Klimalov Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken (Dokument 3:5 ( )) fra april 2010, peker på styringsmessige utfordringer som en stor del av problemet med norsk klimapolitikk: Miljøverndepartementet møter betydelige utfordringer i utøvelsen av pådriverrollen på grunn av målkonflikter og sterke sektorinteresser. Klimautfordringen er så alvorlig og særegen at det etter vår vurdering er behov for mekanismer som hindrer at vi skyver viktige beslutninger om utslippsreduserende tiltak foran oss. Vi mener at det er vel verdt å utrede en klimalov som et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre at Norges langsiktige klimamål omsettes i praktisk politikk. Dette vil styrke Norges pådriverrolle i den internasjonale klimakampen og gi langsiktighet for næringsliv, industri og samfunnsplanleggere. Det må derfor settes ned et bredt sammensatt lovutvalg. Mandatet for utvalget skal være å foreslå mekanismer som gjør at til enhver tid gjeldende politikk harmoniserer med de langsiktige 9

10 klimamålene som Stortinget har fastsatt. Utvalget bør også vurdere hvordan vi ved hjelp av lovverket kan sikre at klimahensyn trekkes inn i relevante, offentlige beslutningsprosesser. En norsk klimalov må lovfeste mekanismer som gjør langsiktige utslippsmål juridisk bindende og sikre at det utarbeides tiltak og virkemidler som utløser nødvendige utslippsreduksjoner. Vi tror dette vil bidra til innovasjon og engasjement som kan gjøre Norge til et foregangsland på veien mot et samfunn uten klimagassutslipp. I England er det etablert karbonbudsjetter som en konsekvens av Klimalov. De fastsettes av Parlamentet for femårsperioder, 12 år før perioden starter. Dersom utslippene øker i en sektor, må det oppnås tilsvarende nedgang i en annen. Vi mener at dette kan være et svært viktig verktøy, i tillegg til et klimabudsjett knyttet til den årlige fremleggelsen av statsbudsjettet. Langsiktige mekanismer bidrar til at klimapolitikken blir mindre prisgitt skiftende velgerskarer. Vennlig hilsen Framtiden i våre hender Arild Hermstad Leder Kopi til: Energi- og miljøkomiteen Finanskomiteen Justiskomiteen Kommunal- og forvaltningskomiteen Næringskomiteen Transport- og kommunikasjonskomiteen Utenriks- og forsvarskomiteen LO NHO 10

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

Detaljer

Innspill til sektorvise klimahandlingsplaner

Innspill til sektorvise klimahandlingsplaner NOTAT Skrevet 22. 11.06 Innspill til sektorvise klimahandlingsplaner Natur og Ungdom mener det er positivt at regjeringen har startet arbeidet med sektorvise klimahandlingsplaner. Det kan være et viktig

Detaljer

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010 Policygruppe bransjekontakt Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010 Handlingsprogram 2010 2013 (19) Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan 2010 2019 Vekt på 2010 2013 Grunnlag for

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 Av Guri Tajet 1. Nordmenn flyr 10 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 000 Millioner personkilometer 0000 1000 10000 000 Utenriks rute Utenriks charter 0 Innenriks 1990 199 199 1996 1998 000 00 00 Nordmenn

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? 13.11.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grunnlag: Byrådsplattformen, Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

WWFs høringssvar Klimakur

WWFs høringssvar Klimakur WWF-Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 www.wwf.no info@wwf.no Miljøverndepartementet Myntgata 2. Pb 8013 Dep, 0030 Oslo Att: Lene Lyngby

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Undersøkelsens omfang

Undersøkelsens omfang 1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske

Detaljer

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 29. februar 2012 Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte

Detaljer

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den globale oppvarmingen er her (En del av) Løsningen er også her Wall

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Klimakur 2020 Høringssvar fra Framtiden i våre hender

Klimakur 2020 Høringssvar fra Framtiden i våre hender Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo 20. mai 2010 Klimakur 2020 Høringssvar fra Framtiden i våre hender Vi takker for muligheten til å komme med innspill til klimakur. Kommentar til kapittel

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Case: Samferdselssektoren en problemløser? Arvid Strand Avdelingsleder Transportøkonomisk institutt

Case: Samferdselssektoren en problemløser? Arvid Strand Avdelingsleder Transportøkonomisk institutt Case: Samferdselssektoren en problemløser? Arvid Strand Avdelingsleder Transportøkonomisk institutt Konferansens flertydige tittel Hvordan styrer staten i en krisetid? Er statlig styring i krise? Krisepakkas

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov postmottak@kld.dep.no Oslo 9. desember 2016 ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov ZERO takker for muligheten til å gi innspill til Klima- og miljødepartementets høringsnotat

Detaljer

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017 Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017 DISPOSISJON Kunnskapsgrunnlaget Innspillene Oppdateringene Prinsippene og veikartene Prosessen

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 11. november 2016 Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! 1 Innhold INNHOLD Bytt politikk! Slik skaper vi fremtida - Olje og gass - Fornybar energi - Transport - Landbruk Engasjer deg! 1 7 8 9 10 11 BYTT POLITIKK!

Detaljer

Kutte norske klimagassutslipp

Kutte norske klimagassutslipp Kutte norske klimagassutslipp SV-argument, publisert 29. mai 2017 Klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, men aller hardest rammes mennesker i fattige land. Det er i dag

Detaljer

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Innhold Hvorfor skal SVV ta ansvar for å redusere klimagassutslippene? Hvor mye må utslippene reduseres? Aktuelle tiltak

Detaljer

med nåværende tonnpris på diesel på 207 kroner, versus en potensiell tonnpris på 354 kr får man en inntektsdifferanse på ca 720 mill kroner.

med nåværende tonnpris på diesel på 207 kroner, versus en potensiell tonnpris på 354 kr får man en inntektsdifferanse på ca 720 mill kroner. Finansdepartementet v/finansminister Kristin Halvorsen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 21.02.2008 Skriftlig innspill til møtet om Grønn skatteveksling Her kommer vårt skriftlige innspill om hvordan avgiftssystemet

Detaljer

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Natur og Ungdoms kommentarer til Klimakur 2020

Natur og Ungdoms kommentarer til Klimakur 2020 Natur og Ungdom Torggata 34 Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 19.05.10 Natur og Ungdoms kommentarer til Klimakur 2020 Natur og Ungdom (NU) viser

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Fra inntektskilde til miljøløsning

Fra inntektskilde til miljøløsning Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025,

Detaljer

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Transnova - Informasjon om nye prosjekter Transnova - Informasjon om nye prosjekter Fremtidens byer - nettverkssamling Eva Solvi Prosjektkoordinator Transnova Kristiansand 10.12.2010 Innhold Kort om Transnova Status så langt Pågående prosjekter

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer