SAK 03/2017 REVIDERING AV KOMMUNALE MÅL I HJORTEVILTFORVALTNINGEN

Transkript

1 Dato Vår Ref... ES-3024/17 Arkiv... K46 Saksnr... 17/456 Deres Ref... SAK 03/2017 REVIDERING AV KOMMUNALE MÅL I HJORTEVILTFORVALTNINGEN Innstilling til vedtak: Viltnemnda gir sin tilslutning til fremlagte forslag til mål for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune , datert Forslaget oversendes Formannskapet for realitetsbehandling. Bakgrunn: Søndre Land kommune skal revidere mål for hjorteviltforvaltningen for 2017 til Kommunens administrasjon har utarbeidet forslag til slike mål. Disse er sendt på høring til jaktrettshavere, lokal jeger- og fiskeforening og andre brukere av utmark. Det ble også arrangert et åpent møte der status og utvikling i hjorteviltforvaltningen ble gjennomgått, sammen med en presentasjon av utkastet til nye kommunale mål. Søndre Land kommune utarbeidet første gang kommunale mål for hjorteviltforvaltningen i 2005 som en fireårig plan, gjeldende fra 2006 til Denne er siden revidert i 2009 og i 2012, og er for siste planperiode en fem-årig plan. Hjorteviltforvaltningen og spesielt elgjakta står sterkt i Søndre Land. Den involverer 48 jaktlag og om lag 350 elgjegere. Gjennom innsamlede data fra jegerne går det frem at det nedlegges om lag 20 årsverk i elgjakta hvert år. Siste 10 år er det felt 2514 elg eller altså i gjennomsnitt 251 dyr pr år. Førstehåndsverdien av dette er om lag 2,5 mill. kroner. Hjorteviltjakta betyr således mye for grunneierne og jegerne. Jaktrettshaverne har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen. De har også ansvar for bestandsplanleggingen og utarbeidelse av årlige avskytingsplaner. Kommunen har på sin side ansvar for å ivareta jaktrettshavernes rettigheter og rettssikkerhet ved å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Kommunen har samtidig et stort ansvar for de Hovsbakken 1, 2860 Hov Telefon: E-post: mailto:epost@sondre-land.kommune.no Bankgiro: Org. nr.:

2 offentlige interessene knyttet til hjortevilt, bl. a. opplevelsesverdier, biologisk mangfold, beiteskader på skog, trafikkproblemer og andre skader og ulemper. 2 Hjorteviltforvaltningens juridiske rammer: Sentralt står Viltloven der det i formålsparagrafen heter: «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.» Hjemlet i Viltloven er også en rekke forskrifter som angir nærmere bestemmelser for hjorteviltforvaltningen: -Forskrift om forvaltning av hjortevilt har følgende formålsparagraf: «Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.» Forskriftens 3 er hjemmelsgrunnlaget for å utarbeide kommunale målsettinger, der det slås fast at «kommunen skal vedta mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.» Dagens hjorteviltforvaltning er i motsetning til tidligere, planbasert. Jaktrettshaverne oppfordres til å utarbeide flerårige bestands- og avskytingsplaner for hjortevilt, forskriftens 15 og 16. Det forutsettes at de private bestandsplanene ligger innfor kommunalt fastsatte mål. At kommunen har fastsatt tydelige og etterprøvbare bestandsmål er således en viktig juridisk og forvaltningsmessig ramme for jaktrettshavernes bestandsplanarbeid. Av andre aktuelle bestemmelser i hjorteviltforskriften er anledningen valdene har til å søke samarbeid om bestandsplanlegging, 13. Det er dessuten bestemte formkrav til søknader om godkjenning av vald, bestandsplanområder og til innholdet i fellingstillatelsene. -Forskrift om jakt- og fangsttider mv for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 angir jakttida for elg fra 25.9 til og innebærer at det på generell basis er utvidet jakttid på elg i forhold til tidligere. Jakttida for hjort er fra 1.9 til Fylkeskommunen kan på eget initiativ eller etter forslag fra kommunen innskrenke jakttiden på elg og/eller hjort. Startdato kan endres til 5. oktober og/eller sluttdato kan endres til 31. oktober eller 30. november for hele, eller en avgrenset del, av en kommune når ett eller flere av følgende punkt er oppfylt: i. Elg- og/eller hjortejakt antas å hindre annen friluftslivsutøvelse. ii. Elg- og/eller hjortejakt reduserer muligheten for annen jaktutøvelse. (iii. Kommunen har arealer som er viktige for reindriftsnæring i jaktperioden.)

3 Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng. 3 -Lov om forvaltning av naturens mangfold kommer i viltforvaltningssammenheng primært til anvendelse ved uttak av hjortevilt og annet vilt som gjør skade. Endelig kan også skogloven komme til anvendelse der det i paragraf 9 «Forebyggende tiltak» 2. ledd heter: «Der beiting av hjortevilt fører til vesentlige skader på skog som er under forynging, eller der beitinga er en vesentlig hindring for å overholde plikten til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert. Prosess og fremdrift Utkast til kommunale mål er utarbeidet på bakgrunn av evaluering av forrige plandokument fra , tilgjengelig statistikk, fjorårets bestandsevaluering foretatt av FAUN naturforvaltning og beiteundersøkelser. Utkast er sendt på høring 1. mars til aktuelle høringsparter som er jaktrettshavere, lokal jegerog fiskeforening og andre brukere av utmark med høringsfrist 15. mars. Det ble gjennomført et åpent møte 9. mars der målene ble presentert og der også Morten Meland fra Faun Naturforvaltning orienterte om status og utvikling i hjorteviltforvaltningen med utgangspunkt i analyser av lokale hjorteviltdata. Beslutningsmyndighet for å vedta kommunale mål i hjorteviltforvaltningen er lagt til kommunestyret. Imidlertid er det ikke satt opp kommunestyremøte mellom 6. mars og 22. mai, mens hjorteviltmålene må vedtas i god til før jaktrettshavernes frist for å søke godkjenning for sine bestandsplaner 1. mai. Kommunestyret har derfor i møte 6. mars delegert vedtaksmyndigheten i denne saken til formannskapet. Planen basert på innspill sluttbehandles da i Formannskapet 4. april etter innstilling fra Viltnemnda i dette møtet. Status i hjorteviltforvaltningen Det er et sentralt mål i hjorteviltforvaltningen å ha en biologisk sunn hjorteviltstamme som er bærekraftig i forhold til beitetilgang og artsmangfold i naturen og som holder konflikter med trafikken, jord- og skogbruksnæringen, private hager og øvrig friluftsliv på et lavt eller moderat nivå. Litt spissformulert kan man si at hjorteviltforvaltning generelt, og elgforvaltning spesielt, i hovedsak handler om bærekraftig forvaltning av beitene. Elgens fôrgrunnlag består av rogn, osp, selje, einer, bjørk og furu, der furu samtidig er et viktig kommersielt treslag som er sårbart for overbeiting, mens lauvtrærne er viktige for et variert biologisk mangfold. Det beites også urter og lyng når dette er tilgjengelig.

4 Utvikling i elgstammen 4 Elgens bestandsutvikling i Søndre Land er sammenfallende med utviklingen i mange andre kommuner i Sør-Norge. Grunnet «rettet avskyting» der ku og kalv i stor grad ble spart under elgjakta og den store fôrproduksjonen i form av rogn, osp og selje som ble tilgjengelig pga. overgang til bestandsskogbruket utover på 60- og 70 tallet, vokste elgstammen kraftig fra slutten av 80-tallet og frem til år Figuren på nedenfor viser sammensetningen i jaktuttaket og illustrerer hvordan lavt jaktuttak av ku og kalv ble praktisert utover på 70-tallet og noe utover på 80-tallet. Denne såkalt «rettede avskytingen» var sterkt medvirkende til den store veksten i elgstammen. Etter en kraftig nedskyting av stammen rundt år 2000 har man de seinere åra praktisert et jaktuttak der uttaket av ku og kalv utgjør omtrent halvparten av årlig jaktuttak. Med et ku-uttak på 20 % eller mer innebærer avskytingen at det legges opp til en tilnærmelsesvis stabil utvikling av bestanden i tråd med gjeldende målsettinger.

5 antall felte dyr sett elg pr DV Måleparameteren «sett elg pr dv» og endringer i denne gir et godt bilde av den relative utviklingen i elgstammen over tid, jf. figur nedenfor. 5 Felt elg totalt og sett elg pr dv , ,7 0,6 0, , ,3 Økningen i sett elg utover 100på 80 tallet var langt større enn avskytingen, og viser tydelig hvorfor elgstammen økte. Fra 1994 til 2004 er elgstammen redusert med om lag 2/3, men har de 0 seinere åra økt noe igjen. Dette er gjennomsnittstall og vurderinger for kommunen som helhet. Studerer man de ulike valdene blir bildet mer variert. 0,2 0,1 0 Beitepress og skader på skog Bestandsveksten medførte en sterk overbeiting og uakseptable skader på skogen, samtidig som antall trafikkpåkjørsler vokste kraftig og trekkende elg vinterstid forårsaket skader i hager, frukttrær og prydtrær. Det ble derfor fra kommunen sin side tatt initiativ til å gjennomføre en omfattende beitetakst i 1998 for bedre å dokumentere omfanget av beitingen. Dette ble videreført med samme metodikk med jevne mellomrom, senest i Det er vanlig å angi en grense for uakseptabelt beitepress på furu med et beiteuttak på 30 % av årstilveksten for furu og 40 % for viktige beitearter som rogn, osp og selje (ROS). I gjennomsnitt for hele kommunen har beitepresset gjennom hele perioden vært over kritisk grense, jf. figur på neste side.

6 Fordi ulike taksatorer hadde forskjellig tilnærming til metodikk, skjønn samt manglende «kalibrering» i forkant, avvek bedømmingen av ROS artene i 2013 og 2015 sterkt fra trend eller forventet resultat. Mest sannsynlig er beitgraden sterkt undervurdert i 2013 og overvurdert i Nærmere analyse av valdene: Fluberg Vestre Fluberg Østre Søndre Land Viltlag vest Søndre Land Viltlag Øst

7 Ved å sammenholde nivået og utviklingen i «sett elg pr dv» med beitepresset i de ulike valdene ser man at det er en klar sammenheng mellom elgtetthet og beitepress. Det er klart høyest beitepress i Fluberg Østre av alle vald, både på furu og på ROS artene. Mellom 70 og 90 % beitepress på furu og ROS innebærer at disse treslagene vanskelig gis anledning til å vokse opp. Dette er et overbeite som har vedvart over lang tid slik at situasjonen forverres over tid så lenge ikke elgbestanden bringes ned på et nivå som samsvarer med dagens faktiske beitetilgang. 7 Også i Fluberg Vestre er beitepresset på både furu og ROS over grensen for bærekraftig beiting. Her brakte man elgbestanden ganske raskt ned på et antatt bærekraftig nivå frem til 2003, men reduserte deretter avskytingen kraftig slik at elgbestanden i dag er alt for høy i forhold til nedslitte beiter som aldri fikk tid til vokse seg mer robuste. Søndre Land Viltlag vest var det området i kommunen som hadde den høyeste elgtettheten i kommunen og de mest nedslitte beitene utover på 90 tallet. Også her ble det gjennomført en kraftig reduksjonsavskyting av elgstammen, men altså ikke tilstrekkelig til å kunne bygge opp igjen beitene. De er snarere blitt dårligere over tid, jf. økende beitepress på furu, men også på ROS og bjørk er beitepresset økende. I Søndre Land Viltlag øst er situasjonen en god del bedre. Her var elgbestanden ikke fullt så høy som på Veståsen på 90 tallet og man har klart gjennom noen år å bringe elgbestanden ned i nærheten av det det som er formulert som kommunens måltall for elgbestanden, dvs 0,2 sette dyr pr dv, samt å holde bestanden på dette nivået. Selv om beitegraden på ROS artene er over kritisk grense og økende, har beitepresset på furu avtatt slik at dette i dag er i nærheten av et bærekraftig nivå på beitingen i forhold til oppvoksende furuskog. Beitet kan likevel ikke karakteriseres som robust. Et bærekraftig nivå på elgbestanden Viltforvaltningen i kommunen har i en årrekke benyttet konsulentselskapet FAUN naturforvaltning AS til å foreta aldersregistering og bestandsvurdering av elgbestanden i kommunen. Gjennom kohortsanalyser har man fått en rimelig god oversikt over kjønns- og alderssammensetningen i elgstammen som ifølge modellene består av en vinterstamme på ca. 530 dyr nå i Gjennomsnittlig sett elg pr dv. i Søndre Land er 0,27. Med et tellende jaktareal på daa tilsvarer dette om lag 9 dyr pr daa. Følgende tabell kan da settes opp for å illustrere bestandstettheten i valdene: Valdnavn Areal sett elg Antall dyr pr daa Søndre Land Viltlag m.fl Øst ,17 5,67 97 Søndre Land Viltlag m.fl Vest ,30 10, Fluberg Østre Grunneierlag m.fl ,30 10,00 50 Landåsen skog ,30 10,00 21 Fluberg Vestre Grunneierlag ,36 12, Nordre Hov og Lausgarda ,23 7,67 3 Hornsvaldet ,14 4,67 2 Fuglerud/Skjærsjøen skog ,16 5,33 3 Lien ,27 9,00 4 Antall dyr totalt

8 SUM Det er antydet ovenfor at beitepresset i Søndre Land Viltlag øst ligger i nærheten av et akseptabelt nivå. Dette tilsvarer en sett elg pr dv verdi på 0,17, og i følge tabellen ovenfor en vinterstamme på om lag 5 6 dyr pr daa. 0,2 sett elg pr dv er angitt som et konkret mål å styre etter i forrige 5 årlige og overordnede plan. Hvordan er praksis i våre naboland? I Finland har man satt som målsetting at vinterstammen skal ligge mellom 2 og 5 dyr pr daa vinterstid, avhengig av beitets tilstand. Ved dårlige beiteforhold styrer man mot 2 dyr, ved gode mot 5. I Sverige regner Jägerförbundet med at 5 dyr under «normale» forutsetninger er en bærekraftig vinterstamme. En konklusjon kan da være at vi i Søndre Land har erfarings basert kunnskap som tilsier a t 5 6 dyr pr daa synes å representere et bærekraftig nivå i forhold til elgens beitegrunnlag. Dette understøttes som vist også av forvaltningsråd i våre naboland. Elgens kondisjon: Elgens kondisjon kan indirekte måles gjennom utvikling av slaktevekter og produktivitet, dvs andelen kyr i stammen med kalv og andelen kalveførende ku som føder tvillinger. Det er entydig dokumentert at mengden og kvaliteten på beitet påvirker både slaktevekt og produktivitet. Produktivitet: røde kryss: observerte kalvrater. Svarte firkanter: beregnet kalvrate før jakt Ut fra modellene ser vi at kalvraten kalv pr ku - har sunket fra 1985 og frem til i dag. Det er heller ikke særlig variasjon mellom valdene. Tvillingraten har også falt betydelig i samme periode. Heller ikke her er det særlig variasjon valdene i mellom, med unntak av Fluberg Østre der tvillingraten gjennomgående har vært høyere, men også variert mer gjennom perioden. Samlet sett innebærer datagrunnlaget at produktiviteten i elgstammen er redusert. Dette gjelder også Søndre Land Viltlag øst til tross for at beitene i dette området gjennomgående er forbedret. Det viser at det tar lang tid å bygge opp igjen produktiviteten når beitene først har blitt nedslitt. Slaktevekter:

9 9 Slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2016 på hhv. 64 og 135 kg (Figur ovenfor). Slaktevektene for spesielt ungdyr er høyere enn gjennomsnittet i fylket. Utviklingen i slaktevekter for kalv og ungdyr må betegnes som stabile for perioden vi har data for, men ligger nok på et jevnt lavere nivå enn på 70- og 80 tallet. Det er ingen store variasjoner valdene i mellom, men Fluberg vestre skiller seg noe ut ved en tydeligere vektnedgang for åringer i løpet av perioden. Elg og trafikk Det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning., Man regner at en ulykke mellom elg og bil koster samfunnet i gjennomsnitt kr ,- og det er selvsagt et mål å minimalisere antall viltulykker på vegene. Det er inntatt et delmål i gjeldende hjorteviltplan at antall påkjørte dyr i trafikken ikke skal overstige 20 pr år. Kartet nedenfor viser kartfestede påkjørsler i jaktåret 2015/16. Gjennom mange år har nordre deler av kommunen vært mer utsatt enn resten av kommunen for viltpåkjørsler. Dette skyldes høyere vintertetthet av elg i dette området fordi nordre deler av Randsfjordbassenget fremstår som vinterbeiteområde for høyereliggende arealer i Fluberg, men også for deler av nabokommunene Nordre Land og Gjøvik (Snertingdal). Dessuten er større trafikk på fv. 33 en medvirkende årsak.

10 Hogst nyrekruttering av beiter Det er gjennom skogbrukets årlige avvirkning at det skapes nye beiter tilgjengelig for hjorteviltet. Disse beitene vil være tilgjengelige som gode beiteområder, anslagsvis i 20 til 50 år, avhengig av bonitet. Hvis man forutsetter konstant mengde avvirket kubikkmasse pr daa over tid og fordeler samlet tømmerhogst på mengden felt elg (som et uttrykk for størrelsen på elgbestanden) kan følgende sammenheng ses. Figur neste side: 10 Figuren viser at tømmeravvirkningen og derav også årlig tilvekst av tilgjengelige beite pr elg ble redusert kraftig utover på 90 tallet. Med dagens avvirkning som er betydelig høyere enn tidligere, er fortsatt nyrekruttering av beiter målt som m 3 pr elg lavere enn på 80 tallet. Elgen i nabokommunene Elgen forholder seg ikke til administrative grenser og det er naturlig at det vil skje en del innvandring og utvandring mellom kommunene. Bestandsmodellene for Søndre Land ser ut til nokså systematisk å undervurdere bestandens størrelse noe, evaluert i ettertid. Figuren på neste side illustrerer forskjellene i elgtetthet mellom våre nabokommuner og det kan være nærliggende å anta at det over tid vil være mekanismer med elgens bevegelser og trekk som fører til utjevning mellom områder over tid. Det skjer sannsynligvis en netto innvandring fra områder med høyere elgtetthet, til områder med lavere.

11 11 Hjort Hjortebestanden vokser over hele Østlandet. Det finnes ingen statistikk tilsvarende sett elg, men fellingsresultatene viser en hjortestamme i vekst. De siste årene har denne veksten avtatt. Det har vært en klar enighet blant jegere og grunneiere i Søndre Land at det ikke er ønskelig å øke hjortestammen. Dette er også uttrykt i gjeldende kommunale målsettinger. Noen jegere opplever og mener at hjort i terrenget til dels fortrenger elgen. For skogbruket representer hjorten en potensielt stor skadegjører, både ved beiting på greiner og barmasse, samt barkgnag. Det er beskjedne skader

12 på skogen forårsaket av hjort pr i dag, men det er derimot økende beiteskader på innmark og på rundballer, spesielt i Odnes-området. 12 En utfordring i forvaltningen og jakt på hjort er kompetanse og erfaring med slik jakt, samt jaktorganisering. Det har vært noen forsøk på å etablere egne hjortejaktlag uavhengig av dagens soneinndeling for elg. Det har bidratt til å øke effektiviteten på slik jakt og bør gjennomføres flere steder i kommunen. Minstearealet for godkjenning av vald for hjortejakt er i Fluberg og daa i Søndre Land. Rådyr Rådyrbestanden varierer en god del over tid, der særlig klimaet og rovdyrsituasjonen er de viktigste påvirkningsfaktorene. Rådyrstammen er i stor grad lokalisert i nærheten og i tilknytning til jordbrukets kulturlandskap og bebyggelse. Det innebærer også at det påkjøres mange dyr hvert år, i gjennomsnitt 25 pr år de siste 7 åra. Det felles hvert år mellom 30 og 45 dyr. I motsetning til elgforvaltningen som er planbasert drives det ingen aktiv forvaltning av rådyrstammen, det høstes av et overskudd. Jakta er ikke organisert gjennom noe grunneiersamarbeid og kommunens forvaltning er begrenset til å tildele fellingstillatelser og samle inn og rapportere fellingsstatistikk. Minstearealet for godkjenning av rådyrvald er 500 daa. Organisering av jakta Dagens grunneierorganisering og valdstruktur for elgjakt er ganske god i Søndre Land. Det er tre store grunneierlag som representerer daa eller 95 % av utmarksarealene i kommunen. I tillegg er det 5 vald som består av enkelteiendommer eller noe få eiendommer der man jakter sammen. Grunneierlagenes forvaltning er i dag planbasert gjennom bestandsplanlegging. Det gir grunneierlagene og jegerne i den praktiske jaktutførelsen stort handlingsrom og forenkler jakta i forhold til ikke-planbaserte vald der elgkvoten fra kommunens side må tildeles fordelt på kjønn og alder. Om forslaget til reviderte mål for hjorteviltforvaltningen Forslaget til reviderte mål bygger på, og er en videreføring av tre tidligere målstyringsdokumenter for hjorteviltforvaltningen. Ved forrige revidering ble det bestemt av planen skulle følge «forskrift om jakt- og fangsttider mv» som gjelder for fem og fem år. Det oppfattes både av kommunen og rettighetshaverne som rasjonelt og kostnadsbesparende. Fra kommunens administrasjon oppfatter en heller ikke at dagens statussituasjon for hjorteviltet eller dets beitesituasjon tilsier behov for store endringer i kommunale mål og retningslinjer. Dessuten gir årlige bestandsvurderinger basert på innsamlet jaktstatistikk sammen med hyppige beiteregistreringer og samarbeid mellom kommunens Viltnemnd og rettighetshaverne, gode forutsetninger for årlige tilpasninger gjennom avskytingsavtalene. Det foreslås derfor også nå en ny 5-årig planperiode, dvs fra 2017 til Måldokumentet bør være forholdsvis kortfattet, presist og formulert med tydelige, operative og etterprøvbare mål. Målene må tydelig referere til kommunens overordnede samfunnsansvar i hjorteviltforvaltningen.

13 13 Organisatoriske mål formuleres i hovedsak som i forrige plan. Det er ikke lenger aktuelt å arbeide for å utvide jakttidsrammene, jf. pkt Organiseringen og valdstrukturen er gjennomgående god. Men det bør like fullt arbeides for at flere av de mindre valdene søker tilslutning til de større grunneierlagene. Det kan nå som et nytt virkemiddel gjøres ved å søke godkjenning av felles bestandsplanområder. Frist for slike søknader er 1. mai. Kapitlet om bærekraftig forvaltning inneholder operative mål for en sunn elgstamme, biologisk mangfold og forhold til trafikk og skog. Dersom disse målene nås hver for seg eller samlet, vil det samtidig indikere at elgstammens nivå er bærekraftig. Elgstammens størrelse var i forrige plan ikke oppgitt som et selvstendig mål. Likevel ble det i praksis lagt til grunn et måltall på 0,2 sett elg pr dv. Det foreslås nå eksplisitt å beskrive 0,2 som et operativt mål. Det tilsvarer en vintertetthet på om lag 6-7 dyr pr daa. Om tiltak ved avvik: I gjeldende sentrale jakttidsforskrift er jakttiden for elg utvidet frem til Det er i samsvar med lokale innspill til denne endringen, og innebærer at forvaltningens handlingsrom samsvarer bedre med det samfunnsansvaret som tilligger lokal forvaltning. Det innebærer også at det etableres forvaltningsverktøy for å kunne håndtere reelle interessekonflikter i hjorteviltforvaltningen på en bedre måte. Utvidet jakttid kan ses på og har vært praktisert i Søndre Land - som en form for avvikshåndtering der trekkende elgbestander både internt i kommunen og fra nabokommuner eller uforutsette høye bestander etter tradisjonell jaktslutt medfører fare for beiteskader i vinterbeiteområdene eller i trafikken. Dette har vært en mulighet flere vald har benyttet seg av år om annet, men både valdene og kommunen har lagt til grunn til grunn at jaktkvoten primært skal tas ut innenfor «gammel jakttid». Det er ønskelig å videreføre denne nyanseringen. Erfaringsmessig oppstår situasjoner med trekkende elg de år det er større snømengder i høyereliggende områder. Dette inntreffer da som regel i januar til mars utenfor jakttid. Utfordringene dette medfører for påkjørsler i trafikken og som belastning på vinterbeitene er i praksis større enn innenfor ordinær jakttid, og her står jaktrettshaverne uten effektivt handlingsrom. Det er da ønskelig å kunne kommunisere tydelig at kommunens Viltnemnd i situasjoner med mye trekkende hjortevilt langs hovedvegene vil vurdere «uttak for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn mv.» jf. naturmangfoldsloven 18 c). I situasjoner med store beiteskader i vinterbeiteområdene er det tilsvarende ønskelig å kommunisere tydelig at kommunen vil tillate eller av eget tiltak iverksette «uttak av elg for å avverge skade på avling eller skog mv.», jf. NML 18 b) og/eller ledd. Høringsuttalelser: Etter at høringsfristen har gått ut har kommunen mottatt to uttalelser. Gran kommune v/ viltansvarlig støtter vurderingene som er foretatt, men uttrykker noe usikkerhet rundt bruken naturmangfoldsloven 18 og kommunens hjemmel til å benytte bestemmelsen. Fluberg Vestre grunneierlag støtter også gjennomgangen som er gjort og forslaget som har kommet. De mener dette sammen med materialet fra Faun Naturforvaltning gir et godt grunnlag for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land. De har likevel en del kommentarer: De mener begrepet rettighetshavere er uklart og foreslår heller å bruke «grunneiere», de har et forslag til lettere språk i pkt. 1.2, sterkere virkemidler for sammenslåing av vald (pkt. 1.3), vektlegging av tilgjengelighet også for storsamfunnet (pkt. 2.2), sterkere fokusering

14 14 på samarbeidet med andre kommuner (pkt. 3.1) og heving av kvaliteten på beiteregistreringene ved å legge ressursene i 2, i stedet for 3 takster i løpet av planperioden. Vurdering: De reviderte målsettingene for en ny planperiode innebærer ingen vesentlige endringer i forhold til gjeldende kommunale mål. Både overordnet målsetting og operative mål er i praksis videreført. Det antas at dette er hovedårsaken til at det ikke er kommet flere innspill til planen. Det er en god situasjon at det synes å være stor enighet om hjorteviltforvaltningen i Søndre Land. Vedrørende Gran kommune sin kommentar og usikkerhet rundt bruk av Naturmangfoldsloven 18 vises det til delegeringsbrev fra Miljødirektoratet Her går det frem at hjemmelen til «av eget tiltak» å iverksette uttak av bestemte individer av hjorteviltartene når de oppholder seg på trafikkerte eller tettbebygde områder og utgjør en fare for skade på personer eller skaper trafikkfarlige situasjoner, er delegert til kommunen. Dette gjelder imidlertid ikke situasjoner der uttak er ønskelig av hensyn til å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Myndigheten til å iverksette vedtak her er Miljødirektoratet. Pkt. 3.6 Tiltak ved avvik må derfor endres i samsvar med dette. Til Fluberg Vestres innspill: Begrepet jaktrettshavere er benyttet fordi det ikke utelukkende er grunneiere som har jaktrett. Begrepet jaktrettshaver benyttes konsekvent i hjorteviltforskriftene. Forslag om enklere språkbruk i 1.2 tas til følge. Det er ønskelig å ha virkemidler eller incitamenter for sammenslåing av vald, men det vil ikke være anledning fra kommunens side å stimulere til dette gjennom tildeling av fellingstillatelser. Gevinsten ved sammenslåing ligger i bestandsplanlegging og mer fleksible rammer i form av avskytingsavtaler og tildeling av «frie dyr». Administrasjonen mener det fortsatt er viktig å synliggjøre vektlegging på god tilgjengelighet for lokale jeger- og friluftsinteresser, og at dette er et viktig delmål. Samarbeid med andre kommuner i forhold til årsleveområder er viktig, og er poengtert i pkt 1.2. Det er foreslått fra Fluberg Vestre at beitetakserting utføres 1. og 5. år, dvs to ganger i planperioden, og ikke tre. Beitetaksering er ikke eksplisitt nevnt i som tiltak i målsettingene, selv om konkrete mål for beiteuttak er angitt. For øvrig støttes det at det utføres noe sjeldnere beitetaksering og at de samlede ressursene til dette heller benyttes til å styrke kvaliteten i takstarbeidet. Einar Struksnæs Skogbrukssjef