Multimediapresentasjon for amatørmurere
|
|
- Helen Sletten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Multimediapresentasjon for amatørmurere Hjemmeeksamen, INF1040 Universitetet i Oslo Institutt for informatikk høsten 2004 Kandidatnummer 126
2 Oppgave 1 Forutsetninger Vi skal avblide en murer som legger skift i et forband, der vi mørtelfugene er 1 cm brede. Vi kan anta at denne avstanden (1 cm) er den minste detaljen som skal adskilles i fokalplanet, og at bølgelengden for dette lyset er λ = m. Vi benytter en linse som gir samme synsfelt som det menneskelige øyet, dvs. med fokallengde 50 mm. Kameraet er et digitalt RGB-videokamera med en detektorstørrelse på mm. Vi går ut fra en aperturdiameter på D = f 16. Det skal tas opp tilsammen 90 sekunder med lyd til videosekvensen: Et preludium og et postludium (med musikk tatt direkte fra en CD) på henholdsvis 20 og 10 sekunder, samt stemmen til mureren (samplingsrate Hz med 8 bits per sample i mono) som snakker i 1 minutt. 1.1 Maksimal avstand mellom objekt og kamera Vi vet at filming på vanlig 35 mm film med en linse med fokallengde 50 mm gir tilsvarende synsfelt som det menneskelige øyet (47º). Dette er gitt en detektorstørrelse på mm. Grunnet kostnader har svært få digitalkameraet så stor detektorstørrelse, og dette påvirker synsfeltet hvis man bruker tilsvarende linser Detektorstørrelse. Fokallengde Eksempelvis ville synsfeltet til et digitalkamera med halvert 1 detektorstørrelse brukt med en linse med fokallengde 50 mm tilsvart synsfeltet til et 35 mm kamera med en linse med fokallengde 100 mm. Vi måtte med andre ord trengt 50 2 = 25 mm fokallengde på linsen vår for å oppnå synsfeltet til det menneskelige øyet for et slikt kamera. For enkelhets skyld går jeg her ut fra at vi har å gjøre med et dyrt, fint kamera med en detektorstørrelse på hele mm, og en en linse med fokallengde 50 mm for å oppnå tilsvarende synsfelt som øyet. 1 Uttrykket focal length multiplier bruker ofte til å beskrive detektorstørrelsen i digitalkameraet relativt i forhold til det hos tilsvarende 35 mm-kameraer. 1
3 linse s y f f F 1 F 2 y s Figur 1.1: Objekt/bilde-relasjon Oppløsning. Rayleigh-kriteriet Vi går ut fra at linsen kan blendes ned, slik at vi at forholdet mellom aperturdiameter og fokallengde kan bli så stort som f D = 16, slik at D = f/16 = 50 mm 16 = 3, 125 mm (1.1) Et punkt avbildes i fokalplanet som et diffraksjonsmønster, bestemt av form (sirkulær) og apperturdiameter (se 1.1). Se [3], foil 7. Et diffraksjonsmønster i denne sammenhengen er en sirkulær disk av lys (såkalt Airy disc) omringet av ringer av avtagende intensitet [4]. Rayleigh-kriteret [2] er et kriterium for når to punkter på avstand kan adskilles i bildet. To diffraksjonsmønster (separert av vinkelen θ) kan adskilles hvis de ligger slik at sentrum i den ene disken faller sammen med den første ringen i den andre: 1, 22 λ sin θ = (1.2) D der λ er bølgelengden til lyset og D er diameteren på aperturen. θ er vinkeloppløsningen. Se [5]. Merk at θ er en meget liten vinkel slik at sin θ θ. Hvis diffraksjonsmønstrene er nærmere hverandre enn dette, vil de ikke (ifølge Rayleigh) kunne adskilles Løsning Vi skal finne den maksimale avstand mellom murvegg og kamera, gikk at de minste detaljene på murveggen skal være synlige (kunne adskilles). (1.1) satt inn i (1.2) gir sin θ θ = 1, 22 ( m) 3, m 2, rad Når min er den minste detaljen som skal adskilles i bildet, og s er avstanden 2
4 mellom murvegg og kamera 2 er slik at θ = min s s = m 2, rad 40 m 1.2 Detaljer i fokalplanet Objekt/bilde-relasjon Vi har et forhold mellom objekt/bilde som er slik at Jfr. figur 1.1. y y = s s (1.3) Løsning Vi skal finne størrelsen av den minste detaljen som dannes i fokalplanet. Vi går for enkelhets skyld ut fra at bildet dannes i avstand fra linsen s som er lik fokallengden f 3. Vi løser (1.3) med hensyn på y og får at y = fy s = ( ) m = = 12, 5 µm 40 m 1.3 Pixelstørrelse i fokalplanet Et digitalt bilde består i et endelig todimensjonalt rutenett 4 av punkter (pixler). Analoge bilder, til sammenlikning, er kontinuerlige, og består at et uendelig antall (mer elller mindre) ulike frekvenser Sampling av bilder. Nyquist-teoremet Fourier-teori sier at vi kan representere et bilde med en endelig sum av sinusog cosinusfunksjoner av varierende frekvens, altså periodisk. Ved digitalisering plukker man med jevne mellomrom (for hver enkelt pixel) ut frekvenser for det kontinuerlige bildet. Dette kalles sampling. Når det digitale bildet består av et endelig antall frekvenser, må man man sample i henhold til Nyquist-teoremet for å representere bildet digitalt: [The Nyquist-theorem] states that, when converting from an analog signal to digital (or otherwise sampling a signal at discrete intervals), the sampling frequency must be greater than twice the highest frequency of the input signal in order to be able to reconstruct the original perfectly from the sampled version. 5 2 Jfr. enhetssirkelen. Se [6], absolutt vinkelmål, s Se figur 1.1 og [3] ukeoppgaven. 4 Se [3], foil 24 5 Se [7]. 3
5 Vi må med andre ord sample to pixler for per periode for den minste periodiske struktur (den gode, gamle mørtelfugen) i det analoge bildet Løsning Vi skal angi den fysiske pixelstørrelsen for fokalplanet. Vi har allerede kommet frem til den størrelsen for mørtelfugen i det analoge bildet, slik at forutsetningen over gir at gir at y = 2y digital y digital = y Bildestørrelse = 12, 5 µm 2 = 6, 25 µm Detektorflaten for videokameraet et mm og vi går ut fra en pixelstørrelse som over, 25 mm. Bildet lagres som 24-bits RGB Antall pixler per millimeter er 3 6,25 10 = 160, slik at antall pixler er = pixler 24-bits RGB-bilder er lagret med 1 byte for hver farge (3 8 = 24 bits) for hver pixel, slik at = bytes Kilobytes HSI og plassbehov HSI er en fargemodell som består av tre komponenter; hue, saturation og intensity. Hue er ren farge, og angis som en vinkel mellom 1 og 360 grader. Saturation er metningen av fargen, og angis som en verdi mellom 0 og 255 der 0 (255 er full metning og 0 er en gråfarge, uavhengig av hva slags verdi H måtte ha). H og S er kromatisitetskomponentene og beskriver fargen uavhengig av intensiteten Kromatisitet og øyet Det menneskelige øyet er langt dårligere til å adskille kromatisitetskomponentene (varianter av farger) enn varianter av intensitet eller lysstyrker, slik at mange av HS-variantene er overflødige. Vi kan lagre kromatisitetskomponentene med halv geometrisk oppløsning ved å ta gjennomsnitt av to og to pikselverdier i horisontal og vertikal retning. Antall pixler som trenger å lagres med kromatisitetskomponentene blir altså I den grad 1 Kilobyte er 2 10 = 1024 bytes. 160 =
6 For pixler (se over) må lagres med intensitetskomponenten. Hvis vi går ut fra at det brukes 8 bits eller 1 byte for hver komponent, gir dette at vi trenger = bytes = Kilobytes for å lagre et slikt bilde, med andre ord ca. halvparten av representasjonen i Synet og 19 bits Ifølge [1] s. 88 kan det mennesklige øyet skille mellom ca. nivåer 100 rene farger, 60 nivåer av fargemetning og ca nivåer av intensitet. I den grad farger er noe som oppfattes, er det svært vanskelig å si akkurat når 7 fargen blir viktigere enn intensiteten, men det er i alle fall helt klart at vi må bruke mer plass på å lagre informasjon om intensitet (I) enn informasjon om kromatisitet (H og S). Vi kan for eksempel bruke 11 bits for I (2 11 = 2048 nivåer) per pixel. Da har vi igjen 9 bits, hvorav 5 kan brukes til H (2 4 = 16) og 4 kan brukes til S (2 4 = 16). Dette burde gi = farger. Vi bruker altså 1 byte per pixel på kromatisitetskomponentene, slik at vi trenger bytes for H og S med halv geometrisk oppløsning, og 9 bits per pixel for I for samtlige pixler. Totalt gir dette = Kilobytes. Dette tar altså noe mer plass enn representasjonen over, men i og med at øyet er mer sensitivt for I, har vi forhåpentligvis gitt en bedre representasjon av bildet Murveggen og HSI Strengt tatt har vi bare å gjøre med to forskjellige rene farger på murveggen, slik at vi kan representere H med bare 1 bit. Hvis vi er riktig gjerrige kan vi la fargemetningen være konstant, slik at S også kan representeres med 1 bit (vi får da en helt flat farge). Hvor mye informasjon vi velger å bruke på I avhenger da av hvor mange nivåer av intensitet (f.eks. skygger o.l) vi vil representere. Eksempelvis kan vi bruke hele 1 byte på I. En kjapp regning gir at vi må bruke ca Kilobytes for et slikt bilde med full geometrisk oppløsning for alle komponentene altså betydelig mindre enn representasjonene over. 1.6 Lyden Det brukes lyd til animasjonen henholdsvis 30 sekunder stereolyd ukomprimert fra CD og 60 sekunder med samplingsrate Hz med 8 bits per sample. Bitrate for CD er som regel 16 bits per sample, og samplingsraten er Hz Plassbruk Dette gir følgende plassbruk: = Kilobytes 2067 Kilobytes = Kilobytes 517 Kilobytes 7 Jeg har heller ingen programvare til rådighet for å teste dette, slik at alle overslag må sees på som forslag. 5
7 altså total ca. 5 Megabytes Forskjellige reduksjoner av plassbehov I den grad den høyeste frekvensen for en stemme er 3000 Hz, kunne vi trygt redusert samplingsraten for de 60 sekundene til 8000 Hz (jmf. Nyquist-teoremet) uten å miste så mye informasjon at vi ikke kan høre hva mureren sier. Dette er en samplingsrate som tilsvarer telefon, slik at tapet av kvalitet ville vært relativt drastisk. Bitraten vil ikke kunne reduseres uten å bruke spesielle talekompresjonsformater 9. Vi kan også trygt redusere både bitraten og samplingsraten for CD-lyden, men vi må huske på at musikk krever lagt høyere samplingsrate en tale, slik at vi kan ikke regne med å være like gjerrige her. Man vil relativt fort kunne merke tap av kvalitet hvis man senket samplingsrate til under Hz eller bitrate til under 16 bits per sample. I hvor høy grad vi ønsker at representasjonen skal ta lite plass bestemmer hvor langt vi er villige til å ofre lydkvalitet. Et godt alternativ for CD-lyden (og tale-lyden, for den saks skyld) ville være å komprimere lyden. Komprimering går ut på å bruke lite informasjon for det som måtte skje svært ofte og mer informasjon for det som måtte skje svært sjelden. Hva som måtte skje sjelden eller ofte kommer man frem til ved hjelp av sannsynlighetsregning. Merk at bruk av kompresjon forutsetter av lyden spilles av på en avspiller som er i stand til å dekode kompresjonen. 8 CD-lyden er i to kanaler 9 Se [8]. 6
8 Oppgave 2 Forutsetninger Det skal lages en mulitmediapresentasjon som tar mindre plass enn videosekvensen i oppgave 2. Lyd, bilde og tekst skal kunne lagres på separate filer, og det forutsettes at det finnes et program som kan spille av presentasjonen på en PC, PDA eller mobiltelefon. Hvert bilde i presentasjonen er slik at det er en komplett representasjon som ikke bygger på informasjon om foregående bilder, og at animasjonen skal kunne oppfattes som en kontinuerlig bevegelse. Det er ikke benyttet komprimering til presentasjonen. 2.1 Antagelser Jeg går her ut fra at programmet på PCen/PDAen/mobiltelefonen (heretter fremviseren) er webbasert. Dette er en rimelig antagelse i og med at fremviseren etter all sannsynlighet er så avansert at den inneholder en nettleser av et eller annet slag. Det er også rimelig å anta at amatørmurerene har tilgang til et helt system av forskjellige muranimasjoner, og at fremviseren ikke behøver å ta vare på informasjon om alle disse aninmasjonene samtidig bare en av gangen i en nettleser. Forøvrig Dette har flere fordeler av litt mer avansert art. Både lyd og bilder kan streames, slik at fremviseren kan spille av presentasjonen etterhvert som den mottar dataene. Videre kan vi da tenke oss at en del av systemet (alt som ikke har med selve avspillingen) kan foregå på en server, hvilket øker fleksibiliteten betraktelig. For eksempel kan kode (PHP, MySQL, XSLT) kjøres serverside, slik at datasystemet kan håndtere mer avanserte funksjoner og være mer dynamisk, hvilket gjør det enklere å drifte og lettere å utvide. 2.2 Om SVG SVG [9] er et relativt avansert XML-vokabular for vektor-grafikk som egner seg glimrende til dette formålet. I stedet for å lagre informasjon om hvert enkelt bilde (60 24 = 1440 bilder for et minutt), kan bevegelsen i bildet ses på som en kontinerlig bevegelse langs en vektor, som f.eks V (x 0 x 1, y 0 x 1 ). Fremviserens evne til å vise presentasjonen uten å hakke, begrenses altså da bare av fremviserens kapasitet til å regne ut posisjonen (x n, y n ), og hvor fort den kan tegne om skjermen (som regel langt raskere enn 24 ganger i sekundet. 7
9 2.2.1 SVG: Noen eksempler SVG er består som alle XML-vokabularer av elementer og atributter. I SVG er enkelte (strengt tatt de aller fleste) atributter såkalt animerbare, slik at man relativt enkelt kan forandre en egenskap ved et element som en funksjon av tiden. Ta følgende eksempel 1 <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 2 <animate attributename="x" from="-100" to="155" dur="1s" begin="3s" fill="freeze" /> 3 <animate attributename="y" from="0" to="270" dur="1s" begin="3s" fill="freeze" /> 4 </rect> Koden over flytter en trekant fra øverst til venstre til og ned til et punkt i mursteinsforbandet. Atributtene x og y animeres fra et sted til et annet. Klassen tegl, samt andre klasser vi måtte trenge, kan defineres med CSS: 1 <defs> 2 <style type="text/css"><![cdata[ 3.tegl { 4 fill: red; 5 stroke: gray; 6 stroke-width: 1; 7 } 8 9.undertekst { 10 font-family: Arial; 11 font-size: 15; 12 fill: DarkGray; 13 visibility: hidden; 14 text-anchor: middle; 15 } #tittel { 18 font-family: Arial; 19 font-size: 20; 20 font-weight: bold; 21 text-anchor: middle; 22 } ]]></style> 25 </defs> Videre er følgende kode et eksempel på hvordan tekst kan inngå i SVG: 1 <text class="undertekst" dur="2s" x="300" y="130" > 2 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" dur="3s" 3 fill="freeze" /> 4 Sålen ligger klar. 5 </text> Her animeres atributten visibility, altså synlighet, som en funksjon av tiden, slik at teksten dukker opp på det ønskede tidspunkt. De 15 fargene kan endres relativt enkelt, enten ved å bytte ut stilark, eller manipulere atributter med JavaScript. Med Adobe-namespace, kan lyd også lett inngå i presentasjonen: 1 <svg xmlns:a=" 2 viewbox=" " width="20cm" height="20cm"> 3 <a:audio xlink:href="lyd.wav" begin="4s" dur="10s"></a:audio> 4 </svg> Her spilles lyd-filen lyd.wav av i det fjerde sekundet med en varighet på ti sekunder. 8
10 2.3 Plassbehov Det er svært vanskelig å fastslå nøyaktig hvor stor plass en slik vektorrepresentasjon vil ta (i forhold til video, som er svært enkelt), men eksempelfilen i tillegg A (tatt med i sin helhet for enkelhets skyld), er på om lag 6336 tegn. For enkelhets skyld, kan vi tenke oss at 10% av disse tegnene ligger utenfor ASCII 10. Da teksten er lagret i UTF-8, kan forskjellige tegn representeres med forskjellige antall bits, dermed får vi at 6636 (0, 1 16 bits + 0, 9 8 bits) 7 Kilobytes Med andre ord, nesten ingenting, i disse bredbåndsdager. Mht. lyd kan vi tenke oss at 1 minutt ukomprimert lyd med samplingsfrekvens 8 bits per sample og samplingsrate Hz tar ca 580 Kilobytes med plass. Vi kan altså tenke oss at en slik presentasjon kan ta ca = 615 Kilobytes tilsammen, når man skriver selve animasjonen i SVG. 10 Dette er langt mer enn i virkligheten, da storparten av filen er SVG-kode, som bare består av ASCII-tegn. 9
11 Oppgave 3 Når lyd og bilde spilles av samtidig, kan det være svært vanskelig å spille av begge deler slik at de blir sammenfallende. Å synkronisere lyd og bilde er å koordinere lyd og bilde som en funksjon av tiden [10]. Særlig når lyden/bildet er komprimert, har man behov for å vite at riktig informasjon dekodes på riktig tid. Vi kan bruke cue points som inneholder informasjon om relasjonen mellom lyd og bilde i tiden for å løse dette problemet. Et eksempel på et system av slike punkter er time code. A time code is a sequence of numeric codes generated at regular intervals by a timing system. [11] Dette er såkalt metadata data om data. En avspiller kan hente ut informasjon om timing mellom lyd og bilde med gitte intervaller, og sørge for at den spiller av riktig lyd til riktig bilde. Det finner ulike formater for slik data, skjønt det vil være naturlig å lagre informasjonen på formen time/minuttt/sekund/bilde [11]. 10
12 Bibliografi [1] Cyganski & Orr, Information Technology: Inside and outside, Prentice Hall, New Jersey [2] Eric W. Weisstein, Rayleigh Criterion, [online], [3] Fritz Albregtsen, Bilder I, [online], inf1040/foiler2004/bilde1_2004.pdf, samt ukeoppgaver uke 46, [online], inf1040/oppgaver2004/uke46_47.pdf [4] Melles Griot Optics Guide Diffraction, [online], [5] Wikipedia, Angular resolution, [online], c riterion [6] Wahlström & Widstrand, norsk utave ved Willian Nilsen Gunnesdal, Matematikkleksikon, Kunnskapsforlaget, Gjøvik [7] Wikipedia, Nyquist-Shannon sampling theorem, [online], [8] Wikipedia, Speech encoding, [online], [9] J. Ferraiolo m. fl., Scalable Vector Graphics (SVG) 1.0 Specification, [online], 4. september [10] Wikipedia, Synchronisation, [online], [11] Wikipedia, Time code, [online], 11
13 Tillegg A Eksempel på en murianimasjon i SVG 1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8" standalone="no"?> 2 <!DOCTYPE svg PUBLIC "-//W3C//DTD SVG //EN" 3 " 4 <svg xmlns:a=" 5 viewbox=" " width="20cm" height="20cm"> 6 7 <defs> 8 <style type="text/css"><![cdata[ 9.tegl { 10 fill: red; 11 stroke: gray; 12 stroke-width: 1; 13 } undertekst { 16 font-family: Arial; 17 font-size: 15; 18 fill: DarkGray; 19 visibility: hidden; 20 text-anchor: middle; 21 } #tittel { 24 font-family: Arial; 25 font-size: 20; 26 font-weight: bold; 27 text-anchor: middle; 28 } ]]></style> 31 </defs> <text id="tittel" x="300" y="75" font-rendering="optimizelegibility"> 34 <animate attributename="fill-opacity" from="0" to="1" dur="2s" begin="0" /> 35 1/2-steins løperforband 36 </text> <a:audio xlink:href="lyd1.wav" begin="0s" dur="2s"></a:audio> 39 <text class="undertekst" dur="2s" x="300" y="130" > 40 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" dur="3s" fill="freeze" /> 41 Sålen ligger klar. 42 </text> <rect width="310" height="10" fill="black" x="150" y="300" /> <a:audio xlink:href="lyd2.wav" begin="3s" dur="6s" /> 47 <text class="undertekst" x="300" y="130" > 48 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" begin="3s" dur="6s" fill="freeze 12
14 " /> 49 Vi starter med tre løpere. 50 </text> <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 53 <animate attributename="x" from="-100" to="155" dur="1s" begin="3s" fill="freeze" /> 54 <animate attributename="y" from="0" to="270" dur="1s" begin="3s" fill="freeze" /> 55 </rect> 56 <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 57 <animate attributename="x" from="-100" to="255" dur="1s" begin="4s" fill="freeze" /> 58 <animate attributename="y" from="0" to="270" dur="1s" begin="4s" fill="freeze" /> 59 </rect> 60 <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 61 <animate attributename="x" from="-103" to="355" dur="1s" begin="5s" fill="freeze" /> 62 <animate attributename="y" from="0" to="270" dur="1s" begin="5s" fill="freeze" /> 63 </rect> <a:audio xlink:href="lyd3.wav" begin="6s" dur="4.7s" /> 66 <text class="undertekst" x="300" y="130" > 67 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" begin="6s" dur="12s" fill="freeze " /> 68 Neste skift må starte med en 1/2-stein. 69 </text> <rect class="tegl" width="50" height="30" x="-103"> 72 <animate attributename="x" from="-103" to="155" dur="1s" begin="9s" fill="freeze" /> 73 <animate attributename="y" from="0" to="240" dur="1s" begin="9s" fill="freeze" /> 74 </rect> <a:audio xlink:href="lyd4.wav" begin="12s" dur="1.7s" /> 77 <text class="undertekst" x="300" y="130" > 78 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" begin="12s" dur="4s" fill="freeze " /> 79 Så to løpere. 80 </text> <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 83 <animate attributename="x" from="-103" to="205" dur="1s" begin="12s" fill="freeze" /> 84 <animate attributename="y" from="0" to="240" dur="1s" begin="12s" fill="freeze" /> 85 </rect> 86 <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 87 <animate attributename="x" from="-103" to="305" dur="1s" begin="12" fill="freeze" /> 88 <animate attributename="y" from="0" to="240" dur="1s" begin="12s" fill="freeze" /> 89 </rect> <a:audio xlink:href="lyd5.wav" begin="14s" dur="2.7s" /> 92 <text class="undertekst" x="300" y="130" > 93 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" begin="14s" dur="7s" fill="freeze " /> 94 Så en 1/2-stein. 95 </text> <rect class="tegl" width="50" height="30" x="-103"> 98 <animate attributename="x" from="-103" to="405" dur="1s" begin="14s" fill="freeze" /> 99 <animate attributename="y" from="0" to="240" dur="1s" begin="14s" fill="freeze" /> 100 </rect> <a:audio xlink:href="lyd6.wav" begin="18s" dur="5s" /> 103 <text class="undertekst" x="300" y="130" > 104 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" begin="18s" dur="7s" fill="freeze " /> 105 Tredje skift legges som første skift. 106 </text> <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 109 <animate attributename="x" from="-100" to="155" dur="1s" begin="17s" fill="freeze" /> 110 <animate attributename="y" from="0" to="210" dur="1s" begin="17s" fill="freeze" /> 111 </rect> 112 <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 113 <animate attributename="x" from="-100" to="255" dur="1s" begin="17s" fill="freeze" /> 114 <animate attributename="y" from="0" to="210" dur="1s" begin="17s" fill="freeze" /> 115 </rect> 116 <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 117 <animate attributename="x" from="-103" to="355" dur="1s" begin="17s" fill="freeze" /> 13
15 118 <animate attributename="y" from="0" to="210" dur="1s" begin="17s" fill="freeze" /> 119 </rect> <a:audio xlink:href="lyd7.wav" begin="22s" dur="2s" /> 122 <text class="undertekst" x="300" y="130" > 123 <animate attributename="visibility" from="visible" to="hidden" begin="22s" dur="7s" fill="freeze " /> 124 Og så videre </text> <rect class="tegl" width="50" height="30" x="-103"> 128 <animate attributename="x" from="-103" to="155" dur="1s" begin="22s" fill="freeze" /> 129 <animate attributename="y" from="0" to="180" dur="1s" begin="22s" fill="freeze" /> 130 </rect> <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 133 <animate attributename="x" from="-103" to="205" dur="1s" begin="22s" fill="freeze" /> 134 <animate attributename="y" from="0" to="180" dur="1s" begin="22s" fill="freeze" /> 135 </rect> <rect class="tegl" width="100" height="30" x="-103"> 138 <animate attributename="x" from="-103" to="305" dur="1s" begin="22" fill="freeze" /> 139 <animate attributename="y" from="0" to="180" dur="1s" begin="22s" fill="freeze" /> 140 </rect> <rect class="tegl" width="50" height="30" x="-103"> 143 <animate attributename="x" from="-103" to="405" dur="1s" begin="22s" fill="freeze" /> 144 <animate attributename="y" from="0" to="180" dur="1s" begin="22s" fill="freeze" /> 145 </rect> <rect width="320" height="262" stroke="gray" stroke-width="1" fill-opacity="0.1" 148 x="144" y="54"/> 149 </svg> 14
INF 1040 Digital representasjon 2006 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 3
INF 1040 Digital representasjon 2006 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 3 Utlevering: fredag 3. november 2006, kl. 12:00 Innlevering: fredag 17. november 2006, kl. 23:59:59 Formaliteter Besvarelsen skal
DetaljerTDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:
1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et
DetaljerSampling av bilder. Romlig oppløsning, eksempler. INF Ukens temaer. Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP
INF 2310 22.01.2008 Ukens temaer Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP Romlig oppløsning og sampling av bilder Kvantisering Introduksjon til pikselmanipulasjon i Matlab (i morgen på onsdagstimen) Naturen er
DetaljerINF1040 Digital representasjon
INF1040 Digital representasjon av tekster, tall, former, lyd, bilder og video Forelesere: Gerhard Skagestein Fritz Albregtsen Første forelesning: Onsdag 23. august 12:15 14:00, Sophus Lies Auditorium.
DetaljerTemaer i dag. Mer om romlig oppløsning. Optisk avbildning. INF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 2310 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål i bilder Pensum: Kap.
DetaljerINF januar 2017 Ukens temaer (Kap med drypp fra kap. 4. i DIP)
25. januar 2017 Ukens temaer (Kap 2.3-2.4 med drypp fra kap. 4. i DIP) Romlig oppløsning Sampling av bilder Kvantisering av pikselintensiteter 1 / 27 Sampling av bilder Naturen er kontinuerlig (0,0) j
DetaljerINF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 11 Farger (kapittel 15)
INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 11 Farger (kapittel 15) Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det er ikke nødvendigvis meningen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Tirsdag 25. mars 2014 Tid for eksamen : 15:00 19:00 Oppgavesettett er på : 6 sider
DetaljerMerombilderogvideo. Fra bilder til video. Fra Edison til moderne kino. Luminans-variasjon
Merombilderogvideo Fra bilder til video Når vi lukker øynene, tar det litt tid før etter - bildet forsvinner, spesielt hvis intensiteten er høy (i deler av) bildet. Bildet forsvinner gradvis (eksponensielt)
DetaljerLøsningsforslag til kapittel 15 Fargerom og fargebilder
Løsningsforslag til kapittel 15 Fargerom og fargebilder Oppgave 1: Representasjon av et bilde Under har vi gitt et lite binært bilde, der svart er 0 og hvit er 1. a) Kan du skrive ned på et ark binærrepresentasjonen
Detaljer"Dette skjer når jeg trykker på denne knappen" "Når jeg skriver i dette feltet, ser jeg at det andre forandrer seg"
Tegning med SVG Skrevet av: Teodor Heggelund Kurs: Elm Tema: Tekstbasert, Nettside Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon I denne oppagaven skal vi lære
DetaljerMidtveiseksamen. INF Digital Bildebehandling
INSTITUTT FOR INFORMATIKK, UNIVERSITETET I OSLO Midtveiseksamen INF2310 - Digital Bildebehandling Eksamen i: INF2310 - Digital Bildebehandling Eksamensdag: Tirsdag 21. mars 2017 Tidspunkt for eksamen:
DetaljerINF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)
INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det
DetaljerINF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 11 Farger (kapittel 15) Løsningsforslag Flervalgsoppgaver
INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 11 Farger (kapittel 15) Løsningsforslag Flervalgsoppgaver I disse oppgavene er det oppgitt fem svaralternativer der bare ett svar er riktig. 8. Fargerommet som brukes
DetaljerMidtveiseksamen Løsningsforslag
INSTITUTT FOR INFORMATIKK, UNIVERSITETET I OSLO Midtveiseksamen Løsningsforslag INF2310 - Digital Bildebehandling Eksamen i: INF2310 - Digital Bildebehandling Eksamensdag: Tirsdag 21. mars 2017 Tidspunkt
DetaljerKlask-en-Muldvarp. Introduksjon. Skrevet av: Basert på MITs "MoleMash for App Inventor 2"-guide (
Klask-en-Muldvarp Skrevet av: Basert på MITs "MoleMash for App Inventor 2"-guide (http://appinventor.mit.edu/explore/ai2/molemash.html) Oversatt av: Hanne Johnsen Kurs: Appinventor Tema: App, Blokkbasert
DetaljerKlask-en-Muldvarp. Steg 1: Gjøre klart spillbrettet. Sjekkliste. Introduksjon
Klask-en-Muldvarp Introduksjon App Inventor Introduksjon I denne oppgaven skal vi lage et veldig enkelt spill med litt animasjon. Det som skal skje er at en muldvarp hopper rundt på spillbrettet mens du
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag. juni Tid for eksamen : 4:3 8:3 Oppgavesettet er på : 5 sider Vedlegg : Ingen
DetaljerINF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein
INF2310 - Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein 1 Forhold mellom størrelse i bildeplan y og "virkelighet"y y y = s s og 1 s + 1 s = 1 f Rayleigh kriteriet sin θ = 1.22 λ D y s = 1.22
DetaljerFargebilder. Lars Vidar Magnusson. March 12, 2018
Fargebilder Lars Vidar Magnusson March 12, 2018 Delkapittel 6.1 Color Fundamentals Delkapittel 6.2 Color Models Delkapittel 6.3 Bildeprosessering med Pseudofarger Delkapittel 6.4 Prosessering av Fargebilder
DetaljerDigitale verktøy Mina Gulla 28/09/10. Grafikk og bilder. Oppgave T4: Digitale bilder
Digitale verktøy Mina Gulla 28/09/10 Grafikk og bilder. Oppgave T4: Digitale bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør
Detaljer2) Redegjør for de mest brukte filformater for digitale fotografier. Diskuter fordeler, ulemper og bruksområder for de ulike formatene.
Magnus Over-Rein / 28.09.2010 T4: Digitale bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler
DetaljerMAT-INF 2360: Obligatorisk oppgave 1
6. februar, MAT-INF 36: Obligatorisk oppgave Oppgave I denne oppgaven skal vi sammenligne effektiviteten av FFT-algoritmen med en mer rett frem algoritme for DFT. Deloppgave a Lag en funksjon y=dftimpl(x)
Detaljer1.Raster(bitmap) versus vektorer
1.Raster(bitmap) versus vektorer Raster er oftest brukt ved fotografier. Det er et rutenett bestående av små ruter, pixler, hvor hver pixel består av en fargekode. Når man forstørrer et bitmap bilde vil
DetaljerOppgave T4 Digitale Bilder
Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk:
DetaljerINF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)
INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:
DetaljerDV - CODEC. Introduksjon
DV - CODEC EN KORT PRESENTASJON I INF 5080 VED RICHARD MAGNOR STENBRO EMAIL: rms@stenbro.net 21. April 2004 Introduksjon Dv-codecen ble utviklet spesielt for bruk i både profesjonelle og konsumer kamera.
DetaljerRaster VS Vektor. Stian Larsen Raster
Raster VS Vektor. Stian Larsen 29.09.10 Raster Raster grafikk, også kalt punktgrafikk, presenterer et bilde i biter av informasjon. Denne informasjonen blir til piksler som har fargekoder og informasjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag: Mandag 1. juni 2015 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettett er på: 6 sider Vedlegg:
DetaljerTemaer i dag. Mer om romlig oppløsning. Optisk avbildning. INF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 231 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål i bilder Pensum: Kap.
DetaljerNoen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.
FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige
DetaljerArnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software
Arnstein Andreassen Windows media series? Familie av digital media software 1 Windows media Format Windows Media Codecs Lyd Wma Wma 9 Professional Video Wmv WmvHD Proprietære codecs... Så følger reklamen..
DetaljerSampling, kvantisering og lagring av lyd
Litteratur : Temaer i dag: Neste uke : Sampling, kvantisering og lagring av lyd Cyganski kap 11-12 Merk: trykkfeilliste legges på web-siden Sampling av lyd Kvantisering av lyd Avspilling av samplet og
DetaljerWeb fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand
Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag: Onsdag 28. mai 2014 Tid for eksamen: 09:00 13:00 Oppgavesettet er på: 6 sider Vedlegg:
DetaljerLøsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I
Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren 2009 6. Vi har gitt følgende bilde: kompresjon og koding del I 1 0 1 2 2 2 3 3 3 1 1 1 2 1 1 3 3 3 1 0 1 1 2 2 2 3 3 2 1 2 2 3 2 3 4 4 2 1 2 3 2 2 3 4 4 2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Fredag 29. mars 2019 Tid for eksamen : 14:30 18:30 (4 timer) Oppgavesettet er
DetaljerCSS-formatering: stilark med kommentarer
CSS-formatering: stilark med kommentarer /* Demonstrasjon av stilarkregler. Jeg har satt inn forslag til farger og fonter, men du setter inn dine egne valg selvfølgelig. */ /* Stilregler for html-taggen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSIEE I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 3. juni 2009 id for eksamen : 14:30 17:30 Oppgavesettet er på : 6 sider
DetaljerLitteratur : I dag og neste uke: Cyganski kap. 5-6
Bilder Litteratur : I dag og neste uke: Cyganski kap. 5- -dimensjonal virkelighet Kamera og optikk fokallengde f Bildet blir en 2-dimensjonal projeksjon av objektet Temaer : Hvordan dannes bilder? Hvordan
DetaljerRepetisjon: Sampling. Repetisjon: Diskretisering. Repetisjon: Diskret vs kontinuerlig. Forelesning, 12.februar 2004
Repetisjon: Diskret vs kontinuerlig Forelesning,.februar 4 Kap. 4.-4. i læreboken. Anta variabelen t slik at a < t < b, (a, b) R sampling og rekonstruksjon, i tids- og frekvensdomenet Nyquist-Shannons
DetaljerLøpende strekmann Erfaren Videregående Python PDF
Løpende strekmann Erfaren Videregående Python PDF Introduksjon I denne oppgaven skal du lage et spill der du styrer en strekmann som hopper over hindringer. Steg 1: Ny fil Begynn med å lage en fil som
DetaljerEksamen i INF 1040, 5. desember Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF1040 Digital representasjon Eksamensdag : Fredag 5. desember 2008 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på
DetaljerForkunnskapskrav. Hva handler kurset om. Kontaktinformasjon. Kurset er beregnet på en student som kan
Velkommen til INF4, Digital signalbehandling Hilde Skjevling (Kursansvarlig) Svein Bøe (Java) INSTITUTT FOR INFORMATIKK Kontaktinformasjon E-post: hildesk@ifi.uio.no Telefon: 85 4 4 Kontor: 4 i 4.etasje,
DetaljerGrunnleggende om Digitale Bilder (ITD33515)
Grunnleggende om Digitale Bilder (ITD33515) Lars Vidar Magnusson January 13, 2017 Delkapittel 2.2, 2.3, 2.4 og 2.5 Lys og det Elektromagnetiske Spektrum Bølgelengde, Frekvens og Energi Bølgelengde λ og
DetaljerInf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.
Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014
DetaljerINF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier
INF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier (Kapittel 7.1, 7.4-7.8, 8 + Appendiks B) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende
DetaljerEksamen i INF 1040, 5. desember Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ditt kandidatnr: DETTE ER ET LØSNINGSFORSLAG
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF1040 Digital representasjon Eksamensdag : Fredag 5. desember 2008 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Løsningsforslag Kandidat nr: Eksamensdato: 13. mai 2005 Varighet: 3 timer (9:00 12:00) Fagnummer: LO515D Fagnavn: Klasser: NETT2005V Studiepoeng:
DetaljerUt i rommet. Læringsmål. Punkter i endimensjonalt rom Skalarer. Punkt i todimensjonalt rom. Geometrier, tid, kart, bilder, animasjoner, CAD/CAM,
Ut i rommet Geometrier, tid, kart, bilder, animasjoner, CAD/CAM, Læringsmål Forstå koordinater og koordinatsstemer Forstå geometrier I rommet Forstå forskjellen mellom vektor- og rasterrepresentasjon,
DetaljerVEILEDNING FOR BRUK AV LOGO
GRAFISK PROFIL VEILEDNING FOR BRUK AV LOGO Dette heftet er en veiledning i hvordan dere nå skal ta i bruk deres nye logo. Dette vil omfatte alt fra fargebruk, størrelser, plassering og marginer, i tillegg
DetaljerKodetime for Nordstrand barneskole
Kodetime for Nordstrand barneskole av Veronika Heimsbakk og Lars Erik Realfsen 1 Hva er Processing? Processing er et programmeringsspråk som er gratis, og tilgjengelig for alle! Man kan programmere i Processing
DetaljerINF 2310 Digital bildebehandling
INF 2310 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen 27.01.2014 INF2310 1 Temaer i dag Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål
DetaljerCSS: Animasjon Nybegynner
CSS: Animasjon Nybegynner Web Introduksjon I denne oppgaven skal du lære å animerer HTML-objekter ved hjelp av CSS. Under ser du hvordan resultatet vil bli til slutt: Men før vi starter å lage animasjonen
DetaljerINF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 231 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål i bilder Pensum: Kap.
DetaljerINF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 231 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål i bilder Pensum: Kap.
DetaljerØving 13. Et diffraksjonsgitter med N meget smale spalter og spalteavstand d resulterer i en intensitetsfordeling. I = I 0, φ = πdsin(θ)/λ
FY2/TFY46 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 22. Veiledning: Mandag 9. og Tirsdag 2. november. Innleveringsfrist: Mandag 26. november kl 2:. Øving 3 Oppgave Et diffraksjonsgitter med N meget
DetaljerFysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz
Fysisk Lag Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz Fysisk Lag 1 Overføringskapasitet r Faktorer som påvirker kvalitet og kapasitet: m Forvrengning av signal gjennom
DetaljerØyet og synssystemet vårt. INF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder. Øyets linsesystem. Iris og pupillen. Motivasjon for å kunne noe om dette:
INF 040 Syn, avbildning og digitale bilder Temaer i dag :. Synssystemet vårt hvordan fungerer det 2. Avbildning. Digitalisering av bilder Pensumlitteratur: Læreboka, kapittel 2, og 4. Øyet og synssystemet
DetaljerInstallasjon InfoMediaPlayer:
Installasjon InfoMediaPlayer: InfoMediaPlayer lastes ned fra: https://dl.dropboxusercontent.com/u/81046462/5.5.42.exe Dette er en executable RAR fil, så kjør filen og sett C:\InfoMedia som bane for utpakking.
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.
DetaljerLøsning av øvingsoppgaver, INF2310, 2005, kompresjon og koding
Løsning av øvingsoppgaver, INF230, 2005,. Vi har gitt følgende bilde: kompresjon og koding 0 2 2 2 3 3 3 2 3 3 3 0 2 2 2 3 3 2 2 2 3 2 3 4 4 2 2 3 2 2 3 4 4 2 2 2 3 3 3 4 3 4 a. Finn Huffman-kodingen av
DetaljerIN1060: Bruksorientert design
IN1060: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2018 Innhold 1. Analoge signaler 2 1.1. Lese og skrive analoge signaler 2 1.2. Potensiometer og serial monitor 2 1.3. Pulserende lys 3 1.4.
DetaljerDatakonvertering. analog til digital og digital til analog
Datakonvertering analog til digital og digital til analog Komparator Signalspenningene ut fra en sensor kan variere sterkt. Hvis vi bare ønsker informasjon om når signal-nivået overstiger en bestemt terskelverdi
DetaljerLøsningsforslag, Ukeoppgaver 10 INF2310, våren 2011 kompresjon og koding del II
Løsningsforslag, Ukeoppgaver 10 INF2310, våren 2011 kompresjon og koding del II 1. En fax-oppgave: a. Et ark med tekst og enkle strektegninger skal sendes pr digital fax over en modemlinje med kapasitet
DetaljerTema nr 1: Synssystemet vårt. INF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder. Øyets linsesystem. Øyet og synssystemet vårt
INF 040 Syn, avbildning og digitale bilder Temaer i dag :. Synssystemet vårt hvordan fungerer det 2. Avbildning. Digitalisering av bilder Tema nr : Synssystemet vårt Pensumlitteratur: Kompendiet, kapittel,
DetaljerNadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac
Kjenn din Mac MacBook Pro 13,3 Retina MF840 Oppgave 1. Beskriv hvilke enheter som er koblet til datamaskinen, og det du kan finne ut om egenskapene deres. Bluetooth: Dette er en trådløs protokoll for å
DetaljerJavascript. Mer om layout
Javascript. Mer om layout Kirsten Ribu 04.10.04 Kirsten Ribu - Webpublisering - HiO -2004 1 Men først. Hvordan går det med klasser og blokker? Hjalp det med mailene? Litt mer om klasser og blokker ;-)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Tirsdag 5. juni 2007 Tid for eksamen : 09:00 12:00 Oppgavesettet er på : 5 sider
DetaljerSteg 1: Animasjons-attributtet
CSS: Animasjon Skrevet av: Lars Klingenberg Kurs: Web Tema: Tekstbasert, Nettside, Animasjon Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående skole
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 2. juni 2010 Tid for eksamen : 09:00 12:00 Oppgavesettet er på : XXX sider
DetaljerForelesning, 23.februar INF2400 Sampling II. Øyvind Ryan. Februar 2006
INF2400 Februar 2006 INF2400 Innhold Delkapitlene 4.4-4.6 fra læreboken, 4.3 er til selvstudium. Repetisjon om sampling og aliasing Diskret-til-kontinuerlig omforming Interpolasjon med pulser Oversamling
DetaljerGEOGEBRA (3.0) til R1-kurset
GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset INNHOLD Side 1. Konstruksjon 2 1.1 Startvinduet 2 1.2 Markere punkter 3 1.3 Midtpunkt 4 1.4 Linje mellom punkter 5 1.5 Vinkelrett linje 6 1.6 Tegne en mangekant 6 1.7 Høyden
DetaljerDigitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater).
Høgskolen i Østfold Digital Medieproduksjon Oppgave T4/Digitale bilder Uke 38/23.09.10 Jahnne Feldt Hansen Digitale bilder Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter)
DetaljerMMT105 Internettprogrammering Uke 44, høst 2007
MMT105 Internettprogrammering Uke 44, høst 2007 Introduksjon til CSS MMT105 HiNT 2007 1 HTML-elementenes strukturerende egenskaper HTML-elementene skal markere strukturen i et webdokument, dvs. at de forskjellige
DetaljerAnalog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital
INF 14 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,
DetaljerPhotoShop Grunnleggende ferdigheter
PhotoShop Grunnleggende ferdigheter Kurs for ansatte DMMH februar/mars 2009 Versjon 2 Svein Sando Åpne og lagre Åpne: to varianter File Open Ctrl+O Lagre: to varianter File Save Ctrl+S Lagre som: to varianter
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF1040 Digital representasjon Eksamensdag : Fredag 7. desember 2007 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på
DetaljerOblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008
Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 22. februar 2008 kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver
DetaljerKanter, kanter, mange mangekanter. Introduksjon: Steg 1: Enkle firkanter. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen
Kanter, kanter, mange mangekanter Skrevet av: Sigmund Hansen Kurs: Processing Tema: Tekstbasert, Animasjon Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole
DetaljerUTVIDET TEST AV PROGRAM
Tid : 16.2.99, kl. 153 Til : Ole Meyer og prøvenemda Fra : Anders Sak : Fagprøve våren 1999, utvidet test av program Denne oppgaven var tre-delt. UTVIDET TEST AV PROGRAM Først skulle jeg påtrykke AD-kortet
DetaljerBildebehandling i GIMP
Bildebehandling i GIMP 9.1 Opprette et dokument & 9.2 Bildestørrelse For å opprette et nytt dokument velger du File > New (Fil > Ny...) Da vil følgende vindu dukke opp: Her er bildets oppløsning satt til
DetaljerINF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 231 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål i bilder Pensum: Kap.
DetaljerForelesning, 17.februar INF2400 Sampling II. Øyvind Ryan. Februar 2005
INF2400 Februar 2005 INF2400 Innhold Delkapitlene 4.4-4.6 fra læreboken, 4.3 er til selvstudium. Repetisjon om sampling og aliasing Diskret-til-kontinuerlig omforming Interpolasjon med pulser Oversamling
DetaljerØyet og synssystemet vårt. INF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder. Øyets linsesystem. Iris og pupillen. Motivasjon for å kunne noe om dette:
INF 4 Syn, avbildning og digitale bilder Temaer i dag :. Synssystemet vårt 2. Avbildning. Digitalisering av bilder Pensumlitteratur: Læreboka, kapittel 2, og 4. Øyet og synssystemet vårt Motivasjon for
DetaljerINF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder
INF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder Temaer i dag : 1. Synssystemet vårt 2. Avbildning 3. Digitalisering av bilder Pensumlitteratur: Læreboka, kapittel 12, 13 og 14. INF1040-Bilde1-1 Øyet og synssystemet
DetaljerLOKALE BRUKERVEILEDNINGER FOR BRUK AV LYD OG LYSUTSTYR I KONSMO FLERBRUKSHALL (sist oppdatert 21.8.2015)
LOKALE BRUKERVEILEDNINGER FOR BRUK AV LYD OG LYSUTSTYR I KONSMO FLERBRUKSHALL (sist oppdatert 21.8.2015) Trykk midt PÅ panelet for og SKRU PÅ STYRINGSPANELET FORKLARING AV PANELETS INNHOLD 1. Projektor
DetaljerINF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder
INF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder Temaer i dag : 1. Synssystemet vårt 2. Avbildning 3. Digitalisering av bilder Pensumlitteratur: Læreboka, kapittel 12, 13 og 14. INF1040-Bilde1-1 Øyet og synssystemet
DetaljerØyet og synssystemet vårt. INF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder. Øyets linsesystem. Iris og pupillen. Motivasjon for å kunne noe om dette:
INF 040 Syn, avbildning og digitale bilder Temaer i dag :. Synssystemet vårt 2. Avbildning. Digitalisering av bilder Pensumlitteratur: Læreboka, kapittel 2, og 4. Øyet og synssystemet vårt Motivasjon for
DetaljerINF Algoritmer og datastrukturer
INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2017 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2017, forelesning
DetaljerI denne oppgaven skal du lære hvordan du kan flytte rundt på elementer og gjemme elementene bak andre elementer ved hjelp av CSS.
CSS: Skjul ninjaene Skrevet av: Oversatt fra Code Club UK (//codeclub.org.uk) Oversatt av: Trude Martinsen Kurs: Web Tema: Tekstbasert, Nettside Fag: Matematikk, Programmering, Teknologi, Kunst og håndverk
Detaljery(t) t
Løsningsforslag til eksamen i TE 559 Signaler og Systemer Høgskolen i Stavanger Trygve Randen, t.randen@ieee.org 3. mai 999 Oppgave a) Et tidsinvariant system er et system hvis egenskaper ikke endres med
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Dette er et løsningsforslag
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF231 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 3. juni 29 Tid for eksamen : 14:3 17:3 Løsningsforslaget er på :
DetaljerGrafisk pakke dataseminar ARK6 12.feb 2008
Farger Fonter Raster og vektor Filtyper Komprimering Programmer FARGER : RGB-SKJERM - additiv fargemodell beregnet for bruk i skjerm, scanner og digitalkamera - Ulikt forhold mellom Rød, Grønn og Blå skaper
DetaljerToPlayer. Steg 1: Kom i gang med metodene setup og draw. Gjør dette: Introduksjon:
ToPlayer Introduksjon Processing Introduksjon: Nå skal vi lage et spill som to personer kan spille mot hverandre. Vi har kalt det ToPlayer, men du kan kalle det hva du vil. Målet er å dytte en figur, eller
DetaljerOm du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Velkommen til Scratch. Vi skal
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17 22:38) Forelesning 29: Kompleksitetsteori
Detaljer3. obligatoriske innlevering, høsten 2014
3. obligatoriske innlevering, høsten 2014 {Jonathan Feinberg, Joakim Sundnes} {jonathf,sundnes}@simula.no November 3, 2014 Innleveringskrav Denne skal følge malen gitt på emnesidene Legges ut 2. september.
Detaljer