Program for Forskning for forskningsog. Programplan

Transkript

1 Program for Forskning for forskningsog innovasjonspolitikk (FORINNPOL) Programplan

2 Norges forskningsråd 2015 Norges forskningsråd Postboks Lysaker Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Foto/ill. omslagsside: Trykk: Opplag: Oslo, desember 2015 ISBN xxxxx-x (trykksak) ISBN xxxxx-x (pdf) 2

3 1. Sammendrag Forskning for forsknings- og innovasjonspolitikk, FORINNPOL, er en åtteårig satsing for å bidra til et styrket og relevant kunnskapsgrunnlag for utforming og gjennomføring av forsknings- og innovasjonspolitikk hos relevante aktører. Viktige delmål i den sammenheng er å 1) generere forskning på høyt internasjonalt nivå med relevans for politikkutvikling, og 2) fremme bruk av forskning og forskningsresultater i politikkutvikling og gjennomføring. FORINNPOL skal bidra til å frembringe kunnskap som kan supplere, binde sammen og løfte den forskningen som allerede skjer på feltet, og frembringe forskning som er nyskapende og nyttig på tvers av ulike brukergrupper. Forskningsrådet er selv en sentral aktør og bruker av oppdatert kunnskap til egen rådgivning og strategiutvikling. En analyse av norsk forskning på temaområdet viser at det har vært en sterk vekst i antall aktive forskningsmiljøer, men sammenlignet med de øvrige nordiske landene er de norske miljøene mer fragmenterte, mindre internasjonalt orienterte og også mindre siterte. FORINNPOL vil legge til rette for en satsing på feltet som kan bidra til å bygge konsentrerte forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå. Det vil bevilges midler til etablering av tidsbegrensede sentre, i tillegg til mer tradisjonelle enkeltprosjekter. Det vil også avsettes ressurser for å bidra til forbedret dialog og samspill mellom forskere og brukere. Hoveddelen av satsingen vil rettes inn mot tre temaområder: 1) Forskningskvalitet Høy kvalitet i forskningen er et sentralt tema i både nasjonal og internasjonal forskningspolitikk. Skal myndighetene kunne arbeide effektivt for kvalitetsheving i norsk forskning, er det behov for økt kunnskap om hva som kjennetegner sterke forskningsmiljøer. Det er videre behov for kunnskap om hvordan forskningspolitikken og virkemiddelapparatet bør innrettes for å bidra til oppbygging av fremragende forskningsmiljøer. 2) Effekter av forskning og forskningsbasert innovasjon I takt med at offentlige bevilgninger til forskning og forskningsbasert innovasjon har økt, har kravene til å dokumentere resultater og effekter av disse investeringene blitt mer uttalte. Det er behov for økt kunnskap om hva som kjennetegner forskning som generer betydelige samfunnseffekter, hvordan effekter oppstår og hvordan slike effekter kan måles. 3) Forskning og innovasjon for omstilling Norsk økonomi står overfor betydelige omstillingsbehov for å ivareta og videreutvikle verdiskaping og produktivitet. Regioner, bransjer og bedrifter har ulike utfordringer og forutsetninger for omstilling og innovasjon, og det er derfor viktig å forstå hvordan ulikheter i innovasjonssystemene slår ut og hva som mest effektivt utløser omstilling og innovasjon under ulike forhold. Spesielt er det behov for kunnskap om hvordan offentlig sektor selv kan bli mer innovativ, samt hvordan offentlige politikk og virkemiddelapparatet bedre kan bidra til å skape omstilling i næringslivet. 2. Bakgrunn Forsknings- og innovasjonspolitikk har de seneste årtier fått en stadig mer fremtredende rolle i mange land, tett koblet til vekstpolitikk og generell økonomisk politikk. Forskning og 3

4 innovasjon er tillagt økende betydning som grunnlag for verdiskapning og produktivitet og for mulighetene til å løse samfunnsutfordringer. Forutsetningene for å bidra til en bærekraftig omstilling av samfunns- og næringsliv, i økonomisk og miljømessig forstand, er en særlig forpliktelse som også er trukket fram i Forskningsrådets hovedstrategi, Forskning for innovasjon og bærekraft. Samtidig er forandringshastigheten og reformtettheten økt betraktelig i mange lands forsknings- og innovasjonssystemer, uten at sammenhengene mellom politikk, forskning, innovasjon og vekst er tilstrekkelig forstått. Til sammen innebærer denne utviklingen et markant behov for å videreutvikle og styrke kunnskapsgrunnlaget for utforming og gjennomføring av forsknings- og innovasjonspolitikk. Forskning om forskning og forskningsbasert innovasjon (FoI-forskning) er et vesentlig element i en godt begrunnet politikkutvikling. Forskningsfeltet er preget av mange ulike disipliner, teorier, metoder og fokusområder. Det brukes store ressurser på forskning og innovasjon, både av private og offentlige aktører. For å sikre at disse investeringene gir de ønskede effekter, må vi investere riktig. Så vel globale som nasjonale vilkår for kunnskapsproduksjon endres stadig. Hvordan endrede internasjonale vilkår påvirker nasjonale innovasjonssystemer er spesielt relevant for små land som Norge. Det er behov for norske forskningsmiljøer som kan gjøre gode vurderinger av norske forhold i relasjon til Europa og verden for øvrig. Sterke forskningsmiljøer kommer ikke av seg selv. Det krever rekruttering, tilgang til finansiering og strategisk prioritering både fra samfunnet og forskningsmiljøene. Det krever også en løpende dialog mellom politikk- og virkemiddelutviklere, -utøvere og forskere for å sikre at kunnskapen som utvikles er relevant og kan innfri sitt potensial for å kvalifisere forsknings- og innovasjonspolitiske beslutninger. FORINNPOL tar sikte på å bidra til sterkere forskningsmiljøer og høyere kvalitet på forskningen, og på den måten styrke grunnlaget for politikkutvikling. Med politikkutvikling forstår vi i denne sammenheng beslutninger om mål og virkemidler, beslutnings- og implementeringsprosesser, samt monitorering og evaluering av tiltak. Forskningsrådet er selv en viktig målgruppe for satsingen. Satsingen skal se aktivitet i regi av Forskningsrådet og andre relevante aktører på disse feltene i sammenheng. De mest sentrale departementene er Kunnskapsdepartementet (KD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). KD har et overordnet koordineringsansvar for norsk forskningspolitikk og et særlig ansvar for grunnleggende forskning. NFD har et overordnet ansvar for norsk innovasjonspolitikk og KMD har ansvar for den regionalt rettede politikken og modernisering av offentlig sektor. Også andre sektordepartementer har behov for kunnskap om hensiktsmessig innretning av forskings- og innovasjonspolitikken innenfor sine sektorer, spesielt når det legges føringer i retning av en bærekraftig utvikling. Øvrige interessenter omfatter det offentlige virkemiddelapparatet, regionale myndigheter og forskningsutførende aktører som høyere utdanningsinstitusjoner. Alle disse trenger kunnskap om forskning og innovasjon for å målrette egne aktiviteter og utvikle egen politikk. Det er dessuten helt sentralt med god dialog med næringslivet som dels er en betydelig forsknings- og innovasjonsaktør, dels utgjør den samfunnssektoren det tas sikte på å bidra til omstilling av. Departementene og andre aktører har egne kanaler for innhenting av politikkrelevant forskning om forskning og innovasjon, enten gjennom oppdragsforskning eller gjennom sektorrettede programmer. FORINNPOL skal bidra til å frembringe kunnskap som kan 4

5 supplere, binde sammen og løfte den forskningen som skjer innenfor disse forskningsarenaene, og frembringe forskning som er nyskapende og nyttig på tvers. Evaluering av tidligere innsats FORINNPOL bygger på erfaringene fra flere tidligere programmer i Forskningsrådet, herunder Kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken (FORFI) og Virkemidler for regional forskning og innovasjon (VRI). FORFI ble midtveisevaluert av et nordisk panel i Panelet anbefalte at et nytt program på feltet fastholder FORFIs ambisjon om å skape betingelser for så vel kunnskapsutbygging som styrket dialog og læring mellom forskere og brukere. Hovedvekten av innsatsen bør i henhold til evalueringen ligge på å frembringe forskning av høy kvalitet, og finansierte prosjekt bør dermed gå over flere år og ha større prosjektbevilgninger enn i FORFI. Det anbefales også at et nytt program legger betydelig vekt på å fremme internasjonalt samarbeid med førende miljøer på feltet. VRI ble midtveisevaluert i Evalueringen og en egen analyse av innovasjonsforskningen anbefaler flere tiltak for å styrke den faglige kvaliteten i forskningen i programmet. Disse anbefalingene er i stor grad sammenfallende med anbefalingene i FORFI-evalueringen, og er fulgt opp i den siste perioden i VRI-programmet ( ). Bibliometrisk analyse av forskningsfeltet En bibliometrisk analyse av norsk FoI-forskning 1 konkluderer med at det har vært en sterk vekst i antall forskningsmiljøer som jobber innenfor forskning om forskning og innovasjon over de senere år. Det var i 2012 tre ganger så mange forskningsmiljøer som publiserte på feltet sammenlignet med Norsk forskningsaktivitet er følgelig spredt på mange aktører, men det er vesentlig å merke seg at avgrensningen av feltet er utfordrende og det er en svært bred forståelse av temaområdet som her er lagt til grunn. Status i Norge framstår i analysen i kontrast til FoI- forskningen i de øvrige nordiske landene, hvor forskningsaktiviteten er mer konsentrert. Eksempelvis står kun 5 institusjoner for 80 prosent av publikasjonene i Danmark, mens det i Norge er 18 ulike forskningsinstitusjoner som står for 80 prosent av den publiserte forskningen. Selv om den norske innsatsen kan fremstå som mer fragmentert enn den danske, viser kartleggingen også at forskningen konsentreres gradvis om de største miljøene. Kartleggingen viser videre at norsk forskning på FoI-feltet er sentrert rundt relativt få, men viktige forskere. En mer snever avgrensning av tematikken viser en mer sammenlignbar konsentrasjon og kvalitet på den norske innsatsen. I tillegg til veksten i antall forskningsmiljøer som publiserer på feltet har det også vært en betydelig vekst i antall publikasjoner, og Norge publiserer nå omtrent like mye som de andre nordiske landene. Imidlertid hevder ikke alle norske miljøer seg like godt som de øvrige nordiske landene når det gjelder siteringer. Vi ligger over verdensgjennomsnittet, men både svenske og danske miljøer har bedre gjennomslagskraft enn de norske. De norske miljøene samarbeider i stor grad seg imellom, men sammenlignet med de øvrige nordiske landene har de norske miljøene betydelig mindre internasjonalt samarbeid. Samlet taler evalueringene av tidligere innsats og den bibliometriske analysen av status for norsk FoI-forskning for en satsing som kan bidra til å bygge mer konsentrerte forskningsmiljøer i vitenskapelig toppklasse. Dette må kombineres med en dedikert satsing på dialog og samarbeid mellom forskere og brukere. 1 "Forskning om forskning og innovasjon", Damvad og DEA,

6 3. Mål Med utgangspunkt i utfordringer og behov som beskrevet ovenfor er det utformet følgende hovedmål og delmål for den nye satsingen. Hovedmål Et styrket og relevant kunnskapsgrunnlag for utforming og gjennomføring av forsknings- og innovasjonspolitikk hos relevante aktører. Delmål 1. Generere forskning på høyt internasjonalt nivå med relevans for politikkutvikling Bidra til økt forskningskvalitet Fremme internasjonalt forskningssamarbeid Bidra til økt konsentrasjon av forskningsinnsatsen på feltet Fremme samarbeid mellom fag, disipliner og forskningstradisjoner Bidra til rekruttering og økt kvalitet i forskerutdanningen 2. Fremme bruk av FoI-forskning i politikkutvikling og -gjennomføring Bidra til styrket dialog og samspill mellom forskere og satsingens målgrupper Stimulere til offentlig debatt om forsknings- og innovasjonsspørsmål med medvirkning fra alle samfunnssektorer 4. Prioritering av forskningsoppgaver Tematiske prioriteringer FORINNPOL skal være den sentrale kunnskapsgrunnlagssatsingen i Forskningsrådet med fokus på sentrale problemstillinger og perspektiver i forsknings- og innovasjonspolitikken. Den vil kobles mot relevante deler av utdannings- og kompetansepolitikken samt annet arbeid i regi av Forskningsrådet, og allerede pågående eller framtidig arbeid nasjonalt og internasjonalt. FORINNPOL må imidlertid prioritere noen temaer i et bredt felt. Forskningsinnsatsen rettes mot prioriterte områder med identifiserte forskningsbehov. Innsatsen skal bidra til kompetansebygging og utvikling av sterke og robuste forskningsmiljøer innenfor de tre overordnede temaene: 1) Forskningskvalitet, 2) Effekter av forskning og forskningsbasert innovasjon, og 3) Forskning og innovasjon for omstilling. De tre temaene beskrives nærmere nedenfor. Temaene er valgt på bakgrunn av en behovsanalyse basert på sentrale premissgivende styringsdokumenter på feltet, en egen spørreundersøkelse om relevante temaer for fremtidig forskning blant brukere og forskere innenfor forskning om forskning og innovasjon 2, samt workshops og møter med både brukere og forskere. 2 "Forskning om forskning og innovasjon", Damvad og DEA,

7 Internasjonalisering og internasjonale trender vil være et tema som går på tvers av de tre temaområdene, herunder hvordan legge til rette for et godt samspill mellom virkemiddelbruk og politikkutvikling på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. 1) Forskningskvalitet Høy kvalitet i forskningen er et sentralt tema i både nasjonal og internasjonal forskningspolitikk. Skal myndighetene kunne arbeide effektivt for kvalitetsheving i norsk forskning, er det behov for økt kunnskap om hva som kjennetegner sterke forskningsmiljøer. Det er videre behov for kunnskap om hvordan forskningspolitikken og virkemiddelapparatet bør innrettes for å bidra til oppbygging av fremragende forskningsmiljøer. En effektiv politikk for kvalitetsheving forutsetter kunnskap om hva som kjennetegner forskning av høy kvalitet som har potensiale for kunnskapsmessige gjennombrudd og som kan bidra inn i løsning av samfunnsmessige utfordringer. Det er behov for gode metoder for å identifisere, analysere og evaluere hva som kjennetegner forskning av høy kvalitet. Det er også behov for økt innsikt i hvilke organisatoriske og finansielle virkemidler som best fremmer slik forskning. Her er dimensjoner som tverrfaglighet, ledelse, samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjonalt, kompetansemiks, spesialiseringsgrad, tilgang til infrastruktur, etc. sentrale. Det må tas hensyn til at forutsetningene for kvalitet neppe er like på tvers av fag-, tema- og teknologiområder. I tilknytning til studier av organisering er også spørsmål om hensiktsmessige politikkutvikling og finansieringsmekanismer viktig, f.eks. samspillet mellom nasjonale og internasjonale virkemidler, nasjonale og institusjonelle mekanismer, kortsiktighet versus langsiktighet, etc. 2) Effekter av forskning og forskningsbasert innovasjon I takt med at offentlige bevilgninger til forskning og forskningsbasert innovasjon har økt, har kravene til å dokumentere resultater og effekter av disse investeringene blitt mer uttalte. Det er behov for økt kunnskap om hva som kjennetegner forskning som generer betydelige samfunnseffekter, hvordan effekter oppstår og hvordan slike effekter kan måles. Det er grunnleggende utfordringer knyttet til forståelsen av hvordan resultater av forskning tas i bruk i samfunn, offentlig sektor og næringsliv og hvilke effekter bruk av forskning får. Det er også utfordringer knyttet til det å måle resultater og effekter av forskning og innovasjon. Det er behov for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om mekanismene som skaper og former effektene av forskning og forskningsbasert innovasjon og hvilke faktorer som bidrar til at forskning tas i bruk. Det er også behov for økt kunnskap om metodene for måling av slike effekter og om hvordan slike målinger kan bidra til å gi et godt bilde av hvordan det norske FoI-systemet fungerer og hvordan det kan samspille bedre med omgivelsene. Videre er det behov for en videreutvikling av indikatorer for måling av resultater og effekter, herunder hvordan utviklingen i tilgang på og kvalitet på digital informasjon åpner for en videreutvikling av bibliometriske og andre indikatorer slik at disse kan gi økt innsikt i forskningsprosessene (egenskaper ved selve publiseringen, innholdet i forskningen, samarbeid, mobilitet, osv.) og hvordan resultatene av forskning tas i bruk. 3) Forskning og innovasjon for omstilling Norsk økonomi står overfor betydelige omstillingsbehov for å ivareta og videreutvikle verdiskaping og produktivitet. Omstilling mot mer bærekraftig samfunns- og næringsliv i økonomisk og miljømessig forstand utgjør en hovedutfordring i så måte. Regioner, bransjer og bedrifter har ulike utfordringer og forutsetninger for omstilling og innovasjon, og det er derfor viktig å forstå hvordan ulikheter i innovasjonssystemene slår ut og hva som mest effektivt utløser omstilling og innovasjon under ulike forhold. Spesielt er det behov for kunnskap om hvordan offentlig sektor selv kan bli mer innovativ, samt hvordan offentlige politikk og virkemiddelapparatet bedre kan bidra til å skape omstilling i næringslivet. 7

8 Norsk økonomi er kjennetegnet av internasjonal åpenhet, en stor offentlig sektor og en relativt ensidig næringsstruktur, samtidig som endringer i klimaet og hensynet til miljø og ressursgrunnlag tilsier at man må gå i retning av mer bærekraftige produksjonsmåter. Det er derfor nødvendig å øke evnen til omstilling og innovasjon i både privat og offentlig sektor. Innovasjonspolitikken har internasjonale, nasjonale og regionale dimensjoner, samtidig som ulike næringer og sektorer har ulike forutsetninger for innovasjon og omstilling. Det er behov for økt kunnskap om hvordan de spesifikke utfordringene i ulike deler av næringslivet og offentlig sektor kan møtes gjennom offentlig politikk og gjennom virkemiddelapparatet. Videre er det behov for kunnskap om hvordan eksisterende næringer av stor betydning kan videreutvikles med tanke både på økonomisk og miljømessig bærekraft, men også kunnskap om hvilke betingelser som er gunstig for fremvekst av nye næringer og bedrifter. Strategiske prioriteringer og støtteformer Satsingen organiseres i to pilarer som speiler de to delmålene: 1. Forskning på høyt internasjonalt nivå 2. Bruk av FoI-forskning Hoveddelen av budsjettet vil dedikeres til pilar 1, fortrinnsvis i form av bevilgninger til et sett sentre på feltet. Forskning på høyt internasjonalt nivå Bruk av FoIforskning Forskningssentre Analyser og synteser Enkeltprosjekt Arenaer for kunnskapsutvikling og dialog Forskerskole Forskning på høyt internasjonalt nivå Samlet taler den bibliometriske analysen av norsk FoI forskning, og evalueringene av FORFI og VRI, for et behov for støtteformer som kan bidra til bygge konsentrerte forskningsmiljøer i vitenskapelig toppklasse. Internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for å bygge miljøer av høy kvalitet, og det vil jobbes målrettet på tvers av støtteformene for å legge til rette for slikt samarbeid. Satsingen vil også vektlegge kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i porteføljen. Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon er viktig for å gjøre forskningen, tjenester, produkter og prosesser bedre for hele samfunnet. 8

9 Forskningssentre Et hovedgrep består i å opprette forskningssentre som vil motta langsiktig finansiering med henblikk på å bygge opp en kritisk masse av forskere som kan gjennomføre forskning av høy kvalitet i samarbeid med fremragende utenlandske miljøer og med effektive former for dialog og samarbeid med sentrale brukere på feltet. Sentrene gis en tidsbegrenset bevilgning med opsjon på forlengelse etter en midtveisvurdering. I tillegg må senteret selv gå inn med en egeninnsats. Egeninnsatsen skal sikre en strategisk prioritering hos institusjonene sentrene tilhører og bidra til at virksomheten får et tilstrekkelig volum. Egeninnsatsen kan for eksempel være i form av rede penger, in-kind bidrag fra egne forskere, eller gjennom å legge relevant aktivitet som er i gang eller startes opp inn under senteret. Et tydelig sentervaremerke vil lette kontakt med brukerne og styrke senternes internasjonale attraktivitet. Senteret skal ha en senterleder tilknyttet vertsinstitusjonen. Dialog og samarbeid med målgruppene for FORINNPOL og eventuelt andre interessenter skal stå sentralt i sentrenes arbeid. Detaljeringen av de tre overordnede temaene for satsingen vil legges til grunn for utlysningen av sentre. Som nevnt ovenfor vil internasjonalisering og internasjonale trender innenfor forskning og innovasjon være et tema som går på tvers av de tre temaområdene, herunder om hvordan legge til rette for et godt samspill mellom virkemiddelbruk og politikkutvikling på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Enkeltprosjekter Det vil gjennomføres utlysninger av enkeltprosjekter. Antallet utlysninger, tidspunkt og størrelsen på disse vil avhenge av hvordan budsjettsituasjonen for programmet utvikler seg. Tematikk for utlysning av enkeltprosjekter holdes i utgangspunktet åpen for å kunne innpasse den med senternes virksomhet og behov som vokser fram gjennom programperioden og erfaringer fra arbeidet. Forskerskole Forskningsrådet finansierer i dag forskerskolen NORSI, Norwegian Research School in Innovation. Forskerskolen ble igangsatt i 2012 og bringer sammen det beste innenfor nasjonale og internasjonale innovasjonsforskningsmiljøer for å skape en forskerskole på høyt internasjonalt nivå. Første periode finansieres av VRI og varer til sommeren En evaluering i 2015 skal vurdere grunnlag for en videreføring for fire nye år. Samproduksjon og bruk av FoI-forskning FORINNPOL må kunne svare på forventninger om resultater som er relevante for politikkutforming på feltet, både på kort og lang sikt. Behovet for resultater på kort sikt vil møtes gjennom en satsning på dialog og utvikling av policyrettet kunnskap. Kunnskapsutvikling av relevans for forsknings- og innovasjonspolitikk skjer på mange ulike arenaer. I tillegg til de mer langsiktige bevilgningene administrert av Forskningsrådet, finansierer brukerne på feltet som øvrige deler av virkemiddelapparatet, departementene, regionale myndigheter og Forskningsrådet selv, mer rettede og kortsiktige oppdrag i form av kartlegginger, analyser, evalueringer og lignende som bidrar til kunnskapsutviklingen. Tilsvarende finansieres både forskningsprosjekter og offentlige anskaffelser på EU-nivå som bidrar til kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikk. Også OECD har omfattende aktivitet med relevans. Gjennom en satsning på dialog og policyrettet kunnskap er intensjonen å høste av og videreutvikle det arbeidet som skjer både i regi av satsingens egne forskningssentre/prosjekter, andre Forskningsrådsprogrammer på feltet og mer brukernære 9

10 aktiviteter både i regi av Forskningsrådet og andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Aktuelle verktøy i den sammenhengen vil være: Analyser Analysene kan ta form av kunnskapsoversikter, målrettede analyser av aktuelle forskningsog innovasjonspolitiske problemstillinger, policy briefs, synteser, brede evalueringer av interesse for et bredt sett av brukere, etc. Arenaer for kunnskapsutvikling og kunnskapsutveksling For å fremme dialog og samarbeid mellom forskere og andre aktører, vil FORINNPOL legge til rette for felles kunnskapsutvikling og kunnskapsutveksling. Aktivitetene kommer i tillegg til aktiviteter i sentrene og enkeltprosjektene. Tentativ tidsplan Sentre Enkeltprosjekt Forskerskole Analyser Arenaer Figuren plotter utlysninger og aktiviteter mot en tidslinje. Fargede bokser indikerer pågående aktivitet, sirkler indikerer foreløpig planlagte utlysninger. Avhengig av hvordan budsjettsituasjonen for satsingen utvikler seg, kan det tilkomme ytterligere utlysninger og aktiviteter. 5. Internasjonalt samarbeid FoI-feltet i Norden er relativt lite, og internasjonal orientering varierer mye på tvers av de største nordiske FoI-miljøene. Som nevnt viser bibliometriske analyser at norske miljøer har betydelig mindre internasjonalt samarbeid enn de øvrige nordiske landene. Samtidig ser vi at internasjonale finansieringskilder er lite fremtredende i finansieringen av norsk forskning om forskning og innovasjon 3. EU-programmer utgjør en liten andel av finansieringen for feltet samlet sett. Det er primært de største miljøene som har internasjonal finansiering av betydning. Øvrige institusjoner vurderer internasjonale kilder som lite viktige, og enkelte antyder også at internasjonale kilder er mindre viktig nå enn tidligere. EUs rammeprogram for forskning Horisont 2020 operer med flere satsninger av relevans for norske FoI-miljøer. Spesielt er temaet "New Forms of Innovation" innenfor arbeidsprogrammet "Europe in a changing world: inclusive, innovative and reflective societies" relevant, i tillegg til enkelte utlysninger og offentlige anskaffelser innenfor programmet " Innovation in small and medium-sized enterprises". Også forventede 3 "Forskning om forskning og innovasjon", Damvad og DEA,

11 utlysninger innenfor aktivitetene Science with and for society, og deltemaet "Innovative approach to release and disseminate research results and measure their impact" er relevante. Også OECD har omfattende aktivitet på feltet, og FORINNPOL vil foreta en grundig vurdering av mulige samspillseffekter med relevante satsninger i regi av EU eller OECD. FORINNPOL vil som en del av den internasjonale orienteringen spesielt vurdere muligheten for nordisk samarbeid på FoI-feltet. De nordiske velferdsstatsmodellene har mange grunnleggende likhetstrekk, samtidig som utdannings-, forsknings- og innovasjonssystemene er ganske ulike. Nordisk komparativ forskning er dermed godt egnet til læring om alternativer i kunnskapspolitikken. NordForsk har i samarbeid med Nordisk ministerråd og forskningsrådene i de nordiske landene etablert fellesprogrammet "Education for tomorrow". Målet er å styrke Nordens posisjon innenfor utdanningsforskning gjennom finansiering av et Nordic Center of Excellence på feltet. Satsningen finansierer også komparative prosjekter på områder med høy relevans for politikkutvikling. FORINNPOL vil arbeide for at det etableres en lignende satsing i regi av NordForsk innenfor forskning på forskning og forskningsbasert innovasjon. De problemstillinger FORINNPOL adresserer, er i stor grad felles med andre lands. For å fremme kunnskapsinnhenting og for å utvikle den norske FoI-forskningens plass internasjonalt vil FORINNPOL: legge til rette for gode samspillseffekter mellom nasjonale og internasjonale satsinger arbeide for en felles nordisk satsning på forskning om forskning og forskningsbasert innovasjon i regi av NordForsk vektlegge samarbeid med internasjonalt fremstående forskningsmiljøer i tildelingsbeslutninger finansiere komparative studier på nordisk og internasjonalt nivå bidra til å utvikle sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt 6. Kommunikasjon og formidling FORINNPOL skal tenke nytt og offensivt om kommunikasjon og formidling og være en pådriver for å synliggjøre funn og resultater fra forskningen i satsingen, og på sikt bidra til at det bygges gode, varige relasjoner mellom forskere og brukere på feltet. Mer enn en enveis overføring av resultater fra forskning til bruker er tanken å etablere reell dialog og samarbeid i alle faser av arbeidet, fra utforming av problemstillinger til gjennomføring og tolkning av resultater og konsekvenser. Ansvaret for kommunikasjon og formidling er delt mellom sentrene og forskningsprosjektene som satsingen finansierer, og administrasjonen i Forskningsrådet. Arbeidet skal skje i samarbeid med andre aktører i FoU- systemet. En analyse av potensialet for å styrke samspillet mellom forskningsmiljøene innenfor forskning om forskning og innovasjon og brukerne på feltet 4 viser at de fleste forskere og brukere ønsker en styrking av slikt samarbeid. Samarbeid anses i hovedsak fordelaktig gjennom at forskere får tilgang til viktige data og innspill til forskningen, mens brukere får et styrket kunnskapsgrunnlag for utforming av politikk og en mer kvalifisert og relevant rådgivning. Samtidig bidrar samarbeidet til større gjensidig forståelse mellom forskere og brukere og en «realitetsforankring» av forskningen. 4 "Forskning om forskning og innovasjon", Damvad og DEA,

12 Kommunikasjon og formidling i regi av sentrene og enkeltprosjektene: Sentrene og enkeltprosjektene skal ha en ambisiøs agenda for samarbeid, kunnskapsutveksling og kommunikasjon med relevante målgrupper. Det vil stilles krav om utarbeidelse av egne planer for dialog som beskriver målgruppene og aktuelle aktiviteter. Det forventes at brukersamarbeid og kommunikasjonsaktiviteter integreres med øvrige aktiviteter gjennom hele prosjektperioden. Kommunikasjon og formidling i regi av satsingen: FORINNPOL vil støtte opp om arbeidet som gjøres med dialog, kommunikasjon og formidling i sentrene og prosjektene. Satsingen vil tilrettelegge for aktiviteter og lage møteplasser hvor forskningsfunn, resultater og nye forskningsspørsmål deles og diskuteres på tvers av sentre og prosjekter og ulike målgrupper. Det skal utvikles konkrete planer for kommunikasjons- og formidlingsarbeidet i satsingen hvor aktiviteter, tilpasset satsingens ulike faser, beskrives. Forskningsrådet skal være en pådriver for å sette forskning om forskning og forskningsbasert innovasjon på dagsorden og bidra i den forsknings- og innovasjonspolitiske debatten. Forskningsrådet skal tilrettelegge for at sentrale brukere i forvaltningen og politikere oppfatter forskningsbasert kunnskap som relevant og anvendbar. Bedre kobling mellom forskning og samfunn innebærer at forskningsbasert kunnskap utvikles i fellesskap og på den måten møter brukernes kunnskapsbehov. Brukerne må på sin side utvikle kompetanse og kapasitet til å samhandle med forskerne, og til å anvende forskningsbasert kunnskap i sine beslutningsgrunnlag, virkemidler og tiltak. Forskningsrådet vil organisere en stor nasjonal konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken årlig som skal fungere som en diskusjonsarena og møteplass mellom forskere og brukere. Det forventes at alle aktiviteter som finansieres av FORINNPOL bidrar til tiltakene i regi av satsingen. God dialog mellom Forskningsrådet og forskningsmiljøene er sentralt for å sikre at kunnskap utviklet gjennom satsingen videreformidles og videreutvikles i samarbeid med relevante målgrupper. Forskningsrådet er selv en viktig målgruppe da satsingen vil kunne bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget for viktig funksjoner, som videreutvikling av Rådets virkemiddelportefølje og Rådets rådgivningsfunksjon. Satsingens målgrupper: På generelt grunnlag er følgende målgrupper identifisert, utover Forskningsrådet selv: Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet Øvrige departementer Regionale myndigheter Øvrig virkemiddelapparat Relevante råd og direktorater Ledelse ved Universitetene, høgskolene, instituttene og deres organisasjoner. Næringslivsorganisasjonene og andre relevante interesseorganisasjoner, nasjonalt og regionalt Bedrifter, offentlige virksomheter og klynger Hvilke deler av målgruppene som er mest relevante vil variere mellom sentrene og prosjektene og de øvrige aktivitetene i FORINNPOL. 12

13 7. Budsjett FORINNPOL løper over åtte år. Det har i 2015 et stipulert budsjett på 19 millioner kroner, finansiert av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 8. Forholdet til andre relaterte virkemidler i Forskningsrådet Forskning om forskning og innovasjon er av betydning for mange samfunnssektorer og næringer, og satsingen har følgelig grenseflater mot en rekke programmer og aktiviteter i Forskningsrådet. Programmer som har et uttalt mål om å frambringe forskning av relevans for forsknings- og innovasjonspolitikken inkluderer VRI og DEMOS samt det planlagte Program for forskning og innovasjon i kommunesektoren (FIKS). I tillegg har FINNUT-programmet viktige berøringspunkter med FORINNPOL. Dette er et langsiktig program som dekker hele utdanningssektoren, inkludert høyere utdanning. I tillegg utgjør grunnforskningsprogrammer, fri prosjektstøtte og ulike sektorrettede program, finansieringskilder for FoI-forskningen. For å få en helhetlig oversikt over Forskningsrådets aktivitet på feltet, vil man i satsingens første år gjennomføre en porteføljeanalyse som vil gi et mer detaljert innblikk i prosjekter og aktiviteter som faller innenfor kategorien forskning om forskning og innovasjon. Analysen av Forskningsrådets aktiviteter vil kombineres med en detaljert analyse av EU og OECDs aktivitet på feltet for å gi et godt bilde av status quo og av kunnskapshull. Analysen vil dermed utgjøre et viktig grunnlag både for å vurdere samarbeidsmuligheter på tvers av Forskningsrådets programsatsinger og for å innrette utlysningene i satsingen på en hensiktsmessig måte. 9. Organisering FORINNPOL forankres i styret for Divisjon for innovasjon. Styret godkjenner den overordnede planen for satsingen og fatter tildelingsbeslutninger i henhold til gjeldende retningslinjer basert på fagfellevurderinger og et beslutningsgrunnlag utarbeidet av administrasjonen. Administrasjonen for FORINNPOL skal ivareta daglig drift av satsingen. Koordinator for satsingen leder administrasjonen og det tverrgående sekretariatet. Forskningsrådet legger opp til en porteføljestyring av FORINNPOL, med henblikk på å samordne og legge til rette for at det skapes synergieffekter mellom de bevilgninger som gjøres i forskning om forskning og innovasjon innenfor Forskningsrådets ulike aktiviteter. Det betyr at alle FoI-relevante aktiviteter i Forskningsrådets portefølje vil kunne bidra til å oppnå målene i planen for satsingen. Det vil opprettes en faglig referansegruppe bestående av brukere og forskere på feltet som skal bidra til å gi innspill til den faglige og strategiske retningen for satsingen. Referansegruppen vil rådgi administrasjonen i spørsmål relatert til faglig innretning på satsingen sett i lys av brukerbehov, sentrenes virksomhet og Forskningsrådets samlede 13

14 portefølje på feltet. Gruppen vil også fungere som en faglig referansegruppe for sentrene som skal opprettes innenfor rammene av FORINNPOL. 14