Årsmelding 2011 ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

Transkript

1 Årsmelding 2011 SAMMEN OM OPPLEVELSENE. Nina Standahl (t.v.) og Tora Hustad ga publikum smakebiter frå årets PIT-oppsetting «Because The World Is Round» under sponsorkvelden i Ørland Kultursenter. ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

2 Å R S M E L D I N G SAMMENDRAG AV VERDENS- ØKONOMIEN FOR 2011 Verdens samlede verdiskapning steg i 2011 med 3½ prosent, bare marginalt under gjennomsnittet de to siste tiårene. I lys av fjorårets mange negative sjokk, og forverringen av krisen i eurosonen, er dette ikke så ille som en kanskje kunne frykte. Men veksttakten avtok gjennom året. På terskelen til 2012 er sannsynligvis eurosonen allerede inne i et nytt tilbakeslag, mens mange andre industriland vokser svakere enn sitt langsiktige potensial. Vi anslår nå en vekst på industrilandene på 1,3 prosent i år, enda lavere enn i fjor. Dermed blir industrilandene også i år preget av ledige ressurser, moderat prisvekst og lave renter. Utsikter til fortsatt frisk vekst i øvrige land, 5½ prosent, drar det globale gjennomsnittet opp til vel 3 prosent. Den største trusselen mot vekstbildet er, som i august, muligheten for en kollaps i eurosonen. I et eget kapittel skisseres et mulig nedsidescenario som følge av en slik kollaps. Økte oljepriser på grunn av mer uro i Midt-Østen og Nord-Afrika, manglende budsjettenighet i USA og en hard landing i Kina kan også true veksten. Motsatt kan vi undervurdere investeringsog ansettelseslysten i bedrifter som gjennom de siste årene har styrket sin finansielle stilling vesentlig, og som nå kan ønske å ekspandere. I USA har konsolidering etter krisen kommet langt, og her kan etterspørselen ta seg mer opp enn vi venter. TRE OVERRASKELSER I 2011 Når man la frem de økonomiske utsiktene i januar 2011 kunne vi se tilbake på et ganske godt år både for industrilandene og for verdensøkonomien. I industrilandene hadde BNP steget med 2,7 prosent i 2010, i verden som helhet med 4,5 prosent. Vi trodde imidlertid ikke at veksten ville holde seg like høy fremover, fordi «ettervirkningene av finanskrisen er fortsatt med oss». Ledigheten var høy, budsjettene skulle strammes til, og rentene kunne vanskelig kuttes særlig mye mer. Vi anslo da en vekst i globalt BNP på 3,8 prosent, og i industrilandenes BNP på 2,1 prosent. Anslagene lå gjennomgående noe lavere enn konsensusanslagene på det tidspunktet. Fasit når året er tilbakelagt er en global vekst i 2011 på 3,6 prosent. Industrilandene ble i 2011 utsatt for tre uventede «sjokk», som bidro til lavere vekst enn ventet ved årets start. Det første av disse var den såkalte «arabiske våren», med folkelige opprør som spredde seg fra Tunisia til Egypt og videre til oljeprodusenten Libya. I januar anslo vi en gjennomsnittlig oljepris på 85 dollar/fat i Fasit ble 112 dollar fatet, etter at prisen i april hadde vært oppe i 126 dollar. Grovt regnet tilsvarer prisforskjellen på 27 dollar en forskjell i den globale importregningen på vel 1 prosent av globalt BNP. Økte importpriser slår gjennom i økte konsumpriser og redusert kjøpekraft. I eurosonen var økningen i prisveksten også en sterk medvirkende årsak til hevingen av styringsrenten fra 1 til 1½ prosent i to trinn i fjor vår. Jordskjelvet i Japan 11. mars ga støtet til den såkalte «trippelkatastrofen» jordskjelvet, tsunamien og nedsmeltingen på kjernekraftverket i Fukushima. Japansk økonomi ble satt ut mer, og lengre, enn de fleste antok da katastrofen inntraff. Veier, havner og jernbaner ble ødelagt. Forsyningslinjene ble brutt. Japan er fortsatt verdens tredje største økonomi, og spiller en helt sentral rolle som leverandør av høyteknologisk vareinnsats til industri over hele verden, ikke minst til bilindustrien. BNP-fallet i Japan i første halvår tilsvarer alene et fall i industrilandenes BNP på ¼ prosent, men på grunn av ringvirkninger er den samlede virkningen større enn dette. Det tredje, og på et vis minst overraskende «sjokket» var at statsgjeldskrisen i eurosonen gikk over i en ny og mer dramatisk fase, da krisen smittet over på flere, større og viktigere land. Viktigst er Italia, som i manges øyne både er for stort til å la gå konkurs, men også for stort til å reddes. Statslånsrentene for flere land har steget til nivåer som ikke er bærekraftige. Samtidig er bankenes stilling forverret, med større latente tap og et fundingmarked som for brorparten av bankene i praksis har vært stengt siden sommeren. Strammere kredittgivning er en konsekvens av dette. Men effekten viste seg først mot slutten av året, og takket være god vekst i kjernelandene, ikke minst i Tyskland, endte eurosonen faktisk opp med høyere vekst i fjor enn hva vi anslo i januar måned. USA 2012 Etter at økonomien skuffet i 2011, er utsiktene ved inngangen til 2012 svakere enn for et år siden. Nøkkeltallene har tatt seg noe opp utover høsten og det ser ut til at BNP-veksten vil bli moderat i Så langt er amerikansk 2 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

3 Å R S M E L D I N G økonomi lite påvirket av gjeldskrisen i eurosonen, og flere faktorer kan bidra positivt i år. Arbeidsmarkedet viser klare tegn til bedring og boligprisene kan være i ferd med å nå bunnen. Siden husholdningene har nedbetalt mye gjeld og lånerentene er rekordlave, vil forbruket dermed kunne ta seg en del opp i år. På den annen side kan høyere oljepris, strammere finanspolitikk og høyere lange renter hindre at økonomien skyter fart. Vi legger til grunn at BNP vil øke med rundt 2 ½ prosent i år og i EUROSONEN 2012 Eurosonen vokste med brukbare 1,6 prosent i 2011, men er nå trolig på vei ned i en ny nedtur, drevet av budsjettkutt, bankkrise og svikt i fremtidstro og dermed investeringslyst. Vårt hovedsyn er at det kan finnes løsninger på statsgjeldskrisen og den tilhørende bankkrisen i løpet av første kvartal, slik at en større kollaps kan unngås. Samlet sett anslås et BNP-fall på 0,4 prosent i 2012, og beskjedne 1,2 prosent i Det innebærer at arbeidsledigheten kommer til å dempes noe. ESB kommer til å kutte renten to ganger i løpet av våren, og ventelig holder renten seg på dette rekordlave nivået i hvert fall ut KINA vil trolig ikke by på noen dramatiske endringer i kinesisk økonomi. Vi ser tegn til en svak avdemping av veksten, ned mot 8 prosent, og ingen hard landing. Veksten i industriproduksjonen vil trolig avta ned mot 10 prosent. Dette reflekterer først og fremst to forhold: Redusert eksportvekst grunnet lavere aktivitet i vesten, og mer moderat utvikling i det nasjonale boligmarkedet. Til tross for at vi tror på fortsatt høy vekst i Kina, er det grunn til bekymring. Den kinesiske vekstmodellen er svært sårbar og avhenger i stor grad av myndighetenes evner til å holde investeringene oppe. NORGE 2012 Uroen i finansmarkedene og utsikter for verdensøkonomien legger en demper på utviklingen også i norsk økonomi. Forbrukere og bedrifter er avventende, men rekordhøye oljeinvesteringer kompenserer for mye av etterspørselsnedgangen. Inngangen til 2012 blir forsiktig, men med avtakende uro i finansmarkedene kan veksten tilta i andre halvår. Lavere renter kombinert med høy reallønnsvekst legger grunnlaget for god forbruksvekst. Olje- og boliginvesteringer vil være viktige vekstdrivere de neste fire årene. RENTEMARKEDENE Uroen i finansmarkedene har tiltatt ytterligere i det siste halve året. Markedenes tiltro til Italia og Spania avtok og disse landene måtte betale meget høye renter ved låneopptakene mot slutten året. Uroen gav renteoppgang også for en rekke andre europeiske statspapirer og har ført til store problemer i det europeiske banksystemet. Den europeiske sentralbanken har svart med å sette rentene ned og å øke kjøpene av statspapirer. Rentene på amerikanske og tyske statspapir har avtatt markert, og på nyåret har også norske statsrenter avtatt til lavere nivåer. I pengemarkedene har behovet for dollarlikviditet hos europeiske banker ført til at påslagene i pengemarkedene steg kraftig. På nyåret er det imidlertid flere positive trekk. Italienske og spanske statsrenter har kommet ned, særlig i den korte enden av kurven. Påslagene i pengemarkedene er dempet. Men i løpet av første halvår skal store lånebeløp for banker og europeiske stater refinansieres, og nylig ble flere land nedgradert av ratingbyrået Standard & Poor s. VALUTA Valutamarkedene var i 2011 i all hovedsak preget av tre temaer: Renteforskjeller, intervensjoner og gjeldskrise i Europa. Dette er temaer som sannsynligvis også vil være dominerende i I det korte bildet ser vi for oss at trenden i retning av sterkere dollar vil fortsette. Men forutsatt at europeiske ledere får kontroll over gjeldskrisen og markedets risikoappetitt igjen tiltar, venter vi et skifte for valutaparet i andre halvår av Da er det også grunn til å vente relativt sterke skandinaviske valutaer. REGIONAL UTVIKLING Ørland Hovedflystasjon med sine om lag 600 arbeidsplasser er en betydelig økonomisk faktor i Ørland- og Bjugnregionen, hvor Ørland kommune har en av landets to jagerflybaser. Det har i hele 2011 vært stort fokus på det valget som Forsvaret og nasjonen snart må ta ifm valg av fremtidig kampflybase. Forsvarssjef Harald Sunde la i november frem sin anbefaling, som meget klart og tydelig sa at Ørland var det best alternativet. Dette valget ble også underbygget av FD sin utredning, som ikke hadde klare konklusjoner bare belysning av de forskjellige faktorene. Saken forventes å bli lagt frem for stortinget i 2012 og forhåpentligvis i vårsesjon. Dersom beslutningen utsettes vil dette helt klart ha stor innvirkning både lokalt og regionalt, samt ha betydning på Ørland Sparebank sin strategi for årene som kommer. Det er investert over 500 millioner kroner i offentlig infrastruktur i Ørland kommune de siste 10 år. Mye av dette innenfor oppvekst, eldreomsorg og kultur. Aktivt reguleringsarbeid de kommende år kan fristille nye områder til boligbygging og kan bidra til at kommunen er godt rustet til å møte en mulig sterk befolkningsvekst. Mye tyder på at storbyregionen Trondheim i sammen periode vil vokse mye og at en god del av denne veksten fortsatt kommer i aksen Stjørdal-Orkanger. Dersom flyttemønsteret fra de siste 10 år ikke endres, vil mye tidligetablering og pensjonistetablering fortsatt skje mer sentralt i Trondheim kommune. Mens familier med barn i barnehage og skolepliktig alder i større grad trekker ut av Trondheim sentrum, og noen av disse igjen mot randkommunene rundt Trondheim. Ifm prosessen kampflybase så har fylke satt som krav at hurtigbåt sambandet Brekstad Trondheim skal bemannes med båter som ikke bruker mer enn 45 minutter og som har betydelig flere avganger enn dagens tilbud. Dette åpner en strategisk mulighet hvor Brekstad reelt, gjennom kortere reisetid, og ved å forsterke kommunikasjonen av egne kvaliteter, kan bli opplevd som nærmere Trondheim sentrum enn hva tilfelle er i dag. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

4 Å R S M E L D I N G Air Norway med base på Brekstad åpnet rute mellom Ørland og Gardermoen med en 18-seters maskin i mai 2003, og denne er på vingene seks dager i uken. Rutetilbudet opereres av North Flying som har base i Ålborg i Danmark. Utviklingen i selskapet har vært positive gjennom hele Arbeidet med å få Ørland inn på kortbanenettet i Norge slik at ruten kan bli støttet offentlig av andre enn kommunen og opereres med større fly, har pågått en tid. Samferdselsdepartementet har så langt ikke valgt å prioritere Ørland som en del av kortbanenettet i Norge, men saken vil bli behandlet på nytt når valget av fremtidig kampflybase foreligger. Bygge- og anleggsbransjen har i 2011 hatt et år med moderat aktivitet innenfor grensene av Ørland kommune og med marginale marginer. Flere av kommunens større entreprenører har imidlertid hatt oppdrag i andre geografiske områder som har bidratt til tilnærmet stabil sysselsetting i virksomhetene. For perioden 2012 er flere større byggeprosjekt under planlegging og bygging. Dette er prosjekter i privat regi innenfor både leiligheter og næringsbygg. Det er relativt stor optimisme i bransjen pga de muligheten bransjen ser gjennom et eventuelt valg av Ørland som kampflybase. Brekstad er det store handelssenteret på Fosen med en omsetning pr. innbygger på linje med de større sentrene i Midt-Norge utenom Trondheim. Selv om det de senere år er bygget opp betydelig detaljhandelskapasitet i nærliggende kommuner, viser tall over detaljhandel på kommunenivå at Brekstad fortsatt holder stillingen som Fosens desidert største handelssentrum. Selv om både Bjugn, Rissa og Åfjord har vekst i sin detaljhandel, er det mye som tyder på at det meste av veksten i disse geografiske områdene tas fra handelslekkasjen til Trondheim. Dette er en trend som har hold seg slik i flere år, men som krever investeringer for å øke. Markedet er også her positivt avventende mht til kampflybasevalget. Landbruket sin situasjon er at dagens produksjon i Ørland kommune består i hovedsak av melk, kjøtt og korn. Melkeproduksjonen og antall produsenter har de siste syv år endret seg relativt mye. Landbruket har en noe svak utvikling og det er behov for å sette fokus på dette området for å snu den trenden man har sett over en lengre periode. Ørland Sparebank har satt seg ned med representanter fra landbruket og analysert situasjonen, samt sett på hva man i fellesskap kan gjøre for å snu trenden. I 2012 vil en fortsette med dette arbeidet. STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI Terra-Gruppen en ledende bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker Ørland Sparebank er blant aksjonærene med en eierandel på 0,50%. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra- Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Ørland Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra- Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, 4 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

5 Å R S M E L D I N G debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksje- og obligasjonshandel gjennom Terra Markets samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans og Kredittbank. Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca eiendommer i I 2011 inngikk Aktiv Eiendomsmegling en avtale med Ørland Sparebank, Bjugn Sparebank, Åfjord Sparebank og Stadsbygd Sparebank om eiendomsmegling på Fosen. ViS Midt-Norge Vis Midt-Norge AS er et selskap eid av 24 lokale sparebanker i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland og hvor alle er aksjonærer i Terra- Gruppen. Nytt regelverk setter stadig større krav til virksomhetsstyring i bankene. I 2011 ble aksjonærene enige om at ViS Midt-Norge AS skulle bli et Terra redskap og alle aksjonærene har godkjent denne transaksjonen. Midt-Norsk Sparebankgruppe I tillegg til samarbeidet i Terra-Gruppen og Vis Midt-Norge har det i mange år vært et nært samarbeid mellom bankene i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland som har eierskap i Terra-Gruppen. Denne grupperingen har så langt arbeidet for at enkeltansattes og enkeltbankers kompetanse, og samarbeidsgruppens totalkompetanse, aktivt kan anvendes til å løse felles utfordringer og problemstillinger. Kredittforeningen for sparebanker Selskapet er organisert som en kredittforening med grunnfondsbeviskapital. Kredittforeningen for sparebanker har som formål å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene. Ørland Sparebank har gått inn med 0,46 mill. kroner i grunnfondskapital av en totalsum på 50 mill. kroner. Kun sparebanker kan være medlemmer av foreningen. Sparebankenes Data Central (SDC) På IT-siden er SDC, sammen med EDB Business Partner, bankens viktigste leverandør. DnB NOR DnB NOR er oppgjørsbank for Ørland Sparebank. Nets/BBS Nets er en av Nord-Europas største og mest betydningsfulle virksomheter innen området for betalinger og betalingssystemer. Selskapet ble etablert i 2010, blant annet for å stå enda bedre rustet i den internasjonale konkurransen. Danske PBS Holding A/S og norske Nordito AS, morselskap for BBS og Teller, fusjonerte og ble til selskapet Nets. Datterselskapet Teller har beholdt sitt navn, og håndterer nå innløsning av internasjonale betalingskort både i Danmark og Norge. BANKENS DATTERSELSKAP Fosen Eiendom AS Banken eier i dag Fosen Eiendom 100%, etter å ha kjøpt alle aksjene i Fosen Eiendom er et selskap som driver med utleie av kontorlokaler. Det har ingen ansatte. Selskapet viser et resultat etter skatt på 0,3 mill. kr. Ørland Sparebank sin intensjon med eierskapet er bla å ivareta lokalitetene rundt næringshagen og næringsaktørene i vår region. GAVETILDELING OG SPONSORVIRKSOMHET I 2011 besluttet Forstanderskapet i Ørland Sparebank å tildele kroner til lag og foreninger i Ørland kommune på bakgrunn av søknader. Uthaug Songlag Kornetten Ørland Barne- og Ungd.korps Ungdommen Hus Austrått Golfklubb Ørland Kultursenter Ørland Kultursenter Ørland Ungdomslag Sus I Serken Storfosna Velforening Ørland Froskemannsklubb Skigruppa Yrjar Ørlendingen Skytterlag Ørland Pistolklubb Ørland Folkebibliotek I tillegg stilte Forstanderskapet inntil kr til rådighet fra bankens gavefond med sikte på å styrke Ørland Kommunes konkurransekraft om arbeidsplasser og bosetting i årene framover. En egen arbeidsgruppe fikk ansvar for disponering av disse midlene. Ørland Sparebank har en rekke sponsoravtaler med lokale lag innenfor idrett, sang, musikk og kultur. I 2011 utgjorde denne støtten hele kroner For driftsåret 2011 er det dermed tildelt gavemidler og gitt sponsorstøtte for til sammen kroner Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

6 Å R S M E L D I N G Ørland Sparebank har sammen med de tre andre selvstendige sparebankene på Fosen en samarbeidsavtale med Fosna-Folket om tildeling av Fosenpriser. Dette er kulturpris og idrettspris samt fire talentpriser som skal deles ut hvert år til utvalgte fosninger. REGNSKAPET Regnskapet for 2011 sammenlignet mot 2010 viser vekst i utlån og en kapitaldekning som øker fra 20,42 prosent til 20,94 prosent og en innskuddsdekning som øker fra 71,1 prosent til 78,3 prosent. Bankens soliditet er dermed økt ytterligere og banken har klart å opprettholde A- fra DnB sin rating av kredittselskaper i Norge. Terra Boligkreditt er i 2011 brukt for å redusere andelen utlån til bolig/ hytte balanse. Samlet utlånsvekst i Terra Boligkreditt og i egen balanse er på 3,1 prosent. Samlet gir dette banken en forvaltningskapital inkludert lån i Terra Boligkreditt på over 2,6 milliarder kroner. Styret anser derfor 2011 som et år hvor bankens inntjening er tilfredsstillende med et resultat bedre enn budsjett.. Resultatet skyldes god kostnadskontroll, positiv utvikling av bankens rentenetto og tilfredsstillende vekst i innskudd og utlån. Styret vurderer soliditeten i banken som meget tilfredsstillende. Forutsetningene for fortsatt drift er dermed absolutt tilstede. HOVEDTREKK I RESULTAT- REGNSKAPET Bankens rentenetto viser 2,52 prosent i 2011 mot 2,40 prosent året før som bidrar til at rentenettoen i kroner øker fra 55,8 mill. kroner til 57, mill. kroner. Banken har i 2011 klart å fortsette trenden fra 2010 med positiv utvikling av rentenettoen. Summen av andre inntekter inkl. kurs-gevinster/-tap viser 12,3 mill. kroner (0,54 prosent), mot 14,2 mill. kroner (0,61 prosent) året før. Banken har hatt en positiv utvikling i sine provisjonsinntekter fra banktjenester i I 2010, inntektsførte banken tilbakeførte nedskrivninger på verdipapirer og kostnader i forbindelse med konverteringen til SDC i Driftskostnadene utgjør 33,2 mill. kroner (1,46 prosent) mot 30,1mill. kroner (1,29 prosent) i I 2010 ble det inntektsført i forbindelse med avvikling av eksisterende AFP-ordning 1,1 mill. kroner.. Bankens kostnader i forhold til inntektene eksl. kursgev./tap utgjør 48,2 prosent mot 44.8 prosent året før. Resultat før tap er 36,5 mill. kroner (1,60 prosent), mot 39,9 mill. kroner (1,71 prosent) året før. Tapsføringene viser netto tapsavsetninger på 4,2 mill. kroner (0,19 prosent), herav utgjør individuelle nedskrivning og konstaterte tap 5,4 mill. kroner, nedskrivninger på grupper av utlån er redusert med 1,2 mill. kroner Resultatet før skatt i 2011 utgjør 32,6 mill. kroner. eller 1,43 prosent, mot 35,7 mill. kroner eller 1,53 prosent i Etter beregnet skatt på 10,2 mill. kroner utgjør resultatet i ,3 mill. kroner (0,98 prosent), mot 24,9 mill. kroner (1,07 prosent) året før. 6 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

7 Å R S M E L D I N G U T V I K L I N G E N D E S I ST E 5 Å R For å vise et sammendrag av bankens utvikling de siste fem år, har vi laget følgende tabell: Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Renteinntekter , , , , ,27 Rentekostnader , , , , ,75 Netto renteinntekter , , , ,40 57,411 2,52 Øvrige driftsinntekter , , , , ,54 Driftskostnader , , , , ,46 Resultat før tap , , , , ,60 Tap/tapsavsetninger 269 0, , , , ,19 Gev/tap anl.midler 395 0, , , ,01 Resultat før skatt , , , , ,43 Skatt , , , , ,45 Overføring fond , , , , ,98 Brutto utlån til kunder , , , , ,88 Innskudd fra kunder , , , , ,1 Forvaltningskapital , , , , ,56 Egenkapital , , , , ,6 Kapitaldekning 15,57 16,98 19,05 20,42 20,94 Vektet balanse , , , , ,8 Egenkap.rentabl. før skatt 15,03 9,18 13,69 15,49 12,8 Egenkap.rentabl. etter skatt 10,82 6,13 9,59 10,7 8,8 Kostn.pros. utg/innt. 48,43 46,84 50,28 44,8 48,2 Antall årsverk , Forv.kap. pr. årsverk DISPONERING AV OVERSKUDDET Overskuddet etter skatt utgjør kr og er disponert slik: Bankens grunnfond kr Gavefond kr KAPITALDEKNING Ørland Sparebank har 24 mill. kroner i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond medregnet i bankens kjernekapital. Kapitaldekningen (som i sin helhet er kjernekapital) viser 20,94 prosent ved årets utgang mot 20,42 prosent året før. MARKEDSOMRÅDE Jfr. bankens kredittpolicy kan banken yte kreditt til personkunder over hele landet. Som primært geografisk virkeområde regnes alle kommuner på Fosen. Minimum 40% av utlån til privatmarkedet skal være til kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Banken skal i hovedsak yte kreditt til næringskunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virkeområde. Som primært geografisk virkeområde for næringskunder regnes alle kommunene på Fosen. Banken kan i tillegg yte kreditt til mindre foretak med lav risiko innenfor samme geografiske virkeområde som for personmarked, forutsatt at banken har kompetanse innenfor virksomhetsområdet og tilfredsstillende relasjoner til foretaket/foretakets eiere. Saker som gjelder innvilgelse av kreditt til slike kunder skal alltid styrebehandles ved første kredittgjennomgang. I Terra Boligkreditt er det i 2011 brutto lånt ut 114,6 mill. kroner. Veksten de siste 12 måneder inklusive Terra Boligkreditt er på 3,1 prosent mot en kredittvekst i norske privathusholdninger på 7,3 prosent. Bankens utlånsportefølje hos Terra Boligkreditt utgjør 344,8 mill kroner mot 313,0 mill. kroner i Andelen utlån til personlige låntakere er om lag 80 prosent, mens næringsliv og landbruk utgjør om lag 20 prosent. Porteføljesammensetning gjør at kredittrisikoen er lav, da tapsrisikoen i boliglån er betydelig lavere enn for lån til næringsliv. Lån til næringslivet har god spredning i forhold til bransjer, noe som er positivt for kredittrisikoen. Bankens kjernevirksomhet har alltid vært prioritert og etter hvert som internett og nettbank er blitt en viktig kommunikasjonskanal, har dette gitt fortrinn i konkurransen om kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Om lag 47% av bankens privatkunder er i dag bosatt utenfor Ørland kommune, fortrinnsvis i Trondheim kommune men også i andre tettsteder i Norge. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

8 Å R S M E L D I N G BI sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse viser at bankens kunder totalt sett er svært godt fornøyd med Ørland Sparebank. Kunder bosatt utenfor Ørland er minst like godt fornøyd med sin bank som kunder bosatt i Ørland kommune. Dette er kunder som svært sporadisk besøker banken, men betjener seg via nettbank og telefon. Dette viser at banken behersker fjernbetjening av kunder på en god måte. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET Innskuddsveksten fra kunder er i 2011 på 163 mill. kroner eller 12,1 prosent, og bankens samlede volum av kundeinnskudd er nå kommet opp i mill. kroner. Innskuddsdekningen målt mot utlån er økt fra 71,1 prosent til 78,3 prosent. Banken er godt fornøyd med innskuddutviklingen i Tilgangen til funding i markedet har i 2011 vært tilnærmet stabilt tilstede, men det spreadet kraftig ut i i siste halvår av 2011 og ble liggende på et relativt høyt nivå. Lån og innskudd fra andre kilder enn kundeinnskudd er til sammen 230 mill. kroner mot 226 mill. kroner året før. Banken refinansierte i februar 2011 et lån fra Kredittforeningen for Sparebanker på 50 mill. kroner med en løpetid på 3 år. Sertifikat- og obligasjonsgjelden er i året redusert fra 392 mill. kroner til 234 mill. kroner. Det er i 2011 foretatt tilbakebetaling av obligasjonsgjeld på til sammen 158 mill. kr. Banken har fortsatt avtale løpende på en 3-årig kommiterte trekkrettighet på 60 mill. kroner som utløper i Når det gjelder sammensetningen og løpetid, henvises til note 19. Banken har lav likviditetsrisiko da den øvrige lånefinansierte fundingen i stor grad er langsiktig, samt at vi har etablerte trekkrettigheter som kan utnyttes. I tillegg har banken en sunn og god drift med lav risikoeksponering, som sikrer tilfredsstillende tillit i kapitalmarkedene. Banken har som målsetting å opprettholde innskuddsdekningen i MISLIGHOLD, TAP OG TAPSAVSETNINGER Vi definerer lån som har stått uordnet i mer enn 90 dager, kreditter og andre konti som har stått overtrukket i mer 90 dager, som misligholdt. Her henviser vi til note ni, og denne viser mislighold på til sammen 22,8 mill. kroner eller 1,2 prosent av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på disse engasjement, utgjør netto mislighold til sammen 19,3 mill. kroner eller 1,00 prosent av totale utlån. Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement utgjør 21,0 mill. kroner eller 1,09 prosent av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på 8,8 mill. kroner har banken netto tapsutsatte engasjement på 12,2 mill. kroner eller 0,63 prosent av totale utlån. I regnskapet viser tapsføringene i år 4,2 mill. kroner. I forbindelse med innvilgelse av lån og kreditter blir alle kunder risikoklassifisert. Dette har gjort at vi har et godt grunnlag for å vurdere bankens risikoprofil på kredittområdet. Styrets vurdering er at de individuelle og gruppevise nedskrivningene på utlån er tilfredsstillende i forhold til den tapsrisiko som er avdekket, eller kan oppstå på utlån og garantier, sett i forhold til de interne retningslinjene og effekten av tapshendelser som må anses relevant. RISIKO OG INTERNKONTROLL Største risikoområder for Ørland Sparebank er kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Risikonivået innenfor disse områdene er tilfredsstillende. Risikoområder av særlig betydning er: kredittrisiko renterisiko likviditetsrisiko kursrisiko valutarisiko konsentrasjonsrisiko operasjonell risiko intern kontroll Kredittrisiko er historisk den største risiko i bankdrift og kan deles i to områder: Manglende betjeningsevne hos låntaker, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen er primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen. 8 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

9 Å R S M E L D I N G For å avdekke kredittrisikoen på utlån og garantier, gjennomgås årlig de største engasjement både innenfor næringsliv, landbruk og lønnstakergruppen, i tråd med bankens kredittpolicy. Her vurderes inntjening, betalingsevne, mislighold, endringsavtaler og refinansieringer. Mislighold rapporteres hvert kvartal, sammenhold med de fire foregående kvartal. Rapport over store engasjement, som utgjør over 10 prosent av bankens egenkapital, blir rapportert til styret hvert kvartal. Ved utgangen av året var ett engasjement over 10 prosent av bankens netto ansvarlig kapital. Alle næringslivskunder og privatkunder med engasjement over kroner blir risikoklassifisert. I tillegg er etablert løpende oppfølging av de største næringslivsengasjement, både med regnskapsrapportering og likviditetskontroll. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav. Renterisiko er primært forbundet med endringer i rentenivået uten at banken kan foreta tilsvarende eller like store endringer på begge sider i balansen. I tillegg er bankens beholdninger av obligasjoner forbundet med renterisiko ved renteendringer. Banken har lav risiko i balansen da de aller fleste innskudds- og låneavtaler har flytende rente som betyr at renten på disse kan endres med seks uker til 2 måneders varsel. Noen kunder har valgt å gå over til fastrente på utlån. Disse utgjør ca. 22 mill. kroner eller 1,2 prosent av bankens totale utlån, mot 29 mill. kroner eller 1,5 prosent året før. Av dette er 11 mill. kroner er bundet i tre til fem år. Banken har fastrenteinnskudd fra kunde med løpetid på 3 eller 6 måneder for om lag 200 mill. kroner. Alle bankens lån fra kredittinstitusjoner er knyttet mot tre mndr. NIBOR unntatt 3-års F-lånet på 40 mill. kroner som er knyttet mot seks mndr. NIBOR. Bankens obligasjonslån har avtaler mot tre mndr. flytende NIBOR. Kapitalinnskudd i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond på 24 mill. kroner er knyttet mot et snitt av seks mndr. statsveksler siste fem dager før og hvert år. Av bankens obligasjonsbeholdning på omlag 190 mill. kroner er 185 mill. kroner avtalt med tre mndr. NIBOR, hvor renterisikoen er lav. Resterende er knyttet opp mot 6 mndr. NIBOR. I forhold til anskaffelseskost er det foretatt en nedskrivning på 0,7 mill. kroner som er i samsvar med markedsverdier pr. 31. desember Styre vurderer bankens renterisiko som lav. Likviditetsrisiko er den risiko banken utsettes for når den ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Graden av likviditetsrisiko styres i en viss utstrekning av bankens soliditet og drift. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

10 Å R S M E L D I N G Økningen i publikumsinnskudd fra 71,1 prosent i 2010 til 78,3 prosent i 2011 av bankens utlån, har gjort at behovet for eksterne fundingkilder er redusert. Bruken av Terra Boligkreditt har også redusert bankens behov for ekstern funding. Under pkt. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET på side 8 har vi kommentert bankens fundigsituasjon nærmere. Til styret rapporteres hver måned likviditets- og fundingsituasjonen ut i fra de måltall styret har satt i bankens likviditetsstrategi. Styret mener banken har en tilfredsstillende likviditetssituasjon og at likviditetsrisikoen er begrenset. Kursrisiko er forbundet med kurssvingninger på verdipapirporteføljen. Banken har en verdipapirportefølje, hvor obligasjoner er den klart største med 190 mill. kroner, som utgjør kun 8,2 prosent av forvaltningskapitalen. Banken har avtale med Terra Forvaltning om forvaltning av deler av porteføljen. Banken har en obligasjonspost i Terra Boligkreditt på til sammen 22,5 mill. kroner. Resterende er fordelt mellom kredittforetak, industri og sparebankobligasjoner med flytende rente. Kursrisikoen i obligasjonsporteføljen ansees størst i industriandelen ca. 17 mill. kroner og ansvarlig lån/fondsobligasjoner på ca. 7 mill. kroner. Totalt sett ansees kursrisikoen som lav. Banken eier aksjer for omlag 14,9 mill. kroner og aksje/rentefond for omlag 27 mill. kroner, herav er 28,8 mill. kroner klassifisert som omløpsmidler og verdsettelse er foretatt etter verdivurdering pr. 31. desember Resterende 14,2 mill. kroner er aksjer klassifisert som anleggsmidler, disse er i liten grad berørt av kursrisiko, og bankens kursrisiko i aksjeporteføljen er derfor lav. Valutarisiko er risiko som følge av svingninger i valutakursene på fordringer og gjeld. Banken har kun en liten beholdning av utenlandske sedler i balansen og valutarisikoen er derfor svært lav. Konsentrasjonsrisiko er en viktig del av den samlede risikoen i bank. Historien har vist at problemer for enkeltbanker og banksektoren samlet ofte bunner i konsentrasjoner på aktivasiden. Styret mener banken fortsatt har risiko forbundet med regional konsentrasjon som følge av begrenset geografisk spredning på deler av sin kredittportefølje. Risikoreduserende tiltak er lagt inn i bankens strategier blant annet ved at man over tid har oppnådd tilnærmet 50% av bankens utlån til PM utenfor Ørland kommune blant annet til Trondheim og andre større sentra i Norge. Operasjonell risiko er risiko banken blir utsatt for i den ordinære drift. For å redusere den operasjonelle risiko har banken innført et overvåkingsvirksomhetsstyringsprogram som omfatter de fleste av bankens viktigste risiko- og forretningsområder. Styret får månedlig eller kvartalsvise rapporter for å følge med og overvåke utviklingen. Det er satt spesiell fokus på kredittrisiko, likviditetsrisiko, plasseringsrisiko og verdipapirrisiko. Banken har også igangsatt et arbeid som involverer alle medarbeidere hvor målet er å videreutvikle organisasjonens samlede evne til å håndtere etiske dilemma. ORGANISASJON Banken har ved årsskifte 28 faste funksjonærer og 1 vikar som til sammen utgjør 26,6 årsverk. I tillegg har vi en renholdsmedarbeider. Det har vært brukt ressurser på å oppfylle nye autorisasjons- og sertifiseringskrav. Banken har som mål å være en arbeidsplass med likestilling mellom kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, etterutdanning og rekruttering. Av bankens 29 funksjonærer er 12 menn og 17 kvinner. Banken har i sin rekrutteringspolitikk de siste år lagt vekt på å tilstrebe en bedre balanse mellom menn og kvinner, samt se på aldersstrukturen. ARBEIDSMILJØ 2011 har vært et noe turbulent år mht arbeidsmiljø, noe flere rapporter har belyst. Det er satt fokus på dette arbeidet, noe som vil fortsette i Det er forventet at situasjonen vil ha en positiv utvikling i Det har også vært brukt mye ressurser relatert til at banken trenger nye fasiliteter. Situasjonen ved utgangen av 2011, er at man vurderer to muligheter. Det ene er en rehabilitering av «Meieriskolen» og det andre er et nybygg. En endelig avgjørelse planlegges sommeren Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

11 Å R S M E L D I N G Bankens målsettinger når det gjelder sykefravær er: Vi ønsker å ha et sykefravær som i følge statistikken fra FA er lavere enn innenfor finansnæringen samlet sett. En risikovurdering kan ved behov foretas ved årlig gjennomgang. Ved eventuelle vesentlige endringer i arbeidsprosesser, lokaler m.v. eller betydelig økning i sykefravær skal det foretas en risikovurdering. Vi ønsker å ha en arbeidsplass der trivsel og trygghet er satt i fokus. Derfor er et av bankens mål å ha et godt arbeidsmiljø. Vi har som mål at vi ikke skal ha noen fysiske skader relatert til vårt arbeid. (visjon) 2011 viser et sykefravær på 5,4% (2010: 8,25%). Ørland Sparebank vil også i 2012 ha fokus på sykefravær, slik at det også i fremtiden vil ligge på et akseptabelt nivå. Fravær på grunn av barns sykdom eller sykdom knyttet til svangerskap 0,9% (2010: 0,9). Banken samarbeider tett med NAV og har meget gode erfaringer med dette samarbeidet. Banken er bevist sitt ansvar som en IA-bedrift. Det er ikke registrert skade på personell eller materielt utstyr i året som er gått. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og banken har ingen aktivitet som kan sies å forurense det ytre miljø. FREMTIDSVURDERINGER Konkurransen i bankmarkedet nasjonalt og regionalt har også i 2011 vært utfordrende. Imidlertid er det en tendens til noe økte marginer innenfor bedriftsmarkedet og det er fra flere større banker uttrykt bekymring over for lave marginer innenfor deler av boliglånsområdet. Ørland Sparebank henter hoveddelen av sine inntekter fra rentemarginen, og det er forventet fortsatt hard konkurranse spesielt innenfor privatmarkedet. Det blir derfor viktig med god kostnadskontroll, men dette må kombineres med økte inntekter både fra vekst i utlånsvolum og økte andre inntekter. Ørland Sparebank har de senere år hatt tyngden av utlånsvekst utenfor Ørland kommune, som betyr at omlag 50 prosent av bankens kunder i dag er bosatt andre steder i Norge. Mange av disse er utflyttede ørlendinger. Dette er en strategi banken vil videreføre og som reduserer konsentrasjonsrisikoen. Lokalt vil 2012 være veldig avhengig av hva valget av fremtidens kampflybase vil bli. Styrken i fremtidig økonomisk utvikling i Ørland kommune er fortsatt i i stor grad knyttet til utfallet av Stortingets behandling av fremtidig basestruktur for det norske luftforsvaret. En beslutning i 2012 om videreføring av Ørland Hovedflystasjon som énebase, vil utløse økte investeringer både på militære anlegg og i det sivile samfunn. Ørland Sparebank har også i 2011 et meget godt omdømme blant sine kunder sammenlignet med andre større bankgrupperinger. Det gjelder både for kunder bosatt i Ørland kommune og for kunder bosatt andre steder i Norge. Dagens strategi skal videreføres og Ørland Sparebank skal fortsatt være konkurransedyktig i kraft av god rådgivning, god service, produkter til konkurransedyktige priser. Banken har vært gjennom et godt og aktivt år i 2011, med gode resultater og styrking av bankens soliditet. At det arbeides godt og målbevisst i Ørland Sparebank viser bankens økonomiske utvikling de senere år, og det viser at banken har dyktige og motiverte medarbeidere som er godt rustet til å møte fremtiden. Styret forventer at bankens resultat for 2012 blir omtrent som for De største usikkerhetsmomenter i forhold til bankens økonomiske resultat vil være knyttet til kampflybase valget, konjunkturutviklingen regionalt og nasjonalt, samt funding situasjonen generelt. Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og alle andre som har bidratt til at 2011 ble et nytt godt år for Ørland Sparebank. BREKSTAD, 9. FEBRUAR 2012 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder Anne-Britt Enge Næss Kristin Grøtan Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

12 S KÅ OR SL RE R E GPÅ N S KG AL AT P 2T 0I S1 E1 N R E S U LTAT R E G N S K A P , , , , ,7 MORBANK KONSERN (Hele tusen kroner) NOTER 2011 Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinst Renter og lignende inntekter av utlån og fordringer på kunder Renter og lign. innt. av sertifikater, obl. og andre rentebærende verdipap Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE OG PROVISJONSINNTEKTER Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostn. ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap andre renteb. vp Andre driftsinntekter NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader 4, Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatr. eiendeler Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSREULTAT FØR TAP , ,4 1930, ,3 1894, Tap på utlån, garantier mv 10, Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skatt på ordinært resultat RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT Disponering av overskudd: Overført til sparebankens fond Overført til gaver SUM DISPONERT Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

13 Ø RÅ LR AS NR D E GK NU SLT K AU P R S2 E0 N1 T1 E R B A L A N S E MORBANK KONSERN (Hele tusen kroner) NOTER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordinger på kunder, før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivning på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastn. 14A Eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i konsernselskaper 14B Immatrielle eiendeler/utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet. Ikke påløpte kostn og ikke mottatte inntekter ,9% 13,1% 7,0% LØNNSTAKERE 1.542,2 mill. kr. NÆRINGSDRIVENDE 253,6 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 134,9 mill. kr. Tilsammen 1.930,7 mill. kr. 64,5% 2,5% 4,7% 28,3% SUM EIENDELER Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder 20, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente innt Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital SUM GJELD LØNNSTAKERE 974,1 mill. kr. NÆRINGSDRIVENDE 428,2 mill. kr. KOMMUNER 71,9 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 36,7 mill. kr. Tilsammen 1.510,9 mill. kr Sparebankens fond Gavefond Udekket tap SUM EGENKAPITAL 23, ,4 46,8 50,3 44,8 48, SUM GJELD OG EGENKAPITAL BETINGEDE FORPLIKTELSER Garantiansvar overfor kunder Garantiansvar overfor bankenes sikringsfond FORPLIKTELSER Finansielle derivater Brekstad Brekstad , ,447 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder Anne-Britt Enge Næss , , , Kristin Grøtan Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef 100 Regnskapet er fastsatt av forstanderskapet 27. februar 2012 Hans Kr. Norset, forstanderskapets leder Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

14 N O T E R T I L R E G N S K A P E T Generelle regnskapsog vurderingsprinsipper Ørland Sparebanks årsoppgjør er utarbeidet i samsvar med gjeldene lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter sparebanken og et heleid datterselskap Fosen eiendom AS,som ble 100 % eid av banken i januar Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskap følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden er benyttet. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikkekontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. VIRKELIG VERDI Prinsipper for beregning av virkelig verdi for obligasjoner og aksjer som er omløpsmidler, er virkelig verdi fastsatt ut fra markedsverdier (børskurser). For anleggsaksjer samt øvrige driftsmidler, herunder bankbygg som brukes i den løpende bankdrift, er virkelig verdi fastsatt ut fra bruksverdi i bankvirksomheten med den usikkerhet det hefter i disse vurderinger. INNTEKTS OG KOSTNADSFØRING Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når de betales. Gebyrer og provisjoner som belastes kunden ved låneopptak tas til inntekt i sin helhet i inntektsåret, da de ikke antas å overstige direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte, ikke betalte kostnader, periodiseres og føres som gjeld i balansen Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis tas til inntekt det året det mottas. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Engasjement Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Tapsutsatte engasjement Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjement Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er avsetning til dekning av påregnelige tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte på balanse-dagen. I balansen blir individuelle nedskrivninger på utlån bokført som reduksjon av brutto utlån. Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivninger er avsetning til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om individuelle nedskrivninger. Bankens nedskrivning av grupper av kunder er foretatt med utgangspunkt i bankens risikoklassifisering. Gruppenedskrivninger er vurdert ut fra forhold som antas å foreligge på balansedagen. I balansen blir gruppenedskrivninger bokført som reduksjon av brutto utlån. Utlån verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter. Alle våre engasjement er klassifisert fra A til E etter kundens inntjening, gjeldsgrad, og vurdering av sikkerhetene som foreligger på engasjementet. Engasjementsvurdering foretas hvert kvartal. I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger med fradrag for inngåtte på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjement inntektsføres ihht. utlånsforskriften. AKSJER, ANDELER, EGENKAPITALBEVIS Kortsiktige investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis er vurdert til laveste av samlet anskaffelseskostnad og markedsverdi, mens langsiktige er vurdert til anskaffelseskost. Se note 13 og 14. Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Bankens beholdning av obligasjoner er ført som handelsportefølje og anleggsobligasjoner. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi. Ansvarlig lån i andre selskaper er bokført som utlån. Se note Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

15 N O T E R T I L R E G N S K A P E T FINANSIELLE DERIVATER Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Dette gjøres for å eliminere renterisiko og sikre balanseposter. Se note 17. VALUTA Banken har ingen valutaeksponering i fundig, og utenlandsk valuta er vurdert etter midtkurs og omfatter reisevaluta. DRIFTSMIDLER Faste eiendommer og andre varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære akkumulerte avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Se note 6. GJELD Gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjonslån er bokført til nominelt beløp med fradrag av underkurs. Underkurs periodiseres over lånets løpetid. Gjeld oppreguleres ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. PENSJONER Banken har innført NRS standard for pensjons-kostnader. I henhold til denne regnskaps-standarden skal bankens pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ordningen gir rett til definert fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den påløpne forpliktelsen er aktuarberegnet. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra forsikringsselskapets aktuar-beregningen. Årets beregnede pensjons-kostnad føres netto under posten pensjoner. Pensjonsforpliktelsene er oppført i balansen. Overfinansiering av pensjonsfrpliktelsen føres som eiendel i balansen og underdekning føres som gjeld. Banken gikk i 2006 gått over til innskuddbasert tjenestepensjon for nyansatte samt frivillig overgang for de andre ansatte. Se egen note nr. 5. SKATTER Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskaps-messige resultat før skatt. Netto utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

16 N O T E R T I L R E G N S K A P E T 16 KONTANTSTRØMANALYSE Gjennomsnittlig forvaltningskapital Beregningsgrunnlag for forvaltningskapital Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder Nydiskonterte nedbetalingslån mv i året til kunder Endring i saldo på kreditter Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån KONTANTSTRØM FRA UTLÅNSVIRKSOMHETEN (A) Endring i saldo på innsk. fra kunder u. avtalt løpetid Endring i saldo på innsk. fra kunder m. avtalt løpetid Renteutbetalinger KONTANTSTRØM FRA INNSK.VIRKSOMHETEN (B) Endring i verdipapirer som holdes på kort sikt Kursgev./-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt aksjeutb. på verdipap. som holdes på kort sikt KONTANTSTRØM FRA VERDIPAPIRINV. (C) Endringer i fordringer på andre kredittinst. enn banker uten avtalt løpetid Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner KONTANTSTRØM FRA INNSK. I KREDITTINST. (D) Andre inntekter Betalbare driftskostnader Betalbar skatt Gaver Endring i andre eiendeler Endring i periodiseringer Endring i annen gjeld RESTERENDE KONT.STRØM FRA LØPENDE DRIFT (E) KONT.STRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E = F) Endringer i innskudd fra kredittinstitusjoner Endringer i finansiering ved utstedelse av verdipapir Endring ansvarlig lån 0 0 Renteutbetalinger på finansiering KONTANTSTRØM FRA FINANSIERING (G) Investert i varige driftsmidl. og immatrielle eiendeler Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer Gevinst/(tap) ved salg av anleggsaksjer Utbytte på anleggsaksjer KONT.STRØM FRA INV. I VARIGE DRIFTSMIDLER (H) ENDRING I LIKV.BEHOLDNINGEN (F+G+H) Likviditetsbeholdningen Likviditetsbeholdningen Likviditetsbeholdningen består av: Kontanter og fordringer på sentralbanken Innskudd og fordringer på banker uten avtalt løpetid SUM LIKVIDITETSBEHOLDNING NOTE 4 * Banksjef har ingen avtale om bonus. ** Inneholder samlet kostnad for sluttet banksjef og ny banksjef fra 1/9-11. Bonusavsetning for 2011til ansatte 3,5% av resultat før skatt og utgjør 1,2 mill. kr.i Lån til ansatte rentesubsidieres og kostnaden utgjør for 2011 kr ,-. I beregningen av rentesubsidiene er differansen mellom normalrentesatser i arbeidsforhold og faktisk rente lagt til grunn. NOTE 1 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjoner: Betalingsformidling Inntekt forsikringstjenester Inntekt verdipapiromsetning Inntekt bruk plastkort Interbankgebyr Provisjon Terra Boligkreditt Annet Sum andre prov.innt. og innt. fra banktjenester Sum prov.innt. og innt. fra banktjenester NOTE 2 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgift BBS Transaksjonsavgift VPS Interbankgebyr Nattsafetelling og minibankadm. v/nokas Kurtasje, formidlingsprovisjon, regningsbetaling Sum prov.kostnader og kostn. ved banktjenester NOTE 3 Netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med var. avkastn Netto gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer NOTE 4 Ansatte Antall ansatte ved utgangen av regnskapsåret 28,0 27,0 Gjennomsnittlig årsverk 26,0 26,0 Lønn og andre administrasjonskostnader Lønn mv Pensjonskostnader Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og andre administrasjonskostnader Lønn og pensjonskostnader til ansatte, samt godtgjørelse til tillitsvalgte var kr 16,9 mill i Av dette utgjorde: Ordinær lønn og pensj.kostnader til banksjef * ** Godgjørelse til styrets leder Godtgjørelse til styret ekskl. styrets leder Godgjørelse til forstanderskapets leder Godtgjørelse til kontrollkomite Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Lån til ansatte Banksjef 0 0 Styrets leder Forst.skapets form., kontr.kom. og styrets øvr. medl Sum

17 N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 5 Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste- og tillitsmenn Banken har i dag en innskuddsbasert pensjonsordning (IBP) for de nyansatte mens ansatte før 2006 fikk velge om skulle beholde den gamle ordningen eller gå over på innskuddsbasert ordning. Den kollektive pensjonsordningen dekker i dag 12 ansatte og 7 pensjonister. Innskuddsbasert løsning dekker 16 ansatte og vikarer. Innskuddene i den innskuddsbaserte pensjonen prognoseres det: For lønn mellom 1-6G 5 % 5 % For lønn mellom 6-12G 8 % 8 % På grunn av lovendringer AFP-ordningen med begrensninger på hvem som kunne ta ut AFP etter den gamle ordningen, ble det i 2010 foretatt nye beregninger på bankens forpliktelser, og endringene ble resultatført i Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres årets premiebetaling inntill avklaring om omkring beregningene foreligger. Ved beregning av fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 3,90 % 3,80 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 4,80 % 4,60 % Lønnsregulering 4,00 % 4,00 % G-regulering/inflasjon 3,75 % 3,75 % Pensjonsregulering 2,50 % 0,50 % Overdekning i forbindelse med forsikret pensjonsordning under punkt A på neste side er oppført i balansen som eiendel under «Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter». Bokført uforsikret pensjonsforpliktelse under punkt B på neste side er oppført i balansen som gjeldspost under «Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser». Forsikret pensjonsforpliktelse (kollektiv) Estimert påløpt forpliktelse Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring Arbeidsgiveravgift A) Netto forsikret pensjonsmidler/-forpliktelse Uforsikret pensjonsforpliktelse (AFP) Estimert påløpt forpliktelse Estimert verdi av pensjonsmidlene 0 0 Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring Arbeidsgiveravgift B) Netto uforsikret pensjonsmidler/-forpliktelse A) + B) Netto pensjonsmidler/-forpliktelse NOTE 5 forts Pensjonskostnader Forsikret ordning (kollektiv) Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad før AGA AGA av pensjonskostnaden Resultatført planendringer 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) Korrigert for innbetaling over drift 0 0 Korrigeringer ifm nye forutsetninger 0 0 Resultatført pensjonskostnad Innskuddspensjon Sum forsikret ordning Uforsikret ordning (AFP) Årets pensjonsopptjening 0 12 Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse 13 9 Netto pensjonskostnad før AGA AGA av pensjonskostnaden 1 2 Resultatført nettoforpliktelse avkorting/oppgjør 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 0 0 Korrigert utbetaling over drift 0 0 Resultatført pensjonskostnad Sum usikret pensjonskostnad Bankens samlede pensjonskostnader NOTE 7 Andre driftskostnader MORSELSKAPET Driftskostnader fast eiendom Maskiner og inventar kjøp/vedlikehold Konsulentbistand Ekstern revisjon *) Forsikring og vakttjenester Kontingenter Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader ekskl fast eiendom Sum andre driftskostnader *) Godtgjørelse til revisor fordeler seg slik Revisjon Rådgivning Sum godgjørelse til ekstern revisor NOTE 6 Varige driftsmidler og avskrivninger MORBANK KONSERN Maskiner/ Maskiner/ (Hele tusen kroner) eiendeler Bygninger Hytte eiendeler Bygninger Hytte Anskaffelseskost Tidligere av- og nedskrivninger Bokført verdi Tilgang i Avgang i 2011 (anskaffelseskost) Tilbakeførte avskrivninger Ordinære av- og nedskrivninger Bokført verdi Avskrivningssatser 10-33% 4-5% 4-5% 7-33% 2-10% 4-5% Antatt økonomisk levetid 3-10 år 30 år 30 år 3-10 år år 30 år

18 N O T E R T I L R E G N S K A P E T 18 NOTE 8 Brutto utlån, garantier og tap pr fordelt etter sektor, næring og geografi Brutto utlån Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige bransjer Sum brutto utlån Garantier Fordelt etter sektor Personkunder ( *) Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 0 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige bransjer Sum garantier Ubenyttede rammekreditter Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige Bransjer (**) Sum ubenyttede rammekreditter Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Nord-Norge Trøndelag Oslo Resten av landet Sum Garantier Nord-Norge Trøndelag Oslo Resten av landet (*) Sum * Garantiansvar via Terra Boligkreditt utgjør 52,9 mill. kr i 2011 ** Rammekreditt hos TBK på 35,1 mill.kr. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G Misligholdte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 0 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige Bransjer 0 0 Sum misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer Sum tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer Sum individuelle nedskrivninger Gruppevis nedskrivning Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner I - Overnattings- og serveringsvirksomhet L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige Bransjer Sum gruppevis nedskrivning Maksimal kreditteksponering Bokført verdi utlån (nto etter tapsavsetninger) Garantier Ubenyttede kreditter Maksimal eksponering for kredittrisiko Bokført/virkelig verdi utlån til kunder: Markedspriser benyttes ved prising av utlån til kunder på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkludererpåslag for aktuell kredittrisiko. Verdi av nedskrevne engasjementer fastsettes ved neddiskontering av forventde fremtidige kontantstrømmer ved internrente basert på markedsvilkår for tilsvarende ikke-nedskrevne utlån. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer med flytende rente som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdi for fastrente utlån som er vurdert til amortisert kost er beregnet ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Eventuelle endringer i kredittrirsko utover endring i estimerte framtidige kontantstrømmer for nedskrevne utlån er det ikke tatt hensyn til. På bakgrunn av dette har banken kommet frem til at den ikke har vesentlige mer- eller mindreverdier for totalt utlån vurdert til virkelig verdi.

19 N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 9 Misligholdte og tapsutsatte engasjement Misligholdte engasjement (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto misligholdte engasjement , , ,46 - Herav individuell nedskr. på misligholdte eng , , ,07 Netto misligholdte engasjement , , ,39 Tapsavsetning i % av misligholdte lån 15,5 11,5 16,2 Tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement , , ,60 - Herav individuell nedskr. tapsuts., ikke misligh. eng , , ,11 Netto tapsutsatte engasjement , , ,50 Tapsavsetning i % av tapsutsatte lån 41,7 25,8 17,6 NOTE 10 Årets tapskostnad, individuell og på grupper av lån og garantier Årets tapskostnad (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Endring i individuelle nedskrivninger , ,27 Endring i gruppenedskrivninger , ,14 Konst. tap, tidligere nedskrevne utlån , ,04 Konst. tap, på tidligere år ikke nedskrevne utlån 378 0, ,00 Inngang på tidligere konstaterte tap 71 0, ,00 Netto tapskostnad , ,17 Individuelle nedskrivninger på lån og garantier (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Individuelle nedskrivninger IB , ,17 - Periodens konstaterte tap, tidl. nedskrevne utlån , ,04 + økte nedskrivninger i perioden 200 0, ,00 + Nye nedskrivninger i perioden , ,31 - Tilbakeførte individuelle nedskrivninger i perioden , ,01 Individuelle nedskrivninger UB , ,44 Gruppenedskrivninger lån og garantier (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Gruppe nedskrivning IB , ,74 +/- Periodens gruppenedskrivning , ,14 Gruppenedskrivning UB , ,60 Gruppenedskrivning. i % av friske lån (1) 0,54 0,62 (1) Friske lån = Brto utlån - brto. misligholdte og tapsutsatte lån Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G

20 N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 11 Risikoklassifisering Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer tillegges stor vekt i banken. Kredittrisiko overvåkes bl.a gjennom misligholdsrapportering, restanserapportering og risikoklassifisering. Risikoklassifiseringen gir en samlet oversikt over risikoprofilen i bankens portefølje av lån, kreditter og garantier i både personkunde og bedriftskundemarkedet. Risikoklassifiseringssystemet som nå er i bruk er levert av SDC Danmark som er bankens dataleverandør. Man har valgt å konsentrere seg om to hovedparametere. Basert på utvalgte nøkkeltall vurderes kundens økonomiske tilbakebetalingsevne, og med bakgrunn i pantets verdi, fastlegges bankens sikkerhet. For personkundemarkedet vektes på økonomien 70% og sikkerhet 30%. Kunder med engasjement større enn 1 mill. kroner vurderes spesielt grundig Kundene fordeles på 5 hovedklasser fra A til E, hvor A er de med lavest risiko og E de med høyest risiko Banken benytter risikoklassifiseringssystemet som et element i å fastsette prisen på kundens lån, kreditter og/eller garantier. Årets risikoklassifisering NÆRING Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe A B C D E Sum Uklassif Sum * Under gruppe A på ubenyttet kreditt er rammegarantien til Terra boligkreditt på 35,1 mill. kr. medtatt. PRIVAT Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe A B C D E Sum Uklassif Sum TOTALT Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe A B C D E Sum Uklassif Sum Garantiansvar for lån i TBK på kr 52,9 mill. kroner er ikke medtatt under risikogruppering av garantier. Bankens konstaterte tap for 2011 utgjorde 0,08% av utlånsporteføljen per (0,04% per ). 20 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G