Kommunal planstrategi

Transkript

1 Kommunal planstrategi Langsiktige utfordringer og planbehov i valgperioden Vedtatt av Meløy kommunestyre 23. juni 2016 i sak 57/16

2 Innhold 1. Meløy kommunes plansystem Hva er kommunal planstrategi? Lovhjemmel Samrådsplikt og medvirkning Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Meløy kommune Befolkningsutvikling Sysselsetting og næringsutvikling Helse og omsorg Oppvekst Samferdsel og infrastruktur Klima, miljø og arealforvaltning Kommuneorganisasjonen Erfaringer med dagens kommuneplan Samfunnsdelen Arealdelen Status for prioriterte planoppgaver Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden Revisjon av kommuneplanen Prioriterte planoppgaver i perioden Kommunestyrets vedtak Meløy kommune, plan og utviklingsavdelingen, Gammelveien 5, 8150 Ørnes Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@meloy.kommune.no Internett: skotro 23. juni 2016 Flere eksemplarer av planstrategien kan lastes ned som pdf fil på Meløy kommunes internettsted: 2

3 1. Meløy kommunes plansystem Kommunens plansystem er beskrevet i retningslinjer som ble vedtatt av kommunestyret den 14. mai 2009 i sak 28/09. Retningslinjene gir en detaljert beskrivelse av hvilke dokumenter og prosesser kommuneplansystemet består av, slik at det kan brukes av politikere, ledere og planleggere i gjennomføringen av kommunens planoppgaver. Retningslinjene kan lastes ned som pdf fil fra nettsiden meloy.kommune.no/plansystem. 2. Hva er kommunal planstrategi? Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver. Kommunal planstrategi er derfor ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk og utfordringer i kommunen som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. 2.1 Lovhjemmel Plandelen i plan og bygningsloven trådte i kraft 1. juli Som et nytt verktøy i kommunal planlegging kom kravet i lovens 10 1 om at kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Veileder T 1494 om kommunal planstrategi gir veiledning til kommunene hvordan kommunal planstrategi kan utarbeides etter bestemmelsene i 10 1 i plan og bygningsloven. 2.2 Samrådsplikt og medvirkning Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Planstrategien skal ikke sendes på vanlig høring, slik plan og bygningsloven krever for ordinære plansaker, men forslaget til kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er ikke adgang til å fremme innsigelse mot forslag til kommunal planstrategi. 3. Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 og har tre fokusområder: 3.1 Gode og effektive planprosesser a) Planforslag og beslutninger baseres på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Nasjonale og viktige regionale interesser ivaretas. Tidlig medvirkning og involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner sikres. b) Kommunene bruker regionalt planforum aktivt. c) Mulighetene som ligger i plan og bygningsloven for prioriteringer og forenklinger tas i bruk. Overordnede planer oppdateres, flere plannivåer enn nødvendig unngås, det sørges for hensiktsmessig detaljering og mulighetene 3

4 for parallell plan og byggesaksbehandling tas i bruk. d) Kommunene sikrer effektiv behandling av private planforslag, og bidrar til god plankvalitet ved å gi tidlige, tydelige og relevante krav til utredninger og dokumentasjon. e) Det sikres enkel tilgang til digitale plandata gjennom bruk av digitalt planregister. Verktøy for digital plandialog og plan og byggesaksbehandling tas i bruk. 3.2 Bærekraftig areal og samfunnsutvikling a) Gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester, legges vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering. Det tas hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i samfunns og arealplanlegging og byggesaksbehandling. b) Viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø identifiseres og ivaretas i kommunale planer. c) Det settes av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling som ivaretar næringslivets behov, og som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig, areal og transportplanlegging. d) Gjennom planleggingen sikres viktige jordbruksområder, naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, reindriftens arealer, tilstrekkelig areal til fiskeri og havbruksnæringen, tilgjengelighet til gode mineralforekomster og forsvarets arealbehov. Samtidig må miljøhensyn og andre samfunnsinteresser avveies. Det legges til rette for ny og grønne næringer i tilknytning til jord og skogbruk. 3.3 Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder a) Regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet fastsettes, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks, natur og friluftsområder. Vedtatte planer legges til grunn for egne vedtak. b) Kommunal planlegging legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig, areal og transportplanlegging. c) Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. d) Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø og tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. e) Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. f) Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. g) Kommunene legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. 4

5 4. Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Meløy kommune 4.1 Befolkningsutvikling Nedgang i folketallet I perioden 2012 til 2015 har Meløy kommune hatt en nedgang i folkemengden på 203 personer eller 3 %, se figur 1. Denne nedgangen må i all hovedsak tilskrives fraflytting som følge av at REC ble nedlagt i 2012 og 650 arbeidsplasser forsvant Folkemengde i Meløy kommune Figur 1. Utvikling i folkemengden i Meløy kommune i perioden 2000 til Kilde: SSB Færre unge og flere eldre Befolkningen i dag består av prosentvis færre unge og flere middelaldrende og eldre innbyggere enn for 15 år siden, se figur 2. I aldersgruppene opp til 40 år er det blitt færre innbyggere, mens det i de eldre aldersgruppene er blitt flere. Aldersgruppenes prosentandel av befolkningen i 2000, 2015 og ,0 % 10,0 5,0 0, Aldersgrupper MMMM 2040 Figur 2. Aldersgruppenes prosentandel av Meløy folkemengde i 2000 og 2015, samt framskrevet i Utviklingen mot 2040 Statistisk sentralbyrås framskriving av folkemengden i 2014 etter alternativ MMMM, det vil si middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels nettoinnvandring, viser en nedgang i kommunens folkemengde med omlag 400 personer fram mot En nedgang i folkemengden i en slik størrelsesorden, vil med dagens fordelingsnøkkel ( kroner per innbygger) medføre reduksjon i rammetilskuddet fra staten med om lag 20 mill. kroner. 5

6 Framskriving av aldersgruppene over 70 år etter alternativ MMMM viser en økning fra 876 personer i 2014 til 1386 i 2040, det vil si en økning på 58 %. Framskriving av aldersgruppene 0 19 år viser en nedgang på 17 %, fra 1628 personer i 2014 til 1354 i Prognosene tilsier også færre innbyggere i aldersgruppene mellom 19 og 70 år. Kommunen vil på sikt stå overfor flere utfordringer som følge av at det blir færre unge og flere eldre innbyggere, noe som vil berøre flere tjenesteområder i kommunen. Dette er omtalt i kapitlene nedenfor. 4.2 Sysselsetting og næringsutvikling Færre sysselsatte Den totale sysselsettingen i kommunen hadde en vekst fra 3087 sysselsatte i 2000 til 3379 i Deretter har det vært en nedgang til 3088 sysselsatte i fjerde kvartal Primær næringene (landbruk, fiske og oppdrett) og sekundærnæringene (industri og anlegg) har alltid vært viktige næringer i Meløy kommune. Kommunen har da også prosentvis flere sysselsatte i disse næringene enn gjennomsnittet for Nordland og landet som helhet, se figur % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Sysselsatte 4. kvartal 2014 i prosent 61,6 74,6 76,7 30,3 20,1 20,4 7,5 4,9 2,4 Meløy Nordland Norge Figur 3. Prosentvis sysselsatte fordelt på ulike næringer. Kilde: SSB. Tertiær Sekundær Primær Prosent registrerte arbeidsledige , år, prosent M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M Meløy år 0 Hele landet år 18 Nordland år Figur 4. Prosent registrerte arbeidsledige i aldersgruppen år per november Kilde: SSB. 6

7 Arbeidsledighet blant unge I 2012 besluttet REC å legge ned all virksomhet i Glomfjord, noe som medførte at 650 arbeidsplasser forsvant. I årene før 2012 hadde Meløy en svært lav arbeidsledighet på mellom 1 og 2 %. Etter nedleggelsen hadde kommunen en topp i arbeidsledigheten i august 2012 med 7,8 %. I november 2015 var arbeidsledigheten nede i 2,7 %, som er omtrent på snittet for Nordland og landet forøvrig. I Meløy ligger den største utfordringen i aldersgruppen år. Her er arbeidsledigheten 6,3 % per november Til sammenligning er ledigheten i samme aldersgruppe 4,1 % i Nordland og 3,7 % i landet som helhet, se figur 4. Omstilling og nye arbeidsplasser Etter nedleggelsen av REC ble Meløy kommune den en statlig omstillingskommune med 100 mill. kroner til disposisjon til omstilling og næringsutvikling fram til Et eget omstillingsstyre er nedsatt, som sammen med det nyopprettede kommunale foretaket Meløy Utvikling KF skal lede omstillingsarbeidet. En strategi og handlingsplan danner grunnlag for arbeidet, som har fokus på tre innsatsområder; etablering av nye virksomheter, videreutvikle dagens virksomheter og kommunens ansvar i omstillingsarbeidet, herunder næringsvennlig kommune og bolyst. Så langt i omstillingsperioden er det skapt 239 arbeidsplasser i privat sektor. Av disse har omstillingsprogrammet direkte bidratt til 150 arbeidsplasser. Programmet har en prosjektportefølje på 157 prosjekter. 52 var nye i Av de 100 millioner kroner omstillingsprogrammet fikk til disposisjon, gjenstår 30 millioner kroner til fordeling til nye prosjekter i 2016 og Reiseliv En reiselivsstrategi for Meløy ble vedtatt høsten Denne skal være grunnlaget for reiselivssatsingen i kommunen. Et hovedmål for reiselivsutviklingen i Meløy er at Svartisen skal utvikles som et signaturprodukt for reiselivet i Nordland og Nord Norge. For å sikre en overordnet utvikling av Svartisen/Engenbreen for natur og kulturbasert reiselivsnæring, vedtok kommunestyret i 2015 at kommunen skal erverve eiendom, eiendeler og rettigheter tilhørende selskapene Svartisen Eiendom AS og Svartisen AS med en andel på 50 %, begrenset til 3,8 mill. kroner. Omstillingsstyret bevilget i oktober 2015 inntil kr til en forstudie for vurdering av fordeler og ulemper ved utvinning av grus nær turistattraksjonen Svartisen. Framtidig organisering av næringsutviklingsoppgaver Etter at aktiviteten i Meløy Næringsutvikling AS ble betydelig redusert høsten 2015, har Meløy Utvikling KF overtatt kommunens næringsutviklingsoppgaver. Det er behov for en avklaring av hvordan disse oppgavene skal organiseres etter at omstillingsperioden er over Rekruttering og kompetanse Næringslivet i Meløy og kommuneorganisasjonen har felles utfordringer med hensyn til rekruttering av dyktige fagfolk med høy kompetanse. Utvikling av en felles kompetansestrategi er viktig for å samle og styrke innsatsen innen FoU, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Bostedsattraktivitet Kommuner som er attraktive som bosted trekker til seg innflyttere og holder på de som allerede bor der. Slike lokalsamfunn får bedre befolkningsutvikling enn veksten i antall arbeidsplasser tilsier. Høy bostedsattraktivitet gjør det også lettere for næringslivet å rekruttere ansatte. I en regional analyse av befolknings og næringsutviklingen i Nordland, utarbeidet av Tele 7

8 marksforsking i 2014 på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, rangeres Meløy som nummer 365 av landets kommuner på bostedsattraktivitet. 4.3 Helse og omsorg Morgendagens primærhelsetjeneste Fremtidens utfordringer innen primærhelsetjenesten beskrives i Stortingsmelding 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet.» Utfordringene kan oppsummeres slik: Helse og omsorgstjenestene skal utvikles sammen med pasienter, brukere og pårørende Økende antall brukere med sammensatte /komplekse behov Knapphet på helsepersonell Lav andel helsepersonell i sykehjem og hjemmetjeneste med videreutdanning /spesialisering Manglende samarbeid og kompetansedeling Antall eldre øker betraktelig, og flere av dem har hjelpebehov Økende antall brukere med samtidig rusproblematikk og psykisk lidelse Velferdsteknologi Det er igangsatt et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi, foreløpig i 34 kommuner, som skal bidra til at velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet innen Hovedmålene i programmet er å gi personer med helseutfordringer trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig, og muligheter til å mestre eget liv og helse. Hovedoppgavene er å utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene, skape og spre kunnskap om velferdsteknologi, bidra til gode modeller for innføring og bruk, og å etablere standarder og ITarkitektur for velferdsteknologi. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble gjennomført i perioden , der målene var bedre folkehelse og bærekraftige, helhetlige og koordinerte helsetjenester av god kvalitet for pasienten. Det er etablert 13 tjenesteavtaler mellom Nordlandssykehuset og Meløy kommune. Det vil bli foretatt en evaluering av reformen våren Erfaringer fra innføringsperioden viser at det er blitt et økt press på kommunens helse og omsorgstjenester, med påfølgende omgjøring av faste langtidsplasser til korttids og akuttplasser. Kommunen har behov for kompetanseutvikling for å kunne ta større ansvar for pasienter som tidligere ble behandlet av spesialisthelsetjenesten. En eldre befolkning Fram mot 2040 vil Meløy få en betydelig eldre befolkning enn i dag, se kapittel 4.1. Mer enn en femdel av innbyggerne vil være 70 år eller eldre. En så stor endring i alderssammensetningen vil medføre økt press på helse og omsorgstjenestene. Denne utfordringen bør stå som et sentralt tema i kommunens planlegging av tjenestetilbud, boliger, infrastruktur og tettsteder i årene framover. Psykisk helse og rus Helse og omsorgsdepartementet planlegger en gradvis innføring av finansielle virkemidler slik at kommunene kan ta større ansvar for psykisk helse og rusomsorg. Psykologtilbud skal være tilgjengelig i kommunene, og denne psykologkompetansen skal brukes for å styrke psykisk helse og rusfeltet. I tillegg skal psykologkompetansen brukes i krisearbeid og i psykososialt team. Regjeringen foreslår at kommunene får plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus. Tilbudet skal være med på å forebygge unødvendige innleggelser under psykisk helsevern. 8

9 Nytt sykehjem og omsorgsboliger Det er gjennomført nedlegging av 22 aldershjemsplasser ved Ørneshaugen bofellesskap per mars Kommunen skal bygge nytt sykehjem med 54 institusjonsplasser. Det er stort behov for omsorgsboliger med heldøgns tjeneste og styrking av hjemmetjenesten. Folkehelse Meløy kommune har satset på folkehelsearbeid over flere år, og i 2015 ble kommunen kåret til årets folkehelsekommune av Nordland fylkeskommune. En viktig satsing framover bør være å tilrettelegge for ferdsel i nærområdene, både gjennom nærmiljøanlegg, løypenett og sammenhengende gang og sykkelveier, noe som vil gjøre det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, og samtidig sikre trygg og miljøvennlig ferdsel. Folkehelseprofil 2015 for Meløy ( viser at Meløy scorer høyt på flere levekårsområder, men ligger dårligere an enn landet som helhet når det gjelder arbeidsledige i alderen år, mobbing på skolen blant tiendeklassinger, mestringsnivå i regning blant femteklassinger og røyking blant gravide. Folkehelselovens 5 med forskrift pålegger kommunene å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Meløy er det lagt ned et betydelig arbeid på dette området i 2015, og dokumentet «Folkehelsa i Meløy» skal vedtas i kommunestyret våren 2016 som kunnskapsgrunnlag innen folkehelse. Rekruttering Rekrutteringsbehovet for helsepersonell bør kartlegges i et langsiktig perspektiv fram mot Rekruttering av fagpersonell er en utfordring for flere kommunale virksomheter. 4.4 Oppvekst Meløy har ni grunnskoler, herav fem med ungdomstrinn. Antall elever i grunnskolen er redusert med 243 i perioden , se figur 5. I perioden har det vært en reduksjon på 13 %. Som det framgår ovenfor i kapittel 4.1, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) framskriving av folketallet at denne utviklingen vil fortsette framover mot Antall elever i grunnskolen Antall elever År Figur 5. Antall elever i grunnskolene i Meløy kommune Kilde: SSB. 9

10 Trivsel i skolen Ungdata undersøkelsen ble gjennomført blant klassene i Meløy i mars 2015 med en svarprosent på 87. Noen av tallene for Meløy viser at: Det er litt færre som oppgir at de trives godt på skolen i forhold til resten av landet. Det er en høyere andel som oppgir psykiske plager. Det er flere som oppgir at de blir mobbet. Det er behov for å fokusere på forebygging og holdningsskapende arbeid i forhold til mobbing og psykisk helse blant barn og unge, både i skole og fritid. Samordning og kvalitetssikring Meløy har fra høsten 2011 deltatt i prosjektet «Vårres unga vårres framtid», hvor kommunene med bakgrunn i FNs barnekonvensjon har foretatt en analyse av tilbudet til barn og unge, med fokus på forbedringspunkter, iverksetting av tiltak og kvalitetssikring av tjenestene. Det er behov for plan for barn og unges oppvekstvilkår, som også skal ivareta samordning og kvalitetssikring av alle tjenester for barn og unge. Tidlig innsats Tidlig innsats i barnehage og grunnskole, med opplæring i blant annet grunnleggende ferdigheter, språk og realfag, er en viktig forutsetning for videre utdanning. Det er behov for et styrket samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler for å lette overgang mellom skoleslagene, og det er inngått samarbeidsavtaler mellom skoleslagene for å tilrettelegge for god sammenheng og økt gjennomføring. En forsterket innsats når det gjelder helsefremmende arbeid i skolene med vekt på livsmestring, trivsel, læring og fysisk aktivitet, kan også gi muligheter for ei positiv utvikling. Rekruttering Rekrutteringsbehovet for pedagogisk fagpersonell bør kartlegges i et langsiktig perspektiv fram mot Rekruttering av fagpersonell er en utfordring for flere kommunale virksomheter. 4.5 Samferdsel og infrastruktur Utbygging og utbedring av veianlegg For befolkningen og næringslivet i Meløy er det av stor betydning at det skjer en opprusting av de dårligste strekningene på fylkesvei 17, både sør og nord for Meløy, slik at transporten av personer, varer og produkter inn og ut av kommunen skjer på en effektiv, trafikksikker og miljøvennlig måte. Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplaner for utbedring av strekningen Glomfjord Ørnes, men disse utbyggingsprosjektene er skjøvet ut i tid av Nordland fylkeskommune. Kommunene Meløy og Rødøy har tatt initiativ til å få utarbeidet en kommunedelplan for en ny fylkesvei 17 på strekningen Storvika Reppen med bru over Holandsfjorden (alternativ 1). Det er et stort vedlikeholdsbehov på kommunale veier. I 2016 er dette vedlikeholdsbudsjettet redusert med kroner. Offentlig transporttilbud Gode kommunikasjoner har alltid vært viktig for en kystkommune som Meløy, og de siste tiårene har det vært en stor utvikling på dette området. Det er viktig å videreutvikle samferdsel og offentlige transporttilbud, slik at det er mulig å pendle mellom ulike deler av kommunen, spesielt mellom fastlandet og øyene. God kollektivtransport mellom Meløy og Bodø, som korresponderer med tog og flyreiser, er også viktig. Trafikksikkerhet Ut fra et folkehelseperspektiv bør det satses på økt bygging av gang og sykkelveier. Kommunens trafikksikkerhetsplan ble ved 10

11 tatt i 2010 og bør oppdateres i planperioden, med særlig fokus på holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak. Boligpolitikk Det er ei målsetting å opprettholde livskraftige bygder i Meløy. Derfor vil det være viktig å legge til rette for boligbygging med attraktive tomter i alle kretsene. Behovet for gjennomgangsboliger bør utredes i en helhetlig boligpolitisk plan. Her bør også kommunens rolle i den framtidige boligutviklingen avklares. Drikkevann I drikkevannsforskriften stilles det krav om at vannverk som forsyner minst 20 husstander eller femti personer, eller helseinstitusjon/skole/barnehage, skal være godkjent av Mattilsynet. Meløy kommune mangler godkjenning av de kommunale anleggene fordi analysene ikke tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften i forhold til dobbel barriere mot forurensning. I 2016 blir hovedplan for vannforsyning revidert, også med tanke på å få alle seks kommunale vannverk godkjente etter forskrift. Universell utforming Tilgjengeligheten til flere offentlige bygg og uteområder i Meløy er kartlagt. Arbeidet viser at kommunen står overfor store økonomiske utfordringer når bygningsmassen skal gjøres tilgjengelig for alle. Det bør utarbeides en tiltaksplan for at Meløy skal fremstå som universelt utformet innenfor alle samfunnssektorer før Klima, miljø og arealforvaltning Klima og energi Energi og klimaplan for Meløy kommune ble vedtatt i I areal og byggesaker har kommunen fokusert på klimasårbarhet og klimatilpasning, og særlig skredfare og havnivåstigning. De nærmeste årene bør det fokuseres på håndtering av overflatevann og flomsituasjoner i tettbebyggelse. Kommunale utslipp av klimagasser og holdningsskapende arbeid, heriblant miljøsertifisering av kommunale virksomheter, har hatt lite fokus siden planen ble vedtatt. Mange planavklarte utbyggingsområder Arealregnskapet i kommuneplanens arealdel viser at det er betydelige arealer avsatt til utbygging. 50 områder er avsatt til boligbebyggelse. Om lag 20 av disse må detaljplanlegges gjennom reguleringsplan. I LNFR områdene (landbruks, natur og friluftsformål samt reindrift) er det avsatt 6500 dekar til spredt boligbygging av inntil 178 boliger og 1900 dekar for spredt fritidsbebyggelse av inntil 121 fritidsboliger. Det bør senere foretas en vurdering om en del av de eldre planavklarte utbyggingsområdene fremdeles er aktuelle for utbygging. Utvikling av industriområder I kommuneplanen er det avsatt om lag 30 områder med til sammen 998 dekar til industriformål, se figur 6. To tredjedeler av disse må detaljplanlegges gjennom reguleringsplan. Sammen med Meløy Utvikling KF bør kommunen se på hvilke industri og næringsområder som kan være aktuelle for videre utvikling og eventuelt hvor det er behov for etablering av nye. Dispensasjoner Siden gjeldende kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret , er det i 2014 og 2015 behandlet 62 søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. 61 av disse ble godkjent av planutvalget. Hornneset Hornneset har i mange år vært blant kommunens mest populære utfartsområder og 11

12 Areal utbyggingsområder i kommuneplanen, dekar , , , ,3 Figur 6. Utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel , fordelt på arealformål. ble i 2015 kåret til kommunens mest attraktive friluftsområde. Området har en gammel reguleringsplan fra 1982, som bør revideres med tanke på å sikre god sameksistens mellom friluftsinteresser og fritidsboligbygging. Vannforvaltning Med bakgrunn i EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften, vedtok Nordland fylkeskommune en regional plan for vannforvaltning den Formålet med den nye vannforvaltningen er å sikre beskyttelse, nødvendig forbedring og bærekraftig bruk av alt grunnvann og overflatevann, som bekker, elver, innsjøer, fjorder og kystvann. Kommunen har myndighet på flere områder som påvirker vannmiljøet og vannkvaliteten, som avløp, landbruk, vannforsyning, miljø, forurensning og arealplanlegging, og vil få en sentral rolle i oppfølging av tiltakene i planen. 4.7 Kommuneorganisasjonen Endrings og forbedringsprosjekt Kommunestyret har i behandlingen av sak 103/15 bedt om utredning tidlig i 2016 om igangsetting av et endrings og forbedringsprosjekt i kommunen. Utredningen må blant annet inneholde organisering og mandat for prosjektet. Det forutsettes at Meløy kommune reduserer sine totale driftsutgifter med 4 %, det vil si 22 mill. kroner, i perioden Rekruttering Meløy kommune konkurrerer om kvalifisert arbeidskraft med andre kommuner og private bedrifter. Innenfor flere av tjenesteområdene i kommunesektoren er det i dag mangel på personell med riktig kompetanse. Det er stor etterspørsel etter kvalifisert personell innen flere yrkesgrupper, spesielt innenfor omsorg og undervisning, noe som medfører at disse velger arbeidsplasser etter beste lønns og velferdstilbud, samt etter hvor det finnes gode fagmiljø, fritidstilbud, barnehageplass m.v. Det er en felles utfordring for kommunen og private bedrifter i Meløy å være konkurransedyktige i arbeidsmarkedet og etablere en felles rekrutteringsstrategi. Kompetanseutvikling De ansatte er kommunens største ressurs. Kompetanseutvikling og opplæring er et virkemiddel for at de ansatte skal kunne yte tjenester i tråd med et samfunn i rask 12

13 utvikling og i samsvar med innbyggernes behov og ønsker. Meløy kommune har vedtatt en strategisk kompetanseplan som skal være førende for hvordan det skal jobbes med kompetanseutvikling i organisasjonen. Denne skal revideres i planperioden. Brukermedvirkning Ved planlegging, organisering og drift av kommunale tjenester er det en forutsetning at kommunen har en god dialog med brukerne. Kommunen gjennomfører jevnlige brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser for å oppnå tjenester med høy kvalitet og god service, som er mest mulig i samsvar med folks behov. Sykefravær Sykefraværet i kommuneorganisasjonen har vært høyt gjennom mange år. I 2014 var sykefraværet 9,77 %. Høye fraværstall i forbindelse med sykdom medfører utfordringer både av sosial, økonomisk og kvalitetsmessig karakter. Utviklingen i 2015 har vært svært positiv. Den samlede sykefraværsprosenten i kommuneorganisasjonen var på 6,6 % i Prosent Sykefravær Meløy kommune ,6 10,2 10,5 9,8 9,77 6, Figur 7. Sykefravær i prosent , Meløy kommune. Helhetlig ROS Meløy kommune har en utdatert helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) fra Beredskapsplikten pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker samtidig kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i dette arbeidet. Grunnlaget for et godt arbeid med samfunnssikkerhet i kommunen, er kunnskap om risiko og sårbarhet. Utarbeidelse av en helhetlig ROS analyse skal gi en slik oversikt og blir derfor svært viktig som grunnlag for kommunens beredskapsplanlegging. Det utredes nå et felles prosjekt på dette i regi av Salten regionråd. Kommunens overordnete beredskapsplan skal ifølge 6 i forskrift om kommunal beredskapsplikt revideres minst en gang per år. Kommunereformen Alle landets kommuner er invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Målet for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste og et styrket lokaldemokrati. I tråd med kommunestyrets vedtak har Meløy kommune innledet drøftinger med nabokommunene Rødøy og Gildeskål. Det 13

14 skal gjennomføres to folkemøter om reformen, og Meløys befolkning skal høres om kommunesammenslåing gjennom en opinionsundersøkelse. Reformen varer fram til Stortinget gjør sitt vedtak om ny kommunestruktur innen 1. januar Erfaringer med dagens kommuneplan Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret i sak 115/13. Samtlige kommuneplandokumenter kan lastes ned fra Samfunnsdelen Kommunen har brukt mye tid og ressurser på kommuneplanarbeidet. Både samfunnsdelen og arealdelen er utformet gjennom en omfattende medvirkningsprosess med innbyggerne, næringslivet, regionale myndigheter og kommunens politiske og administrative ledelse. Kommunen har invitert næringslivet, organisasjoner og innbyggerne til å være med å definere hvilke hovedutfordringer kommunen står overfor i årene framover og hvilke løsninger og strategier vi kan møte disse utfordringene med. Med dette har en også gitt de involverte en forventning om at resultatet av denne prosessen, nemlig strategiene i samfunnsdelen, skal gi føringer for kommunens prioriteringer framover. Kommunen har vedtatt retningslinjer for planlegging, som skal ivareta sammenhengen mellom langsiktige strategier i kommuneplanen og gjennomføring av tiltak i handlingsprogram, økonomiplan og budsjett, men har fortsatt en utfordring i å etablere rutiner som ivaretar en god prosess fra plan til handling. 5.2 Arealdelen Arealdelen består av en oversiktsplan og kommunedelplaner for syv utvalgte områder med bestemmelser, og planen er bindende for arealbruken på land og i sjø. Arealdelen er derfor i daglig bruk i kommunens behandling av arealrelaterte enkeltsaker og reguleringsplaner. Som det framgår av kapittel 4.6 foran, er en rekke planavklarte områder for industri, boligbygging og fritidsboliger i perioden ikke realisert med regulering og utbygging. Arealdelen har derfor store arealreserver for utbygging. Det bør foretas en vurdering av hvor aktuelle disse områdene er med tanke på videre utvikling og utbygging, særlig sett i lys av at flere har vært med i kommuneplanen i mer enn 20 år. Siden kommuneplanen ble vedtatt har planutvalget i 2014 og 2015 behandlet 62 dispensasjoner fra arealplanen. 5.3 Status for prioriterte planoppgaver Kommunestyret vedtok en ambisiøs prioritering av planoppgaver i kommunal planstrategi for perioden I forhold til ressursene det krever å kunne gjennomføre planoppgavene, har lista over planoppgaver vist seg ikke å være realistisk. Planlegging er ressurskrevende, og for kommende planperiode må det foretas en streng prioritering av absolutt påkrevde planoppgaver. Det er også viktig at det i prioriteringen av planoppgaver for perioden kommer klart fram hvem som har ansvaret for planoppgaven. Status for prioriterte planoppgaver vedtatt i kommunal planstrategi : 14

15 Samfunnsplaner Status Kommuneplanens samfunnsdel, revisjon Vedtatt Kommuneplanens arealdel, revisjon Vedtatt Handlingsprogram/økonomiplan, rullering Rullert hvert år Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, revisjon Vedtatt Helse og omsorgsplan, ny Påbegynt, ikke ferdigstilt Plan for folkehelse, ny Beredskapsplan for helse og omsorg, revisjon Oppvekstplan, ny Trafikksikkerhetsplan, revisjon Energi- og klimaplan, revisjon Smittevernplan, revisjon Beredskapsplan, revisjon Eierskapsmelding Meløy kommune, revisjon Vedtatt Boligpolitisk plan, ny Boligsosial plan, ny Vedtatt Informasjonsplan (erstattet av kommunikasjonsstrategi), revisjon Vedtatt Skiltplan for kommunale veier, ny Påbegynt, ferdigstilles 2016 Skiltplan for kommunale anlegg og bygninger, ny Hovedplan avløp, revisjon Vedtatt Hovedplan vannforsyning, revisjon Påbegynt høsten 2015 Hovedplan vei, ny Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer, ny Påbegynt/ikke ferdigstilt Rus-/alkoholpolitisk handlingsplan, revisjon Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, revisjon Arealplaner Status Kommunedelplan for FV17 Storvika-Reppen Påbegynt høsten 2015 Reguleringsplan for nytt sykehjem Vedtatt Reguleringsplan for veikryss FV17-Halsosveien Reguleringsplan for veikryss FV17-Mosvoldveien Påbegynt, ferdigstilles 2016 Utover ovennevnte planoppgaver har kommunen igangsatt reguleringsplaner for krysset FV17 Ørneshaugen, krysset FV17 Mosvoldveien, gang og sykkelvei langs FV17 Høgseth Dalen og havneområdet HA701 i Holandsvika. Plan og kommunalteknikk har i tillegg brukt mye ressurser på behandling av private reguleringsplaner for Vassbakken hyttefelt, Åmøyhamn hytteområde, utfyllingsområdet i Ørnes sentrum, Kleiva masseuttak, boligområdet B405 på Neverdal, samt reguleringsplan for skredsikring av FV17 i Kilvik som er utarbeidet av Statens vegvesen. 6. Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden Revisjon av kommuneplanen Kommuneplan for Meløy ble vedtatt av kommunestyret og har hatt en virkeperiode på to år. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å revidere kommuneplanen etter så kort tid. Flere av planoppgavene som er foreslått prioritert i kapittel 6.2 nedenfor vil kreve betydelig ressurser for å få gjennomført, blant annet oppvekstplanen og plan for helse og omsorg. Ansvaret for gjennomføringen av planoppgavene vil først og fremst ligge hos de ulike kommunalsjefområdene, mens plan og kommunalteknikk kan bistå med kompetanse og ressurser til gjennom 15

16 føring av planprosessene. Det foreslås derfor at kommunen prioriterer å benytte sin plankapasitet til å løse planoppgavene i kapittel 6.2, og at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel som helhet ikke revideres i perioden Det bør imidlertid vurderes om de to kommunedelplanene for Glomfjord og Engenbreen skal revideres med hensyn til den utviklingen som skjer i disse to områdene. I Glomfjord kan en se for seg et behov for nye industri og næringsarealer, sett i lys av den omstillingsprosessen kommunen og industrien er inne i. Ved Engenbreen kan det være behov for nye arealer til reiseliv i forbindelse med en reiselivssatsing i området. Dersom det er behov for nye arealer til utvikling i disse to planområdene, må dette avklares på et overordnet plannivå i en kommunedelplan før en kan gå i gang med detaljplanlegging og iverksetting. 6.2 Prioriterte planoppgaver i perioden Følgende samfunns og arealplaner skal prioriteres i planperioden: Samfunnsdelen Ansvar Forbedringsprosjekt kommuneorganisasjonen Ny Rådmann Helhetlig ROS-analyse Revideres Rådmann Overordnet beredskapsplan Revideres Revideres Revideres Revideres Rådmann Boligpolitisk plan Ny Rådmann Kommunikasjonsstrategi Revideres Rådmann Rus-/alkoholpolitisk handlingsplan Revideres Rådmann Rekrutterings- og kompetanseplan Revideres Organisasjonsavdeling Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer Ny Organisasjonsavdeling Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Revideres Oppvekst Oppvekstplan Ny Oppvekst Helse- og sosialberedskapsplan Revideres Helse og omsorg Helse- og omsorgsplan Ny Helse og omsorg Smittevernplan Revideres Helse og omsorg Beredskapsplan for psykososial omsorg POSOM Revideres Helse og omsorg Hovedplan for vannforsyning Revideres Plan og kommunalteknikk Hovedplan for kommunale veianlegg Ny Plan og kommunalteknikk Trafikksikkerhetsplan Revideres Plan og kommunalteknikk Klima og energiplan Revideres Plan og kommunalteknikk Skiltplan for kommunale anlegg og bygninger Ny Meløy Eiendom KF Arealdelen Ansvar Kommunedelplan Glomfjord Revideres Plan og kommunalteknikk Kommunedelplan Engenbreen Revideres Plan og kommunalteknikk Kommunedelplan Ørnes Vurderes revidert i planperioden Plan og kommunalteknikk Reguleringsplan for Hornneset Revideres Plan og kommunalteknikk Reguleringsplan for veikryss FV17-Halsosveien Ny Plan og kommunalteknikk 16

17 7. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret behandlet kommunal planstrategi for Meløy kommune i sak 57/16 den Behandling: AP/SV/Frp/H/SP v/representanten Reinert Aarseth framla slikt forslag til nytt pkt. 7 og nytt pkt. 8: Nytt pkt. 7: «Kommunedelplan Engenbreen revideres Kostnader vurderes i forbindelse med budsjett 2017». Nytt pkt. 8: «Kommunedelplan Ørnes vurderes revidert i perioden». Rådmannens innstilling samt framlagte forslag til nytt pkt. 7 og nytt pkt. 8, ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. I tråd med plan og bygningslovens 10 1 skal kommunen minst en gang hver valgperiode utarbeide en kommunal planstrategi. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør prioritere i valgperioden for å legge til rette for en ønsket utvikling. 2. Planstrategien er behandlet av planutvalget i sak 6/16 den , som vedtok at den skulle sendes til statlige og regionale myndigheter og nabokommuner for innhenting av synspunkter. Planutvalget vedtok videre at innstilling til vedtak i kommunestyret skulle gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. 3. Innkomne synspunkter på Meløy kommunes planstrategi framkommer i vedlegg 2 sammen med administrasjonens kommentarer. 4. Kommunestyret vedtar vedlagte utkast til kommunal planstrategi for Meløy kommune for kommunestyreperioden Kommunestyret viser til kapittel 6.1 i planstrategien og vedtar at gjeldende kommuneplan som helhet ikke skal revideres i perioden Dagens kommuneplan, inkludert samfunnsdelen og arealdelen, videreføres i planperioden. Dette begrunnes med at kommuneplanen ble vedtatt og har hatt en virkeperiode på to år, samt at kommunens plankapasitet bør benyttes til å løse planoppgavene i kapittel Kommunestyret vedtar at revisjon av kommunedelplanene for Glomfjord og Engenbreen skal vurderes i perioden Dette med bakgrunn i et eventuelt behov for nye arealer til industri, næring og reiseliv, sett i lys av den omstillingsprosessen kommunen og industrien i Glomfjord er inne i og fokuset på reiselivssatsing i Engenbreområdet. 7. Kommunedelplan Engenbreen revideres Kostnader vurderes i forbindelse med budsjett Kommunedelplan Ørnes vurderes revidert i perioden. 17

18