Kvalitetssikring av tverrfaglig. legemiddelgjennomgang

Transkript

1 Rapport Publisert lexidøgn Kvalitetssikring av tverrfaglig - ny døgnrytme til beste for alle legemiddelgjennomgang

2 Det kan fritt kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi rapportens navn, publiseringsdato, samt at den er utgitt av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms, og at rapporten i sin helhet er tilgjengelig på og på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms 2

3 FORORD Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjeneste er et prosjekt i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms. Prosjektet er finansiert med midler fra USHT Troms og Tromsø kommune. Denne rapporten er utarbeidet av prosjektleder med fagansvar, Ellen Riksvold farmasøyt ved Avdeling for helse og omsorg i Tromsø kommune og prosjektleder med administrativt ansvar, Toril Bülow leder, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Troms. Framsidebildet er av arbeidsgruppa fra Malangstun sykehjem i Balsfjord. Fra venstre Marit Tollefsen (enhetsleder), Thor Haug (fagleder) og Farzane Kuresh (farmasøyt, Vitusapotek Svanen). Tromsø Ellen Riksvold Farmasøyt, Avdeling for helse og omsorg Tromsø kommune Toril Bülow Leder, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG BAKGRUNN MÅLSETTING ORGANISERING GJENNOMFØRING Læringsnettverk som metode Innhold på nettverkssamlingene Kartlegginger og mellomarbeid Tverrfaglighet Rutiner for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang Dokumentasjon i pasientens elektroniske journal Samarbeid med UiT og farmasistudiet RESULTATER Antall legemidler og påført indikasjon Samstemming av legemiddellister Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Veileder for samstemming og legemiddelgjennomgang Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang Oppsummering av rapporter fra arbeidsgruppene KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG

5 SAMMENDRAG Prosjektet Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang (LMG) ble gjennomført fra mai 2015 til mai 2016 i Balsfjord og Tromsø kommune. Prosjektet ble organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og 39 lokale arbeidsgrupper. I arbeidsgruppene deltok ansatte fra sykehjem, korttidsavdelinger og hjemmetjenesteavdelinger. Sykehjemsleger og leger på korttidsavdelinger deltok i lokale arbeidsgrupper. LMG ble utført av tverrfaglige team som besto av lege, sykepleier og farmasøyt. Bakgrunn: Feilmedisinering fører hvert år til unødige lidelser for mange pasienter. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Det har blitt avdekket at pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste ofte har flere legemiddellister og at disse ikke alltid er samstemt. Dette øker risikoen for feilmedisinering. En stor andel av legemiddelrelaterte problemer kan unngås dersom den enkeltes legemiddelbruk blir gjennomgått regelmessig og systematisk. Mål: Mål for prosjektet var å sikre forsvarlig helsehjelp når det gjelder legemiddelbruk til pasienter/brukere, der helsepersonell administrerer pasientens legemidler i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, ved å samstemme legemiddellister og gjennomføre tverrfaglig LMG. Det ble også satt fokus på kvalitetssikring av rutiner. Gjennomføring: Prosjektet ble gjennomført som et læringsnettverk med tre samlinger. Samlingene var lagt opp med forelesninger og erfaringsdeling. Gjennomgående tema var å samstemme legemiddellister, gjennomføre tverrfaglig LMG og dokumentasjon av LMG i pasientens elektroniske journal. Mellom samlingene skulle arbeidsgruppene arbeide med disse temaene for et utvalg pasienter på egen avdeling. Resultat Det ble gjennomført 260 tverrfaglige legemiddelgjennomganger; 195 i sykehjem og 65 i hjemmetjeneste. I snitt ble det registrert 4.22 legemiddelrelaterte problemer per pasient. Av disse var 30 % unødvendige legemidler. Flere pasienter/brukere fikk en bedring i helsetilstanden etter at medikamenter ble justert eller seponert etter LMG. Pasienter som deltok i prosjektet hadde fra to til seks legemiddellister. Flest lister hadde pasienter i hjemmetjenesten. Flere avdelinger i hjemmetjenesten, hadde ikke oppdaterte legemiddellister i pasientens elektroniske journal. Fastleger, spesialisthelsetjenesten, andre behandlere og apotek har forskjellige elektroniske journalsystem, med ulike system for legemiddellisten. Mange legemiddellister øker faren for 5

6 feilmedisinering. Erfaringer fra prosjektet viser at faren for feilmedisinering er størst ved skifte av omsorgsnivå. Det ble i prosjektet også avdekket mangelfulle rutiner for informasjon og kommunikasjon mellom hjemmetjeneste, sykehjem, fastlege, behandlende lege i spesialisthelsetjenesten og apotek for pasienter som benytter Multidose. I prosjektet kom det tydelig fram grunnleggende utfordringer knyttet til struktur i oppbygning av pasientjournaldelen av Profil generelt og mangelfull dokumentasjon av legemiddelhåndtering og LMG spesielt. Det ble også avdekket mangelfull kunnskap om bruken av Profil som system og de muligheter som finnes. Prosjektdeltagerne har evaluert prosjektet og påpeker at de har fått mer kompetanse om legemidler og bruken av disse, og et mer helhetlig bilde av pasientens helse. Prosjektet har bidratt til økt tverrfaglig samarbeid. Konklusjon: Ulike elektroniske system, og dermed flere legemiddellister i bruk øker faren for feil. Samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG bør gjennomføres systematisk, til alle pasienter der helsepersonell administrerer deres legemidler. Det er utarbeidet en Veileder for gjennomføring av samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG for helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune, publisert Denne implementeres i alle etater i helse- og omsorgstjenesten. Dokumentasjon av legemiddelhåndtering og LMG er fortsatt mangelfull. Veilederen beskriver hvordan tverrfaglig LMG skal dokumenteres i pasientens elektroniske journal. Informasjonsoverføring og kommunikasjon mellom behandlingsnivå er mangelfull. Dette er en av årsakene til at legemiddellistene ikke er samstemt. Årsak til feil i legemiddellistene bør utredes og forbedres. Det etableres et tverrfaglig og tverretatlig legemiddel-nettverk. Nettverket skal komme med råd og forslag til forbedringsarbeid innen legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Nettverket møtes to til tre ganger i året, og skal årlig arrangere en fagkonferanse. 6

7 1.0 BAKGRUNN Feilmedisinering fører hvert år til unødige lidelser for mange pasienter. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Utsatte grupper er ofte eldre, personer med akutte og kroniske sykdommer. En stor andel av legemiddelrelaterte problemer kan unngås dersom den enkeltes legemiddelbruk blir gjennomgått regelmessig og systematisk. Helsetilsynets tilsynsmelding 2015 avdekker svikt i overføring av informasjon mellom sykehus og kommuner. Tilsynet viste at det var utfordrende å sikre rett legemiddelliste etter opphold på sykehus. Videre har det blitt avdekket at pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste ofte har flere legemiddellister og at disse ikke er samstemt. Dette øker risikoen for feilmedisinering. Spesielt utsatt er pasienter ved skifte av omsorgsnivå, både innen egen kommune men også når pasienter har vært innlagt på sykehus. Mangelfulle informasjonsrutiner mellom hjemmetjenesten og fastlegen ved medikamentendring, kan også føre til feilmedisinering. Riktig legemiddelbruk er ett av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Troms har gjennomført flere prosjekt over tema samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang (LMG). Erfaringer fra disse prosjektene viser at omkring 90 % av pasientene som deltok i tverrfaglig LMG hadde et eller flere legemiddelrelaterte problemer. I snitt hadde hver pasient 4 legemiddelrelaterte problemer. Hele 44 % av de identifiserte legemiddelrelaterte problemene var unødvendige legemidler. Det ble identifisert flere legemiddelrelaterte problemer når farmasøyt deltok i LMG. Kvalitetsarbeidet på dette området er i gang i Tromsø kommune og i flere andre kommuner i Troms fylke. Men det avdekkes fortsatt mangler på flere nivå i hele helse- og omsorgstjenesten. Tjenesten har store utfordringer både på system og individnivå for å sikre at «Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp» av , blir fulgt opp. Dette bekreftes av Pasientsentrert helsetjeneste team (PSHT) i Tromsø som har avdekket manglende samstemming av legemiddellistene hos 70 % av de som skrives ut fra sykehus. Tromsø kommune har 435 institusjonsplasser, herav 345 langtidsplasser og 90 korttidsplasser, og nærmere 2000 brukere i hjemmetjenesten. I sykehjem er det hovedsakelig helsepersonell som administrerer pasientens medisiner. Andelen som benytter multidose er 295 på institusjon og 984 i hjemmetjenesten (tallene er innhentet fra apotek som leverer Multidose til Tromsø kommune). Tromsø kommune hadde legemiddelhåndtering og legemiddelbruk som et av satsningsområdene for Dette ble forankret i overordnet kvalitetsplan for Helse og omsorg. I 2015 ble kommunefarmasøyt ansatt i 50 % stilling i Tromsø kommune. 7

8 Prosjektet Kvalitetssikring av tverrfaglig LMG startet opp i Kommunene Karlsøy og Balsfjord ble invitert til å delta i delprosjektet. Bilde 1:Farmasøyt Ellen Riksvold og sykepleier Eirin Pedersen 8

9 2.0 MÅLSETTING Et overordnet mål i Tromsø kommune er å sikre forsvarlig helsehjelp når det gjelder legemiddelbruk til pasienter/brukere i helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer at pasienter, der helsepersonell administrerer deres legemidler, får nødvendig og riktig legemiddelbehandling, og at legemiddellisten til enhver tid er oppdatert. Delmål i prosjektet Kvalitetssikring av tverrfaglig LMG var: å lære metoden tverrfaglig LMG ved å gjennomføre samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG med lege, sykepleier og farmasøyt til 10 pasienter per arbeidsgruppe å identifisere pasienter/pasientgrupper med behov for LMG å bidra til at det utarbeides felles rutiner for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG i Tromsø kommune å sikre forsvarlig og nødvendig dokumentasjon av tverrfaglig LMG i pasientens elektroniske journal Bilde 2: Forankring hos etatsledere; Margrethe Kristiansen, Annie Skoglund og Aud-Helene Dragland 9

10 3.0 ORGANISERING Prosjektet ble forankret på ledernivå i alle ledd i tjenesten og det ble holdt orienteringsmøter på alle deltagende enheter. Prosjektet ble organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og ressurspersoner. Leder for styringsgruppa har vært Margrethe Kristiansen. Prosjektgruppa har vært ledet av Ellen Riksvold med faglig ansvar og Toril Bülow med administrativt ansvar. Ressurspersoner har vært et faglig supplement til styringsgruppa og prosjektgruppa for å hente inn kompetanse og erfaring fra ulike fagmiljøer. Styringsgruppe Margrethe Kristiansen, etatsleder for sykehjem, Tromsø kommune Annie Skoglund, etatsleder for hjemmetjeneste, Tromsø kommune Aud-Helene Dragland, etatsleder for helsetjenester, Tromsø kommune Trond Brattland, kommuneoverlege, Tromsø kommune Toril Bülow, FoU-leder utviklingssenter for sykehjem Troms Ellen Riksvold, farmasøyt ved Avdeling for helse og omsorg i Tromsø kommune og Vitusapotek Svanen Prosjektgruppe Ellen Riksvold, prosjektleder med faglig ansvar Toril Bülow, prosjektleder med administrativt ansvar Eirin Pedersen, sykepleier Nordøya hjemmetjeneste, Tromsø kommune Elisabet Sausjord, prosjektmedarbeider og leder utviklingssenter for hjemmetjenester Troms Inga Lyngmo, sykehjemsoverlege og geriater, Allmennlegetjenesten, Tromsø kommune Sirin Johansen, fastlege Nordbyen legesenter, og kvalitetsrådgiver for fastlegekontorene i Tromsø. Medlem av prosjektgruppa fra Ressurspersoner Elisabet Breivik, kvalitetsrådgiver i byrådsavdelingen, Tromsø kommune Hege Elstad, systemansvarlig i Profil, Tromsø kommune Serena Fønnebø, IKT rådgiver, Tromsø kommune Kjærsti Johnsen, helsefaglig rådgiver, allmennlegetjenesten, Tromsø kommune Stine Hausstreit, farmasøyt pasientsentrert team, UNN Birgitte Aabotsvik, sykepleier pasientsentrert team, Tromsø kommune Lisbeth Remlo, prosjektleder DokHelse Troms, USHT Troms Karl Johan Olsen, prosjektmedarbeider i DokHelse Troms, USHT Troms Fagutviklingssykepleiere på sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune Prosjektet omfattet alle enheter i etat for sykehjem og etat for hjemmetjenester, Rehabiliteringstjenesten med korttidsavdelingen i 5. etasje på Seminaret i etat for 10

11 helsetjenester og Selnes barnebolig i etat for oppfølgende tjenester i Tromsø kommune. Fra Balsfjord kommune deltok Malangstun sykehjem. Sykehjemslegene deltok i prosjektet. Fastlegene var ikke en del av prosjektet, men ble likevel berørt da fastlegene har ansvaret for legemiddellisten til pasienter i hjemmetjenesten og med dette en sentral rolle i tverrfaglig LMG til pasienter som bor hjemme. På deltagende avdelinger har det vært lokale arbeidsgrupper. Balsfjord kommune har hatt 1 arbeidsgruppe fra Malangstun sykehjem, og Tromsø kommune har hatt 17 arbeidsgrupper på sykehjem, 18 i hjemmetjenesten, 2 arbeidsgrupper på Seminaret 5. etasje (korttidsavdeling og rehabilitering) og 1 gruppe fra Selnes barnebolig. Til sammen 39 arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene besto av avdelingsleder, 1-2 sykepleiere/vernepleiere, lege og evt. helsefagarbeider. Hver arbeidsgruppe utnevnte en prosjektkontakt. Prosjektkontakten hadde ansvar for framdrift i prosjektet lokalt og rapportering til prosjektleder. Bilde 3: Lokal arbeidsgruppe avd Lanes, Kroken sykehjem, Imola Varga, Tone Granberg og Lise Figenschou 11

12 4.0 GJENNOMFØRING Prosjektet er blitt gjennomført i henhold til framdriftsplan, men unntak av erfaringskonferansen som var planlagt i mai Det har vært avholdt fem styringsgruppemøter og elleve prosjektgruppemøter i prosjektperioden. Utover dette ble det avholdt et eget møte og fagdag i henhold til delmål fire i prosjektet å sikre forsvarlig og nødvendig dokumentasjon i pasientens journal. Framdriftsplan Aktivitet Apr Mai Jun Augsept Okt Oktnov Nov Novmars mars mars -mai Utarbeidelse av X X X detaljert prosjektskisse Overordnet prosjektorganisering X X Forankring og informasjon X X X Samling Læringsnettverk X X X Mellomarbeid X X X Erfaringskonferanse Mai X 4.1 Læringsnettverk som metode Prosjektet ble gjennomført som et læringsnettverk med tre samlinger. Tanken bak læringsnettverk er at arbeidsgruppene jobber med de samme utfordringene, og inspirerer og hjelper hverandre underveis. Læringsnettverkene sikrer en kontinuerlig felles framdrift. De lokale arbeidsgruppene deltok på nettverkssamlingene. I tillegg ble ledere, aktuelle personer fra byrådsavdelingen, pasientsentrert helsetjeneste team og andre interesserte invitert til å delta. Deltagelse var obligatorisk for de lokale arbeidsgruppene og det var en forutsetning at de samme personene i hver arbeidsgruppe deltok på alle samlingene. På første samling deltok 155 personer. De neste to samlingene hadde i overkant av 130 deltagere. På første samling fikk alle deltakerne utlevert Kompendium for læringsnettverket. Dette inneholdt en fullstendig beskrivelse av læringsnettverket; bakgrunn, prosjektmål, organisering, begrepsavklaringer, hvordan jobbe i læringsnettverk, måling 1-5, rapporteringer, fremdriftsplan for læringsnettverket og for arbeidsgruppene, NorGeP- kriterieliste og henvisning til aktuell litteratur. I tillegg fikk deltakerne utdelt «Veileder for legemiddelgjennomgang i Tromsø kommune, av ». 12

13 4.2 Innhold på nettverkssamlingene Tema på samlingene var i henhold til målene i prosjektet. Innholdet på hver samling var en kombinasjon av faglige innlegg, erfaringsutveksling og planlagt framdrift videre lokalt. Samlingene ble arrangert av prosjektgruppen. Til de faglige innleggene ble det innhentet forelesere med spesialkunnskap i forhold til temaet riktig legemiddelbruk til eldre pasienter. Morten Finckenhagen, overlege ved Statens legemiddelverk, fortalte om nasjonale føringer for legemiddelbruk og tverrfaglig samarbeid for å utføre samstemming og LMG, og bidro til å skape engasjement blant deltakerne. Gunhild Nyborg, lege fra Universitetet i Oslo er en av forfatterne bak kriterielisten NorGeP (legemidler man bør unngå til eldre pasienter) og den nye kriterielisten NorGeP-NH (legemidler man bør unngå til eldre pasienter på sykehjem). Hun fortalte om hvordan kriterielistene ble laget, og hvordan de skal brukes, og videre om uheldig legemiddelbruk og seponeringsstrategier hos eldre pasienter. Line T. Stellander, overlege/spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avd. på UNN, fortalte om bruk av vanedannende legemidler blant eldre pasienter. Hun ga deltakerne flere aha-opplevelser om eldre pasienters forhold og holdninger til vanedannende legemidler, som var nyttig for å oppnå en felles forståelse av riktig legemiddelbruk sammen med pasientene. Hun la også fram hvordan alderspsykiatrisk avdeling dokumenterer gjennomført legemiddelgjennomgang i pasientens elektroniske journal. Pernille Brusgaard, overlege med spesialfelt sykehjemsmedisin fra Oslo snakket om bruk av forebyggende legemidler til eldre pasienter, og om polyfarmasi. Erfaringsutveksling mellom arbeidsgruppene var en viktig del av samlingene. Dette ble gjennomført ved at lege, sykepleier og farmasøyt fortalte om sine erfaringer med LMG på første samling, og ved at 5 av arbeidsgruppene presenterte sitt arbeid i løpet av de to siste samlingene. På slutten av samling 1 og 2 var det lagt inn tid til at arbeidsgruppene skulle planlegge arbeidet på sine avdelinger. Programmene for samlingene er vedlagt rapporten, vedlegg 1-3. Bilde 4: Heidi Svendsen fra Sjursnes 13

14 4.3 Kartlegginger og mellomarbeid Mellom hver samling gjennomførte arbeidsgruppene forbedringsarbeid lokalt. I prosjektets første fase og i forkant av første nettverkssamling ble det gjennomført en kartlegging over status på avdelingene på sykehjem og hjemmetjeneste om de benyttet legemiddellisten i Profil. Hensikten med å velge ut 10 pasienter var at arbeidsgruppene skulle gjennomføre nok LMG til å lære seg metoden tverrfaglig LMG. De skulle følge veileder for LMG og kompendiet som de fikk utdelt i læringsnettverket. Derav ordet kvalitetssikring. Alle skulle gjøre strukturerte, grundige gjennomganger av pasientenes legemiddellister. Dette inkluderte også kartleggingsskjemaet og blodprøvene anbefalt av pasientsikkerhetsprogrammet. Mellom samlingene var Eirin Pedersen og Ellen Riksvold ute hos arbeidsgruppene for å gi oppfølging. Alle arbeidsgruppene fikk ett besøk mellom 1. og 2. samling. I tillegg fikk arbeidsgruppene oppfølging pr mail/telefon og flere besøk dersom de hadde behov for det. Arbeidsgruppene skulle utføre registreringer ved start og slutt på prosjektet for å kunne måle eget forbedringsarbeid. Følgende målinger ble gjennomført: Måling 1: Antall legemidler pr pasient Måling 2: Antall legemidler med påført indikasjon pr pasient Måling 3: Antall legemiddellister i bruk pr pasient, hvilke lister som brukes, og om listene stemmer overens Måling 4: Antall utførte LMG Måling 5: Antall legemiddelrelaterte problemer pr pasient Bilde 5: Lokal arbeidsgruppe på Mortensnes sykehjem Siri Zakariassen, Cicilie Kaspersen, Håvard Nesheim og Elin Svennsdatter Johansen 14

15 4.4 Tverrfaglighet Det var høyt fokus på tverrfaglighet i prosjektet. LMG skulle utføres av tverrfaglige team, bestående av lege, sykepleier og farmasøyt. I noen tilfeller var det også nødvendig å ha med andre yrkesgrupper. Lege, sykepleier og farmasøyt kompletterer hverandre i LMG, hvilket gir en grundig evaluering av legemiddellisten til den enkelte pasient. Farmasøyt i Tromsø kommune deltok på over 90 % av alle LMG. I slutten av prosjektperioden ble farmasøytstillingen i Tromsø kommune økt fra 50 % til 100 %. Tidlig i prosjektperioden viste det seg å være behov før bedre kommunikasjon med fastlegene, og representant for fastlegene i Tromsø ble tatt inn i prosjektgruppen. 4.5 Rutiner for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang I løpet av prosjektperioden ble «Veileder for legemiddelgjennomgang i Tromsø kommune, » gjennomgått av prosjektgruppe og i etterkant av læringsnettverket ble den revidert av deltagere i prosjektgruppen. Deltagere i prosjektgruppa har også bidratt i arbeidet med Kvalitetsplan for legemiddelhåndtering i Tromsø kommune. Kvalitetsplanen skal beskrive rutiner for legemiddelhåndtering, ansvar og kompetanse, opplæringsdokumenter, internkontroll, risikoanalyse og avvikshåndtering. Rutinene for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG fra Veilederen er tatt inn som et hovedkapittel i Kvalitetsplanen, og i tillegg er Veilederen lagt inn som et vedlegg til Kvalitetsplanen. 4.6 Dokumentasjon i pasientens elektroniske journal På andre samling i læringsnettverket kom det fram at dokumentasjon av LMG var en stor utfordring; både hvor og hvordan LMG skulle dokumenteres i pasientens elektroniske journal. Deltagerne på nettverket ønsket en egen fagdag over dette tema. USHT Troms gjennomfører prosjektet Dokumentasjon av helsehjelp et kompetanse- og kvalitetsforbedringsprogram for kommunene i Troms DokHelseTroms i perioden 2014 til Dette prosjektet har et fagfokus på dokumentasjon av ernæring og legemiddelhåndtering. Det ble avholdt et møte der kommuneoverlege, etatsledere, systemansvarlig for Profil, representanter fra prosjektgruppa samt prosjektleder og prosjektmedarbeider i prosjektet var invitert. Prosjektleder i DokHelseTroms gjennomgikk erfaringene og presenterte en begrunnet anbefaling til en mer enhetlig måte å bygge opp pasientjournalen der man utnytter flere av de muligheter som faktisk finnes i systemet. Dette gjelder forenkling av strukturen ut fra pasientens behov, og ikke ut fra type helsepersonell og/eller type omsorgstjeneste. 15

16 Det ble også pekt på de regelendringer som er kommet i forhold til å ha journalelementer i papirform. Løsningen frem til nå har vært at man har skannet diverse papirbasert informasjon inn i Profil- systemet, men da på en slik måte at det blir liggende i post journalen og ikke i pasientjournalen. Det er en løsning tilpasset den type informasjon som bare dokumenterer korrespondanse, eller som skal nyttiggjøres i saksbehandlingen, men det er ikke et forsvarlig oppbevaringssted for helseinformasjon. Den informasjon som ligger i postjournal er ikke automatisk tilgjengelig i pasientjournaldelen, og det er heller ikke underlagt logging i forhold til hvem som har vært inne i de aktuelle dokumentene. Det kom fram på møtet at Tromsø kommune står overfor store utfordringer når det gjelder dokumentasjon av helsehjelp generelt og dokumentasjon av legemiddelhåndtering spesielt. Det ble gjennomført fagdag med tema Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang og legemiddelhåndtering med omkring 70 deltagere fra læringsnettverket. Bilde 6: Lisbeth Remlo og Karl Johan Olsen, DokHelse Troms Bilde 7: Hege Elstad og Serena Fønnebø, Profilansvarlige 16

17 4.7 Samarbeid med UiT og farmasistudiet I prosjektperioden samarbeidet prosjektgruppen med institutt for Farmasi ved Universitetet i Tromsø. To farmasistudenter; Yasin Ahmed og Sinan Kucukcelik, skrev sine masteroppgaver om kvalitet på legemiddelbehandling for pasienter på sykehjem i Tromsø kommune. De skulle se på samsvar mellom diagnoser og legemiddelbehandling, og på bruk av uhensiktsmessige legemidler fra NorGeP-NH kriterielisten. Farmasistudentene presenterte oppgavene sine og resultatene på samlingene i læringsnettverket. Bilde 8: Sinan Kucukcelik, Kristian Svendsen, Kjell Halvorsen og Yasin Ahmed fra institutt for Farmasi 17

18 5.0 RESULTATER Det ble gjennomført 260 tverrfaglige legemiddelgjennomganger; 195 i institusjon (totalt alle kommunale kort- og langtidspasienter som deltok i prosjektet) og 65 til pasienter i hjemmetjeneste. Det har vært fritt opp til arbeidsgruppene å velge ut pasientene som skulle ha LMG. En arbeidsgruppe har brukere som følges tett av spesialisthelsetjenesten. De gjennomførte LMG sammen med leger fra spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppene skulle sende inn sine målinger ved prosjektstart og prosjektslutt. Det var ikke alle arbeidsgruppene som hadde sendt inn fullstendige start og sluttmålinger. Antall pasienter som ligger til grunn for resultatene er dermed forskjellig fra måling 1-5. Måling 1-3 er kun inkludert de pasientene hvor arbeidsgruppene hadde sendt inn fullstendige start og sluttmålinger. (Måling 1: 85 pasienter, Måling 2: 76 pasienter, Måling 3: 89 pasienter) Måling 4 er registrert av farmasøyten midtveis og ved prosjektslutt. (Måling 4: 260 pasienter) Måling 5 er registrert en gang for hver pasient, under LMG eller like etter LMG. Alle pasienter hvor arbeidsgruppen hadde sendt inn registreringen er inkludert. (Måling 5: 92 pasienter). 5.1 Antall legemidler og påført indikasjon Måling 1: Totalt antall legemidler Arbeidsgruppene registrerte hvor mange legemidler pasientene brukte ved start og slutt i prosjektperioden. Tabell 1: Antall legemidler i snitt per pasient. N=85 pasienter Institusjon Start Slutt Endring Faste legemidler 7,2 6,9-0,3 Behovslegemidler 4,1 3,4-0,7 Totalt 11,3 10,2-1,0 Hjemmetjeneste Faste legemidler 11,2 9,3-1,9 Behovslegemidler 3,7 3,3-0,4 Totalt 14,9 12,6-2,2 Det er totalt en nedgang i legemiddelbruk for både fast og behovsbruk, og for både institusjons- og hjemmetjenestepasienter. Ved prosjektstart brukte pasienter i hjemmetjenesten fire faste legemidler mer enn pasienter i sykehjem. Ved prosjektslutt var variasjon redusert til 2,4. Men antall faste legemidler lå på syv i sykehjem og ni i hjemmetjeneste. 18

19 Måling 2: Antall legemidler med påført indikasjon Hensikten med målingen var å registrere andelen legemidler hvor indikasjon er oppført bak forskrivning. Indikasjon bak forskrivningen krever kjent diagnose, og en slik oppføring vil bidra til bedre oversikt over behandlende leges forskrivning. Dette er også viktig både for at pasient, pårørende og ansatte som deler ut legemidlene skal ha en forståelse for hvorfor legemidlet brukes. Påført indikasjon er en forutsetning for at neste behandlingsledd skal kunne evaluere og revurdere behovet for legemidlet. Arbeidsgruppene registrerte hvor mange av legemidlene som pasientene brukte som hadde påført indikasjon på legemiddellisten. Målingen ble utført ved start og slutt på prosjektperioden. Tabell 2: Antall legemidler med indikasjon i prosent av totalt antall legemidler. N=76 pasienter Start Slutt Institusjon Faste legemidler 64 % 99 % Behovslegemidler 68 % 100 % Hjemmetjeneste Faste legemidler 44 % 66 % Behovslegemidler 50 % 61 % Det er forbedring i antall legemidler med påført indikasjon, størst forbedring i institusjon hvor nesten alle legemidlene har påført indikasjon ved prosjektslutt. I hjemmetjenesten var det en forbedring på 20 % på faste legemidler, men fortsatt manglet 34 % av legemidlene indikasjon. 5.2 Samstemming av legemiddellister Legemiddellisten skal inneholde alle legemidler i bruk. Legemidler omfatter alt som er oppført i felleskatalogen og i FEST-katalogen. Hver pasient har kun en hovedliste over legemidler i bruk, det er den lista legen ordinerer i. Det vil si fastlegens liste for hjemmeboende pasienter og Profil-lista for pasienter med fast plass i institusjon. Alle andre lister er kopier, og må jevnlig samstemmes i forhold til hovedlista. Samstemming går ut på at man i samarbeid med pasienten går gjennom legemiddellista og får en nøyaktig og fullstendig liste over alle legemidlene pasienten faktisk bruker. Måling 3: Legemiddellister Hensikten med målingen er å få en bevisstgjøring av problemet med ulike lister, og å kartlegge hvor mange lister som faktisk er i bruk. Arbeidsgruppene registrerte hvor mange legemiddellister som var i bruk for hver pasient, hvilke legemiddellister dette var, og om listene stemte overens. 19

20 Pasientens legemidler skal være dokumentert i Profil når helsepersonell administrerer deres legemidler. Fastlegene benytter System X, WinMed 3 og Proffdoc. Legevakt, Sosial medisinsk senter og helsetjenesten i Tromsø fengsel benytter System X. Apotek som forordner Multidose har FarmaPro og et multidosesystem. (Nagara). Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) bruker Dipps som elektronisk journalsystem. Ved overføring av informasjon brukes fax, PLO- meldinger og manuell registrering. Som et resultat av mange ulike systemer blir det flere legemiddellister i bruk, og faren for at disse ikke er samstemte øker. Det kom tydelig fram i prosjektet at det var ved skifte av omsorgsnivå at det var store mangler på samstemming av legemiddellister. Det finnes ikke felles rutiner for samstemming av legemiddellister internt i Tromsø kommune og heller ikke mellom UNN og Tromsø kommune. Det foreligger ikke felles rutine mellom fastlegen og sykehjem/hjemmetjeneste når det gjelder samstemming av legemiddellisten til den enkelte pasient. Tabell 3: Antall legemiddellister i snitt pr pasient (intervall i parentes). N=89 pasienter Start Slutt Institusjon 1,6 (1-2) 1,7 (1-2) Hjemmetjeneste 3,0 (2-6) 2,4 (2-3) I institusjon var det i snitt 1,6 lister per pasient. Disse var elektronisk liste i Profil, utskrift fra Profil og/eller ordinasjonskort fra multidose. En gruppe har også registrert epikrise fra sykehus som legemiddelliste. Grunnen til at det er en økning på 0,1 lister pr pasient i institusjon var at noen pasienter ikke hadde elektronisk legemiddelliste i Profil ved prosjektstart, men har fått dette på plass ved prosjektslutt. Hjemmetjenestegruppene hadde ved prosjektstart 2-6 legemiddellister pr pasient. Dette var elektronisk liste i Profil, elektronisk liste i fastlegens datasystem, ordinasjonskort fra multidose, kopi av ordinasjonskort fra multidose i brukerpermer/på kontoret og hjemme hos pasientene, epikrise fra sykehus, utskrift av eresept og liste i dosett. Hjemmetjenestegruppene har redusert antallet lister fra 2-6 pr pasient ved prosjektstart til 2-3 pr pasient ved prosjektslutt. Tabell 4: Andel legemiddellister som stemmer overens. N=89 pasienter Start Slutt Institusjon 70 % 98 % Hjemmetjeneste 59 % 86 % Alle arbeidsgruppene har en økning av antall legemiddellister som stemte overens. Men ved slutten av prosjektperioden var det fortsatt 14 % av legemiddellister i hjemmetjenesten blant pasientene som deltok som ikke samsvarte. 20

21 Flere avdelinger i hjemmetjenesten hadde ikke oppdaterte legemiddellister i Profil ved prosjektslutt. Det ble ikke gjennomført en kartlegging på hvem dette var. 5.3 Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Måling 4: Antall pasienter som har hatt LMG Et mål for prosjektet var at arbeidsgruppene skulle utføre tverrfaglig LMG til minst 10 pasienter pr arbeidsgruppe for ansatte skulle lære seg arbeidsmetoden. Tabell 5: Antall pasienter som har hatt LMG. N=260 pasienter Midtveis Slutt Institusjon Hjemmetjenester Totalt I institusjon ble det i snitt utført 9,8 LMG pr gruppe. Hjemmetjenestegruppene har i snitt utført 3,4 LMG pr gruppe. Det var stor variasjon i antall gjennomførte LMG per arbeidsgruppe. I sykehjem ble det utført fra 5 til 20 LMG per avdeling, mens i hjemmetjenesten varierte antall LMG fra null (to arbeidsgrupper) til 10 gjennomganger. Bilde 9: Lokal arbeidsgruppe, Omsorgstjenesten sentrum Anette Sølsnes, Hege Eriksen, Petra Storelv og Eva Grønbech 21

22 Måling 5: Kartlegging av legemiddelrelaterte problemer (LRP) Tabell 6: Kartlegging av legemiddelrelaterte problemer. N=92 pasienter Kategori 1. Legemiddelvalg 1a. Behov for tillegg av legemiddel 40 1b. Unødvendig legemiddel 115 1c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg Dosering 2a. For høy dose 33 2b. For lav dose 15 2c. Ikke-optimalt doseringstidspunkt 25 2d. Ikke-optimal formulering Bivirkning Interaksjon Avvikende legemiddelbruk 5a. Legemidler som administreres av helsepersonell 9 5b. Legemidler som administreres av pasient 9 6. Annet 6a. Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler 10 6b. Mangelfull føring/uklar dokumentasjon av legemiddelkurve/kardeks/resept 48 6c. Annet 11 TOTALT 388 Antall LRP De legemiddelrelaterte problemene det var registrert flest av var unødvendige legemidler. I dette prosjektet var det 115 LRP, det vil si nærmere 30 % av registrerte LPR. Dette er legemidler som pasientene har fått på grunn av et behandlingsbehov de har hatt tidligere. Etter hvert har behovet endret seg, men legemiddelbehandlingen har ikke blitt evaluert, og eventuelt avsluttet. Som eksempel, kan nevnes en pasient med kvalmeproblemer som hadde brukt kvalmestillende 3 ganger daglig i over et halvt år. Ettersom legemidlet kan gi en del uønskede bivirkninger, ble det besluttet å prøve uten, og legemidlet ble endret fra å gis fast, til at pasienten kunne få ved behov. Det var ingen endringer å observere i kvalmen etter at legemidlet ble tatt bort. Institusjon 3,95 Hjemmetjeneste 4,72 Totalt 4,22 Antall LRP i snitt pr pasient 22

23 5.4 Veileder for samstemming og legemiddelgjennomgang I siste del av prosjektperioden har Eirin Pedersen, Toril Bülow og Ellen Riksvold fra prosjektgruppen redigert «Veileder for legemiddelgjennomgang i Tromsø kommune, av ». Resten av prosjektgruppa og andre aktuelle fagfolk ga innspill før veilederen ble tatt i bruk. Veilederen var tidligere beregnet for ansatte i hjemmetjenesten som skulle utføre LMG. Nå er veilederen videreutviklet, og gjelder for alle enheter i helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune der helsepersonell bistår og/eller administrerer pasientens legemidler. Veilederen inneholder prosedyrer for både samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG, og for dokumentasjon av helseopplysninger tilknyttet disse prosedyrene i kommunens journalsystem, Profil. Veilederen har fått nytt navn: «Veileder for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang», publisert Samstemming av legemiddellister skal utføres Når det fattes vedtak om bistand til legemiddelhåndtering til pasienter som bor i eget hjem. Ved skifte av omsorgsnivå (inn og utskriving på sykehus, inn og utskriving til kommunale institusjonsplasser, og hjemmebaserte tjenester). Tverrfaglig LMG skal utføres Innen 3 måneder etter innleggelse i sykehjem. Deretter minimum 1 gang årlig, og 2 ganger årlig for pasienter med 4 eller flere faste legemidler. Ved fall, endring av pasientens helsetilstand, eller hendelser hvor man mistenker legemiddelrelaterte problemer. For hjemmeboende pasienter reguleres LMG av fastlegeforskriften. Tverrfaglig LMG for hjemmeboende pasienter kan initieres av både fastlege og hjemmetjeneste. Fra er det kommet inn i Forskrift om legemiddelhåndtering at alle langtidspasienter på sykehjem skal ha LMG ved innkomst og minst 1 gang årlig. 5.5 Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang Avdelinger i helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune hadde ved prosjektstart ulike prosedyrer for hvor legemiddelhåndtering ble dokumentert i journalsystemet i Profil. På temadagen om dokumentasjon kom det klart fram at det var store variasjoner i hvordan avdelingene brukte Profil som system. Så langt i prosjektet hadde få avdelinger oppdaterte tiltaksplaner under legemiddelhåndtering i Profil, og det varierte hvor tverrfaglig LMG ble dokumentert, og om det ble dokumentert av lege, sykepleier/vernepleier. 23

24 Det kom også fram at deltagerne i prosjektet hadde mangelfull kunnskap om de muligheter som finnes i Profil. Det er et meget stort behov for opplæring på alle nivå i avdeling for Helse og omsorg. Veilederen beskriver hvordan samstemming og LMG skal dokumenteres i Profil. 5.6 Oppsummering av rapporter fra arbeidsgruppene Midtveis i prosjektet og ved prosjektslutt sendte arbeidsgruppene inn rapporter til prosjektleder. Midtveisrapporten inneholdt hvilke mål arbeidsgruppen hadde satt seg, hvor langt de hadde kommet i arbeidsprosessen, hvilke utfordringer de hadde møtt, og om de hadde noen ønsker for hva som skulle belyses på siste samling. Sluttrapporten inneholdt en mer detaljert beskrivelse av hvordan prosjektet var utført på hver arbeidsgruppe, hvilke resultater man hadde oppnådd, hva man har lært gjennom prosjektperioden, og hva man tenker i forhold til veien videre. Midtveis- og sluttrapportene fra alle arbeidsgruppene er blitt oppsummert og diskutert i prosjektgruppa. De viktigste/hyppigste tilbakemeldingene fra arbeidsgruppene er blitt systematisert og tatt med videre til styringsgruppa. Disse danner grunnlaget for hva vi skal ha fokus på videre i kommunen. Positive tilbakemeldinger gjennom sluttrapportene: Kunnskap - Deltakerne melder å ha fått ny kunnskap i forhold til legemidler, interaksjoner, bivirkninger, diagnoser og problemstillinger. Man ser bedre hvilken effekt legemidlene har innenfor ulike pasientgrupper. - Det er viktig å gjøre gradvise legemiddelendringer, gjerne i flere trinn. Eldre pasienter er skjøre for endringer. - Det har vært en felles bevisstgjøring om at det heller skal stilles spørsmål om behovet for medisinen og redusere/seponere for å vurdere effekt. Det er givende å se at man kan redusere unyttig bruk av legemidler. - Tverrfaglighet mellom lege, sykepleier og farmasøyt gir stort læringsutbytte ettersom alle har forskjellig kunnskap å dele. Grundighet - Avdelingsleder skriver at han ønsker at den grundigheten som prosjektet hviler på i sin metode også skal gjelde for den videre praksisen med ordinasjoner og seponeringer av legemidler. - Sykepleierne har begynt å følge nøyere med på hvilke legemidler pasientene bruker, og om de gir ønsket effekt. - Bedre og mer helhetlig oversikt over pasientenes legemiddelbruk og helsetilstand. 24

25 Tillit - Sykepleierne har blitt bedre kjent med sine pasienter, og opplever å ha fått mer tillit fra pasientene. Bedring hos pasientene - Legemiddelendring har ført til at pasienter er blitt roligere, mindre desorientert og har fått en mer adekvat tale. Pasientene kommuniserer bedre med pleierne. Noen har fått en bedret livskvalitet, er mer mobil, i bedre humør, og viser mer sosial deltakelse. - En pasient fikk fjernet et beroligende legemiddel. Pasienten ble mer bevegelig i kroppen, fikk bedre språk og kunne formidle smerter som pleierne tidligere ikke visste om, og dermed heller ikke behandlet. - Et annet eksempel er en sengeliggende pasient som kun ved en liten doseendring av sin nevrologiske medisin kom seg opp av sengen og i gang med å bake brød. Utfordringer som er avdekket gjennom prosjektet: Dokumentasjon - Det er en mangelfull struktur i profil, som gjør det vanskelig å vite hva som skal rapporteres hvor, og uoversiktlig hvor man skal lete etter informasjon. - Det brukes ulike systemer for dokumentasjon av legemiddelhåndtering. - Epikriser/målinger knyttet mot legemidler legges ikke i rett mappe. - Det er ikke alle som har tilgang til å scanne til journal, eller som vet hvordan det gjøres, og man vet heller ikke hvilken mappe man skal scanne til. - Sykepleiers og legers dokumentasjon av LMG i profil er mangelfull. Noen dokumenterer mens andre ikke. Rutiner for LMG - Eldre og multisyke er sårbare grupper. Ved skifte av omsorgsnivå skjer ofte feil. Alle nye pasienter må ha en vurdering i forhold til systematisk LMG. - Det trengs en rutine for samstemming av legemiddellister. Når, hvem? - Det trengs et bedre system for å følge opp endringer og evalueringer. Systemet må omfatte alle aktuelle pleiere, slik at ikke kun den sykepleieren som var med på LMG skal gjøre alle observasjoner og evalueringer. Tid - Organisering/drift det må settes av tid til LMG. - Prioritering av oppgaver. Når man har en avtale om LMG blir den utført som planlagt. Når man ikke har en avtale er det fort gjort å utsette LMG hvis det dukker opp andre viktige arbeidsoppgaver. - Eget vedtak for LMG for hjemmetjenestene? LMG tar mye lengre tid enn det man får dekket gjennom de generelle vedtakene for legemiddelhåndtering. 25

26 - Man må planlegge bemanningen når man skal utføre LMG. Er det knapt med bemanning får man ikke gjort en grundig LMG, heller ikke får man til oppfølging av de legemiddelendringene som er bestemt. - Det er blitt mer tydelig at systematisk klinisk tenkning drukner i daglige, travle gjøremål. Kompetanseutfordringer/behov - Manglende fokus på observasjoner av effekt og bivirkninger. LMG har satt fokus på dette, dermed har vi fått mange tilbakemeldinger på hvor nyttig dette er, og at sykepleierne/legene ser at det har i stor grad manglet tidligere. - Manglende kunnskap om interaksjoner. - Manglende kompetanse på bruk og muligheter i Profil. En av grunnene til at Profil ikke brukes som det skal, er at de ansatte ikke vet hvordan det skal brukes. Det har ikke vært noen opplæring i Profil på over 2 år. Skifte av omsorgsnivå - Flere legemiddellister som ikke stemmer overens. - Hjemmetjenesten bruker fortsatt multidoselista. Kommuneledelsen har flere ganger gitt ordre om at det er legemiddellisten i Profil som skal brukes. Hvorfor gjør ikke hjemmetjenesten det? Det trengs en kartlegging på hva som står i veien for at hjemmetjenesten skal kunne bruke Profil-lista. - Rutine for informasjonsflyt lege-apotek-hj.tj. Hvor oppstår feilene? Dette er heller ikke kartlagt godt nok. - Samstemming av legemiddellisten må utføres ved alle skifter av omsorgsnivå. - Fastlege får ikke informasjon om legemiddelendringer på korttids/avlastningsplasser. Det har ikke vært tydelig nok at fastlegene fortsatt har ansvaret for pasientene, og trenger å bli informert om alle endringer. Dette må inn i rutinene på korttids/avlastningsplasser. - Epikriser kommer ikke til korttidsavdeling når pasient drar fra UNN til korttidsplass, den kommer kun til fastlege og hjemmetjenesten. Her trengs en endring i rutinene til UNN, dette må man gi tilbakemelding om. Systemer og personlig ansvar - Når systemene ikke fungerer tar man ikke ansvar for å forbedre. I stedet finner man opp andre systemer som erstatning. Man tenker at så lenge man får det til å fungere lokalt, så er alt i orden. Ser ikke helheten i systemet eller viktigheten av at alle bruker samme system. 26

27 6.0 KONKLUSJON Prosjektet har vært forankret på alle ledernivå i Helse- og omsorg, og det har vært tverrfaglig og tverretatlig samarbeid gjennom hele prosjektperioden. Det har vært jobbet systematisk med de fire delmålene i prosjektet. Arbeidsgruppene har vist stort engasjement. Det har vært høy deltakelse på alle samlingene. Læringsnettverk som metode har gitt deltagerne et nyttig læringsutbytte ved at de både jobbet selvstendig, delte erfaringer samt fikk økt sin kompetanse. Alle avdelingene jobbet samtidig om felles utfordringer. De har lært metoden for LMG ved å gjennomføre tilsammen 260 tverrfaglige LMG i prosjektperioden. Tverrfaglig vurdering av pasientenes legemidler er viktig for å sikre riktig legemiddelbruk til den enkelte pasient. Prosjektet har i stor grad oppnådd sine mål. Men det er også avdekket svikt og mangler som tjenesten må jobbe videre med. For å sikre kontinuitet og implementering, var det enighet om at styringsgruppa fortsatt består og møtes jevnlig i implementeringsfasen. Prosjektgruppa avslutter sitt arbeid når rapporten er publisert. «Veileder for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG» datert skal sikre felles rutiner på alle avdelinger, på alle enheter, i alle etater i helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Det anbefales etatsvise planer for implementering av tverrfaglig LMG der ledere, fagkonsulenter og aktuelle leger deltar. Etatslederne har ansvar for denne prosessen. Samstemming av legemiddellister viste seg å være en større utfordring enn forventet. Det har vært en bedring i andel samstemte legemiddellister i prosjektperioden, men her har man fortsatt et forbedringspotensial. Ved slutten av prosjektperioden hadde fortsatt 14 % av hjemmetjenestens pasienter som deltok i prosjektet ikke samstemte lister. Det ble tydelig i prosjektet at det er ulike, og ofte mangelfulle rutiner mellom fastlegen/legekontor, institusjoner og hjemmetjeneste når det gjelder samstemming av legemiddellisten til den enkelte pasient. Spesielt ved skifte av omsorgsnivå ble det feil i legemiddellistene. Det kreves en stor opprydding og arbeidsinnsats for å redusere antall legemiddellister til et minimum. Andelen pasienter som har to eller flere legemiddellister er fortsatt høy. I tillegg til å utføre samstemminger bør det gjøres en kartlegging for å utrede hvor og når feilene i legemiddellistene oppstår og hvordan dette kan forbedres. Flere avdelinger i hjemmetjenesten har fortsatt ikke oppdaterte legemiddellister i Profil, noe som øker risikoen for feilmedisinering. Det er ikke gjennomført en kartlegging på hvem dette gjelder. 27

28 Antall registrerte legemiddelrelaterte problemer var i snitt 4.22 per pasient i dette prosjektet. Dette tilsvarer erfaringer fra tidligere prosjekt både lokalt og nasjonalt. Antallet legemiddelrelaterte problemer, spesielt unødvendige legemidler, viser viktigheten av systematisk LMG til pasienter både på korttids- og langtidsplass i institusjon og til brukere i hjemmetjenesten. Det var en forbedring i antall legemidler med påført indikasjon i prosjektperioden, men fortsatt manglet 34 % av legemidlene blant hjemmetjenestens pasienter indikasjon ved prosjektslutt. Erfaringer i prosjektet viser grunnleggende utfordringer knyttet til struktur i oppbygning av pasientjournaldelen av Profil. Det viser også mangelfull dokumentasjon av alle typer helsehjelp i pasientens journal, en utstrakt bruk av papir/ dobbeltføring av informasjon, samt mangelfull kunnskap om bruken av Profil som system og de muligheter som finnes. Dette gjelder også dokumentasjon av legemiddelhåndtering og LMG. For å sikre forsvarlig og nødvendig dokumentasjon av legemiddelhåndtering i Profil er det utarbeidet en beskrivelse for dette i Veilederen. Over 1000 pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune har behov for tverrfaglig LMG en eller flere ganger per år. Det kom tydelig fram i prosjektet at det organisatorisk og ressursmessig er mer krevende å gjennomføre tverrfaglig LMG i hjemmetjenesten enn på sykehjem. Det må settes av tid til å utføre tverrfaglig LMG i henhold til kriterier i Veilederen. I prosjektet er det avdekket mangelfull kommunikasjon og informasjonsflyt mellom fastlege og hjemmetjenesten, og mellom fastlege, lege på korttidsavdeling og UNN. Fastlege er i flere tilfeller ikke orientert om at pasienten har multidose, og det skives ut resepter i tillegg til ordinasjonskort, noe som medfører fare for overbehandling. Epikriser fra sykehus og andre institusjoner kan være ufullstendige, og blir ikke alltid sendt til riktige mottakere til riktig tid. 28

29 Sykehus Dips Fastlege WinMed, ProfDoc, System X Hjemmetjeneste Profil Pasient Pårørende Legevakt System X Apotek Multidose Resept Sykehjem Profil Figur 1: Informasjonsflyt mellom instanser og elektroniske systemer som ikke kommuniserer godt nok Eldre og skrøpelige pasienter går sjeldnere til lege enn yngre. Dette betyr at fastlegen sjeldnere har kontakt med disse pasientene, da med fare for at pasientenes legemiddelliste sjeldnere evalueres. Styringsgruppa anbefaler en evaluering av samarbeidsavtalen med fastlegene. Prosjektgruppa anbefalte å etablere et fagnettverk i legemiddelhåndtering og legemiddelbruk. Dette for å utvikle tverrfaglig samarbeid mellom faggrupper på ulike arenaer i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og evt. knytte dette opp mot aktuelle samarbeidspartner i spesialisthelsetjenesten. Styringsgruppa godkjente forslaget, og legemiddelnettverket ble etablert Legemiddelnettverket skal jobbe for trygg legemiddelbruk og legemiddelhåndtering i Tromsø kommune. Deltakere i legemiddelnettverket er farmasøyt, kommuneoverlege, sykehjemsoverlege, fastlege, fagkonsulenter og sykepleiere fra alle etater, kvalitetsrådgiver, systemansvarlig i Profil, Pasientsentrert helsetjenesteteam og USHT Troms. 29

30 7.0 LITTERATURLISTE Ny veileder Tromsø kommune: Pasientsikkerhetsprogrammet: Legemiddelverket: Sjekkliste for legemiddelgjennomgang helsepersonell/sjekkliste%20for%20legemiddelgjennomgang.pdf Helsedirektoratet: Veileder om legemiddelgjennomgang NorGeP: Kriterieliste for legemiddelbruk hos eldre Helsetilsynet: Tilsynsmelding Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Legeforeningens tidsskrift: Klassifisering av LRP Helsedirektoratet: Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien 30

31 VEDLEGG Program 1. samling 31

32 Program 2. samling 32

33 Program 3. samling 33

34 34

35 35

36 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms Kontaktpersoner: E-post: