Øvingsoppgaver i norrønt

Transkript

1 Robert K. Paulsen Øvingsoppgaver i norrønt Del 1 (Leksjoner 1 3) for Fjernordstudentene våren 2014 NOSP103F Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen

2 Versjonshistorie 1. versjon, 2. februar 2014 Om øvingsoppgavene i norrønt Øvingsoppgavene i dette heftet er inndelt i leksjoner som behandler enkelte deler av det norrøne ordforrådet og den norrøne grammatikken. All erfaring viser at det er klokt å begynne med de mest frekvente ordene og de viktigste grammatiske trekkene i et språk. Hver leksjon er avsluttet med oversettelsesoppgaver. Alle setningene er autentiske, selv om det i noen tilfeller har vært nødvendig å forenkle dem noe. Hver setning inneholder ett eller flere av de grammatiske og leksikalske trekkene som behandles i leksjonen. Ord eller konstruksjoner som ikke er blitt behandlet, forklares i avsnittet Ordforråd. Alle henvisninger gjelder paragrafer, figurer og kapitler i Odd Einar Haugen: Norrøn grammatikk i hovuddrag. Preliminær utgåve (Bergen 2009). Det er denne grammatikken vi bruker på kurset, og den kan lastes ned her: Om frekvente ord i norrønt Høsten 2013 ble en større samling gammelnorske tekster gjort tilgjengelig med full morfologisk og syntaktisk oppmerking. Dette skjedde i regi av Menotecprosjektet, et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Korpuset om- fatter fire store tekster fra 1200tallet med i alt ord Gammelnorsk homiliebok, den legendariske Óláfs saga ins helga, Strengleikar og Magnus Lagabøtes landslov. Selv om dette korpuset består av gammelnorske tekster, kan vi regne med at det skiller seg relativt lite fra et korpus som også omfatter gammelislandske tekster. Man kan få tilgang til korpuset ved å registrere seg på denne siden: I Menoteckorpuset viser det seg at de 41 mest frekvente ordene svarer til halvparten av alle ord i korpuset. Man kan på ingen måte lære seg norrønt ved å pugge de 41 ordene, men det kan ikke være tvil om at det vil være til god hjelp å lære dem! 2

3 Leksjon 1: Personlige pronomen og verbbøyning PERSONLIGE PRONOMEN bruker man for å snakke om seg selv (1. person: jeg), om den man snakker med (2. person: du) eller om en annen person (3. person: han, hun) eller ting (den, det); i flertall for å snakke om sin egen gruppe (vi), om den gruppen man snakker med (dere) eller en annen gruppe (de) (jf. 67). ENTALL TOTALL FLERTALL FØRSTE PERSON ek jeg vit vi to vér vi ANDRE PERSON þú du (þ)it dere to (þ)ér dere MASK. hann han þeir þeir TREDJE PERSON FEM. hon hun þǽr de to þǽr de NØYT. þat det þau þau I 1. og 2. person har norrønt spesielle pronomen for å uttrykke totall. I 3. person finnes det ingen særskilt totallsform. Pronomenene (þ)ér og (þ)it forekommer både med og uten þ: ér og þér, it og þit. I likhet med mange norske dialekter (og nynorsk) brukes hann og hon også for ting som har genus maskulinum eller femininum (f.eks. Eg såg ein bil; han var lysegrå.) I 3. person skiller norrønt mellom tre kjønn ikke bare i entall, men også i flertall. Dersom en gruppe har blandet kjønn (f.eks. to kvinner og en mann), bruker man alltid nøytrum (þau). Et FINITT VERB utgjør kjernen i enhver setning i norrønt. Dette verbets form er bl.a. av- hengig av setningens SUBJEKT, dvs. av det ordet i setningen som betegner den som utfører det verbet uttrykker. Verbet samsvarer med subjektet i NUMERUS (entall eller flertall) og PERSON (1., 2. eller 3. person). Nedenfor står presensformene til tre av de mest frekvente verb i norrønt: vera være, hafa ha og gera gjøre. Lær hver form sammen med det personlige pronomenet som hører til (jf. 82 og fig. 8:5, 8:6, s. 104f): vera være hafa ha gera gjøre ENTALL FLERTALL 1 ek em jeg er ek hefi jeg har ek geri jeg gjør 2 þú ert du er þú hefir du har þú gerir du gjør 3 hann 1 er han er hann hefir han har hann gerir han gjør 1 vér 2 erum vi er vér hǫfum vi har vér gerum vi gjør 2 ér eruð dere er ér hafið dere har ér gerið dere gjør 3 þeir eru de er þeir hafa de har þeir gera de gjør 1 Her brukes maskuline pronomen i 3. person ettersom de er mest frekvente. Verbets form er uavhengig av subjektets kjønn. 2 I dette paradigmet finnes det ingen totallspronomen, fordi de er relativt sjeldne og brukes med samme verbformer som tilsvarende flertallsord (f.eks. vit erum, þit hafið). 3

4 Oppgaver 1. Oversett disse setningene: a. Alls ekki ert þú illr ok vándr. b. Hefir þú gull eða silfr eða annat nǫkkut dýrligt? c. Ek em lítillátr ok mjúklyndr í hjarta. d. Vér erum sjálfir mold ok aska. e. Þat geri ek víst ei! 2. Sett inn den riktige formen av verbet i parentes og oversett: a. At sǫnnu ek móðir þessara barna. (vera) b. Ok þeir gott yfirlǽti. (hafa) c. Hvat þú? (gera) d. Vit sáttir um þetta. (vera) e. Herra, þú faðir minn. (vera) 3. Fyll ut med pronomen og verb: a. einn riddari, fǿddr í þessu fylki. ( Jeg er... ) b. Eigi nú rétt. (... gjør dere... ) c. sjúk með barni. ( Hun er... ) d. Hvat misgert? (... har jeg... ) Ordforråd alls ekki at sǫnnu dýrligr eða ei(gi) í þessu fylki lítillátr misgera mjúklyndr overhodet ikke sannelig dyr, kostbar eller ikke i dette fylket smålåten, beskjeden gjøre urett, galt spaklynt móðir þessara barna ok rétt sáttr sjalfr sjúk með barni yfirlǽti þetta disse barnas mor og rett, riktig enig selv svanger medfart dette Ord som aska, faðir, hjarta, mold og riddari skulle være selvforklarende. Skulle du være i tvil, kan du lett finne dem i Norrøn ordbok. 4

5 Leksjon 2: De mest frekvente ordene i norrønt Konjunksjoner, subjunksjoner og adverb 1. Konjunksjon og adverb o ok (konj. og, adv. også ) o heldr (adv. heller, konj. men [etter nektende uttrykk]) 2. Konjunksjon og subjunksjon o en (konj. og, men, subj. [etter komparativ] enn ) 3. Konjunksjon o eða ( eller ) o né ( heller ikke ) 4. Subjunksjon og relativpartikkel o er (subj. når, rel.p. som ) o sem (subj. slik som, rel.p. som ) 5. Subjunksjon o at ( at ) o ef ( hvis, dersom ) 6. Adverb o eigi ( ikke ) o nú ( nå ) o þá ( da ) o hér ( her ) o þar ( der, på det stedet ) o svá ( så, på den måte ) o þó ( likevel ) o aptr ( igjen, tilbake ) o enn ( ennå, enda ) o mjǫk ( veldig, svært ) 7. Adverb og subjunksjon o síðan (adv. senere, etterpå, subj. siden ) o þegar (adv. straks, med det samme, subj. så snart som ) o áðr (adv. før, subj. før [enn] ) Mange av disse ordene kombineres også for å forme komplekse subjunksjoner, f.eks.: þá er ( når, på den tid som ) þó at ( til tross for at, selv om ), ofte forkortet: þótt áðr en ( før [enn] ) þegar er ( når, så snart som ) svá at ( så, så at ) svá er/sem ( slik som, så som ) þar er ( hvor, der, på det stedet der ) I tillegg kommer því at ( for, fordi, ettersom ) 5

6 Oppgaver 1. Oversett disse setningene: a. Í fyrnskunni gerðusk margir undarligir hlutir ok úheyrðir atburðir. b. Sǫnn þolinmǿði er at leita eigi hefndar heldr fyrirgefa í hjarta. c.... svá sem Davíð prófeti mǽlti. d. Haraldr konungr kom ór hernaði ok kom við Gautland. e. Magnús konungr lét rita þessa bók ok gaf þingmǫnnum. f. Kom þar aldrigi maðr né kvenmaðr. g. Guð lítr eigi at eins verkin, heldr ok hjǫrtun. h. Svá er sagt at hann kom til Nóregs. i. Þar munt þú ok sjá marga menn. j. Ok fundu þeir þegar einn mikinn hjǫrt. k. Ef maðr er sjúkr eða sárr... l. Þér eruð mínir lǽrisveinar ef þér hafið elsku á meðal yðar. m. Bókin var síðan ljósari ok betri en áðr. n. Dóttir konungs var fríð ok kurteis mǽr. o. Makliga var Kristr borinn í Bethlehem því at «Bethlehem» þýðisk brauðs hús. p. En þér skuluð þat vita sannliga... q. Optar fellr blindr en sjándi. r. Þar er féhirðsla þín er, þar er ok hjarta þitt. s. Þegar hundarnir váru leystir, þá fundu þeir hann. 2. Som vist på forrige side kan ett ord ha flere betydninger og funksjoner. Prøv å formulere regler som forklarer hvilken betydning/funksjon følgende ord har i de enkelte setningene ovenfor: a. ok b. er c. en d. þegar 6

7 Ordforråd atburðr at eins borinn dóttir elska á meðal yðar er féhirðsla fríðr fundu fyrirgefa gerðusk hernaðr hjǫrtun hlutr hundarnir í fyrnskunni kurteiss kvenmaðr leita hefndar líta ljósari lǽrisveinar maðr hendelse (PL: ir) kun, bare født datter kjærlighet blant dere betyr er el. som skattkammer vakker (de) fant tilgi skjedde (PL) hærferd hjertene ting (PL: ir) hundene i fortiden høflig kvinne lete etter hevn se på lysere, klarere disipler mann makliga margir mikinn mǽlti mǽr munu ór rita sjá(a)ndi sjúkr skuluð sǫnn þolinmǿði úheyrðr váru leystir við þar þessa þingmenn þinn þú þýðisk passelig mange stor (AKK. av mikill) (han) sa jente skulle, ville (þú munt) ut av skrive seende, som kan se syk (dere) skal sann tålmodighet uhørt (PL: ir) (de) ble løslatt ved, til der denne (AKK.FEM) tingmenn (DAT: mǫnnum) din (FEM: þín, NØYT: þitt) du (det) betyr Ord som bók, konungr, kom, gaf og undarligr skulle være selvforklarende. 7

8 Leksjon 3: Kasus og preposisjoner, og mer om pronomen KASUS er en bøyningskategori i norrønt som ikke finnes i de fleste moderne språk, heller ikke i flertallet av norske dialekter (men noen dialekter har ennå dativ). Denne kate- gorien kommer til uttrykk i substantiv, adjektiv, pronomen, tallord m.fl. Norrønt har fire kasus: NOMINATIV, GENITIV, DATIV, AKKUSATIV. I språk som har kasus, uttrykker den et ords forhold til andre ord i setningen. F.eks. står subjektet til et finitt verb vanligvis i nominativ, mens selve verbet bestemmer kasus på sine objekter og andre tilknyttede ledd. Man sier at et verb STYRER en kasus; mer om verb og kasus følger i neste leksjon (jf. grammatikken kap. 9). Det er også PREPOSISJONER som styrer kasus (dvs. at ord som følger en viss preposisjon, har en viss kasus som blir bestemt av preposisjonen), og det skal vi begynne med her. På moderne norsk kan en nominalfrase (så som den store byen) stå etter ulike preposisjoner uten at den forandrer seg. I norrønt må nominalfrasen (f.eks. inn stóri bǿr) bøyes i samsvar med den kasusen preposisjonen styrer (jf ), f.eks.: Norsk Norrønt Nominalfrasen er... Der ligger den store byen. Han flyttet til den store byen. Hun kommer fra den store byen. De snakker om den store byen. Þar liggr inn stóri bǿr. Hann fluttisk til ins stóra bǿjar. Hon kømr frá inum stóra bǿ. Þau tala um inn stóra bǿ.... subjektet til liggr (derfor i NOM.)... avhengig av til (som styrer GEN.)... avhengig av frá (som styrer DAT.)... avhengig av um (som styrer AKK.) Det finnes også preposisjoner som kan styre flere enn én kasus og har ulike betydninger avhengige av hvilken kasus de styrer. Preposisjoner med lokal betydning (dvs. at de knytter handlingen til et sted) styrer ofte akkusativ dersom de uttrykker bevegelse til et sted, men dativ dersom de uttrykker ro på et sted. På norsk vil man da ofte tilføye et adverb for å gjøre meningen klar, jf.: Hann gekk í húsit (AKK). Han gikk (inn) i huset. Hann sat í húsinu (DAT). Han satt (inne) i huset. Hon klífr á þakit (AKK). Hun klatrer (opp) på taket. Hon stendr á þakinu (DAT). Hun står (oppe) på taket. I ordbøker er det vanlig å angi den kasusen et ord styrer med en forkortet form av det ubestemte pronomenet einnhverr noen (jf. 98). Disse formene brukes: 8

9 om personer om ting GEN (til) es einshvers (til) noen (til) es einshvers (til) noe DAT (frá) em einhverjum (fra) noen (frá) eu einhverju (fra) noe AKK (um) en einnhvern (om) noen (um) et eitthvat (om) noe I denne oppstillingen og i det følgende bruker vi noen typiske preposisjoner for å sig- nalisere valg av kasus: til (styrer alltid genitiv), frá (styrer alltid dativ) og um (styrer nesten alltid akkusativ). De personlige pronomenene bøyes slik (jf. 67): ENTALL TOTALL FLERTALL FØRSTE PERSON ANDRE PERSON TREDJE PERSON M F N NOM ek þú hann hon þat GEN (til) mín (til) þín (til) hans (til) hennar (til) þess DAT (frá) mér (frá) þér (frá) honum (frá) henni (frá) því AKK (um) mik (um) þik (um) hann (um) hana (um) þat NOM vit (þ)it GEN (til) okkar (til) ykkar DAT (frá) okkr (frá) ykkr AKK (um) okkr (um) ykkr NOM vér (þ)ér þeir þǽr þau GEN (til) vár (til) yðar (til) þeira DAT (frá) oss (frá) yðr (frá) þeim AKK (um) oss (um) yðr (um) þá (um) þǽr (um) þau I genitiv og dativ flertall av 3. person er det alltid samme form i alle tre kjønn. Obs! Ord med flere betydninger Ordet þér kan være dativ av þú (af þér av deg ) alternativ nominativsform av (þ)ér (þér hafið eller ér hafið dere har ). Ordene oss, yðr, okkr og ykkr kan være dativ eller akkusativ. Ordene hann, þat, þǽr og þau kan være nominativ eller akkusativ. Ordet þá kan være akkusativ av þeir (um þá om dem ) adverb ( da ). 9

10 Av de primære preposisjoner (jf ) står disse med DATIV o af ( av, fra, på grunn av ) o at ( åt, til, på, mot ) o frá ( fra ) o gegn ( imot, i stedet for ) o hjá ( hos, ved siden av ) o ór ( ut av, fra ) o undan ( unna ) med AKKUSATIV o gegnum ( gjennom ) o um ( om ) med GENITIV o meðal ( blant, mellom ) o milli/millum ( mellom ) o til ( til ) med DATIV eller AKKUSATIV o á (+DAT: på [nærvær på et sted]) (+AKK: på [rørsle til et sted/tidspunkt/måte]) o eptir (+DAT: etter [tidspunkt/nærvær på et sted]) (+AKK: etter [retning], i samsvar med ) o fyrir (+DAT: foran [nærvær på et sted], på grunn av ) (+AKK: foran [rørsle til et sted], for ) o í (+DAT: i [nærvær på et sted]) (+AKK: i [rørsle til et sted]) o með (+DAT/AKK: med ) o undir (+DAT: under [nærvær på et sted]) (+AKK: under [rørsle til et sted]) o við (+DAT/AKK: ved, med, hos ) o yfir (+DAT: over [nærvær på et sted]) (+AKK: over [rørsle til et sted]) med AKKUSATIV eller GENITIV o útan (+AKK/GEN: uten ) med DATIV, AKKUSATIV eller GENITIV o án (+DAT/AKK/GEN: uten ) o innan (+DAT/AKK/GEN: innen, innenfor ) Obs! Ord med flere betydninger Ordet at kan være preposisjon med dativ ( åt, til, mot ) subjunksjon ( at ) infinitivsmerket ( å ) 10

11 Oppgaver 1. Oversett disse setningene: a.... en hann vil eigi af þér taka gripina. b.... ok þá fór sveinninn frá honum. c. Engill guðs stóð hjá þeim. d. En hann bendi boga sinn ok skaut at henni. e. Gakk at honum ok tak af honum hringinn ok skikkjuna ok sverðit. f. Maðrinn gengr nú at honum ok sprettir af honum beltinu ok tekr af honum hringinn. g. Síðan bregðr hann sverðinu ok høggr af honum hǫfuðit. h. Þá fór Joseph ór Galilæa í borg Davíðs, þá er Bethlehem heitir. i. Óláfr ok Þorkell váru á Englandi ok áttu þeir orrostu. j. Konungr mǽlti til hans: k. Kom þú til vár! l. Spjóti er gegnum mik skotit! m. Ǫll heipt ok reiði ok guðlastan takisk frá yðr. n. Hví flýr þú undan mér? o. En frúin hyggr opt at henni ok at því hvat hon gerir. p. En er englar hurfu frá þeim, þá mǽltu hirðar... q.... svá verðr dǿmt um yðr. r. Mikil reiði lá á honum. s. Þá skunduðu þǽr báðar, frúin fyrir, en mǽrin eptir henni. t. Herra Guiamar var kominn til hans. u. Ok hverr er trúir á mik, hann mun aldrigi deyja. v.... ok eigi fǽr þú þat af mér án nauðung. w. Óláfr konungr fór milli Upplanda ok Svíþjóðar. x. En hann gengr at henni ok leggr um hana beltit. 11

12 Ordforråd áttu báðar bendi borg... þá er heitir bregða sverðinu elsku engi flýr fǽr gakk gengr gripina guðlastan hatr heipt heyra hirðar hringinn hróp hurfu hví hyggja at eu høggr hǫfuðit (de) hadde begge (F) (han) borgen som heter dra sverdet kjærlighet (AKK) ingen (du) flykter (du) får gå! (han) går de kostbare tingene (AKK) gudspotting hat fiendskap høre hyrder ringen (AKK) lastord, spott (de) forsvant hvorfor? tenke på noe (han) slår hodet koma eu frá em maðrinn margir aðrir mikill mikit mǽlti mǽltu mǽrin orrostu reiði segja sendi skaut skikkjuna skunda spjóti er skotit spretta eu af em sveinninn Svíþjóð taka et af/frá em takisk trúa á et þetta váru ǫll frigjøre noen fra noe mannen mange andre stor mye (han) sa (de) sa jenta slag, krig (AKK) vrede si (han) sendte (han) skøyt kappen (AKK) skynde et spyd er skutt spenne noe av noen gutten Sverige ta noe fra noen skal bli tatt å tro på noe dette (de) var all (F) Ord som engill og stóð skulle være selvforklarende. 12

13 Forslag til løsning på oppgavene i leksjon 1 3 Leksjon 1: Personlige pronomen og verbbøyning 1. Oversett disse setningene: a. Du er overhodet ikke ille og vond. b. Har du gull eller sølv eller noe annet kostbart? c. Jeg er smålåten og spaklynt i hjertet. d. Vi selv er mold og aske. e. Det gjør jeg visst ikke! 2. Sett inn den riktige formen av verbet i parentes og oversett: a. At sǫnnu em ek móðir þessara barna. Det er sant at jeg er disse barnas mor. b. Ok hafa þeir gott yfirlǽti. Og de har (el. får) god medfart. c. Hvat gerir þú? Hva gjør du? d. Vit erum sáttir um þetta. Vi to er enige om dette. e. Herra, þú ert faðir minn. Herre, du er faren min. 3. Kompletter med pronomen og verb: a. Ek em einn riddari, fǿddr í þessu fylki. Jeg er en ridder, født i dette fylket. b. Eigi gerið ér nú rétt. Nå gjør dere ikke rett. c. Hon er sjúk með barni. Hun er (syk med barn:) svanger. d. Hvat hefi ek misgert? Hva har jeg gjort galt? Leksjon 2: De mest frekvente ordene i norrønt: Konjunksjoner, subjunksjoner og adverb 1. Oversett disse setningene: a. I eldre tider skjedde det mange underlige ting og uhørte hendelser. b. Sann tålmodighet er å ikke lete etter hevn, men å tilgi i hjertet. c.... så som profeten David sa. d. Kong Harald kom fra en hærferd og (kom) til Götaland. e. Kong Magnus lot skrive denne boka og ga [den] til tingmennene. f. Dit kom det aldri noen mann eller kvinne. g. Gud ser ikke bare på verkene, men også på hjertene. h. Så er det sagt at han kom til Norge. i. Der vil du også se mange menn. j. Og med det samme fant de en stor hjort. k. Hvis en mann er syk eller sår... l. Dere er mine disipler hvis dere har kjærlighet blant hverandre. 13

14 m. Boken var etterpå klarere og bedre enn før. n. Kongens datter var ei vakker og høvisk jente. o. Det passer godt at Kristus ble født i Betlehem, fordi Betlehem betyr brødets hus. 3 p. Men dere skal vite det sannelig... q. Oftere faller den blinde enn den seende. r. Hvor ditt skattkammer er, der er også ditt hjerte. s. Så snart hundene ble sluppet fri, (da) fant de ham. 2. Om bruken av enkelte ord: a. Ordet ok er som oftest en konjunksjon som knytter sammen ord eller fraser på samme nivå, slik som i setning (a) ovenfor, eller det knytter sammen to setninger, slik som i (d). Det kan også stå som første ordet i en setning, og knytter da denne til den foregående setningen, slik som i (j). Endelig kan ok være et adverb med betydningen også, slik som i (g). b. Ordet er kan være en form av verbet vera, slik som i (k), eller det kan omtrent like ofte være en subjunksjon som innleder en relativsetning, slik som det første er i (r). De to neste er i (r) er imidlertid former av verbet vera. c. Ordet en er som oftest en konjunksjon med betydningen men eller og (det er ikke like sterkt som moderne norsk men), slik som i setning (p), men det kan også være en subjunksjon som innleder en sammenlikningskonstruksjon, tilsvarende moderne norsk enn, slik som i setning (q). d. Ordet þegar er som oftest et adverb med betydningen straks, umiddelbart, f.eks. i setning (j), men det kan også være en subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning, så snart som, slik som i (s). Leksjon 3: Kasus og preposisjoner, og mer om pronomen 1. Oversett disse setningene: a.... men han vil ikke ta fra deg de kostbare tingene. b.... og da gikk sveinen [bort] fra ham. c. Guds engel stod hos dem. d. Men han spente buen sin og skjøt på henne. e. Gå til ham og ta av ham ringen og kappen og sverdet. f. Mannen går nå til ham og spretter av ham beltet og tar av ham ringen. g. Etterpå drar han sverdet og hogger av ham hodet. h. Da dro Josef fra Galilea inn til Davids borg, som heter Betlehem. i. Olav og Torkjell var i England og (de) hadde et slag. 3 Ja, faktisk! Det hebraiske ordet som vi translittererer som bēṯlǽḥæm betyr nettopp det. 14

15 j. Kongen sa til ham: k. Kom (du) til oss! l. Et spyd er skutt gjennom meg. m. All fiendskap og vrede og gudspotting skal bli tatt fra dere. n. Hvorfor flykter du fra meg? o. Men fruen tenker ofte på henne og på (det) hva hun gjør. p. Men da englene forsvant fra dem, (da) sa hyrdene... q.... så blir det dømt om dere. r. Stor vrede lå på ham. s. Da skyndte de seg begge to, fruen foran, og jenta etter henne. t. Herr Guiamar var kommet til ham. u. Og enhver som tror på meg, (han) vil aldri dø. v.... og dette får du ikke fra meg uten tvang. w. Kong Olav fór mellom Opplanda og Sverige [det gamle Upplǫnd omfattet de nordlige delene av Østlandet i Norge]. x. Men han går til henne og legger om henne beltet. 15