CRAY maskinen i Trondheim

Transkript

1 10 ) CRAY maskinen i Trondheim CRAY har vært i full drift siden 1/ Maskinen er av type X-MP/28 - den har to sentralenheter og et primærminne på 8 megaord. (64 Mbyte) Ordlengden er 64 biter. Syklustid - klokketid - er 8.5 nanosekunder. Til maskinen er det tilknyttet plate lagre med en kapasitet på 10 gigabyte. I tillegg kan platelagrene på RUNIT's ''front-end" maskiner enkelt benyttes av brukerne som rimelig bakgrunns lager for filer. For "backup", arkivering og sikkerhetskopiering av program og data benyttes IBM 3480 kassettesystem. Til CRAY er det koplet ca 30 "front-end" maskiner i Trondheim og resten av landet. Av RUNIT's generelle maskiner er VAX 8600, SPERRY 1100/72 og IBM 4381 (EARN) ''front-end'' maskiner mot CRAY. En bruker er interaktivt tilkoplet en ''front-end'' maskin, og sender jobber til CRAY fra denne maskinen. Resultatet kommer automatisk tilbake til den "front-end" maskinen en er tilkoplet. Med programmet CLS-UX kan ens egen lokale arbeidsstasjon fungere som en ''front-end" maskin. (se annen artikkel, s. " '). I dag er det 9 ''front-end" maskiner av denne type, noen ved UNIT og noen spredt rundt i Norge. Rundt CRAY er det etablert et omfattende høyhastighets lokalnett. Til universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt til Meteorologisk institutt og noen industribedrifter er det 64 kbit faste samband. Hovedoperativsystemet er COS. UNIX operativsystemet for CRAY - UNICOS - kjøres som "guest operating system" for uttesting i deler av døgnet. Det vil senere bli gitt informasjom om når UNICOS blir et alment tilbud. Kontakt Superdatamaskinsentret hvis du vil prøve UNICOS nå. Programmeringsspråkene FORTRAN (kompitatorene CFT og CFT77), PASCAL og C er tilgjengelig på CRAY. Viktigste matematikksubrutinebibliotek er NAG og IMSl. CRAY's eget bibliotek SClltB inneholder de raskeste rutinene, og en bø r bruke rutinene derfra hvis det en trenger finnes der. Grunnleggende grafikk~. bibliotek er UNIRAS, UNIGKS, GPGS og NAGGRAF (NAG Graphical Supplement). For animasjon og "solid. modelling" finnes MOVIE.BUY. Det finnes flere subrutinesamlinger enn de som er nevnt her. En rekke applikasjonsprogram er installert - i samarbeid med ulike fagmiljø. Eksempler er SESAM, ABAQUS, ANSYS, NASTRAN (styrkeberegning), EClIPSE (reservoarsimulering), FLUENT, KAMELON, HARWEL, NEKTON (fluiddynamikk), GAUSSIAN 86, AMPAC, DISCOVER (kjemi, biokjemi). En full programvareoversikt finnes i en egen brosjyre. I tilknytning til CRAY er kompetansesentret SIMa - Seksjon for industriell matematikk - etablert. Arb~idet i SIMa foregår i grenselandet mellom matematit<k og anvendelser av avanserte nye maskinarkitekturer for vektor- og parallellprosessering, med hovedvekt på matematisk modellering, numeriske metoder, utvikling av algoritmer for vektor og paralellprosessorer, og visualisering av beregningsresultater fra stors1<alaberegninger. SIMa består av to grupper: - Gruppe for matematisk modellering - Gruppe for storskalaberegninger SIMa har et utstrakt samarbeid med matematikkinstituttene ved UNIT. Personer fra disse instituttene er tilknyttet SIMa som rådgivere. SIMaeridagenseksjon i RUNIT-O, men vil bli en egen avdeling i SINTEF i løpet av høsten Det er ikke'dyrt å bruke CRAY - maskinen utfører mye på kort tidl For forskning og undervisning gjelder særlig gunstig pris. Universitet, NTNF og NAVF finansiert forskning har en basispris på 2200 kr. pr. CPU-time. For eksterne brukere med behov for store kjø ringer på CRAY vil maksimal utnyttelse av rabattordningene resultere i en CPU-timepris på. 1 O kr. Det er mulig å få avtalt gratis prøvekjø ringer for å undersøke tidsforbruk i forhold til andre maskiner, og andre forhold rundt det å bruke CRAY. SIMa holder jevnlig både introduksjonskurs og, r! RUN-NYTT nr. 2/89.

2 ) 11 spesialkurs i bruk av CRAY, og brukerhåndbøkene fra CRAY selges av SIMa. Det erogså laget endel brukerinformasjon for CRAY ved SIMa og RUNIT-O, både om bruk av maskinen og tilgjengelig programvare. Denne informasjonen kan en bestille kopi av fra SIMa eller selv hente fra enten: - filer på RUNIT's VAX datasett (filer) på CRAY - fra filtjener INFOSERV vha. elektonisk post Se også tidligere nummer av RUN-NYTT. SIMa utgir et eget meldingsblad - "Super-nytt" For løpende informasjon til alle som har en elektronisk postadresse er det etablert distribusjonslisten CRAY USER. Denne melder en seg på ved henvendelse til SIMa. SIMa har bygget opp utstyr for overføring av grafiske bilder produsert vha. CRAY til videobånd. (U-mate eller VHS). Bildene lages og overføres ett og ett til båndet via en arbeidsstsajon. Dette er meget nyttig når en studerer endringer aven prosess over tid. Et grafisk bilde vil ofte fortelle mye mer enn det tilhørende tallmaterialet. Dette utstyret er brukt bl. annet for å illustrere styrkeberegninger (bilkollisjoner) og meteorologiske og kjemiske prosesser. RUNIT-D har en omfattende vedlikeholdsavtale med CRAY Researeh. CRAY har 3 personer fast stasjonert i Trondheim - to teknikere og en system-programmerer. SIMa (Superdatamaskinsentret) holder til i 5. elg. SB2, NTH. Tlf. (07) , Telefax: (07) , Telex: sinf n Ta kontakt for mer informasjon. Din arbeidsstasjon som "front-end" mot CRAY En UNIX arbeidsstasjon kan for en billig penge bli en "front-end" maskin mot CRAY. Ved å Implementere programmet CLS_UX - "CRAY link Software for UNIX" - får en "CRAY statlon n programmet på sin egen arbeidsstasjon. En kan kommunisere med CRAY på samme måte som om en sitter på en terminal mot en ''front-end'' maskin, og en fårf. eks resultatfilene sendt direkte til arbeidsstasjonen. For å få dette til, må arbeidsstasjonen være tilknyttet et Ethernet som igjen er tilknyttet en VAX maskin som kjører VAX "attaehed station" programvare. Kommunikasjon over Ethernettet skjer vha. TCP/IP protokollen. Brukeren har direkte kontakt med CRAY - V AX maskinen er et usynlig mellomledd. Som med annen "station" programvare kan en: - sende jobber - se på status for ens job. - kontrollere jobben - f. eks. stanse den. - overføre filer mellom CRAY og arbeidsmaskinen. - ha interaktiv tilgang til CRAY og utføre interaktive - kommandoer Enriiøter et kommandosett og et skjermbilde likt det en har når en f. eks. bruker "station" programmet på VAX. Fordeler med direkte kontakt mellom CRAY og ar ~eidsstasjonen er: - en har kraftig regnekraft lett tilgjenelig bak egen - arbeidsstasjon. - en får resultatfilene til arbeidsstasjonen direkte. - en unngår et bruksmessig mellomledd når - arbeidsstasjonen er ens arbeidsverktøy. t ( Kontaktpersoner: Bjørnar Pettersen, Kristian Kvikne, Karstein Sørli, Harald Krogstad, Unni Hansen, Seksjonsleder SIMa Markedsleder Gruppeleder - storskalaberegninger Gruppeleder - matematisk modellering Sekretær Knut L Vik CLS_UX kan installeres på SUN, DEC/ULTRIX, HP, IRIS og APOLLO arbeidsstasjoner. Dette er dan absolutt billigst~ måten en kan få ''frontend" tilknytning mot CRAY på. Mer informasjon om CLX_UX kan en få ved henvendelse til Superdatamaskinsentret - tk. (07) Knut L Vik RUN-NYTT nr. 2/89.

3 10 CRAX CRAX - "an interactive CRAY batchjob editor on V AX fronten ds with a V AX/VMS Station" CRAX gir brukeren en mulighet til å benytte CRAY X-MP uten å ha kunnskaper om kommandospråket for CRAY. Brokeren får laget egne CRA y -jobberved hjelp av et sett av "V AX-like" kommandoer. En hjelpemeny inneholder en oversikt over disse. Kommandoene leder til en interaktiv sesjon (på V AX) med spørsmål og svar. Brukerens svar avgjør og bygger opp den aktuelle CRAY-jobben. Når jobben er ferdig oppsatt, spør CRAX om den skal sendes til CRAY. Hvis ja. sendes jobben, og brukeren kan enten vente til jobben er ferdig og får da en kort loginfonnasjon tilbake, eller han/hun kan forlate CRAX og gå tilbake til V AX $-modus (aktuelt ved lange jobber). CRAX startes på RUNITs V AX 8600 ved å skrive: CRAX En får da følgende på skjennen: Welcome to CRAX - an interactive CRay job editor on v AX frontends" Version SINTEF - NTH, September 15, 1987 (Contact: Karstein Soerli. SIMalRUNIT, 7034 Trondheim-NTH, PHONE: , EAN: soerli@vax.runit.unit.uninett) Type HELP for Command Menue listing! ex: HELP COPY : Transfer file(s)/dataset(s) between V AX and CRAY COS : Create an arbitrary CRAY batch job CRAZY DEL DIR. EDIT EXIT FOR HELP INFO KllL LINK LINKS PASS PRINT PROT PUR RENAME RUN STATUS SUBMIT : Complete batch job interactive edit session Delete user datasets : List user datasets : Edit a jobfile : Exit to DCL command mode : Compile user Fortran code(s) - resident on V AX : This information : Infonnation : Kill user job : Linlc user binary load module : Link binary modules and libraries : Change user/account passwords : Print a CPR file on a specified printer : Modify user dataset : Purge user datasets : Rename user datasets : Run user executable module Show status of jobs on current Station : Submit a job on the CRAY X-MP $<com>: Perform a DCL command NOTE: <CRT> = "STOP" in a multi-file session! Første gangen blir brukeren spurt om BRlJKERNA VN, BRUKERPASS. KONTO og KONTOPASS. Denne informasjonen blir lagret på en brukerbeskyttet fil (UlD.FIL). Et eksempel på en slik initialisering av CRAY id-data er vist under. Make your own CRAY user ID file: Username : User password : ABRAHAM Account : VH4321A Account password : DYNAMIKK NB! CRAX kan installeres vederlagsfritt på enhver V AXNMS "frontend".

4 11 ;:jill~ CRAYJOB Dette er en kommandoprosedyre som stiller spørsmål til brukeren og lager en fullstendig CRAY-jobb for henting av filer, kompilering, lenking og utførelse. Brukeren kan velge om jobben skal sendes til CRA y og/eller lagres på en fil på V AX. Prosedyren er tilgjengelig både som: - en selvstendig.com fll som brukerne kan starte, og som de kan overføre til sin egen bruker hvis det er ønskelig - f. eks. for å endre på den. Filnavn på V AX 8600: DISK3:<PROGRAM.CRA Y>CRAYJOB.COM Standard valg står imellom paranteser - et trykk på <C:R:> tasten gir dette valg. Det brukernummer og konronumtner en bruker på V AX når CRA YJOB kjøres, er standard valg. Hvis en ikke oppgir passord, vil en få spørsmål om dem når jobben sendes til CRAY. En kan velge om en vil ha resultatene på en egen fil eller på logfilen (.CPR). Merk at det ikke er satt noen opsjon ved kompileringen som slår av utskrift av programkoden tillogfilen. Dette må en evt sette inn selv pa. den jobftlen en lagrer - med en editor. Eksempel pd en "kjøring" av CRAYJOB - stort sett velges standard svar pd spørsmdlene: Start av H - CRAYJOB er lagt inn i CRAX - kommandoen er CRAZY Hensikten med denne prosedyren er: - nye brukere kan enklere få tatt i bruk CRAY, og de lærer hva en enkel CRAY jobb inneholder. - å ha en rask måte å lage en CRAY jobb på når en enkel oppgave skal løses på CRAY - å lage en jobfil med de viktigste CRAY kommandoer som en så kan bygge om til sitt eget bruk. Ramme og begrensninger: Program og data ligger enten bare på V AX eller bare på CRAY. Hele programmet må være samlet på en fil- det kan bare oppgis en programfll. En kan oppgi at følgende standard FORTRAN bibliotekstiler skal lenkes inn: Matematikk: GrafIkk: NAG,IMSL (CRA Y's bibliotek SCILffi trenger en ikke oppgi) GPGS (også Extended Graphisto og Surrender) og NAGGRAF. I den jobben som lages. fmner en da navnet på CRAY prosedyren for det biblioteket en har valgt. og interne biblioteksnavn brukes i LDR setningen..-- Jobname (test): Usemarne (1234S): Time limit (8): Account nb (XY9999Z): Account password O: User password O: Get source from (C)RA Y I(V)AX (V AX): Is the data in a separate file (YIN) (Y): V AX source flle: TEST.FOR V AX data flle: TEST. DAT Do you want to use FORTRAN or Pascal (FORTRAN): Do you want to get the result on a separate ftle (Y IN) (Y): y Result file: TEST.RES Use library: (YIN) (N): y Library name (NAG/IMSLINAGRAF/G.PGS): nag Shall the job be sent to the CRAY (Y IN) (Y): n Save the jobfile (Y IN) (N): y Filename (TEST JOB): Protect the flle against public read (Y IN) (Y): Den jobfilen vi lager - TEST JOB - blir slik: JOB)N=TEST,US=1234S,T=8. ACCOUNT,AC=XY9999Z. FETCH,DN::SOURCE,TEXT='TEST.FOR'. FETCH,DN=DATA,TEXT='TEST.DAT'. ASSIGN,DN=DATA,A=FTOS. CFT,I::SOURCE. ASSIGN,DN=OUT,A=FT06. * PROCEDURE TO ACCESS THE NECESSARY LIBRARY DATASETS: NAG. LDR,Lffi=$NAG. DISPOSE,DN=OUT,TEXT",'TEST.RES'... ~....:~::~~::::::::~~~~~:.: 'H.l.I'~~..tif~

5 ===================================================================== CRAY: Filer med brukerveiledning og programeksempler på VAX 8600 ===================================================================== PÅ RUNIT's VAX 8600 er det oprettet to kataloger hvor brukerinformasjon for CRAY legges inn. Her kan brukerne forsyne seg selv. a) Katalog: DISK3:<PROGRAH.CRAY> Denne katalogen inneholder filer med program som illustrerer vektorisering, og filer med informasjon. Se filen DISK3:<PROGRAH.CRAY>INFO.DOC b) Katalog: DISK3:<PROGRAH.CRAY.EKS> Denne katalogen inneholder filer med eksempler på CRAY-jobber. Disse eksemplene viser hvordan CRAY brukes. Filene kan overføres til egen bruker, og enten sendes til CRAY eller brukes som utgangspunkt for jobber for egne problem. Se filen: DISK3:<PROGRAH.CRAY.EKS>INFO.DOC Knut L. Vik

6 ~ h ~'"' Applikasjonsprogram installert på CRAY - noen navn Mer primærlager På RUNIT's VAX automatisk framhenting av bruker- og kontonummer Hvis passord ikke er oppgitt, vil "station" alltid spørre etter dem. Det gjelder alle lokale implementasjoner av station. På RUNIT's V AX 8600 er det derfor tilstrekkelig å skrive JOB og ACCOUNT setningene slik: JOB)N=jobnavn. ACCOUNT. Vedlikeholdstider Maskinen er generelt ikke tilgjengelig i disse tidsrom. UNIRAS på RUNITs V AX 8600 : DISKl: <UNIRAS.CRAY>CRAY.DOC på CRAY: CRA YDOC - under OWN=UNIRAS og ID=UNIRAS Hjelp på terminalen Vi minner om at det på "front-end" maskinen også er mulig å få hjelp i bruk av CRAY: - Informasjon om COS setninger - skriv: - Hvordan bruke "station" - skriv kommandoen HELP i "station" eller CRAY HELP fra VMS. Why a CRAY - Solve problems that othervise eould not be solved - Solve problems whieh are diffieult or impossible to physically measure - More eost effective than many physieal tests, or done on slower eomputers - Can solve very eomplex problems within a spesifie response time l ~ l --.~---~ "Station" på RUNIT's V AX 8600 er modifisert slik at hvis brukemummer og kontonummer ikke er oppgitt i CRAYjobben, så brukes automatisk de tilsvarende nummer som brukeren har benyttet ved innloggingen på V AX. NTH hadde i høst besøk fra CRAY Researeh. I en presentasjon hadde de følgende gode grunner for: "Why a CRAY". Primærlageret på CRAY er utvidet fra 4 Mord til 8 Mord. De siste 4 Mord blir gjort tilgjengelig for brukere som trenger mye plass - ta kontakt med Superdatamaskinsentret om dette. Reservoarsimulering: ECLIPSE Fluid og termodynamikk: PROCESS, SALE3D. KAMELEON,FLO, T AC03D, FLUENT Styrkeberegning: FENRIS, ABAQUS, DYNA3D, SESAM-80 Kjemi.: AMBER De grafiske programproduktene fra UNIRAS er installert på CRA Y. En beskrivelse av hvordan UNIRAS brukes på CRAY finnes på følgende filer: Vedlikeholdstider for CRA y er: mandag torsdag CRAY SDlåplukk

7 21 - High quality of results by allowing the investigation of more options Kanskje dette er momenter for deg? Vi vil spesielt understreke muligheten den raske utførelsen på CRAY gir til å rekke mange kjøringer over en tid - det er effektiviserende. Din tid er også verdt penger! FTREF,SPYogPERFMON AnalyseverkLØyene FTREF, SPY og PERFMON er inkludert i COS fra v En trenger ikke lenger bruke ACCESS setningen mot Benchlib biblioteket. "Station" på SPERRY RUNIT har installert "station" programvare på SPERRY. SPERR y blir derved en "front-end" maskin på lik linje med V AX Se@NEWS,LCRAY og@helpcray. For ytterligere opplysninger kontakt Arve Dispen, RUNIT, tlf. (59)2989. Ny kompilator på CRAY - CFT77 CRAY' s nyeste kompilator - CFI77 '< er installert. Av egenskaper og muligheter nevnes: - CFf77 er kompatibel med alle andre språkprosessorer fra CRAY. Det betyr at rutiner som er kompilert med CFI77 kan brukes sammen med rutiner kompilert med CFf, PASCAL, C og CAL. Det betyr igjen at rutiner kompilert med CFf77 kan lenkes sammen med alle subrutinebibliotek som tilbys. Disse er nå alle kompilert med CFf. - Program kompilert med CFf77 har 10-30% raskere utførelse for 90% av programmene enn når de er kompilert med CFf. - Kompileringstiden er 2-6 ganger lenger med CFI77 enn med CFf. Sjekking av språkfeil er like rask i CFI77. - En kan bruke de samme programmeringshjelpemidler som for CFf, men opsjonen LOOPMARK er enda ikke implementert i CFf77. - CFf77 har færre opsjoner og kompilatordirektiver enn CFf. Mer foregår automatisk. Standard verdi kan også være endret - nå er f. eks. ingen utskrift av programlistingen standard. - CFf77 har bedre automatisk vektorisering og gir bedre informasjon om hvordan kompilatoren klarer å vektorisere. - CFf77 optimaliserer skalar kode langt bedre enn CFf. CFI77 ser på hele subrutinen eller funksjonen ved optimaliseringen. CFf ser på en "basic block" - f.eks. en 00 løkke. Et lite program ble utført dobbelt så raskt med CFI77 i skalar modus. - Standard er at optimalisering er påslått. Hvis debugger skal brukes, må en kompilere uten optimalisering. Hvis en bare skal undersøke hvordan kompilatoren klarer å vektorisere et program, kan det lønne seg å slå av optimaliseringen. - Kompilatoren har utvidelser ifht. Fortran 77 standarden CRAY tillegg og noen få Fortran 8x egenskaper. CFf77 kan ha variabeinavn på inntil 31 tegn - CFf har en grense på 8. CFf77 har endel av "array"-syntaksen i 8x. En kan utføre tilordninger og aritmetiske, logiske og boolske operasjoner uten å lage løkker. Matriser kan også være argument i CFI77's standardfunksjoner. Eks.: Følgende er lovlig: DIMENSION A(N,M), B(N,M), T(N,M), C(N) T=SQRT(A) B=A*T En kan også angi deler av matrise - også i uttrykk. Eks.: C=A(:,2) - CFI77 inneholder en ny datatype: POlI\i'TER - Hvis tidsrnåleverktøyet SPY skal brukes, må CFI77 ha opsjon DEBUG CFf77 håndbok fås kjøpt i Supcrdatamaskinsentret.

8 6 A) Brukerinformasjon for CRAY laget ved RUNIT RUNIT tilbyr: 1) CRAY X-MP i Trondheim. En oversikt over grunnleggende tilbud på maskina, og hvor de videre er beskrevet. Utgave ) CRAY: En kort oversikt over operativsystemkommandoer for forskjellige oppgaver. Utgave ) Slik bruker vi CRAY - vist med fullstendige jobbfiler Utgave ) Brukerhåndbøker for CRAY ) CRAY-lenking av programbibliotek ) Litt om Station på VAX ) Applications running at the CRAY X-MP/28 in Trondheim ) IMSL utgave 10 på CRAY ) CRAY -lagring av filer på magnetb~nd eller andre maskiner Kopier kan bestilles fra Superdatamaskinsentret, tlf (59)3048. Disse dokumentene er også tilgjengelige på filer på Cray og VAX De er lagret på CRAY under OWN=RUNIT og ID=INFO og på VAX 8600 i katalog: DISK3:<PROGRAM.CRAY>.(logisk navn CRAY INFO) Les datasettet INFODOC på CRAY og filen INFO.DOC på VAX Følgende artikler finnes bare trykt, og de kan også bestilles fra Superdatamaskinsentret: 1) Karstein Sørli: Vektorisering av FORTRAN programvare. Trykt i RUN-NYTT nr ) Karstein Sørli: Bruk av Cray's FORTRAN kompilator CFT- vektorisering og optimalisering. Trykt i dette nr av RUN-NYTT. B) Lagring på magnetbånd eller filer på SPERRY Dokumentet "CRAY - lagring av filer på magnetbånd eller andre maskiner" forteller hvordan en skal gå fram for å sende CRAY datasett til SPERRY for lagring på SPERRY filer eller magnetbånd. Dette er billigere lagringsmåte enn å ha datasettene på fillageret på CRAY. Det finnes program på SPERRY for å lese og skrive magnetbånd som kommer fra eller skal til andre typer dataanlegg. Disse programmene kan også benyttes når program, data og resultater fra andre maskiner skal inn og ut av CRAY. C) Station på IBM "Station" programvare er også installert på IBM 4361 ved RUNIT. Kontakt Superdatamaskinsentret for mer informasjon. D) Analyseverktøy Analyseverktøyene FTREF, FLOWTRACE, SPY og PERFMON er nå beskrevet i håndboken: COS Performance Utilities Reference Manual, SR-0146 Håndboken kan kjøpes fra Superdatamaskinsentret.

9 7 El Applikasjonsprogram på CRAY Applikasjonsprogram som er installert på CRAY i Trondheim er beskrevet i dokumentet: "Applications running at the CRAY X-MP/28 in Trondheim" Fl Ny utgave av CRAX: En ny utgave av CRAX er installert på RUNITs VAX 8600, og er tilgjengelig for andre installasjoner ved henvendelse til Superdatamaskinsentret. Nyheter er: - Nytt hjelpe bibliotek - Kommando INFO - Nye muligheter for å spesifisere datasettnavn bak kommandoene. - Kommando INCLUDE. Konverterer VAX INCLUDE syntax til CRAY syntaks. Gl Kommandoprosedyre CROM Kommunikasjonsprogram for en DECnet-node uten "VAXIVMS Station" som muliggjør automatisk "routing" av jobbfiler og resultatfiler mellom lokal VAX og CRAY via en DECnet node med "VAXlVMSStation" Hl Kjørekostnad på CRAY - COST COST eret nytt program på CRAY. Hensikten er å vise den enkelte bruker hvor mye ressurser han har brukt i inneværende fakturaperiode. (Fakturaperioden føger stort sett kalendermåneden). Det gis bare opplysninger om det kontonummer (account) som benyttes når COST utføres. Grunnlaget for opplysningene oppdateres ca. hver 3. time på dagtid og bruken av masselager viser en gjennomsnitt i perioden. Alle priser er tatt fra RUNITs prisliste. Natt- og helgerabatt er inkludert i CPU-prisen, men det er ikke tatt hensyn til kvantum- og avtalerabatter. COST startes med setningen: COST. Eksempel på utskrift: Account BRUK AV CRAY i perioden: 02/29/88 00:00:00-03/14/88 12:01 :58 Ant CPU CPU- Bruker kj. (tt:mm:ss) pris Disk Mbyte Pris pr. Mbyte pr. måned: AI1234F AI1234F :52: :40: Sum: :33: forts. side 11

10 ' 11 1J~!A Begge er kommet i installasjonsklar distribusjon, med installasjonsbeskrivelse. Brukerhåndbok fø Iger dessverre ikke med, men denne kan anskaffes rimelig og greit gjennom Tapir Bokhandel. Boken heter "The TeX Book" av Donald E. Knuth (konstruktøren av TeX) Prisen er NOK pluss m.v.a. for hver av pakkene (15 disketter). Et avansert tekstprosesseringssystem for tekniske dokumenter I tillegg til dette vil den samme flerspråklige utgaven bli tilgjengelig på RUNITs Vax 8600 om litt. Kunngjøring om dette vil bli gitt gjennom login-beskjeder. Karl Henrik Eggestad Det ble i forrige nummer av RUN-NYTT kunngjort at flerspråklig utgave av TeX for PC om litt skulle være tilgjengelig. Så enkelt var det derimot ikke. Prosjektet ble betraktelig forsinket av grunner det vil bære for vidt å komme inn på her, men vi i RUNIT Dataseksjonen beklager dette på det inderligste. Nå er problemene løst, håper vi, så vi har gleden av å kunngjøre at både den amerikanske og den internasjonale (det vil i praksis si norske) versjonen er klar for distribusjon gjennom vår ekspedisjon. Distribusjonen inkluderer følgende: * MultiLingual TeX - norsk orddeling - norske spesialtegn - driver for HP LaserJet 1/+ - drivere for IBM Graphics Printer, Epson FX og Diablo - MaxView (program for å se på dokumentet før utskrift) * US versjon av TeX - driver for HP LaserJet drivere for IBM Graphics Printer, Epson FX og Diablo - MaxView (program for å se på dokumentet før utskrift) NYTT FRA CRAY forts. I) "Bench mark" program På CRAY og på RUNIT's VAX 8600 er det lagt ut endel testprogram. Hensikten med disse er bl. a. å vise: - CPU tid for samme oppgave på ulike maskintyper - Løkker som CRAY kan og ikke kan vektorisere - Tidsgevinst ved vektorisering Nå er det lagt ut endel program som er hentet fra NETLIB i USA: - Linpack - LU - Livermore - Vektor... Vektor5 (Løsning av likningssystem) (LU faktorisering) (Diverse løkker) (Diverse løkker) Andre program vil komme - se filen READ.ME Programmene finnes: På CRAY - under OWN=RUNIT og ID=BENCH På RUNIT's VAX 8600 katalog: DISK3:<PROGRAM.BENCH> (Logisk navn BENCHMARK) Knut L. Vik

11 2 SCllIB: DISK3:<PROGRAM.SCILlB> VAX utgaven av CRAY's subrutinebibliotek SCILlB. Katalogen inneholder foruten selve subrutinebiblioteket endel testprogram UNIRASINFO: DISK4:<PROGRAM.UNIRAS> Diverse informasjonsfiler, testprogram og bildefiler. RUNIT tilbyr på VAX 8600 filer med informasjon og programvare for selvbetjening for brukerne. Følgende logiske navn er opprettet på maskinen for ulike kataloger hvor filene finnes: INFO: DISK2:<PROGRAM.lNFO> Her er det lagret diverse informasjonsfiler. Ulike typer dokumenter skilles vha. typefeltet i filnavnet: UTILlTY: DISK2:<PROGRAM.COMF> Endel nyttige kommandoprosedyrer. De fleste kataloger har en fil som forteller hva som tilbys - se etter filer med navn som READ.ME eller INFO.DOC Eks.: -.MAN: Brukerhåndbøker -.HLP: Kortere brukerhjelp -.INFO: Informasjon av forskjellig slag CRAYINFO: DISK3:<PROGRAM.CRAY> Informasjon om tilbud på CRAY og "Slik brukes CRAY" CRAYEKS: DISK3:<PROGRAM.CRAY.EKS> Diverse eksempler på hvordan en CRAY jobb skal se ut BENCHMARK: DISK3:<PROGRAM.BENCH> Program som brukes ved testing av ulike maskintyper, og program som demonstrerer vektorisering på CRAY PCPROG: DISK3:<PC> Katalog med mange underkataloger. Inneholder gratis programvare for MS-DOS maskiner SYMBLlB: DISK4:<PROGRAM.SYMBLlB> Matematikksubrutinebibliotek med FORTRAN kildekode NAGEKS: DISK1 :<NAG.EKSEMPEl> Alle eksempelprogrammene fra NAG håndbøkene

12 22 CRAY småplukk FLOW3D-Harwell Programsystemet FLOW3D fra Harwell-laboratoriet er nå installert på CRAY. FLOW3D eret "endelig differense program" for numerisk simulering av 2D og 3D laminær og turbulent strømning og varmetransport. Programkoden er vektorisert til en "speedup"-faktor mellom 3 og 4 i forhold til skalar implementering. Ytterligere en faktor 2 er oppnådd gjennom CRAY-kompilatorens optimalisering. Det er utviklet flere grensesnitt for grafiske postprosesseringspakker, bl.a. OUTPROC, GHOST 80, GINO-F og GDDM. For ytterligere opplysninger, kontakt Karstein Sø rli, Seksjon for Industriell Matematikk, RUNIT-D/SINTEF. Egne programbibliotek Det kan i mange tilfeller være praktisk å lage egne programbibliotek av subrutiner som inngår i et eller flere av ens egne programsystem. En slipper å referere til mange subrutiner ved hver lenking. Følgende eret eksempel på vedlikehold aveget CRAY bibliotek - nye subrutiner legges inn: JOB,JN=CRELlB,MFL,T =50. ACCOUNT,... FETCH,DN=SUB1,TEXT ='SUB1.CFT'. FETCH,DN=SUB2,TEXT ='SUB2.CFT'. FETCH,DN=SUB3,TEXT ='SUB3.CFT'. FETCH,DN=SUB4,TEXT ='SUB4.CFT'. FETCH,DN=SUBS,TEXT ='SUBS.CFT'. CFT,I=SUB1. CFT,I=SUB2. CFT,I=SUB3. CFT,I=SUB4. CFT,I=SUB5. ACCESS,DN=OLDBIB,PDN=BIB1,ID=BIBS,UO,NA. BUILD,I=O,OBL=OLDBIB,NBL=NEWBIB,REPLACE. DELETE,DN=OLDBIB,NA. RELEASE,DN=OLDBIB. SAVE,DN=NEWBIB,PDN=BIB1,ID=BIBS. Når en første gang oppretter et bibliotek, skal en ikke ha ACCESS, DELETE og RELEASE setningene eksemplet, og BUILD setningen ser slik ut: BUILD,I=O,OBL=O,NBL=NEWBIB. Eksempel på bruk av eget bibliotek - hovedprogram MAIN og rutine SUB6 hentes og lenkes for for seg: JOB,... ACCOUNT,... * ACCESS,DN=BIB1,ID=BIBS. FETCH,DN=MAIN,TEXT ='MAIN.CFT'. FETCH,DN=SUB,TEXT ='SUB6.CFT'. CFT,I=MAIN,B=MAINBIN. CFT,I=SUB,B=SUBBIN. SEGLDR,CMD= BIN=MAINBIN,SUBBIN;LJB=BIB1 ;ABS=PROG'. PROG. Utskrift av variabelverdier under programutførelsen ved "batch modell Subrutinen REMARKF kan benyttes for å få utskrift av variabelverdierpå brukerens Iogfil mens programmet utføres. Spesielt nyttig er det at en med kommandoen JST AT i "Station" kan få se disse verdiene på terminalen mens programmet går. En kan se hvordan variable endrer verdi under kjøringen. Dette kan være nyttig under lange kjøringer hvor kritiske variabelverdier kan avgjøre om det er fornuftig å stoppe programmet eller la det fortsette. JSTAT brukes slik: JSTAT jsq - hvor jsq er "job sequence number" for jobben som bruker REMARKF. Kommandoen STATUS forteller jsq verdien. En jobb kan stoppes på CRAY med kommandoen KILL jsq. Merk at variabelverdier som skrives ut i et program

13 23 med en FORTRAN utskriftssetning ikke er tilgjengelig før kjøringen er avluttet og resultatfilen er returnert til "front-end". REMARKF skriver verdiene på Iogfilen $LOG som sendes tilbake til "frontend" - på V AX til filen jobnavn.cpr Følgende eksempel viser bruk av REMARKF: 100 FORMAT (' 1=',14,' A='.F8.4,' B=,F8.4) ASSIGN 100 TO LABEL CALL REMARKF (LABEL,I,A,B) Resultatet av dette kallet til REMARKF vil være atøyeblikksverdiene av variablene I, A og B blir skrevet ut. Merk at med en terminal som kan ha "Station" i "refresh" tilstand (VT terminaler), vil JSTAT utføres automatisk og verdiene vises med jevne mellomrom. På andre type terminaler må JSTAT gis hver gang en ønsker verdier. Referanse: Programmer's Library Reference Manual, SR-0113,17-S3 Bruk av mer enn 4 Megaord primærminne I dag er ikke mer enn Megaord primærminne tilgjengelig uten ekstra tiltak. pisse vises i følgende eksempel: JOB,JN= TEST,MFL= ,T. ACCOUNT,... * Med MFL= settes maksimal grense - her 7 Megaord * * Følgende 3 setninger må benyttes: MODE,EMA=ENABLE. L1B,ID=V116EMA. TARGET,CPU=CRAY-XMP:EMA. * egen JCL-modul * SEGLDR,CMD=... ;ABS=PROG'. PROG. * Merk at lenkeren SEGLDR må benyttes - ikke LOA. UNIRAS UNIRAS versjon S.4 er installert på CRAY - under ID=UNISV4. Tilordningen blir derfor nå: ACCESS,DN=$PROC,OWN=UNIRAS,ID=UNISV4. Ellers brukes UNIRAS på CRAY som før. Brukerveiledningen for CRAY-utgaven finnes på følgende filer: På VAX 8600: DISKS:<UNIRAS.CRAY>CRAY.DOC På CRAY: Datasett CRAYDOC, under ID=UNISV4 og OWN=UNIRAS Se ellers HELP UNIRAS på VAX Merk at det finnes en egen D-driver-UNISUB: DT 41 XXC.EXE- for åvise rasterfiler laget på CRAY på TEKTRONIX skjermer. seillb SCILIB er CRAY's eget programbibliotek. SCILIB inneholder spesielt mange lineær algebra subrutiner -bl. annet L1NPACK og EISPACK rutiner. Disse er de raskeste rutiner vi har tilgang til - så bruk dem hvis mulig, også i gamle program! Dongaras L1NPACKtest gikk dobbelt så fort når likningsløsere fra SCILIB ble brukt enn når testprogrammet var automatisk vektorisert og ikke endret. En utgave av SCILIB for VAX er tilgjengelig på VAX se HELP PROGRAMVARE SCILlB. Brukerbeskrivelsen finnes også i en VAX HELP utgave - skriv på VAX Denne HELP kan også brukes av CRAY brukerne - kall og parametre er de samme! SCILIB rutinene er dokumentert i håndboken Programmer's Library Reference Manual (SR-0113). For L1NPACK og EISPACK rutinene henvises det til L1NPACK og EISPACK "Users guide". Knut L. Vik

14 KcrU7,-ZZ I,c,,'\.-" 'N '11'7- Ne., 6 Iqg~ æ1j~fj1~~s!(jel~ MOT SUPERDATAMASKINEN CRAY Ved forskjellige anledninger blir det stillt spørsmål fra potensielle brukere av superregneren CRAY om hvordan brukergrensesnittet mot denne maskinen er. Det blir noen ganger gitt uttrykk for en forestilling om at det er vanskelig å bruke maskinen eller at terskelen som de må komme over for å komme igang, er for høy. Vi vil i denne artikkelen prøve å belyse de ''terskler'' en bruker må overvinne for å komme igang med kjøringer på superdatamaskinen. Vi har full forståelse for den arbeidssituasjon en forsker ofte er oppe i. Det kan f.eks. være engasjement i forskningsprosjekter for industrien med relativt strenge tidsrammer. Da er det ikke spillerom for mange ekstra "krumspring" for å få utført de beregningsoppgaver som er en del, og kanskje vesentlig del, av det aktuelle prosjektet. Det blir lett til at forskeren synes det ikke er umaken verdt, i akkurat det prosjektet han er igang med, å lære seg å bruke "et annet verktøy". Vi skal her prøve å underbygge påstanden om at denne terskelen i realiteten er liten for CRAY. Først definerer vi hva vi mener med et brukergrensesnitt. Det er her naturlig med følgende inndeling: (1) bruk av kompilatorer, (2) bruk av operativsystemets kommandoer, (3) bruk av ''frontends'' og "stations" 1. BRUK AV KOMPILATORER Vi begrenser oss her til FORTRAN-kompilatorer, selv om CRAY også har andre kompilatorer så som PAS CAL og C. PASCAL er tilgjengelig for bruk på vår maskin i dag, mens C vil være tilgjengelig hos oss om ikke lenge. Det finnes to forskjellige FORTRAN-kompilatorer på CRAY. De kalles henholdsvis CFT og CFT77. Begge er basert på standarden FORTRAN n. CFT77 inneholder i tillegg noen av de foreslåtte utvidelser i den nye FORTRAN-standarden 8X. BEGGE foretar såkalt "automatisk vektorisering" av standard FORTRAN-kode. Dette betyr i nesten alle anvendelser en økt ytelse (reduksjon i kjøretid), og i noen anvendelser en vesentlig økt ytelse ("speedup" faktorer mellom 10 og 20). Begge kompilatorene tillater også bruk av spesielle direktiver og biblioteksrutiner som øker utnyttelsen av CRAY's maskinarkitektur. 2. BRUK AV OPERATIV SYSTEMETS KOMMANDOER Maskinen kjører i dag under operativsystemet COS. Det er i første rekke et satsvis ("batch") orientert system. Det er imidlertid også mulig å bruke maskinen interaktivt. Dog må det legges til at det kommandospråket som brukeren har tilgjengelig under COS, ikke er spesielt vel tilrettelagt for interaktiv bruk. Her kan f.eks. nevnes "flat" filstruktur,datasettilordning og kun en linjebasert editor. CRAY kan også kjøre under et annet operativsystem som kalles UNICOS. Dette er CRAY's UNIX. Det er imidlertid fremdeles uvisst om og når dette systemet kommer på vår CRAY. Det avhenger selvsagt i vesentlig grad av brukernes "krav". Selv om COS kan sies å være et noe "gammelmodig" operativsystem, erdet allikevel riktig å si at det gjør jobben sin på en fortreffelig måte. Det er få kommandoer en trenger å kjenne til for å utføre en kjøring. Vi må huske på at vi her snakker om en "superregner" og om ''tunge applikasjoner" der ''tallkverning'' og effektive programmer er kjennetegnene. For å belyse brukergrensesnittet mot COS tar vi fram to små eksempler (f-e betyr i det etterfølgende ''frontend"):

15 Eks. 1: Kompilering og lenking av et program JOB,JN=COMP. ACCOUNT,AC=XXVYYYZ,US=12345.! CRAY-jobbens navn ble definert til COMP.! Brukerens konto (XXYYYYZ) og navn (12345) ble spesifisert.! Når jobben blir sendt, ber "Station" om passord (2).!! Henter en FORTRAN-fil fra frontend-maskinen: FETCH,DN=FOR1,TEXT = 'fil på f-e'.! Kompilerer FOR1 med CFT's standardopsjoner: CFT,I=FOR1.! Lenker til kjørbart program PROG1: SEGLDR,CMD='ABS=PROG1'.! Lagrer PROG1 som permanent CRAY datasett med "merkelappen" PROGRAM: SAVE,DN=PROG1,ID=PROGRAM. EXIT. Eks. 2: Kjøring av et program" JOB,JN=RUN,MFL= ,T =100. ACCOUNT,AC=XXYYYYZ,US=12345.! Jobben har fått navnet RUN. I tillegg spesifiseres behov for! primærminne (3 megaord) og kjøretid (100 sekunder). Standardverdier! er henholdsvis 400 kilo-ord og 8 sekunder.!! Henter datafil fra frontend: FETCH,DN=DATA,TEXT ='fil på f-e'.! Filen DATA assosieres med FORTRAN l/o-kanal 5 ( READ(5,.. ) ): ASSIGN,DN=DATA,A=FT05.! Henter opp programmet PROG1 fra CRAY-disk: ACCESS,DN=PROG1,ID=PROGRAM.! Filen RESULT assosieres med FORTRAN VO-kanal15 (WRITE(15,.. )): ASSIGN, DN=RESUL T,A=FT15.! Kjører programmet: PROG1.! Sender resultatfil til frontend: DISPOSE,DN=RESUL T,TEXT = 'fil på f-e'. EXIT. 3. BRUK AV "FRONTENDS" OG "STATIONS" En bruker kommuniserer med superdatamaskinen CRAY via en såkalt ''frontend''. For CRAY-maskinen i Trondheim er dette (i dag) en maskin av typen VAX, IBM, Sperry eller Apollo. Andre ''frontend''-maskiner kan komme til på et senere tidspunkt. Disse datamaskinene kommuniserer med CRAY via faste linjer og spesielle "protokoller" som f.eks. DECnet og TCP/ IP. I tillegg har disse frontend-maskinene en spesielle programvare som kalles "Stat ion" innstallert. Denne programvaren gjør det mu lig for brukeren fra en ''frontend" å sende og kontrollere jobber samt sende og motta filer til og fra CRAY. En bruker av CRAY gjør vanligvis all sin programutvikling på en ''frontend''. Han kan også ofte fore-

16 trekke å gjøre all pre- og postprosessering for store beregningsprogrammer på CRAY på sin frontend. Dette kan f.eks. være oppsett av inngangsdata ved hjelp av avanserte editorer og skjermmndteringsprogrammer (PREPROSESSERING) og visualisering av beregningsresultater ved hjelp av høyoppløslige grafiske skjermer og interaktive grafikkprogram (POSTPROSESSERING). Kun den beregningskrevende delen av totaloppgaven utføres på CRAY. I noen tilfeller kan det imidlertid være gunstig også å anvende superdatamaskinen til ''tunge'' grafikkoppgaver. Vår CRAY har flere avanserte grafikkprogrammer installert. En beskrivelse av "Station" gjøres lettes ved hjelp av et eksempel for en V AXNMS Station. Tilsvarende syntaks brukes for andre "frontends" og "Stations". Eksempel- bruk av VAXNMS Station: Følgende DCl-kommando setter brukeren i "CRAY VAXNMS Station Syntax" modus: $ CRAY Neste kommando er en "Station"-kommando som viser STATUS for de jobber som er under utførelse fra den samme frontend: CRAY>STATUS Følgende viser et typisk STATUS-vindu under VAXJVMS Station: Cray system status EIORS SINTEF jsq de dataset class status pri used limit length id 360 IN OSC US ER EXECUTE VR 370 IN SCADLA USER EXECUTE VR 402 PR XT04P01 XFER-OUT' 13.3 VR 392 IN POST USER WAIT-EVT VR ---end-of-data tid 320,4 INGER:: IKU::3 IKU:: 26-MAY :13:03.71 RUNIT logged-on STATUS Page 1 Definisjoner: jsq de pri used limit length : id tid "Job SeQuenee number" (jobb-referanse-nummer) "Disposition code" "PRIority" "USED cpu time in seconds" ''time LIMIT in seconds" "memo ry allocation in words" "TerminaIIDentifacation" "Terminal IDentification"

17 Neste "Station"-kommando sender avgårde en CRAY-jobb: CRAY>SUBMIT EX1 Dette resulterer i følgende STATUS-vindu der EX1 er kommet inn: Cray system status EIORS SINTEF jsq de dataset elass status pri used limit length id tid 406 IN EX1 US ER WAIT-CPU 6.0 O VR 163, IN OSC US ER EXECUTE VR 320,4 370 IN SCXADLA US ER WAIT-CPU VR INGER:: 407 PR XT05101 XFER-OUT 13.3 VR IKU::3 392 IN POST US ER WAIT-EVT VR IKU:: --- nd-of-data 26-MAY :13:52.78 RUNIT logged-on STATUS Page 1 Neste kommando viser STATUS kun for jobb nummer 406 (egen jobb): CRAY>JSTAT 406 Dette resulterer i følgende STATUS-vindu: Cray job status jsq job elass status pri used limit length id tid 406 EX1 USER WAtT-CPU VR 163,12 user jxt jeb jta eluster tape_res tape_ass o es :SEGLDR,L=O,CMD='BIN=MAIN;LlB=CLF,FLOW3D',GO. log:sg001 - BEGIN EXECUTION o o task_# status cp_time txt teb 1 WAIT-CPU nd~f-dæa MAY :14:31.71 RUNIT logged-on JST AT Page 1 Definisjoner: es : "Control Statement" (sist utførte jobbkommando) log: "LOG information" (sist skrevne logsetning) Merk at en nyttig bruk av JST AT er å vise variabelverdier som systemrutinen REMARKF skriver ut, mens programmet kjører. REMARKF er beskrevet et annet sted i dette RUN-NYTT.

18 Følgende kommando avbryter jobb 406 (egen jobb): CRAY>KILL 406 Neste kommando lister alle tilgjengelige Station-kommandoer: CRAY>HELP Kommandoen gir følgende kommando liste: Information available: $ ABORT ATTACH ATTENTION BYE CINT CLEAR COLLECT COMMENT ControLZ CRAY DATASET DELAY DISCARD DROP EOF Error_Messages EXIT HELP INTERACTIVE ISTATUS JOB KILL LOGFILE LOOP MESSAGE New_Features PAUSE PLAY QUIT RECORD RELEASE REMOVE SAVE SET SHOW SNAP STATCLASS STATUS SUBMIT SWITCH TAPE TexUield T JOB Version_2_3 Additional help libraries available for topies): COS JSTAT Operator RERUN STORAGE HELP <kommando> gir ytterligere informasjon om kommandoen selv. Det er også mulig å gi Station-kommandoerdirekte fra VAX DCL kommandonivå. Eksempler er: $ CRAY SET TERMINAL INFO $ CRAY STATUS $ CRAY SUBMIT EX1 $ CRAY HELP $ CRAY JST 406 $ CRAY KILL 406 Vi har ovenfor beskrevet alle disse kommandoene unntatt den første. Denne er nyttig for å kunne følge med filoverføringer som skjer mellom frontend og CRAY. Karstein Sørli

19 1/: n" //"1'1 7Yt{/! I e.;.; -,vol it,!x""t ;j PERFMON - CRAY X-MP Performance monitor 'LlrtP PERFMON er et verktøy for å måle forskjellige sider av programutføreisen på CRAY. En kan velge mellom 4 ulike grupper av målinger - monitor O, 1,2 og 3. For de fleste er monitor O mest interessant. En får bl. annet en oversikt over hastigheten for flyttallsoperasjoner. Utskriften fra monitor O ser slik ut: Cycles: , CP seconds: , Task number: 1, monitor O Million instr/sec (MIPS) instructions issued 2.68 avg. clock periods per instruction % of CP holding issue CP holding issue instr. buf. fetches/sec fetehes /0 memory references/sec /0 references CPU memory references/sec CPU references Floating adds/sec F.P. adds Floating multiplies/sec F.P. multiplies Floating reciprocals/sec F.P. reciprocals Million Floating Operations/sec (MFLOPS) PERFMON er et av altemativene en har når en skal undersøke hvor raskt hele eller deler av program utføres. En kan: - få måleverdier for hele programmet - få måleverdier pr. subrutine - måle mellom to steder inni et program a) Måling av et helt program Denne utgaven av PERFMON er med i COS. PERFMON slås på og av før og etter start av et program: LDR,NX,ABS=PROG. PERFMON,ON=O. PROG. PERFMON,REPORT. LDR lager programmet PROG, men utførelsen startes ikke automatisk (NX). ON=O betyr at det er monitor O som startes. Utskrifsteksemplet er fra en måling som dette. PERFMON brukt på denne måten er beskrevet i kap. 5 i håndboken: COS Performance Utilities Reference Manual. SR-0146 Her beskrives også hva monitor 1, 2 og 3 forteller. b) Måleverdier pr. subrutine I BENCHLIB finnes bibliotekene PERFO, PERF1, PERF2 og PERF3. Når disse brukes sammen med FLOWTRACE (CFT, ON=F) får en en PERFMON utskrift pr. subrutine samt en oversiktstabell.

20 Følgende eksempel viser bruk av monitor O: ACCESS,ON=PERFO,IO=BNCHMRK,OWN=SYSTEM. CFT,I=HP,ON=F. CFT,I=SUB1,ON=F. CFT,I=SUB2,ON=F. LOR,LfB=PERFO. Her benyttes at LOR starter utførelsen automatisk. c) Måling mellom to steder i et program Med subrutinen PERF kan en slå på og av PERFMON måling inni et program. En utskrift som vist over får en med subrutinen PERFPRT. PERF er del av COS FORTRAN biblioteket, og er beskrevet i: Programmer's Library Reference Manual, SR-0113, kap. 16. SUF er en vektor som brukes under målingen og som må erklæres tilstrekkelig stor her BUF(200) En må kalle PERF med 'ON' hvis en vil starte ny måling i samme program I jobbfilen: ACCESS,DN=BNCHLlB,ID=BNCHMRK,OWN=SYSTEM. CFT,I=. LDR,LfB=BNCHLfB. Merk at bruk av FLOWTRACE senker hastigheten i utførelsen betraktelig slik at mulighet b) ikke viser hastigheten programmet egentlig har. En får dog informasjon for å kunne sammenlikne subrutinenes oppførsel. Knut L. Vik PERFPRT er del ev BENCHLfB biblioteket og er beskrevet i BENCHLfB håndboken. PERF og PERFPRT brukes slik - for monitor O: I programmet: dimension buf(200) call perf('on'l,o,buf,200) <del av programmet som skal måles> cafl perf('resetl,o,buf,200) eventuelt: ca" perf('report'l,o,buf,200) ca" perfprt(buf,200,'$out'l) Med RESET avslutter en målingen og nullstiller tellerne. Med REPORT nul/stilles ikke telleme, og en får akkumulert verdier ved ny måling lenger ute i programmet. En må bruke RESET hvis en skal sammenlikne deler av et program. Utskriften er til $OUT - dvs. til filen jobnavn.cpr.

21 j(c?rj~y " Q <.-u Ai 'tv 't TI )1.,2 2. jgi-f g CRAY småplukk FLOW3D-Harwell Programsystemet FLOW3D fra Harwell-Iaboratoriet er nå installert på CRAY. FLOW3D er et "endelig differense program" for numerisk simulering av 20 og 3D laminær og turbulent strømning og varmetransport. Programkoden er vektorisert til en "speedup"-faktor mellom 3 og 4 i forhold til skalar implementering. Ytterligere en faktor 2 er oppnådd gjennom CRAY-kompilatorens optimalisering. Det er utviklet flere grensesnitt for grafiske postprosesseringspakker. bl.a. OUTPROC. GHOST 80. GINO-F og GDDM. For ytterligere opplysninger. kontakt Karstein Sørli. Seksjon for Industriell Matematikk. RUNIT-O/SINTEF. Egne programbibliotek Det kan i mange tilfeller være praktisk å lage egne programbibliotek av subrutiner som inngår i et eller flere av ens egne programsystem. En slipper å r6ferere til mange subrutiner ved hver lenking. Følgende er et eksempel på vedlikehold av eget CRAY bibliotek - nye subrutiner legges inn: JOB.JN=CRELlB.MFL.T =50. ACCOUNT... FETCH.DN=SUB1.TEXT = SUB1.CFT. FETCH.DN=SUB2.TEXT = SUB2.CFT. FETCH,DN=SUB3.TEXT ='SUB3.CFT. FETCH.DN=SUB4.TEXT ='SUB4.CFT. FETCH.DN=SUBS.TEXT ='SUB5.CFT'. CFT.I=SUB1. CFT.I=SUB2. CFT.I=SUB3. CFT.I=SUB4. CFT.I=SUBS. ACCESS,DN=OLDBIB,PDN=BIB1.ID=BIBs.ua.NA. BUILD,I=O.OBL=OLDBIB,NBL=NEWBIB,REPLACE. DELETE.DN=OLDBIB.NA. RELEASE. DN=OLDBIB. SAVE.DN=NEWBIB.PDN=BIB1.ID=BIBS. Når en første gang oppretter et bibliotek. skal en ikke ha ACCESS. DELETE og RELEASE setningene i eksemplet, og BUILD setningen ser slik ut: BUILD.I=O.OBL=O.NBL=NEWBIB. Eksempel på bruk av eget bibliotek - hovedprogram MAIN og rutine SUB6 hentes og lenkes for for seg: JOB,... ACCOUNT... ACCESS.DN=BIB1.ID=BIBS. FETCH.DN=MAIN.TEXT ='MAIN.CFT'. FETCH.DN=SUB.TEXT = SUB6.CFT'. CFT.I=MAIN.O=MAINBIN. CFT.I=SUB.O=SUBBIN. SE<?LCA.CMD=BN::M.A.N3N,SLB3NW=8B1 PBS=PRQ3'. PROG. Utskrift av variabelverdier under programutføreisen ved \\batch mode" Subrutinen REMARKF kan benyttes for å få utskrift på brukerens logtil av variabelverdier mens programmet utfø res. Spesielt nyttig er det at en med kommandoen JSTAT i "Station" kan få se disse verdiene på terminalen mens programmet går. En kan se hvordan variable endrer verdi under kjøringen. Dette kan være nyttig under lange kjøringer hvor kritiske variabelverdier kan avgjø re om det er fornuftig å stoppe programmet eller la det fortsette. JSTAT brukes slik: JSTAT jsq - hvor jsq er "job sequence numner" for jobben som bruker REMARKF. Kommandoen STATUS forteller jsq verdien. En job kan stoppes på CRAY med kommandoen KILL jsq. Merk at variabelverdier som skrives ut i et program

22 med en FORTRAN utskriftssetning ikke er tilgjengelig før kjøringen er avluttet og resultatfilen er returnert til "front-end". REMARKF skriver verdiene på logfilen $LOG som sendes tilbake til ''frontend" - på VAX til filen jobnavn.cpr Følgende eksempel viser bruk av REMARKF: 100 FORMAT (' 1=',14,' A=',F8.4,' B=',F8.4) ASSIGN 100 TO LABEL CALL REMARKF (LABEL,I,A,B) Resultatet av dette kallettil REMARKF vil være at øyeblikksverdiene av variablene I, A og B vil bli skrevet ut. Merk at med en terminal som kan ha "Station" i "refresh" tilstand (VT terminaler), vil JSTAT utføres automatisk og verdiene vises med jevne mellomrom. På andre type terminaler må JST AT gis hver gang en ønsker verdier. Referanse: Programmer's Library Reference Manual, SR-0113,17-53 Bruk av mer enn 4 Megaord primærminne I dag er ikke mer enn Megaord primærminne tilgjengelig uten ekstra tiltak. Disse vises i følgende eksempel: JOB,JN= TEST,MFL ,T. ACCOUNT,... Med MFL- settes maksimal grense - her 7 Megaord * Følgende 3 setninger må benyttes: MODE, EMA=ENABLE. LlB,ID=V116EMA. T ARGET,CPU=CRAY -XMP:EMA. egen JCL-modul SEGLDR,CMD='... ;ABS=PROG'. PROG. * Merk at lenkeren SEGLDR må benyttes - ikke LDA. UNIRAS UNIRAS versjon 5.4 er installert på CRAY - under ID=UNI5V4. Tilordningen blir derfor nå: ACCESS,DN=$PROC,OWN=UNIRAS,ID=UNI5V4. Ellers brukes UNIRAS på CRAY som før. Brukerveiledningen for CRAY-utgaven finnes på følgende filer: På VAX 8600: DISK5:<UNIRAS.CRAY>CRAY.DOC På CRAY: Datasett CRAYDOC, under ID=UNI5V4 og OWN=UNIRAS Se ellers HELP UNIRAS på VAX SCILIB SCILIB er CRAY's eget programbibliotek. SCILIB inneholder spesielt mange lineær algebra subrutinerbl. annet LlNPACK og EISPACK rutiner. Disse er de raskeste rutiner vi har tilgang til - så bruk dem hvis mulig, også i gamle program! Dongaras LlNPACK test gikk dobbelt så fort når likningsløsere fra SCILIB ble brukt enn når testprogrammet var automatisk vektorisert og ikke endret. En utgave av SCILIB for VAX er tilgjengelig på VAX se HELP PROGRAMVARE SCILlB. Brukerbeskrivelsenfinnes ogsåi en VAX HELP utgave - skriv på VAX Denne HELP kan også brukes av CRAY brukerne - kall og parametre er de samme I SCILIB rutinene er dokumentert i håndboken Programmer's Library Reference Manual (SR-0113). For LlNPACK og EISPACK rutinene henvises det til LlNPACK og EISPACK "Users guide". Knut L. Vik