Universell utforming og ny plan- og bygningslov (plandelen) Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Notodden / Bolkesjø

Transkript

1 Universell utforming og ny plan- og bygningslov (plandelen) Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Notodden / Bolkesjø

2 Behovet for ny lov Sterkere fokus på hensyn som miljø, klima, samfunnssikkerhet, universell utforming Plan- og utbyggingspraksis i kommuner og fylkeskommuner har gitt erfaringer om styrker og mangler ved dagens lov. Det er behov for bedre samordning med særlover på flere områder. Utnytte teknologiske muligheter til planutforming og informasjon. Loven må bli klarere og enklere for brukerne 2 Miljøverndepartementet 2009

3 Plan- og bygningsloven - formål Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene 3 Miljøverndepartementet 2009

4 Universell utforming Helhetsstrategi for utforming og planlegging - med utgangspunkt i menneskets funksjonskrav - bygger på et rettighets- og likeverdperspektiv - livsløpsperspektiv Hindre diskriminering - like muligheter for alle Løsningen skal være likestilt i bruk i grunnutformingen - for alle brukergrupper uten kompenserende tiltak - inkludere andre viktige hensyn - i så stor utstrekning som mulig 4 Miljøverndepartementet 2009

5 Universell utforming og kommunal planlegging Utnytte handlingsrommet som planmyndighet (pbl som prosesslov) Utnytte ressurser ved tverrsektorielt samarbeid (pbl som sektorovergripende) Finne løsninger sammen med innbyggerne (pbl som medvirkningsarena) Dialog med statlige og fylkeskommunale myndigheter om muligheter og begrensninger (pbl som møteplass mellom kommune, fylke og stat) Inkluderende planlegging 5 Miljøverndepartementet 2009

6 Ny plandel av plan- og bygningsloven En oppdatering av loven i forhold til nye utfordringer og planoppgaver Mye er likt dagens lov, men det er gjort enkelte nye grep og tilpasninger En del er formalisering av god planpraksis Lovbestemmelsene legger til rette for bruk av ny teknologi Lovendringene som forvaltes av MD gjelder den alminnelige delen og plandelen av loven Forslaget bygger på Planlovutvalgets innstilling, men med enkelte tillempinger 6 Miljøverndepartementet 2009

7 Ulike utfordringer tilpasset situasjon Utfordring: Loven skal kunne brukes for kommuner med ulike planutfordringer Løsning: Kommunene kan selv tilpasse planinnholdet ut fra plansituasjonen 7 Miljøverndepartementet 2009

8 Kommunal planlegging Omfatter: Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering 8 Miljøverndepartementet 2009

9 Reguleringsplan To typer: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken (bestemmelser om utforming) Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering (uteområder, bestemmelser om utforming) Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering 9 Miljøverndepartementet 2009

10 Reguleringsbestemmelser Det kan gis bestemmelser til både arealformål og hensynssoner, bl.a.: utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan 10 Miljøverndepartementet 2009

11 Universell utforming og reguleringsplanlegging Barrierer kan bygges ned ved samarbeid og god planlegging Hele forplassen er hevet for å sikre trinnfri adkomst. Kan fastsettes i bestemmelser 11 Miljøverndepartementet 2009

12 Stedsforming 12 Miljøverndepartementet 2009

13 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring 13 Miljøverndepartementet 2009

14 Lovgivning om universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Bygninger og planlegging (bygninger, boliger, uteområder etc.) Utdanning (bygninger, læringsmiljø) Offentlige anskaffelser Alle varer og tjenester til offentlig sektor IKT (internett, billettautomater, minibanker mv) Transport (tog, busser, skip, infrastruktur mv) Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 14 Miljøverndepartementet 2009

15 Forskrifter til byggesaksdelen i pbl Teknisk forskrift - høringsforslag Angir minstestandarder for universell utforming Omfatter nye bygg, anlegg og ombygginger Bygger på diskriminerings- og tilgjengeliglighetslovens rettslige forståelse av uu Med universell utforming menes uforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Forskrifter om oppgradering av eksisterende bebyggelse (ikke utarbeidet) 15 Miljøverndepartementet 2009

16 Teknisk forskrift til byggesaksdelen i pbl 6-1 Utearealer skal være uu 6-2 Plassering av byggverk 6-3 Adkomst Generelle krav boligbygning utearealer 6-3 Utearealer Torg og plasser Lek og rekreasjon Sitteplasser Mønstre villedende retningsinformasjon Tilstrekkelig størrelse og brukbarhet 16 Miljøverndepartementet 2009

17 Universell utforming Miljøverndepartementet T-1468 Universell utforming begrepsavklaring (2007) Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. I FN-konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006) Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. 17 Miljøverndepartementet 2009

18 Kommunal planstrategi Strategien bør inneholde : redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Universell utforming inngår som sektorovergripende tema 18 Miljøverndepartementet 2009

19 Statlige planretningslinjer for universell utforming (tidl rikspolitiske retningslinjer) - formål Sikre at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal: gi holdepunkter for tolkninger og avveininger etter plan- og bygningsloven for å nå det nasjonale mål for universell utforming i punkt 1 klargjøre det offentliges ansvar for at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all arealplanlegging stimulere til arealplanlegging som ivaretar universell utforming og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål Utsatt i påvente av samordning med teknisk forskrift 19 Miljøverndepartementet 2009

20 Planprogram Sette fokus på oppvekstmiljøet og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne 20 Miljøverndepartementet 2009

21 Kommuneplanens samfunnsdel Omfatter: Langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommunedelplaner for temaer (universell utforming) med handlingsdel som revideres årlig. Formål: Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen. 21 Miljøverndepartementet 2009

22 Strategier for universell utforming i eksisterende områder Områdemodell Definerte områder etter demografiske kriterier Kommunal planlegging Knutepunktmodell Reiseknutepunkter obg sentrale områder med et tyngdepunkt av offentlig og privat sørvis Kommunal planlegging Reisekjedemodell Infrastrukturbasert. Transportmidler, reiseveg og tilknytninger Nasjonale og regionale virkemidler (NTP) Kategorimodellen Bygningskategoriutvalg Forskrifter til PBL Kommunal planlegging 22 Miljøverndepartementet 2009

23 Kommuneplanens arealdel - innhold Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis bestemmelser til Arealformål: Bebyggelse og anlegg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Grønnstruktur. Forsvaret. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Hensynssoner: Sikrings-, støy- og faresoner Sone med særlige krav til infrastruktur Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, 23 Miljøverndepartementet 2009

24 Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 24 Miljøverndepartementet 2009

25 Hensynssoner Angir egenskaper ved et areal Naturgitte Andre interesse Eks. Ras og flomutsatte områder Flystøysoner Sone for felles planlegging og bruk av særskilte gjennomføringsmidler Begrensningene angis i bestemmelser eller retningslinjer Lovens forarbeider sier ikke noe om hvorvidt en hensynssone kan anvendes for å angi hvordan særlige hensyn til universell utforming kan ivaretas 25 Miljøverndepartementet 2009

26 UU-soner i byer område/knutepunkt Universell utforming og ny pbl 26 Miljøverndepartementet 2009

27 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen Kommunalt råd Lov om råd eller anna representasjon i k og fk for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 27 Miljøverndepartementet 2009

28 PBL kortversjon : Strid for Plan 1) Ja lat oss stride, og lat oss tru, og byggje med planar ei ferdabru, til dei nye og høge verdiar 2) Me lever midt i ei klimatid med trugande uvêr og sektorstrid; og livet er som ein malstraum. 3) Men vita skal me og vone visst, at PLAN må vinne på SAK til sist, og heilskapstanken sigra. 4) So lat oss tru og stride som menn! For planlegging er som det skrive stend, den pakt som vinner i verdi. kr/elu Miljøverndepartementet 2009