Kommunikasjon. Hvem eier min blogg? Fortalte den andre historien s. 06 Kommunikatører gir verdiskaping s. 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjon. Hvem eier min blogg? Fortalte den andre historien s. 06 Kommunikatører gir verdiskaping s. 20"

Transkript

1 Fagblad om strategisk kommunikasjon. Utgitt av Norsk kommunikasjonsforening Nr 1/13 Kommunikasjon Fortalte den andre historien s. 06 Kommunikatører gir verdiskaping s. 20 Hvilke regler gjelder egentlig når du blogger som en del av jobben? Hvem eier min blogg?

2 2 leder innhold 3 Vekst skaper debatt Hvem eier min blogg? Dere har kanskje fått det med dere alt Kommunikasjonsforeningen fortsetter veksten og har satt ny medlemsrekord ved utgangen av Da var det medlemmer i foreningen totalt. De siste fem årene har foreningen økt medlemsmassen med mer enn 45 %. Det er rett og slett en formidabel vekst. At kommunikasjonsbransjen opplever så stor vekst blir lagt merke til. Jeg får stadig henvendelser fra journalister som ønsker å få tall og fakta fra bransjen, og ber gjerne om en forklaring på utviklingen. Nå som det parallelt blir færre journalister er det et yndet tema å trekke linjene mellom bransjene. Vi gjør også det på side 24 i dette bladet, om enn litt annerledes. For selv om jeg ikke mener at det er noen sammenheng mellom den enes vekst og den andres nedgang, gjør dette likevel noe med forholdet bransjene imellom. Vel og merke har Norsk Journalistlag fortsatt mer enn dobbelt så mange medlemmer som Kommunikasjonsforeningen, men med den mediesituasjonen som er i dag er kommunikasjonsbransjen mer enn noensinne avhengig av å opptre på en troverdig og ryddig måte for å skape tillit som profesjonelle kilder. Dessuten har vi en jobb å gjøre for å få større aksept for det arbeidet som faktisk gjøres av landets mange kommunikasjonsmedarbeidere. «Spår kraftig løft for PR-pusherne» skrev Finansavisen 3. juledag. Ikke noe galt med det, men vi som jobber i bransjen vet at de aller fleste kommunikasjonsfolk gjør helt andre ting enn å «pushe» PR. Hva nå enn det egentlig betyr. Den kraftige veksten skyldes selvfølgelig flere ting, men jeg tror hovedårsaken er at det er et økt krav om åpenhet og tilgjengelighet, både fra folk og fra medier. Alle henvendelser og all kommunikasjon med befolkningen og omgivelsene skal være rask og god. Det digitale mediebildet har ført til at man må være «påkoblet» hele døgnet. Det holder ikke lenger å henvise journalisten til å prøve igjen dagen etter hvis de ringer etter klokken 16. Dessuten har presset på toppleder både i offentlig og privat sektor økt. Bedrifter ser også i økende grad på evnen til å forstå og utvikle sitt omdømme som en kjernekompetanse. De siste årene har virksomheter måttet forholde seg til flere kontaktpunkter og kommunikasjonskanaler, noe som har ført til en langt mer kompleks virkelighet. Vi må heller ikke glemme at omfanget av interne kommunikasjonsoppgaver har vokst, og handler om alt fra intranettproduksjon til presentasjon for ledere til interne filmer og kampanjer. Alt dette munner ut i en ting. Kommunikasjon blir stadig mer profesjonalisert. Man kan like det eller ei, men det er tilfellet. Og da må virksomheter, både i det offentlige og i det private, stille med kompetanse. Kommunikasjon er et fag, og da trenger vi fagfolk. Rett og slett. Hvor mye hadde det kostet samfunnet hvis man ikke klarte å kommunisere tydelig med befolkningen? Eller måtte kommuniserer med en og en bruker i stedet for å lage gode nettsider? At det er debatt om kommunikasjonsbransjens vekst, synes jeg er bra. Først og fremst fordi jeg ønsker mer åpenhet om bransjen, men også fordi det bidrar til å øke forståelsen for at det krever ressurser å møte forventningen i samfunnet. Det er også grunnen til at jeg tror at bransjen vil fortsette å øke i årene som kommer. Men så var det dette med at gapet mellom antallet journalister og kommunikatører stadig blir mindre. Er det et demokratisk problem? Jeg tror i hvert fall at det gjør at vi som jobber med kommunikasjon må være enda mer bevisst våre profesjonsetiske prinsipper, og at de som jobber med journalistikk ikke må la sine kildekritiske vurderinger gå på akkord med leveringspresset. Jeg har tillit til at journaliststanden i Norge fortsatt vil sette kildekritikk høyt. Så håper jeg også at de har tillit til at vi i kommunikasjonsbransjen gjør jobben vår på en skikkelig måte, og bidrar til å skape et åpnere Norge. God lesning! Stadig flere blogger som en del av jobben. Men er det du eller arbeidsgiver som eier innholdet på bloggen? Selv om tommelfingerregelen er grei, er tolkningen av loven mer kompleks Fortalte den andre historien Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) snudde oppned på stereotypen og brukte humor for å utfordre synet på norsk bistand til Afrika. Det slo an. 10 Profil: Margrete Halvorsen Hun ønsket tøffe utfordringer. Nå har hun vært kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet i ett år. 18 Vår normative kjerne Hanne Skullerud Alexandersen har skrevet masteroppgave om norske kommunikasjonsfolks etiske perspektiv. 20 Kommunikatører gir verdiskaping De siste årene har ingeniørbransjen begynt å ansette kommunikatører for å synliggjøre bransjen i jakten på de beste hodene. 24 Et demokratisk problem? Mediebransjen kutter, mens kommunikasjonsbransjen vokser. Byr bransjeglidningen på et demokratisk problem? Les også 04 Siden sist 09 og 23 Slik jeg ser det 13 Bok: Full pakke om sosiale medier 30 Lokallagslederne 31 Nye medlemmer daglig leder Therese Manus Hønningstad Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 med lemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig. Utgitt av Norsk kommunikasjonsforening Besøksadresse Kongensgate 31, 0153 Oslo Postadresse Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon E-post post@kommunikasjon.no Redaktør Therese Manus Hønningstad, therese@kommunikasjon.no Redaksjonen besto av Mari Mellum, Siv Ellen Omland, Anna Langhammer, Mona Vaagan, Jakob Berg, Ingeborg Volan, Astrid Harriet Bugge Mjærum, Bjørnar Sølvik-Jensen, Hanne Skullerud Alexandersen og Marte Holm Løvstad. Redaksjonen avsluttet 28. januar 2013 Produsert av Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer post@kommunikasjon.no Annonser 1/4: /2: /1: Bilag: fra Abonnement 6 utgaver/år kr 450,- Opplag Layout Uniform Forsidefoto istockphoto Trykkeri PJ Trykk KOmmunikasjon 1/13 SIDE 3

3 4 SIDEN SIST siden sist 5 Ny fagbokportal på kommunikasjon.no Portalen inneholder aktuelle og relevante bøker innen kommunikasjonsfaget. Dette skal være en ressurs for studenter og andre som ønsker å oppdatere seg med litteratur innen faget. Her finner du en liste av bøker innen ulike temaer, beskrivelse av boken, anmeldelser fra fagbladet, og lenke til forlaget der du kan kjøpe boken. Vi har ofte fått henvendelser om hvilke bøker som finnes innenfor kommunikasjonsfaget og har derfor sett at det er et behov for å lage en oversikt over denne litteraturen. I tillegg har vi mange bokanmeldelser fra fagbladet Kommunikasjon. Dette har vi ønsket å samle i et produkt, som har blitt til fagbokportalen, sier Elise Frigstad, rådgiver innen digitale medier i Kommunikasjonsforeningen. Fagbokportalen ble lansert 31. januar og du finner den på kommunikasjon.no/bok. Mangler det relevante bøker i oversikten tar vi gjerne i mot tips på bok@kommunikasjon.no, sier Frigstad. Professor Dr. Ansgar Zerfass ansatt ved BI Handelshøyskolen BI har ansatt Professor Dr. Ansgar Zerfass som professor II for kommunikasjon og ledelse. Zerfass har bakgrunn fra Universitet i Leipzig og har et velrennomert navn i bransjen. Han har mer enn ti års erfaring innen ledelse og kommunikasjon, og har mottatt en rekke utmerkelser for sine akademiske undersøkelser og kommunikasjonskampanjer. Vi er veldig fornøyde med å ha ham på BI. Våre forventninger er at professor Zerfass vil hjelpe oss med å identifisere forskningsområder og bidra til å heve kvaliteten på våre executive-programmer for kommunikasjon, og da for ledere spesielt, sier professor Peggy S. Brønn ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk. Senter for virksomhetskommunikasjon skal være en drivkraft i utviklingen og profesjonaliseringen av kommunikasjon i norske virksomheter, senteret ligger under Institutt for kommunikasjon, kultur og språk. Zerfass ser frem til å utvikle forskningsprosjekter innen strategisk posisjonering, nettbasert kommunikasjon og -måling ved senteret. Han vil legge spesielt vekt på internasjonale og tverrkulturelle aspekter, noe han mener er det viktigste i dag. I tillegg vil Zerfass også holde noen seminarer for masterprogrammene. Jeg er glad for tilsettelsen på BI fordi det er en anerkjent handelshøyskole som sitter i førersetet for brobyggingen mellom kommunikasjon og ledelse, noe som er sjelden i Europa, sier professor dr. Ansgar Zerfass. Zerfass sitter som direktør i Euprera, The European Public Relations Education and Research Association, og er også forskningsleder av undersøkelsen The European Communication Monitor, den største transnasjonale undersøkelsen om strategisk kommunikasjon verden over. Han har utgitt over 30 bøker og 170 artikler. Søk opptak til Forsvarets Sjefskurs Ønsker du etterutdanning gjennom Forsvaret? Medlemskap i Norsk kommunikasjonsforening gir deg muligheten til å søke opptak til Forsvarets Høgskole (FHS) og Sjefskurs nr. 11 som arrangeres fra 20. august til 8. november Tematisk fordypningsområde for kurset er Europeiske sikkerhetsutfordringer i lys av den økonomiske krisen Konsekvenser for euroatlantisk sikkerhetsarkitektur. Kurset er delt i tre studieperioder: Studieperiode 1 skal gi kursdeltakerne kunnskap om faktorer som påvirker norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Studieperiode 2 fokuserer på norske utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, og kursets fordypningsområde vil primært bli behandlet i denne studieperioden. Studieperiode 3 vektlegger sivil beredskap, sivilt-militært samarbeid og nasjonal krisehåndtering. Kursopplegg Sjefskurset vil i hovedsak bli gjennomført på Akershus festning og i undervisningen inngår foredrag, selvstudier, gruppearbeid, diverse studiebesøk og studiereiser i Norge og Europa. Kursopplegget er arbeidskrevende og det kreves aktivt engasjement av den enkelte deltaker. For mer informasjon, se kommunikasjon.no/ bransjen/nyheter/ønsker-du-å-studere-i-forsvaret. Stipend til masterstudenter Kommunikasjonsforeningen vil stimulere flere masterstudenter til å skrive oppgaver relatert til PR- og kommunikasjonsfaget og lyser i den forbindelse ut inntil tre stipender, hvert på kr. Studenter på masternivå som er inne i sitt avsluttende studieår og skriver oppgave relatert til PR- og kommunikasjonsfaget, er velkommen til å søke. Søknadsfristen er 1. april Foreningen ønsker flere faglige dypdykk som kan gi relevant kunnskap for PR- og kommunikasjonsbransjen og inspirere studenter til å begi seg ut i vårt fagfelt. For tiden gjennomfører Institutt for samfunnsforskning og Proba samfunnsanalyse et forskningsprosjekt for Kommunikasjonsforeningen. Prosjektet belyser kommunikasjon og innflytelse og funnene blir offentliggjort i april. Kommunikasjonsforeningen ønsker derfor å knytte årets masterstipender til tematikken i dette prosjektet og alle temaer som omhandler kommunikasjon og innflytelse/makt er relevant. Alle studenter på masternivå som er inne i sitt avsluttende år er kvalifiserte til å søke stipendet uavhengig av hvilket studiested de tilhører. Utenlandske studiesteder blir godtatt dersom de er godkjente av Statens lånekasse for utdanning. Deltidsstudenter og de som tar erfaringsbaserte mastermoduler ved siden av jobb, er ikke kvalifisert til stipend. Les mer om stipendet og hvordan du søker på Første byrå med helt åpne kundelister Kommunikasjonsbyrået Trigger slår et slag for økt åpenhet i kommunikasjonsbransjen og lanserte i begynnelsen av februar nye nettsider med åpen kundeliste og inngående beskrivelser av arbeidene Trigger har levert. Deler av kommunikasjonsbransjen forsøker å mystifisere arbeidet de gjør og hevder åpenhet er umulig. Vi mener det er feil i de aller fleste tilfeller. Det ser man også internasjonalt, der graden av åpenhet er vesentlig høyere enn her hjemme, sier Preben Carlsen, daglig leder i Trigger. Ny utdanning innen kommunikasjon Norges Kreative Fagskole starter fra høsten 2013 opp en ny utdanning innen kommunikasjon; Digital markedskommunikasjon. Nøkkelfagene vil være innholdsutvikling, brukervennlighet, sosiale medier, nettanalyse og søkemotoroptimalisering. Studiet er toårig med praksis i fjerde semester, og i følge NKF man vil etter endt utdanning kunne spille en sentral rolle som kommunikatør og ressursperson i markeds- og kommunikasjonsavdelinger samt team i alle bransjer. Målet vårt har vært å sette sammen et studium for å utdanne medarbeidere som næringslivet virkelig trenger, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger og interesserte (og interessante) gjesteforelesere, sier Christine Calvert, studieleder for Digital markedskommunikasjon ved NKF. Lønnstallene er klare! Nå er ferske lønnstall fra 2012 lagt inn i lønnskalkulatoren på nettsidene kommuniksjon.no. Bakgrunnen for lønnsstatistikken er en undersøkelse som kartlegger lønnen i kommunikasjonsbransjen. Totalt 1885 medlemmer i Kommunikasjonsforeningen har besvart undersøkelsen som ble gjennomført i desember 2012 og januar Gjennomsnittslønnen for menn ligger som tidligere år høyere enn for kvinner. Det er bare i stillingsgruppen prosjektleder at kvinner utmerker seg som lønnsvinnerne. Sjekk ut hva du bør tjene på kommunikasjon.no/bransjen/lønn. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 5

4 6 tema tema 7 Fortalte den andre historien Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) ville utfordre synet på bistand til Afrika. De snudde opp-ned på den stereotype fremstillingen, og fortalte heller historien om frosne nordmenn i radiatornød i vintermånedene. Tekst: Anna K. Langhammer / Foto: Anna K. Langhammer og Ikind Media SAIH traff mange med Radi-Aid. Nå er utfordringen å følge det opp, forteller Anja Bakken Riise. SAIH lanserte aksjonen Africa for Norway og videoen Radi- Aid den 16. november To måneder etter er videoen blitt vist over to millioner ganger på YouTube. Videoen fremstiller Norge som et kaldt land der folk trenger å få radiatorer for ikke å fryse ihjel. Afrikanere slår et slag for å hjelpe de frysende nordmennene ved å synge om saken. Inspirasjonen har naturligvis vært Bob Geldofs Band Aid og låta Do They Know It s Christmas. Vi ville stakkarsliggjøre Norge på samme måte som så ofte gjøres med Afrika, sier Anja Bakken Riise, leder i SAIH. Vårt syn på Afrika og bistand dreier seg i stor grad om stereotypier. Vi fremstiller oss selv som snille samaritanere som skal redde «dem». Men Afrika består av mange land, og det å spille på nød og sult gir ikke alltid riktig bilde. Valgte humor fremfor formaninger SAIH ville provosere, men ikke gjøre noen direkte sint, og valgte derfor humor som fremste virkemiddel. Vi ønsket at det skulle være en harmløs fortelling. Humor motvirker apati og får folk til å huske. Valget om å lage video var enkelt, for kombinasjonen av levende bilder, musikk og humor blir slagkraftig, sier Bakken Riise. En gruppe fra SAIH utviklet ideen og to drev arbeidet internt de første seks månedene i I samarbeid med bandet Bretton Woods, det sør-afrikanske produksjonsselskapet ikind Media og mange frivillige, fikk de gjort videoen klar til september/oktober. Prosjektet har kostet under kroner, men mye er gjort på frivillig basis. Vi hadde en strategi for å spre videoen, men rakk ikke å gjennomføre den - den spredte så og si seg selv. Bred dekning Lansering av videoen ble lagt til perioden da innsamling til bistandsorganisasjonene begynner, like før juletider, og etter at USAs valg var ferdig. Bakken Riise forteller at de hadde forberedt en liste over bloggere, folk på twitter og media som de ville spre kampanjen til. Vi hadde en strategi for å spre videoen, men rakk ikke å gjennomføre den - den spredte så og si seg selv. Vi hadde bedt lokallagene våre skape litt blest på forhånd, og bare i løpet av de første timene etter lansering hadde vi over YouTube-visninger, forteller hun. Radi-Aid ble retweeted, delt på Facebook og spredt fra både en parlamentariker i UK, komikere, menneskerettsaktivister og bloggere. Internasjonale medier koblet seg på, og Radi-Aid ble omtalt av blant annet The Guardian, BBC Africa og Huffington Post, i tillegg til norsk presse. I utgangspunktet ville vi treffe det norske publikummet og spille på norsk humor, men vi har nådd bredt med budskapet og til målgrupper som vanligvis ikke er så interessert i hva vi driver med. Vi har også fått masse støtte og ros fra andre bistandsorganisasjoner og forbausende lite kritikk for harseleringen med stereotypiene, sier Bakken Riise. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 7

5 8 tema SLIK JEG SER DET 9 En dag uten kommunikasjonsrådgivere Alle liker en god historie Det er ikke bare slik at vi liker gode historier. Vi blir også åpne for påvirkning når vi hører gode historier, forteller Cathrine Moestue, markedsfører og psykolog. Oppriktighet vinner hver gang. Med videoen Radi-Aid har SAIH vært ærlige med seg selv, og ikke antatt at du og jeg er annerledes enn dem. De viser at de har satt seg selv i vårt sted og inviterer inn til en opplevelse, der vi kan kjenne oss igjen eller ta aktiv del i den, sier Moestue. Hun er sertifisert etter en metode utviklet av sosialpsykologen Robert Cialdini, som er kjent for sin forskning innen etisk og effektiv påvirkning. Storytelling = påvirkning Vi kan ha lett for å tenke at det er viktig at informasjon «kommer ut», men det er viktigere at den «kommer inn», forteller Moestue. Det gjør den med storytelling. Gode historier tar i bruk alle prinsippene for påvirkning og vekker engasjement og begeistring. Disse prinsippene går blant annet på at vi liker det vi kjenner igjen, enten det er en idé eller et ansikt. Kontrasten mellom hvordan vi vanligvis snakker om temaet og hvordan det fremstilles i historien er også viktig. En god historie skiller seg ut, men vekker også en gjenkjennende effekt, sier Moestue, og legger til at ved å bruke humor i videoen er det som vi blir gitt en gave, og da er det naturlig for oss å ville gi noe tilbake. Det er også veldig effektivt å skape en følelse av at det er noe «jeg har tenkt selv». Ingen mennesker liker å bli fortalt hva de skal gjøre. Det vekker motstand. For å vekke begeistring må vi ta bort presset i kommunikasjonen, slik at det oppleves frivillig, sier Moestue. Historien må også oppleves som relevant, meningsfylt og ha rett timing. Noen historier er evigvarende relevante. Denne historien om Radi-Aid er kanskje ikke like kraftfull om ti år, men den er det nå, sier Moestue. Kobler på fantasien Det å fortelle historier er noe vi mennesker har gjort siden vi vandret rundt som Cro-Magnon, og det er en av de tidligste formene for kommunikasjon, skriver tidsskriftet PsykologyTodays kommentator Pamela Brown Rutledge i et blogginnlegg. Hun er også direktør for Media Psychology Research Center i USA, en ideell organisasjon som undersøker psykologien bak hvordan vi interagerer med media og teknologi. Brown Rutledge forteller at historiene gjør det lettere for oss å dele og få kontakt med hverandre, da de representerer et felles ståsted vi kan kommunisere utfra. Når vi hører en historie, kobles fantasien vår og den høyre hjernehalvdelen på. Hjernen vår prosesserer opplevelser i fantasien på samme måte som virkelige opplevelser. Derfor blir vi følelsesmessig berørt, får en følelse av tilstedeværelse og delaktighet som gjør det mulig for oss å se et annet perspektiv og ha økt empati for andre, skriver hun. Kilde: PsychologyToday, The Psychological Power of Storytelling Skap endring med positive bevis. Håp gjør at vi får lyst til å handle, og gir en følelse av mestring, mens håpløshet gjør at vi blir slått ut, sier Cathrine Moestue Jeg leser avisen. Statsministeren, finansministeren og fiskeriministeren svarer alle tre «ingen kommentar» på spørsmålet om nye fiskekvoter. De har ikke tid. Lenger bak i avisen svarer statsministeren på hvilken pizza hun liker best. Jeg syns hun prioriterer merkelig Jeg kaster søppel. Jeg slenger alt i papirsøppelet. Jeg gidder ikke sortere, ingen har fortalt meg at det handler om miljø eller gjort det enkelt med fargekoder eller informasjonskampanjer for meg er alt søppel Jeg rekker ikke bussen. Rutetidene er nye, men jeg finner ikke ut når neste buss går. Sjekker om det finnes en app, eller i det minste en plakat. Nei, dessverre. Må ta en taxi Jeg logger meg på jobbnettverket, et kvarter forsinket på grunn av trafikken. Intranettet dukker ikke opp av seg selv og jeg gidder ikke sjekke det heller, det er veldig sjelden relevant eller nyttig informasjon for meg der. Jeg får stort sett det jeg trenger i kantinen under lunsjpraten Jeg leder et seminar på jobben. Mange eksterne kunder deltar. Alle som holder presentasjoner har ulike maler og innholdet er ikke koordinert. Kundene er misfornøyde og vi må sette opp et helt nytt møte håper vi klarer å beholde kundene, mange har forsvunnet den siste tiden Jeg sniker meg inn på toalettet for å pumpe. Jeg er i ferd med å miste mye melk. Jeg aner ikke hvorfor jeg har søkt etter informasjon, men ingen brosyrer eller nettsider jeg kan stole på har informasjon om dette. Jeg har ikke tid til å ringe til ammehjelpen. Arg! 1300 Jeg er innkalt til et møte om omorganisering i selskapet. Det ryktes at vi må nedbemanne. På møtet blir det full forvirring. Vi som er innkalt på møtet er jo i helt ulike situasjoner. Budskapet fra møteleder er både gratulerer til dere som blir værende og går opp i lønn, og takk og farvel til dere andre. Ingen vet hvilken gruppe de tilhører. Det blir kaos Jeg ringer NAV. Jeg forstår ingenting av et brev jeg har fått og må få en forklaring. Jeg står i kø i 40 minutter. Damen i telefonen beklager og sier at veldig mange har ringt om det samme brevet i dag, derfor har det vært så lang ventetid Jeg er i legesamtale på sykehuset om vår syke datter. Vi tar opp våre frustrasjoner: Vi får ulik informasjon fra gang til gang, vi har ingen faste personer å forholde oss til, vi har ikke fått informasjon om støttegruppe, foreldrene i samme situasjon får ikke samme informasjon og det skaper forvirring. Legen forklarer at de forstår oss, men at det er vanskelig å skulle balansere hensynene. Kapasiteten strekker ikke til og de prioriterer det medisinske Jeg svinger innom IKEA. Det tar uendelig lang tid å finne frem til det jeg skal ha. Jeg går fra rom til rom, men skjønner ikke hvor baderomsavdelingen er. Jeg gir opp. Kunne ikke IKEA tenkt litt som en flyplass? Geleidet oss rundt? 1845 Hjemme. Datteren min er sur på meg. Flere i klassen har fått stipend fra Lånekassen. Hun går glipp av det. Jeg har ikke fått med meg at alle på videregående kan få penger rett i lomma. Jeg ser ingen annonse, hører eller leser ingenting om det i mediene og finner heller ikke noe på nett om at dette er en ny rettighet Jeg ser på Dagsrevyen mens jeg lager kveldsmat. Plutselig ser jeg sjefen min. Å, herregud! Han uttaler seg om noe han ikke kan spesielt mye om. Han har aldri vært på TV før, han har heller ikke trent. Nå skjønner jeg hva jeg må bruke resten av uken min til. Brannslukking og ringerunde til alle eksisterende kunder. Ingen nye kunder denne uken, altså Jeg logger meg inn i banken og sier opp sparekontoen. Senere innser jeg at jeg tapte penger på det. Det forstod jeg ikke fordi nettsidene ikke var oppdatert. Det var fjorårets sak jeg leste Jeg ser på innsamlingsaksjonen på TV. Gidder ikke å gi penger, skjønner ikke helt hva som er årets sak og alle nyhetsredaksjoner har den siste tiden kun skrevet om at bistand ikke nytter Ungene er i seng, jeg går løs på selvangivelsen. Det er om lag 100 papirsider jeg må fylle ut. Mange spørsmål som er helt irrelevante. Jeg har mange spørsmål, men det er ingen vedlegg med andre forklaringer enn lovtekster. Det finnes ingen service i sosiale medier eller forståelige nettsider. Tror de at vi forstår lovspråket? Jeg sover over kontorpulten Jeg våkner av nakkevondt. Tusler i seng. Dagen kort oppsummert: Jeg har gått glipp av rettigheter og penger, jeg har brukt unødvendig lang tid på det meste, jeg er usikker på om jeg har jobb eller ikke, jeg er i ferd med å miste melken, jeg er flau over sjefen min, jeg er bekymret for datteren min, jeg har økt politikerforakt og jeg er stressa. Astrid Harriet Bugge Mjærum er styreleder i Kommunikasjonsforeningen og kommunikasjonsdirektør i Skattedirektoratet. Bugge Mjærum var tidligere informasjons-direktør i Lånekassen. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 9

6 10 profilen profilen 11 På topptur i politiet Margrete Halvorsen ønsket tøffe utfordringer. Det er en av grunnene til at hun ble kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet (POD). Nå er politiets endringsprogram etter 22. juli en hovedprioritet. Tekst: Siv Ellen Omland / Foto: Politidirektoratet Privat har Margrete Halvorsen en iboende trang til å klatre opp på alle toppene i Jotunheimen, uansett vær. Hennes beste venninne hevder at hun ikke har «dørstokkmil». Trolig kan egenskapen også vise seg nyttig i politiet. Krisekommunikasjon og beredskap byr på spennende faglige utfordringer. Jeg hadde god erfaring fra en nødetat med kriser og medieskapte kriser, og ville jobbe mer med fagområdet, sier Margrete Halvorsen, som nå har høstet ett års erfaring som kommunikasjonsdirektør i POD. Hun har hatt tøffe oppgaver før. I 2009 herjet svineinfluensa-pandemien. Som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet bidro hun til informasjon om problemstillingene rundt massevaksinasjon. Folk sto i kø utenfor legekontorer og gymsaler, for å få det sprøytestikket som for noen ga store bivirkninger i ettertid. Hun fikk også god erfaring med krisekommunikasjonen under tsunamien i Politiet og Helsedirektoratet jobbet tett under tsunamien for å følge opp evakuering og minnestunder. Jeg ble stolt over politiets arbeid i krisesituasjonen, særlig da jeg så hvordan politiet håndterte menneskelige relasjoner. Det er èn grunn til at jeg søkte jobb i POD, sier Margrete Halvorsen. En annen grunn var nærpolitiets forebyggende arbeid overfor foreldre og ungdommer hjemme i Bærum. Da mine to barn var i tenårene, opplevde jeg nærpolitiet som en viktig ressurs. Jeg er sikker på at politiets tette oppfølging overfor både foreldre og ungdommer hjalp mange unge å holde seg på rett side av loven. Forebygging er viktig. Jeg har denne bevisstheten med meg fra hovedfaget i ernæring og mastergraden i helseledelse, sier Halvorsen. Endring Hun mener stemningen i politiet nå er god, og at reaksjonene etter Gjørv-kommisjonen og Sønderland-rapporten har snudd seg til engasjement rundt PODs endringsprogram etter 22. juli. Endringsviljen er sterk. Politiet er motivert, men også utålmodig. Programmet har fått en egen direktør. Margrete Halvorsen har ansatt egen kommunikasjonsrådgiver i prosjektstilling, som skal jobbe med internkommunikasjon. Programmet har fem hovedområder, der kommunikasjon er ett av dem. Gjørv-kommisjonen påpekte i hovedsak kritikkverdige forhold Vi har en jobb å gjøre, for å få organisasjonen til å se kommunikasjon som et viktig virkemiddel. Jeg er opptatt av å formidle at kommunikasjon skal bidra til å nå målene, ikke noe annet. ved kultur, holdninger, ledelse og samhandling i politiet. I mindre grad handlet kommisjonens rapport om det direkte ansvaret som ligger under kommunikasjonsdirektøren. Nå er en viktig del av endringen å få til en felles enighet om hva som er nåsituasjonen i politiet, og hvilken kultur og holdninger som skal endres. Kommisjonen påpekte at politiet har for svak gjennomføringsevne kanskje det er noe der? sier Halvorsen. Den såkalte Sønderland-rapporten, politiets egen evaluering av innsatsen 22. juli, fikk kritikk for ikke å være kritisk nok til egen innsats. Men rapporten pekte på at verken intern- eller eksternkommunikasjonen i politiet var god nok da krisen var et faktum. Den slo fast at det fantes et planverk for mediehåndtering og krisekommunikasjon, men at det var store forskjeller på hvor oppdaterte og innarbeidet de var. Det fantes i liten grad planer for å forsterke kommunikasjonsfunksjonen ved ekstraordinære, langvarige hendelser. Politiet burde hatt større oppmerksomhet rundt samordning, koordinering og prosedyrer for informasjonsutveksling. POD bør bli en bedre koordinator når kriser oppstår i flere politidistrikter, og kommunikasjonsmedarbeiderne bør i større grad hjelpe hverandre. Politiet mobiliserte ikke tilstrekkelig personell for å håndtere kommunikasjonsutfordringene. Det kunne synes som om mediearbeidet bar preg av ad hoc-perspektiv fremfor et langsiktig, strategisk perspektiv. Øystein Mæland gikk av som politidirektør i midten av august i fjor fordi det ble vanskelig å forholde seg til en justisminister som erklærte seg inhabil overfor ham. Han opplevde heller ikke at han fikk god nok tillit etter Gjørv-kommisjonens rapport. Egentlig er det vel riktig å si at det ble vanskelig å forholde seg til en inhabil justisminister i det daglige arbeidet. Han opplevde heller ikke at han hadde sterk nok tillit etter Gjørv-utvalgets rapport. Før jeg takket ja til stillingen i POD undersøkte jeg grundig hvordan Mæland ble oppfattet som kommunikatør og sjef. For meg er det viktig å ha en god toppleder. Men jeg opplever at Reidar Humlegård er en god etterfølger. Han er opptatt av kommunikasjon som virkemiddel, og har høy tillit i politiet, sier Margrete Halvorsen. Internkommunikasjon Margrete Halvorsen var de siste to årene i Helsedirektoratet prosjektdirektør for en nyopprettet stabsfunksjon kalt strategi og samhandling. Hun jobbet med ledelse- og organisasjonsutvikling, internkommunikasjon og kulturutvikling. Erfaringen fra denne jobben er også nyttig for POD. Vi lager nå en intern kommunikasjonsplan, skaffer oversikt over behov, vurderer kanaler og setter mål. Samtidig er det en utfordring at vi har et dårlig intranett. Det kan tenkes at vi må vurdere å formidle interninformasjon på papir. Sønderland-rapporten påpekte at publiseringsverktøyet på portalen politi.no er lite brukervennlig, og at det er akutt behov for ny løsning. Vi lager ny portal, men det er et stort, dyrt og tidkrevende prosjekt. For det tredje må vi i større grad tenke på hvordan vi kan støtte lederne. Selv lager jeg kulepunkter fra ledermøtene i POD. De fungerer som huskelapper for hva lederne skal kommunisere videre til sine avdelinger, forteller Margrete Halvorsen. Ny kommunikasjonsstrategi Hun mener de kommunikatørene i hele politi-norge er som et stort kommunikasjonshus, og jobber godt sammen mot felles mål. Nå lager de ny kommunikasjonsstrategi med aktivitetstiltak, og det er viktig at arbeidet forankres hos politisjefene. Det er stor interesse for å diskutere kommunikasjonsutfordringer på politisjefmøtene. Samtidig har vi en jobb å gjøre for å få organisasjonen til å se kommunikasjon som et viktig virkemiddel. Jeg er opptatt av å formidle at kommunikasjon skal bidra til å nå målene, ikke noe annet. Kommunikatørene må være med på de prioriterte aktivitetene i politiet, slik at også vi kan bidra til å oppfylle politiets samfunnsoppdrag, mener Halvorsen. God internkommunikasjon er en hovedprioritet når vi skal skape endringer i politiet, mener kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen (51) i Politidirektoratet. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 11

7 12 bok bok 13 En kort, men god bok om sosiale medier «Det er noe som endrer seg mye langsommere enn teknologien, og det er oss,» skriver Ida Aalen i «En kort bok om sosiale medier». Det mener hun også er svaret på hvorfor denne boka ikke ble utdatert før den kom ut. Full pakke om sosiale medier Hvis du ønsker overblikk over det sosiale kommunikasjonssamfunnet er dette ei god bok. Det er den også hvis du er på jakt etter inspirasjon for å delta i sosiale medier. Men for dem som har fulgt diskusjonen i noen år, gir boka lite ny innsikt. Tekst: Ingeborg Volan Tekst: Ingeborg Volan Sitatet er et godt eksempel på hva boka tilfører leseren: Reell innsikt i sosiale medier, aldeles uavhengig av hvilke kanaler som måtte være mest populære akkurat nå. Dette er ikke ei bok om Facebook, men ei bok om mennesker. Som tittelen lover er boka kort, men det gjør den ikke til noen dårlig leseopplevelse. Tvert imot, dette er en av de beste bøkene om sosiale medier jeg har lest på norsk. Er vi fortsatt de samme menneskene? Medieviter og interaksjonsdesigner Aalen har gitt et tverrsnitt av det meste av tilgjengelig forskning på det relativt nye feltet sosiale medier. Resultatet er ei godt skrevet, faglig tung bok om det viktigste ved sosiale medier: Ordet sosial. Aalens tema er rett og slett hva sosiale medier gjør med relasjonene oss mennesker imellom. Forandrer de oss, eller har de bare gitt oss nye kanaler for å utforske de samme egenskapene og relasjonene vi alltid har hatt behov for? Ved å forholde seg strengt til forskningen kan Aalen behandle mange av de vanlige temaene som dukker opp der sosiale medier diskuteres: Framstiller vi oss som glansbilder av oss selv på Facebook? Gjør nye kanaler oss mer eller mindre sosiale? Er det virkelig bare tomprat i sosiale medier, og gjør det oss i så fall dummere? Disse debattene er etter hvert velkjente for alle som er opptatt av kommunikasjon. Altfor ofte blir diskusjonen preget av synsing og den enkelte diskusjonspartners egne oppfatninger. Det skjer ikke her; tvert imot kan forskningen gi mange svar som vil gi den mest innbitte motstander av sosiale medier et og annet å tygge på. Samtidig er de mindre heldige sidene ved sosiale medier behørig diskutert, og boka oppfattes troverdig og trygg fordi forfatteren tør å konfrontere det problematiske ved nye kommunikasjonsformer. Forståelse og innsikt At Aalen både er medieviter og «digitalt innfødt» er positivt for boka. Det gir henne et større perspektiv enn de siste årenes store Facebook- og Twitter-hype. Hun kjenner Internetts historie og er i stand til å trekke linjene fra tidlige nyhetsrom og diskusjonsgrupper til dagens bruk av Pinterest og Instagram. Dette fugleperspektivet tilfører ny innsikt også for dem som har brukt sosiale medier lenge, og vil gi rom for refleksjon rundt ens egne og virksomhetens digitale vaner og hvor de kommer fra. Samtidig trekker hun inn relevant teori fra andre fagområder, som sosiologi og sosialantropologi, for å forklare grunnleggende menneskelig og sosial atferd. Der det trengs, er hun dessuten kritisk til forskernes funn, og peker treffende ut områder der kunnskapen om sosiale medier fortsatt er mangelfull. Mangler konkrete eksempler Baksideteksten forteller at Aalen hadde alt fra studenter via ansatte i skoleverket til de som har ansvar for bedrifters bruk av sosiale medier i bakhode da hun skrev boka. Det er ei svært bred målgruppe, og kommunikatører vil kanskje savne spesifikke referanser til eget fagområde i denne boka. Kanskje kunne eksemplene fra utenlandsk forskning og forfatterens egen fantasi vært utvidet med faktiske eksempler fra norsk bruk av sosiale medier for å gjøre overføringsverdien til lokale enda mer åpenbar. Svakheten ved en teoretisk anlagt bok vil jo ofte være at den blir litt vel, teoretisk. Det stemmer også for «Ei kort bok om sosiale medier». Forfatterens egen stemme forsvinner dessuten litt, Ida Aalen tar bare i begrenset grad standpunkt til om digital kommunikasjon er av det gode eller av det dårlige for verden. I denne boka bare er det. Men likevel: «En kort bok om sosiale medier» er mer enn lesverdig og kan anbefales både for den erfarne digitalrådgiveren og som opplysning for ledere eller andre som ikke helt har sett poenget med nye kommunikasjonsformer. Tittel: En kort bok om sosiale medier Forfatter: Ida Aalen Forlag: Fagbokforlaget (2012) Antall sider: 180 Med «Sosial kommunikasjon» maler Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen et bilde av det nye kommunikasjonssamfunnet muliggjort av sosiale medier med bred pensel. Det er ingen liten oppgave forfatterne har gitt seg selv de beskriver hele spekteret av muligheter sosiale medier tilbyr, fra bredere demokrati og fordeling av makt til salg av produkter og bygging av personlig merkevare. Innimellom tar de seg tid til å forklare de vanligste sosiale mediene i dag, hvem som bruker dem og til hva, og ikke minst hva du kanskje kan bruke dem til. «Sosial kommunikasjon» er forfatternes fellesbegrep for all kommunikasjon som skjer i åpne eller delvis åpne sosiale kanaler og som de mener det burde skje mer av. For statsviter Marthinsen og høyskolelektor Staude er grunnleggende positive til sosiale medier som kommunikasjonsverktøy. Det kan leseren av denne boka aldri være i tvil om selv vaskeseddelen fra forlaget utbasunerer at denne boka «vil gi deg økt forståelse av den nytteverdien som bruk av sosiale medier kan innebære.» Forfatterne peker gjerne på svakheter i organisasjoners og politikeres bruk av sosiale medier, og gir slik sett ikke noe inntrykk av å være objektive. Ekte eksepler fra ekte mennesker Noe av det beste med «Sosial kommunikasjon» er i hvilken grad forfatterne har tatt sin egen medisin. De har dyrket åpenhet og inkludering av publikum fra start til mål, fra innspill til eksempelparken til designet av omslaget. «Crowdsourcing» er et av honnørordene innen sosial kommunikasjon, og det har Staude og Marthinsen bedrevet. Takket være crowdsourcingen er boka full av gode, norske eksempler på god og mindre god bruk av sosiale medier. Her finnes også vitnesbyrd fra mange ulike grupper om hvordan sosiale medier har bidratt i deres tilværelse, fra det faglige til det rent personlige. Aller sterkest er kanskje fortellingen til kvinnen som har vanskelig for å kommunisere muntlig etter en trafikkulykke for en del år siden, men som oppdaget at sosiale medier skapte arenaer for å kommunisere på like fot som alle andre og delta i samfunnsdebatten med en tydelig stemme. Men i «Sosial kommuniaksjon» finnes eksempler til inspirasjon og etterfølgelse for de fleste, fra Sarpsborg kommunes bruk av YouTube til rekruttering til gatepresten i Oslos kontakt med ungdommer i byen i ulike sosiale kanaler. Holder seg i overflata Som beskrivelse av det digitale kommunikasjonssamfunnet er boka interessant, og de mange konkrete eksemplene gjør overføringsverdien åpenbar for kommunikatører og markedsførere. Forfatterne er dessuten godt forankret i tradisjonell kommunikasjons- og markedsføringsmetodikk, slik at overføringen til kommunikasjonsstrategien bør være enkel for de fleste. Litt overraskende er det dog at ei bok skrevet av en BI-foreleser og en statsviter bringer mindre ny innsikt enn Ida Aalens bok basert på en masteroppgave. For dem som har fulgt diskusjonen om sosiale medier noen år, sparker «Sosial kommunikasjon» inn vidåpne dører. Med unntak av eksemplene kunne boka vært skrevet for tre år siden. Dette er bokas problem: Den er så full av selvsagtheter at den erfarne digitale kommunikatøren lærer litt for lite nytt, og blir for evangeliserende til at sosiale medier-kritikeren vil ta den helt alvorlig. Boka skraper rett og slett litt for mye i overflaten og kunne hatt godt av å drøfte de vanskelige tingene litt dypere. Som overblikk over og inspirasjon til deltakelse i det sosiale kommunikasjonssamfunnet er «Sosial kommunikasjon» ei god bok. Men for den som synes de har hørt nok om de fantastiske mulighetene sosiale medier gir og ønsker dypere innsikt i materien, er «En kort bok om sosiale medier» et bedre valg. Tittel: Sosial kommunikasjon. Personlig - Samtale Verdi Forfattere: Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen Forlag: Kommuneforlaget (2013) Antall sider: 206 KOmmunikasjon 1/13 SIDE 13

8 14 digitalt Hvem eier min blogg? Stadig flere blogger som en del av jobben. Men hvem eier opphavsretten til teksten og bildene på bloggen din er det du selv eller arbeidsgiveren? Tekst: Mona Vaagan / foto: shutterstock Tommelfingerregelen er grei. I Åndsverksloven, paragraf 1, heter det: «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.» Et åndsverk kan være et musikkstykke, et fotografi, en skulptur, eller en tekst med en viss grad av egenart som et blogginnlegg. Forlaget Cappelen Damm har konsekvent lagt seg på denne linjen, forteller Anette Garpestad, markedssjef nye medier og redaktør for forlagets blogg forlagsliv.no. For et forlag er eierskap til egen tekst noe absolutt. Den som skriver teksten eier sin tekst, enten det er medarbeiderne internt her på huset eller forfatterne våre, sier hun. Skal vi tro Astri Lund, opphavsrettsjurist og partner i advokatfirmaet Grette, er det ikke fullt så enkelt. I alle fall ikke for den som er i et ordinært ansettelsesforhold. Her spiller det en viktig rolle hvor sentral bloggingen er for den virksomheten du jobber i, hevder Lund. Arbeidsgiver har bruksrett Hun forklarer at når det gjelder journalister, har det blitt etablert en rettspraksis her i landet som enkelt sagt går ut på at hvis det er jobben din å skrive eller å ta bilder, så har arbeidsgiver opphavsretten. Denne rettspraksisen eller sedvanen har denne ordlyden: «Opphavsretten går over til arbeidsgiver i den grad det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål». Eller sagt med andre ord: Det er ikke hensiktsmessig at en avis ikke har retten til å trykke de artiklene en journalist skriver i arbeidstiden. Nøyaktig det samme vil gjelde for bloggere, forklarer Lund. Hvis du blogger som en del av jobben så er det virksomheten som vil sitte på rettighetene. Hvis du derimot driver bloggen på fritiden, Min klare anbefaling er å inngå avtaler hvor det uttrykkelig framgår hva arbeidsgiver har rett til. er det naturligvis ingen andre enn du selv som kan kreve opphavsrett til tekst og bilder du publiserer på bloggen, sier hun. Gisle Hannemyr er universitetslektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, internettekspert og underviser i blant annet fagområdet digital kultur. Han understreker at det som kalles opphavsrett i denne sammenhengen, egentlig er bruksrett. Det vil si at arbeidsgiveren vanligvis har rett til én gangs publisering. Det gjelder uansett om du er journalist, eller blogger i jobben din. Hvis du som blogger senere skulle få lyst til gi ut en bok med tittelen «Mine beste blogginnlegg», så er du i din fulle rett til å gjøre det, sier Hannemyr og legger til: Det er bloggeren som har selve opphavsretten, det er det ingen tvil om. Skribenten står sterkt Hva om du er frilanser eller ekstern bidragsyter? Din status som opphavsperson er i prinsippet den samme, ifølge Hannemyr. At frilanserens rettigheter står relativt sterkt, går fram av en rettssak som en frilanskritiker i Dagens Næringsliv reiste mot avisen for noen år siden, forteller han. Dagens Næringsliv la ut kritikerens artikler, som var skrevet for avisens papirutgave, i sin nettutgave uten å spørre ham først. Kritikeren hevdet han bare hadde inngått avtale om å publisere sine artikler i papirutgaven, ikke digitalt. Ifølge Hannemyr fikk han medhold av retten. Dersom det er gjort en avtale og det er uklart hvor langt denne avtalen strekker seg, tolkes den i journalistens favør. Det er opp til arbeidsgiver å bevise at avtalen strekker seg lenger enn til én gangs publisering, sier han. Men har arbeidsgiveren rett til å overdra publiseringsretten til en tredje part? For eksempel et samarbeidende nettsted? Loven sier at man må ha samtykke fra den som er opphavsmann til verket for å overdra verket til andre, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt, sier Astri Lund. Men samtidig handler det som nevnt om hva du jobber med, legger hun til. Hvis det ligger i virksomheten til den organisasjonen eller bedriften du arbeider for, å dele stoffet med andre parter, så kan det være slik at arbeidsgiver kan gjøre dette uten samtykke fra opphavsmann. Men dette er et vanskelig område, slår opphavsrettsjuristen fast. Min klare anbefaling er å inngå avtaler hvor det uttrykkelig framgår hva arbeidsgiver har rett til. Kopiering ikke tillatt Noe som imidlertid er helt klart, ifølge Lund, er at andre ikke kan kopiere tekster og bilder fra din blogg og legge ut på nettet og i sosiale medier uten ditt samtykke. At dette ikke overholdes, har Anette Garpestad erfart. Cappelen Damm oppdager stadig tekster fra sin blogg på helt andre blogger og nettsteder, uten at kilde er oppgitt eller at forlaget er blitt spurt på forhånd. Garpestad har derfor lagt inn en opplysning om copyright på bloggen og anbefaler andre å gjøre det samme. Det er viktig med en tydeliggjøring om opphavsrett, uansett hvor publisering skjer. Jeg får mange henvendelser om å få tillatelse til å publisere informasjon fra våre blogger, og det er som regel helt greit, men det er også viktig å synliggjøre eierskapet til de publiserte tekstene, sier hun. Bildetyveri, og også annet stofftyveri, kan føre til erstatningsansvar. Gisle Hannemyr nevner på sin hjemmeside et tilfelle hvor en elektronikkjede i en av sine kataloger brukte et bilde de hadde funnet på en fotografs blogg. Fotografen ble tilkjent kroner i erstatning. Så hva slags regler finnes for bruk av andres materiale? Hannemyr har beskrevet dette utførlig i sin artikkel «Lommejuss omkring digitale medier». Når det gjelder tekst, er sitatretten en viktig ledetråd. Sitatretten gir deg rett å sitere fra andres verk, det vil si å bruke et mindre utdrag av teksten uten å innhente samtykke fra rettighetshaver. Loven setter ifølge Hannemyr to krav til et sitat. For det første skal siteringen være «i samsvar med god skikk». Det betyr at du skal være lojal mot den opprinnelige betydningen og ikke trekke den ut av sin sammenheng. «God skikk» innebærer også at man skal navngi opphavsperson og oppgi kilde. Det andre kravet er at man bare skal bruke sitatet «i den utstrekning formålet betinger». Det betyr at du ikke skal bruke sitatet som en lettvint utvei, for å slippe å skrive om emnet selv. Bruk egne bilder Hva med fotografier, kan de også brukes som sitat? Opphavsretts-jurist Olav Torvund, som selv er aktiv blogger, har diskutert akkurat dette på sin blogg torvund.net. I prinsippet kan man ifølge Torvund, med utgangspunkt i Åndsverksloven, sitere bilder på samme måte som tekst, så lenge det er i samsvar med god skikk og i den utstrekning KOmmunikasjon 1/13 SIDE 15

9 16 digitalt Fakta opphavsrett Rettigheter i forbindelse med digitale medier reguleres hovedsakelig av Åndsverksloven. Opphavsrettigheter er en type rettigheter som følger et åndsverk i en viss tid (vernetiden). Opphavsrettighetene til et åndsverk tilhører i utgangspunktet den som har skapt verket. For at noe skal regnes som åndsverk, må det ha såkalt verkshøyde. Det vil si at det må være resultat av selvstendig skapende innsats, og uttrykke individuell egenart. Opphavsretten omfatter to typer rettigheter, økonomiske og ideelle. Økonomiske rettigheter inkluderer enerett til eksemplarfremstilling (copyright) og enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Ideelle rettigheter består av retten til navngivelse og vern mot krenkende gjengivelse. Kilde: Gisle Hannemyr (2012): «Lommejuss omkring digitale medier». Les mer Fyldig informasjon om opphavsrett finnes i blant annet Gisle Hannemyrs artikkel «Lommejuss omkring digitale medier», som ligger fritt tilgjengelig på nettet. Les også opphavsrettsjurist Olav Torvunds blogg torvund.net. Se også Åndsverksloven under lovdata.no. formålet betinger. Det må også oppfylle et annet krav som Åndsverksloven setter for illustrasjoner. I visse tilfelle har du nemlig rett til å gjenbruke illustrasjoner uten å spørre rettighetshaveren (vanligvis fotografen) hvis det dreier seg om en «kritisk og vitenskapelig fremstilling». For eksempel en vitenskapelig artikkel. Hvis derimot sammenhengen du har tenkt å bruke bildet i har såkalt «allmennopplysende karakter», det vil si at du henvender deg til en bredere allmennhet, skal det betales vederlag til den som har rettighetene. En blogg vil ifølge Astri Lund vanskelig kunne regnes som ramme for en «kritisk og vitenskapelig fremstilling». Men bildesitat er et problematisk felt, medgir hun. Også fordi et sitat i utgangspunktet handler om utdrag av teksten. Mens du ikke kan sitere et «utdrag» av et bilde, bare hele bildet, sier hun. Så det man bør gjøre hvis man vil gjøre det enklest mulig for seg selv, er å begrense seg til å bruke bilder man selv har tatt? Ja, det er det tryggeste! Cappelen Damm har endt opp med å gjøre nettopp dette, forteller Anette Garpestad. På forlagets blogg har de nå gått over til å bruke bare bilder medarbeiderne selv har tatt eller bilder fra egen database som forlaget har rettighetene til. Bilder er en kjempeutfordring, erkjenner hun. Vi har tråkket ut i det noen ganger når vi ikke har passet på. Bilderettigheter er det veldig strenge regler for. Det er fotografen som eier sine bilder selv om noen andre skulle ha kopiert dem på nettet. Det kan fort bli en erstatningssak av det. Dette har vi begynt å passe veldig godt på. Det er ikke fordi vi ikke har lyst til å bruke bilder på bloggen, men vi ser at vi må gjøre det ryddig. Frigis etter 70 år Det store spørsmålet for bloggere og webredaktører gjenstår imidlertid: Hvordan skaffer man bilder som er til fri benyttelse, uten å måtte betale vederlag? Det er to hovedmåter å gjøre dette på. Den første baserer seg på at Åndsverkslovens vern av et verk, både tekster, fotografier, kunstverk og musikk, opphører når opphavspersonen har vært død i 70 år. Da faller verket i det fri, som det heter. Du kan altså fritt og uten omkostninger publisere et bilde av kunstneren Vincent KOmmunikasjon 1/13 van Gogh på bloggen din, siden han døde i Den andre måten er å benytte databaser med bilder som kan brukes vederlagsfritt. En rekke slike databaser har blitt etablert som følge av en spesiell lisensavtale, Creative Commons. Dette er en avtale der rettighetshavere frivillig sier fra seg vederlag (men vel å merke ikke opphavsretten) for bruken av sine verk, forteller Gisle Hannemyr. Han er selv redaktør for Creative Commons Norge. Slike databaser inneholder ifølge Hannemyr store mengder fotografier og illustrasjoner som er til fri bruk så lenge man oppgir rettighetshaver. Jeg ga selv ut en bok for to år siden som bare var illustrert med bilder med Creative Commons-lisens, for å vise hvilke muligheter dette gir. Det er millioner av bilder i disse databasene. Blant annet har den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA lagt ut sine bilder under Creative Commons-lisens. Det er fordi bildene er finansiert av skattebetalernes penger. På denne måten får skattebetalerne noe tilbake, avslutter Gisle Hannemyr. Foto: privat Samme regler for opphavsrett gjelder for digitale medier som for andre medier. Det understreker universitetslektor Gisle Hannemyr. Foto: FREDRIK ARFF Bloggredaktør Anette Garpestad i Cappelen Damm er bevisst på at opphavsretten tilhører bloggeren. Interessert I politikk, medier og kommunikasjon? Bli med på høstens faglige opptur i Washinton DC og New York: 1-8.november. Washingtonseminaret gir deg tilgang til noen av de mest attraktive ekspertene innen politikk og kommunikasjon i USA. Deltagerne kommer hjem med en unik forståelse av Amerikansk politikk og kultur. Du trenger ikke å være USA-ekspert for å få utbytte av opp holdet. I år fokuserer vi dessuten særskilt på taleskriving, krisekommunikasjon og trender for digital Kommunikasjon. Washingtonseminaret er en enestående anledning til å tilbringe en uke sammen med sentrale politikere, Norges Washingtonseminaret er mer enn «bare» et fagseminar i internasjonal toppklasse. Det er mer enn «bare» å bruke tid, diskutere og reflektere sammen med ledere fra et bredt mang fold av norsk samfunnsliv. Seminaret er mer enn «bare» et Mekka for mennesker med utviklet sans for politikk og kommunikasjon....washingtonseminaret er noe så sjeldent som en opplevelse for livet. Bengt Eidem, deltager Norsk Olje og Gass, deltager mest innflytelsesrike redaksjoner og tunge aktører i kommunika sjonsbransjen. PåMELDING OG PRIS Medlemmer av Kommunikasjonsforeningen som melder seg på innen 31. mars får seminaret til kr , normalpris Det gis også grupperabatt. Påmelding og mer informasjon på washingtonseminaret.no Det er begrenset antall plasser. Opplevelsene, vennskapene og nettverket fra Washington, D.C. forsvinner ikke når flyet lander på Gardermoen igjen. Ine Marie Eriksen Søreide, stortingsrepresentant for Høyre, deltager 2000 Eneste svakhet: seminaret tok slutt. Guri Hjeltnes, professor på Handelshøyskolen BI, deltager i 2004 og 2008 Les flere referanser og mer om seminaret på eller kontakt seminarleder Kjell Terje Ringdal,

10 18 MASTEROPPGAVE Vår normative kjerne Hvilket etisk perspektiv har vi som jobber i den norske kommunikasjonsbransjen? Og hva er egentlig kommunikatørenes normative kjerne? Dette forsøker forfatteren å svare på i sin masteroppgave, der ett av målene har vært å ta temperaturen på den etiske bevisstheten i bransjen vår. Tekst: Hanne Skullerud Alexandersen / Foto: Privat Den etiske standarden i kommunikasjonsbransjen har de siste årene vært gjenstand for debatt, både utenfor bransjen, og blant folk i egne rekker. Det er stilt spørsmålstegn ved kvaliteten på bransjeforeningenes etiske regelverk, og det er sådd tvil om kommunikasjonsbransjens moral. Med rette, vil mange påstå. Men står det nå egentlig så ille til med etikken i bransjen vår? Hvilket moralfilosofisk perspektiv er det egentlig vår etikk er tuftet på? Og hva er egentlig kjernen i det vi driver med? Etisk perspektiv: Plikt eller konsekvens? Hva er det vi kommunikatører vektlegger når vi skal vurdere en etisk utfordrende situasjon? Eller: hva styrer våre valg stilt overfor et såkalt etisk dilemma? Mange tenker nok at det er våre plikter som styrer oss, f.eks. vår plikt til å overholde lover og regler, eller vår plikt til å handle på en spesiell måte. Legger man denne tankemåten til grunn, kan man sies å ha et pliktetisk perspektiv, der selve handlingen er styrende for hva man vil velge å gjøre i en gitt situasjon. Et godt eksempel på pliktetikk er f.eks. De ti Bud, som består av ulike «Du skal»-setninger som referer til 10 måter man skal, eller ikke skal, handle på. Andre kan være mindre styrt av plikttankegang og handling, men derimot skjele mer mot konsekvensene av en handling. Disse kan sies å ha et konsekvensetisk perspektiv, fordi de i sine etiske vurderinger vektlegger ikke handlingen i seg selv, men heller målet for handlingen, altså konsekvensen av denne. Et klassisk og bransjerelatert eksempel på forskjellene mellom disse to moralfilosofiske retningene kan være: Du blir innvidd i konfidensiell informasjon som ved fortsatt hemmeligholdelse kan skade en ekstern interessent eller interessentgruppe. Hva gjør du? Opprettholder du din plikt til å holde på den fortrolige informasjonen, uansett hvilke konsekvenser det kan få for den tredje part? Eller er du mer opptatt av konsekvensene av hemmeligholdelsen, og er villig til å bryte din taushetsplikt nettopp for å unngå disse konsekvensene? Ja, takk begge deler! I undersøkelsene av de etiske regelverk i bransjen var det tydelige innslag av pliktetikk, og skulle man ha fulgt dem slavisk i det nevnte eksemplet over, så er det mye som tilsier at man i følge disse burde ha overholdt sin taushetsplikt, uten å skjele til de eventuelle konsekvensene dette ville føre til. Så i forhold til omgang med konfidensiell informasjon og taushetsplikt, er begge regelverkene tydelig pliktetiske i sin form. Dette understrekes videre i KOMM sin Rådgiverplakat der Diskurs, eller dialog og diskusjon, fremholdes av respondentene nesten som en absolutt. syv av de 12 punktene har formuleringen «En rådgiver skal», og forfatteren har konkludert med at denne plakaten inneholder en klar oppfordring til å handle på spesielle måter, med andre ord: plakaten har i sin form et pliktetisk perspektiv. I Kommunikasjonsforeningens Profesjonsetiske Prinsipper finnes også en tydelig oppfordring til handling. Disse reviderte prinsippene har dog et mindre pliktetisk perspektiv enn de foregående Etiske Retningslinjer fra tidligere år. Disse bar nemlig mer preg av plikttankegang i sin form, med formuleringer som «medlemmene skal», og «medlemmene må»; formuleringer som er fjernet fra de nye prinsippene. Men undersøkelsen viser at de etiske regelverkene til både KOMM og Kommunikasjonsforeningen også bærer preg av konsekvenstenkning, og på den måten kan man si at begge disse regelverkene har en pliktetisk grunnmur, men med til dels tydelige innslag av konsekvenstenking. Respondentene enige I intervjuundersøkelsen med de åtte respondentene, viste det seg at deres etiske perspektiv i stor grad var overens med perspektivet i de etiske regelverkene. Respondentene i begge grupper var forente om at pliktetikken står relativt sterkt som rettesnor i kommunikasjonsbransjen, men de var i tillegg også opptatt av konsekvenstenkning. Respondentene vektla bl.a. viktigheten av å benytte tidligere erfaringer i ulike etiske vurderinger, og ikke minst å vurdere konsekvensene av ens handlinger. Det var ingen diskrepans verken mellom de to gruppene blant respondentene, eller mellom disse og de etiske regelverkene, så man kunne tro at det etiske perspektivet med dette var funnet og definert. Men: Konklusjonen i oppgaven er imidlertid at respondentene i undersøkelsen, og også de etiske regelverkene, i stor grad bærer preg av et tredje moralfilosofisk perspektiv. Et tredje perspektiv Samtlige respondenter uttrykker at etiske regelverk i seg selv ikke kan gi svar i enhver etisk konflikt. Og da spesielt ikke ved såkalte etiske dilemmaer, der det kan være flere gyldige svar. Respondentene uttrykker behov for dialog, og bruker i stor grad begreper som drøfting, debatt og ikke minst diskusjon. Dette reflekterer det moralfilosofiske perspektivet i en tredje moralfilosofisk retning, diskursetikken, der nettopp dialogen og diskusjonen er i fokus. Grunnregelen i diskursetikken forfekter nemlig at «en norm kun er gyldig når alle involverte parter kommer til enighet som deltakere i en praktisk diskurs, om at denne normen er gjeldende». Forfatteren konkluderer med bakgrunn i disse funnene, at respondentene i undersøkelsen i stor grad har et diskursetisk perspektiv når de resonnerer rundt etiske problemstillinger. Og dette sammenfaller godt med at nettopp dialog og diskusjon, i begge de etiske regelverkene fremheves som en overordnet forutsetning for i det hele tatt å kunne ta stilling til etiske spørsmål. Vår normative kjerne Intervjuundersøkelsen, og også dokumentanalysen av hhv Rådgiverplakaten og de Profesjonsetiske Prinsipper, viser helt entydig at det er to dimensjoner ved kommunikasjonsfaget og -bransjen som er helt fundamentale. Den første dimensjonen, Diskurs, eller dialog og diskusjon, fremholdes av respondentene nesten som en absolutt. Dette bekreftes i undersøkelsen rundt det etiske perspektivet i bransjen, der det nettopp viser seg å være det diskursetiske perspektivet som er dominerende. Og det reflekteres i tillegg i fagets historikk og filosofi, der PR-guruen James Grünig med sin Symmetrimodell og Excellenceprosjekt, har definert «eksellent kommunikasjon» nettopp som en symmetrisk toveis-dialog mellom de involverte parter. Den andre fundamentale dimensjonen er Åpenhet. Flere respondenter beskriver åpenhet som uløselig knyttet til etikk, og alle er enige om at god og etisk kommunikasjon, fordrer at man er transparente, og at man fører en åpen dialog. Åpenhet er også en kjerneverdi i flere av respondentenes byråer, og det er i tillegg ett av verdiordene i den overordnede, statlige kommunikasjonspolitikken. Er det nå egentlig så ille stelt med etikken i bransjen vår? Nei, konkluderes det i oppgaven, det er ikke det. Våre etiske regelverk, samt åtte toppledere i bransjen, avkrefter eventuelle påstander om at den etiske tilstanden i bransjen vår ikke tåler dagens lys. Mye vitner om at det er høy etisk bevissthet blant respondentene, og også i bransjen som helhet. Og det moralfilosofiske perspektivet er helt i tråd med det vi driver med nemlig dialog og diskurs. Og den normative kjernen? Ja, den består nettopp i det vi synes å tro på og leve etter, nemlig Diskurs og Åpenhet. Og med disse to bestanddelene i vårt DNA, så er vi vel godt skodd for det etiske landskapet vi befinner oss i? Hanne Skullerud Alexandersen Uteksaminert våren 2012 som Executive Master of Management fra Handelshøyskolen BI, med fordypning i kommunikasjon. Er daglig leder på Wallmanns Oslo, og har tidligere vært markedssjef, marketingdirektør og kommunikasjonsansvarlig i Raise Gruppen AS, og markeds- og kommunikasjonssjef i Libra Helse og Kosthold. Masteroppgave Tittel: Etisk bevissthet i den norske kommunikasjonsbransjen. Pliktetikk, konsekvensetikk, og kommunikatørenes normative kjerne. Tema: Oppgaven dreier seg om etikk og om den etiske bevisstheten i den norske kommunikasjonsbransjen. Fremgangsmåte: Det ble i forbindelse med oppgaven foretatt kvalitative dybdeintervjuer med til sammen åtte kommunikasjonstopper i Norge. Blant respondentene var de to styrelederne i Kommunikasjonsforeningen og KOMM, samt seks toppledere i kommunikasjonsbransjen fordelt i to grupper. Disse bestod av henholdsvis tre toppledere fra noen av de største byråene i Norge, og tre kommunikasjonsdirektører fra store offentlige organisasjoner og virksomheter. Det ble i tillegg foretatt en historisk gjennomgang og en kvalitativ dokumentanalyse av Kommunikasjonsforeningens Profesjonsetiske Prinsipper, og av bransjeforeningen KOMM sin Rådgiverplakat. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 19

11 20 tema tema 21 Kommunikatører gir verdiskaping Kommunikatørene gjør nå et sterkere inntok i ingeniørbransjen. Uten tilstrekkelig rekruttering av ingeniører kan verdiskapingen i Norge stanse opp. Kommunikatørene synliggjør bransjen. Slik bidrar de også til verdiskapingen, sier Marika Nilsen, kommunikasjonssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Flere innser at god kommunikasjon hjelper dem i konkurransen om de gode hodene. Kommunikatørene bidrar til å fortelle den gode historien om faget og arbeidsplassen. TEKST: SIV ELLEN OMLAND / FOTO: RAMBØLL OG SIV ELLEN OMLAND Foreningen har 200 medlemsbedrifter med til sammen ansatte. 70 prosent av de ansatte jobber for seks store virksomheter. I vinter inviterte RIF til det første bransjeforumet for kommunikatører og markedsførere. Nesten alle er ansatt de siste fire-fem årene. Bransjen har de siste årene oppdaget kommunikatørenes betydning. Forumet skal bidra til å synliggjøre saker som omhandler rammebetingelser og politikk. Internt i egen organisasjon har kommunikatørene en krevende jobb med å synliggjøre hvorfor deres arbeidsplass bør være attraktiv for nye arbeidstakere. På studiesteder konkurrerer et utvalg unge representanter fra RIF med oljebransjen, med mål om å få studenter til å velge de fagene bransjen trenger. RIF er til stede på jobbmesser, for å sikre ingeniører innen bygg, anlegg, infrastruktur, energieffektivisering og miljø. Ingeniørbransjen har tradisjonelt vært opptatt av egne fag. Mange snakker «stammespråket», og har nok ikke alltid følt seg trygge i kommunikatorrollen. Noen har hatt markedsførere, men det er gledelig at flere virksomheter nå får egne kommunikasjonsavdelinger. Det gjelder særlig de største firmaene. Flere innser at god kommunikasjon hjelper dem i konkurransen om de gode hodene. Kommunikatørene bidrar til å fortelle den gode historien om faget og arbeidsplassen. Ingeniørene ser at de må kommunisere annerledes, våge å markere seg for å tiltrekke seg de beste. Bransjen må være synlig på flere arenaer, og tenke på etterlatt inntrykk. Synlighet er attraktivt for unge mennesker, og bidrar til stolthet blant egne ansatte, mener Marika Nilsen. Troner på topp 30 Fem av RIFs medlemsbedrifter troner på Universums topp 30-liste over de meste attraktive arbeidsgiverne for teknologer. Blant dem er Rambøll, som etablerte seg i Norge i Bransjens store utfordring er å få nok kvalifisert arbeidskraft. Rambøll har satset på HR og kommunikasjon, for å klatre opp på listen. I 2006 rangerte studentene bedriften på 56. plass. Men Rambøll trengte de gode hodene. Samme år ansatte de Camilla Eeg Skogstad som HR-sjef, mens den første kommunikasjonssjefen, Nina Kristin Amdahl, kom to år senere. Nå rangerer teknologistudenter bedriften på fjerde plass over de mest attraktive arbeidsgiverne, mens de som har vært i jobb noen år rangerer bedriften på 12. plass. Med medarbeidere fordelt på 190 kontorer i 18 land, er kommunikasjonen krevende. Bare i Norge er det om lag 1500 arbeidstakere fordelt på 26 kontorer. Vi er ikke i tvil om at det gode samspillet mellom HR og kommunikasjon har vært sterkt medvirkende for å tiltrekke oss de beste arbeidstakerne. Bedriften har alltid behov for flere ansatte. Studentene er i en så heldig posisjon at de kan velge hvor de vil jobbe. Når vi bidrar til å skaffe gode arbeidstakere, leverer bedriften bedre prosjekter og øker muligheten til å få flere anbud. Slik skaper også vi verdier, sier Nina Kristin Amdahl og Camilla Eeg Skogstad, som begge utvider sine avdelinger dette året. Det er viktig at kommunikatører passer på at de ikke lover noe virksomheten ikke kan stå inne for. Kommunikasjonen skal ikke bare se fin og kreativ ut i markedet. Fordelen med å jobbe tett sammen er at vi dermed forteller den sanne historien, den som bare inneholder det vi kan levere. Budskapet skal være sant og realistisk. Godt omdømme avhenger av samsvar mellom hva vi sier vi er og hva vi faktisk gjør. Rambøll setter sitt preg på Oslo sentrum. Firmaet prosjekterer nå det nye Nasjonalmuseet. Nylig fikk de en pris for Europas flotteste gangbro, som går til den hypermoderne bydelen i Bjørvika. Det er gledelig at rådgiverbransjen i større grad skjønner betydningen av god kommunikasjon, sier kommunikasjonssjef Marika Nilsen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). KOmmunikasjon 1/13 SIDE 21

12 22 tema SLIK JEG SER DET 23 Kommunikatører og HR-medarbeidere er bedriftsstøttere, som må jobbe sammen for å nå målene, mener kommunikasjonssjef Nina Karin Amdahl og HR-sjef Camilla Eeg Skogstad. Vi kan være uenige, og diskuterer detaljer i tekster, men den diskusjonen er sunn, mener HR-sjefen. Upløyd mark Historisk har de ulike fagene i bransjen sittet i hver sine virksomheter. Bransjen har de siste tiårene vært gjennom store strukturelle endringer, og i dag er det mest vanlig å ha flere av fagene samlet. Det har også Rambøll. Men da Nina Kristin Amdahl ble ansatt, var det mange ingeniører og arkitekter som ikke skjønte hvorfor de skulle samarbeide med en kommunikasjonssjef. Mange kommunikatører opplever at de er på upløyd mark, og det er ingen god følelse hvis virksomheten ikke ser at du er verdifull. Det eneste som nytter i en slik situasjon er å bite tennene sammen, tenke langsiktig, og lytte til organisasjonens behov. Du får ikke snudd en stor virksomhets holdninger over natten, men ved å skape synlige resultater bygger du troverdighet. Ingeniører kan være detaljstyrte, og mener de best kjenner markedet og organisasjonens behov. Jeg møtte mye motstand da jeg som nyansatt kommunikatør skulle implementere ny merkevare og ny grafisk profil i virksomheten. Jeg har fått høre at jeg er tante Sofie, mer katolsk enn paven, og den siste Sovjetstat, ler kommunikasjonssjefen. Kommunikasjonsavdelingen er en stabsfunksjon som skal yte service til resten av virksomheten. Den rollen må man ta inn over seg, men det er samtidig viktig å prioritere noen veldig synlige og overbevisende resultater. I en virksomhet som ikke er vant til å bruke ressurser på markedsføring og kommunikasjon, kan det være en tøff kamp å få gjennomslag for synlige aktiviteter. Vi fikk gjennom at Rambøll skulle ha store annonser på flyplassene, og mottok mange tilbakemeldinger fra medarbeidere som ble stolte da de så Rambøll-navnet lyse mot dem. Selv om bakken til tider har vært bratt, tror jeg de aller fleste hos oss ser at kommunikasjonsavdelingen gjør en betydningsfull jobb i dag. Vi får stadig mer tillit og økt gjennomslagskraft, og i disse dager er vi i ferd med å ansette en tredje person i avdelingen. Jeg tror at den beste måten vi kan kjempe for faget vårt på, er å forstå at vi skal dekke virksomhetens behov. Kommunikasjon er først og fremst et effektivt og nødvendig verktøy for at organisasjonen skal nå sine strategiske mål. Når virksomheten ser at vi skaper verdier, øker tilliten og viljen til å finansiere oss, hevder Nina Kristin Amdahl. Superambassadører Med få medarbeidere må både kommunikasjonssjefen og HR-sjefen tenke smart. Egne medarbeidere er de beste markedsførerne. De rekrutterer superambassadører i hver avdeling, ildsjeler som markedsfører begivenheter i firmaet. Historier, nyheter og suksesshistorier om prosjektene fortelles til superambassadørene, som sprer dem til alle kontorene, kundene, og i sine nettverk. Det forutsetter at superambassadørene opplever at de har en god arbeidsplass. Hvis ikke blir fallhøyden stor. Egne medarbeidere sier det de selv mener, sier Amdahl, som også har fått laget flere filmer med ansatte som forteller om arbeidshverdagen sin. Det er viktig å kommunisere virksomhetens verdier og fortelle dens historie. Når hun spør nye medarbeidere om hvorfor de valgte Rambøll, forteller de ofte at de motiveres av historien og eiermodellen. I 1945 etablerte ingeniørene Børge Rambøll og Johan Georg Hannemann firmaet i Danmark. Den ene var vegetarianer og den andre pasifist, og fortsatt er virksomheten preget av en holistisk idealisme. I mange år tok ikke virksomheten oppdrag for kjøttindustrien og forsvaret. Sånn er det ikke i dag, men fortsatt er virksomheten preget av en holistisk idealisme, som gjør at prosjektene vurderes i forhold til verdigrunnlaget. Rambøll er eid av en stiftelse, der eiere ikke kan ta ut overskudd og virksomheten ikke kan kjøpes. Overskuddet pløyes tilbake til bedriften så den kan vokse. Karrieremuligheter Det er en utfordring å få nok kvalifisert arbeidskraft. Derfor kommuniserer vi at nye medarbeiderne får gode karrieremuligheter. Vi har eget nybegynnerprogram, karriereprogram, og tilbyr blant annet kurs i prosjektledelse med vekttall der kommunikasjon er en del av faget, sier Amdahl. Vi er avhengige av lokale medarbeidere i de landene vi legger inn anbud, men er også opptatt av at utlendinger kan lære arbeidstakere i Norge like mye som vi kan lære dem. Rambøll har 1000 svært dyktige ansatte i India. Der har de så mye å gjøre at vi må veksle på å hjelpe hverandre. HR og kommunikasjon må også støtte hverandre i den krevende jobben det er å formidle vår selskapsidentitet til så mange mennesker med ulik nasjonalitet, sier Camilla Eeg Skogstad. Alt kommuniserer alltid Bedrifter og organisasjoner kommuniserer gjennom det de ansatte sier og gjør. Hva er forventningen til de ansatte om hvordan man snakker om jobben? Skal man i det hele tatt vurdere å ta, eller påføre noen, ansvar for det? Kommunikasjonsresultatet er kanskje fasiten på om du har en god bedriftskultur. Det forbauser meg å se hvor mange som kjører på med disclaimere på twitterprofilen; «informasjonssjef i Kommunikasjon AS, elsker LOLcatz, men her er jeg privat». Det finnes mange varianter av dette slaget. Når du opplyser om din profesjonelle rolle på Twitter, og deretter forlanger at det du sier blir oppfattet helt ut av den konteksten som du jobber i, har du misforstått noe fundamentalt. Nemlig forventningene som følger med å ha den rollen du har. Det er vel fortsatt noen av oss som husker DnB-rådgiveren som blogget om sine meninger omkring landbruksoppgjøret «privat». Det gikk selvfølgelig svært dårlig å forsøke å gjøre det skillet, og det fikk konsekvenser profesjonelt. Han forstod ikke konteksten. Ambassadører Jeg tror på at det er en god investering å gjøre alle ansatte påkledd til å kunne snakke om sin egen jobb, altså både i arbeidstiden og alle andre steder enn på kontoret. Grunnlaget for at dette skal kunne fungere er en god informasjonsflyt og delingskultur i organisasjonen. Bedriftskulturen må også ha en grunnleggende holdning om åpenhet for at ansatte skal ønske å være ambassadører for arbeidsplassen sin. Alle bedrifter bør snarest mulig innse at alle ansatte er bedriftens ambassadører uansett om du har satt i gang et prosjekt i den retningen eller ikke. Det handler om å gjøre folk bevisste om hvordan Alle bedrifter bør snarest mulig innse at alle ansatte er bedriftens ambassadører. de kommuniserer, og det handler om å kunne tilgjengeliggjøre innhold som blir forstått, og som de har lyst til å dele. I mange tilfeller handler det bare om å kunne gi en respons, men det krever også bevisstgjøring. Du kommuniserer Unnskyldningene for å la være er legio: Det vi driver med er for komplekst. Alt er børssensitivt. Ingen utenfor bransjen er interessert i hva vi gjør, osv., osv. Jeg har ett råd til dere: SKJERP DERE! Det dere holder på med er gjerne svært komplekst, og børssensitivt, for den saks skyld. Kommuniserer gjør dere uansett om dere vil eller ikke. Ingen organisasjoner i dag har grunnholdningen at de ikke har et behov for kommunikasjon med omverdenen, men hvor mange er det som faktisk tar dette inn over seg i det daglige? Organisasjonen du er en del av kommuniserer i mange flere kanaler enn de som er definert som «offisielle». Det er virkeligheten, og det må man ta inn over seg. Forståelse og kompetanse For at ansatte og ledelse skal bli gode og trygge ambassadører må de forstå hvorfor. Grunnlaget for det ligger i at de forstår strategien til virksomheten. Med den forståelsen i ryggen får de selvtilliten til å bidra til å bygge den tilliten som de aller fleste bedrifter og organisasjoner er avhengige av for å kunne operere på best mulig måte overfor sine interessegrupper. Kompetanse om forskjellige kanalers virkemåte må bygges, og organisasjonen bør ta et ansvar for oppbygging av disse. Oppfatningene om din bedrift er sanne, selv om de virker urettferdige bare spør børsen. Det er bedriftens ansvar å forvalte oppfatningene om organisasjonen, og et kollektiv som kommuniserer med et jevnt osmotisk trykk for organisasjonen er den beste presentasjonen av sannheten om din organisasjon over tid. Det bedrer det interne miljøet, det er positivt for rekruttering og det er lønnsomt. Bjørnar Sølvik-Jensen er medlem i Fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen. Han jobber som kommunikasjonsrådgiver i ITEO, og har tidligere jobbet som kommunikasjonssjef i LillestrømBanken og seniorrådgiver i Burson-Marsteller. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 23

13 24 aktuelt Et demokratisk problem? Antall journalister faller, mens det blir stadig flere kommunikatører. Hvordan tåler demokratiet flere mediekutt, og hva blir kommunikatørens rolle i den nye medievirkeligheten? Tekst: JAKOB BERG / Foto: Bård Gudim Kommunikasjonsforeningen har nå bikket 4100 medlemmer, en økning på 45 prosent på fem år. Av dem er 3773 i arbeid. Samtidig faller antallet yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag til 7309, ned 6,5 prosent de siste to årene. Selv om NJ fortsatt er omtrent dobbelt så store som Kommunikasjonsforeningen, er tendens klar: det blir flere kommunikatører og færre journalister. Gjør det noe, da? At journalister ønsker å bruke sin kompetanse til å jobbe med kommunikasjon er i utgangspunktet ikke problematisk. Men det er problematisk hvis det blir færre journalister til å ivareta medienes samfunnsoppdrag, sier Gro Elin Hansen, leder for intern- og digital kommunikasjon i Norsk Hydro og leder for fagråd kompetanse i Kommunikasjonsforeningen. Det er ikke lenger uvanlig at journalister beveger seg i ulike retninger i samfunnet. Det er slutt på den tiden da man jobbet utelukkende som journalist hele livet. Samtidig bruker mediehusene stadig flere frilansere, som skaper en ny forretningsmodell, sier Hansen. Alle har et behov for å bli sett og hørt i offentligheten Hansen mener at det er en misforståelse å tro at pengene glir fra redaksjonene som nå kutter og over til de voksende kommunikasjonsavdelingene. Ja, det blir flere kommunikasjonsrådgivere, men mange av disse ansettes i firmaer og organisasjoner som til nå ikke har hatt anledning til eller sett viktigheten av å ansette noen med denne kompetansen. Stadig flere bedrifter har et behov for å bli sett og hørt i offentligheten. Gro Elin Hansen påpeker at de pengene som mediene nå ikke lenger tjener på annonser og løssalg blir brukt på andre flater. Folk under 25 år er ikke aviskonsumenter. Jeg underviser mediestudenter ved Universitetet i Oslo, og mine studenter leser ganske enkelt ikke papiraviser. Det tar mediehusene og annonsørene konsekvensene av og flytter ressursene til digitale flater. Med den stadige veksten av flere kommunikasjonsrådgivere er Hansen helt klar på at deres funksjon i stor grad er å legge til rette for åpenhet mellom organisasjonene og samfunnet. Vi lever i et service- og tilgjengelighetssamfunn der befolkningen forventer lett tilgjengelig informasjon kombinert med en åpen holdning og innstilling fra organisasjonene. Mange bedrifter sliter med å se seg selv utenfra og være åpne nok, og dette skal kommunikasjonsrådgivere bidra til å motvirke. Vår jobb er å være gode rådgivere som bidrar til at våre arbeidsgivere tar kloke valg. Hun trekker frem sosiale medier som et eksempel på arenaer der kommunikasjonsrådgivere har bidratt til at bedriftene klarer å se seg selv utenfra, ikke minst når de blir møtt med åpenlys negativ kritikk. Lojalitetsproblemer Men så har man dette problemet med hvem man skal være mest lojal overfor, da. Arbeidsgiverens eller offentlighetens interesser? Man må alltid være klar over at enhver kommunikasjonsrådgiver har en oppdragsgiver, nemlig ens arbeidsgiver. Det må hverken vi eller journalistene glemme, sier Gro Elin Hansen. Trenger flere kommunikasjonsrådgivere Trenger samfunnet flere kommunikasjonsrådgivere? Ja. Det er fortsatt mange norske bedrifter som ikke har noen til å ivareta kommunikasjonen med omverdenen eller internt. Dagens virksomheter forventes å delta på stadig flere kommunikasjonsfla- Vi lever i et service- og tilgjengelighetssamfunn der befolkningen forventer lett tilgjengelig informasjon kombinert med en åpen holdning og innstilling fra organisasjonene. ter. Henvendelsene både fra pressen og publikum bare øker, til alle døgnets tider. Derfor trengs det kompetente kommunikatører som behersker mange kanaler, har forretningsforståelse og raskt tilpasser seg utviklingen i bransjen, sier Gro Elin Hansen. Hun er overbevist om at bransjen kommer til å fortsette å vokse i årene fremover siden etterspørselen etter kommunikasjonsfaglig kompetanse stadig sprer seg til nye bransjer. Tilhenger av lobbyregister Er etikken i bransjen streng og sterk nok til den nye kommunikasjonsvirkeligheten? Kommunikasjonsforeningen opplever få brudd på våre etiske regler blant medlemmene. Det er ingen grunn til at en journalists etiske ryggrad skulle endre seg så snart vedkommende bytter beite til kommunikasjonsbransjen. Derimot synes jeg det er relevant å spørre om den nye mediehverdagen gjør at journalistene klarer holde sine prinsipper i hevd? Er kildekritikken like god som før? Kommunikasjonsforeningen er tilhenger av lobbyregister og at alle norske PR-byråer bør være åpne om sine kundelister, slik de blant annet er i Storbritannia. Her hjemme ligger vi noen år etter på den fronten, sier Gro Elin Hansen. Ser farer Fra Norsk Journalistlags (NJ) side deler de Gro Elin Hansens bekymring over utviklingen og det presset mediene nå blir utsatt for. I USA var forholdet mellom journalister og kommunikasjons- og lobbyfolk 1 til 1 i Nå er forholdet 3 til 1 i kommunikasjonsfolks favør, sier NJs nestleder Thomas Spence, som uttrykker frykt for samme tilstander i Norge, selv om NJ fortsatt har omtrent dobbelt så mange medlemmer som Kommunikasjonsforeningen. Det kan bli noe eksotisk over å se en oppsøkende journalist som er ute blant folk. Allerede i dag er situasjonen at opplagene svikter, leserne/brukerne går over til ikke-betalte plattformer, det er økt konkurranse om annonsekroner, også fra ikke-redaksjonelle flater som Google, og det er økt kamp om tid og oppmerksomhet. Evnen til å avdekke kritikkverdige forhold svekkes Demokratiet utøves på mange arenaer, og medienes stadig svekkede evne til å avdekke kritikkverdige forhold gjør at kvaliteten på den offentlige debatten kan svekkes hvis kommunikasjonsbransjen ikke er etisk helt på topp og at det sørges for maksimalt med åpenhet, sier Thomas Spence. I det store og hele har vi et godt samarbeid mellom våre to profesjoner. Det jeg er opptatt av er at kommunikasjonsrådgivere ikke legger unødige hindre i veien for journalister slik at vi har fri og uhindret tilgang til maktpersonene. De aller fleste er flinke til dette og legger til rette, men vi opplever en liten gråsone av folk som bestemmer om/ når/hvordan maktfolk skal være tilgjengelige for journalistene. Dette, kombinert med at det er de mektige og ressurssterke organisasjonene som har råd til å hyre kommunikasjonsfolk som da har mulighet til å få innpass i mediene, er et problem. Kommunikasjonskompetanse KOmmunikasjon 1/13 SIDE 25

14 26 aktuelt omdømme Antall medlemmer totalt År Norsk Journalistlag Norsk Kommunikasjonsforening er viktig for å få sin sak frem i mediene og blir da en maktfaktor som skal tas alvorlig, sier Spence. De offentlig ansatte må være best Og de aller beste på dette feltet bør være de offentlig ansatte kommunikasjonsrådgiverne som jo er ansatt av hele befolkningen. Vi opplever ofte problemer med å få frem primærinformasjon fra primærkilder. En strømlinjeforming av informasjonen gjør også at faglig uenighet ikke kommer ut. Organisasjonen vil bare at ett budskap skal ut. Dette er skadelig for demokratiet, mener Thomas Spence. Han trekker frem varslingsproblematikk som ekstra utfordrende. Mange offentlig ansatte opplever å bli kneblet eller straffet hvis de uttaler seg og avslører intern uenighet. Slik bør det ikke være, og det bør kommunikasjonsfolk sørge for, mener Spence. Trenger en velfungerende, kritisk offentlighet Det blir stadig flere kommunikasjonsfolk ettersom kommunikasjon og omdømme blir stadig viktigere for flere virksomheter. For samfunnet som helhet er det imidlertid et problem at redaksjonene nedbemanner og skal gjøre en «bedre jobb med mindre ressurser», sier Øyvind Ihlen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, og medlem av etisk råd i Kommunikasjonsforeningen. Med mindre ressurser i redaksjonene er det, iallfall potensielt, lettere for kommunikasjonsfolk å selge inn sine saker. Dette er problematisk ettersom journalistene er ment å representere allmennhetens interesser, mens kommunikasjonsfolk først og fremst tjener særinteresser. Ikke slik å forstå at kommunikasjonsfolk ikke også kan tenke på samfunnets interesser, men det ligger klarere begrensninger Kommunikasjonskompetanse er viktig for å få sin sak frem i mediene og blir da en maktfaktor som skal tas alvorlig. i hvor langt de kan gå i den retningen. Det trengs åpenhet om dette, og også kommunikasjonsfolk er i det lange løp tjent med at vi har en velfungerende, kritisk offentlighet. Det er jo nettopp dette som gjør positiv medieomtale så attraktivt for virksomheter, sier medieprofessor Øyvind Ihlen. Færre journalister et demokratisk problem? Hva slags konsekvenser kan det få for vårt demokrati at det blir stadig færre journalister? En underliggende forutsetning for ditt spørsmål er jo en antakelse om at journalister i dag er av verdi for demokratiet, det vil si at de oftest skriver om forhold av betydning for demokratiske beslutningsprosesser, sier Bernt Hagtvet, professor ved Institutt for statsvitenskap, UiO. De fleste journalister driver med adskillig andre ting, sport, kjendisstoff og det rene trivia. Mange er også så kunnskapsløse at de lar seg drive med omtrent hva som helst. Her er det skjedd en markert kvalitetsforringing de senere år, så vidt jeg kan se. Kanskje kommer det av at de for det meste tar mediautdanning og ikke studerer skikkeligere, substansielle ting som historie, statsvitenskap, norsk eller filosofi. Utdanningsnivået er gjennomgående for lavt, sier Hagtvet. Hvor mange journalister kan egentlig sies å være opinionsdannende eller gravende? Jeg er ikke så sikker på at det er så mange, og da kan man kanskje si at kuttene som kommer bare kan vurderes i demokratisk lys når man vet hvor mange av dem som virkelig er av betydning for demokratiske beslutningsprosesser, sier professoren i statsvitenskap. Jeg må også si at mye av det som avdekkes ofte er det rene trivia som bidrar knapt til å belyse viktige samfunnsproblemer. Kjøret mot Gahr Støre i Felix-saken er ett eksempel: kjendisstoff og marginalia. Slikt kan lett bidra til å skyve oppmerksomheten bort fra viktigere ting. Når dette er sagt, så er journalistenes demokratiske funksjon naturligvis et poeng. Når journalisttallet kuttes og flommen av PRmedarbeidere øker, er det åpenbart et problem både for åpenheten og sakligheten i demokratiske beslutningsprosesser at pressens samfunnskritiske rolle svekkes. Journalister skal bidra til å gjøre demokratiske beslutningsprosesser bedre gjennom å bidra til åpenhet, fremme ny kunnskap, intervjue eksperter, bringe nye saker opp på sakskartet, gi stemme til undertrykte og gi stemme til uartikulerte grupper. Derfor er det ytterst uheldig at styrkeforskyvningen mellom journalister og kommunikasjonsfolk nå går i journalistenes disfavør, sier Hagtvet. Play well in Daily Mail Han mener at kommunikasjonsfolk ideelt sett burde virke som folk som åpner adgangen til beslutningssentra, redegjør for de grunner som ligger bak et vedtak, men ikke gjøre forsøk på å sminke sannheten eller hindre informasjon i å komme ut. Hagtvet henviser til Alastair Campbells memoarer fra Blair-regjeringen. Der vises det tydelig at regjeringens arbeid for en ikke uvesentlig del besto av å fremme saker som kunne «play well in Daily Mail». Pressens rolle virket banaliserende på politikken, og informasjonsfolkene var de som spilte med. Slikt er et alvorlig demokratisk problem, mener Bernt Hagtvet. Økt pågang og færre journalister økt innflytelse? Samtidig med at medievirkeligheten forandrer seg fra måned til måned foregår det nå et forskningsprosjekt som undersøker mekanismene som fører til innflytelse gjennom kommunikasjon. Det er Proba samfunnsanalyse og Institutt for samfunnsforskning (ISF) som gjennomfører forskningsprosjektet på vegne av Kommunikasjonsforeningen. Prosjektet skal være ferdig innen påske. Fredrik Engelstad i ISF jobber med forskningsprosjektet. Frem til nå har vi blant annet dybdeintervjuet ti høyt plasserte kommunikasjonsledere for å få inntrykk av hvordan de analyserer verden rundt seg og ser på sin egen innflytelse. En ting som slår meg er at slik de beskriver sin rolle i demokratiet så har de fått mer plass i den, sier Engelstad. Han mener det skyldes pressens mer aggressive dekning, kombinert med offentlighetsloven som gjør det lettere å finne saker å skrive om. Samtidig blir pågangen fra befolkningen stadig sterkere og behovet for organisasjoner å meddele seg til befolkningen og legitimere sin eksistens blir også sterkere. Dette samlede trykket gjør at den klare tendensen er at kommunikasjonsfolk får stadig større innflytelse i samfunnet, sier Fredrik Engelstad. I løpet av forskningsprosjektet har han og kollegene på ISF også sendt ut en spørreundersøkelse til alle Kommunikasjonsforeningens medlemmer og de skal ha en dialogkonferanse senere i vinter. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 27

15 28 aktuelt Reklamestunts skaper konflikter I april 2011 slo papirutgaven av Dagbladet og nettmedier som blant annet VG, NRK, Aftenposten, E24 og Kampanje stort opp at Solo skulle lanseres i USA. Det skulle blant annet skje med store billboards i Hollywood, egen Solo-bil og premierefester. Men det viste seg raskt at det var et stunt som var satt i gang for å få oppmerksomhet her hjemme, og var i realiteten første ledd i en større kampanje som skulle engasjere nordmenn i Solos vei mot verdensberømmelse. Bak kampanjen stod reklamebyrået Try I september 2012 laget flere medier, blant annet TV2 og Nordstrands Blad, saker på at en mann ved navn Fredrik gav bort alt han eide på Finn.no fordi han hadde blitt Lotto-millionær. Annonsene ble vist ganger og Fredrik mottok e-poster. Men alt var oppspinn. Lottomillionæren Fredrik eksisterte ikke i virkeligheten. Bak begge kampanjene sto reklamebyrået Try. Uskyldig moro Min mening er at man skal være forsiktig når man setter i stand en slik type kampanje. Det går en grense mellom uskyldig moro og lureri. På julaften tar jeg på meg maske og gir bort pakker, men alle blir glad for pakkene selv om jeg utgir meg for å være en annen. Det samme hvis man skriver bok under pseudonym. Det er ingen som tar skade av det, og det er i denne kategorien dette ligger. Dette er etter min mening uskyldig moro, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try reklamebyrå. Han understreker at når det gjelder Norsk Tipping-saken, så ble alle tingene som ble lovet gitt bort, gitt bort. En av avisene som skrev om Norsk Tipping-saken var Nordstrands Blad. «Gir bort alt vant i Lotto!», skrev avisen om Fredrik. Uka etter skrev avisa en lederartikkel der redaktøren beklaget at de hadde blitt lurt av Norsk Tipping og reklamebyrået Try. Forbrukerombudet reagerte på stuntet og konkluderte med at det brøt med markedsføringslovens forbud mot skjult reklame og idømte Norsk Tipping et gebyr på kr. Tærer på troverdigheten til mediene En av dem som i ettertid har reagert sterkt på disse to tilfellene og fenomenet i sin alminnelighet er Øystein Bonvik, daglig leder i Mereris. Hvis du ser på det i en større sammenheng, er det svært problematisk at reklamestunts på falskt grunnlag blir omtalt som sannheter på redaksjonell plass. Dette tærer på troverdigheten til mediene på lang sikt. Det vil alltid være folk der ute som er smarte nok til å lure inn saker uten at redaksjonene vil sjekke det. En slik utvikling er ikke bare skadelig for mediene og deres publikum, men faktisk også oss som jobber for å få videreformidlet sanne historier. Men det er ikke bare troverdigheten som settes på prøve, dette bidrar også til ytterligere å forsure forholdet mellom journalister og kommunikatører. Det jobbes hardt med å bygge opp seriøse relasjoner mellom yrkesgruppene, men det skal dessverre ikke mer til enn et par slike episoder før vi nok en gang blir mistenkeliggjort for å være «ute etter å lure journalistene», sier Bonvik. Kommunikasjonsbransjen får skylden Han mener at problemet er at det ikke er kommunikasjonsbransjen som gjør dette, men det er de som får skylden. Slike fremstøt er særdeles kortsiktige. Undergraver vi mediene undergraver vi en av våre viktigste kanaler. Vår målsetting er få frem historier som er interessante og sanne. Konsekvensene ved å selge inn usannheter er i tillegg til svekket troverdighet i mediene en mer fiendtlig presse, hvor terskelen for gjennomslag kan bli unaturlig høy, sier Bonvik. Hva kan gjøres for å avhjelpe og forebygge dette? Dette er et holdningsproblem. Og roten til det er ikke medlemmene i Kommunikasjonsforeningen og Komm. De kjenner etikken og ser viktigheten av troverdighet på lang sikt. Men deler av reklamebransjen ser spesielt ut til å ha en naiv holdning til akkurat dette. Ser viktigheten av kritisk presse Det er lett å dele bekymringen rundt hva nedbemanning i redaksjoner landet rundt kan føre med seg i forhold til manglende kapasitet til kildesjekk og kritisk journalistikk, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum, reklamebransjens fagorganisasjon. Alle som jobber med kommunikasjon ser viktigheten av en kritisk, uavhengig og troverdig presse. Reklamebransjen er vel så opptatt av dette som alle andre som jobber med kommunikasjon, sier Løvdal. En sunn og nødvendig diskusjon Reklamebransjen i Norge har generelt en sunn holdning til etikk og er flinke til å følge bransjens Vær Varsom-anbefaling. At det unntaksvis skjer overskridelser, må vi nesten regne med når vi vet at det lages flere tusentalls kampanjer hvert år. Bonvik viser til et par enkelt-episoder i løpet av de siste to årene, der begge sakene han referere til var relativt åpenbare og uskyldige kampanjestunts. Så kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt det at en kampanje har en uskyldig karakter der ingen tredjepart blir skadelidende, er en formildende omstendighet eller ikke. Denne debatten har vi uten unntak hver gang noen tråkker over og det er etter mitt syn en sunn og nødvendig diskusjon, sier Benedikte Løvdal. KRANGELENS KRAFT KOMMUNIKASJONSDAGEN 19. MARS, KL. 09:00-16:30, DOGA, HAUSMANNS GATE 16, OSLO For kommunikatører skaper krangling både gyldne muligheter og krevende utfordringer. Vi vet at krangling skaper medieoppslag, påvirker omdømmet og setter følelser i sving internt. Noen av oss jobber strategisk med å skape konflikt. Andre arbeider med å forhindre konflikt. Kommunikasjonsdagen vil gjøre oss bedre rustet til å forstå, takle og utnytte krangelens krefter. Lær av hvordan andre virksomheter har kranglet, både internt og i det offentlige rom, og hør fagfolk fortelle hvordan krangling kan skape bedre resultater. Konferansier: Siri Lill Mannes CRISIS MANAGEMENt IN the SOCIAl MEDIA Caroline Sapriel, Managing Director CS&A KONflIKt + følelser + SAK = GODt RESUltAt Kjell B. Hjertø, dr. oecon. og førsteamanuensis ved BI og Høgskolen i Hedmark feige ledere Anna Dyhre, rådgiver, forfatter og foredragsholder KRANGElENS AvMAKt Gunnar Mathisen, senior partner i Geelmuyden.Kiese SJEfSStRAtEGEN Frederic Hauge, stifter og faglig leder av Bellona Underholdning: Henriette Steenstrup. Dagen avsluttes med fingermat og noe godt i glasset. KRANGlER SEG til SUKSESS Baard Schumann, adm. direktør i Selvaag bolig KRANGEl OG tilgivelse Hedvig Montgomery, psykolog og daglig leder i Montgomery as flyttefrustrasjon: Å KOMMUNISERE EN MEGAflyttING Anne Line Stampe, rådgiver i DNB KRItIKK KREvER KOMMUNIKASJON Margrete Halvorsen, kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet fucking flink! Lars AP, kreativ strateg og forfatter For påmelding og oppdatert program, se kommunikasjonsdagen.no KOmmunikasjon 1/13 kommunikasjonsdagen.no Twitter: #komdagen2013

16 30 LOKALLAG Lokallagslederne Ti lokallag og to studentlag. Det er navet i Kommunikasjonsforeningen. I løpet av Kommunikasjons seks utgaver i 2013 vil vi i hvert nummer presentere to av lagene ved deres ledere. Kristin Susanne Karlsen (45) Hvor: Lokallaget i Trøndelag Stilling: Rådgiver, NTNU Lokallagsleder siden: 2011 Medlemmer i lokallaget: 310 Hvorfor valgte du å være lokallagsleder? Jeg ville i utgangspunktet være med i styret for å bidra litt. Det synes jeg man kan gjøre en periode når man er medlem i foreningen. Så ble jeg spurt om å være leder og sa ja fordi jeg tenkte det var spennende, og samtidig en erfaring jeg kan få bruk for senere. Hvilke temaer er medlemmene deres mest opptatt av for tiden? Universell utforming er noe flere av våre medlemmer har diskutert og foreslått som tema til et medlemsmøte. Det var ønske om å få med en som er blind for å øke vår forståelse for hvorfor universell utforming er så viktig. Kanskje vi vil følge opp dette. Mona Stormoen (46) Hvor: Lokallaget i Innlandet Stilling: Rådgiver, NTNU Lokallagsleder siden: 2009 Medlemmer i lokallaget: og stadig økende Hvorfor valgte du å bli lokallagsleder? Jeg er genuint opptatt av faget og at kommunikasjonsfolk skal ha en arena for faglig påfyll og nettverk der de bor og jobber. Jeg har sittet i styret siden 2007 og tok på meg ledervervet fordi jeg rett og slett hadde lyst til å gjøre noe med de mulighetene som ligger her! Hvilke temaer engasjerer i deres lokallag for tiden? Det er de evigvarende og alltid viktige: internkommunikasjon, nettinnhold og det å være en god rådgiver i virksomhetene der vi jobber. Vi diskuterer også hvordan redaksjonene hos mediehusene i Innlandet jobber, og ikke minst forskjellen mellom dem. Nytt fjes i foreningen Navn: Rita Astridsdotter Brudalen-Adriansen Arbeidssted: Medietilsynet Tittel: Kommunikasjonsrådgiver Utdanningsbakgrunn: Master i pedagogikk. Jobbet som lærer, deretter jobbet 6 år som fagrådgiver i tilsynet med digitale medier, særlig dataspill. Rykende fersk som kommunikasjonsrådgiver. Hva er de største kommunikasjonsutfordringene innen din bransje den kommende tiden? Å jobbe med medier i et mediesamfunn som beveger seg raskt og brukerstyrt er helt klart utfordrende. Spennet i arbeidet Medietilsynet gjør går fra statlig støtte til papiravis til å skulle gi råd om nettvett til ungdom som er født med mobilen i hånda. Vår oppgave er å være relevant for pensjonistene OG barn ned i barnehagealder. Mediene angår og eies av alle. Vi jobber hele tiden med å prøve å gi relevant informasjon til folk der de er. Og de er overalt! Men for mitt ansvarsområde er det viktig å være god og direkte på nett. Hva mener du er PR- og kommunikasjonsbransjens største utfordringer i årene som kommer, og hvorfor? Etterhvert som teknologien gir muligheter for å oppsøke det kun du selv ønsker å høre, lese og se, tror jeg at den skreddersydde, konsise og direkte kommunikasjonen er nøtta som må knekkes. Jeg merker selv at tålmodigheten er liten med kommunikasjon (uansett form) som ikke leverer kvalitet innen sin sjanger. Jeg er usikker på hvordan allmennheten skal nås. Alle ønsker sitt eget innhold - for sitt behov. Nevn en bedrift, offentlig etat eller person du mener er spesielt dyktig på kommunikasjon, og hvorfor mener du det? Jeg er svak for de som er gode visuelt - eller vittige i det språklige - helst en kombinasjon. Personlig liker jeg en god del blogger, og da særlig de som evner å snakke om store temaer. Jeg mener for eksempel Linnéa Myhres blogg var stor kunst - der hun brukte seg selv til det ytterste, uten at jeg noen gang følte meg pinlig berørt for at hun overdelte. Til tross for at den handlet om særs alvorlige temaer. Svenske Blondinbella må beundres for ambisjoner og gjennomføringsevne basert på ren evne til å bruke kommunikasjon.jeg er også stor fan av de som takler Twitter med stor bravur og virkelig bruker sosiale medier - igjen - med kombinasjonen sak og personlighet. Og humor. Ricky Gervaise, Vampus og andre mer ukjente personer er blant favorittene. Hva er dine viktigste bokmerker på nettet? Bokmerker er det vel lite av, men besøker daglig de største norske avisene, Facebook og Twitter. Det blir med meg som med jobben - man bølger dit behovet og oppmerksomheten er. Hvilke plattformer innenfor sosiale medier benytter du deg av, og i hvilken sammenheng? Det har alltid inngått både i arbeidet mitt og i interessen min å være på de mest brukte sosiale mediene. Så Facebook og Twitter er selvfølgelige - men også Instagram og mer sporadisk på andre mer flyktige fenomener. FB er det jeg bruker definitivt mest, privat såvel som profesjonelt. Twitter er det jeg fokuserer på å bli bedre på - mulighetene der er potensielt gode til både nettverking og kommunikasjon og utveksling på sak. Hvilken plattform innenfor sosiale medier foretrekker du, og hvorfor? Akkurat nå er jeg mest opptatt av å utvikle en profil på Instagram. nye medlemmer 31 Hvilke arrangementer jobber dere med? Vi har nettopp hatt foredrag om hvordan man blir en god bestiller. Det falt i god jord og fikk mange påmeldte. Ideen kom fra en i styret som selv hadde vært på kurset og mente det var noe våre medlemmer ville ha nytte av. Snart blir det seminar om hvordan man som arbeidsgiver kan utnytte LinkedIn i søk etter dyktige medarbeidere, og omvendt hvordan man kan benytte LinkedIn når man søker jobb. I løpet av våren blir det dessuten kurs i fotografering og bildebehandling, etterfulgt av kurs i åndsverkloven. Dette er også noe våre medlemmer har etterspurt. Hjertesak Økt forståelse for hvor viktig folk med kommunikasjonskompetanse er for private og offentlige virksomheter. Blant annet kompetanse på sosiale medier er kritisk for alle virksomheter. Hvilke arrangementer kan deres medlemmer se frem til? Foruten at vi vurderer å søke om å få Høstseminaret 2014 til Lillehammer (20 år etter OL ), er noen av årets tema som følger: Innholdsstrategi på 1-2-3, sponsing som kommunikasjonskanal, internkommunikasjon og betydningen av visuell kommunikasjon. Tradisjonen tro holder vi sommeravslutningen på «den hvite svane», Skibladner, og seiler rundt på Mjøsa. Hjertesak Økt profesjonalisering av faget. Mitt ønske er at Kommunikasjonsforeningen skal gå i retning av fagforening i tillegg til å være en bransjeorganisasjon. Lena Dammen ANSA, Ass. of Norwegian Students Abroad Gøril Wiker Kommunikasjonssjef Norsk Psykologforening Bård Brænde Daglig leder Curious AS Elin Folgerø Styve Kommunikasjonsdirektør Høgskolen i Bergen Kari-Ellen G. Liverød Communications Manager Jotun A/S Eva Langslet Rådgiver Fortuna Rådgivning Ruth Høyland Jønsrud Kommunikasjonsrådgiver Axxept Rune Jenssen Spesialkonsulent Bybanen Utbygging Bente, Holvik Konsulent Studentsamskipnaden for Sunnmøre Hanne Sterten Kommunikasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF Ida Nissen Markedskoordinator Skattebetalerforeningen Jofrid Bergslid Kommunikasjonsrådgiver Riktig spor AS Brita Bjørnbakk Daglig leder Riktig spor AS Silje Osland Webkonsulent Ukjent arbeidssted Eli Maritha Kåsa Carlsen. Heidi Skålevik Brand manager NCE Subsea Drift AS Kersti Flamme Larsen Kommunikasjonsrådgiver Akademikerne Eirik Skarsbø Dinamo PR Cecilie Myrstad Fagsjef Sparebanken Møre Silje Valseth Adecco Norge Camilla Orten Kommunikasjonsrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat Elisabeth Stakkeland Kommunikasjonsrådgiver Helse Stavanger HF Elisabeth Parr Førstekonsulent Oslo Univ.sykehus, avd kompleks epilepsi Trude Løw Hansen Arkitektur- og designhøgskolen AHO Elisabeth Jacobsen Markedskoordinator Tidsskrift for Den norske legeforening Kirsti Irgens Ertsås Info. rådgiver Star Tour Ronny Nordvik Rådgiver Mundipharma AS Therese Holm Posten Norge AS Ingvild Kilander Ingvild S. Kilander Linda Eidsheim Eide Kommunikasjonsrådgiver Fylkesmannen Oslo/ Akershus, miljøvern Tina Dyrseth. Irene Gomnæs Pasientreiser ANS Solveig Thiis-Evensen Info. rådgiver Matmerk Endre Lunde Rådgiver Forsvarsdepartementet Nebojsha Mihajlovski Rådgiver Universitetet i Nordland Knut van der Wel Rådgiver Norges forskningsråd Cecilie Skjerdal Selvstendig næringsdrivende Camaleon - interkulturell kommunikasjon Gunn kristin Tjoflot Universitetet i Oslo, inst. for geofag Emilie Gynnild Statens vegvesen Region Midt Ingunn Mathisen. Kristin Møllerplass Advokatfirmaet BA-HR Halvor Bekkevold. Harald Kronstad Mediekontakt Brunstad Christian Church Inge Almås Stiftelsen Brunstad Konferansesenter Silje Kristine Hansen Kommunikasjonskonsulent Nils Maudal Greenpix Kristin Risa. Anne Kristin Bruns Rådgiver Stavanger kommune, Stavanger KrF Morten Stegarud. Mirjam Klingenberg Komm.medarbeider Stavanger Universitetssjukehus Kristin Holter Partner Stakeholder as Kjetil Høye Sviland Kommunikasjonsdirektør Hovedorg. Virke Trond Erik De Flon Markedsansvarlig Skattebetalerforeningen Kristin Hildre Rørvik. Rita Astridsdotter Brudalen-Adriansen Kommunikasjonsrådgiver Medietilsynet Caroline Sesvold Tørring Kommunikasjonsrådgiver Verdipapirfondenes forening Marlene Engan Kommunikasjonsrådgiver Norges Automobil-Forbund Terje Moland Pedersen Seniorrådgiver Gambit Hill & Knowlton Jannike Sørensen Tryg forsikring Sylvia Haukanes. Mari Kjos Hellum Høgskolen i Østfold Rebecca Bruu Carver Kommunikasjonsrådgiver Folkehelseinstituttet Tomas Jevne Info. Rådgiver Energiråd Innlandet AS Tommy Holt Byråleder Edison Wolfram AS Cecilia Sandsmark Communication coordinator GDF Suez E&P Norge AS Tonje Charlotte Storås. Thomas Mandelid Webrådgiver Harstad kommune Alexander Moe. Iben Bergstrøm Junior PR-rådgiver HBSPR Anja Hegg Kommunikasjonssjef Hørselshemmedes landsforbund Agnete L Gullaksen Førstekonsulent Universitetet i Bergen, Komm.avd. Sissel Knutsdatter Lenvik Webkonsulent Universitetet i Bergen, Komm.avd. Mathilde Holm Underdirektør Universitetet i Bergen, Komm.avd. Linda Ophaug Noklus Svein Harald Milde Info. Rådgiver Universitetet i Oslo, psyk. institutt Hanne Marthinsen Webredaktør MarkedsPartner Anders Kjetland Kommunikasjonsrådgiver Festspillene i Bergen Karoline Vårdal Info.konsulent Universitetet i Bergen Espen Viskjer Direktør Retriever Norge AS Solrun Dregelid Kommunikasjonsrådgiver Universitetet i Bergen, Komm.avd. Maia Østerud Kommunikasjonsleder Miljøagentene Annette Ansteensen. Gunnar Sætra Kommunikasjonsrådgiver Havforskningsinstituttet Lill-Hege Klausen. Marieke Mulders Steine Info.konsulent StudiebygdA / Volda kommune Bente Slaatten Yara International ASA Sanna Elinor Mårtensson. Per Vidar Johansen Frilanser. KOmmunikasjon 1/13 SIDE 31

17 Vil du vokse? Målrettet kommunikasjon og omdømmeledelse Nytt utviklingsprogram for kommunikasjonsledere Noen få plasser igjen! Vil du styrke din stilling i organisasjonen? Vil du skape et bedre strategisk samspill mellom ulike kommunikasjonsvirkemidler? Vil du bli bedre til å dokumentere verdien av arbeidet du gjør? I mars 2013 starter kommunikasjonsbyrået Apeland et utviklingsprogram for deg som vil bli inspirert og utfordret til å gjøre en bedre jobb som kommunikasjonsansvarlig. Utviklingsprogrammet består av månedlige samlinger i små grupper, der deltakerne kommer fra sammenlignbare virksomheter. Samlingene vil omfatte foredrag, diskusjoner og praktisk arbeid med dine kommunikasjonsutfordringer. Foredragsholderne vil være erfarne kommunikasjonsrådgivere og dyktige kommunikasjonsledere fra relevante virksomheter. Programmet omfatter også deltagelse på Reputation Institutes årskonferanse i Barcelona i juni. Programplan og søknadsskjema finner du på apeland.no

Kommunikasjon. Hvem eier min blogg? Fortalte den andre historien s. 06 Kommunikatører gir verdiskaping s. 20

Kommunikasjon. Hvem eier min blogg? Fortalte den andre historien s. 06 Kommunikatører gir verdiskaping s. 20 Fagblad om strategisk kommunikasjon. Utgitt av Norsk kommunikasjonsforening Nr 1/13 Kommunikasjon Fortalte den andre historien s. 06 Kommunikatører gir verdiskaping s. 20 Hvilke regler gjelder egentlig

Detaljer

Trenger kommunene kommunikatører?

Trenger kommunene kommunikatører? Trenger kommunene kommunikatører? Cathrina de Lange 11. juni 2013 Litt om meg Litt om meg Virksomhetsleder informasjon og service Nedre Eiker kommune Informasjonsavdeling, servicetorg, arkiv Beredskapssekretær

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Lov og rett på Internett for slektsforskere

Lov og rett på Internett for slektsforskere Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens

Detaljer

Forord Mange, mange takk... 12

Forord Mange, mange takk... 12 Innhold 5 INNHOLD Forord... 11 Mange, mange takk... 12 Kapittel 1 Å selge er å brenne for noe... 13 Hold deg til én hovedidé... 18 Se for deg den du skal skrive til... 18 Sett deg inn i avsenderens sted...

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport Sosiale organisasjoner; sosiale medier Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Sosiale organisasjoner; sosiale medier hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...

Detaljer

Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene.

Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene. Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene. Hvordan fylle dine kurs og workshops med de rette kundene som gjerne betaler det hva koster? Det har aldri før vært

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Omdømmedagen Kommunikasjonsforeningen Trøndelag og Næringsforeningen. Gro Bogen Nilsen, styreleder, Kommunikasjonsforeningen

Omdømmedagen Kommunikasjonsforeningen Trøndelag og Næringsforeningen. Gro Bogen Nilsen, styreleder, Kommunikasjonsforeningen Omdømmedagen 2017 Kommunikasjonsforeningen Trøndelag og Næringsforeningen Gro Bogen Nilsen, styreleder, Kommunikasjonsforeningen Takk for invitasjonen Trøndelag: Et driftig lokallag med gode samarbeidspartnere!

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Opplysningsmateriale om psykisk helse Sluttrapport: Opplysningsmateriale om psykisk helse UngHjelp Forord UngHjelp har lenge hatt et ønske om å skape videoer hvor flere av våre frivillige kan stå frem å by på seg selv. Vi har hatt troen på

Detaljer

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Familiespeilet Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Bakgrunn for søknaden Svært mange av de som ringer til Norsk Epilepsiforbund for å få rådgivning er foreldre til førskolebarn. Spørsmålene deres er

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Slipp kunnskapen løs!

Slipp kunnskapen løs! Slipp kunnskapen løs! - Forskningskommunikasjon i tradisjonelle og sosiale medier Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Twitter: @afarbrot Blog: forskningskommunikasjon.com

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvordan møter vi mediene?

Hvordan møter vi mediene? MEDIEHÅNDTERING Hvordan møter vi mediene? Det du ikke klarer å overbevise deg selv om vil du neppe klare å overbevise andre om Jeg kjenner saken jeg skal intervjues om Jeg er trygg på min rolle Jeg sier

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Forskjellige perspektiver

Forskjellige perspektiver Forskjellige perspektiver Deltakerne skal undersøke betydningen av perspektiv ved å evaluere informasjon som er knyttet til egen eller andres tilstedeværelse på nett. De skal tilegne seg bevissthet om

Detaljer

Utvikling av læremidler

Utvikling av læremidler Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths Litt historikk Utvikling av læremidler ved AITeL

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Vi leter etter deg som vil se hele bildet. Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi

Vi leter etter deg som vil se hele bildet. Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Vi leter etter deg som vil se hele bildet Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi OM STUDIEPROGRAMMET Mastergradsstudiet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (MKI) er et høyere

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Innføring i personvern

Innføring i personvern Innføring i personvern Deltakere kommer til å utforske sine individuelle oppfatninger av personvern og virkningen dette har på livene deres. Deltakerne vil vurdere hvilke opplysninger de ønsker å beholde

Detaljer

Fem råd til deg som vil bli personlig trener.

Fem råd til deg som vil bli personlig trener. Fem råd til deg som vil bli personlig trener. 1 Så bra at du vil bli PT- du trengs! Etterspørselen etter personlige trenere har økt eksplosivt de siste ti årene og markedet for personlig trening vokser

Detaljer

Attføring forståelig for folk flest? Kommunikasjonsrådgiver Flemming Trondsen, ASVL Informasjonssjef Per Christian Langset, Attføringsbedriftene

Attføring forståelig for folk flest? Kommunikasjonsrådgiver Flemming Trondsen, ASVL Informasjonssjef Per Christian Langset, Attføringsbedriftene Attføring forståelig for folk flest? Kommunikasjonsrådgiver Flemming Trondsen, ASVL Informasjonssjef Per Christian Langset, Attføringsbedriftene Hva sier du når du skal fortelle om hva du jobber med? 06.11.2014

Detaljer

Gå til neste side her En digital strategi

Gå til neste side her En digital strategi Gå til neste side her En digital strategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebook-siden

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

Sosiale medier i Helsedirektoratet

Sosiale medier i Helsedirektoratet Sosiale medier i Helsedirektoratet Malin Gylvik Bodø 1. september 2016 08.09.20161 PR Pressevakt WEB Sosiale medier Internkommu nikasjon Kampanjer Krise Helhetlig Tilgjengelig Oppdatert Tilpasset målgruppen

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Mannstelefonen 2000-tallet

Mannstelefonen 2000-tallet Mannstelefonen 2000-tallet Den moderne omsorgsmannen. Linn V. B. Andersen Høsten 2014 MANNSTELEFONEN 2000-TALLET 1 Mannstelefonen Den moderne omsorgsmannen Denne teksten er ikke en forklaring og gjengivelse

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Sosiale medier for forskere og kommunikasjonsfolk

Sosiale medier for forskere og kommunikasjonsfolk Sosiale medier for forskere og kommunikasjonsfolk #forskkomm @kunnskapsbyen Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Twitter: @afarbrot Blog: forskningskommunikasjon.com LinkedIN:

Detaljer

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING. SPAR TID OG PENGER med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING 1 Jobb med meg skjema Leksjon 1 av 4 Første kontakt med potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt 1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),

Detaljer

Kvitring og Facebook. - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede

Kvitring og Facebook. - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede Kvitring og Facebook - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Facebook og kvitring. Referansenummer: C8T3TT Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) avholdt helgen 14. 16- oktober

Detaljer

Sunne forhold på nettet

Sunne forhold på nettet Sunne forhold på nettet Deltakere skal utforske kvaliteter som utgjør sunne og vennlige forhold, og hvordan oppførselen på nett spiller en rolle i både sunne og usunne forhold. Deltakerne skal også undersøke

Detaljer

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Transportetappen. Prosjektrapport

Transportetappen. Prosjektrapport Transportetappen Prosjektrapport Mål med prosjektet Gjennomføre en informasjonskampanje for persontransportsjåfører for å øke sjansen for at mennesker med epileptiske anfall ivaretas godt ved benyttelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS

VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS #FORENINGER @FORENINGER SiO Foreninger Facebook Arrangement Boosting Innsikt Instagram Innhold Innsikt Program 5 Relevante kurs: Grafisk design Grafisk design

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Stortinget på nett og i sosiale medier. Jorunn Nilsen, Lars Henie Barstad & Nora Vinsand

Stortinget på nett og i sosiale medier. Jorunn Nilsen, Lars Henie Barstad & Nora Vinsand Stortinget på nett og i sosiale medier Jorunn Nilsen, Lars Henie Barstad & Nora Vinsand Stortinget.no I en brukerundersøkelse på stortinget.no høsten 2017 svarte 86 prosent av respondentene at de var

Detaljer

Velkommen til kurs i sosiale medier

Velkommen til kurs i sosiale medier Velkommen til kurs i sosiale medier PROGRAM SiO Foreninger Ulike sosiale medier Facebook Arrangement Boosting Innsikt Instagram Innhold Følgere Innsikt Hvem er dere? Hvem er du? Litt om din forening Ditt

Detaljer

Psykologer, tvang og ledelse

Psykologer, tvang og ledelse Psykologer, tvang og ledelse Psykologforeningen er forpliktet til å evaluere hvorvidt psykologer har bidratt til en endring i bruken av tvang etter at de fikk adgang til å fatte tvangsvedtak. TEKST Bjørn

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi 2018 2020 Innledning Vi lever i et samfunn som oversvømmes med informasjon. Dagens teknologi gir oss effektive muligheter for å nå mange på kort tid. Gjennom internett, media, tv,

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp

2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp Kursbeskrivelser KURSHELG 3-4.NOVEMBER 2018 1.Kurs i ledelse og organisering av lokalt Røde Kors Hensikten med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom, oppgaver,

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune

Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune 1 Innholdsliste Forord... s. 3 Utfordringer/hovedprinsipper... s. 4 Kommunikasjonsmål eksternt/internt... s. 5 Retningslinjer for mediehåndtering... s. 5 Retningslinjer

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Dokumentet skal være et verktøy for ansatte i alle virksomheter i kommunen og legger føringer for kommunikasjon og informasjonsarbeid.

Dokumentet skal være et verktøy for ansatte i alle virksomheter i kommunen og legger føringer for kommunikasjon og informasjonsarbeid. Innhold 1 Innledning... 1 2 Forankring... 2 2.1 Verdiforankring... 2 2.2 Forankring i enhetene... 2 3 Kommunikasjonsmål og prinsipper... 3 3.1 Åpen tilgjengelig troverdig medvirkning... 3 3.2 Målgrupper...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Innledning Formidling av kunnskap om rettsregler, rettsstaten og rettens rolle i samfunnet kan skje på flere måter og i mange ulike

Detaljer

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig

Detaljer