Navn studieprogram/retning: Computer Science master, Tromsø (M- INF) Søkertall perioden

Transkript

1 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning: Computer Science master, Tromsø (M- INF) Vurderingskriterier Søkertall perioden Kommentar År Nordisk SFM Totalt Totalt Tall alle prioriteter Kommentar: For 2011 og 2012 er ikke søkertall SFM i Tableau kommet med tall mottatt fra UTA er lagt inn i tabellen. Totalt antall SFM for 2012 har vi ikke tilgjengelig, men 32 søkere ble realitetsbehandlet ved IFI. I tillegg er tall fra Tableau for Nordisk i 2011 kun 2 stk. Skal være 18 stk til ifølge FS. Søkertallene tar ikke hensyn til om de tilfredsstiller kravene til opptak. Spesielt for kategorien SFM er det veldig mange som blir silt vekk som følge av at de ikke har formalia i orden. For 2017 har søkertall for SFM økt til 204. Realitetsbehandlingen av søkere ved IFI er langt færre enn søkertallene skulle indikere, men for opptaket har det økt kraftig og er på hele 62 søkere. Antall nye studenter registrert som møtt perioden Totalt Kommentar: Tall for 2011 er ikke tilgjengelig i Tableau. Skal være 6 stk.

2 Utviklingen i antall registrerte studenter i perioden Kommentar: Studiet var adgangsregulert med 10 plasser frem til Antall oppnådde kvalifikasjoner (grader). Fordelt på pr for oppnådd grad i Tot Kommentar: Tallene fra Tableau er korrekte.

3 perioden Andel av startende studenter som har oppnådd grad i perioden Antall_start Kvalifikasjoner Kval. hittil Andel ferdige IFI Andel ferdige NT- fak Andel ferdige UiT Normert ,74% 51,08% 37,99% Pluss 1 sem ,97% 60,62% 49,55% Pluss 2 sem ,42% 65,85% 56,32% Pluss 3 eller mer ,65% 68,31% 62,16% Kommentar: Tall ved IFI sammenlignet med gjennomsnittet ved NT- fak og ved UiT. Tar også med at når det gjelder andel ferdige kandidater på normert tid så er det kun IG som er bedre enn IFI ved NT- fakultetet (71,60%). Gjennomføringstiden for de som har oppnådd grad i perioden Normert Pluss 1 sem Pluss 2 sem Pluss 3 eller mer Totalt M- INF 66,10% (39) 13,56% (8) 11,86% (7) 8,47% (5) 100% (59) Snitt NT- fak 60,77% 24,19% 14,72% 9,66% 109% Snitt UiT 57,98% 20,54% 14,55% 20,08% 113% Kommerntar: Over er 14 års periode så gjennomfører 66,10% av studentene på normert tid. Ytterligere 13,5% gjennomfører etter ett ekstra semester. Det er tatt med gjennomsnittstall fra NT- fak og UiT og sammenlignet med disse så er tallene ved IFI ok. Det skal sies at tallene for NT- fak og UiT ikke er helt sammenlignbare siden de prosentmessig overstiger 100%. Men det gir en viss peikepinn. Frafall fra programmet i perioden

4 Kommentar: Generelt lite frafall, varierer litt fra kull til kull. Kort oppsummering av funn fra evalueringer Studiebarometeret 2015: Sammenslåtte data fra 2014 og 2015 viste at studentene stort sett er førnøyde. Spesielt scorer yrkesrelevans høyt for informatikkprogrammene. Data fra Studiebarometeret 2015 ser ikke ut til å være tilgjengelig lengre. Det var for få respondenter til at data for 2016 kunne publiseres. Programevaluering ved instituttet støtter funnene i Studiebarometeret. Masteremnene evalueres i tråd med UiTs kvalitetssikringssystem og opp i gjennom årene er det blitt gjennomført flere endringer som følge av evalueringer. Studieprogrammets Informatikk er et sentralt fag som forandrer hele verden fundamentalt. Det gjelder samfunn, næringsliv, forskning og

5 strategiske betydning for UiT Forskningsmiljø Faglig overlapp utdanning. For å kunne konkurrere nasjonalt og internasjonalt med de beste forsknings- og utdanningsmiljø må informatikk ved UiT løftes betydelig. Studieprogrammet M- INF har en klar tilknytning til IFI sin forsknings- og utdanningsprofil og bidrar sammen med de andre informatikkprogrammene i Tromsø til alle fem strategiske mål ved UiT: Energi, klima, samfunn og miljø. IFI forsker på grunnleggende metoder innafor energiinformatikk, inkludert grønn dataprosessering, intelligente styringssystemer og fornybar energi. Helse velferd og livskvalitet. IFI bygger og forsker på datasystemer som støtter ulike typer helsetjenester med fokus på områdene helseteknologi, ehelse og telemedisin. Samfunnsutvikling og demokratisering. IFI formidler og utdanner i informatikk, et fag som har medført massive adferdsendringer i befolkningen og som skaper både store muligheter og store utfordringer for samfunnet. Bærekraftig bruk av ressurser. IFI forsker på prinsipp og praksis for bærekraftig bruk av energi i allestedsnærværende IKT. Teknologi. IFI forsker på kjerneinformatikk og anvendelser som bl.a. miljømonitorering, romteknologi, funksjonell genomikk / bioinformatikk og evitenskap. Emner og tema for mastergradsoppgaven reflekterer og bidrar til løpende forskning ved Institutt for informatikk innenfor områdene computer systems g og helseteknologi. Det er en klar sammenheng mellom oppbygging av studieplan og pågående forskningsaktivitet ved instituttet. Sisteårsstudentene har arbeidsplass på IFI sine forskningslaboratorier, for forskningsnær utdanning. I Nord- Norge er det kun ved UiT det tilbys 2- årig masterstudium i Computer science. Tilbudene ved IFI i Tromsø og ved IVT i Narvik har såpass ulikt fokus at det er store forskjeller i innhold og læringsutbytte. IVTs masterstudium har fokus på utvikling av datamaskingrafikk, dataspill, simuleringer og kunstig intelligens. IFIs fokus er distribuerte og parallelle systemer (systems), og inkluderer kjerneinformatikkområdene databaser, embedded og virtuell- fysiske systemer, grønn databehandling, samhandlingssystemer, menneske- maskin- interaksjon, datasikkerhet og privacy, robotikk, sensornettverk, dataanalyse, visualisering. Våren 2017 kartlegges eventuelle faglig overlapp mellom emner gitt ved IFI og IVT. Nasjonalt: Det er spesielt masterstudiet Informatikk: programmering og nettverk ved UiO som ligner mest på det masterstudiet i informatikk som gis ved UiT. Ved NTNU er det studieretningene Programvaresystemer, Databaser og søk samt Algoritmer og datamaskiner som ligger nærmest UiT innholdsmessig. Likheter på emnenivå finnes også ved andre læresteder, som ved Universitetet i Stavanger (f.eks. distribuerte systemer) og Universitetet i Agder (f.eks. Distributed and Big Data Systems).

6 Særskilt nasjonalt eller regionalt ansvar Informatikk er svært relevant for arbeidslivet og samfunnets behov. Det gjelder samfunn, næringsliv, forskning og utdanning. Vi utdanner fremragende kandidater i informatikk som er etterspurt av industri og samfunn. De aller fleste kandidater har fått relevant jobb før de er ferdig med studiet, eller like etter gjennomført studium. Dette er etter vårt syn et svært viktig og overordnet moment når en skal vurdere programporteføljen og se det i sammenheng med universitetets samfunnsoppdrag. Relevante pågående eller planlagte prosjekter som kan ha betydning for vurderingen av det enkelte studietilbud Følgende relevante prosjekter kan være med på å øke antall oppnådde kvalifikasjoner, bedre studiepoengproduksjonen og redusere frafall. A. Instituttet har utredet og er klar til å igangsette en studieretning i Helseteknologi i det 5- årige mastergradsstudiet i informatikk. Denne er godkjent ved NT Studieutvalg. I desember 2016 ble UiT tildelt 40 nye studieplasser i Informatikk og NT- fak har signalisert at de ønsker disse studieplassene til Helseteknologi. Signal fra rektor sannsynliggjør oppstart høsten Med en studieretning som løfter opp anvendelse av informatikk i helsedomenet vil vi tiltrekke til oss gode kandidater og spesielt kvinner, som nå er sterkt underrepresentert i informatikkstudiene. Igangsetting av studieretningen fører til at det etterhvert blir flere studenter på masternivå som igjen vil være med på å bedre arbeidsmiljøet (flere studenter som tar de samme masteremnene). B. IFI vil gjennomgå emneporteføljen, inkludert det øvingsopplegg som tilbys i dag. Dette vil være en del av en kontinuerlig IFI- intern kvalitetssikringsprosess. Det planlegges med årlige undervisningsseminar. C. IFI har ikke hensiktsmessige lokaler for den informatikkundervisningen som gis. En totalrenovering av underetasjen av A- fløya i Realfagbygget kan imøtekomme behovene for (i) bedre arbeids- og læringsmiljø for ansatte og studenter, (ii) tilpassede arealene moderne undervisningsmetoder og fleksibel læring og (iii) redusere frafall på studieprogrammene. Som følge av vår eksperimentelle tilnærming i faget (mye labarbeid på alle emner) og tilrettelegging for gruppearbeid i øvingsopplegget trengs særlig forbedring av to forhold: a) Seksjonering av informatikklaboratoriet i underetasjen. Tilrettelegging med mer spesialiserte datalaboratorier tilpasset det faglige innhold og øvingsopplegg i emnene på ulike nivå, med muligheter for fleksibel (fler- campus) undervisning og digital eksamen. b) Etablering av en mengde Teamrom der studentene kan samarbeide i mindre grupper. Tilsvarende det som finnes på Teknologibygget, men altså med økt kapasitet og på flere bygg. Dette er noe laveregradsstudentene våre etterlyser hvert semester. Flere opplyser at de sitter på andre plasser enn på Realfagbygget og det synes vi er uheldig. Nå er finansiering for renovering på plass med forventet oppstart i 2017.

7 D. IFI har adgangsregulert både B- INF og IMAT- INF siden H15- opptaket. Hensikten er å få opp inntakskvaliteten med bedre gjennomføringsgrad på studiene som ønsket effekt. Fra opptaket i 2015 til 2016 steg poengsummen for å komme inn med hele 5 poeng, fra 39,1 til 44,4. Om en lykkes med bedre gjennomføringsrate på B- INF vil dette kunne føre til bedre rekruttering til det 2- årige masterstudiet i informatikk. Vi legger vekt på å formidle til bachelorstudentene hvilke muligheter som ligger i å ta et masterstudium. E. Planmessig tilnærming til flere sosiale tiltak, felles studieveiledningsmøter, faglige foredrag fra vitenskapelige gjester og næringsliv. IFI oppfatter disse tiltakene som veldig viktig for å hjelpe studentene å bygge identitet og felleskap. Andre vurderinger UiT må løfte informatikk For å kunne konkurrere nasjonalt og internasjonalt med de beste forsknings- og utdanningsmiljø må informatikk ved UiT løftes betydelig ved at det blir en nøkkelvitenskap som formidler kunnskap om informatikk og fagets effektive metoder, for å oppnå forståelse om hvordan faget bidrar til å få fremragende forskning og undervisning videre utviklet i universitetets ulike fakulteter og fag. I dette ligger en vekst av instituttet i produksjon og ressurser. Bemanning av instituttet må økes gjennom ansettelse av nye vitenskapelig ansatte på høyt faglig nivå; for å etablere kapasitet til en utvidet emneportefølje i utdanningen, til å gi et "eksamen informatikum" for hele UiT, og for en kontinuitet i tilsagn av eksterne forskningsmidler. Samtidig skal det opprettholdes en høy standard i infrastruktur og utstyr. Informatikkmiljøene ved UiO, UiB og NTNU har ekspandert kraftig de siste årene, mens en i Tromsø har en faktisk hatt en reduksjon i antall fast vitenskapelig ansatte. Dette rimer ikke i forhold til fagfeltets samfunns- og yrkesrelevans i dag og i tiden som kommer. Ivaretagelse av arbeidsmiljø Studieprogrammene bachelor i informatikk (B- INF), 2- årig masterstudium i informatikk (M- INF) og 5- årig integrert masterstudium i informatikk (IMAT- INF) må ses samlet både når det gjelder ressursbruk og læringsmiljø. B- INF pluss M- INF representerer et supplement til IMAT- INF og omvendt, ved å være alternative studieløp. Dette bidrar til fleksibilitet i opptak av studenter og at det totalt blir flere studenter både på bachelor- og masternivå ved Institutt for informatikk. Studieprogrammene B- INF og IMAT- INF har hatt en jevnt god rekruttering de siste årene og opptaket har økt med over 200% siden Både B- INF og IMAT- INF har hver for seg en studentmasse som henholdsvis ligger høyere og tangerer Kunnskapsdepartementets føringer angående kritisk studentmasse for de nevnte typer studieprogram. Både B- INF og M- INF har per tid de samme obligatoriske emnene som inngår i IMAT- INF, noe som betyr at antall studenter som tar emnene er høyere enn om en bare ser på studenter knyttet til et studieprogram isolert. Dette innebærer at selv om det har vært færre enn 10 studenter på 2- årig masterstudium for flere kull de siste årene så har det vært fra studenter som har hatt mastergradsemnene instituttet tilbyr. Dette fører til at studenttallet klart er høyt nok til at læringsmiljøet blir ivaretatt. Å tilby disse ulike studieløpene har flere positive effekter:

8 Flere studenter både på bachelor- og masternivå. Flere studiepoeng avlagt bedre økonomi / ressursutnyttelse med gjenbruk av emner i flere program. Opprettholdelse av fleksible og komplette utdanningsstiger (Bachelor Master PhD, samt Integrert 5- årig master PhD). Internasjonal / nasjonal (utenom UiT) rekruttering. Rekruttering til PhD- studiet.