Miljørapport Busstrafikken i Buskerud
|
|
- Odd Halvorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljørapport Busstrafikken i Buskerud 2016
2 OPPDRAGSINFORMASJON Analysen er utført av Asplan Viak v/julie Lyslo Skullestad for Brakar AS. Rapporten er ferdigstilt Kvalitetssikret av Oddbjørn Dahlstrøm. Oddbjørn Dahlstrøm har vært oppdragsleder. Alle figurer er utarbeidet av Asplan Viak.
3 Innhold Oppsummering... 4 Nøkkelopplysninger Drivstoff... 7 Miljøregnskap Klimagassutslipp fra busstrafikken... 9 Klimagassutslipp per passasjer Lokal luftforurensning Svevestøv/partikkelutslipp NO x-utslipp Energiforbruk Papirforbruk Uønskede hendelser Sammenlikning av utslipp for 2016 med tidligere år Klimagassutslipp fra busstrafikken Lokal luftforurensning fra busstrafikken Forutsetninger for miljøregnskapet Beregningsmetodikk Drivstoff og beregning av utslipp Biodrivstoff og bærekraftkriterier Beregning av klimagassutslipp fra HVO Klimaeffekt av utslipp fra biologisk materiale Brakars videre arbeid med miljø Referanser... 25
4 Oppsummering Denne rapporten omhandler Brakars påvirkning på miljøet gjennom sin drift av bussruter i Buskerud. Miljøregnskapet omfatter klimagassutslipp og lokal luftforurensning fra busstrafikken. Energiforbruk og papirforbruk i Brakars kontor i Drammen rapporteres også, i tillegg til uønskede hendelser som støy og lekkasjer. 1 km kjørt med Brakas busser forårsaket i 2016 et klimagassutslipp på 1,14 kg CO 2-ekvivalenter (CO 2-ekv) per rute-km 1 i snitt, inkludert direkte utslipp fra eksospotta og indirekte utslipp fra produksjon av drivstoff. Dette tilsvarer en nedgang på 13 % i forhold til i Nedgangen i beregnede klimagassutslipp skyldes at det ble tatt i bruk biodiesel i flere av bussene fra juli Med i gjennomsnitt personer på hver buss vil klimagassutslipp fra å frakte 1 person 1 km være på 99 g CO 2-ekv/person-km. Brakars passasjerer i 2016 har spart miljøet for over tonn CO 2 ved å velge buss fremfor bil. Lokal luftforurensning forårsaket av Brakars busser har hatt en kraftig nedgang de senere årene på grunn av oppgraderinger av bussparken. Nyere busser som tilfredsstiller typegodkjenningskravene for Euro VI gir betydelig lavere utslipp av partikler (PM) og nitrogenoksider (NO X) enn tidligere modeller. Fra 2015 til 2016 er partikkelutslippene per rute-km redusert med om lag 20 %, og utslippene av NO x er redusert med 27 % per rute-km. Går tilbake til 2014, da bussparken bestod hovedsakelig av Euro III- og IV-busser, er lokal luftforurensning fra busstransport redusert med opptil 95 % per rute-km i noen av Brakars kontraktsområder. Det er utfordrende å beregne klimaeffekten av biodrivstoff, og det pågår derfor en debatt om hvorvidt satsning på biodrivstoff for å redusere utslipp er lurt eller ikke. Brakar holder seg oppdatert på debatten og operatørene skal bruke biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene og etterspørre HVO som ikke inneholder palmeolje. Temaet er omtalt til slutt i denne rapporten. 1 Rute-km viser antall km bussene har forflyttet seg imens de var i rute. I motsetning til vogn-km eller kjøretøy-km, ekskluderer rute-km forflytning til og fra verksted o.l. Det betyr at utslipp per rute-km vil være noe høyere enn utslipp per kjøretøy-km, fordi utslippene kun fordeles på km som har blitt produsert ved rutekjøring.
5 Nøkkelopplysninger reiser Antall reiser med Brakars busser økte med fra 2015 til reiser tilsvarer ca. 40 reiser per innbygger i Buskerud. Gjennomsnittlig bussbelegg var på 19 %. Det betyr at det i gjennomsnitt satt personer på hver buss til enhver tid. Bussbelegget har kun økt med 0,15 % siden 2015 til tross for en økning på 4,7 % i antall person-km reist. Dette kommer av flere produserte rute-km i % Passasjerer 19% Tomme seter Bussparken Flesteparten av Brakars busser holder Euro V- og Euro VIstandard. Dette fører til lave partikkel- og NO x-utslipp. 152 Euro III Euro IV Euro V Euro VI Euro VI Hybrid 0,424 l/rute-km i gjennomsnittlig drivstofforbruk
6 Totalt produserte rute-km for Brakar i 2016 er km. Rute-km viser antall km bussene har forflyttet seg imens de var i rute, og ekskluderer dermed forflytning til verksted o.l. Figur 1 viser en oversikt over produserte rute-km for de ulike kontraktsområdene. Rute-km kjørt, 2016 Totalt Hemsedal Linje 200 Hønefoss - Oslo Ringerriksregionen Øvre Hallingdal Drammen, Lier, Nedre Eiker Kongsberg, Numedal, Midtfylke, Øvre Eiker Røyken og Hurum Nedre Hallingdal Figur 1 Antall rute-km produsert på de ulike busskontraktene i 2016 Totalt drivstofforbruk delt på antall rute-km er vist i Figur 2. Drivstofforbruket inkluderer også drivstoff som har gått med til tomgangskjøring og kjøring til verksted o.l. Gjennomsnittlig drivstofforbruk, l/rute-km Totalt 0,424 Hemsedal Linje 200 Hønefoss - Oslo 0,475 0,502 Ringerriksregionen 0,416 Øvre Hallingdal 0,298 Drammen, Lier, Nedre Eiker 0,453 Kongsberg, Numedal, Midtfylke, Øvre Eiker 0,370 Røyken og Hurum 0,480 Nedre Hallingdal 0,298 Figur 2 Gjennomsnittlig drivstofforbruk per rute-km for de ulike busskontraktene i 2016 Brakar har i anbudene stilt krav om siste tilgjengelige EURO-klasse. Anbud som startet før EURO-VI var tilgjengelig kjøres i hovedsak med EURO V-busser. De nyere bussene oppfyller strengere krav til utslipp av NO x og partikler for å redusere lokal luftforurensning. Euro VI-kravene for typegodkjenning av nye registrerte kjøretøy trådte i kraft fra 2014, og medfører en kraftig forbedring fra Euro V-bussene. Tabell 1 viser fordelingen av busstyper i alle områdene.
7 Tabell 1 Oversikt over bussparken fra og med august 2016, fordelt etter kontraktsområde Kontrakt Euro III Euro IV Euro V Euro VI Euro VI Hybrid Nedre Hallingdal Røyken og Hurum 24 Kongsberg, Numedal, Midtfylke og Øvre Eiker Drammen, Lier og Nedre Eiker 3 95 Øvre Hallingdal 1 16 Ringeriksregionen 3 36 Linje 200 Hønefoss - Oslo 16 Hemsedal 2 3 Totalt Drivstoff Brakars busser går på B7-diesel som inneholder opptil 7 % biodiesel, og biodieselen HVO100. HVO100 er en syntetisk diesel som kan fremstilles av ulike fornybare råstoffer, og har tilnærmet samme egenskaper som konvensjonell diesel. Beregningen av klimagassutslipp fra HVO er omdiskutert, og nærmere omtalt i Forutsetninger for miljøregnskapet. Med standard beregningsmetodikk forårsaker B7-diesel 3,17 kg CO 2- ekv/l diesel forbrent, og HVO100 1,69 kg CO 2-ekv/l. Disse utslippstallene inkluderer klimagassutslipp fra oljeutvinning, transport til raffinering, transport til bensinstasjoner og forbrenning i motoren, såkalt well to wheel. *Dette utslippstallet gjelder kun hvis bruk av PFAD ikke fører til landbruksendringer. Dersom bruk av PFAD medfører stor økning av landbruksendringer (bruk av PFAD fra ikke sertifisert plantasje) kan det reelle utslippstallet i verste fall ligge på over 7 kg CO 2- ekv/l (Weber & Amundsen, 2016). Se forutsetninger for miljøregnskapet for ytterligere dokumentasjon og diskusjon.
8 Miljøregnskap 2016 Brakar AS er ansvarlig for den offentlige busstrafikken i Buskerud. Brakars virksomhet består i å administrere, drifte og utvikle transporttilbudene. Selve transporttjenestene kjøpes inn fra frittstående busselskaper. Busstilbudet til Brakar består av 11 kontrakter med underleverandører, der hver kontrakt omfatter busstilbudet i et avgrenset område. I 2016 var Nettbuss og Norgesbuss underleverandørene av busstjenester for Brakar. Klimagassutslipp forårsaket av busskjøring omfatter direkteutslipp fra forbrenning av drivstoff i motoren og utslipp fra produksjon og distribusjon av drivstoffet. Figur 3 viser en prinsippskisse for systemgrensene som er benyttet for å beregne klimagassutslipp fra busstrafikken som administreres av Brakar. Figur 3. Prinsippskisse for systemgrenser. I klimagassregnskapet for Brakars busstilbud i Buskerud er det medregnet klimagassutslipp fra produksjon og distribusjon av drivstoff og utslipp ved forbrenning av drivstoff i motoren. I tillegg til klimagassutslipp er det beregnet utslipp som gir lokal luftforurensning, dvs. direkteutslipp av partikler (PM) og nitrogenoksider (NO x).
9 Klimagassutslipp fra busstrafikken Tabell 2 viser beregnede klimagassutslipp i CO 2-ekvivalenter for busstrafikken i de ulike kontraktsområdene til Brakar. Utslippstallene inkluderer utslipp forbundet med produksjon av drivstoff i tillegg til de direkte utslippene fra eksospotta som forekommer ved forbrenning av drivstoff i motoren. Utslippene per rute-km viser totale utslipp dividert med antall rute-km bussene har forflyttet seg. Tabell 2 Klimagassutslipp i CO 2-ekvivalenter fra Brakars busstilbud i 2016 basert på produksjon og forbrenning av drivstoff. Kontrakt Totalt Per rute-km (t CO2-ekv) (kg CO2-ekv/km) Nedre Hallingdal 195 0,94 Røyken og Hurum ,34 Kongsberg, Numedal, Midtfylke og Øvre Eiker ,17 Drammen, Lier og Nedre Eiker ,09 Øvre Hallingdal 537 0,94 Ringeriksregionen ,06 Linje 200 Hønefoss - Oslo ,25 Hemsedal 378 1,50 Totalt ,14 Totalt forårsaket busstrafikken som administreres av Brakar et klimagassutslipp på tonn CO 2- ekvivalenter i De største bidragene kom fra Drammen, Lier og Nedre Eiker, og Kongsberg-området. Dette kommer av at områdene har flest kjørte km, på grunn av mange busslinjer og avganger. Klimagassutslipp per rute-km kjørt er avhengig av drivstofforbruket. Drivstofforbruket påvirkes av motortype, kjøremønster, terreng, bussens egenvekt og passasjervekt. Per rute-km kjørt har Hallingdal lavest klimagassutslipp. Dette kommer av lite bykjøring med lav hastighet og mange stopp, og dermed lavere drivstofforbruk. Røyken og Hurum og Hemsedal har høyest utslipp grunnet høyere drivstofforbruk. Til tross for at Drammen er den største byen og mest sannsynlig har mest køkjøring, fører hybridbussene til lavt gjennomsnittlig drivstofforbruk her. I gjennomsnitt slipper Brakars busser ut 1,14 kg CO 2- ekvivalenter per rute-km, det vil si per km bussen har forflyttet seg.
10 Størsteparten av klimagassutslippene fra busskjøring forekommer når drivstoffet forbrennes i motoren. Men bidraget fra produksjon og distribusjon av drivstoffet er også viktig å inkludere for å beregne total klimapåvirkning fra drivstoffet. Tabell 3 viser hvordan klimagassutslippene oppgitt i Tabell 2 fordeler seg på produksjon (og distribusjon) og forbrenning av drivstoff: Tabell 3 Klimagassutslipp per rute-km fordelt på produksjon av drivstoff og forbrenning i motor. Produksjon Forbrenning Kontrakt (kg CO2-ekv/rute-km) (kg CO2-ekv/rute-km) Nedre Hallingdal 0,188 0,757 Røyken og Hurum 0,122 1,218 Kongsberg, Numedal, Midtfylke, Øvre Eiker 0,233 0,940 Drammen, Lier, Nedre Eiker -0,003 1,095 Øvre Hallingdal 0,188 0,756 Ringeriksregionen 0,044 1,014 Linje 200 Hønefoss - Oslo 0,031 1,219 Hemsedal 0,299 1,206 Gjennomsnitt alle områder 0,097 1,047 Produksjonen og distribusjon av drivstoffet bidrar til rundt 20 % av de totale klimagassutslippene knyttet til busskjøring i områdene der det benyttes konvensjonell diesel. For områdene som benytter HVO100 er denne andelen mye lavere. Dette kommer av at CO 2-utslipp fra organiske råstoffer ansees som klimanøytralt, som nevnt i Drivstoff og beregning av utslipp. Antakelsen om klimanøytralitet fører til at man med konvensjonell metode for livsløpsvurdering (LCA) regner et opptak av CO 2 i produksjonsfasen tilsvarende karboninnholdet i det organiske råstoffet, fordi dette karbonet blir tatt ut av luften gjennom fotosyntesen. Samme mengde karbon som er tatt opp vil slippes ut ved forbrenning av brenselet, men på grunn av opptaket kanselleres de to bidragene over livsløpet (derfor tradisjonelt ansett klimanøytralt). Ser man kun på produksjonsfasen får man imidlertid bare med opptaket av karbon. Dersom dette opptaket overskygger andre utslipp i produksjonsfasen som kommer av prosessering og transport vil det beregnede netto bidraget fra produksjonsfasen bli negativt. Dette er tilfellet for HVO100, som hovedsakelig er fremstilt av plantematerialer. For Drammensområdet som kun benytter HVO100 etter juli 2016 var netto utslipp fra produksjon og distribusjon av drivstoffet så vidt negativt i Det kommer av at B7-diesel ble brukt frem til 1. juli og HVO100 ble brukt etter 1. juli. Det negative bidraget fra produksjon av HVO100 var så vidt større i 2016 enn det positive bidraget fra produksjon av B7-diesel, slik at gjennomsnittlig utslipp per rute-km fra produksjon av drivstoff i 2016 ble rundt 0 i dette området.
11 tonn CO 2 -ekv kg CO 2 -ekv/rute-km Klimagassutslipp per km fra produksjon og forbrenning av drivstoff 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Produksjon Forbrenning Figur 4 Klimagassutslipp (CO 2-ekv/rute-km) fordelt på netto bidrag fra produksjon og forbrenning av drivstoff, 2016 Figur 5 viser de totale klimagassutslippene for Brakars busstilbud i 2016, fordelt over året. Klimagassutslippene var lavest i juli på grunn av redusert rutetilbud og dermed færre kjørte km denne måneden Totale klimagassutslipp fordelt på måneder, 2016 Nedre Hallingdal Kongsberg, Numedal, Midtfylke og Øvre Eiker Øvre Hallingdal Linje 200 Hønefoss - Oslo Røyken og Hurum Drammen, Lier og Nedre Eiker Ringerrike Hemsedal Figur 5 Totale klimagassutslipp fordelt på måneder, 2016
12 Klimagassutslipp per passasjer I 2016 var gjennomsnittlig bussbelegg for Brakars busser i hele Buskerud på rundt 19 %. Det betyr at det i gjennomsnitt satt personer på hver buss. På bakgrunn av dette blir beregnede klimagass-utslipp per km for hver passasjer 99 g CO 2-ekv/person-km. Til sammenlikning er gjennomsnittlig klimagassutslipp for en personbil 169 g CO 2-ekv/kjøretøy-km. Dette tallet er beregnet utfra et gjennomsnitt av den norske bilparken og baserer seg på andeler bensinbiler, dieselbiler, elbiler og hybridbiler (1). Med personer i en buss er det 1,7 ganger mer klimavennlig å kjøre buss enn å kjøre bil alene. Gjennomsnittlig antall passasjerer i bil i Norge ligger på rundt 1,55 passasjerer (2) som gir et beregnet klimagassutslipp for personbiler på 109 g CO 2-ekvivalenter per person-km. Dette betyr at ved å kjøre buss fremfor bil i 2016 har Brakars passasjerer spart miljøet for rundt 1500 tonn CO 2. Jo flere som velger buss fremfor bil fremover, desto mer CO 2 kan vi spare. Dersom alle bussene hadde vært fulle, ville utslippene for busskjøring per passasjer kun vært på rundt 19 g CO 2-ekvivalenter per person-km. Dette er 9 ganger mer klimavennlig enn å kjøre bil alene.
13 Lokal luftforurensning Lokal luftforurensning oppstår som følge av de direkte utslippene som kommer ut av eksospotta. De viktigste bidragene til lokal luftforurensning er utslipp av partikler/svevestøv (PM) og nitrogenoksider (NO X). For høy konsentrasjon av disse stoffene i lufta kan gi helseplager. Det er derfor viktig å sørge for å ha mest mulig busser med god renseteknologi i motoren slik at disse utslippene minimeres. Utslipp av PM og NO x er veldig avhengig av kjørestilen til bussene, og de beregnede verdiene kan derfor avvike fra virkeligheten. Beregningene er basert på målte utslipp fra busser ved typisk bykjøring. Svevestøv/partikkelutslipp Tabell 4 viser beregnede partikkelutslipp som følge av forbrenning av drivstoff i motoren for de ulike kontraktsområdene til Brakar i Utslippene viser lokal luftforurensning, og omfatter dermed kun direkteutslipp fra eksospotta. Utslippene per rute-km viser totale utslipp dividert med antall km bussene har forflyttet seg. Tabell 4 Direkte partikkelutslipp (PM) fra busstrafikken i Kontrakt Partikkelutslipp Utslipp per rute-km (g PM) (mg PM/km) Nedre Hallingdal ,7 Røyken og Hurum ,0 Kongsberg, Numedal, Midtfylke og Øvre Eiker ,3 Drammen, Lier og Nedre Eiker ,0 Øvre Hallingdal ,1 Ringeriksregionen ,9 Linje 200 Hønefoss - Oslo ,1 Hemsedal ,8 Gjennomsnitt for alle områder ,6 Totalt forårsaket Brakars busser omtrent 382 kg partikkel-utslipp i Gjennomsnittlig partikkelutslipp per km kjørt var 29,6 mg/km. Sammenliknet med typegodkjenningsverdier ligger dette mellom Euro V- og Euro VI-kravene. De laveste partikkelutslippene per km forekommer i Drammensområdet og Ringeriksregionen. Dette skyldes den store tyngden av Euro VI-busser i begge bussparkene. Euro VImotorene reduserer de faktiske partikkelutslippene med opptil 90 % sammenliknet med tidligere motorer. Reduksjon av partikkelutslippene er spesielt viktig i bynære områder som er tett befolket.
14 mg PM/km Gjennomsnittlig partikkelutslipp per km kjørt for de ulike områdene er illustrert i Figur 6. I Drammensområdet og Ringeriksregionen ligger beregnede partikkelutslipp per km godt innenfor typegodkjenningskravet for Euro VI-busser Partikkelutslipp per rute-km Figur 6 Partikkelutslipp per rute-km i de ulike kontraktsområdene i NOx-utslipp Tabell 5 viser direkte utslipp av NO x som følge av forbrenning av drivstoff i motoren for de ulike kontraktsområdene til Brakar i Utslippene viser lokal luftforurensning, og omfatter dermed kun direkteutslipp fra eksospotta. Utslippene per rute-km viser totale utslipp dividert med antall km bussene har forflyttet seg. Tabell 5 Lokale NOx-utslipp fra busstrafikken i 2016 Kontrakt Partikkelutslipp Utslipp per rute-km (kg NOx) (g NOx/km) Nedre Hallingdal 891 4,31 Røyken og Hurum ,43 Kongsberg, Numedal, Midtfylke, Øvre Eiker ,50 Drammen, Lier, Nedre Eiker 954 0,19 Øvre Hallingdal ,03 Ringeriksregionen 446 0,34 Linje 200 Hønefoss - Oslo ,48 Hemsedal ,13 Gjennomsnitt for alle områder ,94
15 g NOx/km Totalt forårsaket Brakars busser utslipp av omtrent kg NO x i Gjennomsnittlig NO x-utslipp per km kjørt var 1,94 g/km. De laveste NO x-utslippene, i likhet med partikkelutslippene, forekommer i Drammensområdet og Ringeriksregionen på grunn av de nye Euro VI-bussene. Euro VI-motorene reduserer de faktiske NO x-utslippene med opptil 94 % sammenliknet med tidligere motorer på grunn av effektiv renseteknologi. Gjennomsnittlig NO x-utslipp per km kjørt for de ulike områdene er vist i Figur 7: NOx-utslipp per rute-km Figur 7 Lokale NO x-utslipp per rute-km for de ulike områdene i Også når det gjelder NO x-utslipp ligger gjennomsnittlig beregnete utslipp per km for hele Buskerud mellom typegodkjenningskravene for Euro V- og Euro VI-busser. I Drammensområdet og Ringeriksregionen ligger beregnede utslipp innenfor Euro VI-kravet på grunn av den store tyngden av Euro VI-busser i disse områdene.
16 Energiforbruk kwh 2 Elektrisitetsforbruket til Brakar lå på kwh i Dette tilsvarer rundt 16 tonn CO 2-ekvivalenter, basert på nordisk elektrisitetsmiks 2. Papirforbruk Alt papiret som Brakar bruker er svanemerket. Det betyr at papiret kommer sertifisert bærekraftig skogbruk. Svanemerket stiller også krav til energiforbruk, kjemikalier, avfall og utslipp fra produksjonen. Klimafotavtrykket for å produsere og transportere 900 kg papir ligger på rundt 1,13 tonn CO 2-ekvivalenter. 900 kg Uønskede hendelser Det har ikke vært rapportert om uønskede hendelser som spill, lekkasjer eller støyklager i Det at ikke har vært støyklager betyr trolig ikke at ingen plages av busstøy, men at det blir vurdert som del av det totale trafikkbildet. 0 støyklager Ingen lekkasjer 2 Fordi Norge utveksler kraft med Europa beregnes ofte utslipp fra elektrisitetsforbruk i Norge ved å benytte utslippsfaktor for Europeisk produksjonsmiks. En grunn til dette er at man ikke kan spore hvor elektrisiteten kommer fra, og vil unngå å underrapportere utslipp fra elektrisitetsforbruk. En annen grunn er at ved å benytte en kwh elektrisitet produsert på vannkraft, blir denne «rene» kwh tatt av markedet. Dermed må en ekstra kwh produseres med noe annet enn vannkraft.
17 kg CO2-ekv/rute-km Sammenlikning av utslipp for 2016 med tidligere år Klimagassutslipp fra busstrafikken Tabell 6 sammenstiller klimagassutslipp per rute-km for 2015 og 2016 for de ulike kontraktsområdene. Beregnede utslipp per rute-km har gått ned i alle områder, men nedgangen er klart størst i områdene hvor det er tatt i bruk HVO100. Gjennomsnittlig for alle Brakars busser har beregnede klimagassutslipp per rute-km blitt redusert med 13,1 % fra 2015 til 2016 på grunn av innføring av HVO100. Dette er imidlertid noe usikkert, fordi det er vanskelig å beregne klimaeffekt for biodrivstoff. Dette er nærmere diskutert under kapittelet om Forutsetninger for miljøregnskapet til slutt i rapporten. Tabell 6 Sammenlikning av gjennomsnittlig klimagassutslipp per rute- km for 2015 og 2016 Kontrakt Endring kg CO2-ekv/km kg CO2-ekv/km > 2016 Nedre Hallingdal 0,95 0,94-0,42 % Røyken og Hurum 1,54 1,34-13,2 % Kongsberg, Numedal, Midtfylke og Øvre Eiker 1,21 1,17-2,77 % Drammen, Lier og Nedre Eiker 1,38 1,09-20,8 % Øvre Hallingdal 0,95 0,94-0,69 % Ringeriksregionen 1,17 1,06-9,78 % Linje 200 Hønefoss Oslo 1,63 1,25-23,5 % Hemsedal 1,51 1,50-0,18 % Gjennomsnitt for alle områder 1,32 1,14-13,1 % 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Klimagassutslipp 2015 og Figur 8 Sammenlikning av gjennomsnittlig klimagassutslipp per kjørte km for 2015 og 2016
18 mg PM/rute-km Lokal luftforurensning fra busstrafikken Tabell 7 viser en sammenlikning av lokale partikkelutslipp fra busstrafikken i 2015 og 2016 i de ulike kontraktsområdene. Per rute-km har partikkelutslippene økt i Drammen, Lier og Nedre Eiker. Dette kommer av at det ble satt inn tre ekstra Euro V-busser i løpet av 2015 og Euro V-bussene slipper ut mer partikler per km enn Euro VI-bussene, og innsetting av flere Euro V-busser øker dermed snittutslippene per km. Gjennomsnittlige partikkelutslipp per rute-km for hele Buskerud har imidlertid blitt redusert med 19,5 %. Tabell 7 Sammenlikning av gjennomsnittlige lokale klimagassutslipp per kjørte km for 2015 og 2016 Kontrakt Endring mg PM/km mg PM/km > 2016 Nedre Hallingdal 90,08 89,70-0 % Røyken og Hurum 65,56 56,00-15 % Kongsberg, Numedal, Midtfylke og Øvre Eiker 49,65 48,27-3 % Drammen, Lier og Nedre Eiker 5,34 6, % Øvre Hallingdal 41,38 41,09-1 % Ringeriksregionen 49,09 8,90-82 % Linje 200 Hønefoss - Oslo 78,76 45,07-43 % Hemsedal 75,07 69,80-7 % Gjennomsnitt for alle områder 36,74 29,57-19,5 % Lokale partikkelutslipp 2015 og Figur 9 Sammenlikning av gjennomsnittlige lokale klimagassutslipp per kjørte km for 2015 og 2016
19 g NOx/rute-km Tabell 8 sammenstiller lokale utslipp av NO x per rute-km for 2015 og 2016 for de ulike kontraktsområdene. Utslippene har gått ned i alle områder, men klart mest i områdene med størst andel Euro VI-busser. Gjennomsnittlig for alle Brakars busser har beregnede lokale NO x-utslipp per rute-km blitt redusert med 27 % fra 2015 til Tabell 8 Sammenlikning av gjennomsnittlige lokaler NO x-utslipp Kontrakt Endring g NOx g NOx > 2016 Nedre Hallingdal 4,33 4,31-0,4 % Røyken og Hurum 4,66 3,43-27 % Kongsberg, Numedal, Midtfylke og Øvre Eiker 3,60 3,50-3 % Drammen, Lier og Nedre Eiker 0,33 0,19-42 % Øvre Hallingdal 3,05 3,03-1 % Ringeriksregionen 3,36 0,34-90 % Linje 200 Hønefoss - Oslo 6,61 3,48-47 % Hemsedal 6,53 6,13-6 % Gjennomsnitt for alle områder 2,66 1,94-27,1 % 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Lokale NO x -utslipp 2015 og Figur 10 Sammenlikning av gjennomsnittlige lokaler NO x-utslipp
20 g NOx/km mg PM/km Dersom vi går tilbake til 2014 har det vært en markant nedgang i lokal luftforurensning fra busstrafikken. Tall for Drammen og Ringerike (inkludert linje 200 Hønefoss-Oslo) viser at partikkelutslippene fra bussene har blitt redusert med henholdsvis 95 % og 74 % fra 2014 til NO x-utslippene har blitt redusert med henholdsvis 95 % og 51 % Utslipp av PM Drammen Ringerrike inkl. linje Figur 11 Sammenlikning av gjennomsnittlige lokale partikkelutslipp per kjørte km i Drammen og Ringerike for 2014 og ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utslipp av NO x Drammen Ringerrike inkl. linje Figur 12 Sammenlikning av gjennomsnittlige lokale NO x-utslipp per kjørte km i Drammen og Ringerike for 2014 og 2016
21 Forutsetninger for miljøregnskapet Beregningsmetodikk Klimagassutslippene for Brakar er beregnet på bakgrunn av rapportert drivstofforbruk i de ulike kontraktsområdene for Utslippsfaktorer for elektrisitet, B7-diesel og HVO er multiplisert med tall for forbruk av elektrisitet og drivstoff. Utslippsfaktor for B7-diesel er hentet fra standarden EN (3). B7-diesel kan inneholde opptil 7 % biodiesel, men det gjeldende omsetningskravet for biodiesel er kun på 5,5 %. Utslippsfaktoren for B7-diesel er derfor basert på 5,5 % biodrivstoff. Utslippsfaktorer for HVO er beregnet med utgangspunkt i produksjonsopplysninger og tidligere studier (4; 5; 6). NO x og partikkelutslipp er beregnet på bakgrunn av kjørte km (rute-km) for Brakars busser og gjennomsnittlige målte utslipp for busser med de ulike Euro-klassene i typisk bykjøring. Månedlige kjørte km er fordelt mellom de ulike busstypene i Brakars busspark, slik at utskiftinger i bussparken i løpet av året er hensyntatt. Det er antatt jevn rullering på alle bussene, dvs. at alle bussene i bussparken kjører omtrent like langt hver måned. Utslippstallene er basert på studier gjort av busser som kjører med en typisk by-kjøresyklus (Braunschweig kjøresyklus) og tall fra norske busser fra Statistisk Sentralbyrå (4; 7; 8). Dette er gjort for å minimere risikoen for underrapportering av utslipp, fordi det er kjent at faktiske utslipp fra kjøretøy som oftest har vært betydelig høyere enn typegodkjenningsverdiene tilsier (9; 4). For Euro VI-busser har det imidlertid vist seg at de faktiske utslippene ligger innenfor kravene på grunn av effektiv renseteknologi i motoren. Drivstoff og beregning av utslipp Brakars busser går på konvensjonell diesel (B7) og syntetisk diesel HVO100 produsert av Neste Oil. B7- diesel er fossil diesel innblandet opptil 7 % biodiesel. HVO står for hydrotreated vegetable oil, og ble tatt i bruk av flere av Brakars busser fra juli HVO kan fremstilles av fornybare organiske råstoffer, og er en type biodiesel som har tilnærmet like egenskaper som vanlig diesel. HVO er rentbrennende, noe som fører til reduserte partikkelutslipp og NO x-utslipp i eldre motorer. I nye Euro VI-motorer er det renseteknologien som avgjør de lokale utslippene. Biodrivstoff og bærekraftkriterier For at et biodrivstoff skal telle med i det nasjonale regnskapet/omsetningskravet for bruk av biodrivstoff, må det oppfylle EUs bærekraftkriterier. Disse kriteriene består av to deler: Krav om reduksjon av klimagassutslipp og arealkrav. Utslippskravet går ut på at de totale klimagassutslippene over livsløpet må være minst 35 % lavere for biodrivstoffet sammenliknet med fossile drivstoff. Arealkravet skal sikre at råstoffet som brukes til å fremstille biodrivstoffet ikke er dyrket på områder som fører til direkte landbruksendringer (DLUC - Direct Land Use Change). HVO fremstilt av palmeolje med DLUC gir 2,8 ganger høyere klimagassutslipp som fossilt diesel (4). Eksempler på DLUC er hugging av regnskog eller drenering av myrområder, som både fører til store klimagassutslipp og er trusler mot biodiversitet. Bærekraftkriteriene tar imidlertid ikke hensyn til indirekte landbruksendringer (ILUC), som oppstår når man benytter råvarer som produseres på områder som tidligere ble brukt til produksjon av mat og fòr. Dette fører til at matproduksjonen må flyttes og dermed legger beslag på nye områder.
22 HVO kan fremstilles av blant annet planteoljer (rapsolje, palmeolje og tallolje fra skog) og avfallsolje fra matvareproduksjon (slakteavfall og brukt frityrolje). Hvilke råvarer som benyttes er helt avgjørende for klimapåvirkningen til HVO. Bruk av råvarer som fører til direkte eller indirekte landbruksendringer gir høyere klimagassutslipp enn bruk av råvarer som unngår dette. Det finnes palmeolje som kommer fra sertifiserte plantasjer som ikke fører til DLUC, men økt etterspørsel etter palmeolje vil føre til at produksjonen i ikke-sertifiserte plantasjer også øker. Dermed vil bruk av palmeolje uansett føre til hugging av regnskog, direkte eller indirekte. Miljøstiftelsen ZERO anbefaler derfor å fase ut bruk av palmeoljeprodukter (10). HVO100 fra Neste Oil som selges i Norge inneholder ikke lenger palmeolje, men isteden PFAD (Palm Fatty Acid Distillate). PFAD er et biprodukt av palmeoljeproduksjon, og ble inntil 1. januar 2017 klassifisert som et restprodukt av Miljødirektoratet. Dermed trengte ikke PFAD å innfri EUs arealkriterier før Det betyr at bruk av PFAD før 2017 kan ha ført til bruk av usertifisert PFAD og dermed DLUC. For å hindre dette har Miljødirektoratet endret klassifiseringen av PFAD fra avfallsprodukt til biprodukt fra og med 1. januar Regnskogsfondet og ZERO (11) påpeker imidlertid at arbeidet med å gjøre biodrivstoff mer klimavennlig ikke stopper her: Økt etterspørsel etter PFAD vil føre til økt etterspørsel etter palmeoljeproduksjon, som vi vet fører til avskoging. På bakgrunn av dette anbefales det å også fase ut bruken av PFAD. Regnskogsfondet og ZERO anbefaler likevel å benytte dagens HVO fremfor å gå tilbake til konvensjonell diesel inntil bedre alternativer er på plass, men oppfordrer til å etterspørre biodrivstoff uten palmeolje og PFAD. Dette er en del av avtalen med Nettbuss. Den sikreste måten i dag å fremstille miljøvennlig HVO er å basere drivstoffet på mest mulig avfallsprodukter som brukt frityrolje og dyrefett. Bruk av disse råstoffene kan redusere klimagassutslippene med over 90 % sammenliknet med konvensjonell diesel. Dette er avhengig av at produktene ikke ellers ville blitt brukt til noe annet, som for eksempel biogassproduksjon til oppvarmingsformål. Beregning av klimagassutslipp fra HVO HVO100 fra Neste Oil inneholdt i % PFAD, 6 % brukt frityrolje og 4 % slakteavfall. Beregning av klimaeffekten av dette drivstoffet er utfordrende: Som følge av at PFAD hittil har vært klassifisert som et avfallsprodukt har ikke Neste Oil stilt krav til at PFAD som de kjøper er sertifisert og avskogingsfri. Det er dermed ikke kjent hvor mye av PFAD-en som kommer fra sertifiserte plantasjer og ikke. Beregnede utslipp for denne blandingen med standard beregningsmetodikk for livsløpsanalyser blir 1,69 kg CO 2-ekv/l, når klimagassutslipp som følge av eventuelle landbruksendringer ikke er medregnet. Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og distribusjon av drivstoffet og utslipp fra eksospotta, såkalt wellto-wheel (WTW). Produksjonsutslippene for PFAD er da ikke ansett som et «gratis» restprodukt uten utslipp, men et ønsket produkt med økonomisk verdi slik at utslipp fra hele produksjonskjeden er medregnet. Til sammenlikning har konvensjonell diesel (B7) ca. 3,17 kg CO 2-ekv/l WTW. De beregnede klimagassutslippene for HVO100 blir da 47 % lavere enn for konvensjonell diesel. Det er imidlertid en fare for at de faktiske klimagassutslippene knyttet til produksjon av HVO100 i 2016 var høyere pga. muligheten for økte klimagassutslipp fra direkte og indirekte landbruksendringer. Den nye klassifiseringen av PFAD fra januar 2017 sørger for at kun bruk av PFAD produsert uten å føre til DLUC kan medregnes i Norges omsetningskrav for biodrivstoff. Bruk av HVO100 i 2017 vil dermed ha
23 større potensiale for reduserte klimagassutslipp. Hvis det i tillegg benyttes mer slakteavfall og brukt frityrolje vil miljøgevinsten øke merkbart. HVO100 ble tatt i bruk i samtlige busser i Drammen fra og med juli 2016, og fra august 2016 på 34 av 39 busser i Ringerike og samtlige busser på linje 200 mellom Hønefoss og Oslo. For at Brakars miljøregnskap skal være sammenliknbart med andre miljøregnskap, benyttes utslippsfaktor for HVO100 som ikke inneholder utslipp fra landbruksendringer. Det er imidlertid viktig å huske på at utslippene i realiteten kan være større. Utslippstallet for HVO bør justeres hvert år etter sammensetningen av råstoffer. Brakar følger anbefalingen fra ZERO og Regnskogsfondet om å etterspørre HVO uten PFAD og palmeolje. I tillegg benytter Brakar kun biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftkriterier. Klimaeffekt av utslipp fra biologisk materiale Et annet omdiskutert tema angående biodiesel er beregnet klimaeffekt fra CO 2-utslipp som oppstår ved forbrenning av planter og organiske råstoffer. CO 2-utslipp som kommer fra biomasse (planter og trær) kalles biogent CO 2 eller biogent karbon. Tradisjonelt har biogent CO 2 blitt regnet som klimanøytralt fordi karbonet som slippes ut ved forbrenning en gang har blitt tatt opp gjennom fotosyntesen. For atmosfæren er det imidlertid likegyldig hvor CO 2-utslippene kommer fra, og brenning av biomasse vil like fullt føre til økte konsentrasjoner av CO 2 i atmosfæren som ved forbrenning av fossil CO 2. Hvor klimanøytralt er biodrivstoff er, er avhengig av hvor lang tid biomassen (plantene) bruker på å vokse opp. Lages det biodrivstoff av skog vil ikke utslippene være kompensert for før etter flere tiår. Dersom biodrivstoff lages av for eksempel raps og sukkerrør kan de biogene CO 2-utslippene kompenseres for i løpet av rundt et år. Det er fortsatt vanlig å anta at biogene CO 2-utslipp er klimanøytrale i livsløpsanalyser, og dermed antas det også i dette miljøregnskapet for å ha sammenliknbare resultater.
24 Brakars videre arbeid med miljø Brakar jobber aktivt for å bidra til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Neste miljørapport skal også prøve å beregne utslipp fra spesialskysssen med drosje. Det er i siste utlysning av drosjetjensester er det testet ut miljøkrav. Dette skal evalueres og se det er mulig å lage gode miljøkrav i disse anbudene. For det første er det viktig å sørge for et godt kollektivtilbud slik at flest mulig velger å ta buss. Brakars miljø og klimaarbeid tar utgangspunkt i at mange av de 310 bussene som operatørene kjører skal i liten grad skiftes ut for Det innebærer at det er viktig å finne mest mulig fornybart drivstoff til disse bussene. Det innebærer at man skal å kjøre på bærekraftig biodiesel og/eller HVO. Kravet er at dersom det kjøres på HVO skal drivstoffet oppfylle bærekraftskriteriet og være sertifisert av et anerkjent sertifiseringsselskap. Det skal etterspørres palmeoljefri diesel, men pris og tilgjengelighet er en begrensende faktor for å kunne oppfylle dette kriteriet fullt ut. Brakar skal følge debatten og holde seg oppdatert på om bærekraften i biodrivstoffet. Brakar vil legge Miljødirektoratets vurderinger av biodrivstoffets bærekraft til grunn for våre prioriteringer. Neste steg er å prøve ut lav- og nullutslippsteknologi. Det skal på strekningen Drammen -Mjøndalen skal det settes inn elektriske busser høsten Prosjektet er en av de første elektriske busslinjene i Norge. Brakar vi få erfaring med å teste ute elbusser i et fullskala prosjekt. Dette kan gi viktige erfaringer for hvordan Brakar skal fase inn ny teknologi anbudene fra Brakar skal stille krav til at busser skal oppfylle Euro VI-utslippsnivå dersom det skal brukes som reservebusser Drammenskontrakten dersom bruken av bussen har en viss varighet. Videre utskifting av busser til å oppgradere til EURO VI vil ikke skje før det blir nye anbud på Røyken og Hurum og på Kongsberg.
25 Referanser 1. Holmengen, Nina og Fedoryshyn, Nadiya. Utslipp fra veitrafikken i Norge - Dokumentasjon av beregningsmetoder, data og resultater. s.l. : Statistisk sentralbyrå, Vågane, Liva. Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge. s.l. : Transportøkonomisk institutt, Methodology for calculation and declaration of energy consumption and GHG emissions of transport services (freight and passengers). European Committee for Standarization : CEN, EN Nylund, Nils-Olof og Koponen, Kati. Fuel and Technology Alternatives for Buses. VTT : s.n., Weber, Christian og Amundsen, Astrid H. Fornybare drivstoffer - Fornybar diesel: HVO. s.l. : Transportøkonomisk institutt, Cho, Hyun Jun, et al. Life-cycle greenhouse gas emissions and energy balances of a biodiesel production from palm fatty acid distillate (PFAD) Nylund, Nils-Olof, Erkkilä, Kimmo og Hartikka, Tuukka. Fuel consumption and exhaust emissions of urban buses. s.l. : VTT, Brunvoll, Frode og Monsrud, Jan. Samferdsel og miljø Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren. s.l. : Statistisk Sentralbyrå, Hagman, Rolf, Weber, Christian og Amundsen, Astrid H. Utslipp fra nye kjøretøy - holder de hva de lover? Avgassmålinger Euro 6/VI. s.l. : Transportøkonomisk institutt, Brenna, Kristin. ZERO. [Internett] [Sitert: ] Evang, Jon. ZERO. [Internett] [Sitert: ]
Miljørapport Busstrafikken i Buskerud
Miljørapport Busstrafikken i Buskerud 2017 OPPDRAGSINFORMASJON Analysen er utført av Asplan Viak v/julie Lyslo Skullestad for Brakar AS. Rapporten er ferdigstilt 08.03.2018. Kvalitetssikret av Oddbjørn
DetaljerMiljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.
Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser
DetaljerKjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring
Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Rolf Hagman rha@toi.no Kjøretøy og avgassutslipp Rene kjøretøy eller rene drivstoffer? Lokalt helseskadelige avgassutslipp Klimapåvirkning
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerElbusser i Tromsø eller dieselbusser?
Elbusser i Tromsø eller dieselbusser? CO 2 NO X, PM Elbusser Presentasjon for Troms fylkeskommune 7. oktober 2016 Rolf Hagman - rha@toi.no Hvilke busser skal vi velge? Busser med forbrenningsmotor De fleste
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene
DetaljerGassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle
Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget
DetaljerPositiv utvikling i 2015
Positiv utvikling i 2015 100 000 flere reiser i Buskerud 3,5 % eller nær 0 000 flere registrerte reiser i Buskerudbyen Høyere tilfredshet i kundemålinger Brakars strategi 1. Et mer markeds- og kundeorientert
DetaljerVurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss
Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering
DetaljerBiogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE
Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing
DetaljerVeitrafikk og luftforurensning
Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet
DetaljerUtslipp fra veitrafikk
Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. måleprogrammet i EMIROAD 2015
Sammendrag Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. Resultater fra måleprogrammet i EMIROAD 2015 TØI-rapport 1506/2016 Forfattere: Christian Weber og Astrid H. Amundsen Oslo 2016 54 sider Rapporten
Detaljer3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv
3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO
DetaljerMiljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag
b Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff Rolf Hagman rha@toi.no Presentation Trondheim 17. februar 2010 Biodrivstoff i Trøndelag Side 1 Adore IT er et prosjekt som skal fremme bruk
DetaljerEUs bærekraftskriterier og norsk biogass
EUs bærekraftskriterier og norsk biogass Kristine Fiksen, partner i THEMA Avfall Norges seminar om anskaffelser, 22.november 2017 Prosjektteam: www.avfallnorge.no/fagomraader-og-faggrupper/rapporter/b%c3%a6rekraft-og-klimagassreduksjoner-for-norskprodusert-biogass
DetaljerOm drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche
BIOGASS OG RESTEN Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche Planen Om Endrava Drivstoffpyramider Livssyklusanalyser Produksjon CO 2 Avhending Bruk Om Endrava
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerGass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger
Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerElektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning
Framtidens drivstoff Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Måling av avgassutslipp, fusk og usannheter om utslipp i informasjonen fra bilprodusentene - Euro VI, NOx, PM og CO 2 Pensjonistakademiet
DetaljerZero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?
Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe? Bruk av biodrivstoff Ann-Cathrin Vaage, 23.11.2010 Avdelingsleder Statoil Produktteknisk Kompetanse- og Servicesenter Biodrivstoff i dag 2 LAVINNBLANDING For alle
DetaljerHva gir best mulig klima og miljø for pengene?
Hva gir best mulig klima og miljø for pengene? En analyse av biodrivstoff og elbusser NHO Transports fagseminar 14. juni 2017 Rolf Hagman rha@toi.no Agenda Klima og miljø Fornybare drivstoffer Elektrifisering
DetaljerHva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?
Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og
DetaljerHvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet
Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet 7.3.2019 2 Agenda Kort om Regnskogfondet og regnskogen Hvorfor er palmeoljediesel
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2017
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerAlternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.
Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28. februar 2017 Transport en viktig kilde til klimagassutslipp Transportsektoren
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2016
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerBERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide
BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide DETTE ER TIDE OM TIDE Selskapet er nest størst i Norge og fjerde størst i Danmark. Tide hadde en omsetning på 2,9 MRD KR i 2018
DetaljerFelles miljøbelastning krever felles løsning
Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine
DetaljerLIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»
LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,
DetaljerSamferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328
Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 05.10.2015 Deres ref.: 15/439 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328 Saksbehandler: Vilde Haarsaker Svar på høring om implementering av Europarlaments-
DetaljerBusser, Euro VI og avgassutslipp
Busser, Euro VI og avgassutslipp EMIROAD Drivstoffer og klimapåvirkning Busser, Euro VI og avgassutslipp Busser med Euro VI-dieselmotorer Busser, SCR, AdBlue og kulde Busser med Euro VI-gassmotorer EMIROAD
DetaljerNO 2 - utslipp fra kjøretøy frem mot 2025
NO 2 - utslipp fra kjøretøy frem mot 2025 NILU - Norsk institutt for luftforskning TØI Transportøkonomisk institutt Karl Idar Gjerstad, Rolf Hagman, og Astrid Amundsen Hvordan ser NO2 ut i lufta vår? Oppgaver:
DetaljerNOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken
Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne
DetaljerSimuleringer av aktuelle bussruter i Tromsø by
Elbusser i Tromsø Sammendrag For testing av elektriske busser i Tromsø, anbefales det å satse på busser som vedlikehold-lades ved ladestasjoner på linjen. Kostnadsmessig er denne løsningen konkurransedyktig
DetaljerTransportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak
Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling
DetaljerLivsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.
Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Innledning og metodikk Hensikten med denne analysen er å få oversikt over "klimafotavtrykket"
DetaljerFROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP
FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP Oddbjørn Sandstrand- Dahlstrøm Energi og miljø, Asplan Viak TEKNA KLIMA 29.05.2019 AGENDA Fordeler og utfordringer klimaregnskap som styringsverktøy har for prosjektet.
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for
DetaljerLIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»
LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerInnspill til behandling av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan
Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortinget Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 3282/EG 22.05.17 Innspill til behandling av Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 Norsk petroleumsinstitutt
DetaljerAlternativer til fossil diesel og bensin
Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerBærekraftig og klimanøytral
Bærekraftig og klimanøytral ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte 13 regionale lagre og sentrallager (370.000 m2) Tilbyr 30.000 ulike varer til 16.000 kunder til butikker, storhusholdning og servicehandel
DetaljerUtslipp. Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde. Bedre byluftforum, Ingrid Sundvor
Utslipp Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde Bedre byluftforum, 17.04.2018 Ingrid Sundvor isu@toi.no Transport og luftkvalitet Los Angeles, 1948 http://www.oregonlive.com http://framework.latimes.com
DetaljerUndersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015
Undersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015 Bakgrunn Våren 2014 ble det gjennomført en undersøkelse om bruken av setebelter i buss i Buskerud, i henhold til satsingen på trygge skoleveier i handlingsprogram
DetaljerFra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014
Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%
DetaljerFremtidens byer 10. mars 2009
Fremtidens byer 10. mars 2009 Miljø og kjøp av transporttjenester - Verdikjeder (og påvirkningsmuligheter) - Stockholms varelevering - EUs kriterier på transporttjenester (GPP) - DIFIsverktøykasse for
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerUTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren
UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren Eco-1 er leverandør av sertifisert biodrivstoff En del av Green Cube gruppa Omsetter 1,3 mrd i gruppa automatstasjoner 10 ressurspersoner
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerTransportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff
Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff Kristian Kruse Miljørådgiver Miljømerking/Svanemerket Hva kan Svanemerkes? Flytende og gassformig brensler til Transport
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerNegative effekter av MgCl 2
Negative effekter av MgCl 2 Korrosjon? 72 plater Forvitring av betong? Når betongkvaliteten er dårlig reagerer Mg ++ med betonglimet og bryter det ned. Foreløpig ikke dokumentert som et praktisk problem
DetaljerIntelligent hurtiglading for elektriske busser
Intelligent hurtiglading for elektriske busser Dialogkonferanse Brakar, Drammen, 15. mars 2016 Christian Jahr, Siemens AS En elbil var tidligere for spesielt interesserte Salg av nye elbiler i Norge 2010:
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam
KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon
DetaljerEMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?
Det er gledelig at lastebiler og busser med Euro VI vurderes som veldig bra! Lette dieselbiler med Euro 6 har forhøyet NO x -utslipp under visse forhold Også målt høyt NO x -utslipp på et par bensinbiler,
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerElektriske ferjer i Arendal
Arbeidsdokument 50905 Oslo 10. mars 2016 Prosjektnummer 3943.27 Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Elektriske ferjer i Arendal Klimapåvirkning og m iljø effekter av ferjedrift kontra bil/buss på strekningene
DetaljerRen luft for alle. Foto: Knut Opeide
Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftforurensning i norske byer
Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerBærekraftig og Klimanøytral
Bærekraftig og Klimanøytral Verdens 2 største utfordringer: Klimautfordringen Flyktningeutfordringen/integrering Hva er vår holdning? - at det ikke monner hva vi gjør, eller at vi alle skal ta et ansvar
DetaljerBiofyringsolje til spisslast i varmesentralen. Biol AS, NOBIO 19. april 2012, Hamar. Foto: Jarotech AS
Biofyringsolje til spisslast i varmesentralen Biol AS, NOBIO 19. april 2012, Hamar Foto: Jarotech AS Biol AS Selskapets virksomhet Biol AS er distribusjons- og salgsselskap mot profesjonelle sluttbrukere
DetaljerBedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy
Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger
DetaljerKlimaetaten. Klimabarometeret. Klimabarometeret. Årsrapport Første kvartal. Publisert: Foto: VisitOSLO/Florian Frey
Klimaetaten Klimabarometeret Klimabarometeret Årsrapport 2019 Første kvartal 2019 Publisert: 2.5.2019 Foto: VisitOSLO/Florian Frey Innhold 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. USIKKERHET 6 4. PERSONBILER 7
DetaljerVeien mot fornybar distribusjon
Veien mot fornybar distribusjon Energiforskningskonferansen 23.5.2017 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet
DetaljerGrønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016
Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne
DetaljerEnergieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050
TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerBiogassbusser i Oslo og Akerhus
Biogassbusser i Oslo og Akerhus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 www.balticbiogasbus.eu 1 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig
DetaljerDet grønne skiftet gjennomføres lokalt KS Strategikonferanse Vestfold og Telemark Kristin Halvorsen
Det grønne skiftet gjennomføres lokalt 15.02.2019 KS Strategikonferanse Vestfold og Telemark Kristin Halvorsen Usikker klimafremtid Forpliktelsene under Paris avtalen unngår de verste klimaeffektene (4
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerDieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?
Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,
Detaljerfebruar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap
februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap 2017 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2013-2017 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2015-2017 Prosentvis fordeling av totalt CO 2 e-utslipp 2017 CO 2 e-utslipp
DetaljerForeløpige vurderinger
Foreløpige vurderinger Fagseminar NOx/NO2 26. september 2011 Rolf Hagman rha@toi.no Side 1 Oppgaver TØI Forståelse av utslippsproblemene Utslippsfaktorer NILU Bergninger Luft og luftkvalitet TØI og NILU
DetaljerFyllestasjon for biometan i Bamble kommune
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 940244145 Foretaksnavn: Bamble kommune Navn: Christian Hagstrøm Kontonummer: 15033753575 Adresse: Kirkeveien 12 Postnr.: 3970 Langesund
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerLokale klimagassutslipp fra veitrafikk
Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk Miljødirektoratet 23.04.19 Foto: Glen Musk Innledning Ny modell for veitrafikk Bottom-up modell med data fra: 1 Nasjonal vegdatabank (NVDB), 2 regional transportmodeller
DetaljerBiogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap
DetaljerKollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS
Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO Kristine Fiksen, AS Status for biodrivstoff i Norge Hvordan produseres biodiesel? Tilgang og infrastruktur Usikkerhet og risiko
DetaljerKONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø
KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens
DetaljerNOT Varmforsinking AS
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerTransportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning
Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Presentasjon 26. april 2013 Rolf Hagman rha@toi.no Side 1 Bakgrunn I Norge klarer ikke de større byene å tilfredsstille kravene til konsentrasjon av NO 2 i
DetaljerNettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad
Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober
DetaljerUtlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON
Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014
DetaljerOslo kommune. Klimabarometeret tredje kvartal 2017
Oslo kommune Klimabarometeret tredje kvartal 2017 Innhold 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. USIKKERHET 6 4. PERSONBILER 7 4.1 Markedsandel for drivstoffteknologier av nye registreringer av personbiler i
DetaljerElektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem
Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet
DetaljerFORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning
BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR
DetaljerDEFA helse og utslipp
DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,
DetaljerRuters miljøstrategi
Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo
DetaljerInnspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier
Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose
DetaljerBergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB
Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å
DetaljerKLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group
KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER 1 Landets klimagassutslipp 2017. Vegtrafikk = 8,79 mill tonn 2 REDUKSJON SIDEN 2015 Fra 10,2 mill tonn i 2015 til 8,79 i 2017 3
DetaljerVeien mot fornybar distribusjon
Veien mot fornybar distribusjon Nyttekjøretøykonferansen 25.10.2016 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet
DetaljerBiogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt
Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Green Highway Östersund 04.02.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor er LBG aktuelt
Detaljer