Diskret matematikk 4140 Discrete Mathematics and Its Applications (Rosen) Oppsummering. Vegard Aas 2004
|
|
- Flemming Paulsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diskret matematikk 4140 Discrete Mathematics ad Its Applicatios (Rose) Oppsummerig Vegard Aas 2004
2 1.1 Logikk Utsag Del 1 Logikk og bevis, megder og fuksjoer Utsag er e påstad (p) som ete er sa eller usa. Sahetsverdi 0 eller 1, T eller F. Ka være primitive eller sammesatte Sammesatte utsag Satt samme av flere utsag vha. logiske operatorer Kojuksjo: p og q. p q Disjuksjo: p eller q p q Eksklusiv eller: p q. Utsaget er sat bare år p eller q er sae, ikke år begge er sae Negasjo: ikke p. p Implikasjo p q. p medfører q. Utsaget er usat år hypotese p er sa og koklusjoe q usa, ellers er det sat. Bikodisjoal p q er utsaget som er sat år p og q har samme sahetsverdier, og ellers usat. p hvis og bare hvis q. Kovers: q p er koverse (det omvedte ) til p q Kotrapositiv q p er det kotrapositive til p q og har samme sahetsverdier det er usat bare år p er sa og q er usa. Ivers p q er iverse til p q Boolske variable/søk Bruker de logiske operatoree AND, OR og NOT til å søke Bitstreger Presedes for kvatorer: etter like utsag. Sekves av e eller flere bits(0110), ^, v,, 1.2 Proporsjoale ekvivaleser Tautologi Et sammesatt utsag som alltid er sat. Selvmotsigelse Et sammesatt utsag som aldri er sat. Tilfredsstillbare utsag: Utsag som verke er tautologi eller selvmotsigelse Logisk ekvivalete utsag: Utsag som alltid har samme sahetsverdi. p og q er logisk ekvivalete hvis og bare hvis p q er e tautologi ( p q) ( p q) ( q p) p q p q De Morgas lover: ( p q) p q og ( )
3 1.3 Kvatorer Uiversell kvatifiserig: P(x) er sat for alle x i uiverset (defiisjosområdet). xp( x) Eksistesiell kvatifiserig: P(x) er sat for mist e x i uiverset. xp( x) Uivers: defiisjosområdet område der fuksjoe er gyldig. (Uiverse of discourse, domai) Negasjo: Det eksisterer ikke Motbevis xp( x) x P( x) og xp( x) x P( x) For å motbevise et utsag som alltid skal være sat, treger vi altså bare å fie et moteksempel. 1.4 Nestede kvatorer Kvatorer som opererer iefor adre kvatorer, ka beskrives som sirkelreferaser.! er de uike kvatore, uttrykker at det fies e og bare e. 1.5 Bevismetoder Teorem: Bevis: Aksiomer og postulater: Logisk følgeriktighet: Lemma: Korollar: Kojuksjo: Påstad ma ka bevise er sa Serie med logisk følgeriktige påstader som til samme utgjør et argumet. Uderliggede matematiske atakelser Fremgagsmåte for å trekke logiske følger som utgjør stegee på vei mot et bevis. Ekelt teorem brukt til å bevise adre teoremer. Utsag som ka sluttes direkte fra et teorem som har blitt bevist. Påstad ma ikke ka vite om er sat eller usat
4 Regler for iferes Regler for begruelse av logiske resoemet.. Modus poes: Law of detachmet. Tautologie ( ( )) p p q q er grulaget. Sier at dersom både e implikasjo og des hypotese er sa så er koklusjoe at implikasjoe er sa. p p q q Addisjo: p p q ( p q) p Foreklig p q p ( p q) p Kojuksjo: p q p q (( p) ( q) ) ( p q) Modus tolles Hypotetisk syllogisme Disjuktiv syllogisme q p q p p q q r p r p q p q ( ) q p q p ( p q) ( q r) ( p r) ( ) p q p q Resulosjo p q p r q r ( p q) ( p r) ( q r)
5 Iferesregler for kvatorer Uiversell istaserig: P er sa for e c iefor uiverset, gitt xp( x) Uiversell geeraliserig xp( x) er sa gitt at forutsetige P er sa for alle elemeter c i uiverset. Eksistesiell istaserig: Gitt at xp( x) er sa, vet vi at det fies et elemet c slik at P er sa. Eksistesiell geeraliserig: xp( x) er sa år vi kjeer et elemet c slik at P er sa. Metoder for å bevise teoremer Direkte bevis: p q vises direkte ved å vise at år p er sa må også q være sa. Idirekte bevis: q p. Viser at det kotrapositive er sat. Selvmotsigelser: p ( r r). Ka skrives om til et direkte bevis ved å ata p og q og vise q p. Dette fører da til p p Vaccous proof: Hvis p er usat, ka vi kokludere at implikasjoe p q er sa. Trivielt bevis: Hvis koklusjoe q er sa, vet vi at p er sa. Bevis ved p p p p q er sat ved å bevise tilfeller: Vi ka vise at ( ) ( p q) ( p q) ( p q) Bevis for ekvivales: Vi beviser hvis og bare hvis p q ved ( p q) ( q p) Bevis ved iduksjo i) Vis a P er sa for = k ii) Ata et P er sa for = k og vis at dette medfører at P er sa for = k+1. P vil da være sa for alle. Feil i bevis E argumetrekke er sa hvis og bare hvis alle ibefattede hypoteser er sae. Feilslutig (fallacie) Resultat av å trekke ugyldige slutiger Sirkelresoerig
6 1.6 Megder (sets) Megde: Like megder: E megde er e samlig uordede elemeter To megder er like dersom de ieholder de samme x x A x B. Skrives også A B B A elemetee. ( ) Delmegder: A er e delmegde av B hvis og bare hvis alle elemetee i A også er med i B. A B Kardialitet: Atall elemeter i megde S deoteres S. Potesmegder: Megde av alle delmegder, dvs. alle uordede par. P(S). Har kardialitet Kartesisk produkt: PS ( ) = 2 S PA ( ) = { BB A } {(, ) } Megde av alle ordede par (a,b). AxB = a b a A b B. Kardialitet AxB = A x B De tomme megde: 1.7 Megdeoperasjoer Uio: Megde som ieholder elemeter som er i A, B eller begge. { ( ) ( )} A B = x x A x B Sitt: Megde som ieholder elemeter som er både i A og B. A B = x x A x B { ( ) ( )} Iklusjo/eksklusjo A B C = A + B + C A B A C B C + A B C prisippet: Megdedifferase: A B = A/ B{ x x A x / B} Kalles også komplemetet til A med hesy på B. Komplemet: A = { x x A} Disjukt: To megder er disjukte hvis sittet er de tomme megde. De Morgas lov: A B = A B og A B = A B Medlemstabeller: Ka brukes til å vise idetiteter. Uioer/sitt av flere megder: A1 A2... A = Ai og A1 A2... A = Ai i = 1 i = 1
7 1.8 Fuksjoer Fuksjo: Tilordig av øyaktig ett elemet fra e megde til e ae, A B Domee/ kodomee: Hvis fa ( ) = b så er b bildet av a, og a er før-bildet av b. Verdimegde: Megde av alle bilder E-til-e/ijektiv: Alt i defiisjosmegde treffer oe uikt i verdimegde. ( f( x) = f( y) ) x = y, x y( x y f( x) f( y )) På/surjektiv: Alt i verdimegde treffes. b a( f( a) = b) der b B og a A Bijektiv: Fuksjoer som både er ijektive og surjektive. E fuksjo ka iverteres hvis og bare hvis de er bijektiv. 1 Ivers: E ivers fuksjo er slik at år fa ( ) = bså er f ( b) = a Komposisjo: Komposisjoe til to fuksjoer er ( f g) ( a) = f ( g( a) ). Forutsetter at verdimegde til g er e del av domeet til f. Gulvfuksjoe: Reelt tall som er det største heltallet midre eller lik x. x = hvis og bare hvis x < + 1 Takfuksjoe: Reelt tall som er det miste heltallet større eller lik x. x = hvis og bare hvis 1< x Graf: Grafe til e fuksjo f er megde ordede par ab,, a Af, ( a) = b {( ) }
8 Del 2 Algoritmer, tall og matriser 2.1 Algoritmer E algoritme er et edelig atall istruksjoer for å løse et problem. Viktige begreper er iput, output, presisjo, korrekthet, edelighet, effektivitet, geeralitet. Søkealgoritmer Metoder som brukes for å fie elemeter i e megde. Lieært søk: Sammeliger x og a 1. Fortsetter så med a 2 osv. helt til de fier e a = x. Biært søk: Brukes på lister som er sortert i stigede rekkefølge. Algoritme begyer å sammelige med elemetet midt i liste, så splitter de igje de to dellistee i ye lister osv. Sorterigsalgoritmer Order elemetee i e liste i øsket rekkefølge. Bubble sort: Sorterer ved å sammelige to og to elemeter og edre rekkefølge på disse hvis de er feil. L 2 operasjoer Isettig: Begyer med det adre elemetet, sammeliger dette med det første og plasserer det fora dersom det er midre. 2.2 Fuksjosvekst Big-O: E fuksjo f(x) er O(g(x)) dersom det fies kostater C, k > 0, slik at f( x) C g( x) for alle x > k. Big-omega f( x) ( g( x) ) Dersom f ( x) er O g ( x) og f ( x)er O g ( x), så har vi f + f er O max g ( x), g ( x) ( ) 1 ( 1 ) 2 ( 2 ) ( 1 2) ( 1 2 ) og ( f f )( x) er O( ( g ( x) g ( x )) Ω dersom det fies kostater C, k > 0, slik at Cgx ( ) f( x) for alle x > k. Big-theta: E fuksjo er ( gx ( )) dersom de er O( gx ( )) og ( gx ( )) av orde g. 2.3 Kompleksitete til algoritmer Tidskompleksitet Beregigskompleksitet Plasskompleksitet Θ Ω. f er
9 2.4 Tall og divisjo Delig: a deler b hvis det fies et heltall c slik at b = ac. Når a deler b sier vi at a er e faktor i b og b er et multiplum av a. (1) Hvis abog ac gir a( b+ c ) (2) Hvis a b, da har vi a bc for alle heltall c (3) Hvis a b og b c da a c Bevis 1 Ata at a b og b c. Da fies det heltall s og t med b = as og c = at. Altså b + c = as + at = a(s+t). Dermed a (b+c) Primtall: Tall som ku er delelig med 1 og seg selv Aritmetikkes fudametalteorem Alle positive heltall over 1 har etydig primtallsfaktoriserig. Primtallsfaktor Dersom er et sammesatt heltall, vil det ha e primtallsfaktor For å fie primtallsfaktoriserige av et tall ka ma altså begye med rote av tallet. Bevis: Hvis er et sammesatt tall har det e faktor a med 1<a<. Altså = ab der både a og b er positive tall større e 1. Vi ser at a eller b ellers ville vi hatt ab< * =. Altså har e positiv divisor midre e, og ved aritmetikkes fudametalteorem er det ete ett primtall eller har e primtallsdivisor midre eller lik. Metode for primtallsfaktoriserig: Dersom 2 m 1 er et primtall så er m et primtall. Test opp til og fi p Test opp til p og fi q p Test opp til q til q er et primtall Divisjosalgoritme: Gitt to heltall ka ma skrive det ee tallet som det adre som går et atall gager opp i det første, pluss e rest. a = dq + r og 0 r < d Største felles divisor: Det største tallet d som er slik at d a og d b er de største felles divisore til a og b. Skrives gcd(a,b) sfd(a,b) eller bare (a,b)=(b,a). max( 1, 1 1) max( 2 2, 2) max( gcd(, )..., = a b a b a b ) der p er primtallee til a og b. ab p p p Relativt primiske: Heltallee a og b er relativt primske hvis gcd(a,b) = 1. a 1, a 2,, a er parvis relativt primiske hvis gcd(a i,a j ) = 1. Miste felles multiplum: Det miste heltallet som deles av a og b. lcm(a,b) = mfm(a,b) mi( 1, 1 1) mi( 2 2, 2) mi( (, )..., lcm a b = p a b p a b a b ) p der p er primtallee til a og b. gcd * lcm: ab= gcd( a, b) i lcm( a, b)
10 Modulær aritmetikk: Når a og b er heltall og m er et positivt heltall, da er a koguret med b modulo m hvis m deler a-b. Skrives a b(mod m). a b(mod m) amodm= bmodm Bevis: Heltallee a og b er kogurete modulo m hvis og bare hvis det fies et tall k slik at a= b+ km. Dvs. at de har samme rest. Bevis: Hvis a b (mod m) da m (a-b). Dette betyr at det fies et heltall k slik at a-b = km, og a = b + km. Tilsvarede hvis det fies et heltall k slik at a = b+km, da vil km = a-b. Altså deler m (a-b) slik at a b(mod m) Kogureser ka adderes og multipliseres, samt deles med et tall c dersom gcd(c,m) = 1. Megde av alle heltall koguret med et heltall a kalles koguresklasse til a modulo m. 2.5 Tall og algoritmer Eurklids algoritme: Metode til å fie gcd. La a= bq+ r, hvor a, b, q og r er heltall. Da er gcd( a, b) = gcd( b, r ) Bevis: Må vise at felles divisor for a og b er det samme som felles divisorer for b og r, side begge par da vil ha de samme største felles divisor. Ata at d deler både a og b. Da følger det at d også deler a bq = r. Det vil si at e felles divisor for a og b også er e felles divisor for b og r. Tilsvarede ata at d deler både b og r. Da deler d også bq + r = a. Altså bil e felles divisor for b og r også være felles divisor for a og b. De største felles divisor fies som de siste divisor som ikke er ull i Euklids algoritme. Eks. fi gcd(414,662): gcd( 662, 414) : 662 = 414 * =248* =166* =82*2+2 82=41*2+0 Dvs gcd(414,662) = 2
11 2.6 Avedelse av tallteori Lieær kombiasjo: Hvis a og b er positive heltall, fies det heltall s og t slik at gcd(a,b) = sa + tb. Brukes ved å utføre Euklids algoritme baklegs Delig: Hvis a, b og c er positive heltall slik at gcd(a,b) = 1 og a bc, da har vi a c. Geeraliserig mhp primtall: Hvis p er et primtall og p aa 12 a hvor alle ai er et heltall, da har vi p a i for i. Ivers: Det kiesiske restteoremet: Fermats lille setig: Hvis a og m er relativt primiske fies det et tall a slik at aa 1(mod m). Iverse fies ved lieære kombiasjoer og Euklids algoritme, og ka brukes til å løse ligiger på forme ax b(mod m), hvor e løsig er garatert dersom gcd(a,m) = 1. E ivers er garatert dersom a og m er relativt primske og m>1. Et system av kogureser: x a (mod m ) 1 1 x a2(mod m2) x a (mod m ) har e uik løsig modulo m hvis m 1, m 2,, m er parvis relativt primiske. Løsige er på forme x= a1m1y1+ a2m2y2+ + amy der y er iverser av M modulo m, samt at M = m/m Hvis p er et primtall og a er et heltall som ikke deles av p, har vi: p 1 a 1(mod p) p a a(mod p) 2.7 Matriser Matrise Summerig E m x matrise er e tabell med m rader og koloer. To matriser er like dersom de har samme atall rader og koloer, og tilsvarede ihold på hver posisjo. m11 m12 M = m 21 m 22 La A = a og B = b være m x matriser. Da er summe av A og B m x ij ij matrise som har a ij + b ij som sitt (i,j) elemet. Dvs. A + B = a ij + b ij
12 Multiplikasjo La A være e m x k matrise og B e k x matrise. Produktet av A og B (AB) er m x matrise med iholdet i (i,j) tilsvarede summe av produktee av de korrespoderede elemetee fra de i'te rade i A og de j'te koloe i B. Dvs. AB = c der c = a b + a b + + a b m11 m12 m' 11 m' 12 x = m21 m22 m' 21 m' 22 ij ij i1 1j i1 2j ik kj ( m11 * m' 11+ m12 * m' 21 ) ( m11 * m' 12 + m12 * m' 22 ) ( m * m' + m * m' ) ( m * m' + m * m' )
13 Del 3 Matematiske resoemeter, iduksjo og rekursjo 3.1 Bevisstrategi a. Skriv om det som skal bevises ved å erstatte med defiisjoee. b. Aalyser hva hypotese og koklusjoe iebærer c. Bruk e av bevismetodee i 1.5 til å bevise utsaget. Begy med direkte bevis. Forlegs eller baklegs resoerig 3.2 Sekveserig og summasjo Sekves: Diskret struktur som brukes for å represetere e ordet liste. E sekves er e fuksjo fra e delmegde av heltall til e megde S. a: S, + S Geometrisk progresjo: E sekves på forme aa, r, ar 2,, ar der a og r er reelle tall. Aritmetisk progresjo: E sekves på forme a,a + d,a + 2d,,a + d der a og r er reelle tall. Summasjo: Hvis a og r er reelle tall og r 0 da ar j j = 0 ( 1 r 1) a + = 1 r ( + 1) a for r 1 for r=1 Kardialitet: Tellbarhet: { } ikke tellbar: Megdee A og B har samme kardialitet hvis og bare hvis det er e e-til-e korrespodase fra A til B. E megde som ete er edelig eller som har kardialitet lik megde av positive heltall kalles tellbar. Kators bevis. Megde av reelle tall er ikke tellbar. Bevises med motbevis, atar at megde er tellbar og fier et tall som ikke er med i de oppsatte liste. 3.3 Matematisk iduksjo Iduksjo: Vis først P() for e spesifikk, vis deretter at dette medfører P(+1) for alle. Sterk iduksjo: Viser [ P() 1 P( 2) P( ) ] P( + 1) Kalles også det adre prisippet i matematisk iduksjo. Bevis for iduksjo: Velordigsprisippet: Ata at vi vet at P(1) er sa, og at utsaget Pk ( ) Pk ( 1) + er sat for alle positive heltall k. For å vise at P() er sa for alle heltall, ata at det er mist e som gjør P() usa. Da vil megde S av positive heltall hvor P() er usa, ikke være tom. Vi kaller elemetet i S som m. Vi vet at m ikke ka være 1, side P(1) er sa. Side m er positiv og større e e, så er (m-1) et positivt heltall. Og side (m-1) er midre e m, fies de ikke i S, så P(m-1) må være sa. Side implikasjoe Pm ( 1 ) Pm ( ) også er sa, da må P(m) være sa. Dette er e selvmotsigelse av m. Altså er P() sa for alle positive heltall. Alle ikke-tomme megder har et miste elemet 3.4 Rekursive defiisjoer og strukturell iduksjo Rekursjo: Et objekt ka defieres rekursivt ut fra seg selv
14 For eksempel ka et tall være defiert av de foregåede tallee i e tallfølge. Får f(0) og prosedyre for f(). Fiboacci-tallee: Lamés teorem: Trær med rot: Utvidet biært tre med rot: Fullt biært tre: f, f, f,, er defiert ved ligigee f = 0, f = og f = f + f for > Atall steg brukt av Euklids algoritme for å fie gcd(a,b) er midre eller lik fem gager desimallegde av b (a<b). Eks. b=10, steg: 5. Grusteg: rot, rekursive steg for greier Grusteg:, rekursivt steg: høyre og/eller vestre deltre Alle idre hjører har to greier. 3.5 Rekursive algoritmer Rekursiv algoritme: E algoritme som løser et problem ved å redusere det til e utgave med lavere iverdier. Iterasjo: Starter på - -1 og jobber seg oppover til.
15 Del 4 Tellig 4.1 Gruleggede tellig Produktregele: Hvis e oppgave ka brytes ed i to oppgaver, der det er 2 måter å gjøre de adre oppgave etter de første, som ka gjøres på 1 måter, er totalt atall måter å utføre hele oppgave på 1 2. Sumregele: Hvis to oppgaver ka utføres på hhv. 1 og 2 måter, og de ikke ka utføres samtidig, er måter å gjøre oppgave på Dette ka utvides til å gjelde flere oppgaver. Iklusjoeksklusjoprisippet: Ser på kardialitete til megder: A B= A+ B A B 4.2 Skuffeprisippet Skuffeprisippet: Hvis k+1 objekter plasseres i k skuffer vil e skuff mist ieholde to objekter. Det geeraliserte skuffeprisippet: Viktig skufferesultat: Hvis objekter plasseres i k skuffer vil det være e skuff som ieholder mist /k objekter. Hver følge av 2 +1 uike reelle tall vil ha e delfølge av legde +1 som ete er stregt voksede eller stregt avtakede. 4.3 Permutasjoer og kombiasjoer E permutasjo på e megde distikte objekter er et ordet utvalg av disse objektee. Et ordet utvalg av r elemeter av e megde kalles e r-permutasjo.! Ordede utvalg P,r=-1 ( ) ( )( -2L-r+1= ) ( ) ( -r )! Atall ordede utvalg P(,r)! Uordede utvalg = = =Cr= Atall måter å sortere P(r,r) r r!(-r)! Kombiatorisk bevis: Bruker telletekikker for å bevise et teorem, i motsetig til for eksempel algebraiske tekikker 4.4 Biomialkoeffisieter Biomialkoeffeiset: Atall r-kombiasjoer fra e megde med elemeter r dukker opp som koeffisieter i utvidelse av poteser i biomiale uttrykk som ( a+ b ) ( + ) = = j = 0 j j j x y x y x x y x y y Biomialt uttr.: Sum av to argumet, for eksempel (x+y)
16 Del 6 Avaserte tellemetoder 6.1 Rekursjosrelasjoer Rekursjosrelasjoe for e følge { a } er e ligig som uttrykker a ved et eller flere av de foregåede leddee. La { a } være e følge. E rekuresrelasjo for =1 { a } er e ligig som uttrykker a som et uttrykk i a1, a2,..., a 1. E følge som tilfredsstillerrekursjosrelasjoe blir kalt e løsig. Tåret i Haoi Løses ved H= 2H 1+ 1 steg 6.2 Løsig av rekursjosrelasjoer E lieær homoge rekursjosrelasjo av grad k med kostate koeffisieter er e relasjo på forme: a= c1a 1+ c2a 2+ + cka k. Disse løses på følgede måte: 2 Karakteristisk ligig r cr 1 c2 = 0 har to distikte røtter r 1 og r 2. Da er sekvese { a } e løsig til rekuresrelasjoe a =c1a -1+c2a -2 hvis og bare hvis a= α1 1 r + α2 2 r for for α1 og α2 kostater 6.5 Prisippet for iklusjo/eksklusjo La A, A,, A være edelige megder. Da A A A = A A A + l i j k i i j l i l i j + 1 i j k + ( 1) 1 2 A A A A A A
17 Del 7 Relasjoer 7.1 Relasjoer og deres egeskaper Biær relasjo A og B er megder. E biær relasjo fra A til B er delmegde av A x B. Altså megde ordede par. Dee ka represeteres ved grafer eller matriser. Refleksiv E relasjo R på e megde A er refleksiv dersom det for alle a A aa, R. Ellers irrefleksibel så er ( ) Symmetrisk E relasjo R på e megde A er symmetrisk dersom ( ab, ) år ( ba, ) R. ( ab, ) ( ba, ) Atisymmetrisk E relasjo R på e megde A er atisymmetrisk dersom ( ab, ) A år ( ba, ) A, utatt hvis a= b ( ab, ) ( ba, ) a= bok Asymmetrisk E relasjo R på e megde A er asymmetrisk dersom ( ab, ) R medfører ( ba, ) R ( ab, ) ( ba, ) a b Trasitiv E relasjo R på e megde A er trasitiv dersom ( ab, )(, bc, ) R medfører ( ac, ) R ( ab, ) ( bc, ) ( ac, ) R R 12,,, R Kombiasjoer av relasjoer Ekspoerig av relasjoer To relasjoer R fra A til B og S fra B til C ka kombieres til e y relasjo S R fra A til C. For paret (2,3) i R og (3,1) i S gir dette (2,1) i SR. R 1 = R, og R + 1 = R R 7.2 -ære relasjoer megder R= M1 M2 M er e -ær relasjo. er grade og M1, M2er defiisjosområdet/domeet til relasjoe. Brukes mye i databaser. Projectio Plukker ut elemeter fra de opprielige megdee Joi Sammeligigsoperatore
18 7.3 Represetasjo av relasjoer Matriser MR = m i j. Ruteett med i rader og j koloer Måte å skrive iformasjo om e relasjo. R er refleksiv hvis diagoale i grafe ku har 1 ere. R er symmetrisk hvis og bare hvis M = ( M ) t - flip check R R Grafer E rettet graf består av e megde V hjører og E kater R e relasjo på A. A vises som hjører, R som kater. R er refleksiv hvis det er e løkke på hvert hjøre R er symmetrisk hvis det er e pil i begge retiger fra alle V. R er atisymmetrisk hvis det er pil ku e vei R er trasitiv hvis ma ka hoppe to steg med e pil fra et V. 7.4 Tillukiger av relasjoer Refleksiv tillukig R Δ der Δ= {( aa, ) a A} Legger til de par som magler Symmetrisk tillukig R 1 = ( ba, )( ab, ) R Sti i grafer Rekkefølge av kater. Det er e vei av legde fra a til b bare hvis ( ab, ) R Sammekobligs relasjo: Oppretter e sti fra a til b. * R = R = 1 Trasitiv tillukig: Uioe av alle mulige veier i relasjoe. Lik R * 7.5 Ekvivalesrelasjoer R som er refleksiv, symmetrisk og trasitiv. Delelighet gir alltid ekvivalesrelasjoer. Ekvivalesklasse Ekvivalete utsag: [ a] = [ b] Megde av alle elemeter som er relatert til et elemet a A a Skrives [ a] R eller [ ] arb [ a] [ b] 7.6 Delvise ordiger R er refleksiv, atisymmetrisk og trasitiv Delvis ordet megde E megde S samme med e delvis ordig R kalles e delvis ordet megde poset, og deoteres (S,R). Delvis ordet megde ( A, ) Kompatible Elemeter a og b i e delvis ordet megde er kompatible dersom a b eller b a Total ordig Alle megder er kompatible (, ) er totalt ordet side a b b a a,b + (, ) er ikke totalt ordet side det ieholder ikkekompatible elemeter som 5 og 7 Velordet Miimalt elemet: ( S, ) er velordet dersom det har delvis ordet megde slik at er de delvise ordige og at alle ikke-tomme megder av S har et miste elemet a A er et miimalt elemet dersom det ikke fies b A slik at
19 Miste elemet b< a. a A er det miste elemetet hvis a b for alle b A. Øvre/edre skrake Et elemet som er større/midre e alle adre elemeter i e delmegde A av de delvise ordige ( S, ) Største/miste øvre/edre skrake Elemet som er større/midre e alle adre øvre/edre skraker for A. Hasse-diagram : Gitter/lattice Foreklig av de rettede grafe. (1) Fjer alle løkker. (2) Fjer alt som er med på gru av trasitivitet. (3). Fjer alle piler E delvis ordet megde hvor alle par har både e miste øvre skrake og e største edre skrake.
20 Del 8 Grafer 8.1 Grafer Ekel graf G= ( V, E) har ige rettede kater (piler), løkker eller parallelle kater. Mulitgraf: Som ekel graf, me parallelle kater tillates. Altså fuksjo f fra { uv, uv, V u v} E til { } Psudograf Som multigraf, me tillatter løkker. Altså f til E der kravet om u v bortfaller. Rettet graf: Alle kater har retig. Ige løkker eller paralleller ok. Rettet mulitgraf: Kater med retig, paralleller ok. 8.2 Graftermiologi Nabohjører: Hjøree u og v er aboer dersom det er e kat mellom dem Grad Grade til et hjøre v (deg v) er atall kater som berører v. Løkker teller dobbelt. Hådhilsigsteoremet: Urettet graf Rettet graf Komplette grafer: La G = (V,E) være e urettet graf med e kater. Da har vi: 2e= deg( v) v V E urettet graf har et partall atall hjører av odd grad. For rettede grafer har vi i-grad (deg - v) og ut-grad (deg + v). hjører, og alle par hjører er budet samme av e kat Sykler C 3 Hjul W Todelte grafer Fremkommer ved å legge til et hjøre (i midte) av e syklisk graf. (Bipartite graphs) E ekel graf G som ka partisjoeres i to disjukte megder V 1 og V 2 Slik at alle kater i grafe bider samme et hjøre i V 1 og et hjøre i V 2 (slik at ige kater i G bider samme hjører i V 1 eller V 2. ) 8.3 Represetasjo av grafer. Isomorfi Isomorfi To grafer er isomorfe hvis det fies e bijeksjo f fra V 1 til V 2 slik at a og b er aboer i G 1 hvis og bare hvis f(a) og f(b) er aboer i G 2. Sjekk: samme atall hjører og kater, samme grader. Nabomatriser: Krav: samme atall kater og hjører, samt tilsvarede grader. Agir hvilke hjører som er aboer med hveradre. For ekle grafer må dee være symmetrisk. For multigrafer får vi ikke 0-1-matriser. Berørigsmatriser: e matrise M= m ij der 1 år kate e j berører hjøret vi m ij = 0 ellers 8.4 Kobliger
21 Veier La G=(V,E,f) være e ikkerettet graf og la N. E vei av legde mellom u og v er e følge av kater e 1, e 2, slik at f(e )= u,v, f(e )= u, v, f(e )= u,v { } { } { } E liste av hjører i e graf. Veie er ekel hvis de ikke ieholder samme hjøret flere gager. Sammekoblet G Det fies e vei mellom alle hjører i G. Sterk sammekoblet Svakt sammekoblet Det fies veier i begge retiger mellom alle hjører. G er sammekoblet som e rettet graf. 8.5 Euler- og Hamilto veier Eulerkrets Ekel krets som ieholder alle kater i e graf E koblet multigraf har e Eulerkrets hvis og bare hvis alle hjører har partall grad. Eulervei Hamilto-krets Hamilto-vei Ekel vei som ieholder alle kater i e graf E koblet multigraf har e Eulervei hvis og bare hvis de har øyaktig to hjører av odd grad Krets som ieholder hvert hjøre ku e gag Vei som ieholder hvert hjøre ku e gag
22 9.1 Trær Tre m-ært tre hjører Fullt m-ært tre Høyde og atall løv Del 9 Trær E sammekoblet urettet graf ute ekle kretser. E urettet graf er et tre hvis og bare hvis det er e uik vei mellom to hjører. Et tre har foreldre, bar, blader, forfedre, etterfølgere og itere hjører. Tre med rot der hvert itere hjøre mark har m bar. Et tre med hjører har -1 kater Dersom hvert hjøre har øyaktig m bar. i itere hjører og = mi +1 kater hjører gir i = (-1)/m itere hjører og l= [(m-1)+1]/m løv i itere hjører gir =mi+1 hjører og l=(m-1)i+1 løv l løv har = (ml-1)(m-1) hjører og i = (l-1)/(m-1) itere kater Et m-ært tre av høyde h har maksimalt m h løv. 9.3 Traverserig av trær Uiversell adresse: 1. Rote har adresse 0, hvert bar på ivå 1 adresseres 1, 2, 3,, k 2. For hvert hjøre v på ivå med adresse A, adresseres bara fra vestre til høyre med A.1, A.2,, A.k. Preorder traversal Besøker rote, så subtre T 1,så T 2 i preorder helt til T. Iorder traversal Postorder traversal Besøker subtre T 1 helt til vestre, så rot, så adre subtrær fra vestre mot høyre. Besøker subtrær fra vestre mot høyre, til slutt rote 9.4 Overspeede trær Overspeede trær La G være e ekel graf. Et overspeede tre til G er et tre som ieholder alle hjøree i G. Dvs. multiple kater fjeres fra ekle kretser.
23 10.1 Boolske fuksjoer Del 10 Boolsk algebra Boolsk algebra Gir operasjoer og regler for arbeidet med megde { 01} Komplemet Komplemetet til 0= 1 og 1=0 Boolsk sum 1+ 1= 1, 1+ 0= 1, 0+ 1= 1, 0+ 0= 0 Boolsk produkt 1* 1= 1, 1* 0= 0, 0* 1= 0, 0* 0= 0 Boolsk fuksjo E fuksjo fra B til B har grad, der B= { 01, } Atall boolske fuksjoer av grad er 2 2 Dualer Dualer F d av F ved å bytte + med * og 0 med 1 Boolske idetiteter: Love om det dobbelte komplemet x = x Idempotetlover x+x = x x*x = x Idetitetslover x + 0 = x x * 1 = x Domiasjoslover x + 1 = 1 x * 0 = 0 Kommutative lover x+y = x+y xy=yx Assosiative lover x+(y+z) = (x+y)+z x(yz) = (zy)x Distributive lover x+yz=(x+y)(x+z) x(y+z) = xy + xz De Morgas lover xy = x + y ( x+ y) = xy ( ) Absorbsjoslover x+xy = x x(x+y) = x Ehetsegeskap x+x = 1 Nullegeskap xx = 0, Represetasjo av boolske fuksjoer Literal Boolsk variabel eller des komplemet Miterm Boolsk produkt av literaler Logiske porter OG-port x,y xy ELLER-port x,y x+y Iverter x x 104. Miimaliserig av kretser Må fie frem til boolske uttrykk med færre operatorer, dvs. miimere de boolske fuksjoee.
24 Del 11 Fuksjosmaskier 11.1 Språk og grammatikker Grammatikk (G = V, T, S, P) og består av vokabular, termialer, startsymbol og produksjosregler Tom streg: λ Språk Megde ord daet av e grammatikk 11.2 Edelige tilstadsmaskier (med output) E edelig tilstadsmaski med output M= ( SIOf,,,, g, s0 ) består av tilstader S, starttilstad s 0, iputalfabet, outputalfabet O, iputfuksjo f, outputfuksjo g samt e startfase s 0. s 0 1,0 0,1 1,1 s 1 0,1 1,0 s 3 Tilstad f g Iput Output s0 s 1 s s1 s 3 s s2 s 1 s s3 s 2 s ,0 s Edelige tilstadsautomater (ute output) E edelig tilstadsmaski M = (S, I, f, s 0, F) består av tilstader S, iputalfabet I, iputfuksjo f, starttilstad s 0, og edelige tilstader F. Determiistisk Ikke-determiistisk Gir ut e edelig tilstad F Ka gi ut e megde tilstader (også de tomme megde) Språket L som gjekjees av e ikke-determiistisk edelig tilstadsmaski vil også bli gjekjet av e determiistisk tilstadsmaski Språkgjekjeig Regulære uttrykk Regulære uttrykk over et alfabet I er defiert som: er et regulært uttrykk λ er et regulært uttrykk x er et regulært uttrykk år x I (AB), (A U B) og A * er alle regulære uttrykk E megde er regulær hvis og bare hvis de ka gjekjees av e edelig tilstadsautomat.
Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk
3. obligatoriske oppgave i Diskret matematikk høste 08. Obligatorisk oppgave r. 3 i Diskret matematikk Ileverigsfrist. ovember 08 Oppgave er frivillig og tregs ikke leveres, me hvis dere leverer de ie
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk
Fakultet for tekologi, kust og desig Tekologiske fag Eksame i: Diskret matematikk Målform: Bokmål Dato: 9. ovember 017 Tid: Atall sider (ikl. forside): 9 Atall oppgaver: 6 Tillatte hjelpemidler: Forhådsgodkjet
DetaljerLøsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.
.. Løsigsforslag Emekode: ITF7 Dato:. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Faglærer: Christia F Heide Eksamesoppgave: Oppgavesettet
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag
..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:
DetaljerEKSAMEN løsningsforslag
05.0.08 EKSAMEN løsigsforslag Emekode: ITF0705 Dato: 5. desember 07 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Emeav: Matematikk for IT Eksamestid: 09.00 3.00 Faglærer: Christia F Heide
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag
7. jauar 7 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 4. desember 6 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Emeav: Matematikk for IT Eksamestid: 9. 3. Faglærer: Christia F Heide Kalkulator
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk
Side 1 av 9 Fakultet for tekologi, kust og desig Tekologiske fag Eksame i: Diskret matematikk Målform: Bokmål Dato: 10. desember 018 Tid: 09:00 1:00 Atall sider (ikl. forside): Atall oppgaver: 6 Tillatte
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Diskret matematikk Gruppe(r): Emekode: FO 019A Dato: 12.12.200 Faglig veileder: Ulf Uttersrud Eksamestid: 9-14 Eksamesoppgave består av: Atall sider
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Side 1 av 1 Fakultet for tekologi, kust og desig Tekologiske fag Eksame i: Diskret matematikk Målform: okmål Dato: 30.11.016 Tid: 5 timer / kl. 9-14 tall sider ikl. forside: 1 tall ogaver: 10 Tillatte
DetaljerEKSAMEN Ny og utsatt
EKSAMEN Ny og utsatt Emekode: ITF0705 Dato: 30. mai 04 Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 09.00 til kl 3.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:
DetaljerLøsningsforslag til eksamen
7. jauar 6 Løsigsforslag til eksame Emekode: ITF75 Dato: 5. desember 5 Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt.
DetaljerKapittel 10 fra læreboka Grafer
Forelesigsotat i Diskret matematikk torsdag 6. oktober 017 Kapittel 10 fra læreboka Grafer (utdrag) E graf er e samlig pukter (oder) og kater mellom puktee (eg. odes, vertex, edge). E graf kalles rettet
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Diskret matematikk Gruppe(r): Eksamesoppgave består av: Atall sider (ikl forside): 5 Emekode: FO 9A Dato: 57 Atall oppgaver: Fagasvarlig: Ulf Uttersrud
DetaljerLøsningsforslag. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.
. mai 5 Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 5. desember 4 Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl 3. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Diskret matematikk Gruppe(r): Eksamesoppgave består av: Atall sider (ikl forside): 5 Emekode: FO 9A Dato: 69 Atall oppgaver: Fagasvarlig: Ulf Uttersrud
DetaljerMatematikk for IT. Prøve 2. Onsdag 21. oktober 2015
Matematikk for IT Prøve Osdag. oktober 5 Løsigsforslag 6. oktober 5 Oppgave Gitt følgede slutig: Hvis fakturae ble sedt forrige madag så fikk du pegee i går. Du fikk pegee i går. Derfor ble fakturae sedt
DetaljerDifferensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger
Differesligiger Forelesigsotat i Diskret matematikk 017 Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker er imidlertid
DetaljerLøsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder
Løsigsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder 6. mai 00 Iledig Vi skal betrakte det såkalte grafdeligsproblemet (graph partitioig problem). Problemet ka ekelt formuleres som følger: Gitt e graf
DetaljerAvsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger
Diskret Matematikk Fredag 6. ovember 015 Avsitt 8.1 i læreboka Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: MAT 1005 Diskret matematikk Dato: Torsdag 27. februar 2014 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Administrasjonsbygget, 1. et., B.
EKSAMENSOPPGAVE Eksame i: MAT 1005 Diskret matematikk Dato: Torsdag 7. februar 014 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Admiistrasjosbygget, 1. et., B.154 Tillatte hjelpemidler: Rottmas tabeller. Godkjete statistiske
DetaljerMA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag MA0 Grukurs Aalyse I Høst 07 Løsigsforslag Øvig..b) Vi skriver om 7 = 4 4 7 Korollar.. gir at 7 4 er irrasjoal (side vi vet 7 4 er
Detaljer8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.
Seksjo 4. Oppgave (). Fi greseverdiee: 8 a) 4 + 4 7 b) 4 +7 5 c) + 7 4 ( ) d) 5 4 44 + 5 4 e) 5 + si() e +6 5 Løsig. Vi vil bruke samme metode som i Eksempel 4..5 fra boke i disse oppgavee. Når vi skal
DetaljerPlan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1
Pla for fagdag 3 R2-18.11.10 Pla: Litt om differase- og summefølger. Sammehege a a 1 1 i 1 d i. Geometriske resoemet. Arbeidsoppgaver. Differase- og summefølger Regresjo med lommereger Differaser er ofte
DetaljerMatematikk for IT. Løsningsforslag til prøve 2. Torsdag 24. oktober 2013
.. Matematikk for IT Løsigsforslag til prøve Torsdag. oktober Oppgave Gitt følgede predikat: P(x : x > 5 ta at uiverset ( de mulige verdier av x som vi tar i betraktig er alle hele tall, Z. Skriv hvert
DetaljerKapittel 9: Mer kombinatorikk
MAT00 Disret Matemati Forelesig : Mer ombiatori Roger Atose Istitutt for iformati, Uiversitetet i Oslo Kapittel 9: Mer ombiatori 5. april 009 (Sist oppdatert: 009-04-5 00:06) MAT00 Disret Matemati 5. april
Detaljerb) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden
Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)
DetaljerFØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT
FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT Espe B. Lagelad realfagshjoret.wordpress.com espebl@hotmail.com 9.mars 06 Iledig E tallfølge er e serie med tall som kommer etter hveradre i e bestemt rekkefølge. Kvadrattallee
DetaljerKOMPLEKSE TALL KARL K. BRUSTAD
KOMPLEKSE TALL KARL K BRUSTAD 1 Defiisjoer og otasjo Defiisjo 1 Et kompleks tall er et objekt på forme x + i der x og er reelle tall og kalles heholdsvis realdele og imagiærdele til det komplekse tallet
DetaljerStørste felles divisor. (eng: greatest common divisors)
Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) La a og b være to tall der ikke begge er 0. Største felles divisor (eller faktor) for a og b er det største heltallet som går opp i både a og b.
DetaljerKombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon
Kombiatori MAT Disret matemati orelesig : Kombiatori Roger Atose Matematis Istitutt, Uiversitetet i Oslo 7. april 8 Kombiatori er studiet av opptelliger, ombiasjoer og permutasjoer. Vi fier svar på spørsmål
DetaljerKommentarer til oppgaver;
Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe
DetaljerForkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.
Defiisjo av derivert Vi har stor ytte av å vite hvor raskt e fuksjo vokser eller avtar Mer presist: Vi øsker å bestemme stigigstallet til tagete til fuksjosgrafe P Q Figure til vestre viser hvorda vi ka
DetaljerEksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål
Eksame 6.05.010 REA304 Matematikk R Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer: Del 1 skal leveres
DetaljerEksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA44 Diskret matematikk Faglig kontakt under eksamen: Christian Skau Tlf: 7359755 Eksamensdato: 8 desember 25 Eksamenstid (fra til): 9:-3: Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerMatematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober
Matematikk for IT Oblig 7 løsigsforslag. oktober 7..8 a) Vi skal dae kodeord som består av sifree,,,, 7. odeordet er gldig dersom det ieholder et like atall (partall) -ere. Dee løses på samme måte som..:
DetaljerEksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA414 Diskret matematikk Faglig kontakt under eksamen: Christian Skau Tlf: 97 96 5 57 Eksamensdato: 15. desember 217 Eksamenstid (fra til): 9: 13: Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerTMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016 Seksjon 10.2 18 La G = (V,E) være en enkel graf med V 2. Ettersom G er enkel er de mulige
DetaljerLøsningsforslag Eksamen MAT112 vår 2011
Løsigsforslag Eksame MAT vår OPPGAVE Gitt følge {a } defiert rekursivt ved a = 5, a + = a + 6, =,,, 3,.... (a) Vis (for eksempel ved iduksjo) at {a } er stregt avtagede og edtil begreset. (b) Avgjør om
DetaljerIN3030 Uke 12, v2019. Eric Jul PSE, Inst. for informatikk
IN3030 Uke 12, v2019 Eric Jul PSE, Ist. for iformatikk 1 Hva skal vi se på i Uke 12 Review Radix sort Oblig 4 Text Program Parallellizig 2 Oblig 4 Radix sort Parallelliser Radix-sorterig med fra 1 5 sifre
DetaljerEksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk Faglig kontakt under eksamen: Christian Skau Tlf: 73 59 17 55 Eksamensdato: 15. desember 2016 Eksamenstid (fra til): 09:00 13:00
DetaljerTid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt.
Tid: 3 timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (3 poeg) Deriver fuksjoee a) f( ) cos5 f 5 si5 0 si5 g e si Vi bruker produktregele for derivasjo,
DetaljerPrimtall. Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p.
Primtall Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p. Hvordan avgjøre om et heltall a > 1 er et primtall? Regel: Hvis a > 1 ikke er et primtall, så må det finnes et primtall p a som
DetaljerEksamen INF3350/INF4350 H2006 Løsningsforslag
Eksame INF3350/INF4350 H2006 Løsigsforslag Oppgave. Score (eller bit score) S' er e statistisk idikator på hvor sigifikat e match er. Høyere bit score svarer til høyere sigifikas. Idikatore er uavhegig
DetaljerVi skal hovedsakelig ikke bestemme summen men om rekken konvergerer. det vil si om summen til rekken er et bestemt tall
Kapittel 8 Oppsummerig-Rekker Rekker er summe til edelig eller uedelig mage ledd i e tallfølge. Potesrekker ka beyttes til å uttrykke vaskelige fuksjoer om et pukt. Ma ka skreddesy potesfuksjoer ved hjelp
DetaljerTMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017
TMA445 Statistikk Eksame mai 07 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsskisse Oppgave a Når vi reger ut disse tre sasylighetee må ma huske på at de mulige verdiee
DetaljerPolynominterpolasjon
Polyomiterpolasjo Ae Kværø March 5, 2018 1 Problemstillig Gitt + 1 pukter (x i, y i ) i=0 med distikte x-verdier (dvs. x i = x j hvis i = j). Fi et polyom p(x) av lavest mulig grad slik at p(x i ) = y
DetaljerGrafteori. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.
MAT030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Grafteori 20. april 200 (Sist oppdatert: 200-04-20 4:8) MAT030 Diskret Matematikk 20. april 200
DetaljerTMA4100 Matematikk 1 Høst 2014
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA400 Matematikk Høst 04 Løsigsforslag Øvig 3 Review Exercises, side 454 Vi starter med å tege e figur av e skål med va: z A(z)
DetaljerLøsningsforslag til eksamen høst 2016
Løsningsforslag til eksamen høst 2016 Hver oppgave tildeles maksimalt 10 poeng. Høyeste poengsum er 100 Karaterer: 90 A 75 B < 90 60 C < 75 50 D < 60 0 E < 50 F < 40 Oppgave 1 a) 3 poeng Ingen av de tre
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 20. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-20 14:17) Grafteori MAT1030 Diskret Matematikk 20. april
DetaljerForelesning 23. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.
MAT030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 23 22. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-22 2:37) MAT030 Diskret Matematikk
DetaljerForelesning Moment og Momentgenererende funksjoner
ushu.li@uib.o Forelesig + 3 Momet og Mometgeererede fuksjoer 1. Oppsummerig til Forelesig 1 1.1) Fuksjoe av S.V: hvis variabele er e fuksjo (trasformasjo) av S.V. : g( ), da er også e S.V.: til ethvert
DetaljerAlgoritmer og datastrukturer Avsnitt Algoritmeanalyse
Kapittel 5. Biære søetrær Algoritmer og datastruturer Avsitt 5..5 Algoritmeaalyse Avsitt 5..5.5 - Gjeomsittlig avstad mellom to «aboer» i iorde i et biært søetre med forsjellige verdier ver permutasjo
DetaljerUke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO
Uke 12 IN3030 v2019 Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO Oblig 5 Kovekse Ihylliga Itroduksjo De kovekse ihylliga til pukter Oblig 5 Hva er det, defiisjo Hvorda ser de ut Hva brukes de til? Hvorda fier vi de? 24
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel
Detaljer2T kapittel 3 Modellering og bevis Utvalgte løsninger oppgavesamlingen
T kapittel 3 Modellerig og bevis Utvalgte løsiger oppgavesamlige 301 a Sitthøyde i 1910 blir 170,0 171, 4 170,7. I 1970 blir de 177,1 179, 4 178,3. b Med som atall år etter 1900 og y som sitthøyde i cetimeter
DetaljerEksamen R2, Høsten 2010
Eksame R, Høste 00 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (6 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f l f ( ) l l (l ) ) g( ) si cos f si
DetaljerTerminprøve R2 Høsten 2014 Løsning
Termiprøve R Høste 04 Løsig Del Tid: 3 timer Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave (6 poeg) E flate i rommet er gitt ved likige: x 4x y 6y z 8z 0 0 a) Vis at puktet P3, 5, ligger på flate Puktet P3, 5, ligger
DetaljerMAT1030 Forelesning 23
MAT030 Forelesning 23 Grafteori Roger Antonsen - 22. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-22 2:36) Forelesning 23 Repetisjon og mer motivasjon Først litt repetisjon En graf består av noder og kanter Kanter
DetaljerDer oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.
Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Bruk av kilder: Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-aturviteskapelige fakultet Eksame i MAT00 Matematikk I Eksamesdag: Fredag 4 jui 00 Tid for eksame: 0900 00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerRepetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon
Repetisjon og mer motivasjon MAT030 Diskret matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. april 2008 Først litt repetisjon En graf består av noder og
DetaljerØvingsforelesning 5. Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk. TMA4140 Diskret Matematikk
Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk Øvingsforelesning 5 TMA4140 Diskret Matematikk 1. og 3. oktober 2018 Dagen i dag Repetere binære, oktale osv. heltallsrepresentasjoner,
DetaljerTMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018 Seksjon 4.1 6 Dersom a c og b d, betyr dette at det eksisterer heltall s og t slik at c
DetaljerLøsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.
Løsningsforslag Emnekode: ITF75 Dato: 5 desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9 til kl Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider Kalkulator er ikke tillatt Faglærer: Christian
DetaljerLøsningsforslag til prøveeksamen i MAT1110, våren 2012
Løsigsforslag til prøveeksame i MAT, våre Oppgave : Vi har A = 3 III+I I+II 3 ( )II 3 3 Legg merke til at A er de utvidede matrise til ligigssystemet. Vi ser at søyle 3 og 4 i de reduserte trappeforme
Detaljer2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10
. Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66
DetaljerMa Analyse II Øving 5
Ma0 - Aalyse II Øvig 5 Øistei Søvik.0.0 Oppgaver 9. Determie whether the give sequece is (a) bouded (above or below), (b) positive or egative (ultimately), (c) icreasig, decreasig, or alteratig, ad (d)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-aturviteskapelige fakultet Eksame i: STK2100 Løsigsforslag Eksamesdag: Torsdag 14. jui 2018. Tid for eksame: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerFaglærer går normalt én runde gjennom lokalet. Ha evt. spørsmål klare!
Side 1 av 6 Noe viktige pukter: (i) (ii) (iii) (iv) Les hele eksamessettet øye før du begyer! Faglærer går ormalt é rude gjeom lokalet. Ha evt. spørsmål klare! Skriv svaree die i svarrutee og levér i oppgavearket.
Detaljer2. Bestem nullpunktene til g.
Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 0. desember 007 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 9 sider (ikludert formelsamlig).
DetaljerInnhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP
Lekso 2 Mål for kurset teoretisk forståelse, gruleggede optimerig løsigsmetoder LP og utvidelser algoritmisk forståelse avedelser LP og utvidelser modellerig og løsig v.h.a. verktøy Ihold og forelesigspla
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA440 LØSNINGSFORSLAG Oppgave Sannhetsverditabell for det logiske utsagnet ( (p q) ) ( q r
DetaljerEksamen REA3028 S2, Våren 2011
Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l
DetaljerMA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag MA0 Grukurs i aalyse II Vår 09 9 Vi har rekke Dette er e geometrisk rekke som beskrevet på side 50 i læreboka, med x (side ) Spesielt
DetaljerOblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 26. oktober 2009 = A = P1 1 A 1 P 1 A 1 A 2 = P 1. A k+1. A k P k
Oblig 2 - MAT20 Fredri Meyer 26 otober 2009 Matrisee A i er defiert sli der P er e rotasjosmatrise som defierer i oppgave 2: A A 2 A + = A = P A P = P A P Oppgave Matrisee A i+ og A i er similære det fies
DetaljerSignifikante sifre = alle sikre pluss ett siffer til
Sigifikate siffer og stadardavvik behadles i kap. Disse to emee skal vi ta for oss i dag. Kofidesgreser behadles i kap 4. Dette skal vi ta for oss i osdag. Presetasjo av aalysedata ka gjøres på følgede
DetaljerLøsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010
Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 1. a) Ingen andre tall enn en deler en, og en deler fire, så (1, 4) = 1 b) 1 c) 7 er et primtall og 7 er ikke en faktor i 41, så største felles
DetaljerPåliteligheten til en stikkprøve
Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee
DetaljerLøsning eksamen R2 våren 2010
Løsig eksame R våre 010 Oppgave 1 a) f( x) x cos3x f ( x) x cos 3x x cos 3x x cos 3x x si 3x 3x xcos 3x 3x si 3x b) 1) v v u v u 1 u x x 1 x 5 x 5 x 5xe dx 5x e 5 e dx xe e dx 5 5 1 5 5 x x x x xe e C
DetaljerEksamen R2, Va ren 2013
Eksame R, Va re 013 Oppgave 1 (4 poeg) Deriver fuksjoee a) f x 3cos x f x 3 six 3si x b) gx x 6si 7 Bruker kjereregele på uttrykket si x der og Vi har da guu siu u cosu cos x gx 6cos x 6 cos x u x g u
DetaljerForelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling
STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet
DetaljerDette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0
Prinsippet om matematisk induksjon: anta du har en påstand som er avhengig av et positivt heltall n. Om du kan vise to ting, nemlig at påstanden er sann for n = 1 og at om påstanden er sann for n = k,
DetaljerTallsystemer. Læringsmål. Posisjonstallsystemer. Potensregning en kort repetisjon 123 = = 7B 16. Forstå posisjonstallsystemer
Forstå posisjostallsystemer Lærigsmål Tallsystemer Kue biærtall og heksadesimale tall Kue kovertere mellom ulike tallsystemer: Ti 3 = = 7B 6 (Kapittel 6 + 7.-7.3) Kue ekel regig med biærtall addisjo multiplikasjo
Detaljerx n = 1 + x + x 2 + x 3 + x x n + = 1 1 x
Potesrekker Forelest: 29. Sept, 2004 Vi lærte fra de geometriske rekkee at x = 1 + x + x 2 + x 3 + x 4 + + x + = 1 1 x så lege x < 1. For uttrykket til høyre er ikke oe aet e sum-formele for geometriske
DetaljerUkeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1
Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable
DetaljerFagdag 2-3mx 24.09.07
Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.
DetaljerEksamen R2, Våren 2010
Eksame R, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 a) Deriver fuksjoe gitt ved f x x cos 3 x b) Bestem itegralee 1)
DetaljerEuklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )
For å finne største felles divisor (gcd) kan vi begrense oss til N, sidenfor alle a, b Z, harvi gcd(a, b) =gcd( a, b ). I prinsippet, dersom vi vet at a = p t 1 kan vi se at 1 p t 2 2 p t n og b = p s
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2016
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalt øvig 11 Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som vil være ormalfordelt
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet MAT220/MAUMAT44 - Algebra Fredag. juni 204, kl. 09-4 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator i samsvar med fakultetets
Detaljer{(1,0), (2,0), (2,1), (3,0), (3,1), (3,2), (4,0), (4,1), (4,2), (4,3) } {(1,0), (1,1), (1,2), (1,3), (2,0), (2,2), (3,0), (3,3), (4,0)}
Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete athematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. osen Avsnitt 8. Oppgave A {,,,,4} og B {,,,} a) {( a,
DetaljerForelesning 14 torsdag den 2. oktober
Forelesning 14 torsdag den 2. oktober 4.1 Primtall Definisjon 4.1.1. La n være et naturlig tall. Da er n et primtall om: (1) n 2; (2) de eneste naturlige tallene som er divisorer til n er 1 og n. Eksempel
DetaljerLøsning eksamen R1 våren 2010
Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301 Oppgave 1 a) Sett opp en sannhetsverditabell(truth table) for det logiske uttrykket
DetaljerLøsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018
Løsigsforslag ST/ST6 kotiuasjoseksame Oppgave a Defier hedelsee R, B, B rød kule i første trekig, blå kule i adre trekig, blå kule i tredje trekig. Vi skal fie PR B B for to ulike situasjoer. Geerelt vet
DetaljerMA 1410: Analyse Uke 48, aasvaldl/ma1410 H01. Høgskolen i Agder Avdeling for realfag Institutt for matematiske fag
MA 40: Aalyse Uke 48, 00 http://home.hia.o/ aasvaldl/ma40 H0 Høgskole i Agder Avdelig for realfag Istitutt for matematiske fag Oppgave 8.7:. Vi har f(x) = cosh(x) = ex +e x. f(0) =. Derivasjo gir f (x)
DetaljerINF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]
INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen (med løsningsforslag) Dette er et utkast til løsningsforslag til eksamen i INF1080, og feil kan forekomme. Hvis du finner noen feil, si ifra til
DetaljerOM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z
OM TAYLOR POLYNOMER I dette otatet, som utfyller avsitt 6. i Gullikses bok, skal vi se på Taylor polyomer og illustrere hvorfor disse er yttige. Det å berege Taylor polyomer for håd er i prisippet ikke
Detaljer