HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl. 11.

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

2 Sak 247/12 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK /12 12/1043 Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS /12 12/6765 Etablering av næringshage i Sør-Østerdal- delfinansiering av forprosjekt /12 12/9193 Fag på videregående nivå /12 12/5027 Utvidet jakttid på elg i Os kommune i perioden /12 12/8099 Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven /12 12/8483 Høring av kommunal planstrategi, Elverum kommune 3754

3 Sak 247/12 R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 12/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 Sak 247/12 Saknr. 12/ Ark.nr. 037 &40 Saksbehandler: Espen Køhn SAK 247/12 Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 247/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet for etablering av Onner Invest AS forenlig med fylkeskommunens strategiske satsninger. Prosjektets målsetting vil kunne bidra til en befolkningsutvikling som sikrer innbyggere i Fylkesrådet bevilger Regionrådet for Fjellregionen,Aumliveien 4c, 2500 Tynset, et tilskudd på inntil kr fra konto tjeneste 6510 til gjennomføring av prosjektet. Fylkesrådet forutsetter at prosjektet er fullfinansiert før oppstart. Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

5 Sak 247/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS Fylkesrådet ser det som spennende at man ønsker å få etablert et regionalt investeringsfond i Fjellregionen. Risikovillig kapital er en viktig forutsetning for å få til vekst og utvikling i næringslivet. Arbeidsplasser er en av de viktigste faktorene for at folk skal bosette seg i en region, alternativt ikke flytte fra regionen. Opprettholdelse eller etablering av nye arbeidsplasser er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om arbeidsplasser i Fylkesrådet ser at fokus på industriarbeidsplasser primært vil gi en positiv vekst i Røros. Samtidig er det viktig å se på Fjellregionen som en arbeids-,bo- og serviceregion. Vekst i arbeidsplasser i Røros vil også sikre befolkningsvekst og utvikling i Hedmarksområdet av Fjellregionen. På bakgrunn av ovennevnte bidrar Hedmark fylkeskommune med kr til forprosjektet for etablering av Onner Invest as. Selv om man er positv til forprosjektet har man ikke tatt stilling til, eller vurdert hvorvidt man ønsker å bidra til en oppkapitalisering av Onner invest. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

6 Sak 247/12 S A K S U T R E D N I N G: Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS Innledning Regionrådet for Fjellregionen søker om Hedmark fylkeskommune om et tilskudd på kr til gjennomføring av forprosjekt og etablering av Onner Invest as. Onner Invest skal være et investeringsfond som skal disponere millioner. Arbeidsutvalget i Regionrådet vedtok følgende 11.januar: Prosjektplan for etablering og idriftsetting av investeringsselskapet Onner Invest godkjennes med det mandat og den organisering som framgår av prosjektplanen. Forprosjektet iverksettes så snart finansiering er avklart. Regionrådet for Fjellregionen bidrar med inntil kroner til arbeidet. Prosjektet har en totalkostnad på kr hvorav kr er egeninnsats. Regionrådet for Fjellregionen har også sendt likelydende til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utredning Prosjektets mål er å etablere selskapet Onner invest med en investeringskapital på millioner kroner. Investeringsfond er i tråd med Strategisk næringsplan for Fjellregionen. Bakgrunnen for etableringen av et investeringsfond er i følge søker at det er et god grunnlag for vesktbedrifter i Fjellregionen. I forhold til regionens størrelse er den industrielle næringsvirksomheten stor. Samlet sett representerer bransjene en stor plattform for nyskaping og innovasjon. Spin-off, eller nyetableringer på bakgrunn av ideer i eksisterende bedrifter, vil skape nye arbeidsplasser. I denne sammenheng må en ha fokus på samarbeid mellom kunde og leverandør og produksjonsbedrift og FoU miljøer. Etablering av teknologibaserte vekstbedrifter vil være avgjørende for en videre vekst i Fjellregionen. Frisk og risikovillig kapital er en uttrykt ambisjon for næringsutviklingen i Fjellregionen. Dette er avgjørende for å kommersialisere forretningsideer. En finansiell aktør med bred investerings- og etablererkompetanse skal åpne for økt satsing på vekstbedrifter og dermed øke innovasjonsgraden. Prosjektets formål/visjon: Onner Invest har som formål at prosjektet skal etablere et selskap som gir grunnlag for å gjøre Fjellregionen til Nordens mest nyskapende næringsklynge med industriell virksomhet i verdensklasse basert på internasjonalt ledende teknologi. Effektmål: Prosjektet har følgende effektmål: - Etablering av langsiktig risikokapital med profesjonell forvaltning målrettet mot Fjellregionen

7 Sak 247/12 - En velfungerende regional struktur for innhenting, testing og kommersialisering av teknologibaserte ideer - Økt spin-off og samarbeid mot FoU-miljøer for Fjellregionens industri og teknologibedrifter - Økt salg i eksisterende marked og vekst i nye markeder for Fjellregionens industri- og teknologibedrifter - Etablering av nye teknologibaserte vekstbedrifter Resultatmål: Etablering av selskapet Onner Invest med investeringskapital på mill.kr. 1. januar 2013 Organisering Prosjekteier er Regionrådet for Fjellregionen Styringsgruppe er et arbeidsutvalg fra Regionrådet. Prosjektleder: Sveinung M Ryen Arbeidsgruppe: Ordfører i Tynset og leder av AU i Regionrådet Regionrådgiver Næringssjef Røros kommune Prosjektleder 2 representanter fra næringsforum Styring og rapportering Regionrådet gir mandat til styringsgruppa- Vedtak i regionrådet for start av prosjektet og ved overlevering fra prosjekt til drift. Styringsgruppemøte skal være hver 2. mnd. Avrapportering mot hovedmilepæler og budsjett. Økonomi Budsjett Innkjøp konsulentbistand kr ,00 Konsulentselskap kr ,00 Kommunikasjonsrådgiver kr ,00 Prosjektledelse Prosjektleder kr ,00 kr ,00 Arbeidsgruppe kr ,00 Div (reise, lokaler mm) kr ,00 Innsalgsarbeid og etablering kr ,00 Total kostnad kr ,00

8 Sak 247/12 Finansieringsplan Hedmark fylkeskommune kr ,00 Sør-Trøndelag fylkeskommune kr ,00 Banker i regionen kr ,00 Røros og Tynset kommune kr ,00 Regionrådet for Fjellregion kr ,00 Egeninnsats arbeidsgrupper 200 timer a kr 450 kr ,00 Totalt kr ,00 Hedmark fylkeskommunes andel 14 % Sør-Trøndelag fylkeskommune har bekreftet sin finansiering. I følge søker har også øvrige finansiører bekreftet sin deltakelse Utfordringer og kritiske suksessfaktorer. En av de store utfordringene i forhold til etableringer med vekstpotensial er mangelen på risikovillig kapital. Lykkes man med å få på plass et regionalt investeringsfond vil det være lettere å kommersialisere ideer fra eksisterende næringsliv. Etter hvert kan en kanskje også gå inn i selskap som ikke har sitt utspring i allerede eksisterende bedrifter. Slik målsettingen for Onner Invest er pr. i dag er det rettet mot industrien. Et sentralt spørsmål er om man også bør fokusere på bedrifter og etableringer med vekstpotensiale innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Slik næringsstrukturen er i Fjellregionen pr.idag er industrien tung i Røros området og forretningsmessig tjenesteyting stor på Tynset. De mest kritiske suksessfaktorene for å lykkes med etableringen av et investeringsfond er for det første at man får tilgang til kapital. Omsøkt prosjekt skal bidra til dette. Den andre kritiske faktoren er tilgangen på gode nok prosjekter. Det kan tenkes at sistnevnte tvinger investerignsfondet til også å satse i andre næringer enn industrien Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser det som spennende at man ønsker å få etablert et regionalt investeringsfond i Fjellregionen. Risikovillig kapital er en viktig forutsetning for å få til vekst og utvikling i næringslivet. Arbeidsplasser er en av de viktigste faktorene for at folk skal bosette seg i en region, alternativt ikke flytte fra regionen. Opprettholdelse eller etablering av nye arbeidsplasser er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om arbeidsplasser i Fylkesrådet ser at fokus på industriarbeidsplasser primært vil gi en positiv vekst i Røros. Samtidig er det viktig å se på Fjellregionen som en arbeids-,bo- og serviceregion. Vekst i arbeidsplasser i Røros vil også sikre befolkningsvekst og utvikling i Hedmarksområdet av Fjellregionen. På bakgrunn av ovennevnte bidrar Hedmark fylkeskommune med kr til forprosjektet for etablering av Onner Invest as. Selv om man er positv til forprosjektet har man ikke tatt stilling til, eller vurdert hvorvidt man ønsker å bidra til en oppkapitalisering av Onner invest.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Espen Køhn SAK 248/12 Etablering av næringshage i Sør-Østerdal- delfinansiering av forprosjekt Saksnr.: Utvalg Møtedato 248/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Regional næringshage i Sør-Østerdalen forenlig med Regional planstrategi og Plan for innovasjonsstruktur og at prosjektet bygger opp under målsettingen om innbyggere i Fylkesrådet bevilger ERNU, Postboks 142, 2402 Elverum, et tilskudd på inntil kr fra konto tjeneste 6510 til gjennomføring av prosjektet. Trykte vedlegg: - Søknad fra ERNU Utrykte vedlegg: - Prosjektbeskrivelse forprosjekt Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

10 Sak 248/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Etablering av næringshage i Sør-Østerdal- delfinansiering av forprosjekt Fylkesrådet ser det som positivt at man ønsker å etablere Sør-Østerdal næringshage. Et sterkt utviklingsmiljø i regionen vil bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i hele regionen. Både nye arbeidsplasser og utvikling av det eksisterende næringsliv vil være et viktig bidrag til målsettingen om innbyggere i I tillegg ser fylkesrådet at et organisert miljø med avdelinger i de fleste kommunene i regionen støtter opp under de målsettingene som ligger i Plan for innovasjonsstruktur. Næringshage i denne regionen vil også bidra sterkt til at det kan etableres inkubatormiljøer i regionen. I tillegg regner Fylkesrådet med at næringshagekonseptet i Sør-Østerdalen også vil styrke den satsningen. En stor styrke ved søknaden var at alle kommuner bidro i prosjektet også finansielt. Ved siden av dette teller det også positivt i vurderingen at Tretorget er involvert i prosessen. Dette er med på å sikre sammenkopling av utviklingsmiljøer og bidrar til å styrke en effektiv innovasjonsstruktur i fylket. Fylkesrådet har ikke tidligere gitt økonomisk støtte til prosesser rundt utvikling av næringshagesøknader. Grunnen til at fylkesrådet er positiv til en søknad er at dette er en helt ny modell for næringshager i Hedmark basert på et hovedkontor og avdelinger i hver deltakende kommune. Fylkesrådet ser at kostnadene for å få utviklet en kvalitativt god nok søknad er mye større enn for næringshager med et mer begrenset nedslagsfelt. Fylkesrådet tar til etterretning at prosessen i forprosjektet har endt med at Trysil i denne omgang ikke ble med videre mot etablering av Sør-Østerdal næringshage. I denne sammenheng vektlegges SIVAs signaler om at en kun er aktuelt å finansiere en næringshage i regionen samt at Trysil vil ha mulighet til å bli med på et evt. seinere tidspunkt. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

11 Sak 248/12 S A K S U T R E D N I N G: Etablering av næringshage i Sør-Østerdal- delfinansiering av forprosjekt Innledning Nytt næringshageprogram for perioden ble iverksettes fra 1.juli Pr.idag er det tre næringshager i Hedmark som har kommet med i programmet ved oppstart. Dette er Odal, Magnor og Solør Næringshage. Regionrådet i Sør-Østerdal, gjennom ERNU(Elverumregionens næringsutvikling as), har hatt som ambisjon å få utarbeidet en kvalitativt god søknad til for å kvalifisere seg til det nye programmet. I denne sammenheng har ERNU søkt om fylkeskommunal medfinansiering til et forprosjekt. Forprosjektet har en ramme på kr (inklusiv egeninnsats fra kommuner mm) for 2011/12. Fylkesrådet bevilget kr til prosjektet i For 2012 søkes det om kr Fylkesrådet fattet følgende vedtak i sak 221/11: Fylkesrådet finner prosjektet Regional næringshage i Sør-Østerdalen forenlig med Plan for innovasjonsstruktur og andre strategiske satsninger. Fylkesrådet bevilger ERNU, Postboks 142, 2402 Elverum,et tilskudd på inntil kr fra konto tjeneste 6510 til gjennomføring av prosjektet. Fylkesrådet forutsetter finansiering for 2011 skjer i samsvar med framlagt budsjett. Det må fremmes egen søknad for Utredning Om næringshage programmet Det nye næringshageprogrammet har en annen innredning enn i forrige programperiode. Statlig finansiering via SIVA og annen offentlig finansiering øremerkes til utviklingsarbeid. Næringshagene har mulighet til å drive med andre aktiviteter, men de må finansieres på annen måte. I tillegg sikrer det nye næringshageprogrammet at fylkeskommunene er likeverdig part med SIVA i forhold til vurdering og tildeling av midler til næringshager. Ved siden av de nasjonale kriteriene som ligger nedfelt i selve programmet har og vil Hedmark fylkeskommune vektlegge de strategiske målsettingene og aktivitetene som ligger i Plan for innovasjonsstruktur og andre strategiske satsninger. Sentrale nasjonale kritierier: Hensikt: Hvilke bedrifter som deltar i nettverket (samlokaliserte og tilknyttede bedrifter samt samarbeidspartnere), hva den enkelte bedrift skal bidra med, og hvilke forventninger den enkelte bedrift har. Avtaler: Med bedriftene i samlokaliseringen, tydeliggjøring av bedriftsfokus og målbedrifter

12 Sak 248/12 Resultatmål: Beskrive og tydeliggjøre hvordan næringshagen legger til rette for utvikling og vekst i målbedriftene i henhold til utlysningskriteriene. Budsjett/finansiering o Programfinansiering o Tydeliggjøring av hvem som dekker hva i eksisterende budsjett. o Programregnskap Annet o Regionalt nedslagsfelt, konkretisering og tydeliggjøring av samarbeidet med omkringliggende kommuner o Tydeliggjort bedriftsfokus o Arbeid rettet mot målbedrifter I tillegg vektlegger SIVA og Hedmark fylkeskommune at økonomisk støtte til evt. næringshager måtte være innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Når det gjelder Plan for innovasjonsstruktur vektlegges samarbeid med andre aktører i innovasjonsstrukturen og at det ikke er mulig, eller ønskelig, å ha mange næringshager i en region. I planen ligger det også at Hedmark fylkeskommune skal bidra til at det etableres en næringshage i Sør-Østerdal. Om Sør-Østerdalen næringshage og forprosjektet ERNU søker om midler til et forprosjekt. Bakgrunnen for dette er for det første at næringshageprogrammet er et nasjonalt program med nasjonal konkurranse. Dette medfører at en endelig søknad må tilfredsstille nasjonale og regionale krav. En næringshage i Sør-Østerdalen skal dekke hele regionen. Det medfører at næringshagen skal være fysisk tilstede i alle kommuner og skal dele utviklingsressursene. I tillegg må det utarbeides samarbeidsavtaler med målbedrifter i alle kommuner og evt. samarbeidsavtaler med bedrifter utenfor næringshagene. For at man skal få etablert en søknad med nødvendig kvalitet ønsker Regionrådet for Sør-Østerdalen at ERNU gjennomfører et forprosjekt med egen prosjektleder. På bakgrunn av det arbeidet som ble gjort fra november 2011 og i 2012 har man fått forankret næringshageprosjektet i lokalt næringsliv. Sør-Østerdal næringshage vil ha hovedsete på Rena, og avdelinger i Stor-Elvdal, Engerdal og Elverum. Prosessen med etablering av en næringshage i denne regionen har medført at Trysil ikke bli med i Sør-Østerdal næringshage i denne omgang. Dette skyldes at lokalt næringsliv har etablert selskapet Trysil Næringshage. SIVA har signalisert at det ikke vil være mulig å etablere to næringshager i regionen og at man heller ikke vil medfinansiere en næringshage som kun har nedslagsfelt i en kommune. Modellen for Sør-Østerdal næringshage vil også kunne inkludere bedrifter i Trysil etter hvert hvis bedrifter og kommuner finner dette formålstjenlig. Forprosjektet har resultert i at det er sendt inn søknad til SIVA om deltakelse i programmet for Sør-Østerdal næringshage fra januar 2013.

13 Sak 248/12 Kostnader Beløp Finansiering Beløp Prosjektledelse: (750.- / t) kr ,00 HFK: kr ,00 Reisekostnader: (stat. satser) Regionrådet i SØ: kr ,00 Uforutsett kr ,00 Kommuner: kr ,00 ERNU AS kr ,00 Tretorget AS kr ,00 Elverum: kr Åmot: kr Trysil: kr St-Elvdal: kr Engerdal: kr kr ,00 Delsum direkte kostnader: kr ,00 kr ,00 Egeninnsats: (350.-/t) Egen innsats: Øvrige personellressurser kr ,00 kommuner, bedrifter, andre kr ,00 Egne reisekostnader kr ,00 Delsum: 2011 kr ,00 Delsum: 2011 kr ,00 Kostnader 2012 Finansiering 2012 Prosjektledelse (750/t) kr ,00 HFK: kr ,00 Delsum direkte kostnader: kr ,00 kr ,00 Egeninnsats: (350.-/t) Egeninnsats: Øvrige personellressurser kr ,00 kommuner, bedrifter, andre Egne Reisekostnader kr ,00 kr ,00 Delsum: 2012 kr ,00 Delsum: 2012 kr ,00 SUM: kr ,00 SUM: kr ,00 Total budsjettet for 2011 var på kr Hedmark fylkeskommune bidro med kr og Regionrådet, kommunene og Tretorget med til sammen kr I tillegg kom egeninnsats fra kommuner, ERNU og regionråd (totalt ). For 2012 er det søkt om kr fra Hedmark fylkeskommune. Total finansieringsandel fra Hedmark fylkeskommune vil med dette bli på 27,3 prosent.

14 Sak 248/12 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser det som positivt at man ønsker å etablere Sør-Østerdal næringshage. Et sterkt utviklingsmiljø i regionen vil bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i hele regionen. Både nye arbeidsplasser og utvikling av det eksisterende næringsliv vil være et viktig bidrag til målsettingen om innbyggere i I tillegg ser fylkesrådet at et organisert miljø med avdelinger i de fleste kommunene i regionen støtter opp under de målsettingene som ligger i Plan for innovasjonsstruktur. Næringshage i denne regionen vil også bidra sterkt til at det kan etableres inkubatormiljøer i regionen. I tillegg regner Fylkesrådet med at næringshagekonseptet i Sør-Østerdalen også vil styrke den satsningenen stor styrke ved søknaden var at alle kommuner bidro med i prosjektet også finansielt. Ved siden av dette teller det også positivt i vurderingen at Tretorget er involvert i prosessen. Dette er med på å sikre sammenkopling av utviklingsmiljøer og bidrar til å styrke en effektiv innovasjonsstruktur i fylket. Fylkesrådet har ikke tidligere gitt økonomisk støtte til prosesser rundt utvikling av næringshagesøknader. Grunnen til at fylkesrådet er positiv til en søknad er at dette er en helt ny modell for næringshager i Hedmark basert på et hovedkontor og avdelinger i hver deltakende kommune. Fylkesrådet ser at kostnadene for å få utviklet en kvalitativt god nok søknad er mye større enn for næringshager med et mer begrenset nedslagsfelt. Fylkesrådet tar til etterretning at prosessen i forprosjektet har endt med at Trysil i denne omgang ikke ble med videre mot etablering av Sør-Østerdal næringshage. I denne sammenheng vektlegges SIVAs signaler om at en kun er aktuelt å finansiere en næringshage i regionen samt at Trysil vil ha mulighet til å bli med på et evt.seinere tidspunkt.

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø SAK 249/12 Fag på videregående nivå Saksnr.: Utvalg Møtedato 249/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang et toårig prosjekt der høyt presterende elever i ungdomsskolens 10. trinn i Hedmark gis muligheter til å ta matematikk på vg1 nivå i videregående skole, og avlegge eksamen. 2. Det utprøves en modell i forsøksperioden på to år med oppstart høst 2013 hvor undervisningen gjennomføres i ungdomsskoler med skolens egne lærere. Fagmiljøene på de videregående skolene får ansvar for faglig veiledning i forhold til krav i læreplanen, vurdering og eksamen. 3. De videregående skolers faglig veiledning av ungdomsskolelærerne er kostnadsberegnet til kr pr. år. Beløpet forutsettes innarbeidet i budsjett for 2013 og økonomiplan for Kommunene må selv dekke kostnader knyttet til undervisning av egne elever. 4. Fylkesrådet vil at det arbeides videre med å kunne gi tilbud til høyt presterende elever i videregående opplæring slik at de kan ta fag på universitets- og høgskolenivå. Tilbudet bør gis etter samme modell som for ungdomsskolen. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

16 Sak 249/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fag på videregående skoles nivå Fylkesrådet har drøftet mulig tilbud for høyt presterende elever på 10.trinn for å gjennomføre matematikk på videregående skoles nivå i en forsøksperiode på to år. Fylkesrådet ser at ordningen vil kunne motivere de elevene som presterer godt i matematikk til en større faglig innsats. Det vil også kunne føre til at flere av elevene vil velge realfag i videregående skole, et fagområde som er viktig for å utvikle norsk næringsliv. Fylkesrådet synes det er fornuftig med en prosjektperiode på to år, for blant annet å kunne se omfanget av ordningen. Fylkesrådet bevilger kroner til prosjektet fordelt på to år. Fag på universitets- og høgskolenivå Fylkesrådet vil at det arbeides videre med å finne løsninger for høyt presterende elever i videregående opplæring, slik at de får mulighet til å studere fag på universitets- og høgskolenivå etter samme modell som for ungdomsskolen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

17 Sak 249/12 S A K S U T R E D N I N G: Innledning Høyt presterende elever i ungdomsskolens 10.trinn bør få mulighet til å ta fag på videregående skoles vg1-nivå. Den samme muligheten bør også gjelde for høyt presterende elever i videregående skole for å ta fag på høgskole- og universitetsnivå. Utredning Elever på 10.trinn i Hedmark har per dato ikke et likeverdig tilbud om å ta fag på videregående nivå. Enkelte ungdomsskoler samarbeider med en nærliggende videregående skole om et slikt tilbud. Forskrift til opplæringsloven 1-14 omhandler tilbud om fag fra videregående opplæring til elever på ungdomstrinnet. Kunnskapsdepartementet (KD)har også lagt føringer for hva som skal legges til grunn for ordningen. KD sier blant annet følgende om ordningen: - Ordningen må utvikles og gjennomføres i et samarbeid mellom angjeldende ungdomsskole/skoleeier og videregående skole/skoleeier. - Det stilles ikke statlige midler til disposisjon for ordningen. - Ingen har rett til å ta fag fra videregående opplæring mens de er i grunnskolen, men det kan gis et tilbud til elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå. Denne vurderingen gjøres i samarbeid mellom elev, foresatte, faglærer og skolens rektor. - Elever som tar fag på videregående nivå, skal normalt få fritak fra gjenstående timer i det tilsvarende grunnskolefaget. Om de ønsker det, kan de like fullt følge faget også i grunnskolen dersom det er praktisk mulig. De må avlegge eksamen i faget både på tiende trinn og Vg1nivå. - Elevene i grunnskolen kan få disponere inntil 60 % av timene i faget Utdanningsvalg dersom de frigitte timene i det aktuelle faget ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet faget har i videregående opplæring. I tillegg uttaler KD seg om vurdering i faget, eksamensordninger både i grunnskolen og i videregående opplæring samt om hvilken type dokumentasjon den videregående skolen skal gi denne gruppe elever. Fag på høyere nivå må organiseres annerledes og mer individuelt. Noen fylker har gjort viktige erfaringer med å tilrettelegge for fag på videregående nivå. I denne saken er det spesielt sett til Akershus fylkeskommune og Jessheim videregående skole. De har jobbet systematisk med dette i over mange år. VGO har hatt kontakt med skolen og fått

18 Sak 249/12 informasjon om ordningen. I saken er det i hovedsak tatt utgangspunkt i deres erfaringer og modell for ordningen. Rammer for prosjektet: I saken presenteres to modeller som kan være aktuelle for dette prosjektet. Den faglige valgmuligheten begrenses til faget matematikk. I prosjektperioden vil det kunne gis tilbud til elever i den enkelte regionen som tilfredsstiller kravet om særlig høy kompetanse. Det faglige ansvaret for ordningen blir lagt til en videregående skole i hver region. Valg av modell vil være avgjørende i forhold til om ordningen er praktisk gjennomførbar for elevene i regionen. Det er et krav til elever som ønsker å benytte ordningen at de har tilstrekkelig faglig kompetanse til at de kan forventes å kunne gjennomføre matematikkfaget på vg1. Aktuelle modeller for ordningen. Modell 1. Elever på 10.trinn får anledning til å følge faget på nærmeste videregående skole og undervises av lærer på videregående nivå. Utfordringer: - Timene eleven deltar i på videregående skole, vil mest sannsynlig ikke ligge parallelt med matematikktimene på 10. trinn. Om elevene skal delta i eksisterende klasser eller danne egne grupper blir opp til den enkelte videregående skole. - Transport og logistikksamarbeid i forhold til praktisk gjennomføring. - Den enkelte elev vil måtte bruke til dels mye tid for å komme til den videregående skolen hver uke. - Denne modellen vil i mindre grad kunne gi elever i Hedmark fylke et likeverdig tilbud på grunn av store avstander. Modell 2. Elever på 10. trinn får undervisningen i faget på videregående skoles nivå på egen ungdomsskole, undervist av faglærer tilsatt på ungdomsskolen. Det betyr at: - Faglærere på 10.trinn må ha kompetanse for å undervise i faget på vg1 nivå. - Elevene blir invitert til i den videregående skolen for en eller en halv fagdag pr semester. Dette vil bidra til at elevene fra grunnskolen blir kjent med fagmiljøet.

19 Sak 249/12 Den faglæreren som gjennomfører opplæringen i ungdomsskolen, samarbeider med fagmiljøet i matematikk på en videregående skolen. På den måten vil en kunne kvalitetssikre det faglige nivået i forhold til kompetansemålene og vurdering i faget. Den videregående skolen vil være ansvarlig for eksamen og for dokumentasjon. - Modellen har en enklere logistikk og vil kunne gi langt flere elever mulighet til å bruke ordningen. - Modellen medfører utgifter til transport av de elevene som er med i ordningen, kun to dager årlig. Elevene vil heller ikke bruke tid på å forflytte seg mellom egen skole og den videregående skolen når de skal ha opplæringa på videregående skoles nivå. - Hedmark fylkeskommune må bidra med ressurser til de videregående skolene som tilrettelegger for ordningen i sin region. Det kan tenkes at det for noen av elevene som ønsker denne ordningen, kan ligge større motivasjon for å gjennomføre dersom opplæringen hadde vært knyttet til en videregående skole, som i modell 1. Samlet sett er likevel modell 2 den som er enklest å gjennomføre og som vil gi det mest likeverdige tilbudet i hele fylket. Samarbeidsparter i ordningen er elever, foresatte, ungdomsskolen/skoleeier og den videregående skolen/skoleeier. Faglærere på ungdomstrinnet samarbeider med fagmiljøet på den videregående skolen i forhold til oppgaver og vurdering, og for å kvalitetssikre at det faglige nivået er tilpasset kravene i læreplanen. Gjennomføring av eksamen skjer i samarbeid med den videregående skolen som har ansvaret for ordningen i regionen. Det er to alternativer for gjennomføring av eksamen. a)grunnskoleeleven kan gå opp til eksamen sammen med ordinære elever på videregående skole.. b)grunnskoleeleven kan gå opp til eksamen som privatist. Utfordringer etter avlagt eksamen på et høyere nivå. De elevene på 10.trinn som tar fag og avlegger eksamen på videregående skoles nivå, bør fortsette opplæringen i faget på vg2-nivå når de er elever på vg1. Når elevene har avlagt avsluttende eksamen i faget har de følgende valgmuligheter: - De kan gjøre en avtale med en høgskole eller universitet dersom de ønsker å forsere opplæringen i faget.

20 Sak 249/12 - De kan velge et nytt programfag som de finner nyttig og interessant blant de tilbud den videregående skolen kan gi. - De kan bruke tiden til egenarbeid/fritimer. Når eleven har fullført et fag på videregående nivå, for eksempel matematikk med oppstart på 10.trinn, er timetallet for faget godkjent. Det blir sånn sett ikke overskuddstimer som må brukes siste året. Utfordringen blir å velge andre gode alternative tilbud for å benytte tiden. Dette er drøftet med eksamenskontoret og er i tråd med bestemmelser for avsluttende eksamen. Økonomi Elevene på 10.trinn er kommunenes ansvar. De videregående skolene som bidrar til å gjennomføre og kvalitetssikre ordningen, vil få en kompensasjon på ca. kr per gruppe elever. Summen skal dekke elevsamlinger på skolen, faglig støtte til faglærer på ungdomstrinnet og samarbeid i forhold til kvalitetssikring av oppgaver, vurderingsarbeid og eksamen. En videregående skole i hver region vil få et tilskudd på kr pr. elevgruppe pr. skoleår. Det vil, i prosjektperioden på to år, medføre en kostnad på kroner for Hedmark fylkeskommune. Fag på høgere nivå Elever har ingen rett til å ta fag på høyere nivå. En slik ordning har større praktiske utfordringer enn i modellen for tiende trinns elever til å ta fag på videregående nivå, som ligger i høgskolenes og universitetenes struktur og tilbudsportefølje. Det bør blant annet utarbeides partnerskapsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere. Det kan være mulig å lage avtaler som bygger på samme modell som ordningen for de som vil ta fag på videregående skoles nivå. Enhet for videregående opplæring er i prosess for å utvikle mulige samarbeid. Foreløpig er denne prosessen knyttet til Høgskolen i Hedmark. Departementet understreker at elever i grunnskolen eller i videregående opplæring ikke har rett til å ta eksamen i høyere utdanning, ettersom dette krever generell studiekompetanse. De kan imidlertid gis mulighet til å følge undervisningen og ta eksamen i enkeltemner i høyere utdanning. Universitetet eller høyskolen kan eventuelt avtale med den samarbeidende skolen/skoleeieren at den skal betale for merkostnader som oppstår ved tilrettelegging av undervisningsopplegget, jf. universitets- og høyskoleloven ( Oppklarende brev fra Kunnskapsdepartementet til Fylkesmannen )

21 Sak 249/12 Fylkesrådets drøfting Det er ikke lovfestet noen rett utover at det er ønskelig å gi elever på ungdomsskolens 10. trinn mulighet til å ta fag på videregående nivå og for elever i videregående skole å ta fag på høgere nivå. Per dato er det et lite antall elever som har fått muligheten til å ta for eksempel vg1 matematikk i tiende klasse. At antallet er lite, kan begrunnes med utfordringer i forhold til timeplaner, transport og tidsbruk. I forhold til dette kan det vises til noen erfaringer fra eget fylke i tillegg til erfaringene fra andre fylker. Selv om fylkesrådet i første omgang foreslår et begrenset antall videregående skoler inn i ordningen, vil et valg av modell 2 kunne gi mange elever mulighet til å ta faget matematikk på vg1 nivå, og i alle regionene. Andre fordeler med modell 2, er at fagmiljøet ved ungdomsskolene blir styrket når lærere på ungdomstrinnet videreutvikler sin kompetanse gjennom et systematisk samarbeid med fagmiljøet på den videregående skolen. Utvikling av fagmiljøet på ungdomstrinnet kommer alle elever til gode og bidrar til økt kvalitet og en faglig kompetanseheving på lærerne i ungdomsskolen.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. K40 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 250/12 Utvidet jakttid på elg i Os kommune i perioden Saksnr.: Utvalg Møtedato 250/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fastsetter med dette endring i forskrift om utvidelse av jakttid på elg i Hedmark fra 1. november 2012 til og med 31. januar Endringen gjelder utvidelse av jakttiden for elg i Os kommune til å gjelde fra til Det stilles krav til at det tillates samjakt i perioden med utvidet elgjakt. Forskrift om utvidelse av jakttid på elg i Hedmark fra 1. november 2012 til og med 31. januar Hjemmel: Fastsatt av Hedmark fylkeskommune xx.zz.2012, med hjemmel i forskrift av 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, jf. lov av 19, juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 9, 15 og 16, og lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9, 24 og 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592, jf. delegeringsvedtak 30. april 2001 nr Lokale utvidelser av jakttid for elg i Hedmark Kommune Jakttid for elg Jakttid i vinterområder for elg Eidskog Kongsvinger Sør-Odal Nord-Odal Grue Åsnes Våler Elverum

23 Sak 250/12 Løten Løten kommune med Elverum kommune vest for Glomma Stange Hamar Ringsaker Trysil Åmot Åmot Elgregion Trysil-Åmot-Rendalen Stor-Elvdal Stor-Elvdal, utmarksområdene Stai & Negård, Trønnes/Westgård, Koppang, Atnosen og Atndalen Engerdal Rendalen Alvdal kommune Tynset Tolga Os Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. november 2012 og gjelder til 31. januar Forskriften endrer forskrift av nr. 855 om utvidelse av jakttid på elg fra 1. november 2012 til og med 31. januar. 2017, Hedmark. Forklaring til tabellen: I linjer hvor bare navnet på kommunen er oppført gjelder jakttida for hele kommunen. Hedmark fylke har flere store elgvald/elgregioner som berører hele eller deler av arealet i nabokommuner. Dersom det ikke er spesifisert avgrensing av gyldighetsområde i tabellen gjelder hjorteviltforskriftas 17 om at jakttida følger bestemmelsene for kommunen der valdet er godkjent. Trykte vedlegg: -Høringsuttalelser fra: - Røros kommune - Tolga kommune - Tynset kommune - Rendalen kommune - Røros fjellstyre - Glommen Skog BA - Arne Elgaaen, Tufsingdalen

24 Sak 250/12 Utrykte vedlegg: - Søknad fra Os kommune - Saksprotokoll sak 207/12 - Saksutredning e-sak nr. 12/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

25 Sak 250/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Utvidet jakttid på elg i Os kommune i perioden Etter en samlet vurdering av faglige og forvaltningsmessige argumenter samt vurdering av innkomne høringsuttalelser mener fylkesrådet at det bør gis en utvidelse av jakttiden for elg i Os kommune i perioden fra 1.11 til Fylkesrådet mener at en slik utvidelse av jakttiden i Os, samt at det ikke lenger tillates jakt i Tolga og Tynset i januar, vil danne grunnlag for at forvaltningssamarbeidet på tvers av kommunene i Nord-Østerdalen kan fungere på en god måte. På sikt vil fylkesrådet jobbe for en samordning av jakttidene i Nord-Østerdal, til det beste for forvaltningen og for andre brukere av utmarka. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

26 Sak 250/12 S A K S U T R E D N I N G: Utvidet jakttid på elg i Os kommune i perioden Innledning Hedmark fylkeskommune fastsatte den ny forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark for perioden Grunnlaget for den nye forskriften er søknader fra kommunene i Hedmark fremsatt før søknadsfristen, 1. mai Forslaget til forskrift var på offentlig høring i perioden til I løpet av høringsperioden til fastsatte forskrift fremmet Os kommune søknad om å få utvidet jakttid til 30. november. Begrunnelsen for søknaden er at en slik utvidelse er avgjørende for å kunne oppnå samarbeid om elgforvaltningen på tvers av kommunegrenser i Nord-Østerdal. Fylkeskommunen tar i utgangspunktet ikke opp søknader innkommet etter fristen opp til vurdering dersom det ikke foreligger særskilte begrunnelser for dette. Fylkesrådet mente i denne saken at det er svært viktig for en god og helhetlig forvaltning av elgbestanden i Nord-Østerdal, at det legges til rette for samarbeid mellom rettighetshavere på tvers av kommune og fylkesgrenser. Fylkesrådet vedtok derfor i fylkesrådsmøte den , sak 207/12, å sende på høring forslag om å utvide jakttiden i Os kommune til 30. november. Utredning Direktoratet for naturforvaltning fastsatte 1, mars 2012 forskrift om jakt- og fangsttider for jaktårene Med denne forskriften har kommunene fått videreført muligheten til å søke fylkeskommunen om utvidelse av jakttiden for elg, jf. forskriftens 3, 2 a: Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Direktoratet for naturforvaltning har i tillegg til denne forskriften utarbeidet retningslinjer som ligger til grunn for saksbehandlingen og praktiseringen av muligheten for utvidelse av jakttid. Behovet for utvidelse av jakttid for elg skal vektes opp mot bestandsmessige-, forvaltningsmessige- og næringsmessige behov i tillegg til noen generelle forutsetninger om avgrensning i tid og rom. Retningslinjene finnes på hjemmesidene til DN ( Fylkeskommunen fastsatte den ny felles forskrift for de kommunene i Hedmark som får utvidet jakttid. Forskriften vil i utgangspunktet gjelde hele jakttidsperioden på fem år, men vil allikevel kunne revideres årlig dersom det oppstår nye behov eller dersom grunnlaget for søknader som nå ikke imøtekommes forbedres tilstrekkelig til å oppfylle kriteriene. Fylkeskommunen vil undervegs i jakttidsperioden vurdere om jakttidene fungerer etter intensjonene, og kan om nødvendig på eget initiativ ta opp forskriften til revisjon.

27 Sak 250/12 Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i lovens 8 til 12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Jf. 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap. Fylkeskommunen mener å ha et godt kunnskapsgrunnlag om elgbestandene i fylket og hvilke effekter utvidet jakttid vil ha. Utvidet jakttid i Os kommune vil være en viktig forutsetning for en god og helhetlig forvaltning av elgen i Nord-Østerdalen. Det har ikke vært nødvendig å innhente ytterligere kunnskap ifbm. søknadene. Naturmangfoldlovens 9 til 12 er ikke vurdert som relevante i denne sammenheng. Om søknaden fra Os kommune Os kommune har i forbindelse med innsending av høringssvar til forskrift fastsatt , søkt om utvidet jakttid for elg til og med 30. november. I løpet av tiden etter at forslaget til ny forskrift ble sendt på høring har viltnemdene i Tolga og Os kommune drøftet mulige løsninger for et forvaltningssamarbeid i tiden fremover. Det fremgår av høringsuttalelsen til vedtatte forskrift fra Tolga kommune at de anser jakt i januar som viktig for å oppnå målene om bestandsreduksjon i kommunen, men at dersom Os kommune får utvidet jakttid til 30. november vil dette kompensere for at jakt i januar ikke lenger tillates. Det uttrykkes fra begge kommunene at en slik løsning er svært godt mottatt av rettighetshavere i kommunene og er viktig for at man skal kunne gjenopprette enighet om forvaltningen mellom viltstellområdene i Nord-Østerdal Røros elgregion. Os, Tolga, Tynset, Engerdal, Røros og deler av Holtålen kommuner inngår i det som kalles Nord- Østerdal Røros elgregion. Dette er ikke et juridisk bindende forvaltningssamarbeid, men et overordnet frivillig forvaltningssamarbeid mellom flere ulike vald. Det utarbeides forslag til bestandsplaner som kommunen og valdene kan velge å vedta for sitt område. Et mål for elgregionen er å redusere bestanden. Som et virkemiddel for å oppnå dette, samt redusere beiteskader i vinterbeiteområdene, har Tolga og Tynset hatt utvidet jakt i januar de siste årene. Bruken av jakt i januar som virkemiddel har ført til uenighet i elgregionen og resultert i at deler av Os og Røros kommune har trukket seg ut av samarbeidet. Enighet om felles mål for utvikling og forvaltning av elgen i hele dens årsleveområde er viktig for en best mulig forvaltning av ressursen og for å begrense konflikter med andre nærings- og samfunnsinteresser. Særlig gjelder dette i områder med trekkende bestander med klare sesongtrekk sommer og vinter. Et forvaltningssamarbeid mellom alle rettighetshavere i kommunene som inngår i den geografiske avgrensningen til Nord-Østerdal Røros elgregion, synes for fylkeskommunen å være et fornuftig og naturlig avgrenset forvaltningsområde for elg. I forslaget til forskrift som ble sendt på høring og som senere er fastsatt av fylkesrådet den , er jakt i januar i Tolga og Tynset kommuner ikke lenger tillat. Fylkeskommunen begrunner dette med at uttaket av elg i januar i disse kommunene har vært lavt og stiller spørsmål ved om dette uttaket har noen effekt for å nå bestandsmålet. Fylkeskommunen mener at det heller bør legges opp til et høgere uttak av elg i jakttiden frem til i egen kommune, men også i andre deler av elgens årsleveområder. Fylkeskommunens begrunnelse angikk også uenigheten innenfor elgens årsleveområde om jakt i januar som virkemiddel for å redusere bestanden og konflikter med andre interesser.

28 Sak 250/12 Fylkeskommunen skal stimulere og legge til rette for samarbeid mellom rettighetshavere på tvers av kommune- og fylkesgrenser. En utvidelse av jakttiden i Os er etter fylkeskommunens vurdering viktig for at man skal kunne oppnå større enighet om elgforvaltningen i Nord-Østerdalen, og på sikt kunne innlemme arealer som geografisk er naturlige samarbeidsparter inn i forvaltningssamarbeidet Nord-Østerdal Røros elgregion. En utvidelse av jakttiden for Os kommune vil, som det også fremgår av høringsuttalelser til fastsatt forskrift fra Os og Tolga kommuner, legge til rette for at et helhetlig forvaltningssamarbeid i Nord-Østerdal kan reetableres. I tillegg vil utvidet jakttid på elg i Os kommune til 30. november legge til rette for et høyere uttak av elg i områder hvor elgen oppholder seg på sommer og høst inntil vintertrekket starter. Med et høyere uttak av elg i dette området reduseres mengden trekkende individer som igjen vil redusere beitebelastningen i vinterbeiteområdene samt risikoen for trafikkulykker langs trekkrutene. Samtidig tar man ut elg på en tid av året da ressursen er mer attraktiv, både som jaktobjekt og som råvare. Hovedgrunnen til at fylkeskommune nå velger å gjøre unntak fra søknadsfristen er viktigheten av å legge til rette for samarbeid om elgforvaltningen i Nord-Østerdal. Fylkeskommunen ser at det er uheldig å gjennomføre en slik prosess i etterkant av fastsatt forskrift om utvidelse av jakttider for kommunene i Hedmark og videre at det er uheldig å fastsette forskrift om utvidelse av jakttid etter at ordinær jakt har startet. Fylkeskommunen mener allikevel at en utvidelse av jakttiden i Os er en meget viktig forutsetning for å kunne legge til rette for forvaltningssamarbeid i Nord- Østerdal. Gjennomgang av høringsuttalelser Forslag til utvidelse av jakttid for Os kommune har vært på høring i perioden til Høringsbrev ble sendt til berørte kommuner i Hedmark, aktuelle tilstøtende kommuner i Sør- Trøndelag, fylkesmannen i Hedmark, tilstøtende fylkeskommune, regionale interesseorganisasjoner samt Nord-Østerdal Røros elgregion. Det har innkommet høringsuttalelser fra Rendalen, Tolga, Tynset og Røros kommuner, Glommen Skog, Røros fjellstyre samt en privatperson. Rendalen, Tolga og Tynset kommuner er positive til forslaget om utvidelse av jakttiden for Os kommune. Alle kommunene begrunner dette med at en slik utvidelse er viktig for samarbeidet om elgforvaltningen på tvers av kommunegrensene og innenfor Nord-Østerdal Røros elgregion. Tolga og Tynset kommuner mener at en utvidelse av jakttiden vil legge til rette for et uttak av ønsket antall dyr, noe som er nødvendig for å kunne oppnå målet om bestandsreduksjon. Begge kommunene mener det er riktig å legge til rette for et høgere uttak av elg i sommer og høstbeiteområdene. Tolga kommune påpeker også at på sikt bør det jobbes mot felles utvidet jakttid i hele årsleveområdet. Glommen Skog BA uttaler at de er prinsipielt opptatt av at jakttiden for elg utnyttes i størst mulig grad frem til , og er således positive til den foreslåtte utvidelsen av jakttiden for Os kommune. De mener dette er riktig rent forvaltningsmessig og med tanke på videre utviklingssamarbeid mellom rettighetshaverne i Nord-Østerdal. Røros kommune stiller seg negative til forslaget om utvidelse av jakttid for Os. De skriver at de mener det er uhensiktsmessig å fremtvinge en hasteavgjørelse med utvidet jakttid før kommunene har fått sjansen til å samordne felles forvaltningsmål i henhold til ny

29 Sak 250/12 hjorteviltforskrift. De kan heller ikke se at foreligger særlige bestands- forvaltnings- eller næringsmessige behov for utvidet jakttid som forsvarer en slik hasteavgjørelse. De mener at det i utgangspunktet bør være en målsetning at forvaltingen av elg foregår innenfor fastsatte jakttidsrammer i henhold til forskrift. Røros kommunen oppfatter at målsetningen om bestandsreduksjon ser ut til å kunne oppnås uten noen videre utvidelse av jakttiden. De stiller også spørsmål ved det kunnskapsgrunnlaget fylkeskommunen hevder å ha vedrørende effekten av utvidet jakttid i dette området, og dets innvirkning på forvaltingssamarbeidet i Nord- Østerdalen. Videre savner Røros kommune en vurdering av hvordan samjakt skal foregå i perioden, og mener at en forlenget jakttid vil legge en demper på andre aktiviteter i de samme områdene. Røros Fjellstyre stiller seg også negative høringsforslaget. De mener det er fare for dobbel beskatning av elgstammen dersom det blir utvidet jakttid i Os, da en del av elgen i deres område trekker sørover. De mener dette er i strid med lov/forskrift uten nærmere presisering. De mener at Os kommune bør ha samme jakttid som Røros. Arne Elgaaen fra Tufsingdalen har skrevet en lengre uttalelse hvor han lister opp en del spørsmål/kommentarer som han ser relevante i forhold til utvidelse av jakttid for elg. I korte trekk beror dette på hvilken effekt utvidet jakttid har på fellingsprosenten, dobbel beskatning, at lengre jakttid er en sovepute for jegeren og at det ikke jaktes effektivt nok, bekymring for den utvidete jaktas påvirkning på andre brukere av naturen og hvordan samjakt skal fungere på en god og forsvarlig måte. Elgaaen stiller spørsmål ved hva kommunen har tenkt å gjøre for å sikre alle brukere av området lik tilgang gjennom høsten og om kriterier for dette er oppfylt. Han mener videre at dersom en utvidelse er foreslått på bakgrunn i utfordringer med viltpåkjørsler bør det heller legges vekt på rydding langs veikanter ut til 20 meters bredde. Oppsummert mener Elgaaen at det er flere negative sider ved en utvidelse av elgjakta enn positive og at andre tiltak bør vurderes først. Fylkesrådets drøfting Drøftingen tar utgangspunkt i de faglige vurderinger som ble framsatt i høringsbrevet (gjengitt over) og innkomne høringsuttalelser. Tynset, Tolga og Rendalen kommune samt Glommen Skog BA er utelukkende positive til høringsforslaget og støtter opp under den argumentasjonen fylkesrådet har lagt til grunn i sin vurdering av saken. Røros kommune samt Røros fjellstyre og Arne Elgaaen er imot en utvidelse av jakttiden for Os kommune. Alle tre begrunner sin negative holdning med frykt for dobbel beskatning av elgstammen i egen kommune. Fylkesrådet mener at denne frykten ikke er særlig reell så sant ikke trekket mot vinterbeiteområdene starter særdeles tidlig enkelte år. En utvidelse av jakttiden ut november vil i all hovedsak beskatte den lokale stammen som har tilhold i området sommer og høst. Med jakt i januar, som har vært gjennomført i Tolga og Tynset de senere år, er muligheten for dobbel beskatning vesentlig mer aktuell. Dette er en av grunnene til at januarjakta har vært omstridt i området. Fylkesrådet ønsker å legge til rette for en jakttid som er mindre kontroversiell, men som samtidig gir muligheter for å kunne ta ut ønsket antall dyr for å kunne nå ønsket bestandsreduksjon i områdene.

30 Sak 250/12 Røros kommune påpeker videre at de ikke finner særlige bestands- forvaltnings- eller næringsmessige behov for utvidet jakttiden for Os til 30. november. Fylkesrådet mener derimot at det foreligger både bastands- og forvaltingsmessige behov for dette. Det er nødvendig å kunne ta ut et økt antall dyr samlet sett i kommunene i Nord-Østerdal for å kunne oppnå en reduksjon i elgbestanden. Selv med utvidet jakttid i Tynset og Tolga i flere år, ser ikke dette ut til å føre til tilstrekkelig nedgang i bestanden og derfor synes et høgere uttak i Os også å være nødvendig. Tidligere er det gitt klare indikasjoner fra kommunene i Nord-Østerdalen, også Røros kommune, om at januarjakta har vært hovedårsaken til at flere grunneierlag ikke ønsker å inngå i samarbeidsorganet Nord-Østerdal-Røros elgregion. Fylkesrådet har ved fastsetting av forskrift i sak 207/12 ikke lenger tillat jakt i januar i Tolga og Tynset og har med det fjernet ett av de punktene som har vært mest omstridt i elgforvaltningen i Nord-Østerdal. Med å åpne for jakt i Os kommune ut november ønsker fylkesrådet derfor å finne frem til en løsning som opprettholder og aller helst øker avskytningen av det antallet dyr som tidligere har blitt felt i januar. En god måte å gjøre dette på er å felle flere dyr i områdene der de oppholder seg om høsten. Røros kommune uttalte seg også ved forrige høring om utvidelse av jakttid, og uttale da at de støttet forslaget om ikke lenger å tillate januarjakt i Tolga og Tynset. Videre anbefalte de at det ikke burde innvilges lengre jakttid enn ut november for kommuner tilsluttet Nord-Østerdal Røros elgregion. Selv om Os kommune ikke var omtalt i forrige høring, registrerer fylkesrådet at Røros kommune nå går imot en utvidelse til for en av kommunene i elgregionen. Arne Elgaaen fremmer en rekke synspunkter i sin uttalelse. Flere av disse er å oppfatte som prinsipiell motstand mot utvidelse av jakttiden for jakt etter elg og er punkter som fylkesrådet har tatt stilling til ved tidligere forskriftsfastsettinger. Ett sentralt tema som tas opp av både Elgaaen og Røros kommune er mulighetene for samjakt og andres bruk av naturen under elgjakta, samt sikkerhet når flere typer jakt foregår i terrenget samtidig. Slike synspunkter kom også frem fra ulike høringsparter ved høringsrunde av forskrift fastsatt i sak 207/12. Fylkesrådet viser til at samjakt og andres bruk av naturen under den utvidete elgjakta ser ut til å fungere godt i andre kommuner hvor utvidelse har vært gitt i flere år, og at dette også underbygges av NINA rapport nr. 120 fra Fylkesrådet understreker at det stilles krav om at det tillates samjakt i områder med utvidet elgjakt. Dersom samjakt ikke fungerer kan den utvidete jakttiden trekkes tilbake. Oppsummering Etter en samlet vurdering av faglige og forvaltningsmessige argumenter samt vurdering av innkomne høringsuttalelser mener fylkesrådet at det bør gis en utvidelse av jakttiden for elg i Os kommune i perioden fra 1.11 til Fylkesrådet mener at en slik utvidelse av jakttiden i Os, samt at det ikke lenger tillates jakt i Tolga og Tynset i januar, vil danne grunnlag for at forvaltningssamarbeidet på tvers av kommunene i Nord-Østerdalen kan fungere på en god måte. På sikt vil fylkesrådet jobbe for en samordning av jakttidene i Nord-Østerdal, til det beste for forvaltningen og for andre brukere av utmarka.