Normer for kontrollomfang

Transkript

1 Normer for omfang Vedtatt av Arbeidstilsynet xx.xx.xxxx. Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 1 av 13

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING VIRKEOMRÅDE SAKKYNDIG KONTROLL VED MONTERING ELLER OPPSTILLING Beskrivelse og formål Nærmere om forholdet mellom produsent og arbeidsgiver/bruker Om en ved montering eller oppstilling Informasjon som grunnlag for en Kontroll av utstyret PERIODISK SAKKYNDIG KONTROLL Beskrivelse og formål Hva skal eres Informasjon som grunnlag for en Kontroll av utstyret ANDRE TIDSPUNKT FOR SAKKYNDIG KONTROLL («SPESIALKONTROLL») Beskrivelse og formål Dokumentasjon etter utført Attest for sakkyndig Kontrollmerke ved periodisk sakkyndig INNLEDNING Dette dokumentet inneholder generell informasjon og retningslinjer for sakkyndig av arbeidsutstyr og hensikten er å sikre enhetlig utførelse. Dokumentet utdyper krav i følgende forskrifter med kommentarer: forskrift om utførelse av arbeid 1 kapittel 13, forskrift om administrative ordninger Forskrift av 6. desember 2011 nr om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 2 Forskrift av 6. desember 2011 nr om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 2 av 13

3 Dokumentet er revidert av Arbeidstilsynet i samarbeid med en arbeidsgruppe nedsatt av Arbeidstilsynet. Dokumentet retter seg mot sertifiseringsorganene og danner grunnlag for godkjenning av sakkyndige virksomheter. Sakkyndige virksomheter skal være kvalifisert for de oppgaver de påtar seg. Sertifiseringsorganene skal sertifisere sakkyndige virksomheter i henhold til krav i lov og forskrift samt «Tilleggskriterier for sakkyndig virksomhet» og «Normer for omfang», og skal også i henhold til avtalen med den sertifiserte virksomheten kreve oppfyllelse av kravene. For sakkyndige virksomheter betyr det et krav om å blant annet følge «Normer for omfang». Avdekkes det vesentlige produsent-mangler ved maskinen under utførelse av sakkyndig, herunder mangelfull montering gjennomført av produsent eller mangler ved den skriftlige dokumentasjonen fra produsent, omfattes dette av Arbeidstilsynets markeds. 2 VIRKEOMRÅDE Dette dokumentet gjelder på Arbeidstilsynets myndighetsområde for arbeidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid SAKKYNDIG KONTROLL VED MONTERING ELLER OPPSTILLING 3.1 Beskrivelse og formål Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted, jf. forskrift om utførelse av arbeid Sikkerheten ved bruk av løfteinnretning vil alltid være avhengig av monteringen/oppstillingen. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig montert eller oppstilt og fungerer korrekt Nærmere om forholdet mellom produsent og arbeidsgiver/bruker Når arbeidsutstyret er ert av produsenten på stedet etter montering og før arbeidsutstyret tas i bruk første gang, er det ikke krav til at sakkyndig virksomhet erer arbeidsutstyret før det tas i bruk. Slutt kan også utføres av produsentens representant etter skriftlig fullmakt Før utstyret tas i bruk for første gang Når en produsent har ert arbeidsutstyret i henhold til maskinforskriften før det tas i bruk første gang, er det ikke krav om sakkyndig gjennomført av sertifisert sakkyndig virksomhet. Commented [OMM1]: Arbeidstilsynet foreslår at markert tekst også tas inn i kommentaren til forskrift om utførelse av arbeid Commented [OMM2]: Vedr. selvreisende tårnkraner vises det til kommentar til forskrift om utførelse av arbeid For løftemaskiner eller løfteutstyr har produsenten ansvar for at det gjennomføres funksjons, statisk og dynamisk prøving og etter montering før utstyret tas i bruk første gang, jf. maskinforskriften vedlegg I nr Produsenten skal videre utarbeide anvisning for montering mm. jf. maskinforskriften vedlegg I nr bokstav c og bokstav e Etter at utstyret er tatt i bruk Ved oppstilling på nytt sted er det krav om sakkyndig gjennomført av sertifisert sakkyndig virksomhet. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig oppstilt og fungerer korrekt. Dette innebærer spesielt å ere at produsentens spesifikasjoner og eventuelt de forutsetninger som eier/bruker har lagt til grunn, er oppfylt. Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 3 av 13

4 3.2 Om en ved montering eller oppstilling Sakkyndig virksomhet skal ha rutine for gjennomføring av sakkyndig. Den sakkyndige virksomheten skal som hovedregel ta utgangspunkt i som beskrevet i dokumentasjonen som følger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning. Der det ikke finnes dokumentasjon fra produsent som grunnlag for, eller denne er mangelfull, skal sakkyndig virksomhet utarbeide nødvendige rutiner og framgangsmåter for, for å sikre tilstrekkelig grunnlag for. Dette kan eksempelvis gjøres i samarbeid med eieren av arbeidsutstyret. Sakkyndig virksomhet skal anvende sine faglige kvalifikasjoner og oppdatert faglig kunnskap i samsvar med den teknologiske utviklingen, og som er allment kjent og akseptert i bransjen, herunder aktuelle standarder for og verifikasjon av tilstand for det aktuelle arbeidsutstyret. Ved utarbeidelse av nødvendige rutiner og framgangsmåter for skal sakkyndig virksomhet være sertifisert som S1, jf. kravene i «Tilleggskriterier for sakkyndig virksomhet». Sakkyndig virksomhet skal avstå fra å gjennomføre sakkyndig dersom det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for Informasjon som grunnlag for en Som grunnlag for sakkyndig ved montering eller oppstilling skal sakkyndig virksomhet ha tilgang til nødvendig informasjon om arbeidsutstyret, herunder: identifikasjon og beskrivelse av arbeidsutstyret, dokumentasjon på fundamenter, innfestinger og grunnforhold og dokumentasjon som følger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning, eller utarbeidet instruksjon for, herunder: o spesifikke instruksjoner for oppstilling/montasje og, o elektriske, hydrauliske og pneumatiske diagrammer og o dynamiske- og statiske prøvelaster. Ved montering eller oppstilling på nytt sted bør sakkyndig virksomhet i tillegg ha tilgang til: vedlikeholdsjournal og attest fra siste utførte sakkyndig Kontroll av utstyret Sakkyndig virksomhet skal ere at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig montert eller oppstilt og skal tilfredsstille kravene i forskrift om administrative ordninger Særlig om av arbeidsutstyr for løfting av hengende last For av arbeidsutstyr for løfting av hengende last skal det gjennomføres en statisk- og dynamisk prøving av mekanisk styrke, herunder last- og funksjonsprøver i henhold til forskrift om administrative ordninger 8-7 andre ledd bokstav b. Kontrollen skal vise at: betjeningsmekanismene og sikkerhetsutstyret fungerer korrekt, utstyret kan brukes sikkert innenfor de begrensninger som er gitt av produsent, montering og forholdene for bruk av utstyret stemmer overens med produsentens spesifikasjoner, alle varselplakater og andre nødvendige bruksinstruksjoner er riktig plassert og er tydelige og at arbeidsutstyret ikke er påført varige endringer eller skader som følge av prøving av mekanisk styrke. Commented [OMM3]: Arbeidstilsynet foreslår å ta følgende inn i kommentaren til forskrift om administrative ordninger 8-7: «Hvor montering på nytt sted innebærer demontering og montering av viktige deler og/eller understøttelser til utstyret, skal ny overlastprøving utføres på stedet før utstyret kan tas i bruk. Sakkyndig virksomhet skal dermed gjøre ny statisk og dynamisk prøving av mekanisk styrke før bruk etter maskinforskriften vedlegg I nr , med angitte prøvingsfaktorer. Dersom produsenten ikke har angitt holdetid ved statisk prøving, er holdetiden 10 minutter. Dersom produsenten ikke har beskrevet størrelsen på prøvelasten, bestemmes lasten av den sakkyndige virksomheten i hvert enkelt tilfelle, og på grunnlag av den sikkerhetsinnretningen og den funksjonen som skal prøves. Valget av prøvelast skal begrunnes». Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 4 av 13

5 4 PERIODISK SAKKYNDIG KONTROLL 4.1 Beskrivelse og formål Sakkyndig av arbeidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid 13-1 skal utføres minimum hver 12. måned, jf. forskrift om utførelse av arbeid 13-2 første strekpunkt. Hensikten med periodisk sakkyndig er å avdekke: alle feil/mangler som virker inn på fortsatt sikker bruk av utstyret og som krever utbedring, før videre bruk, andre feil/mangler som ikke virker inn på fortsatt sikker bruk av utstyret, men som kan gi fremtidige feil og om et forsvarlig vedlikehold, som har betydning for helse, miljø og sikkerhet, er gjennomført. 4.2 Hva skal eres Sakkyndig virksomhet skal ha rutine for gjennomføring av sakkyndig. Den sakkyndige virksomheten skal som hovedregel ta utgangspunkt i som beskrevet i dokumentasjonen som følger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning. Commented [OMM4]: Arbeidstilsynet foreslår å ta inn følgende tekst i kommentaren til forskrift om utførelse av arbeid 13-2: «Sakkyndig skal som hovedregel gjennomføres minimum hver 12. måned, jf. forskrift om utførelse av arbeid 13-2 første strekpunkt, se likevel andre ledd om adgangen til å sette et lengre tidsintervall under visse vilkår. Godkjenningsmåned blir beregnet fra den måneden arbeidsutstyret tas i bruk. Gjelder det utstyr hvor det er krav om førstegangs eller monterings blir godkjenningsmåned beregnet fra den måneden førstegangsen eller monteringsen ble utført. Sakkyndig periodisk kan gjennomføres inntil 2 måneder før forfall uten at opprinnelig forfallsmåned endres. Dersom utstyret gjennomgår periodisk sakkyndig og blir godkjent senere enn den oppgitte måneden, blir godkjenningsmåned uansett beregnet fra den måneden da utstyret opprinnelig skulle ha vært ert og godkjent. Arbeidsutstyret kan underlegges sakkyndig på grunn av forhold som nevnt i andre til fjerde strekpunkt uten at opprinnelig forfallsmåned endres». Der det ikke finnes dokumentasjon fra produsent som grunnlag for, eller denne er mangelfull, skal sakkyndig virksomhet utarbeide nødvendige rutiner og framgangsmåter for, for å sikre tilstrekkelig grunnlag for. Dette kan eksempelvis gjøres i samarbeid med eieren av arbeidsutstyret. Sakkyndig virksomhet skal anvende sine faglige kvalifikasjoner og oppdatert faglig kunnskap i samsvar med den teknologiske utviklingen, og som er allment kjent og akseptert i bransjen, herunder aktuelle standarder for og verifikasjon av tilstand for det aktuelle arbeidsutstyret. Ved utarbeidelse av nødvendige rutiner og framgangsmåter for skal sakkyndig virksomhet være sertifisert som S1, jf. kravene i «Tilleggskriterier for sakkyndig virksomhet». For hjulgående kjøretøy er det krav til sakkyndig av også de sikkerhetskritiske kjøretekniske delene av kjøretøyet, siden det er utstyrsdeler som har betydning for sikkerheten og som er utsatt for forringelse ved slitasje, jf. forskrift om administrative ordninger 8-7 med kommentar. Krav om med de kjøretekniske delene gjelder for eksempel mobilkran, hjullaster, dumper, hjulgående gravemaskin, truck og personløfter. Kontrollen anses å være dekkende dersom den omfatter det som inngår i Statens Vegvesens periodiske kjøretøy, Jf. Kontrollveiledning, periodisk av kjøretøy, med følgende inndeling: 1) bremseanlegg 2) styring 3) sikt 4) lykter, refleksinnretninger, elektrisk utstyr 5) aksler, hjul, dekk, hjuloppheng 6) understell og understellsutstyr 7) annet utstyr Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 5 av 13

6 Sakkyndig virksomhet skal avstå fra å gjennomføre sakkyndig dersom det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for. Dersom eier/bruker ikke har gjennomført vedlikehold som har betydning for sikkerheten, som ledd i det løpende vedlikeholdet, skal sakkyndig virksomhet angi det i attesten Informasjon som grunnlag for en Som grunnlag for utøvelse av periodisk sakkyndig skal sakkyndig virksomhet ha tilgang til relevant informasjon om arbeidsutstyret, herunder: nødvendig identifikasjon av arbeidsutstyret, dokumentasjon som følger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning, attest fra siste utførte periodiske sakkyndig og attest fra utført sakkyndig ved montering eller oppstilling. I tillegg bør sakkyndig virksomhet ha tilgang til vedlikeholdsjournal, herunder informasjon om utførte større endringer og reparasjoner som har betydning for sikkerheten Kontroll av utstyret Sakkyndig virksomhet skal ere at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret. Kontrollen skal særlig omfatte punktene i forskrift om administrative ordninger 8-7 andre ledd bokstav a til d. 5 ANDRE TIDSPUNKT FOR SAKKYNDIG KONTROLL 5.1 Beskrivelse og formål Sakkyndig ved andre tidspunkt skal sikre at utstyret skal kunne brukes sikkert etter at forhold som kan påvirke sikkerheten/helheten har oppstått. Sakkyndig ved andre tidspunkt gjelder arbeidsutstyr som opplistet i forskrift om utførelse av arbeid Etter forskrift om utførelse av arbeid 13-2 skal det utføres sakkyndig : - «hver 12. måned, - når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen, - når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere, - når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og - etter større reparasjoner eller ombygginger. Forskrift om utførelse av arbeid 13-2 strekpunkt 1 til 3 utføres i henhold til kapittel 4. Sakkyndig virksomhet skal ha rutine for gjennomføring av sakkyndig. Den sakkyndige virksomheten skal som hovedregel ta utgangspunkt i som beskrevet i dokumentasjonen som føl-ger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning. Der det ikke finnes dokumentasjon fra produsent som grunnlag for, eller denne er mangelfull, skal sakkyndig virksomhet utarbeide nødvendige rutiner og framgangsmåter for, for å sikre tilstrekkelig grunnlag for. Dette kan eksempelvis gjøres i samarbeid med eieren av arbeidsutstyret. Sakkyndig virksomhet skal anvende sine faglige kvalifikasjoner og oppdatert faglig Commented [OMM5]: Arbeidstilsynet foreslår å ta inn følgende tekst i kommentaren til 13-2: «Arbeidsgiver har ansvar for bruken av utstyret og dermed ansvar for å vurdere når sakkyndig skal utføres etter denne bestemmelsen. Til andre strekpunkt Ved vurderingen av hvorvidt det kan medføre fare for liv eller helse å ta i bruk arbeidsutstyret igjen kan det eksempelvis være nødvendig å legge til grunn hvordan det aktuelle arbeidsutstyret er fulgt opp i perioden det ikke har vært i bruk og hvilket miljø det har stått i, både med tanke på vær og vind, varme, kulde, fuktighet, støv og korrosjon. Til tredje strekpunkt Punktet omhandler det fysiske miljøet arbeidsutstyret står i, eksempelvis vær, temperatur, fuktighet og forurensninger som påvirkning fra støv, salt, syre mm. Til fjerde strekpunkt Produsentens angivelse av maksimal belastning må legges til grunn ved vurdering av om utstyret har vært utsatt for en betydelig overbelastning. Dersom arbeidsgiver ikke har kompetanse til å vurdere hvorvidt utstyret faktisk er utsatt for betydelig overbelastning må det søkes kompetanse fra annet sted. Dette kan eksempelvis være leverandøren eller en sakkyndig virksomhet som er kvalifisert til dette. Til femte strekpunkt Her menes større reparasjoner eller ombygginger som har vesentlig betydning for sikkerheten. Større reparasjoner som utføres i henhold til produsentens anvisninger, herunder bruksanvisning, utløser ikke krav om sakkyndig. Kravet til sakkyndig etter denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for ombygginger som må anses som «vesentlig endring» etter bestemmelsene i maskinforskriften. For at sakkyndig virksomhet skal kunne bedømme om det aktuelle arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke etter en større reparasjon eller ombygging bør arbeidsgiver gi sakkyndig virksomhet mulighet til å undersøke arbeidsutstyret før reparasjonen eller ombyggingen.» Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 6 av 13

7 kunnskap i samsvar med den teknologiske utviklingen, og som er allment kjent og akseptert i bransjen, herunder aktuelle standarder for og verifikasjon av tilstand for det aktuelle arbeidsutstyret. Ved utarbeidelse av nødvendige rutiner og framgangsmåter for skal sakkyndig virksomhet være sertifisert som S1, jf. kravene i «Tilleggskriterier for sakkyndig virksomhet». Ved sakkyndig etter fjerde og femte strekpunkt skal imidlertid sakkyndig virksomhet alltid være sertifisert som S1. Sakkyndig virksomhet skal avstå fra å gjennomføre sakkyndig dersom det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for. Dersom eier/bruker ikke har gjennomført vedlikehold som har betydning for sikkerheten, som ledd i det løpende vedlikeholdet, skal sakkyndig virksomhet angi det i attesten. Commented [OMM6]: Det vises til forrige merknad vedrørende kommentar til forskrift om utførelse av arbeid 13-2 femte strekpunkt: «Her menes større reparasjoner eller ombygginger som har vesentlig betydning for sikkerheten. Større reparasjoner som utføres i henhold til produsentens anvisninger, herunder bruksanvisning, utløser ikke krav om sakkyndig.» 6. Dokumentasjon etter utført 6.1 Attest for sakkyndig Attest for sakkyndig skal minimum inneholde: en henvisning til forskrift om administrative ordninger 8-7 opplysning om hvilken type sakkyndig og program eller prosedyre som er gjennomført, arbeidsutstyrets navn, type, serienummer, eventuelt annen merking som identifiserer arbeidsutstyret entydig, opplysninger om feil/mangler som er avdekt, opplysninger om arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke, identifisering av sakkyndig virksomhet (navn, avdeling, etc.), navn på sertifiseringsorgan, opplysning om når en er utført: dag, måned, år (dd.mm.åååå), navn på den som har utført en (maskinskrevet eller for hånd med blokkbokstaver) og underskrift av utførende ør. Ved sakkyndig periodisk, jf. kapittel 4, skal attesten i tillegg inneholde: opplysning om neste periodisk sakkyndig og godkjenning innen: måned, år (mm.åååå). Oppdragsgiver for en har krav på å få utlevert et eksemplar av de prosedyrene og eventuelle sjekklister som er anvendt ved den aktuelle en. 6.2 Kontrollmerke ved periodisk sakkyndig Når arbeidsutstyret er godkjent skal det på et egnet sted merkes med merke og/eller med årets farge. Som merke for kran, masseforflyttingsmaskiner, løfte- og stablevogner, hengestillas, trallebaner og personløftere skal det benyttes oblat. Oblaten skal ha en størrelse og utforming som gjør den godt synlig ved inspeksjon. Av oblaten skal det fremgå: identifikasjonsopplysninger, Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 7 av 13

8 navn sakkyndig virksomhet og måned og år når en er utført eller neste gang skal utføres (måned og år). Årets farger gjelder for kalenderåret en er utført og varer ut perioden BLÅ NS 4054 nr RØD NS 4054 nr GUL NS 4054 nr GRØNN NS 4054 nr BLÅ NS 4054 nr. 103 VEDLEGG 1 - KONTROLLISTE FOR LØFTEINNRETNINGER Kontrollisten var tidligere en del av ISO :2009. Kontrollisten gir et godt underlag for å utarbeide rutiner for. Commented [OMM7]: Arbeidstilsynet ønsker særlig innspill på hvorvidt det er behov for vedlegg 1. Arbeidstilsynet tenker at følgende formulering fra hoveddelen dekker innholdet i vedlegg 1: Sakkyndig virksomhet skal anvende sine faglige kvalifikasjoner og oppdatert faglig kunnskap i samsvar med den teknologiske utviklingen, og som er allment kjent og akseptert i bransjen, herunder aktuelle standarder for og verifikasjon av tilstand for det aktuelle arbeidsutstyret. Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 8 av 13

9 Eksempel: Detaljer som skal eres ved periode oppgis nedenfor. Del 1 1. Komponenter og mekanisk utrustning. 1.1 Kranbaner Søyler, bjelker, forstøtning, forbindelser. 1.2 Tilkomst og gangbaner Trapper, trinn, beskyttelse for gangbaner, plattform etc. Rekkverk (topplist, knelist og fotlist) Skilter mm som markerer risikosoner. 1.3 Kran- og løpekatt skinner Opphengsskinner (bjelker) Endestoppere Låseanordninger 1.4 Stålkonstruksjon ( Travers, bom, jibb, tårn ) Bjelker, avstivning, forbindelser, svingkranser 1.5 Kjørevogn Bjelker, avstivning, forbindelser, svingkranser 1.6 Maskindeler Hjul, aksler, koblinger, tromler, skiver, vendeskiver med aksler. Drev, drivverk (Girkasser) Skruer, muttere, kiler Hydrauliske og pneumatiske komponenter Kontroll Tilstand (sprekker, deformasjoner, slitasje, korrosjon). Installasjoner, tilstand. Installasjon, tilstand, sporvidde, deformasjoner, funksjon Sprekker, deformasjoner, slitasje og festeelementer, tilstand, retthet. Tilstand Fastsetting og sikring av demonterbare deler, tilstand Funksjon Bærefunksjon og tiltrekning Beskyttelse for delene Mekaniske beskyttelsesanordninger, Grensebrytere, overlastbrytere 1.7 Bremser Bremseskiver, bremseband, løftearmer, utløsningsmekanisme, bremsevekter, aksler, fjærer Tilstand, funksjon, bremseprøver med last, (Prøvelast innenfor kapasitetsområde) 1.8 Smøring Tilfredsstillende smurt/fylt, tilgjengelighet, Smøresystem og smørenipler identifisering 1.9 Klaringer (klemrisker) Kontroll av nødvendige mål, også med hensyn til tilfeldige oppstilte deler/gjenstander Del 2 Kontroll Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 9 av 13

10 2. Elektrisk utrustning Tilstand, tilgjengelighet, funksjon, identifikasjon 2.1 Brytere og aktiviserings anordninger. Hovedbryter, arbeidsbryter, Betjeningshendler, kontaktorer, Grensebrytere, overlastbrytere 2.2 Tilførselsledninger Installasjon, tilstand, polaritet. Flyttbare tilførselskabler, isolatorer, Strømavtagere, permanente kabler. 2.3 Strømforbrukere Installasjon, tilstand, funksjon, polaritet. Motorer, bremseutløsningsmekanismer Motstand, oppvarmingsenheter, Belysning, varsel og signalanordninger, Løftemagneter og andre energiforbrukende løfte element 2.4 Beskyttelse Beskyttelse mot direkte eller indirekte kontakt Del 3 3. Løfteelementet/løftekomponenter ( Ståltau, kjetting, fiber o.s.v.) (1)* 3.1 Ståltau, Fiber. Trådbrudd, slitasje på grunn av friksjon, korrosjon, løse kordeler eller andre forandringer av tauet. Avsporingsvern, funksjon Tauinnfestninger, tilstand Beskyttelse mot varmestråling ved transport av smeltet metall. 3.2 Kjetting Deformasjon, forlengelse, slitasje, sprekker, Sikring av låsebolter, korrekt gange over 3.3 Lastkroker, gripere, tenger og andre lastbærende innretninger kabelarhjul, kjettingbeskyttelse Deformasjon, sprekker, slitasje, korrosjon, sikring av krokmutter, stroppsikring, merking 1)* For korrekt undersøkelse av løfteelementet/løftekomponenten, kan det være nødvendig og demontere deler. Under en skal løfteelementet eres over hele sin lengde, inkludert skjulte steder som for eksempel kontaktflater på stillestående vendeskiver trykkflater på taulås og taufeste. Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 10 av 13

11 VEDLEGG 4 - KONTROLLMATRISE FOR SAKKYNDIG KONTROLL Rekke Type maskin Førstegan gs Montasje Periodisk Spesial Presisering av anvendelsesområdet 1. Mobilkrane r Ja 2 Ja Ja Kjøretøykraner montert på understell spesiallaget for kranen. 2. Tårnkraner Ja 2 Ja Ja Skinnegående og fundamentmonterte kraner 3. Portal og Ja 1 Ja Ja svingkraner 4. Bro/og traverskran Ja 1 Ja Ja Kraner som monteres på kranbaner på brukerstedet er alle typer 5. Flytekraner Ja 1 Ja Ja Kraner montert på lektere eller pongtonger 6. Vinsjer, taljer og spill Ja 1 Ja Ja 7. Kjøretøykr aner 8. Kabelkrane r 9. Hånddrevn e kraner 10. Løfteredska p Ja 1 Ja Ja Maskindrevet kjøretøykraner. Unntak er mobilkraner som står i Rekke 1 Ja 1 Ja Ja Ja 1 Ja Ja Ja 1 Ja Ja Løfteredskap omfatter ikke integrerte anordninger som inngår som konstruksjonsdel på selve lasten, f.eks. løfteøye på en transformator, motor, betongkonstruksjon og lignende. Som løfteredskap menes heller ikke storsekk for engangsbruk, søppelbeholder til bruk på bak- eller sideløft for spesialbil med løftearmer, beholder for krokløft opp på spesialbil, beholder for innsamling av glass, papir, tekstiler mv. Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 11 av 13

12 Anmerkninger se side 20 Rekke Type maskin Førstega ngs Montasje Periodisk 11. Scenerigg Ja 1 Ja 5 Ja Ja 12. Løfte- og stablevogne r for gods Ja Ja 13. Masseforfl yttingsmas kiner 14. Bergnings vogn 15. Personløfte r 16. Hengestilla s 17. Klatrestilla s 18. Byggeplass heiser Ja Spesial Ja Presisering av anvendelsesområdet Ja 1 Ja Ja Utstyr på bergingsvogner er kraner, vinsjer, hydrauliske løfteinnretninger o.l. TK 6 Ja Ja TK 6 Ja 3 Ja Ja TK 6 Ja 3 Ja Ja Ja 3 Ja Ja Heiser for yrkesmessig bruk av spesielt opplært personell. Byggeplassheis er en midlertidig installert, motordrevet heis for transport av personer og gods eller bare gods til bestemte nivåer eller etasjeplan. Byggeplassheis omfatter også begrepet transportplattform. Unntaket fra kravet på Montasjeer også heiser der montasjen kun består av tilrettelegging av montasjeplassen og oppmontering er iht. en montasjeplan som ved siste ble godkjent av organet og der igjennom har blitt bedømt som trygt. Anmerkninger se side 20 Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 12 av 13

13 Rekke Type Maskin Førstega ngs Montasje Periodisk Spesial Presisering av anvendelsesområdet 19. Trallebaner Ja 1 Ja Ja Trallebaner er arbeidsutstyr som beveger seg langs stive føringsskinner og lignende, eller som henger på en skinne. Det benyttes til frakt av gods og/eller personer, men ikke som offentlig personbefordring, og er drevet med vinsj, tannstangsystem eller tannhjul. Anmerkninger som tilhører Vedlegg 4 på side Førstegangs før arbeidsutstyret tas i bruk første gang skal gjennomføres av produsenten eller dennes representant. Dersom en skal foretas på brukerstedet uten produsenten skal en utføres av sakkyndig virksomhet. 2. Montasje gjennomføres når innretningen monteres på stedet, og sikkerheten er avhengig av forhold under installasjonen, som f.eks. oppheng, fundamenter, skinneganger og forankringer. Unntatt er innretninger spesielt konstruert for enkel demontering for transport mellom arbeidsplasser og/eller endring av oppstilling iht. produsentens spesifikasjoner (f.eks. mobilkraner, selvreisende kraner og enklere, frittstående, enmastede klatrestillas samt enklere hengestillas uten faste forankringer). 3. Unntak fra kravet om montasje er modulbygde innretninger når de flyttes innom samme arbeidsplass og sakkyndig virksomhet i forbindelse med tidligere montasje på plassen og at oppmontering er i henhold til en montasjeplan som ved siste ble godkjent av sakkyndig virksomhet og der igjennom har blitt bedømt som trygt. 4. Kravet om førstegangs gjelder der utstyret monteres på fundamenter, i oppheng eller svingarmer og traverser og når dette ikke kan gjøres hos produsent. 5. Montasjeen gjelder der utstyret blir rigget opp og ned ved mobile forestillinger og som forflyttes fra sted til sted. Unntaket er der oppmontering er i henhold til en montasjeplan som ved siste ble godkjent av sakkyndig virksomhet og der igjennom har blitt bedømt som trygt 6. Forskrift om Maskiner (Best. nr. 522) Vedlegg IV Teknisk Kontrollorgan. Commented [OMM8]: Dette er gjeldende tekst fra vedlegg 4. Arbeidstilsynet har ikke redigert teksten i tråd med hoveddokumentet. Dette vil gjøres dersom det besluttes å videreføre vedlegget. Arbeidstilsynet ønsker innspill på hvorvidt vedlegg 4 skal videreføres eller ikke. Normer for omfang Utarbeidet av arbeidsgruppe etablert av Arbeidstilsynet. Side 13 av 13