Lars Vidar Magnusson

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lars Vidar Magnusson"

Transkript

1 B-Trær Lars Vidar Magnusson Kapittel 18 B-trær Standard operasjoner Sletting

2 B-Trær B-trær er balanserte trær som er designet for å fungere bra på sekundære lagringsmedium e.g. harddisk. Ligner rød-svarte trær, men er spesialtilpasset for å minimere antall I/O operasjoner. Dette gjør at de er velegnet for bruk i databasesystemer. Denne forelesningen gir en nokså overordnet presentasjon av hvordan et B-tre fungerer.

3 Sammenligning med Rød-Svarte Trær B-trær har til felles med rød-svarte trær at høyden på treet er garantert til å være O(log n). Hvor rød-svarte trær har på det meste to barn på hver node, kan B-trær ha mange barn. B-trær har derfor for større branchfaktor (branching factor) enn rød-svarte trær. Siden B-trær har større branchfaktor vil den nøyaktige høyden til en node være vesentlig mindre enn i et rød-svart tre. At B-trær har større branchfaktor enn rød-svarte trær gjør at basen i logaritmen som beskriver høyden til treet er større enn 2.

4 Hva Karakteriserer B-Trær B-trær er søketrær på lik linje med andre varianter av søketrær, men den relativt store branchfaktoren gjør at de er velegnet for lagring på sekundære lagringsmedium. En intern node x i et B-tre inneholder x.n nøkler. Disse x.n nøklene fungerer som skiller mellom x.n + 1 barn. Nøklene i x definerer intervallet som blir håndtert av x og de deler opp intervallet i delintervaller som blir håndtert av barna til x. Når vi søker i et B-tre gjør vi derfor i hver node et (x.n + 1)-veis valg som tar oss nærmere og nærmere nøkkelen vi leter etter.

5 Et Eksempel på et B-Tre Figuren under viser et eksempel på et B-tre. De lyse nodene er de som blir besøkt under et søk etter R.

6 Datastrukturer på Sekundære Lagringsmedium Til nå så har vi sett på datastrukturer som ligger i primærminnet. Primærminne er ekstremt raskt men relativt dyrt sett i forhold til andre lagringsmedium. De fleste datamaskiner har derfor i tillegg til primærminnet også tilgang på et sekundært lagringsmedium som tar i bruk magnetisk lagring e.g. en harddisk. Det er typiskt mange ganger større plass i sekundære lagrinsmedium enn i primærminnet. Bakdelen er at det er ekstremt tregt å aksessere data sekundære lagringsmedium i forhold til primærminnet.

7 Kort om Harddisker Figuren under viser en typisk harddisk. En harddisk består av en eller flere magnetiserte plater (platter) som roterer i en fast fart rundt en akse (spindel). Platene leses av et lesehode (head) som er festet på en arm som kan beveges fra eller mot rotasjonsaksen.

8 Hastighet på Harddisker Det er vesentlig billigere med harddisker enn primærminne, men harddisker er veldig mye tregere. Harddisker roterer i en fast hastighet på mellom 5400 og rotasjoner per minutt (RPM). I en harddisk med 7200 RPM så tar det 8.33 millisekunder (10 3 sekunder) å rotere en gang rundt aksen i.e. å lese fra disken. Det tar typiskt 50 nanosekunder (10 9 sekunder) å aksessere primærminnet. Vi kan derfor aksessere primærminnet ganger i løpet av tiden det tar å aksessere harddisken. I tillegg spinntiden tar det tid å flytte armen til korrekt posisjon.

9 Analysere Algoritmer som Bruker Sekundærlagring Når vi skal analysere algoritmer som aksesserer sekundære lagrinsmedium må vi ta hensyn til antall diskaksesseringer i tillegg til prosesseringstid. Vi gjør vanlig asymptotisk analyse av begge aspektene. En algoritme som aksesserer sekundær lagringsmedium har derfor to asymptotiske grenser, en for prosessortid og en for antall diskoperasjoner.

10 Harddisker og Sider For å forsikre at aksessering av data på harddisker har en gjennomsnittskjøretid blir den tilgjengelige plassen delt inn i sider (pages). En typisk disk har mellom 2 11 og 2 14 bits i hver side. En node i et B-tre blir tilpasset størrelsen på en side slik at noden fyller en hel side. Dette, sammen med størrelsen på nøklene, bestemmer maks antall nøkler i hver node i.e. branchfaktoren.

11 Branchfaktor og Høyden på B-Trær Branchfaktoren til et B-tre bestemmer høyden til treet. En økning branchfaktoren påvirker høyden til treet dramatiskt. Siden det å aksessere hver node krever en diskaksess vil derfor høyden direkte bestemme antallet diskaksess som trengs for å finne en nøkkel.

12 Et Eksempel B-Tre Figuren under viser et B-tre med branchfaktor på 1001 og høyde 2. Treet har plass til over en milliard nøkler. Vi trenger på det meste to diskaksess for å aksessere ethvert element i treet.

13 B-Trær og Nøkler For enkelhets skyld snakker vi bare som nøklene til elementene i et tre. Eventuell satelittdata kan legges direkte inn sammen med nøklene. Alternativt kan hele elementer/objekter ligge på en egen side på harddisken.

14 Formell Definisjon av B-Trær Et B-tre T er et tre med rot T.root som har følgende egenskaper. Hver node x har følgende atributter x.n holder antallet nøkler som blir lagret i node x. Nøklene x.key 1, x.key 2,..., x.key x. n er organisert i stigende rekkefølge, slik at x.key 1 x.key 2 x.key x. n x.leaf angir om en node er en bladnode eller ikke. En intern node x har i tillegg også x.n + 1 pekere x.c 1, x.c 2,..., x.c n+1 som peker til barna til x. Nøklene x.key i angir delintervallene for nøklene lagret i hvert deltre. Hvis k i er en nøkkel i et deltre med rot x.c i så er k 1 x.key 1 k 2 x.key 2 x.key x. n k x. n+1

15 Formell Definisjon av B-Trær Fortsettelse Et B-tre T er et tre med rot T.root som har i tillegg også følgende egenskaper. Alle bladnoder har samme høyde, som er den samme som høyden til treet, h. Alle noder har en øvre og en nedre grense for hvor mange nøkler (og pekere) som kan lagres. Vi definerer disse grensene ved hjelp av en konstant t 2 som kalles laveste grad (minimum degree) til et B-tre. Alle noder bortsett fra roten må ha minst t 1 nøkler i.e. minst t barn. Hvis treet ikke er tomt må roten ha minst en nøkkel. Ingen noder kan ha flere enn 2t 1 nøker i.e. en node har maks 2t barn. En node er full når den inneholder eksakt 2t 1 nøkler. Det enkleste B-treet får vi hvis t = 2 hvor hver node har enten 2, 3 eller 4 barn.

16 Høyden på et B-Tre Vi har nevnt tidligere at branching faktoren t til et B-tre kontrollerer høyden til et tre og at antall diskaksess som må utføres er proposjonal med høyden. Høyden h til et B-tre med t 2 er log t (n + 1)/2. Dette følger av å løse ulikheten under n 1 + (t 1) = 1 + 2(t 1) = 2t h 1 h i=1 2t i 1 ( t h 1 t 1 Legg merke til at det er snakk om en base-t logaritme. Fordelen til B-trær over rød-svarte trær er at basen kan være vesentlig større enn 2. )

17 Standard Operasjoner på B-Trær Vi skal se på B-Tree-Create, B-Tree-Search og B-Tree-Insert algoritmene. I diskusjonen av disse gjelder følgende. Roten til treet er alltid i hovedminne. Dette gjør at vi slipper å utføre Disk-Read på roten. Vi må dog utføre Disk-Write når rotnoden endres. Når en node sendes som parameter må den allerede ha blitt lest inn fra disk med Disk-Read. Vi skal også se på B-Tree-Delete algoritmen, men det er bare for de to første algoritmene vi gir pseudokode. Alle algoritmene er one-pass i.e. de utfører jobben ved å traversere nedover i treet steg for steg uten å måtte gå oppover (bortsett fra ett unntak i B-Tree-Delete).

18 B-Tree-Create Algoritmen B-Tree-Create algoritmen brukes for å lage et nytt B-tre. Algoritmen bruker en hjelpefunksjon Allocate-Node som allokerer en side på disken til en ny node i O(1) tid. B-Tree-Create(T ) 1 x = Allocate-Node() 2 x. leaf = true 3 x.n = 0 4 Disk-Write(x) 5 T.root = x Kjøretiden til og antall diskoperasjoner i B-Tree-Create er begge O(1).

19 B-Tree-Search Algoritmen Å søke i et B-tre ligner på det å søke i et binært søketre, bortsett fra at vi i hver interne node x gjør et x.n + 1-veis valg. Vi må ta hensyn til at vi har flere nøkler hver node. Algoritmen returner både noden som inneholder nøkkelen og en indeks til nøkkelen i noden. Utifra disse endringene er det enkelt å utføre en orverordnet analyse. Vi har O(log t n) disk operasjoner Vi har CPU arbeidstid på O(t log t n)

20 B-Tree-Search Pseudokode Pseudokoden til B-Tree-Search er listet under. B-Tree-Search(x, k) 1 i = 1 2 while i x.n and k x.key i 3 i = i if i x.n and k == x.key i 5 return (x, i) 6 elseif x. leaf 7 return nil 8 else Disk-Read(x.c i ) 9 return B-Tree-Search(x.c i, k) x er noden som søkes på nåværende tidspunkt k er nøkkelen som det søkes etter i er en indeksvariabel som brukes for å iterere gjennom nøklene i noden

21 Et Gjentagende Eksempel på et B-Tre Figuren under viser et eksempel på et B-tre. De lyse nodene er de som blir besøkt under et søk etter R.

22 B-Tree-Insert Algoritmen B-Tree-Insert er mer kompleks enn innsetting i et vanlig binært tre siden vi ikke bare kan sette inn en ny node for den nye nøkkelen. Vi setter inn nye nøkler ved å finne bladnoden som må inneholde nøkkelen. Vi kan ikke sette inn nøkkelen i node som er full i.e. som har 2t 1 nøkler. Vi splitter en full y node rundt median nøkkelen y.key opp i to noder med t 1 nøkler hver og plasserer y.key i forelderen til y. For å unngå at vi må gå oppover i treet med oppdelingen introduseres det heller et ekstra steg i søket på vei nedover i treet som deler opp alle fulle noder som besøkes. Kjøretiden til algoritmen er O(t log t n) og antall diskoperasjoner er O(log t n).

23 Oppdeling av Fulle Noder Figuren under viser hvordan en full node y = x.c i blir delt opp. Merk at for figuren over så er t = 4.

24 Oppdeling av Full Rotnode Figuren under viser hvordan en full rotnode blir delt opp. Merk at for figuren over så er t = 4.

25 Innsetting i et B-Tre Figurene under viser hvordan et B-tre endres etterhvert som elementer legges til.

26 Innsetting i et B-Tre Figurene under viser hvordan et B-tre endres etterhvert som elementer legges til.

27 B-Tree-Delete Algoritmen B-Tree-Delete algoritmen er ennå litt mer komplisert enn B-Tree-Insert siden algoritmen må ta høyde for at interne noder får for få nøkler. Algoritmen er designet for å slippe å gå oppover i treet ved at man forsikrer at det alltid er minst t nøkler i en node før algoritmen kaller seg rekursivt på noden. Noen ganger må en nøkkel flyttes nedover før et rekursivt kall Det er ett unntak for steg oppover i treet når vi må gå tilbake til en node for å erstatte en nøkkel. Hvis rotnoden noen gang blir tom i.e. uten nøkler (kan skje i tilfelle 2c og 3b) blir noden slettet og det eneste barnet blir ny rotnode. Kjøretiden til algoritmen er O(t log t n) og antall diskoperasjoner er O(log t n).

28 Beskrivelse av B-Tree-Delete Punktene under beskriver hvordan B-Tree-Delete algoritmen fungerer. 1 Hvis nøkkelen k er i node x og x er en bladnode kan vi ganske enkelt slette nøkkelen. 2 Hvis nøkkelen k er i node x og x er en intern node så gjør vi en av følgende a. Hvis barnet y som kommer før k i node x har minst t nøkler finner vi forgjengeren k til k i deltreet med roten y, sletter k rekursivt, og erstatter k med k i x. b. Hvis barnet y har færre enn t nøkler utfører vi den symmetriske operasjonen (vi finner etterkommeren k ) på noden z som kommer etter k i x. c. Hvis både y og z har færre enn t nøkler legges k og hele z inn i y slik at de fjernes fra x før vi sletter k fra y rekursivt.

29 Beskrivelse av B-Tree-Delete Figuren under viser hvordan et B-tre endres under tilfelle 1.

30 Beskrivelse av B-Tree-Delete Figuren under viser hvordan et B-tre endres under tilfelle 2.

31 Beskrivelse av B-Tree-Delete De resterende punktene under beskriver hvordan B-Tree-Delete algoritmen fungerer. 3 Hvis nøkkelen k ikke er den interne noden x må vi gå videre til barnet x.c i som må inneholde nøkkelen. Vi må utføre en av to steg for å forsikre oss at barnet har minst t nøkler. a. Hvis x.c i har t 1 nøkler men har en direkte søskennode som har minst t nøkler så legger vi til en ekstra nøkkel i x.c i fra x, henter en nøkkel fra søskennoden ned i x, og flytter tilhørende peker til x.c i. b. Hvis noden x.c i og begge direkte søskennodene har t 1 nøkler legges x.c i inn i en av søskene sammen med en median nøkkel fra x.

32 Beskrivelse av B-Tree-Delete Figuren under viser hvordan et B-tre endres under tilfelle 3.

Lars Vidar Magnusson

Lars Vidar Magnusson Binære Søketrær Lars Vidar Magnusson 14.2.2014 Kapittel 12 Binære Søketrær Søking Insetting Sletting Søketrær Søketrær er datastrukturer som støtter mange dynamiske sett operasjoner. Kan bli brukt både

Detaljer

Lars Vidar Magnusson Kapittel 13 Rød-Svarte (Red-Black) trær Rotasjoner Insetting Sletting

Lars Vidar Magnusson Kapittel 13 Rød-Svarte (Red-Black) trær Rotasjoner Insetting Sletting Rød-Svarte Trær Lars Vidar Magnusson 21.2.2014 Kapittel 13 Rød-Svarte (Red-Black) trær Rotasjoner Insetting Sletting Rød-Svarte Trær Rød-Svarte trær (red-black trees) er en variasjon binære søketrær som

Detaljer

... Når internminnet blir for lite. Dagens plan: Løsning: Utvidbar hashing. hash(x) katalog. O modellen er ikke lenger gyldig ved

... Når internminnet blir for lite. Dagens plan: Løsning: Utvidbar hashing. hash(x) katalog. O modellen er ikke lenger gyldig ved Dagens plan: Utvidbar hashing (kapittel 5.6) B-trær (kap. 4.7) Abstrakte datatyper (kap. 3.1) Stakker (kap. 3.3) Når internminnet blir for lite En lese-/skriveoperasjon på en harddisk (aksesstid 7-12 millisekunder)

Detaljer

Repetisjon: Binære. Dagens plan: Rød-svarte trær. Oppgave (N + 1)!

Repetisjon: Binære. Dagens plan: Rød-svarte trær. Oppgave (N + 1)! Repetisjon: Binære søketrær Dagens plan: Rød-svarte trær (kap. 12.2) B-trær (kap. 4.7) bstrakte datatyper (kap. 3.1) takker (kap. 3.3) For enhver node i et binært søketre gjelder: lle verdiene i venstre

Detaljer

INF2220: Forelesning 2

INF2220: Forelesning 2 INF2220: Forelesning 2 Mer om analyse av algoritmer Analyse av binære søketrær Balanserte søketrær Rød-svarte trær (kapittel12.2) B-trær (kapittel 4.7) ANALYSE AV ALGORITMER 2 Analyse av tidsforbruk Hvor

Detaljer

Løsningsforslag for Obligatorisk Oppgave 3. Algoritmer og Datastrukturer ITF20006

Løsningsforslag for Obligatorisk Oppgave 3. Algoritmer og Datastrukturer ITF20006 Løsningsforslag for Obligatorisk Oppgave 3 Algoritmer og Datastrukturer ITF20006 Lars Vidar Magnusson Frist 28.03.14 Den tredje obligatoriske oppgaven tar for seg forelesning 9 til 13, som dreier seg om

Detaljer

INF2220: Forelesning 2

INF2220: Forelesning 2 INF2220: Forelesning 2 Balanserte søketrær Rød-svarte trær (kapittel12.2) B-trær (kapittel 4.7) REPETISJON: BINÆRE SØKETRÆR 2 Binære søketrær 8 4 12 2 7 9 15 6 11 13 16 For enhver node i et binært søketre

Detaljer

INF2220: Forelesning 2. Balanserte søketrær Rød-svarte trær (kapittel12.2) B-trær (kapittel 4.7)

INF2220: Forelesning 2. Balanserte søketrær Rød-svarte trær (kapittel12.2) B-trær (kapittel 4.7) INF2220: Forelesning 2 Balanserte søketrær Rød-svarte trær (kapittel12.2) B-trær (kapittel 4.7) REPETISJON: BINÆRE SØKETRÆR 2 Binære søketrær 8 4 12 2 7 9 15 6 11 13 16 For enhver node i et binært søketre

Detaljer

Flerveis søketrær og B-trær

Flerveis søketrær og B-trær Flerveis søketrær og B-trær Flerveis (multi-way, n-ært) søketre Generalisering av binært søketre Binært søketre: Hver node har maksimalt 2 barn og 1 nøkkelverdi. Barna ligger sortert på verdi i forhold

Detaljer

Dagens plan: INF2220 - Algoritmer og datastrukturer. Repetisjon: Binære søketrær. Repetisjon: Binære søketrær

Dagens plan: INF2220 - Algoritmer og datastrukturer. Repetisjon: Binære søketrær. Repetisjon: Binære søketrær Dagens plan: INF2220 - lgoritmer og datastrukturer HØTEN 2007 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo (kap. 4.7) (kap. 12.2) Interface ollection og Iterator (kap. 3.3) et og maps (kap. 4.8) INF2220,

Detaljer

INF2220: Gruppe me 2. Mathias Lohne Høsten 2017

INF2220: Gruppe me 2. Mathias Lohne Høsten 2017 INF0: Gruppe me Mathias Lohne Høsten 0 1 Rød-svarte trær Vanlige binære søketrær blir fort veldig ubalanserte. røv å sett inn 1,,, 4, 5,, 7,... (i den rekkefølgen) i et binært søketre. Da vil vi i praksis

Detaljer

Definisjon: Et sortert tre

Definisjon: Et sortert tre Binære søketrær Definisjon: Et sortert tre For alle nodene i et binært søketre gjelder: Alle verdiene i nodens venstre subtre er mindre enn verdien i noden Alle verdiene i nodens høyre subtre er større

Detaljer

Grunnleggende Datastrukturer

Grunnleggende Datastrukturer Grunnleggende Datastrukturer Lars Vidar Magnusson 7.2.2014 Kapittel 10 Stakker og køer Lenkede lister Pekere og objekter Trerepresentasjoner Datastrukturer Vi er i gang med tredje del av kurset hvor vi

Detaljer

Definisjon av binært søketre

Definisjon av binært søketre Binære søketrær Definisjon av binært søketre For alle nodene i et binært søketre gjelder: Alle verdiene i nodens venstre subtre er mindre enn verdien i noden Alle verdiene i nodens høyre subtre er større

Detaljer

Heapsort. Lars Vidar Magnusson Kapittel 6 Heaps Heapsort Prioritetskøer

Heapsort. Lars Vidar Magnusson Kapittel 6 Heaps Heapsort Prioritetskøer Heapsort Lars Vidar Magnusson 24.1.2014 Kapittel 6 Heaps Heapsort Prioritetskøer Sorterings Problemet Sorterings problemet er et av de mest fundementalske problemene innen informatikken. Vi sorterer typisk

Detaljer

Heap* En heap er et komplett binært tre: En heap er også et monotont binært tre:

Heap* En heap er et komplett binært tre: En heap er også et monotont binært tre: Heap Heap* En heap er et komplett binært tre: Alle nivåene i treet, unntatt (muligens) det nederste, er alltid helt fylt opp med noder Alle noder på nederste nivå ligger til venstre En heap er også et

Detaljer

Binære søketrær. Et notat for INF1010 Stein Michael Storleer 16. mai 2013

Binære søketrær. Et notat for INF1010 Stein Michael Storleer 16. mai 2013 Binære søketrær Et notat for INF Stein Michael Storleer 6. mai 3 Dette notatet er nyskrevet og inneholder sikkert feil. Disse vil bli fortløpende rettet og datoen over blir oppdatert samtidig. Hvis du

Detaljer

INF110 Algoritmer og datastrukturer TRÆR. Vi skal i denne forelesningen se litt på ulike typer trær:

INF110 Algoritmer og datastrukturer TRÆR. Vi skal i denne forelesningen se litt på ulike typer trær: TRÆR Vi skal i denne forelesningen se litt på ulike typer trær: Generelle trær (kap. 4.1) Binærtrær (kap. 4.2) Binære søketrær (kap. 4.3) Den siste typen trær vi skal behandle, B-trær (kap. 4.7) kommer

Detaljer

INF2220: Forelesning 1. Praktisk informasjon Analyse av algoritmer (kapittel 2) (Binær)trær (kapittel )

INF2220: Forelesning 1. Praktisk informasjon Analyse av algoritmer (kapittel 2) (Binær)trær (kapittel ) INF2220: Forelesning 1 Praktisk informasjon Analyse av algoritmer (kapittel 2) (Binær)trær (kapittel 4.1-4.3 + 4.6) PRAKTISK INFORMASJON 2 Praktisk informasjon Kursansvarlige Ragnhild Kobro Runde (ragnhilk@ifi.uio.no)

Detaljer

Binære søketrær. En ordnet datastruktur med raske oppslag. Sigmund Hansen

Binære søketrær. En ordnet datastruktur med raske oppslag. Sigmund Hansen Binære søketrær En ordnet datastruktur med raske oppslag Sigmund Hansen Lister og trær Rekke (array): 1 2 3 4 Lenket liste (dobbelt-lenket): 1 2 3 4 Binært søketre: 3 1 4 2 Binære

Detaljer

Binær heap. En heap er et komplett binært tre:

Binær heap. En heap er et komplett binært tre: Heap Binær heap En heap er et komplett binært tre: Alle nivåene i treet, unntatt (muligens) det nederste, er alltid helt fylt opp med noder Alle noder på nederste nivå ligger så langt til venstre som mulig

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 Delkapittel 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær Side 1 av 16 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær 9.2.1 B-tre av orden 4 eller 2-3-4 tre Et rød-svart tre og et

Detaljer

Kap.12. Flervegssøketre. Studerer 2-3 og 2-4 trær. Sist oppdatert

Kap.12. Flervegssøketre. Studerer 2-3 og 2-4 trær. Sist oppdatert Kap.12 Flervegssøketre Sist oppdatert 12.04.10 Studerer 2-3 og 2-4 trær Motivasjon n maks = antall elementer i et fullt binært tre med nivåer 0 k ; (en node har ett element) n maks = 2 0 + 2 1 + + 2 k

Detaljer

INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Dagens plan

INF1020 Algoritmer og datastrukturer. Dagens plan Dagens plan Prioritetskø ADT Motivasjon Operasjoner Implementasjoner og tidsforbruk Heap-implementasjonen Strukturkravet Heap-ordningskravet Insert DeleteMin Tilleggsoperasjoner Build Heap Anvendelser

Detaljer

Fra Kap.10 Binære søketre (BS-tre) Sist oppdatert 20.03.10 Definere en abstrakt datastruktur binært søketre. Vise hvordan binær søketre kan brukes

Fra Kap.10 Binære søketre (BS-tre) Sist oppdatert 20.03.10 Definere en abstrakt datastruktur binært søketre. Vise hvordan binær søketre kan brukes Fra Kap.10 Binære søketre (BS-tre) Sist oppdatert 20.03.10 Definere en abstrakt datastruktur binært søketre. Vise hvordan binær søketre kan brukes til å løse problemer. Undersøke ulike implementasjoner

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.4

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.4 Delkapittel 9.4 Splay-trær Side 1 av 7 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.4 9.4 Splay-trær 9.4.1 Splay-rotasjoner Et splay-tre er et sortert binætre der treet restruktureres på en

Detaljer

INF2220: Time 12 - Sortering

INF2220: Time 12 - Sortering INF0: Time 1 - Sortering Mathias Lohne mathialo Noen algoritmer Vi skal nå se på noen konkrete sorteringsalgoritmer. Gjennomgående i alle eksempler vil vi sortere tall etter tallverdi, men som diskutert

Detaljer

... Dagens plan. Prioritetskø ADT

... Dagens plan. Prioritetskø ADT Dagens plan Prioritetskø ADT Motivasjon Operasjoner Implementasjoner og tidsforbruk Heap-implementasjonen Strukturkravet Heap-ordningskravet Insert DeleteMin Tilleggsoperasjoner Build Heap Anvendelser

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 5: Prioritetskø og Heap Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 5 1 /

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1 Delkapittel 9.1 Generelt om balanserte trær Side 1 av 13 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.1 9.1 Generelt om balanserte trær 9.1.1 Hva er et balansert tre? Begrepene balansert og

Detaljer

Hva er en algoritme? INF HØSTEN 2006 INF1020. Kursansvarlige Ragnar Normann E-post: Dagens tema

Hva er en algoritme? INF HØSTEN 2006 INF1020. Kursansvarlige Ragnar Normann E-post: Dagens tema va er en algoritme? Vanlig sammenligning: Oppskrift. nput lgoritme NF1020 - ØSTEN 2006 Kursansvarlige Ragnar Normann E-post: ragnarn@ifi.uio.no Output Knuth : tillegg til å være et endelig sett med regler

Detaljer

Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot. barn

Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot. barn Forelesning 26 Trær Dag Normann - 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot barn barn barnebarn barnebarn barn blad Her er noen

Detaljer

Et eksempel: Åtterspillet

Et eksempel: Åtterspillet Trær Et eksempel: Åtterspillet To spillere som «trekker» annenhver gang I hvert trekk velges et av tallene 1, 2, 3, men ikke tallet som motspiller valgte i forrige trekk Valgte tall summeres fortløpende

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk

Detaljer

Selv-balanserende søketrær

Selv-balanserende søketrær Selv-balanserende søketrær Georgy Maksimovich Adelson-Velsky Evgenii Mikhailovich Landis Søketrær og effektivitet O(log n) effektivitet av binære søketrær kan ikke garanteres Treet til venstre har høyde

Detaljer

Hashtabeller. Lars Vidar Magnusson Kapittel 11 Direkte adressering Hashtabeller Chaining Åpen-adressering

Hashtabeller. Lars Vidar Magnusson Kapittel 11 Direkte adressering Hashtabeller Chaining Åpen-adressering Hashtabeller Lars Vidar Magnusson 12.2.2014 Kapittel 11 Direkte adressering Hashtabeller Chaining Åpen-adressering Dictionaries Mange applikasjoner trenger dynamiske sett som bare har dictionary oparsjonene

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2015 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2015, forelesning

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2015 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2015, forelesning

Detaljer

Minimum Spenntrær - Kruskal & Prim

Minimum Spenntrær - Kruskal & Prim Minimum Spenntrær - Kruskal & Prim Lars Vidar Magnusson 4.4.2014 Kapittel 23 Kruskal algoritmen Prim algoritmen Kruskal Algoritmen Kruskal algoritmen kan beskrives med følgende punkter. Vi har en en sammenkoblet

Detaljer

Eksamen i IN 110, 18. mai 1993 Side 2 Del 1 (15%) Vi skal se på prioritetskøer av heltall, der vi hele tiden er interessert i å få ut den minste verdi

Eksamen i IN 110, 18. mai 1993 Side 2 Del 1 (15%) Vi skal se på prioritetskøer av heltall, der vi hele tiden er interessert i å få ut den minste verdi UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 18. mai 1993 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: IN 110 Algoritmer

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer. Hva er INF2220? Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer. Hva er INF2220? Algoritmer og datastrukturer Praktiske opplysninger INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2007 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Tid og sted: Mandag kl. 12:15-14:00 Store auditorium, Informatikkbygningen Kursansvarlige

Detaljer

INF2220: Forelesning 3

INF2220: Forelesning 3 INF2220: Forelesning 3 Map og hashing Abstrakte datatyper (kapittel 3.1) Map (kapittel 4.8) Hashing (kapittel 5) REPETISJON: ALGORITMER OG STOR O 2 REPETISJON RØD-SVARTE TRÆR 7 Rød-svarte trær Et rød-svart

Detaljer

Uke 5 Disjunkte mengder

Uke 5 Disjunkte mengder Uke 5 Disjunkte mengder MAW, kap.. 8 September 19, 2005 Page 1 Hittil Forutsetninger for og essensen i faget Metodekall, rekursjon, permutasjoner Analyse av algoritmer Introduksjon til ADT er Den første

Detaljer

EKSAMEN med løsningsforslag

EKSAMEN med løsningsforslag EKSAMEN med løsningsforslag Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: Eksamenstid: 20. mai 2009 kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater Kalkulator Faglærer:

Detaljer

Datastrukturer. Stakker (Stacks) Hva er en datastruktur? Fordeler / Ulemper. Generelt om Datastrukturer. Stakker (Stacks) Elementære Datastrukturer

Datastrukturer. Stakker (Stacks) Hva er en datastruktur? Fordeler / Ulemper. Generelt om Datastrukturer. Stakker (Stacks) Elementære Datastrukturer Hva er en datastruktur? Datastrukturer Elementære Datastrukturer En datastruktur er en systematisk måte å lagre og organisere data på, slik at det er lett å aksessere og modifisere dataene Eksempler på

Detaljer

Quicksort. Lars Vidar Magnusson Kapittel 7 Quicksort Randomisert Quicksort Analyse av Quicksort

Quicksort. Lars Vidar Magnusson Kapittel 7 Quicksort Randomisert Quicksort Analyse av Quicksort Quicksort Lars Vidar Magnusson 29.1.2014 Kapittel 7 Quicksort Randomisert Quicksort Analyse av Quicksort Om Quicksort Quicksort er en svært populær sorteringsalgoritme. Algoritmen har i verstefall en kjøretid

Detaljer

EKSAMEN. Dato: 18. mai 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00

EKSAMEN. Dato: 18. mai 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 18. mai 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Kalkulator Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet

Detaljer

Kap 9 Tre Sist oppdatert 15.03

Kap 9 Tre Sist oppdatert 15.03 Kap 9 Tre Sist oppdatert 15.03 Definere et tre som en datastruktur. Definere begreper knyttet til tre. Diskutere mulige implementasjoner av tre Analysere implementasjoner av tre som samlinger. Diskutere

Detaljer

Et eksempel: Åtterspillet

Et eksempel: Åtterspillet Trær Et eksempel: Åtterspillet To spillere som «trekker» annenhver gang I hvert trekk velges et av tallene 1, 2, 3, men ikke tallet som motspiller valgte i forrige trekk Valgte tall summeres fortløpende

Detaljer

INF2220: Forelesning 1

INF2220: Forelesning 1 INF2220: Forelesning 1 Praktisk informasjon Analyse av algoritmer (kapittel 2) (Binær)trær (kapittel 4.1-4.3 + 4.6) Praktisk informasjon 2 Praktisk informasjon Kursansvarlige Ingrid Chieh Yu de Vibe (ingridcy@ifi.uio.no)

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 Delkapittel 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær side 1 av 21 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.2 9.2 Rød-svarte og 2-3-4 trær 9.2.1 B-tre av orden 4 eller 2-3-4 tre Et rød-svart tre og et

Detaljer

Divide-and-Conquer II

Divide-and-Conquer II Divide-and-Conquer II Lars Vidar Magnusson 1712014 Kapittel 4 Analyse av divide-and-conquer algoritmer ved hjelp av rekursjonstrær Analyse av divide-and-conquer algoritmer ved hjelp av masterteoremet Løse

Detaljer

Grunnleggende Grafalgoritmer II

Grunnleggende Grafalgoritmer II Grunnleggende Grafalgoritmer II Lars Vidar Magnusson March 17, 2015 Kapittel 22 Dybde-først søk Topologisk sortering Relasjonen til backtracking Dybde-Først Søk Dybde-først søk i motsetning til et bredde-først

Detaljer

Notater til INF2220 Eksamen

Notater til INF2220 Eksamen Notater til INF2220 Eksamen Lars Bjørlykke Kristiansen December 13, 2011 Stor O notasjon Funksjon Navn 1 Konstant log n Logaritmisk n Lineær n log n n 2 Kvadratisk n 3 Kubisk 2 n Eksponensiell n! Trær

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2017 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2017, forelesning

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2016 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2016, forelesning

Detaljer

INF1010 Rekursive metoder, binære søketrær. Algoritmer: Mer om rekursive kall mellom objekter Ny datastruktur: binært tre

INF1010 Rekursive metoder, binære søketrær. Algoritmer: Mer om rekursive kall mellom objekter Ny datastruktur: binært tre INF1010 Rekursive metoder, binære søketrær Algoritmer: Mer om rekursive kall mellom objekter Ny datastruktur: binært tre public void skrivutmeg ( ) { System. out. println (navn + " er venn med " + minbestevennheter

Detaljer

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013 NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 20 ette løsningsforslaget er til tider mer detaljert enn det man vil forvente av en eksamensbesvarelse. et er altså ikke et eksempel

Detaljer

Flerveis søketrær og B-trær

Flerveis søketrær og B-trær Flerveis søketrær og B-trær Flerveis søketre * Generalisering av binært søketre Binært søketre: Hver node har maksimalt 2 subtrær/barn og 1 verdi Barna ligger sortert på verdi i forhold til den ene verdien

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag

Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 30. november 2010 Oppgave 1A Et turneringstre for en utslagsturnering med n deltagere blir et komplett binærtre med 2n 1 noder. I vårt tilfelle får

Detaljer

Eksempel: Uttrykkstrær I uttrykkstrær inneholder bladnodene operander (konstanter, variable,... ), mens de interne nodene inneholder operatorer.

Eksempel: Uttrykkstrær I uttrykkstrær inneholder bladnodene operander (konstanter, variable,... ), mens de interne nodene inneholder operatorer. TRÆR Generelle trær Dagens plan: Kort repetisjon Generelle trær Binærtrær Implementasjon Traversering Binære søketrær Definisjon Søking, innsetting og sletting Gjennomsnitts-analyse (!) Eksempel: Ibsens

Detaljer

INF2220: Forelesning 1

INF2220: Forelesning 1 INF2220: Forelesning 1 Praktisk informasjon Analyse av algoritmer (kapittel 2) Rekursjon (kapittel 1.3) (Binær)trær (kapittel 4.1-4.3 + 4.6) Praktisk informasjon 2 Praktisk informasjon Kursansvarlige Ingrid

Detaljer

Grunnleggende Grafalgoritmer

Grunnleggende Grafalgoritmer Grunnleggende Grafalgoritmer Lars Vidar Magnusson 19.3.2014 Kapittel 22 Representere en graf Bredde-først søk Grafer i Informatikken Problem med grafer går ofte igjen i informatikkens verden, så det å

Detaljer

Dynamisk programmering Undervises av Stein Krogdahl

Dynamisk programmering Undervises av Stein Krogdahl Dynamisk programmering Undervises av Stein Krogdahl 5. september 2012 Dagens stoff er hentet fra kapittel 9 i læreboka, samt kapittel 20.5 (som vi «hoppet over» sist) Kapittel 9 er lagt ut på undervisningsplanen.

Detaljer

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013

NITH PG4200 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen 4.juni 2013 NITH PG00 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag Eksamen.juni 0 Dette løsningsforslaget er til tider mer detaljert enn det man vil forvente av en eksamensbesvarelse. Det er altså ikke et eksempel

Detaljer

Grådige algoritmer. Lars Vidar Magnusson Kapittel 16. Aktivitetvelgingsproblemet Huffmankoder

Grådige algoritmer. Lars Vidar Magnusson Kapittel 16. Aktivitetvelgingsproblemet Huffmankoder Grådige Algoritmer Lars Vidar Magnusson 12.3.2014 Kapittel 16 Grådige algoritmer Aktivitetvelgingsproblemet Huffmankoder Ideen bak Grådige Algoritmer Ideen bak grådige algoritmer er å løse optimaliseringsproblem

Detaljer

Dagens stoff er hentet fra kapittel 9 i læreboka, samt kapittel 20.5 (som vi «hoppet over» sist)

Dagens stoff er hentet fra kapittel 9 i læreboka, samt kapittel 20.5 (som vi «hoppet over» sist) Dynamisk programmering Undervises av Stein Krogdahl 5. september 2012 Dagens stoff er hentet fra kapittel 9 i læreboka, samt kapittel 20.5 (som vi «hoppet over» sist) Kapittel 9 er lagt ut på undervisningsplanen.

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i PG4200 Algoritmer og datastrukturer 10. desember 2014

Løsningsforslag til eksamen i PG4200 Algoritmer og datastrukturer 10. desember 2014 Løsningsforslag Dette er et utbygd løsningsforslag. D.v.s at det kan forekomme feil og at løsningene er mer omfattende enn det som kreves av studentene på eksamen. Oppgavesettet består av 5 (fem) sider.

Detaljer

Dynamisk programmering

Dynamisk programmering Dynamisk programmering Metoden ble formalisert av Richard Bellmann (RAND Corporation) på 50-tallet. Programmering i betydningen planlegge, ta beslutninger. (Har ikke noe med kode eller å skrive kode å

Detaljer

Hvorfor sortering og søking? Søking og sortering. Binære søketrær. Ordnet innsetting forbereder for mer effektiv søking og sortering INF1010 INF1010

Hvorfor sortering og søking? Søking og sortering. Binære søketrær. Ordnet innsetting forbereder for mer effektiv søking og sortering INF1010 INF1010 Hvorfor sortering og søking? Man bør ha orden i dataene umulig å leve uten i informasjonssamfunnet vi blir fort lei av å lete poleksempel internett alt er søking og sortering alternativer til sortering

Detaljer

Prioritetskøer. Prioritetskøer. Binære heaper (vanligst) Prioritetskøer

Prioritetskøer. Prioritetskøer. Binære heaper (vanligst) Prioritetskøer Binære heaper (Leftist) Prioritetskøer Prioritetskøer er viktige i bla. operativsystemer (prosesstyring i multitaskingssystemer), og søkealgoritmer (A, A*, D*, etc.), og i simulering. Prioritetskøer Prioritetskøer

Detaljer

Divide-and-Conquer. Lars Vidar Magnusson 13.1.2015

Divide-and-Conquer. Lars Vidar Magnusson 13.1.2015 Divide-and-Conquer Lars Vidar Magnusson 13.1.2015 Kapittel 4 Maximum sub-array problemet Matrix multiplikasjon Analyse av divide-and-conquer algoritmer ved hjelp av substitusjonsmetoden Divide-and-Conquer

Detaljer

Prioritetskøer. Binære heaper Venstrevridde heaper (Leftist) Binomialheaper Fibonacciheaper

Prioritetskøer. Binære heaper Venstrevridde heaper (Leftist) Binomialheaper Fibonacciheaper Prioritetskøer Binære heaper Venstrevridde heaper (Leftist) Binomialheaper Fibonacciheaper Prioritetskøer er viktige i bla. operativsystemer (prosesstyring i multitaskingssystemer), og søkealgoritmer (A,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamen i UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamensdag: 13. desember 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: INF2220 lgoritmer og datastrukturer

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 26: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 5. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 MAT1030 Diskret Matematikk 5.

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgave 1.1. Oppgave 1.2

Løsningsforslag. Oppgave 1.1. Oppgave 1.2 Løsningsforslag Oppgave 1.1 7 4 10 2 5 9 12 1 3 6 8 11 14 13 Oppgave 1.2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 1 Oppgave 1.3 Rekursiv løsning: public Node settinn(person ny, Node rot) if (rot == null) return

Detaljer

Oppgave 1 LØSNINGSFORSLAG. Eksamen i INF desember Betrakt følgende vektede, urettede graf:

Oppgave 1 LØSNINGSFORSLAG. Eksamen i INF desember Betrakt følgende vektede, urettede graf: INF100 Algoritmer og datastrukturer INF100 Algoritmer og datastrukturer Oppgave 1 LØSNINGSFORSLAG Betrakt følgende vektede, urettede graf: V 1 V Eksamen i INF100 1. desember 004 V V 4 V 4 V V Ragnar Normann

Detaljer

PG4200 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 7

PG4200 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 7 PG4200 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 7 Lars Sydnes, NITH 19. mars 2014 I. TERMINOLOGI FOR TRÆR TRÆR Lister: Lineære Trær: Hierarkiske Modell / Språk: Bestanddeler: Noder, forbindelser. Forbindelse

Detaljer

Om Kurset og Analyse av Algoritmer

Om Kurset og Analyse av Algoritmer Om Kurset og Analyse av Algoritmer Lars Vidar Magnusson 8.1.2014 Praktisk informasjon om kurset Hva er en algoritme? (kapittel 1) Hvordan analysere en algoritme? (kapittel 2) Praktisk Informasjon Introduction

Detaljer

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985) alanserte søketrær VL-trær Et bnært tre er et VL-tre hvs ølgende holder: VL-trær delson-velsk og Lands, 96 play-trær leator og Tarjan, 98. orskjellen høyde mellom det høyre og det venstre deltreet er maksmalt,

Detaljer

Binære Søketre. Egenskap. Egenskap : Grafisk. Egenskap : Kjøretid. Egenskap : Kjøretid. Egenskap : Oppsumering. Binære Søketre

Binære Søketre. Egenskap. Egenskap : Grafisk. Egenskap : Kjøretid. Egenskap : Kjøretid. Egenskap : Oppsumering. Binære Søketre genskap inære Søketre inære Søketre t binært søketre er organisert som et binærtre, og har følgende egenskap a x være en node i et binært søketre. vis y er en node i x s venstre subtre, vil verdi[y] verdi[x]

Detaljer

Sist gang (1) IT1101 Informatikk basisfag. Sist gang (2) Oppgave: Lenket liste (fysisk) Hva menes med konseptuelt og fysisk i forb med datastrukturer?

Sist gang (1) IT1101 Informatikk basisfag. Sist gang (2) Oppgave: Lenket liste (fysisk) Hva menes med konseptuelt og fysisk i forb med datastrukturer? IT1101 Informatikk basisfag Plan de siste ukene: I dag: siste om datastruktuter (kap. 7) Mandag 17/11: dobbel forelesning om filstrukturer (kap. 8) Torsdag 20/11: øvingsforelesning med Inge Mandag 24/11:

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Matlab: Sortering og søking Anders Christensen (anders@idi.ntnu.no) Rune Sætre (satre@idi.ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs 2 Pensum Matlab-boka: 12.3 og 12.5 Stoffet

Detaljer

Grunnleggende Grafalgoritmer III

Grunnleggende Grafalgoritmer III Grunnleggende Grafalgoritmer III Lars Vidar Magnusson 26.3.2014 Kapittel 21 og 22 Usammenhengende-sett Strongly-connected components Usammenhengende Sett Usammenhengende sett er ikke en grafalgoritme i

Detaljer

Alg. Dat. Øvingsforelesning 3. Grafer, BFS, DFS og hashing. Børge Rødsjø rodsjo@stud.ntnu.no

Alg. Dat. Øvingsforelesning 3. Grafer, BFS, DFS og hashing. Børge Rødsjø rodsjo@stud.ntnu.no Alg. Dat Øvingsforelesning 3 Grafer, BFS, DFS og hashing Børge Rødsjø rodsjo@stud.ntnu.no Dagens tema Grafer Terminologi Representasjon av grafer Bredde først søk (BFS) Dybde først søk (DFS) Hashing Hashfunksjoner,

Detaljer

Ny/utsatt EKSAMEN. Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00

Ny/utsatt EKSAMEN. Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 Ny/utsatt EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet

Detaljer

Disjunkte mengder ADT

Disjunkte mengder ADT Binære relasjoner A A = {(x, y) x, y A}: mengden av ordnede par over A. Disjunkte mengder ADT Weiss kap. 8.1 8.5 Løser ekvivalensproblemet Lett og rask implementasjon Vanskelig tidsforbrukanalyse Ark 1

Detaljer

Hashing. INF Algoritmer og datastrukturer HASHING. Hashtabeller

Hashing. INF Algoritmer og datastrukturer HASHING. Hashtabeller Hashing INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 200 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning : Hashing Hashtabeller (kapittel.) Hash-funksjoner (kapittel.2) Kollisjonshåndtering

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-)

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-) 1 EKSAMEN Løsningsforslag med forbehold om bugs :-) Emnekode: ITF20006 000 Dato: 20. mai 2011 Emne: Algoritmer og datastrukturer Eksamenstid: 09:00 til 13:00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater

Detaljer

Løsnings forslag i java In115, Våren 1998

Løsnings forslag i java In115, Våren 1998 Løsnings forslag i java In115, Våren 1998 Oppgave 1 // Inne i en eller annen klasse private char S[]; private int pardybde; private int n; public void lagalle(int i) if (i==n) bruks(); else /* Sjekker

Detaljer

Algoritmer og Datastrukturer

Algoritmer og Datastrukturer Eksamen i Algoritmer og Datastrukturer IAI 20102 Høgskolen i Østfold Avdeling for informatikk og automatisering Lødag 5. juni 2004, kl. 09.00-13.00 LØSNINGSFORSLAG 1 Del 1 60% Oppgave 1.1-10% Forklar kort

Detaljer

Dagens plan: INF Algoritmer og datastrukturer. Eksempel. Binære Relasjoner

Dagens plan: INF Algoritmer og datastrukturer. Eksempel. Binære Relasjoner Dagens plan: INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 10: Disjunkte Mengder Definisjon av binær relasjon Definisjon av ekvivalens

Detaljer

Eksamen iin115 og IN110, 15. mai 1997 Side 2 Oppgave 1 Trær 55 % Vi skal i denne oppgaven se på en form for søkestrukturer som er spesielt godt egnet

Eksamen iin115 og IN110, 15. mai 1997 Side 2 Oppgave 1 Trær 55 % Vi skal i denne oppgaven se på en form for søkestrukturer som er spesielt godt egnet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 115 og IN110 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag: 15. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

EKSAMEN. Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00

EKSAMEN. Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet består

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 10: Disjunkte Mengder Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 10 1 / 27

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Eksamen 22. februar 2011

Algoritmer og datastrukturer Eksamen 22. februar 2011 Side 1 av 5 Algoritmer og datastrukturer Eksamen 22. februar 2011 Eksamenstid: 5 timer Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne + håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer. Faglærer: Ulf Uttersrud Råd og

Detaljer

Korteste Vei I. Lars Vidar Magnusson 9.4.2014. Kapittel 24 Hvordan finne korteste vei Egenskaper ved korteste vei

Korteste Vei I. Lars Vidar Magnusson 9.4.2014. Kapittel 24 Hvordan finne korteste vei Egenskaper ved korteste vei Korteste Vei I Lars Vidar Magnusson 9.4.2014 Kapittel 24 Hvordan finne korteste vei Egenskaper ved korteste vei Korteste Vei Problemet I denne forelesningen skal vi se på hvordan vi kan finne korteste

Detaljer

PG 4200 Algoritmer og datastrukturer Innlevering 2

PG 4200 Algoritmer og datastrukturer Innlevering 2 PG 4200 Algoritmer og datastrukturer Innlevering 2 Frist: Mandag 21.april 2014 kl 23.55 Utdelt materiale: Se zip-filen innlevering2.zip. Innlevering: Lever en zip-fil som inneholder følgende: PG4200_innlevering_2.pdf:

Detaljer

G høgskolen i oslo. Emne: Algoritmer og datastrukturer. Emnekode: 80131A. Faglig veileder: UlfUttersrud. Gruppe(r) : Dato: 09.12.

G høgskolen i oslo. Emne: Algoritmer og datastrukturer. Emnekode: 80131A. Faglig veileder: UlfUttersrud. Gruppe(r) : Dato: 09.12. G høgskolen i oslo Emne: Algoritmer og datastrukturer Emnekode: 80131A Faglig veileder: UlfUttersrud Gruppe(r) : Dato: 09.12.2004 Eksamenstid: 9-14 Eksamensoppgaven består av: Tillatte hjelpemidler Antall

Detaljer