Ferdsel og næringsutvikling i Forollhogna

Transkript

1 Ferdsel og næringsutvikling i Forollhogna Stine Rybråten, Ingrid Nerhoel, Vegard Gundersen, Olav Strand, Line Camilla Wold, John Gunnar Dokk, Odd Inge Vistad, Sofie Kjendlie Selvaag Forollhognakonferansen

2 Bakgrunn for prosjektet menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna Ønske fra flere hold om å styrke kunnskapsgrunnlaget i villreinområdet Sonderinger i 2013 Initiativ fra Villreinnemnda, Villreinutvalget, Nasjonalparkstyret og Fylkeskommunene (gjennom regional plan) Oppstartsmøte januar 2014 Rettighetshavere, forvaltning (kommuner, Fylkeskommuner og Fylkesmenn, NP-styret), Fjelloppsyn, SNO, NINA

3 Styringsgruppa Villreinnemnda: Per Ousten leder av Styringsgruppa Nasjonalparkstyret: Astrid A. Haug (forvalter) Villreinutvalget: Hallvard Urset, Terje Borgos, Arne Nyaas Fylkeskommunene: Tomas Lillehagen, Hanne Thingstadberget Fylkesmennene: Bjørn Rangbru, Tom Hjemsæteren Nasjonalt pilegrimsenter: Mattias Jansson Oppsyn: Erik Ydse (SNO), Kristin Lund Austvik (Kvikne utm.råd) Kommunene: Rennebu Ståle Solem Midtre-Gauldal Kai Børge Amdal Tolga Kjersti Ane Bredesen Røros Hans Iver Kojedal Tynset Tale Nedberg Os Ingunn Holøymoen / Birgit Wikan Berg

4 Utførende Norsk institutt for naturforskning Vegard Gundersen (faglig ansvarlig) Line Camilla Wold (ferdsel) Stine Rybråten (samfunn) John Gunnar Dokk (feltarbeid) Olav Strand (villrein) Norsk villreinsenter (sekretariat) Miljødirektoratet: observatørrolle, Vemund Jaren

5 Hovedmål Skaffe til veie dokumentasjon på dagens og historisk utvikling av bruk og ferdsel i Forollhogna villreinområde. Eksisterte god kunnskap om reinens bruk av området Mindre kjennskap til menneskers bruk av området Særlig fokus på aksen Vanggrøftdalen Forollhognatoppen Synnerdalen

6 Gjennomføring Prosjektbeskrivelse 3-årig prosjekt: Ca. 2 styringsgruppemøter i året Gjennomgang av foreløpige resultater Diskuterte videre arbeid Finansiering

7 Finansiering Aktør Bidrag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hedmark Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Villreinnemnda for Forollhogna Villreinutvalget i Forollhogna Nasjonalparkstyret Nasjonalt Pilegrimssenter Midtre-Gauldal kommune Rennebu kommune Røros kommune Os kommune Tynset kommune SUM inntekter Påløpte prosjektkostnader pr Gjenstående prosjektkostnader ifm. rapportering Manglende finansiering Behov for midler jf. prosjektbeskrivelse

8 Villreinområder NINAs ferdselsprosjekter

9

10

11 Tekniske inngrep og innfrastruktur i Forollhogna Siste hundre år: Hovedveier Mindre veier Toglinjer Kraftutbygginger Kraftlinjer Turisthytter Private hytter Merkede stier

12 Metoder for kunnskap om ferdsel Svarkasser med spørreskjema ved innfallsportene (26 steder, 6 buer, n=806) Internettbasert spørreundersøkelse fra e-poster til de besøkende (n=212, svarprosent 75) Internettbasert spørreundersøkelse til lokalbefolkning og hytteeiere (n=305) Observasjon og dokumentasjon, bygdemøter (n=5 møter) Automatiske ferdselstellere (n=18 lokaliteter) Observasjonsstudier (n=2 lokaliteter) Sekundære data (f.eks. bompenger, fiskekort, hytteovernattinger)

13 Antall skjemaer pr. lokalitet Antall innsamlede skjemaer på de ulike lokalitetene (Totalt 806)

14 Hvor kommer de besøkende fra? Bosted 59,3 33,2 7,5 ØVRIG NORGE LOKALKOMMUNE UTLAND Respondentenes bosted, oppgitt i prosent (N=791).

15 Besøkendes bostedsfylke Bostedfylke SØR-TRØNDELAG AKERSHUS OSLO HEDMARK ØSTFOLD MØRE OG ROMSDAL NORD-TRØNDELAG ROGALAND OPPLAND VESTFOLD AUST-AGDER BUSKERUD TELEMARK TROMS SOGN OG FJORDANE HORDALAND NORDLAND FINNMARK 3,3 2,6 2,4 2,2 1,7 1,5 1,3 1,1 0,9 0,4 0,4 0,4 0,2 0,2 5,7 10,7 12,0 52,9 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Fylkesvis oversikt over de norske respondentene som ikke er bosatt i lokal-kommunene rundt Forollhogna nasjonalpark (N=459).

16 Andel nordmenn blant de besøkende Andel nordmenn i datamaterialet fra svarkasser i 9 ulike nasjonalparker i Norge. Nordfjella inkluderer Hallingskarvet nasjonalpark.

17 Andel lokale blant de besøkende Andel lokalbefolkning i datamaterialet fra svarkasser i 6 ulike nasjonalparker i Norge. Nordfjella inkluderer Halling-skarvet nasjonalpark.

18 Andel førstegangsbesøkende Andel førstegangsbesøkende i datamaterialet fra svarkasser i 10 ulike nasjonalparker i Norge. Nordfjella inklude-rer Hallingskarvet nasjonalpark.

19 Andel som følger godt synlig sti Andel som følger godt synlig eller merket sti/vei i datamaterialet fra svarkasser i 7 ulike nasjonalparker i Norge. Nordfjella inkluderer Hallingskarvet nasjonalpark.

20 Andel som ikke ønsker tilrettelegging Andel høypurister i datamaterialet fra svarkasser i 9 ulike nasjonalparker i Norge. Nordfjella inkluderer Hallingskarvet nasjonalpark.

21 Andel turfølger hvor barn er med Andel turfølger som har barn i følge i datamaterialet fra svarkasser i 9 ulike nasjonalparker i Norge. Nordfjella inkluderer Hallingskarvet nasjonalpark.

22 Etterundersøkelse basert på eposter fra svarkassene Totalt oppga 52 % (N=204) at de har overnattet i forbindelse med besøket sitt. Antall personer som har overnattet på ulike overnattingsalternativ. 82 % av disse har overnattet på hytte (og noen har benyttet flere overnattingsmåter)

23 Kjennskap og bruk - nasjonalparkstatus Respondentenes kjennskap til at Forollhogna er nasjonalpark (N=190) til venstre og hvorvidt bruken av området hadde vært lik eller annerledes dersom området ikke hadde vært nasjonalpark (N=189).

24 Bruk av sosiale medier Bruk av sosiale medier (ca. 50%). Søylene viser prosentfordeling for bruk av ulike typer sosiale media blant dem som oppgir at de har delt opplevelsene sine i Forollhogna via sosiale medier (N=81). I annet inngår bla.a. google+, vine, twitter, flickr og turblogg.

25 Innstilling til forvaltningstiltak Innstilling til forvaltningstiltak OMLEGGING STI FOR Å BESKYTTE SÅRBAR NATUR (N=188) 68,8 25,9 5,3 BROSJYRER OM NATUR/SEVERDIGHET. V/INNFALLSPORT (N=188) 66,5 25,5 8 STOKKER/GANGBANER LEGGES UT PÅ BLØTE PARTIER (N=187) 62,9 19,9 17,2 INFOTAVLER VED SEVERDIGHETER LANGS STIENE (N=186) 55,3 20,2 24,5 FLERE KLOPPER/BRUER OVER ELVER VANSKELIGE Å KRYSSE (N=186) 53,5 31,6 15 NØDBUER SETTES OPP PÅ LANGE RUTER (N=184) 52,2 34,4 13,4 OPPSETTING SKILT SOM VISER AVSTANDER (N=187) 50,3 23,5 26,2 TYDELIGERE MERKING AV STIER (N=189) 45,7 32,6 21,7 MERKING AV FLERE STIER (N=188) 44,4 32,1 23,5 TILRETTELEGGING AV ENKLE TELTPLASSER (N=187) 37,2 33,5 29,3 FRAMKJØRING AV VED TIL LEIRPLASSER (N=187) 32,2 37,6 30,2 NEDLEG. AV STI OPPNÅ STØRRE OMRÅDER U/TILRETTELEG. (N=189) 32,1 50,3 17,6 GUIDA TURER DER DET BETALES DELTAKERAVGIFT (N=188) 23,4 45,2 31,4 TILLATELSE TIL IDRETTSARRANGEMENT I VERNEOMRÅDET (N=188) 12,2 27,1 60,6 HELIKOPTER/FLY TIL VANSKELIG TILGJENGELIGE OMRÅDER (N=188) 4,8 14,4 80,9 For Verken for eller imot Imot Respondentenes gjennomsnittskår på spørsmålet «Hvordan ville du som friluftslivsutøver stille deg til følgende tiltak i verneområdet?» i prosent. Svarene skulle oppgis på en tredelt skala (1 For, 2 Verken for eller imot, 3 Imot).

26 Resultater fra spørreundersøkelse blant lokalbefolkningen Hvor enig en er i prinsippet om utvikling i seterdalene? 31,6 27,1 21,8 9,8 9,8 1 SVÆRT UENIG SVÆRT ENIG Prosentfordeling som viser hvor uenig/enig respondentene er i prinsippet i besøksstrategien om at nasjonalparken skal skjermes for fysisk tilrettelegging og at tilretteleggingen for økt ferdsel, aktiviteter og reiseliv skal foregå i seterdalene og nært bygda (N=225)

27 Viktige aktører for næringsutvikling Gitt at fremtidig næringsutvikling skal skje i seterdalene, hvilke tre aktører tror du vil være de viktigste for å få til en slik utvikling? KOMMUNE GRUNNEIER/UTMARKSLAG 46,9 46,2 PRIVATPERSONER 41,3 FJELLSTYRER 34,4 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA PRIVATE FORETAK 24,3 25,9 FYLKESMANNEN 12,8 STATSKOG REISELIVSLAG MILJØVERNDEPARTEMENTET FYLKESKOMMUNE 9,8 9,5 9,2 8,2 VILLREINUTVALG MILJØDIREKTORATET 6,2 6,2 VILLREINNEMND Prosentandeler av respondentene som oppgir de ulike aktørene (N=305)

28 Fremtidige inntektsmuligheter Fremtidige inntektsmuligheter LOKALPRODUSERTE NISJEOPPLEVELSER MAT 7,2 25,9 66,9 ÅPEN SETER/BESØKSSETER 7,5 33,8 58,6 SMÅSKALA OVERNATTING RANDSONER 8,8 37,7 53,4 TRADISJONELL LANDBRUKSDRIFT I SETERDALENE 18,4 31,5 50,2 NÆRING KNYTTET TIL JAKT/FANGS/FISKE 11,8 39,0 49,2 UTMARKSBEITE I SKOG OG FJELL 11,1 40,0 48,9 LOKALPRODUSERTE NISJEOPPLEVELSER HÅNDVERK 10,9 41,3 47,9 NATURGUIDING 16,4 40,3 43,3 KULTURMINNEGUIDING 16,7 41,0 42,3 OPPLEVELSESTURISME 23,3 34,8 41,9 GRØNN OMSORG 14,7 49,2 36,1 HYTTEBYGGING I RANDSONENE 21,3 44,6 34,1 ØKOLOGISK LANDBRUK 23,9 50,8 25,2 NÆRING KNYTTA TIL LYSFENOMEN I HESSDALEN 30,8 45,6 23,6 STØRRE ARRANGEMNET (RENN/RITT/KONSERT) 38,0 40,0 22,0 Mindre viktig enn i dag Som i dag Mer viktig enn i dag Hvor viktig tror du ulike former for næring vil være for inntektsmulighetene i områdene i og rund Forollhogna fjellområde i framtida (i prosent, n=305). Skalaen gikk fra 1 mye mindre viktig enn i dag, via 3 som i dag, til 5 mye mer viktig enn i dag. 1 og 2 er slått sammen til mindre viktig, 4 og 5 er slått sammen til mer viktig.

29 Intervjustudie Bakgrunn Ønske om å få utdypet temaer og diskusjoner fra arbeidsseminar/bygdemøter Metode Utvalg: ulike typer virksomheter og flest mulig bygder rundt Forollhogna + repr. fra Røros. Forslag til aktuelle aktører fra styringsgruppa Semistrukturerte intervjuer, felles intervjuguide (~ 1 t.) 13 virksomheter (totalt 17 personer)

30 Intervju-utvalg Støren: Gaula natursenter v/torstein Rognes Hessdalen: Elgsjømoen seter v/anne-berit Gjersvold Visit Hessdalen v/jan Moen Storbekkøya museumsseter v/heidi Tovmo og Lillian Bakken Hiåvollan seter v/bente Enlid Destinasjon Røros V/Frank Norvik Røros Hotell v/sara Forselius Røros Museum v/odd Sletten Kvikne Utmarksråd v/kristin Lund Austvik Vingelsgaard Gjestgiveri v/ Ingrid Vingelsgaard og Arnstein Enget Vingelen fjellførerlag v/johanne Nordstad Rønningen gård v/anne Berit Nyhaug Rønningen og Per Martin Rønningen

31 Lokalt næringsliv et utvalg eksempler Type virksomheter Tilbud Besøkende Åpne setre Gjestgiveri Utvida gårdsdrift festlokale Museumsseter Guiding/fjellføring Destinasjonsselskap/ reiselivslag Overnatting Matservering Konferanselokaler Festlokale Arrangementer Lokal mat: seterkost, kortreist, økologisk Vandringer og formidling av kulturhistorie, seterhistorie, gruvehistorie og pilegrimsleden Større synliggjøring av tilbudet i området Hovedsakelig norske, men også noen utenlandske. Lokale, hyttefolk, firmaer. I stor grad familier, og også en del eldre. Flere kan ta imot større grupper på bestilling. Besøkende har interesse for området, bygda, gamle bygninger og byggetradisjoner, seterdrift, historie kulturlandskapet og lokalprodusert mat

32 Nasjonalparketableringen - forventninger og erfaringer Lokal uro i forkant av etableringen I ettertid: Opplever at det er lite negativitet knyttet til parken Økt trafikk «Parken heter Forollhogna nasjonalpark, og da tror folk at de må på toppen. Hvis man kunne markedsført parken litt annerledes, så kunne man kanskje unngå det. Men å få folk til å stoppe i randsona, når man har en nasjonalpark, det går ikke.» «Det er viktig for parkene at folk som bor her er stolte av parken og ønsker å verne den, og da er det nødvendig å spille på lag med lokalbefolkningen»

33 Forollhogna sett fra Røros Destinasjon Røros Større synliggjøring av mangfoldet i regionene Gode, merka stier mellom kommunene, og f.eks. en høyde hvor man kunne ha observert villrein fra Røros Hotell Nasjonalparkene gir kredibilitet. De er et kvalitetsstempel Tilbudene de kjenner til varer litt kort og er mest for det norske markedet Røros Museum Opptatt av å formidle hvordan naturgrunnlaget danner utgangspunkt for kulturhistorien Seterdalene rundt Forollhogna representerer en brukstradisjon som kan sees tydelig i sammenheng med kobberverket

34 Utfordringer og muligheter Utfordringer Å opprettholde bosettingen «Noen må gjøre jobben». Må virkelig satses krever tid, engasjement og kapital for å etablere nye tilbud. Finne de rette informasjonskanalene Muligheter Etablere nettverk for økt samarbeid Bedre kjennskap til andre aktører mer videreformidling Felles markedsføring og merkevarebygging

35 Oppsummering Forollhogna skiller seg på mange måter ut fra andre nasjonalparker i Sør- Norge, og må ha en forvaltning tilpasset dette. Svært lite tilrettelegging og infrastruktur Få brukere og besøkende, spredt bruk og de fleste er gjengangere Brukere og besøkende foretrekker liten grad av tilrettelegging og få andre besøkende Unntak: De to innfallsportene fra Dalsbygda og Budal, som har mange besøkende og fremstår som mer typiske turistlokaliteter Stor tilslutning blant de besøkende og de lokale brukerne om at nasjonalparken skal skjermes mot markedsføring, tilrettelegging og næringsutvikling. Stor tilslutning blant de besøkende og de lokale brukerne om at seterdalene og bygdene i større grad skal eksponeres for markedsføring, tilrettelegging og næringsutvikling.

36 akk for oppmerksomheten! Alle foto: Vegard Gundersen