Saker til behandling i møte for kontrollutvalget. Sak. Side

Transkript

1 Barne- Saker til behandling i møte for kontrollutvalget Dato: kl. 15:30 Sted: Grenseveien 88, 0663 Oslo Arkivsak: 14/01029 Arkivkode: Mulige forfall meldes snarest til kontrollutvalgets sekretariat. Sak Side 91/14 14/ Protokoll fra kontrollutvalgets møte /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ Rapport 19/2014 Informasjonssikkerhet i Sporveien Oslo AS Oppfølging etter rapport 7/2011 Konsulentbruk i Oslo kommune; strategier og oppfølging Oppfølging etter rapport 18/2011 Forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger Endelig innberetning av tj enestebil og familieetaten, privat bruk /14 14/ Utskiftingen av nedstigningstårn 7 97/14 14/ Orientering om rapport fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet Unntatt etter offentlighetsloven 24,3 og 12c 9 98/14 14/ Ekstem kvalitetskontroll av Konimunerevisj onen 9 99/14 14/ Oppfølging etter rapport 14/2011 Offentlige anskaffelser - 10 kontroll av utvalgte iimkjøp av Omsorgsbygg Oslo KF 1

2 91/14 Protokoll fra kontrollutvalgets møte Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Protokollen følger vedlagt. 92/14 Rapport 19/2014 Informasjonssikkerhet i Sporveien Oslo AS Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode I tråd med kontrollutvalgets vedtak av (sak 11) er det gjennomført en forvaltningsrevisjon av sentrale aspekter ved informasjonssikkerheten knyttet til Sporveiens automatiserte styrings- og overvåkingssystemer med fokus på T-banedrift. Undersøkelsen har avdekket vesentlige svakheter på alle de undersøkte områdene. Blant annet hadde virksomheten ikke etablert en tilfredsstillende prosess for å sikre helhetlig risikostyring knyttet til informasjonssikkerhet, og hadde ikke i tilstrekkelig grad gjennomført systematiserte risikovurderinger av driftskritiske systemer. Videre var det mangler knyttet til roller, ansvars- og myndighetsforhold. Dette gjaldt blant annet for driften av det tekniske miljøet, noe som også ble avspeilet i manglende helhetlig sikkerhetstankegang i designet av IT-miljøet. Virksomheten syntes å ha gode arbeidsrutiner på en del områder av betydning for informasjonssikkerheten, men disse var ofte mangelfullt dokumentert. Det er positivt at virksomheten hadde gjennomført et kvalitetsiøft på sin IT-plattform gjennom prosjektet Sikker Drfl, og at det var påbegynt et arbeid med utarbeiding av en sikkerhetspolicy/-strategi. Samlet sett utgjorde mangler og sårbarheter påpekt i rapporten en betydelig risiko for hendelser knyttet til det driftstekniske miljøet. Dette kunne igjen gi økt risiko for stans i T banetrafikken, økonomiske tap og redusert omdømme. Undersøkelsen har ikke avdekket sårbarheter som direkte og alene øker risikoen for hendelser av betydning for liv og helse. Rapporten har vært sendt byråden for miljø og samferdsel og Sporveien Oslo AS til uttalelse, samt styret i Sporveien Oslo AS til orientering med mulighet for å avgi uttalelse. Det er mottatt uttalelse fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel og fra Sporveien. Byrådsavdelingen skriver at rapporten setter fokus på et sentralt og viktig område i selskapets intemkontrollarbeid, og at konklusjoner og anbefalinger gir gode og nyttige innspill til selskapets videre arbeid på dette området. Byrådsavdelingen skriver videre at selskapets internkontrollarbeid i sin helhet er underlagt forvaltningsansvaret til selskapets styre, og at byrådsavdelingenjevnlig har blitt holdt orientert om selskapets arbeid med intemkontroll. 2

3 Det fremgår av Sporveiens uttalelse at selskapet dels har igangsatt, dels kommer til å igangsette, arbeid med å rette på de mangler som er påpekt i rapporten, herunder tiltak i tråd med rapportens anbefalinger. Sporveien opplyser ikke om tidsplan for forbedringsarbeidet. Kommunerevisjonen tar de to uttalelsene til orientering, og merker seg at de omtalte og varslede tiltakene synes relevante. Informasjonen om tiltakene er kortfattet og overordnet, og Kommunerevisjonen har ikke vurdert om de er dekkende for de påpekte svakhetene. Kommunerevisorenfremrnerfolgende forslag til vedtak. Kontrollutvalget ser alvorlig på at Kornmunerevisjonens rapport 19/2014 Informasjonssikkerhet i Sporveien Oslo AS viser vesentlige mangler og svakheter i selskapets informasjonssikkerhet, og vil påpeke at dette eksponerer selskapet for betydelig risiko. Kontrollutvalget merker seg at Sporveien vil gjennomføre tiltak på de områdene det er avdekket mangler, herunder etablere et forbedret styringssystem for informasjonssikkerhet, og legger til grunn at selskapet vil gjennomføre nødvendige tiltak på bakgrunn av rapportens funn, vurderinger og anbefalinger. Kontrollutvalget ber byråden for miljø og samferdsel rapportere status for selskapets iverksetting av tiltak i lys av rapporten ved utgangen av 2015, og ber om at statusrapporten er utvalget i hende innen Saken sendes samferdsels- og mil] økomiteen. 93/14 Oppfolging etter rapport 7/2011 Konsulentbruk i Oslo kommune; strategier og oppfølging Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode I 2010 og 2011 gjennomførte Kominunerevisj onen en forvaltningsrevisj on der det ble undersøkt om Oslo kommune hadde en målrettet og effektiv bruk av konsulenttjenester. Resultatet av undersøkelsen ble presentert i Kommunerevisj onens rapport 7/2011 Konsulentbruk i Oslo kommune, strategier og oppfølging. Kontrollutvalget vedtok i møte (sak 70) at det skulle gjennomføres en oppfølgingsundersøkelse etter denne rapporten. Som i hovedundersøkelsen har oppfølgingsundersøkelsen vært rettet mot Byrådslederens kontor, Byrådsavdeling for finans, Eiendoms- og byfomyelsesetaten, Kemneren, Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten (nå en del av Bymiljøetaten), Utdanningsetaten og Vannog avløpsetaten. Ved behandling av rapport 7/2011 den viste bystyret i sitt vedtak til at skriftlig nedfelte strategier for konsulentbruk i virksomhetene, større grad av skriftlighet og økt fokus på kvalitet i oppfølgingen, samt skriftlige sluttevalueringer ved bruk av konsulenter, ville 3

4 strategier kunne bidra ytterligere til en målrettet og effektiv konsulentbruk. Bystyret oppfordret de undersøkte virksomhetene til å iverksette tiltak i tråd med disse anbefalingene. Formålet med oppfølgingsundersøkelsen har vært å undersøke om bystyrets vedtak, og de tiltakene virksomhetene varslet i sine uttalelser til rapport 7/2011, er fulgt opp. Oppfølgingsundersøkelsen viser at med unntak av Bymiljøetaten, hadde de undersøkte virksomhetene iverksatt tiltak som synes relevante i lys av det de meldte i rapport 7/2011 og i lys av bystyrets oppfordringer. Bymiljøetaten var nyopprettet da etaten avga sin uttalelse til rapporten. Etaten opplyste i forbindelse med oppfølgingsundersøkelsen at en ikke hadde funnet rom for å prioritere en oppfølging av rapport 7/2011 som altså var rettet mot tidligere Samferdselsetaten, ikke hele Bymilj øetaten. Som i 2011 vurderer Kommunerevisj onen det slik at skriftlige nedfelte strategier for konsulentbruk, skriftlighet og fokus også på kvaliteten i oppfølgingen av konsulentene, samt skriftlige sluttevalueringer ved bruk av konsulenter er sentrale elementer i målrettet og effektiv konsulentbruk, og mener det er viktig at virksomhetene, og da ikke minst Bymiljøetaten, har fokus på dette også fremover. Kommunerevisoren fremmer følgende forslag til vedtak. Oppfølgingsundersøkelsen etter Kommunerevisjonens rapport 7/2011 Konsulentbruk i Oslo kommune og oppfølging har omfattet Byrådslederens kontor, Byrådsavdeling for finans,. Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Kemneren, Plan- og bygningsetaten, Utdanningsetaten og Vann- og avløpsetaten. Kontrollutvalget merker seg at med unntak av Bymiljøetaten, hadde de undersøkte virksomhetene iverksatt en rekke relevante tiltak. Kontrollutvalget mener fremdeles at skriftlige nedfelte strategier for konsulentbruk, skriftlighet og fokus også på kvaliteten i oppfølgingen, samt skriftlige sluttevalueringer, er sentrale elementer i målrettet og effektiv konsulentbruk. Kontrollutvalget oppfordrer virksomhetene, og da særlig Bymiljøetaten, til å ha fokus på dette også fremover. For øvrig tar kontrollutvalget Kommunerevisjonens oppfølgingsundersøkelse etter rapport 7/2011 til orientering. Saken sendes til finanskomiteen. 4

5 94/14 Oppfolging etter rapport 18/2011 Forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode I tråd med kontrollutvalgets vedtak av , sak 70, har Kommunerevisjonen gjennomført en oppfølgingsundersøkelse etter rapport 18/2011 Forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger. Undersøkelsen tilhører fokusområde virksonihetsstyring, jf. bystyrets vedtak om Overordnet analyse og plan forforvaltningsrevisjon, , sak 165. Forvaltningen av økonomiske midler i samlokaliserte boliger er et tilbud til personer med psykisk utviklingsheniming, som av særlige grunner ikke klarer å disponere egne midler. Hovedundersøkelsen avdekket vesentlige mangler ved forvaltningen av beboermidler i tre samlokaliserte boliger. I tillegg til beboere i samlokaliserte boliger, gjelder kommunens instruks forvaltning av økonomiske midler for tj enestemottakere i og utenfor institusjon, herunder blant annet beboere i sykehjem og andre boformer for heldøgns omsorg og pleie. Oppfølgingsundersøkelsen har vært rettet mot byråden for eldre og de tre bydelene Grorud, Grünerløkka og Vestre Aker. Kommunerevisjonen har undersøkt om de varslede tiltakene og de påpekte avvikene og forbedringsområdene i rapport 18/2011 er fulgt opp. Videre har vi undersøkt om byråden har iverksatt tiltak for å sikre en betryggende forvaltning av beboer midler i samlokaliserte boliger i alle bydeler, i tråd med bystyrets vedtak og helse- og sosialkomiteens merknader etter hovedundersøkelsen. Oppfolgingsundersøkelsen viste at Bydel Grorud og Bydel Vestre Aker hadde iverksatt tiltak knyttet til de fleste av de påpekte forbedringsområdene og avvikene. I begge bydelene var det imidlertid mangler knyttet til instruksens krav om at kun to personer skulle ha tilgang til beboernes kontanter. I Bydel Grorud viste undersøkelsen i tillegg av det ikke ble ført bankregnskap og at det var mangler knyttet til bydelens egen kontroll av forvaltning av beboermidler. I Bydel Grtinerløkka var det fremdeles vesentlige mangler knyttet til forvaltning av beboermidler. Dette gjaldt blant annet implementering av opplæringsrutinene, føring av bankog kontantregnskap i tråd med instruksens krav, oppbevaring av bankfullmakter, kontoutskrifter og oversending av regnskap til hjelpeverge/verge hvert kvartal. Byrådsavdelingen hadde iverksatt flere, men ikke alle varslede tiltak. Det var ikke stilt krav om særskilt rapportering fra bydelene slik den opprinnelig varslet. De avvikene og svakhetene som belyses i denne oppfølgingen, viser at det fremdeles gjensto en del arbeid for å sikre betryggende forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger og at Instruks for disponering av økonomiske midler benyttes aktivt og som forutsatt, i tråd med bystyrets vedtak. Kommunerevisjonen vil påpeke at mangler på området kan utgjøre en risiko for økonomiske misligheter. Videre kan det medføre vanskeligheter med å plassere ansvar, og eventuelt beskytte ansatte mot feilaktig mistanke, dersom det avdekkes økonomiske misligheter. 5

6 Kommunerevisorenfremmerfalgende forslag til vedtak. Kommunerevisjonens oppfølgingsundersøkelse etter rapport 18/2011 Forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger har avdekket at det fremdeles er vesentlige mangler knyttet til forvaltning av beboerrnidler i Bydel Grünerløkka, samt noen mangler og svakheter i Bydel Grorud og Bydel Vestre Aker. Kontrollutvalget viser til at bystyret i sak 183/07, 282/09 og 59/12 forutsatte at byrådet iverksatte tiltak for å sikre en betryggende forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger i alle bydeler. De avvikene og svakhetene som er avdekket i denne oppfølgingen, viser at det fremdeles ikke var iverksatt tilstrekkelig tiltak som sikret at Instruks for disponering av økonomiske midler ble benyttet aktivt og som forutsatt. Kontrollutvalget ser alvorlig på at det fremdeles avdekkes vesentlige mangler, og viser til at kommunens kontroll er særlig viktig på et område hvor kommunen forvalter private midler for en svak gruppe. Kontrollutvalget vil påpeke at mangler på området kan utgjøre en risiko for økonomiske misligheter. Videre kan det medføre vanskeligheter med å plassere ansvar og beskytte ansatte mot feilaktig mistanke, dersom det avdekkes økonomiske misligheter. Kontrollutvalget tar for øvrig Kommunerevisjonens oppfølgingsundersøkelse etter rapport 18/2011 til orientering. Saken sendes helse- og sosialkomiteen. 95/14 Endelig innberetning - Barne- og familieetaten, privat bruk av tj enestebil Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Kontrollutvalget behandlet foreløpig innberetning i møte , sak 16. Det fremgikk av foreløpig innberetning at en ansatt i etaten i omfattende grad hadde benyttet tjenestebil privat i årene Vedkommende hadde hatt en avtale om å benytte bilen mellom tjenestested og hjem, men bruken hadde vært betydelig mer omfattende enn avtalt. Saken ble oppdaget idet nærmeste leder oppfordret den ansatte til å søke om forlengelse av tillatelsen til å bruke bilen. Avdelingsdirektøren som tidligere hadde godkjent bruken, hadde sluttet, og ny avdelingsdirektør og øvrig ledelse var ukjent med avtalen. Ordningen ble besluttet stoppet. Den tidligere ansatte har erkjent privat bruk av bilen. For å anslå omfanget har etaten foretatt beregninger med utgangspunkt i bompengepasseringer uten tilknytning til arbeidstiden. Etter avtale mellom etaten og den tidligere ansatte, ble erstatningsbeløpet satt til kr ,-. 6

7 Beløpet er tilbakebetalt. Vedkommende ble avskjediget Saken ble politianrneldt, men henlagt. Avtalt fordel knyttet til reise til og fra hjem er innberettet til skatteetaten. Etaten har skjerpet kontrollen med at bompasseringer skjer i løpet av arbeidstid samt at det føres kjørebok for alle bilene. Kommunerevisorenfremmerfølgende forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar Kommunerevisj onens endelige irmberetning av om mislighetssak i Barne- og familieetaten til orientering. Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode /14 Utskiftingen av nedstigningstårn I kontrollutvalgets møte ble det stilt spørsmål om utskiftingen av nedstigningståm. I denne saken redegjør vi kort for historikken i saken, og status for utskiftingen. Redegjørelsen er basert på byrådssak 182/09, notat 201/2013 av fra byråden for byutvikling til finanskomiteen og opplysninger fra Eiendoms- og byfomyelsesetaten. Nedstigningstårn brukes som nedgang til Hafslunds underjordiske nettstasjoner. Viken energinett (Nå Hafslund) og JC Decaux Norge (JCD) inngikk i 2001 en avtale om å erstatte til sammen 201 eldre nedstigningstårn eid av Hafslund med nye nedstigningstårn med reklame. De nye nedstigningstårnene skulle produseres av JCD. JCD skulle ha drifts- og vedlikeholdsansvaret for tårnene, mot å få deler av inntektene fra utleie og reklamefeltene på tåmene. Kontrakten hadde en varighet på 20 år. En lignende avtale om 31 andre nedstigriingstårn ble inngått i 2002 mellom JCD på den ene siden og Hafslund, Vann- og avløpsetaten, Viken Fjernvarme AS (Nå Hafslund fjernvarme AS) og Telenor Networks på den andre siden. Tårnene produsert av JCD er høyere og bredere enn de gamle tårnene, og de har felter for montering av reklame. Reklamen er belyst fra baksiden på kvelds- og nattestid. Oslo bystyre vedtok den , sak 404, følgende: 1. Byråden bes fortsette dialogen med Hafslund med formål å få fjernet reklamen på nedstigningstårn samt redusere høyden til det minimale i forhold til bruken samt estetiske forhold på tårnene. Det bes om at sak vedrørende det siste fremlegges konkret snarest mulig. 2. Det tas forbehold overfor Hafslund om at Oslo kommune som grunneier vil kreve gjennomført ønskede endringer i forbindelse med nedstigningstårnene. I 2006 innledet Eiendoms- og byfomyelsesetaten, på oppdrag fra Byrådsavdeling for byutvikling, forhandlinger med Hafslund om inngåelse av avtale om nedstigningstårn på kommunal grunn, herunder fjerning av reklame. En tvist mellom Oslo kommune og Hafslund om eierskapet av gatebelysningen i Oslo kommune ble etter hvert også omfattet av forhandlingene. 7

8 I 2009 inngikk Oslo kommune og Hafslund Nett AS en forliksavtale. Avtalen er beskrevet i byrådssak 182/09. Kommunen kjøpte de til da 46 oppsatte reklametårnene, og det skulle ikke settes opp flere slike tårn. Oslo kommune overtok i henhold til forliksavtalen også eierskapet til gatebelysningen fra Hafslund. Oslo kommune skulle betale 40 millioner kroner til Hafslund. Oslo kommune inngikk også en egen avtale med JCD, der JCD frafalt et erstatningskrav mot kommunen. Ifølge notat 201/2013 fra byråden for byutvikling til finanskomiteen kunne kommunen i henhold til forliksavtalen kreve reklamen på to tårn fjernet umiddelbart, noe kommunen senere gjorde. Oslo kommune og Hafslund har ifølge avtalen en felles målsetning om at de 46 reklamefinansierte nedstigningstårnene skal skiftes ut så raskt som mulig etter I avtalen er det ikke gitt noen ytterligere bestemmelser om når alle tåmene skal være byttet ut. Hafslund skulle fjerne og erstatte tårnene med nye, mindre nedstigningstårn uten reklame. De nye tårnene skulle utformes på grunnlag av en designkonkurranse i regi av Oslo kommune, og produseres og eies av Hafslund. Frem til utskifting av det enkelte tårn, skal JCD drifte og vedlikeholde tårnene, samt ha rett til å selge reklamefiater på tårnene. JCD skal ha alle inntekter fra disse tårnene. Designlconkurranse for de nye nedstigningstårnene ble avgjort i 2011, men utskiftingen av nedstigningstårnene har blitt forsinket. Byråden for byutvikling opplyste i notat 201/2013 at det var vanskelig å finne en produsent for tårnene, og vanskeligere enn forutsatt å lage en prototype. Et selskap i Nederland laget modellen for støpeformene, og et støperi i Danmark produserer tårnene. Ingen norske selskaper ville produsere tårnene. Ifølge notat 201/2013 hadde ikke Oslo kommune, ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten, noen oppgaver ved utskifting av reklametårnene, utover kontraktsoppfølging av forliksavtalen. Etaten hadde ifølge byrådenjevnlig hatt kontakt med Hafslund for å søke å få en god fremdrift i arbeidet med å skifte ut reklametårnene. Forsinkelsene med å få satt opp nye tårn skyldtes ifølge byråden «Hafslunds innkjøpsmessige og produksjonstekniske forhold, noe som er utenfor Oslo kommunes kontroll.» En seksjonssjef i Eiendoms- og byfornyelsesetaten har overfor Kommunerevisjonen opplyst at det første reklametåmet ble revet og erstattet av et nytt nedstigningstårn i mai Det nye tårnet er et testtårn, men skal bli stående. I desember 2014 var testperioden over, og det var blitt produsert fem nye nedstigningstårn, som foreløpig ikke var satt opp. Hafslund skal i løpet av første halvdel av desember etter planen signere en kontrakt med en leverandør som skal foreta utskiftingen av reklametårnene. Hafslund regnet med at utskiftingen av reklametårnene starter i januar Seksj onssj efen visste ikke hvor lang tid utskiftingen av de resterende 45 reklametårnene vil ta, og var heller ikke kjent med eventuelle krav til fremdrift i avtalene mellom Hafslund og leverandørene knyttet til utskiftingen av reklametårnene. Seksj onssj efen antok at Hafslund ville kunne rekke å skifte ut de resterende 45 reklametårnene i løpet av

9 Kommunerevisorenfremmerfølgende forslag til vedtak. Kontrollutvalget tar Kommunerevisjonens redegjørelse om utskiftingen av nedstigningstå.rn til orientering. 97/14 Orientering om rapport fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet Arkivsak-dok. 14/Ol Arkivkode Unntatt etter offentlighetsioven Offi 24,3 og ]2c Saksdokumentet er unntatt offentlighet 98/14 Ekstern kvalitetskontroll av Kommunerevisjonen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Kommunerevisjonen var valgt ut for kvalitetskontroll fra Norges Konimunerevisorforbund (NKRF) i Forbundet gjennomfører ekstern kvalitetskontroll hos sine medlemmer på en rotasjonsbasis, og Kommunerevisjonen var sist gjenstand for slik kvalitetskontroll for revisjonen utført i Kommunerevisjonen har i tillegg til den forbundsbaserte kvalitetskontrollen, tidligere fått gjennomført annen ekstern kvalitetskontroll av regnskapsrevisj onen, sist i Konklusjonen i disse kvalitetskontrollene har vært at regnskapsrevisjonen i all hovedsak utføres tilfredsstillende, og resultatet av kontrollen i 2008 ble lagt frem for kontrollutvalget i sak 85/2009. Det ble i løpet av også utført en egen ekstern kvalitetskontroll av forvaltningsrevisjonens arbeid utført i Det ble ikke funnet avvik fra gjeldende standard for forvaltningsrevisjon. Resultatet ble lagt frem for kontrollutvalget i sak 73/2012. Kvalitetskontrollen fra NKRF i 2014 ble gjort av revisjonen som var utført for 2013, og selve kontrollen ble gjennomført høsten 2014 for begge revisj onstyper. Kvalitetskontrollen vurderte Kommunerevisj onens overordnede interne kvalitetssikringssystem og så nærmere på gjennomføringen av to utvalgte forvaltningsrevisjoner og regnskapsrevisjonen av to virksomheter. Kvalitetskontrollen vurderte blant annet områder som planlegging, dokumentasjon, gjennomføring og rapportering. I vedtaket fra kvalitetskontrollkomiteen til NKRF fremkommer det at resultatet fra kvalitetskontrollen av Kommunerevisjonen er godkjent. De to kontrollørene på hhv forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon har sendt egne rapporter som oppsummerer den 9

10 kontroll gjennomførte kvalitetskontrollen. Det ble ikke funnet mangler eller vesentlige avvik fra gjeldende standarder for henholdsvis regnskaps- og forvaltningsrevisjon. Kommunerevisorenfremmerfølgende forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar saken om ekstern kvalitetskontroll av Kommunerevisjonen til orientering. 99/14 Oppfolging etter rapport 14/2011 Offentlige anskaffelser - kontroll utvalgte innkjøp av Omsorgsbygg Oslo KF av Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode I tråd med kontrollutvalgets vedtak (sak 70) har Kommunerevisjonen gjennomført en oppfølgingsundersøkelse etter rapport 14/2011 Offentlige anskaffelser av ut- algte innkjøp ufort av Omsorgsbygg Oslo KF Undersøkelsen faller inn under fokusområdet anskaffelser og kontraktsoppfølging i Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon som bystyret behandlet (sak 165). Oppfølgingsundersøkelsen har vært rettet mot Omsorgsbygg Oslo KF (Omsorgsbygg) og byråden for kultur og næring. Kommunerevisjonen har undersøkt status for tiltakene som ble varslet i rapport 14/2011. Oppfølgingsundersøkelsen viser at både Omsorgsbygg og byrådsavdelingen hadde iverksatt meldte tiltak etter Kommunerevisjonens rapport 14/2011. Både foretaket og byrådsavdelingen har lagt frem relevant dokumentasjon som beskrev arbeid med og oppfølging av intern kontroll på anskaffelsesområdet. Omsorgsbygg skrev i sin tilbakemelding at foretaket sikrer overholdelse av rutinene for anskaffelser og kvalitetssikring av disse gjennom samarbeid mellom fagavdelingene og Juridisk- og anskaffelsesfaglig avdeling. Foretaket gjennomførte høsten 2011 en risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med Det Norske Veritas. ROS-analysen lå til grunn for revidering av lokale tiltakspianer for anskaffelser. I tiltaksplanen for perioden er risikoanalysen foretatt med utgangspunkt i delmålene i den konsernovergripende anskaffelsesstrategien og det foreligger tiltakspian med fordeling av ansvar for gjennomføring med tidsfrister. Byrådsavdeling for kultur og næring viste i sin tilbakemelding til at intern kontroll, herunder anskaffelsesrutiner, er et fast punkt i de ordinære foretaksmøtene, og at temaet tas opp etter behov på kontaktmøtene med foretaket. Kommunerevisorenfremmer følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalget merker seg at Kon imunerevisjonens oppfølgingsundersøkelse etter rapport 14/2011 Offentlige anskaffelser kontroll av utvalgte innkjøp utført av Omsorgsbygg Oslo 10

11 KF viser at Omsorgsbygg Oslo KF har iverksatt varslede tiltak og at Byrådsavdeling for kultur og næring følger opp foretakets arbeid med intern kontroll og anskaffelser gjennom foretaksmøter, kontaktmøter og tildelingsbrev. Kontrollutvalget tar for øvrig Kommunerevisjonens oppfølgingsundersøkelse etter rapport 14/2011 til orientering. Saken sendes til helse- og sosialkomiteen. Kontrollutvalgets sekretariat, sekretariatsieder 11