Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari Tønset Guttvik / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref Stein Mjøen Midteggen Saupstad Trollheimen landskapsvernområde - dispensasjon til motorferdsel for skiløypekjøring - Nerskogen løypeforening Fylkesmannen viser til søknad fra Nerskogen løypeforening av , befaring i Minilldalen den og foreløpig melding av Bakgrunnen for søknaden Nerskogen Løypeforening søker om dispensasjon til å benytte løypemaskin til oppkjøring av skiløyper i henhold til vedlagte kartskisse i området Nerskogen vest. Det søkes om oppkjøring av tre løypestrekninger; Løype 1: Bløtslettet i nord til Skarbakkan i sør (hele vinteren). Løype 2: Sørøyåsen innover Skrikdalen, løypa runder sør-øst inn på løype 1(fra vinterferie til påske). Løype 3: Fra løype 2 i Skrikdalen til Jøldalshytta og til Heldalsvangen, og videre sammen med løype 1 fra nord (fra vinterferie til påske). Det søkes om å få benytte løypemaskin og skuter med sporkjelke til løypemaskin er anskaffet. Løypeforeningen ønsker å ta i bruk løypemaskin fordi denne fører til mindre kjøring enn hva som kreves for å få til et brukbart spor med skuter og sporkjelke. Det brukes tre skutere til formålet i dag. Variable føreforhold gjør at sporkjelken, med mindre det er nysnø, ikke klarer å legge nytt spor oppå de gamle. Dette gjør at løypetraseen ofte blir like bred eller bredere enn tilfellet er ved bruk av løypemaskin, som freser opp underlaget og legger nytt spor oppå det gamle. Det vises for øvrig til at skutersporet er mindre bestandig i forhold til vær og vind, og til påvirkning fra innretninger som ødelegger sporet (pulker mv). I søknaden vises det videre til at det er ca. 400 hytteeiere med familier i dette området, som kan benytte løypa. Det vises til at det er viktig i forhold til folkehelsen og aksepten for naturvernet, å legge til rette for at så mange som mulig kommer seg ut på ski. Det vises også til at det er viktig at løypene anlegges slik at man ikke trenger å kjøre bil for å komme seg til løypene. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 2 Bestemmelser og praksis for løypekjøring i Trollheimen Formålet med vernet av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. I den forbindelse er stillhet, ro og fravær av motordur en viktig kvalitet for både dyr og mennesker. Det er en overordnet nasjonal målsetting å holde omfanget av motorisert ferdsel i utmark på et nødvendig minimum, både i og utenfor verneområdene. I følge verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde (kgl. res ) punkt IV 5.1 er motorferdsel forbudt: "motorisert ferdsel er forbode, likeeins lågtflyging og landing med fly eller helikopter." Fylkesmannen kan likevel gi løyve til motorisert ferdsel i samsvar med de bestemmelser som gjelder for motorisert ferdsel innenfor Trollheimen landskapsvernområde. Etter punkt 5.3 bokstav a) til f) kan det gis unntak fra forbudet, og det kan gis løyve til oppkjøring av skiløyper etter bokstav f) Motorferdsel når andre særlege grunner ligg føre. Før eit løyve i tilfelle vert gjeve skal trongen haldast opp mot moglege skadar og ulemper og vurderast i høve til eit mål om å redusere motorferdsla til eit minimum.bestemmelsene om motorferdsel i Trollheimen kan leses i forvaltningsplanen: På Nerskogen blir det kjørt opp skispor fra Fjellheim forbi Minilldalsmyrene naturreservat og tilbake til Fjellheim. Her kanaliseres ferdselen forbi Minilldalsmyra naturreservat. Løypa fra Fjellheim til skoggrensa er en tradisjonell løype, som ble anlagt før vernetidspunktet. Løypa er dermed tilgodesett i forvaltningsplanen. Strekningene Heldalen til Jøldalshytta, Skrikdalen til Jøldalshytta og strekningen Meåsvollen til Jøldalshytta kvistes og kjøres med skuter uten sporlegger (ved annen lovlig kjøring). Strekningen fra Bløtslette om Varghaugen og Minilldalen til Skaret (mot grensa til Oppdal) kjøres med skuter med løypesporlegger. Denne løypa var opprinnelig anlagt utenfor verneområdet. Løypa er angitt på kommunens løypekart som revideres årlig, og regnes dermed som tilstrekkelig hørt hos innbyggere, hytteeiere og øvrige interessenter (jf. kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Rennebu ). Det er gitt dispensasjon (i de siste 3-4 årene) til å legge løypa inn i verneområdet da en grunneier på østsiden av elva ikke ønsker løypa over egen eiendom. Løypa legges vest for Minilla, og maksimum meter inn i verneområdet, i en strekning på ca. 1 km. I forvaltningsplanen for Trollheimen landskapsvernområde utdypes reglene i forskriften (rapport 2005:2 fra Fylkesmannens miljøvernavdeling). Det framkommer av kapittel 9 punkt at det ikke er ønskelig med organiserte idrettsaktiviteter eller tilrettelegging i form av oppkjøring av skiløyper. Det åpnes imidlertid for videreføring av tradisjonelle løp og løyper. På Nerskogen har det tradisjonelt blitt kjørt opp spor fra Fjellheim og forbi Minilldalsmyrene naturreservat og videre opp til skoggrensa mot Skrikdalen (forvaltningsplanen, kapittel 9.3.6). Det er fri ferdsel i Trollheimen. Ferdselen skal være hensynsfull og forsiktig slik at en ikke skader natur og kulturverdier, uroer vilt eller er til ulempe for andre (Friluftsloven 2, allemannsretten). Tradisjonelle friluftsaktiviteter er tillagt vekt i forvaltningsplanen. Årsaken er at tradisjonelle friluftsaktiviteter er enkle og forsiktige i forhold til inngrep og forstyrrelse av dyreliv, da de foregår uten bruk av motorferdsel som forårsaker forstyrrelse og støy. Restriksjoner på allemannsretten skal bare innføres når hensynet til natur- og kulturverdier gjør dette nødvendig. Foran restriksjoner skal positive tiltak benyttes (kanalisering).

3 3 Den mest sårbare yngleperioden for dyr og fugler starter i april og er over når turistsesongen starter for alvor, omkring 1. juli. Snøskuterkjøring er ikke tillatt etter 20. april. I denne sammenheng vil en løypemaskin bli å betrakte på samme måte. Preparering av spor er generelt ikke ønskelig innenfor verneområdet annet enn når det er nødvendig for å lede ferdselen vekk fra bestemte områder. Samarbeidsutvalget har behandlet forespørsler om å kjøre opp nye utfartsløyper, og har stilt seg negativ til slik tilrettelegging. Det gjelder bl.a. oppkjøring av spor rundt Rinnhatten i Rindal. Fylkesmannens vurdering av søknaden Fylkesmannen har hjemmel til å åpne for opparbeiding av nye turistleier og løyper for allmennheten etter verneforskriftens kapittel 1.3 e) opparbeiding av nye turistleier og løyper, hvis dette ikke strir mot formålet med vernet. Nye løyper etableres imidlertid kun etter omfattende forarbeid, vurdering av behov opp mot virkningen på verneformålet, og høringsprosess. Det finnes ikke hjemmel i forskriften til å gi flerårig eller varig dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i forbindelse med oppkjøring av skiløyper i landskapsvernområdet. Det er kun anledning til å gi årlige dispensasjoner etter bokstav 5.3 f) hvis særlege grunner ligg føre. Det er denne hjemmelen som i de senere år er benyttet for å avhjelpe situasjonen der en grunneier nekter løypeføring over egen eiendom. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at kommunen har hjemmel i friluftsloven 35 til å sette i verk tiltak for å lette ferdselen i utmark. Departementet har i svar på spørsmål nr. 291 (2007), antatt at denne bestemmelsen gir anledning til å tillate maskinpreparering av skiløyper der grunneieren har nektet motorferdsel. Ved å legge traseen utenfor verneområdet kan langsiktigheten for løypeforeningen trolig ivaretas på en bedre måte. I andre verneområder i Norge er praksisen gjennomgående slik at motorferdsel er forbudt, og at kjøring foregår etter dispensasjon. Det er en restriktiv holdning til tilrettelegging og oppkjøring av løyper. De løypene hvor det legges skispor er løyper som har vært etablert som skiløyper før vernetidspunktet. Den restriktive holdningen til motorferdsel er blant annet begrunnet i hensynet til viltlevende arter. Naturforvaltningen har også en restriktiv holdning til oppkjøring av løyper. Dette er begrunnet i at tilrettelegging genererer motorferdsel, og at dette ofte øker hyppigheten av motorferdselen ved at kravet til mer og bedre tilrettelegging øker. Løypemaskiner benyttes i en del områder, men skuter er mest vanlig. Sporlegging med løypemaskin betraktes å føre til større krav til vedlikehold og standard, noe som kan øke motorferdselen. Dette er imidlertid avhengig av en rekke andre faktorer, som værforhold, beliggenhet og frilufts- og idrettskultur. Slik løypeleggingen med skuter og sporkjelke foretas på Nerskogen, med tre kjøretøy i bruk på hver tredjedel av strekningen, kan bruk av løypemaskin redusere antall turer med motorkjøretøy i utmark. Kjørebøkene for de siste sesongene (mellom nyttår og påske) viser at det er kjørt mellom 20 og 30 turer pr strekning (med retur). Med løypemaskin vil totalt antall turer bli redusert, da maskinen benyttes slik at hele strekningen kjøres under ett og setter et mer varig spor.

4 4 Statens vegvesen oppgir at snøskuter har en støygrense på 80 desibel (db/a). Løypemaskinen defineres ikke som et motorkjøretøy, men en arbeidsmaskin, og har dermed ikke en definert støygrense på samme måte som skuteren. Skuterforhandlere oppgir at ulike skutere varierer med hensyn til støynivå avhengig av type, men at støyen stort sett ligger opp mot støygrensa. Når det gjelder løypemaskinen så oppgir forhandler Trygwe Owren AS at støyen av nye løypemaskiner ligger omkring 75 desibel. Støyskalaen er logaritmisk, noe som betyr at skuteren gjennomgående lager det som oppleves som høyere lyd enn en løypemaskin. Denne saken ble framlagt for samarbeidsutvalget for Trollheimen i mars Samarbeidsutvalget ønsket på det tidspunkt saken videre utredet, blant annet var det behov for å belyse praksis i andre verneområder. Saken ble tatt opp igjen på høstmøtet Samarbeidsutvalget viser til tidligere behandling, og opprettholder sin restriktive holdning til oppkjøring av nye løyper i tråd med retningslinjene i forvaltningsplanen. Imidlertid er utvalget positivt til at det kan gis dispensasjon for den definerte strekningen på 1 km der løypa går m inn i verneområdet vest for Minilla. Friluftsliv er ikke en del av verneformålet for Trollheimen landskapsvernområde, dermed er hensynet til friluftslivet underordnet hensynet til landskapet og plante- og dyrelivet som står sentralt i verneformålet. Dette er bakgrunnen for Fylkesmannens generelle restriktive holdning til ny tilrettelegging. Nye løyper krever mer motorisert ferdsel. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i Trollheimen landskapsvernområde, og Fylkesmannen er pålagt å arbeide for at slik ferdsel holdes på et nødvendig minimum. Motorferdsel virker forstyrrende på opplevelsen av landskapet og på dyrene som lever i området. Søker framholder viktigheten av å legge til rette med preparerte skiløyper for å fremme folkehelsen. Fylkesmannen mener at tilrettelegging for å fremme folkehelsen er viktig, men at hensynet til naturen, og det å unngå forstyrrelse av viltet, er overordnet i landskapsvernområdet. Det strategiske målet i friluftslivsmeldingen er at alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. (St. meld 39, ). I folkehelsesammenheng er det utvilsomt tilrettelegging i nærmiljøet som vektlegges som viktigste tekniske virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen som helhet, og spesielt blant barn og unge (Handlingsplan for fysisk aktivitet, Departementene ). Når det gjelder tilrettelegging for skiløyper, så har Rennebu kommune gjort prioriteringer for kommunens areal i gjeldende kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet ( ), og her er det tatt høyde for nærmiljøanlegg og skiløyper for å ivareta folkehelsen. Selv om hensynet til dyrelivet går foran hensynet til friluftslivet, så er det fri ferdsel i Trollheimen, og fritt fram for alle som ønsker å drive friluftsliv på naturens premisser. Fylkesmannen har også mottatt meldinger fra flere brukere av de sammen områdene, som ikke ønsker økt tilrettelegging. Spørsmålet om løypene i forhold til kapittel 1.3 bokstav e, er omfattet av tidligere vedtak, da de enten er anlagt som skiløyper før vernet, og/eller er vanlige ruter i bruk ved kjøring med skuter med dispensasjon, og/eller er staket som ferdselsveier. Det nye i søknaden blir dermed spørsmålet om bruk av motorkjøretøy etter kapittel 5.3 f, enten skuter eller spesielt løypemaskin, for oppkjøring av spor langs disse rutene. Fylkesmannen finner ikke grunn til å gi løyve til oppkjøring av skispor langs de rutene som ikke er tilgodesett i forvaltningsplanen, da det ikke finnes særlig grunn til å foreta prioritering av dette i et område hvor andre hensyn veier tyngre. Likevel vurderes saken slik at det ikke er grunnlag for prinsipielt å avvise bruk av løypemaskin i de løypene som er tilgodesett i

5 5 forvaltningsplanen, da riktig bruk av denne kan redusere den totale motorferdselen. At løypemaskinen er mer praktisk å benytte ved oppkjøring av spor, og at den setter et mer varig spor, kan også medvirke til å redusere motorferdselen under slike forhold. Estetisk er det ingen vesentlig forskjell på opplevelsen av en løypemaskin og en skuter, men skuteren lager gjennomgående mer støy enn en løypemaskin, noe som tilsier at en løypemaskin er mer naturvennlig med hensyn til støy. Imidlertid understrekes det at Fylkesmannen ikke vil åpne for bruk av løypemaskin hvis dette krever tilpasning av terrenget, enten ved planering (forflytning av jord), bygging av bruer eller rydding av trær for å få til en løypetrasé. Nerskogen Løypeforening fikk for sesongene 2006/2007 og 2007/2008 dispensasjon til oppkjøring av løype med bruk av snøscooter med sporkjelke langs hovedtraseen fra Blautslette til Skarbakken. Dispensasjonen gjelder en strekning på ca. 1 km, for å kunne omgå en grunneier som ikke ønsker løypeføring over sin eiendom. Traseen berører verneområdet i beskjeden grad. Ut fra dette forholdet, og det store antall hytter som sokner til den aktuelle traseen, er det gitt tillatelse til denne løypeføringen, og unntak fra kjøretidsbegrensningene. Fylkesmannen vil også i år gi mulighet til å opprettholde denne løypa, men oppfordrer til at det blir jobbet for en løypeføring utenfor verneområdet, som også gir mulighet til en mer varig løsning. Vedtak I medhold av verneforskrifta for Trollheimen landskapsvernområde ved kgl.res. av IV punkt 5.3 f) gis Nerskogen Løypeforening v /Stein Mjøen tillatelse til bruk av snøscooter eller løypemaskin med maksimalt støynivå 80 db/a og maksimal sporbredde 3 m i forbindelse med løypekjøring på strekningen Blautslette Skarbakken (den del av løypa som ligger i verneområdet, jf. løypekart). Det gis tillatelse til skisporlegging i løype 1 i tiden 27. november 2009 til 20. april Det gis også tillatelse for skisporlegging i løype 2 fra Fjellheim forbi Minilldalsmyrene og tilbake til Fjellheim, i tiden f.o.m vinterferie t.o.m påske Det gis ikke tillatelse til legging av skispor i løype 3, denne søknaden avslås. Tillatelsene er gitt på følgende vilkår: 1. Tillatelsen forutsetter at rettighetene til å kjøre løypa er avklart med tidligere rettighetshavere og godkjent av Rennebu kommune. 2. Terrengtilpasning som bakkeplanering, bygging av bruer eller hugging av trær for å lage trasé for løypemaskinen kan ikke foretas. Hvis terrengtilpasning er nødvendig for å kunne benytte løypemaskin, så skal løypene legges på tradisjonell måte med skuter og sporlegger. 3. Alle som kjører på oppdrag fra løypeforeningen skal oppgis til Fylkesmannen før sesongen, og alle sjåfører skal føre kjørebok. Kjørebøker skal returneres Fylkesmannen innen 15. mai Kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.

6 6 4. I tillegg til en generell oppfordring om å unngå motorisert ferdsel i helger og høgtider, er det fastsatt kjøretidsbegrensninger. Begrensningene er da som følger. Kjøreforbud i helgene og om natta: Kjøreforbud fra kl på lørdager til kl på søndager. Det er et generelt kjøreforbud mellom kl , alle dager. Påska: Kjøreforbud fra kl skjærtorsdag til kl påskedag. Det gis dispensasjon til nødvendig oppkjøring av denne løypa etter uvær og lignende, i perioden langfredag til 2. påskedag med samme tidsavgrensning som på søndager. Våren: Det er ikke tillatt å bruke snøscooter etter 20. april, eller etter 2. påskedag når denne dagen kommer etter 20. april. 5. Dispensasjonen skal oppbevares sammen med vognkortet på kjøretøyet, og vises fram til oppsyn/politi eller andre når dette blir krevd. Brudd på vilkår, forskrifter eller lover vil medføre straffeansvar. Dispensasjonen hindrer ikke grunneier sin rett til å nekte motorferdsel på sin egen eiendom. Innehaveren av denne dispensasjonen må selv innhente tillatelser fra grunneier, og se til at kjøringa følger andre lover og forskrifter som regulerer motorferdsel i utmark. Vi vil presisere at verken denne tillatelsen eller lov om motorferdsel i utmark og vassdrag åpner for fritidskjøring, men er strengt knyttet til oppkjøring av skispor. Det er ikke tillatt å bruke motorkjøretøy i verneområdet med det formål å frakte personer, bagasje og proviant av bekvemmelighetsgrunner. Kjøring skal begrenses til et nødvendig minimum.

7 7 Mulighet til å klage på vedtaket Dette vedtaket kan i samsvar med 28 i forvaltningsloven påklages til Direktoratet for naturforvaltning. En eventuell klage bør begrunnes. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, og sendes via Fylkesmannen innen 3 uker fra dette brevet er mottatt. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) miljøverndirektør Kari Tønset Guttvik rådgiver Vedlegg: Kjørebok 2010 Kopi: Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset 6404 MOLDE Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta TRONDHEIM Rennebu lensmannskontor 7391 Rennebu Statens naturoppsyn Tungasletta TRONDHEIM Samarbeidsutvalget for Trollheimen v/ Øvre Langenglia 7332 Løkken Verk Johnny Kristiansen Reindriftsforvaltningen Øra Røros