Hjelpekorps FOR HJELPEKORPS LES OM. HENRY Førstehjelp for barnehagebarn LARS-OTTO LAUKVIK: En veteran takker av FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelpekorps FOR HJELPEKORPS LES OM. HENRY Førstehjelp for barnehagebarn LARS-OTTO LAUKVIK: En veteran takker av FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS"

Transkript

1 Hjelpekorps FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS Årgang 18 Nummer 2 November 2014 NM FOR HJELPEKORPS LES OM LANDSMØTET 2014 HENRY Førstehjelp for barnehagebarn LARS-OTTO LAUKVIK: En veteran takker av

2 HJELPEKORPS INNHOLD LEDER HJELPEKORPS Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps UTGIVER Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon: E-post: ANSVARLIG REDAKTØR Landsrådsleder Ole Gladsø E-post: Telefon: REDAKTØR Sara Myhren Kornberg E-post: Telefon: GRAFISK FORMGIVNING Involve Xpress Havas FORSIDEBILDE Marius Nyheim Kristoffersen. Fra NM for hjelpekorps. OPPLAG Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet 7. november BIDRAGSYTERE Anne-Grete Bøe og Arve Austad, Ressursgruppe Ettersøkning Dr. Michael Setsaas, frivillig og psykiater med klinisk praksis innen blant annet beredskap og krisehåndtering. Guri Vethe, informasjonsrådgiver i E-CO Energi. Hans Alvin Wahl, ansatt i sektretariatet. Jon Henriksen, koordinator, Møre og Romsdal Røde Kors. Ragnhild Stadheim, frivillighets- og prosjektkoordinator i Rogaland Røde Kors. Robert Bø, Buskerud Røde Kors Hjelpekorps. Sven Bruun, frivillig infoansvarlig. Tormod Valaker, journalist og forfatter. PÅ DEN ANDRE SIDA Inn i framtida Hei og velkommen til denne utgåva av Hjelpekorps der mykje er nytt. Vi er inne i ein ny treårsperiode og har fått nytt landsråd, og som ny redaktør har eg også valt å gjere bladet du sit med i hendene litt nytt. Den største forskjellen vil du nok merke i første og midtre del av bladet, der fokuset vil vere knytt opp til strategi, drift av og krav til hjelpekorpset. Nokre av desse spaltene er tenkt å vere faste innslag i kvart nummer, og eg tek gjerne imot tilbakemeldingar frå deg på innhaldet. HJELPEKORPSET Til stede for å bygge lokal robusthet og beredskapsevne...4 Ny skuter økt operativitet...6 Hjelpekorpset på landsmøtet Hjelpekorpsstrategien Hjelpekorpsets kjerne...24 Utdrag fra Arven...26 KURS OG KOMPETANSE Perioderapport fra ressursgruppene...5 Røde Kors Hjelpekorps har fokus på kompetanse...9 Henry Førstehjelp for barnehagebarn...14 Øvelse gjør mester...28 ASOR: Ny søkemetode...30 FSOR: Fra en deltagers synspunkt...32 Søk etter savnet på land...34 LEDELSE Samarbeid kultur og ukultur...8 AKTIVITET Norges RØFFeste ungdom på leir i Troms...18 ARTIKKEL Kjent over alt og gull verdt...33 PORTRETT En veteran takker av...38 Lett til sinns og rask på fot...42 KONTAKTINFO Hjelpekorpsseksjonen og kontakter...44 Landsråd, d-råd og ressursgrupper...46 Du kan lese meir om landsmøtet, landsrådsvalet og startskotet for 150-årsjubileet til Norges Røde Kors på side 10. Jubileet feirar vi med ein unik turné: Ein «flyttbar møteplass» som skal reise landet rundt. Turneen rullar frå mars til september 2015 og vil ha cirka 95 stoppestadar - frå Kristiansand i syd til Kirkenes i nord. Målet med turneen og jubileumsåret er å synleggjere Røde Kors si humanitære rolle i lokalsamfunnet, og verve fleire frivillige. Ved å reise rundt, får vi dessutan vist vårt nærvær lokalt. Det er ei forventning om at hjelpekorpsa stiller opp der den flyttbare møteplassen stoppar, slik at vi er synlege og tydelege under markeringa. Eg vart tilsett i mai og er enno ganske fersk i Norges Røde Kors, men har allereie møtt hjelpekorpsarar på Hjelpekorpskonferansen, landsmøtet og i løpet av Barsk i vest-turneen. Biletet er frå då eg fekk vere med Hordaland Røde Kors Hjelpekorps ut i båt på Byfjorden. Eg ser fram til det vidare samarbeidet, og vil gjerne ha mange spanande artiklar frå deg og ditt korps på trykk i bladet framover. Så vil eg ønskje alle lukke til med hjelpekorpsarbeidet i vinter, og god jul når den tid kjem. Vi sest. BIDRA TIL HJELPEKORPS? Send inn leserinnlegg, tekst, bilder eller nyheter. Beste helsing Sara Myhren Kornberg MATERIALFRIST: 2. februar Foto: Sven Bruun Landsmøtet 2014 er over mye folk, god stemning, flotte opplevelser og som seg hør og bør; debatt om de sakene som ble lagt frem for behandling. Jeg reflekterte litt over at vi RKH-ere ikke sprang ned talerstolen på landsmøtet. Men hvorfor gjøre det når det ikke er kontroversielle forhold som tas opp. Hovedprogrammet, som det overordnede styringsdokumentet for kommende periode, er grundig behandlet på alle nivå, og dermed godt forankret. Gjennom innspill både fra distrikter og fra landsrådet, er søk og redning tydeliggjort som et viktig felt her. Målet om en videreutvikling for å sikre at vi fortsatt er en sentral aktør i redningstjenesten, gir oss dermed tydelige rammer å arbeide etter. TAKK FOR TILLITEN ved å bli valgt for nye tre år. Sammen med det nye landsrådet skal jeg gjøre mitt beste for at de mål vi har satt oss, nås. Jeg har sagt til mange at den gode diskusjonen internt i landsrådet og med sekretariatet det siste tre kvart året, motiverer for å videreføre det som ble startet opp i forrige periode. Grunnlaget for å realisere de tiltakene som forrige landsråd anbefalte å følge opp, er meget godt til stede nå. Det nye landsrådets medlemmer har tilkjennegitt hva vi enkeltvis har som mål i våre funksjoner (se oversikt i artikkelen fra landsmøtet). Summerer vi disse målene, dekker de oppgavene landsrådet som kollegium har i sitt mandat. Sammensetningen av det nye landsrådet gjør meg trygg på at vi skal kunne videreføre arbeidet med tiltak som kan legge til rette for god lokal aktivitet og leveranse. Når de nye landsrådsmedlemmene setter seg mål, er det å se fremover. Det er imidlertid ikke feil i forbindelse med overgangen til ny landsmøteperiode å se litt tilbake også. Fremtiden bygges blant annet på erfaringer. Her henviser jeg til et sammendrag av avtroppende landsråds erfaringsrapport i dette nummeret, Arven. På midtsidene kan du også lese om det jeg mener bør være hjelpekorpsets kjerne. Innen fagområdet søk og redning skjer en videreutvikling i forlengelsen av at det er innført en «ny» kursstige, hvor internasjonal erfaring omsettes i praktiske tiltak. Sammenlignet med andre endringer har dette skjedd fort og rukket å få et godt fotfeste, men det gir også nye utfordringer med å implementere det i etablerte, kompetente miljø, både internt og hos samarbeidspartnerne/oppdragsgiverne. I handlingsplanen for 2015 vedtok landsrådet tre områder som skal få ekstra oppmerksomhet fremover. Disse områdene kan nok like gjerne gjelde som utgangspunkt for hele neste periode. Det første av de tre områdene er bedre og tetter styringsdialog med d-rådene og dermed en oppfordring om tilsvarende mellom d-råd og korpsene. Målet med denne styringsdialogen er en bedre samkjørt prioritering av hvilke tiltak d-rådene, regionene og landsrådet skal prioritere for å oppfylle korpsenes behov. Det andre området er fortsatt videreutvikling av kompetansetiltakene. Gjennomføringen vil være et resultat av det første området. Det tredje området er «en enklere hverdag», med fokus på hvordan vi kan forenkle hverdagen til korpsledelsen, spesielt organisatorisk og administrativt. Et beslektet tiltak er et pilotprosjekt i Finnmark, hvor det nå i en oppstartfase gjøres noen grep for å se om det er mulig å etablere operative hjelpekorpsenheter på steder hvor det kan være begrenset grunnlag for et korps med eget lokalråd og andre funksjoner. Når jeg lenger opp i denne lederen henviste til området styringsdialog, er det også en invitasjon til alle ledd om å være med på å utvikle Røde Kors Hjelpekorps sammen BLI MED! Hilsen Ole Gladsø 2 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

3 HJELPEKORPSET KURS OG KOMPETANSE Til stede for å bygge lokal robusthet og beredskapsevne Foto: Marius Nyheim Kristoffersen UTDRAG FRA NYTT HOVED- PROGRAM Perioderapport fra RESSURSGRUPPENE Fagleder for Ressursguppe Ettersøkning, Kenneth Gulbrandsøy, og fagleder for Ressursgruppe Samband, Ole Martin Pedersen, på ASOR-kurs i september. Foto: Gavin Williams. I den kommende landsmøteperioden vil Røde Kors bidra til å styrke den lokale beredskapsevnen ved å blant annet: være landets viktigste frivillige beredskapsorganisasjon, hvor frivillige og ansatte forstår sin rolle i beredskapsarbeidet og kan bistå før, under og etter en hendelse styrke Røde Kors posisjon innenfor beredskapsarbeidet gjennom å: videreutvikle Røde Kors Hjelpekorps ved å bygge kapasitet og kompetanse som sentral aktør i redningstjenesten, beredskapsarbeidet og helsetjenesten videreutvikle Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom som sentrale aktører i beredskapsarbeidet videreutvikle ordningen med beredskapsvakter legge til rette for systematisk dialog, avklare roller og inngå samarbeidsavtaler med kommunene og andre aktører om lokalt beredskapsarbeid tilby førstehjelpsopplæring til frivillige og ansatte, og sørge for at alle frivillige har kunnskap om både fysisk og psykososial førstehjelp øke kunnskapen om førstehjelp i befolkningen, og tilby førstehjelps- og friluftslivsopplæring til barn og unge Ressursgruppe Førstehjelp Ressursgruppe Førstehjelp (RGF) har i perioden ferdigstilt kurset Kvalifisert førstehjelp (KFØR), utarbeidet ny praktisk prøve til førstehjelpsprøven og revidert spørsmål til ny teoretisk førstehjelpsprøve. RGF har også bidratt under NM for hjelpekorps og gitt innspill til andre ressursgrupper i faglige spørsmål. Arbeidet med å få en digital plattform for gjennomføring av teoretisk hjelpekorpsprøve er startet, det samme er arbeidet med revisjon av idrettsskadekurset. Fremover blir den nye førstehjelpsstrategien og bedre samordning i Røde Kors rundt førstehjelpsfaget viktig. Ressursgruppe Ettersøkning Siden høsten 2011 har Ressursgruppe Ettersøkning (RGE) revidert store deler av opplæringsplanen for mannskap og ledere innen søk og redning på land. I tillegg til de interne oppgavene har RGE hatt et medlem i arbeidsgruppen for den nasjonale retningslinjen for søk etter savnet på land. Retningslinjen ble godkjent av nasjonalt redningsfaglig råd i april 2014 og er nå inne til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. I samråd med Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er det besluttet å innarbeide retningslinjen i opplæringsprogrammet allerede nå. Ressursgruppe Samband Siden 2011 har hjelpekorpset gjennomgått et paradigmeskifte med tanke på samband. Fra å være en utopi, har Nødnett faktisk blitt gruppens hovedjobb. Ikke så rart, med nesten Nødnettterminaler som skal rulles ut i landet på en rettferdig og fornuftig måte. Ressursgruppe Samband (RGSB) ser positive ringvirkninger av arbeidet som er gjort i forbindelse med Nødnett. Ressursgruppe Skred Ressursgruppe Skred (RGS) har i tillegg til pågående saker på fagområdet, jobbet blant annet med revisjon av skredkortene og ferdigstilt regler for figurantgrop/bruk av levende figurant. Gruppen ønsker å fokusere på praktiske samlinger, og mindre på fellesmøter med andre ressursgrupper og landsrådet. Når man skal sette sammen ny ressursgruppe for neste periode, må det legges vekt på at medlemmene realistisk sett har tid og mulighet til å delta aktivt i arbeidet. Ressursgruppe Transport og Ambulanse Når det gjelder pasienttransport utenfor vei er Røde Kors Hjelpekorps i dag en betydelig aktør. Antall oppdrag utenfor vei øker, spesielt gjelder dette om vinteren med snøskuter. Det er også en økning i pasienttransport på vei. Arbeidet med flere av kursene er ferdig, noen trenger en siste finpuss, og enkelte står det igjen noe arbeid på. Arbeidet med utvikling av en henger for ATV til pasienttransport er i oppstartsfasen. Ressursgruppe Vann Ressursgruppe Vann (RGV) har i perioden revidert regelverket og kurs for vannredning i Røde Kors Hjelpekorps. Det ble gjennomført en fagsamling for vannredning i Trondheim høsten Der ble nye metoder presentert og RGV fikk gjort viktige avklaringer og mottok gode innspill til det videre arbeidet lokalt og sentralt. Ressursgruppa foreslår at hvert av de tre ressurssentrene vann blir medlem av den fremtidige Ressursgruppe Vann med en representant hver, dette blant annet for å sikre en best mulig kommunikasjon. Ressursgruppe RØFF Ressursgruppen har gjennomført to camper i perioden. Retningslinjene for blant annet krav til veiledere er revidert, selv om det gjenstår å spre denne informasjonen bredere ut blant lokale ledd. Veilederkurs er utarbeidet og gjennomført med positive tilbakemeldinger. Gruppen anbefaler at flere veilederkurs kjøres, at ressursgruppen opprettholdes og at det avholdes flere RØFFleire og veiledersamlinger. 4 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

4 HJELPEKORPSET Ny skuter - ØKT OPERATIVITET Tingvoll Røde Kors Hjelpekorps er et lite hjelpekorps med 15 medlemmer, som jobber aktivt med å rekruttere flere. Nå håper vi skuteren vi vant tidligere i år kan være med på å bidra til at flere frivillige vil engasjere seg i hjelpekorpset. Uansett hvilke mål som settes, er en organisasjon som vår avhengig av hjelp og støtte fra andre aktører. Tekst: Jon Henriksen Foto: Røde Kors Overrekkelse av snøskuteren. Fra venstre Frank Ronny Stokke (korpsleder) og Einar Grindvold (BRP). Bak: Jannike Lervåg, Jan Erik Aasen (medlemmer i hjelpekorpset) og Ole Gladsø (landsrådsleder). De siste årene har vært litt av en berg og dalbane for Tingvoll Røde Kors. Rundt 1980 var det en relativt stor og aktiv gjeng i korpset. I løpet av en tiårsperiode døde virksomheten nesten helt. Men, da det i samarbeid med kommunen ble kjøpt inn en beredskapsbåt, ble det liv i leiren igjen. Nå håper vi at historien vil gjenta seg med skuteren vi har vunnet. Fokus på rekruttering Fra å være et rent hjelpekorps, ble statusen endret til lokalforening i De «nye» aktivitetene i Røde Kors gjorde at flere engasjerte seg i virksomheten. Etter hvert har både lokalbefolkningen og kommunen sett mulighetene som ligger i et samarbeid med Røde Kors. Flere av aktivitetene settes nå sammen med bruken av ordet suksess. Men - som alltid er det en utfordring som trenger seg frem over tid - slitasjen på ildsjelene. Foreningens historikk gjør at fokuset settes på rekruttering av flere frivillige. Det jobbes aktivt med å kjøpe og overta et bygg som kan bli Røde Kors sitt Frivillighetens Hus i Tingvoll. Å ha en slik base vil utvilsomt gjøre det lettere å bygge en stabil virksomhet, og utvikle mulighetene for de frivillige. Hurra vi vant! Uansett hvilke mål som settes, er en organisasjon som vår avhengig av hjelp og støtte fra andre aktører. Den 9. april i år ble i så måte Tingvoll Røde Kors «nye påskeaften». Det kanadiske firmaet BRP, som lager snøscootere i Rovaniemi i Finland, hadde produsert snøskuter nr Den ville de gi til Røde Kors på grunn av organisasjonens viktige arbeid og fordi Røde Kors var en god kunde hva gjelder kjøp av snøskuter. Som flere lesere vet, kunne de lokale hjelpekorpsene søke om å bli den lykkelige eier. Nesten på overtid fikk Gunnar Todal sendt søknad, og det ble hurra og kryss i snøen for nettopp oss. Lokalforeningen håper at denne splitter nye snøskuter kan være med på å bidra til at flere får lyst til å engasjere seg i hjelpekorpsarbeidet. De kommer helt sikkert kommer til å sette viktige spor, både i snøen og i samfunnet rundt seg. Lyst til å skrive om ditt hjelpekorps i bladet? Kontakt redaktøren på e-post Tingvoll Røde Kors stiftet hjelpekorps 16. mars 1948 som nå har 15 aktive medlemmer AKTIVITETER: hjelpekorps aktivitet for ungdom aktivitet på asylmottak internasjonal kafé besøksvenn med hund Tingvoll Internasjonale fiskeklubb Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF) Juleaksjonen er veg til å få beredskapsavtale med kommunen jobber med å få på plass beredskapsvakter 6 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

5 LEDELSE KURS OG KOMPETANSE SAMARBEID KULTUR OG UKULTUR! Røde Kors Hjelpekorps har fokus på kompetanse Ved deltakelse på kurs og øvelser samt erfaringslæring ved deltakelse på aksjoner, får medlemmene økt kompetanse i de ulike hjelpekorpsdisipliner. I hjelpekorpset har vi et felles formål i likhet med resten av Røde Kors-bevegelsen, nemlig å bety en forskjell for den som trenger det når det trengs! Vår styrke er beredskap, materiell, kunnskap og erfaring. Men dette er ikke nok for å kunne yte en best mulig tjeneste til samfunnet rundt oss. Det heter jo at ingen kjede er bedre enn det svakeste ledd og det gjelder i høyeste grad i hjelpekorpset også. I det daglige har vi våre styrende organer og administrasjon som skal legge til rette for at vår beredskapsevne er best mulig. Til det kreves det godt samarbeid mellom alle ledd og alle personer som påtar seg og sitter i verv og stillinger. Å sette sammen et godt kollegium som hjelpekorpsets styre, er en stor utfordring for mange korps; det er ofte bare én kandidat og lite fokus på den totale sammensetningen av styret. Har vi funnet frem til riktige personer med de riktige forutsetninger for å gjøre en god jobb? Som kan virke samlende og inspirerende på alle oss andre som skal følge ordre når det virkelig gjelder? Også hos oss oppstår det av og til dårlig samarbeid i styre og stell med ofte katastrofale følger for korpsets beredskapsevne. Vi er så forskjellige at dette ikke er til å unngå, men likefullt er det trist at enkelte personer kan få ture frem, skape konflikter og misnøye i en slik grad at vi Tekst: Dr. Michael Setsaas, frivillig i Røde Kors og psykiater med klinisk praksis innen blant annet beredskap og krisehåndtering Dette er første innlegg i en serie på tre, hvor dr. Michael Setsaas skriver om ledelse i hjelpekorpset. blir handlingslammet! Vi som skal hjelpe andre! Konflikter har en lei tendens til å leve sitt eget liv, utvikle seg til de nærmest blir uløselige og ubotelig skade er skjedd. Konflikter kan og må forebygges og hovedregelen er ganske grei; jo tidligere du griper fatt i problemene jo lettere kan de la seg løse uten de store konsekvensene. Vår grunnleggende tanke er at vanskeligheter og konflikter skal løses på lavest mulig nivå, det vil si hos de som «eier» konflikten. Men råd og veiledning kan være godt å få meg seg på veien. Landsstyret vedtok høsten 2011 å opprette Ressursgruppe for samarbeidskultur og konflikthåndtering som skal yte bistand til alle organisasjonsledd i Røde Kors. Hensikten er at denne gruppen skal være en kompetansepool for alle ledd i forbindelse med konflikthåndtering og konfliktløsning. Gruppen kan bistå alle ledd med råd og veiledning i konfliktsituasjoner ved å være en samtalepartner for de berørte i en konflikt eller vanskelig situasjon. Formålet er naturligvis å bidra til å forebygge at en konfliktsituasjon skal eskalere og skape store problemer og koste dyrt. Efter tre års arbeid har gruppen arbeidet med en rekke saker, ytt bistand til mange lokale ledd og formentlig bidratt til at saker er blitt løst på lavest mulig nivå i organisasjonen. «Konflikter kan og må forebygges; jo tidligere du griper fatt i problemene jo lettere kan de la seg løse.» Hvis du eller ditt korps ønsker å komme i kontakt med ressursgruppa kan e-post sendes Leder Ole Jørgen Krohn-Nydal kan nås på eller Tekst: Hans Alvin Wahl, ansatt i sekretariatet og ansvarlig for hjelpekorpsmodulen Samfunnet er i stadig endring og behovene i takt med dette. For å være en attraktiv redningsorganisasjon som ikke «går ut på dato», må vi til enhver tid være oppdatert på kunnskap om og kompetanse til å utføre de forventete oppdragene på en trygg og sikker måte. Vi har derfor sett det nødvendig å revidere hele opplæringsplanen i hjelpekorpset. Kunnskap er ferskvare! Den reviderte opplæringsplanen har fire kompetansenivå: Grunnleggende, Kvalifisert, Videregående og Spesialisert (spesielle fagkurs). Tidligere var kursene delt inn i «organisasjonsledd» (lokale kurs, distriktskurs og sentrale kurs), men dette er tatt vekk. Hvilke ledd i organisasjonen som arrangerer kursene er underordnet. Det er kompetansen og ressursene i organisasjonsleddene som er avgjørende for hvem og hvor kursene skal arrangeres. Revidering av opplæringsplanen ble startet i Grunnopplæringen, som består av kursene Dette er Røde Kors Hjelpekorps, Kvalifisert førstehjelp m/dhlr, Grunnleggende samband og Grunnleggende søk og redning (GSOR) ble ferdig i Kvalifisert søk og redning (KSOR) ble ferdig i slutten av 2013 og Lagledelse søk og redning (LSOR) i begynnelsen av Etter krav om obligatorisk opplæring for snøskuterførere utdannet vi i 2012 og 2013 egne snøskuterinstruktører til denne opplæringen. Vi har per 6. januar snøskuterinstruktører som er godkjent av Statens vegvesen til å undervise i «klasse S». Per 1. oktober 2014 arbeides det med å ferdigstille følgende kurs: Videregående førstehjelp forventes ferdig i løpet av 2014 ATV-kurs forventes ferdig i løpet av 2014 Snøskuterkurs Røde Kors forventes ferdig i løpet av 2014 Kart-Kompass-GPS forventes ferdig i begynnelsen av 2015 Kvalifisert vannredning forventes ferdig i løpet av 2014, eventuelt i begynnelsen av 2015 Søk og redning i krevende lende forventes ferdig i løpet av 2014, ev. begynnelsen av 2015 I tillegg til dette arbeider Ressursgruppe Ettersøkning med utvikling av følgende kurs: Videregående søk og redning (VSOR) et helt nytt kurs! Aksjonsledelse søk og redning (ASOR) 1 Fagkurs søk og redning (FSOR) 1 Ambulansepersonellkurs, idrettsskadekurs og sminkekurs ligger også i revideringsplanen samt et videregående kurs i samband. 1 ASOR og FSOR vil erstatte nåværende sentrale kurs i operativ ledelse. Kursdokumentene vil bli lagt ut på Hjelpekorpsportalen når de er ferdig til bruk. I tillegg vil kursmanualer og deltakerhefter være tilgjengelig for salg på Røde Kors-butikken. 8 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

6 HJELPEKORPSET Hjelpekorpset på LANDSMØTET 2014 Landsmøtet er over, og ein ny gjeng, framleis med Ole Gladsø i spissen, er klare for å drive Røde Kors Hjelpekorps framover dei neste tre åra. God kommunikasjon, tilrettelegging og riktige krav er noko av det dei vil fokusere på i sitt arbeid. Nyvalt leiar og nestleiar i Landsråd Hjelpekorps, Ole Gladsø og Sven Bruun, ser fram til tre år med tett samarbeid. - Saman med det nye landsrådet vil eg arbeide for å realisere anbefalingane frå det avgåtte landsrådet - mellom anna tiltak som betre styringsdialog og vidareutvikling av kompetansetiltaka. Ole Gladsø, landsrådsleiar Tekst: Sara Myhren Kornberg Foto: Sara Myhren Kornberg og Olav A. Saltbones Den flyttbare møteplassen som skal turnere landet rundt jubileumsåret 2015 vart for første gong vist fram under landsmøtet. Ole vart einstemmig gjenvalt som landsrådleiar, og startar no på sin tredje periode i dette vervet. - Samansetninga av det nye landsrådet gir grunnlag for å realisere anbefalingane det gamle landsrådet har overlevert. Anbefalingane er gitt for at vi skal oppnå det strategiske målet vårt om å bli best på søk og redning, seier han. Utdrag frå Arven som vart overlevert av avtroppande landsråd fins på side 26 i bladet. Engasjert og aktiv nestleiar Sven Bruun startar no på tre år som nestleiar. Han har i to år vore varamedlem for Region Øst, og er også frivillig infomedarbeidar i landsrådet. Under valmøtet vart han skildra som «ein engasjert og aktiv hjelpekorpsar lokalt, regionalt og nasjonalt». - Det er veldig spanande og utfordrande å ha blitt valt som nestleiar, seier Sven. Han kjem framleis til å fokusere på auka dialog og betre infoflyt i hjelpekorpset, og synleggjering av organisasjonens arbeid internt og eksternt. Les meir om kva dei nyvalte medlemmane vil bidra med på side 13 i artikkelen. Under valmøtet takka også avtroppande nestleiar Lars-Otto Laukvik for seg. - Eg har hatt ni spanande år i landsrådet som har gitt meg veldig mykje, og eg håper at nokre av verktøya eg har lansert kan brukast vidare, seier han. Lars-Otto sine år i Røde Kors kan du lese alt om på side 38. Varme og omsorgsfulle frivillige Sven Mollekleiv tek også til på tre nye år han sjølvsagt som president i Røde Kors. Han har over 20 års fartstid i humaniteten si teneste og er ei av Noreg sine mest erfarne humanitære stemmer. - Eg er utruleg audmjuk og takknemleg for å få lov til å styre Noregs største frivillige humanitære organisasjon i tre nye år. Det er eit privilegium å få jobbe med dedikerte og engasjerte Røde Kors-frivillige som spreier varme og omsorg i lokalsamfunn over heile landet, sa han i si takketale til landsmøtet. Og nokre av desse varme og omsorgsfulle frivillige fins sjølvsagt i hjelpekorpset. Under forhandlingane 4. oktober kom Stig Andersen, d-rådsleiar og korpsleiar i Oslo, med ei oppmoding om å vere til stades i alt vi gjer. - Oslo Røde Kors Hjelpekorps kan beredskap. Vi kan søk og redning, og vi er robuste. Vi i hjelpekorpset har eit klart mandat og ei tydeleg oppgåve - det kjem også tydeleg fram i hovudprogrammet. Men vi er eitt Røde Kors - ein organisasjon med sju felles prinsipp, tre felles verdiar og eit felles hovudprogram. Eg vil difor gjere mitt for at hjelpekorpset skal bidra til ein god oppvekst, god migrasjon og god sosial inkludering, sa han til landsmøtet. Stig bad til slutt om at alle andre i organisasjonen tenker beredskap og samhandling på tvers av aktivitetar, geografi og organisatoriske linjer. Kick-off for «flyttbar møteplass» På landsmøtet vart den «flyttbare møteplassen» vist fram for første gong. Den skal turnere landet rundt som ein del av 150- årsjubileet neste år. 10 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

7 Det faste innhaldet i møteplassen består av ein dekorert konteinar kor sideveggane kan brettast ut til fleire permanente utstillingsveggar. På ei seks meter lang historisk tidslinje kan publikum lese om dei humanitære utfordringane Røde Kors ser i framtida, innanfor både omsorg og beredskap. I tillegg inneheld konteinaren fleire element som blir utplasserte, som et vaffeltelt med kaféområde, informasjonsmontrar, eit interaktivt informasjonsbord, ein fotovegg for publikum og eit eige barnetelt. Turneen rullar frå mars til september 2015 og vil ha cirka 95 stoppestadar - frå Kristiansand i syd til Kirkenes i nord. Målet med turneen og jubileumsåret er å synleggjere Røde Kors si humanitære rolle i lokalsamfunnet, og verve fleire frivillige. Landsdekkande nærvær - Vi skal bruke turneen til å fokusere på dei lokale humanitære behova i Noreg. Ved å reise rundt, får vi dessutan vist vårt landsdekkande nærvær, seier Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors. Utover møteplassen sitt faste innhald, vel lokalforeiningane sjølve korleis dei presenterer sine aktivitetar, belyser humanitære behov og trekker til seg publikum. - Lokalforeiningane som får turnébesøk, får ei unik moglegheit tilå vise fram sitt gode arbeid og sine flotte frivillige, både overfor folk flest, lokalpolitikarar, fylkespolitikarar og samarbeidspartnarar. Vi håper på stort engasjement og godt samarbeid i distrikta, slik at vi løftar saman, seier generalsekretæren. Det er ei forventning om at hjelpekorpsa stiller opp der den flyttbare møteplassen stoppar slik at vi er synlege og tydelege under markeringa. Hjelpekorpset sin stand på landsmøtet. President Sven Mollekleiv i landsmøtesalen. Landsråd Røde Kors Hjelpekorps Leiar: Ole Gladsø Dette vil Ole bidra med dei neste tre åra: Saman med det nye landsrådet vil eg arbeide for å realisere anbefalingane frå det avgåtte landsrådet - mellom anna tiltak som betre styringsdialog og vidareutvikling av kompetansetiltaka. Samtidig vil eg freiste å legge forholda til rette for ein enklare kvardag som igjen vil kunne bidra til endå riktigare ressursbruk slik at vi kan utvikle oss mot vårt strategiske mål om å bli best på søk og redning. Nestleiar: Sven Bruun Dette vil Sven bidra med dei neste tre åra: Eg er oppteken av kompetanse, landsrådet sin informasjonsflyt, lokal medråderett og auka dialog mellom medlemmar og leiarar på alle nivå. Region Nord: Gisle Havstein Dette vil Gisle bidra med dei neste tre åra: Å få til fleire øvingar generelt og regionkurs spesielt, samt vere til stades for regionen sine korps og distrikt for å finne gode løysingar på flaskehalsar rundt omkring. Region Midt: Kjersti Løvik Dette vil Kjersti bidra dei neste tre åra: Som regionleiar ønsker eg å bidra til vidareutvikling av regionkursa og auka operativt samarbeid i regionen for best å kunne løyse noverande og komande utfordringar. Region Øst: Tommy Ødegård Dette vil Tommy bidra med dei neste tre åra: Å fokusere på hjelpekorpset sine ferdigheiter og leiarar for å ytterlegare kunne styrke vår posisjon i redningstenesta. Region Mjøs: Lars Molstad Dette vil Lars bidra med dei neste tre åra: At det skal vere enkelt å drive hjelpekorps, med fleksible lover og reglar, gode utdanningsplanar og riktige krav. Vara Region Nord: Trond Walter Svendsen Dette vil Trond Walter bidra med dei neste tre åra: Eg vil vere ei støtte for regionleiar og alle korps i nord. Eg vil også bidra med å legge til rette for at små og store korps får den støtta dei treng og kan vere med på å gjere ein forskjell når Røde Kors trengst i situasjonar som er vanskelege. Vara Region Midt: Cathrine Bang Hellum Dette vil Cathrine bidra med dei neste tre åra: Med ein fot godt forankra i lokal aktivitet og den andre i distriktet, håper eg å kunne vere ei som formidlar dei sentrale prosessane ut i organisasjonen, men også å kunne ta med meg innspel, behov og opplevingar frå lokale ledd inn i arbeidet i landsrådet. Region Vest: Oddbjørn Bratthole Dette vil Oddbjørn bidra med dei neste tre åra: Å få til god kommunikasjon med d-råda, slik at vi saman kan gjere kvardagen lettare og betre for det lokale korps. Region Sør: Svein Petter Svendsen Dette vil Svein Petter bidra med dei neste åra: Som regionleiar ønsker eg å vidareføre godt arbeid som allereie er starta, mellom anna regionskurs. Vidare må vi jobbe for at avstanden i regionen minskast - både oppetter, nedetter og til sidene. Dette er mogleg ved informasjon og møter gjennom gode og riktige kontaktpunkt. Vara Region Vest: Kåre Morten Strand Dette vil Kåre Morten bidra med dei neste tre åra: Som vara region vest vil eg jobbe med kompetanseheving på vatn og elv. Eg synest det er særs viktig å få til a-kurs på dette området. Vara Region Sør: Egil Torpe Dette vil Egil bidra med dei neste tre åra: Å tilpasse ressursar som mannskap, kompetanse og utstyr til lokale forhold og krav. Vara Region Øst: Ingen kandidatar (blir valt ved suppleringsval seinare) Vara Region Mjøs: Ingen kandidatar (blir valt ved suppleringsval seinare) 12 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

8 KURS OG KOMPETANSE HENRY Førstehjelp for barnehagebarn - Det er viktig at bandasjen ikkje sit for stramt på. Førsteklassingane frå Bispehaugen Skole i Trondheim følger nøye med når statsminister Erna Solberg legg bandasjen på Henry sitt skada kne under Røde Kors sitt landsmøte i Trondheim. Henry var på plass som hovudpersonen i læringsopplegget om førstehjelp for barnehagebarn for å helse på landsmøtet sine deltakarar. -Kva har skjedd, Henry? Henry er ei snill og aktiv, men også litt uheldig, dukke som kjem ut for ulike uhell som kan skje dei fleste barn. Han får både skrubbsår, brannsår, stikk, kutt og kul i hovudet, men får heldigvis raskt hjelp frå barn som kan litt førstehjelp. Førsteklassingane i Trondheim følger nøye med når statsministeren legg bandasje på Henry sitt skada kne. Barna er einige i at ho gjer ein god jobb, men dei vil også veldig gjerne hjelpe Henry. Tekst: Ragnhild Stadheim Foto: Ragnhild Stadheim og Olav A. Saltbones Henry - førstehjelp for barnehagebarn er eit pedagogisk læringsopplegg om førstehjelp tilpassa bruk i barnehagar for barn i alderen tre-seks år. Opplegget er ein del av den vedtekne førstehjelpsstrategien i Røde Kors og Henry er snart klar til å legge ut på reise til distrikta og barnehagane i heile Norge. Sjølve læringsopplegget består av ein dukkemann ved namn 14 HJELPEKORPS Henry (oppkalla etter sjølvaste Henry Dunant), eit plansjesett med illustrasjonar av Henry som kjem ut for ti ulike uhell og ein rettleiingsperm for barnehagepersonalet. Permen inneheld også ein CD med tre Henry-songar og eit enkelt førstehjelpshefte. Etter mykje fokus på temaet «Førstehjelp på barn» i forbindelse med Den internasjonale førstehjelpsdagen i 2005, mottok Rogaland Røde Kors førespurnadar frå barnehagepersonell som ønska førstehjelpsopplæring for barnehagebarn. Rogaland vurderte dette som eit nytt og viktig satsingsområde. Innhaldet i opplegget vart dermed utvikla i samarbeid med Rogaland Røde Kors og Laerdal Medical i I løpet av blei Henry-settet distribuert ut til cirka barn i alderen tre-seks år i Rogaland sine 479 barnehagar. HJELPEKORPS

9 Foto: Nour Kelzi Landsmøtet, statsministeren og ny heim Målsettinga med prosjektet er å utvikle humanitet og hjelpevilje blant barn. Samtidig er det å skape bevisstheit om, kjennskap til og interesse for førstehjelp også ein viktig del og elevane frå Bispehaugen Skole i Trondheim forstår det raskt. - Er det min tur til å legge på bandasje no? Barna er ivrige etter å hjelpe Henry og skjønner raskt dei tre stega i kvart av Henry sine uhell. Spørje, hente vaksne og hjelpe. Dei vil også gjerne fortelle om den gongen dei sjølve opplevde noko liknande. Vegen vidare for Henry 2015 kan bli eit travelt år for Henry. Som ein del av Norges Røde Kors sin jubileumsturné skal han nemleg reise rundt til heile 95 stadar. Henry skal halde til i barneteltet og her vil det bli demonstrasjon av opplegget, leikar, konkurransar og møter med Henry. I forkant av turneen får alle distrikt i Røde Kors tilbod om demonstrasjon av og opplæring i bruken av dukka. Målet er at distrikta skal ha frivillige under turneen som kan halde opplegget for barn og vaksne i barneteltet. Henry sin stand på landsmøtet i Trondheim. Rogaland Røde Kors vil stå for den nasjonale utrullinga av Henryprosjektet på vegne av Norges Røde Kors. Målet er at ei nasjonal utrulling til barnehagar skal skje i Statsminister Erna Solberg saman med Henry og elevane frå Bispehaugen skole under Røde Kors sitt landsmøte i Trondheim. Bak til venstre Røde Kors sin generalsekretær og president, Åsne Havnelid og Sven Mollekleiv. n asjo orm f n i tt til meir l kny re å u å d m r s e r r Ønsk r du spø er det be de a ø, t h R e r t d e ell lan sjek a o r, g r o p nato dr ryordi Hen takt me o k t å k n e p ta ko in prosj dheim,.no. s a t s ross r S c o d d l K i e r h Ragn sta hild. ragn Syriske barn trenger myke pakker Gi to tepper TEPPE 2272 Send sms til (120 kr) Vinteren i Syria kan bli iskald. Ditt bidrag kan redde liv. 16 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

10 AKTIVITET 200 ungdom og frivillige vaksne frå heile landet deltok på årets RØFF-leir på Haraldvollen i Målselv, Troms. I strålande sommarvêr fekk dei bryne seg på alt den arktiske naturen kan tilby av røffe naturopplevingar. Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Klatring både ute og inne var blant aktivitetane ein kunne velje mellom på leiren. Her er Brage Espedalen (14) frå Porsgrunn på veg til topps. Ordførar i Målselv, Helene Rognli, ønska deltakarane velkomne til kommunen. Emilie Johnrud (14) frå Kongsberg med maten som ordføraren fekk smake på. Frivillige frå hjelpekorpsa i Balsfjord, Finnsnes og Harstad dreiv sjukestova under årets leir. Det gjorde at dei rundt 200, og særs aktive, deltakarane, kunne føle seg ekstra trygge på campen. Frå venstre: Kine M. T. Eilertsen, Joachim Danielsen, Magnus Reiten Elgsaas, Linda Mari Ludvigsen og Anne-Marit Hansen. NOREGS RØFFASTE UNGDOM PÅ LEIR I TROMS Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF) er Røde Kors sitt tilbod retta mot ungdom mellom år. Med naturen som arena og friluftsliv som verkemiddel, blir ungdomane kjent med Røde Kors sine verdiar og arbeidsmetodar. Nær tilgang til fjord og fjell Det er Troms Røde Kors, som i samarbeid med det frivillige fagmiljøet rundt RØFF og nasjonal koordinator for aktiviteten, står for planlegging og gjennomføring av leiren. - Her har vi nær tilgang til både fjord og fjell i tillegg har vi motivasjon og vilje til å få RØFF til å leve, seier dagleg leiar i Troms Røde Kors, Tord Eriksen. Troms Røde Kors eig også leirskulen på Haraldvollen i Målselv, der RØFF frå august vart arrangert for andre året på rad. - Målet vårt er å drive med opplæring og trening på friluftsliv- og førstehjelpsferdigheiter som kan gi livslang glede og nytte, seier Tord. Laga grillmat til ordføraren Gjennom ulike aktivitetar som fjellklatring, padling, toppturar og førstehjelpsopplæring, skal deltakarane bli i stand til å ta vare på seg sjølve og andre ute i naturen og i dagleglivet. Å kunne lage mat er difor ein viktig ingrediens i dette. Dei ulike RØFF-gruppene roterer på å ha ansvar for middagen, og opningskvelden var Emilie Johnsrud frå Kongsberg blant dei som stod for grilling utandørs. - Det var gøy, men slitsamt, seier ho, og fortel at dei brukte nesten fire timar på å lage klar grilla kylling og kotelettar med tilbehør til alle saman. Ei av dei som fekk smake på maten til Emilie, var ordførar i Målselv, Helene Rognli. - Det RØFF gjer og at ungdom frå heile landet kjem hit til Målselv for å gjere det saman er heilt topp, sa ho under opninga. Anbefaler RØFF til «alle» Som ein del av opplegget må deltakarane også sette opp og sove i telt, koke vatn og løyse andre praktiske utfordringar som ein møter på ute i naturen. - Vi var tre jenter frå RØFF-gruppa i Kongsberg som klarte å sette opp teltet vårt før gutane, sjølv om dei hadde gjort det før, seier Emilie stolt. Ho storkosar seg på leir: - Vi er på ein fin stad med fine folk, og det er veldig gøy her! Eg anbefaler alle ungdomar å prøve RØFF, smiler ho. Starta RØFF-gruppe i Finnsnes Alle RØFF-gruppene som deltek på leiren, har med seg ein eller fleire vaksne rettleiarar. Simen Johan Pettersen (18) frå Finnsnes er ein av dei yngste. Han har vore med i hjelpekorpset der i to år, og starta RØFF-gruppe fordi han synest det er artig å halde på med ungdom. I skrivande stund har gruppa tre medlemmar, men Simen har planar om at den skal bli større: 18 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

11 Vil du bli med i eller bli rettleiar for RØFF? Sjå røff.com for meir informasjon. I løpet av vinteren vil vi også starte opp eit eige infobrev for RØFF. Dette blir sendt til alle deltakarar og rettleiarar på e-post. Ein av dei yngste og ferskaste rettleiarane på leiren, Simen Johan Pettersen (18) frå Finnsnes. Nokre av Noregs RØFFaste ungdom på toppen av Istind (1489 moh). Foto: Gunvor Linn Gustavsen. Leiar i Ressursgruppe RØFF Tor-Egil Fredriksen (i midten) og rettleiarane Per Tveten og Gunvor Linn Gustavsen etterlyser meir fagkompetanse blant rettleiarane i RØFF-miljøet. Linn Hege Gravelsæter (i rosa) frå Etne Røde Kors heldt knutekurs. - Eg har planar om å rekruttere fleire ungdomar ved å delta på aktivitetsdagar på skulane i området, seier han. Simen synest det er eit breitt tilbod av aktivitetar på RØFF-leiren, og at ungdomane lærer mange ting dei får bruk for både i eigen kvardag og på fritida. - Det er veldig ymse kva slags kunnskapar ungdom har om friluftsliv. Det har både med familie og kvar ein har vekse opp å gjere, trur eg. Bygd er betre enn by, sånn sett, smiler Simen. Sjølv er han «bygut» og vaks opp i Finnsnes sentrum, men fekk interesse for friluftsliv etter at han tok jegerprøva som 14-åring. Og den ferske rettleiaren har klare tankar om kva RØFF bør vere: - RØFF bør vere lærdom om korleis ein skal oppføre seg og kva ein bør kunne når ein er ute i naturen. Frivillige etterlyser meir fagkompetanse Og korleis dei skal lære vekk nettopp dette, veit nokre av rettleiarane no forhåpentlegvis meir om. Det er søndag, og ein gjeng nye og gamle rettleiarar har akkurat kome tilbake frå eit heilt døgn med kursing. Det er Tor-Egil Fredriksen, leiar for Ressursgruppe RØFF, som står bak det heilt ferske kurset. Stikkord er leiing, konflikthandtering og turplanlegging. - Som RØFF-rettleiar har ein mange moglegheiter det gjeld berre å gripe dei. Målet med kurset er at det skal lære rettleiarane å tenke sjølve og ikkje berre få ting servert. Kjem dei på utsida av si eiga komfortsone, er det eit pluss, seier Tor-Egil. No er han spent på å høyre kva rettleiarane Per Tveten (RØFF i Porsgrunn) og Gunvor Linn Gustavsen (RØFF i Elverum) har fått ut av kurset dei akkurat har gjennomført. Begge to jobbar til dagleg med barn og ungdom som høvesvis barnehageassistent og sersjant. På kurset lærte dei meir om både å planlegge og leie ein RØFF-aktivitet. - Mange RØFF-arar er veldig engasjerte og vil langt og mykje. Då er det viktig at rettleiarane ser og får med seg alle, og ikkje er demotiverande på nokon måte, seier dei, og fortel at mange av rettleiarane fekk kjenne på korleis det er å vere i ungdomane sine sko i løpet av kurset: - Det kan vere stor forskjell på ein 13-åring og ein 17-åring, noko som kan gjere det utforande å planlegge aktivitetar som passar for alle. Av og til må nokre vere med på noko som er utanfor deira komfortsone, og då er det nyttig at også rettleiarane har kjent på dette og kan identifisere seg med korleis det er. Vår erfaring er elles at dei som hadde det mest trått i løpet turen var dei som var mest nøgde etterpå. Den ultimate rettleiar Dei to svarar følgjande på spørsmålet om kva som er den ultimate RØFF-rettleiar: - Ein RØFF-rettleiar må ha god fagkompetanse og vere glad i friluftsliv, men samtidig må han eller ho vere tålmodig, ha god sjølvinnsikt og vere klar over sine eigne styrker og svakheiter, samtidig som personen er ein motivator. Kan rettleiaren i tillegg vere litt klovn og ha god humor, nærmar vi oss noko, meiner dei. Ein av deltakarane etterlyste i si tilbakemelding på leiren rettleiarar som er flinkare til å gi god informasjon om aktiviteten og motivere dei som er med. - Røde Kors er for alle men ikkje alle aktivitetane i Røde Kors er for alle. Er ein ikkje eigna til å prate med og passe på barn, så eignar ein seg kanskje ikkje som rettleiar, konkluderer Per og Gunvor Linn, som kjem til å bruke det dei har lært på kurset under framtidige turar med sine RØFF-grupper. Kurset vart gjennomført for første gang på RØFF-leiren, og kan også gjennomførast andre stadar på etterspørsel. Gode tilbakemeldingar på leiren 39 rettleiarar og 109 deltakarar har gitt skriftleg tilbakemelding på årets RØFFleir. På ein skala frå 1-6, vart karakterboka til slutt slik: RØFF-leiren generelt: 4,8 Maten: 3,5 Haraldvollen som leirstad: 5,1 Tord i Troms Røde Kors seier leiren i år har vore ein suksess med mange nøgde deltakarar: - Vi håper alle deltakarane sit tilbake med gode minner frå flotte dagar med gamle og nye vener i storslått arktisk natur! Alle deltakarane samla opningskvelden. Hurra for RØFF! 20 HJELPEKORPS Padling var ein populær aktivitet på leiren. Fremst to RØFF-arar frå Skien og Rælingen i aksjon. Førstehjelpsopplæring er ein viktig del av RØFF-campen. Fleire av dagane var det mogleg å prøve seg på rundløype med grunnleggande moment i førstehjelp. HJELPEKORPS

12 HJELPEKORPSET Hjelpekorpsstrategi VISJon: Best på søk og redning fra fjord til fjell Røde Kors Hjelpekorps mål 1: mange, motiverte og kompetente FRIVILLIgE Delmål: Antall aktive med godkjent basiskompetanse Antall timer beredskap/forebygging Antall timer og antall oppmøtte på søk og redning Tilfredshetsrapport frivillige Antall godkjente på hvert nivå i kompetanse stigen: lokalt, spesialist, leder, regionalt, nasjonalt og internasjonalt mål 2: mål 3: Skaper TRYggHET i LoKALmILJØET Delmål: Antall sanitetsvakter og andre lokale tjenester Antall deltakere på førstehjelpskurs Tilfredshetsrapport kommuner, oppdragsgivere og samarbeidspartnere % andel av søk og redningsoppdrag der RKH blir brukt Nøkkeltall om resultater for søk og redning (tidsbruk, resultat) organisasjonen styrker de frivilliges evne til EFFEKTIV innsats Delmål: Antall samarbeidsprosjekter og spesialgrupper lokalt, region, nasjonalt, internasjonalt % av frivillig tid brukt til humanitær innsats Økt ressursbruk til kompetansebygging, øvelser, praksis og sosialt, søk og redning, utstyr og tilretteleggelse for beredskap MELD DEG PÅ Esri Norsk brukerkonferanse februar 2015 Geodata.no/pamelding mål 4: mål 5: SYnLIg lokal aktivitet og frivillig innsats Delmål: Antall medieoppslag lokalt og nasjonalt % av aktivitet som synliggjøres Antall frivillige som er synliggjort Målt kunnskap i befolkningen om RKH aktiviteter utvikler og støtter sine FRIVILLIgE LEDERE Delmål: Antall ledere i videreutviklingsprogram Evaluere operativ ledelse for alle aksjoner Evaluere arbeid i alle styrer og råd 360 lederevaluering Antall ledere med mentor/støttefunksjon 22 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

13 HJELPEKORPSET HJELPEKORPSETS KJERNE NAPP UT OG HENG OPP! Kjernen i hjelpekorpset er operative korps og godkjente hjelpekorpsere. Tekst: Ole Gladsø, landsrådsleder Foto: Marius Nyheim Kristoffersen og Didrik J. Krager Røde Kors Hjelpekorps er en del av Norges Røde Kors og Røde Korsbevegelsen. Oppdraget til Røde Kors er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Røde Kors er en beredskapsorganisasjon der alle ledd er klare til innsats dersom en krise skulle inntreffe. Røde Kors er støtteaktør for norske myndigheter og våre aktiviteter støtter og utfyller tjenestetilbudet til det offentlige. For å delta i redningsaksjoner, må medlemmene være godkjent innenfor de relevante fagområdene. Det forventes at du er villig til å forplikte deg til det frivillige arbeidet du ønsker å utføre. Du må kunne møte mennesker med respekt, og være beredt til å yte hjelp og støtte med utgangspunkt i egne forutsetninger i en krisesituasjon. Hjelpekorpset har en egen strategi: «Best på søk og redning fra fjord til fjell.» Kjernen i hjelpekorpset er operative korps og godkjente hjelpekorpsere. Operative korps Operative korps må ivareta følgende funksjoner: Ledelse er viktig for å drive korpset til daglig og ved operasjoner. Lederskapet skal være preget av et positivt menneskesyn og ledere som kan, tør og vil. Opplæring er avgjørende for å ta i mot nye medlemmer og få disse operative snarest mulig. Her vil hjelpekorpsets opplæringsplan utgjøre kjernen, men annen tilsvarende kompetanse skal tillegges vekt i opplæringen. Det er utarbeidet sjekklister til dette formålet. Det må utvises klokskap i å møte nye medlemmer. Alle kommer med en kompetanse og et ønske om å bidra som er svært verdifullt. Læring en skal være tilpasset den enkeltes muligheter, nivå og interesser, og være utfordrende for alle. Antall operative enheter eller antall godkjente medlemmer er kjernen i det enkelte korps. Disse kan ha spesialisering ut fra behovet i det enkelte område. Det er satt minimumskrav til alle funksjoner i hjelpekorpset og en godkjenningsordning skal sikre at dette nivået blir opprettholdt over tid. Krav til kompetanse og operativitet gjør hjelpekorpset relevant som en sentral aktør i redningstjenesten. Korpset har også en viktig funksjon i å ivareta medlemmer og andre frivillige. Gamle medlemmer kan finne sin plass her, likeså folk med kompetanse som kan være til støtte for korpset ved søk og redningsoperasjoner. Organisering og ledelse av tilfeldige frivillige i en operasjon kan også legges til denne funksjonen. Godkjente hjelpekorpsere Godkjente hjelpekorpsere har personlige egenskaper, kompetanse og fysikk som er i samsvar med verdiene til Røde Kors og de oppdrag hjelpekorpset skal løse. Troverdigheten vår hviler på at vi klarer å leve opp til de forventningene som både myndighetene og folk flest har til oss. Medlemmene må føle at de betyr noe, at de kan vise sin egenart og at de blir verdsatt. Hjelpekorpset må legge til rette for faglig og personlig vekst. Å utløse de menneskelige ressursene for å nå våre mål, er det som skal bringe hjelpekorpset framover. En hjelpekorpser kjennetegnes av følgende: God kompetanse er fundamentet for enhver hjelpekorpser. Den grunnleggende utdanningen er inngangsporten til den operative tjenesten. Medlemmer som kommer til korpset med annen tilsvarende kompetanse, kan godkjennes opp mot sjekklister som er utarbeidet for den enkelte disiplin. Utdanning og godkjenning skal formaliseres i det enkelte korps. Den videregående utdanningen skal rettes inn mot behovet i det enkelte korps. Normalt god fysikk er viktig på generelt grunnlag og særlig i søkog redningsoperasjoner. Det enkelte medlem må utvise vilje og evne til å yte. For spesialgrupper gjelder særskilte fysiske krav. Personlige egenskaper må være fundert på viljen og evnen til å bidra for fellesskapet. Her vil mot, måtehold og rettferdighet stå sentralt. Det er ledernes ansvar å vurdere egnethet basert på de tre elementene ovenfor. Alle som kommer til oss har et ønske om å bidra og bruke seg selv til beste for andre. De skal bli møtt med respekt. Den enkelte må føle seg hjemme og bli gitt mulighet for personlig vekst og utvikling. Det må være rom for å ta opp og løse konflikter på en konstruktiv måte. Uniformen er et synlig tegn på at vi er del av et fellesskap. Nye medlemmer skal også kunne bære denne uniformen som tegn på at de er en del av dette fellesskapet fra den dagen de starter i hjelpekorpset. Uniformen forplikter og skal bæres med respekt. Styrken til hjelpekorpset måles i antall operative korps. Samfunnsnytten til hjelpekorpset måles i antall og type oppdrag. Hjelpekorpset forvalter et regelverk eller er underlagt regelverk som skal være oppdatert til enhver tid. Vi er stolte av å kunne kalle oss hjelpekorpsere! 24 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

14 HJELPEKORPSET UTDRAG FRA ARVEN Erfaringer fra landsråd Røde Kors Hjelpekorps Anbefalinger til landsråd Røde Kors Hjelpekorps Landsråd Hjelpekorps Øverst fra venstre: Odd Arne Rikardsen, Oddbjørn Bratthole, Asbjørn Sande, Sven Bruun, Lars Molstad, Ole Gladsø, Øystein Valde, Oddvar Betten, Lars-Otto Laukvik, Svein Arne Corneliussen og Unni Sletvold. Framme fra venstre: Trond Walter Svendsen, Kjetil Pettersen og Martin Hauge. Foto: Sara Myhren Kornberg. Foto: Sven Bruun Foto: Erlend Steen Schnell E-CO STØTTER RØDE KORS HJELPEKORPS Medlemmene i hjelpekorpset rykker ut til lete- og redningsaksjoner hele døgnet og hele året. For E-CO Energi betyr det mye å ha en lokal hjelpeorganisasjon i området når uhellet er ute. Vi samarbeider også med hjelpekorpset i vårt HMS-arbeid, og nyter godt av deres kompetanse og erfaringer på området. Arven er et erfaringsdokument. Her deler avtroppende landsråd informasjon om hvilke oppgaver de har hatt i sittende periode og hvordan de har utført disse. Hensikten er å formidle hva som har fungert godt, samt gi anbefalinger om eventuelle endringer i arbeidsmåte. Her er noen utdrag: om styringsdokumentene (dynamisk) og regelverket (statisk) er tilpasset dagens organisasjonskultur. Man bør ta stilling til om regelverket skal styre kulturen, eller om samfunnsutviklingen skal gi føringer for de styrende dokumenter, og dessuten om regelverket oppleves inkluderende eller ekskluderende. Foto: Sven Bruun Ren kraft. Ren verdiskaping. Landsrådets arbeid generelt Landsrådet opplever å ha hatt en god progresjon som organ, fra en start med behov for noen grenseoppganger, til å bli et godt fungerende kollegium. Med et stort saksområde på mange møter, har det noen ganger vært utfordrende å forberede seg godt til sakene, både for sekretariatet og landsrådet. Da er det betryggende at diskusjonen i møtene har ivaretatt den nødvendige kvalitetssikringen. Landsrådets møteagendaer dekker et bredt spekter av fagområder, fra rene organisatoriske og fagpolitiske spørsmål til helt konkrete saker, med behov for beslutninger som kan få konsekvenser for de lokale ledds arbeid. Landsrådet har diskutert om dette er riktig ressursbruk, om det kan etableres delegeringsordninger, mer automatiske beslutninger og om styringsverktøyene (styringsdokumentene) kan forenkle noen av denne prosessen. Landsrådet har i perioden behandlet 363 saker og flere av disse vil bli med over i neste periode.. Refleksjoner rundt landsrådets arbeidsmåte På bakgrunn av erfaringene med at landsrådet har brukt mye tid og energi på løpende saker, anbefales en gjennomgang av instruksene for landsrådet og regionledelsen, samt retningslinjene for samspillet med sekretariatet. Det anbefales en vurdering av Avtroppende landsråd anbefaler en grundig gjennomgang av arbeidsfordeling mellom leder, nestleder og landsrådets medlemmer, samt sekretariatet. Ved oppstart av perioden informerte landsrådet om at det ville være et viktig tiltak for landsrådet å bedre dialogen med d-rådene i den naturlige organisasjonslinjen. Landsrådet mener at tiltaket har et større potensiale en hva som er oppnådd hittil, og anbefaler neste landsråd å videreutvikle ordningen. Styring mot felles mål Norges Røde Kors vil gå over til målstyring i Det legges opp til en bedre (virksomhets-)styring, kalt «Mot felles mål», av hele Røde Kors som organisasjon. Noe av det som er sentralt i det nye opplegget, er at alle ledd skal involveres i planlegging og budsjettering. Planleggingen vil foregå i vårhalvåret og budsjetteringen om høsten året før gjennomføringsåret. I sitt møte september 2014 vedtok landsrådet at for å oppnå økt kapasitet og evne, så etableres det fra 1. januar 2015 en «styringsmodell» og planprosess som involverer d-rådene og de lokale Røde Kors Hjelpekorps på en sterkere måte enn i dag. Landsrådet har anmodet sekretariatet om å utarbeide en plan (kjørebok) for gjennomføringen av den «nye styringsmodellen» og planprosessen innen 1. januar BESTILL VÅR FLOTTE JUBILEUMSBOK «Med rett til å hjelpe - Historien om Norges Røde Kors» kan kjøpes på: Pris kr. I 2015 er Norges Røde Kors 150 år. I den anledning er det skrevet en historiebok som tar for seg organisasjonen fra 1865 og frem til i dag. Norges Røde Kors er i dag en av landets største og mest kjente frivillige organisasjonen, med et bredt humanitært engasjement både i innland og utland. Boken gir et nytt og viktig innspill til å forstå den rollen Røde Kors har spilt i norsk samfunnsutvikling. 390,- 26 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

15 KURS OG KOMPETANSE GRATULERER Vinnerlaget bestod av (bak fra venstre) Alexander Mauring, Olav Dahl, Andreas Müller (lagleder), Thale Kalbakk, Knut Wedde og Irene Eder. Gratulerer! Foto: Daniel Neraasen Heimstad. Oslo Røde Kors Hjelpekorps vant årets NM for hjelpekorps for fjerde år på rad. NM ble i år arrangert på Øyer i Oppland. Konkurransen startet fredag 22. august med orientering, og ble avsluttet lørdag 23. august med en ringløype med ulike førstehjelpsposter. Oslo vant foran Buskerud som hamnet på andreplass mens Troms sikret seg tredjeplassen. Med denne seieren er Oslo Røde Kors Hjelpekorps også kvalifisert for neste års europamesterskap for hjelpekorps, First Aid Convention in Europe (FACE). Dette var Oslo Røde Kors Hjelpekorps tiende seier totalt, og altså den fjerde seieren på rad. NM-vinnere for fjerde år på rad: - ØVELSE GJØR MESTER Tekst: Sven Bruun Oslo-korpset i aksjon, med lagleder Andreas Müller fremst til høyre. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen. Oslo Røde Kors Hjelpekorps kan altså nok en gang smykke seg med tittelen norgesmester i hjelpekorps. Vi har tatt en prat med lagleder Andreas Müller som forteller litt mer om hvorfor Oslo-korpset gjør det så bra i denne konkurransen. - Gratulerer med seieren i årets NM for hjelpekorps. Det er fjerde år på rad at Oslo vinner konkurransen. Hva er årsaken til at hjelpekorpset i Oslo gjør det så bra? - Jeg tror mye av grunnen ligger i viljen til å øve og bli flinke. Når et lag fra Oslo vinner distrikstmesterskapet (DM) er det store forventninger fra resten av korpset om at de skal gjøre det bra i NM, og det betyr at mange legger seg litt ekstra i selen for å gjøre det bra. - Hvor mye har det å si at man lokalt i distriktet arrangerer DM, både for fagutvikling og for hvor godt man gjør det i NM? - Min vurdering er at DM er utrolig viktig for å inspirere hjelpekorpsere til å trene og få erfaring gjennom ringløyper. NM gjør jo egentlig den samme jobben, og er en gulerot for mange til å gjøre det godt i DM. - En del medlemmer tror at Oslo topper laget for å vinne NM, er det tilfelle? - Lagene fra Oslo er alltid helt autonome i den forstand at de selv er ansvarlige for sin egen sammensetning og sitt eget øvingsregime. Korpsledelsen og distriktet blander seg aldri i hvem som er på lag med hvem. Det vanlige er at de som vil danne et lag enten inviterer korpsmedlemmer de kjenner til å være med på et lag, eller ber DM-komiteen sette dem opp på et lag sammen med andre som ønsker å bli knyttet til et lag. Det laget som vinner DM er som oftest det laget som har øvd mest i forkant, uavhengig av andre forutsetninger. - Det er ikke første gang deltagerne på dette laget deltar i NM for hjelpekorps og i FACE (EM ). Hvor mange ganger har dere vært med? - Tre av oss konkurrerte sammen i NM i Førde for tre år siden. Da vi den gang var så heldige å vinne NM og skulle videre til EM, fikk vi en del frafall på laget og måtte rekruttere flere medlemmer. To av disse er fortsatt på laget i dag. Vi syntes det var så moro å få representere Norge i EM i 2012 at vi bestemte oss for å prøve å vinne NM enda en gang. I år var det endelig vi som gikk videre fra DM, og da er det jo ekstra stas å klare å vinne NM også! - Hva synes dere om årets NM? - Orienteringen var fin og postene på ringløypen gode og relevante. Det var synd at vi ikke fikk klippe i markørklær, bandasjere sår og kjøle ned brannsår med vann. Det tar mye av læringsutbyttet ut av førstehjelpspostene. Reglene om flere hjelpekorpsfaglige poster gir jo nødvendigvis utslag i noen litt rare poster, men det hadde vært fint å vite hva som var hvileposter og hva som var tellende. En av hvilepostene var en utrolig god og spennende førstehjelpspost, og det er synd at den ikke kunne være tellende (selv om vårt lag ikke gjorde det så godt der). - Hva er det morsomste ved å delta? - Det er tre ting jeg synes er utrolig bra med å konkurrere: Det første er samholdet innad i laget, som er det viktigste for at selve konkurransen skal bli bra. Det andre er det utrolige læringsutbyttet man får av å trene og prøve seg på gode ringløyper. Det tredje er selvsikkerheten man får av å ha fått den ekstra øvingen og treningen et NM innebærer. Etter at jeg ble med på lag i DM har jeg følt meg mye sikrere på vakt og på aksjon, og jeg tror det smitter over på de andre i korpset når vi trener eller øver til andre ting. - Hva kan eventuelt endres på rundt konkurransen? - Kravet om 40 prosent hjelpekorpsfaglige poster på ringløypen synes jeg er tøysete så lenge konkurransen holdes på KFOR-/KSOR-nivå. Det gjør at de samme postene vil gå igjen år etter år, og i liten grad vil oppleves som spennende, med mindre de går ut over pensum. Forandring nå! - Hva er ditt tips til hjelpekorps som ønsker å slå Oslo i NM? - Still med lag på DM! Les førstehjelpsboka, men tren på pasientundersøkelse. De skadene eller symptomene du ikke oppdager kan du heller ikke behandle eller få poeng for i en konkurranse. - Hva skal til for å vinne NM? - Trening. Enkelt og greit. 28 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

16 KURS OG KOMPETANSE Aksjonsledelse søk og redning (ASOR): NY SØKEMETODE Frivillige fra hjelpekorps i hele landet deltok september på Aksjonsledelse søk og redning (ASOR) og Fagkurs søk og redning (FSOR) på Merket i Valdres. Førstnevnte tar i bruk en helt ny søkemetode som trolig vil redusere tiden det tar å finne den savnede med mange timer. Tekst: Sara Myhren Kornberg Den norske redningstjenesten står foran avgjørende endringer når det kommer til hvordan søk skal planlegges og gjennomføres best mulig. Dette tok årets kurs på Merket høyde for ved at tidligere års kursprogram for Operativ ledelse barmark (OLB), ble erstattet med to selvstendige pilotkurs. Kurs nummer en, «Aksjonsledelse søk og redning» (ASOR), er grunnlag for opptak til kurs nummer to, «Fagkurs søk og redning» (FSOR). Skal utdanne kvalifiserte aksjonsledere Alt personell som i fremtiden skal ha ansvar for og lede søks- og redningsaksjoner som ikke krever spesialiserte redningsteknikker, anbefales å ta ASOR-kurset. ASOR bygger videre på opplæringsprogrammet Lagledelse søk og redning, og målet med kurset er å utdanne kvalifiserte aksjonsledere innen søk og redning. Kurset har hovedvekt på metoden hurtigsøk (type 1)* i den nært forestående nasjonale retningslinjen for søk etter savnet på land. Ressursgruppe Ettersøkning har som mål å få kurset godkjent som del av opplæringsplanen innen utgangen av ASOR representerer et paradigmeskifte innen norsk redningstjeneste, hvor vi innfører hurtigsøk i den innledende fasen av søket, sier Kenneth Guldbrandsøy, fagleder i Ressursgruppe Ettersøkning. - Enkelt sagt betyr det at mannskapet så fort som mulig kommer seg ut for å søke i det området der det er størst sannsynlighet for å finne den savnede. Vi forventer at det vil redusere tiden det tar å finne den savnede med mange timer, samt at det vil gi oss et bedre grunnlag for vurdering av sannsynligheten for at personen faktisk befinner seg i området vi leter i. Må være effektive Unni Kiviranta fra Eid Røde Kors Hjelpekorps var en av deltakerne på pilotkurset. Hun stiller seg bak påstanden til Kenneth: - Den nye metoden er nyttig for begge parter. Hurtigsøk (type 1) er et verktøy som gir oss muligheten til å få ned aksjonstiden før og under søket etter den savnede. Vi gjør mye allerede, men det gjelder å være så effektive som mulig, noe som selvsagt vil komme den savnede til gode. Unni synes ASOR-kurset er krevende, men givende. - Det viser hvor viktig det er at man er oppdatert på fagfeltet. Kurset gav oss mye faglig påfyll, og vi fikk blant annet prøve oss som aksjonsledere på ulike oppdrag med sykkelhjulmodellen* som utgangspunkt ved hurtigsøk. Hun forteller at de også var så heldige å ha medlemmer fra politiet med seg på kurset. - Det ene stabsmedlemmet var også innsatsleder og snakket om hvor viktig det er at vi er i forkant ved aksjoner og hvilke forventninger de har til oss som aksjonsledere. Unni vil rette en stor takk til faglederne og staben for alt arbeidet de har lagt ned i forbindelse med kurset. * Du kan lese mer om både hurtigsøk (type 1) og sykkelhjulmodellen i artikkelen til Ressursgruppe Ettersøkning om søk etter savnet på side 34. Hurtigsøk i mørket. - Det har sine utfordringer med nattorientering, sier Unni Kiviranta (i midten). Foto: Sven Bruun. Alt personell som i fremtiden skal ha ansvar for og lede søks- og redningsaksjoner som ikke krever spesialiserte redningsteknikker, anbefales å ta ASOR-kurset. Det er stort behov for aksjonsledere, meld deg på kurs i 2015! Leder for Ressursgruppe Ettersøking, Kenneth Gulbrandsøy, under ASOR-kurset. Foto: Ole Martin Pedersen. 30 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

17 KURS OG KOMPETANSE Fagkurs søk og redning (FSOR) - FRA EN DELTAGERS SYNSPUNKT Onsdag 10. september gikk startskuddet for enda et av organisasjonens pilotkurs. Denne gangen FSOR eller Fagkurs søk og redning. Målet med kurset er å utdanne ledere som på sikt skal kunne ivareta «fagleder søk», en ny funksjon som foreslås innført i den nasjonale retningslinjen for søk etter savnet. Kurset har hovedvekt på formell søksplanlegging (fase 2 og 3 i retningslinjen), som til nå ikke har vært dekket av opplæringsplanene til Røde Kors Hjelpekorps. ARTIKKEL KJENT OVER ALT og gull verdt Tekst: Robert Bø, deltager på FSOR-piloten Hjelpekorpser Steinar Tønnesen omgitt av Aurlandsfjella. Foto: Privat. Allerede samme kvelden startet kurset med fag på timeplanen. På «låven», hvor all teori ble undervist, satt 16 spente deltagere; 14 interne fra organisasjonen og 2 eksterne fra politiet i Hordaland. Lite visste vi om hva vi gikk til, selv om noen hadde vært på ASOR tidligere i uken, og noen tidligere hadde gjennomført OLB. Faglig fokus Det vi fort skjønte, var at dette var begynnelsen på lange dager med faglig fokus og tyngde. Her satt vi i hestesko, som om vi skulle vært tilbake på skolen igjen. Det nye nå var det såkalte «apeberget», som kursledere likte å tiltale staben på bakerste rad. Det bestod av mange personer med stor faglig tyngde, og skulle være med på å gjøre også dette kurset til et godt og knirkefritt kurs med stort læringsutbytte. Robert Bø lærte mye om seg selv i løpet av en uke på Merket både som leder og menneske. Foto: Jan Storfossen. Og lange dager ble det; tidlig opp og seint i seng. Gjennom kurset var det stort fokus på dybdekunnskap innenfor søksledelse og kunnskap om savnede. Nå skulle vi få enda større kunnskap, slik at vi i større grad skal kunne ta riktige valg og avgjørelser underveis i søk- og redningsoppdrag. Lærer mye om oss selv Som på mange andre kurs, kom det mange nye begreper vi måtte forholde oss til. En av de største endringene for mange av oss, var at vi ikke lenger skal kalle søksområder for «teiger», slik vi alltid har gjort, men at vi nå skal tilpasse oss resten av redningstjenesten og kalle de «segmenter». Selv for erfaren stab var denne endringen en utfordring i ny og ne. Tradisjonen tro på Merket-kursene, ble det Foto: Sven Bruun En kurskoordinator holder i mange tråder. Heidi Vigerust svarer på en tekstmelding mens hun venter på mannskap som skal kjøres ut. hele rundet av med en avsluttende øvelse hvor vi skulle få bruke teorien vi hadde lært i praksis. Vi lærte enormt mye denne uken - ikke bare faglig. På lik linje med ASOR og OLB, lærer man også mye om seg selv, både som leder og menneske. Kurset er som nevnt en FSOR-pilot, men bærer preg av god faglig forankring og planlegging i forkant. I tillegg ledes kurset av en erfaren stab, som har stor faglig tyngde både innenfor faget og gjennomføring av kurs. Dette er med på å gjøre kurset meget bra. Med de tilbakemeldingene som har kommet fra både stab og deltagere, ser jeg for meg at kurset i fremtiden kommer til å bli ekstremt bra, og helt klart kan anbefales om du brenner for faget. For det er nettopp det kurset bidrar til; å gjøre aksjonsledelse til et fag i organisasjonen. Unni Kiviranta i gang med hurtigsøk etter en mann som er observert veltet med kano. Selvsagt bare en øvelse denne gangen. Foto: Didrik J. Krager Steinar Tønnesen i Aurland Røde Kors kjenner Aurlandsfjella som «sin egen bukselomme». Det kommer både arbeidsgiveren E-CO Energi og Røde Kors i Aurland til gode. Tekst: Guri Vethe/E-CO Energi og Sara Myhren Kornberg Steinar (64) er nemlig en av flere ansatte i E-CO Energi i Aurland som også er aktivt medlem i hjelpekorpset. E-CO Energi støtter arbeidet til hjelpekorpset på landsbasis, men gir et ekstra bidrag til Aurland Røde Kors siden de har store kraftanlegg i kommunen. Til gjengjeld benytter de seg av Aurland Røde Kors sin kompetanse i HMS-arbeidet. En ekte fjellmann Steinar startet å jobbe for kraftselskapet på slutten av 1970-tallet, og ble i 1982 aktivt medlem i Aurland Røde Kors. Den første tida i E-CO Energi jobbet Steinar med linjebygging mellom Aurland og Hallingdal og fikk erfare hvor viktig det var å finne en trygg og farbar vei i terrenget godt unna rasfarlige områder, bratte heng og åssider. - Kunnskapen om fjella som jeg har fått gjennom oppvekst og jobb har vært nyttig for meg både i oppdrag for arbeidsgiver og for Aurland Røde Kors, sier Steinar. Kjent «over alt» Han har siden oppveksten likt å ferdes i Aurlandsfjella, og det går nesten aldri en helg uten at han er på tur. 64-åringen er sprekere enn de fleste og forserer de bratteste fjellsidene uten (puste)problemer! Han kjenner hver bidige krok av Aurlandsfjella «som sin egen bukselomme», sier de som kjenner han godt. Det er blitt mange aksjoner for hjelpekorpset i løpet av medlemsperioden, og han er fortsatt en viktig person for Aurland Røde Kors når uhellet er ute. Det kan daglig leder Arne Løland (73) skrive under på: - Steinar ferdes rundt i Aurlandsfjella både på skuter og til fots, og er kjent «over alt». Som medlem i Røde Kors har han derfor stor verdi for oss i søk og aksjoner. - Når det skjer en ulykke teller hvert minutt og det er om å gjøre å komme fram til åstedet på kortest mulig tid. Å være på oppdrag for Aurland Røde Kors har vært svært givende og lærerikt, selv om jeg kanskje skulle ha vært noen av leteaksjonene foruten. De tragiske utfallene setter sine spor! Det gode miljøet i Aurland Røde Kors betyr derfor mye i slike situasjoner, sier Steinar. Kjempegodt samarbeid E-CO Energi har støttet Aurland Røde Kors siden Arne jobbet selv i kraftselskapet i 25 år før han ble pensjonist, og setter stor pris på samarbeidet: - Vi har et kjempegodt samarbeid og får hjelp til alt fra kurs til utstyr, noe som betyr mye for oss. Til gjengjeld holder vi blant annet førstehjelpskurs for de ansatte i kraftselskapet. Arne og Steinar i Aurland Røde Kors ønsker seg både flere støttemedlemmer og medlemmer. Kontaktinfo finnes på E-CO Energi er Norges nest største vannkraftprodusent med en produksjon på 10 TWh per år, som dekker kraftbehovet til cirka husstander har seks kraftstasjoner i Aurland med en samlet produksjon på over 3 TWh har mange frivillige i Røde Kors hjelpekorps både i Aurland (som de har støttet siden 2012) og i Hallingdal signerte i fjor en treårig partneravtale med Norges Røde Kors hvor støtten primært går til hjelpekorpset og arbeidet med «Vann for Livet» 32 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

18 KURS OG KOMPETANSE Bilde til venstre: Karteksempel med inntegnet IPP, ringene det er 25, 50 og 95 prosent sannsynlig at den savnede befinner seg innenfor. Enkelte punkter av interesse (reflekser) er inntegnet som stjerner, samt noen ledelinjer (streker). Bilde under: Iverksetting av hurtigsøk. Foto: Magne Turøy, BA. effektivt og vår erfaring er at med utilstrekkelig trening tar det fortsatt for lang tid å få lag ut på gode søkseoppdrag. Søkeaksjoner blir gjerne driftet på samme måte gjennom hele aksjonen, med et ønske om å etablere KO med tekniske hjelpemidler så tidlig som mulig. Et annet aspekt er å få utdannet nok aksjonsledere. Det utdannes omtrent 40 aksjonsledere årlig (sommer og vinter til sammen) og det er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet korpsene har. Database SØK ETTER SAVNET PÅ LAND Fra planverk og analyse til database og prosedyre Tekst: Anne-Grete Bøe og Arve Austad, Ressursgruppe Ettersøkning Når noen blir meldt savnet i Norge, tar politiet politiet utgangspunkt i at dette er på grunn av en av fire hovedårsaker: at man er savnet av egen fri vilje, har gått seg bort, er skadd/syk eller at det har skjedd noe kriminelt. Uansett årsak vil Røde Kors Hjelpekorps, sammen med de andre organisasjonene i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF), bidra i søksledelsen i søket etter den savnede, på oppdrag fra politiet. Hva må til for å finne den savnede? 1. Den som leter, må lete på rett plass. Aksjonsledelsen må være i stand til å sende mannskapene og andre ressurser (hund, båt, helikopter etc.) til riktig område. 2. Mannskapene som er i riktig område må oppdage den savnede. 3. Funnet må skje så hurtig og effektivt som mulig. Den savnede er potensielt i fare og trenger å bli funnet så raskt som mulig. Og med hurtige og effektive søk blir mannskapene tilgjengelige for søk i nye områder. Suksess i søk- og redningsaksjoner er altså avhengig både av at søksledelsen sender søksenheten til riktig område, og at den savnede blir oppdaget av søksenheten. Vanlige utfordringer som gjerne oppstår i søk-og redningsaksjoner er venting, usystematisk informasjonshåndtering og dårlig kvalitetssikring. Mange har opplevd at kommandoområde (KO) bruker lang tid på å iverksette søk. Det tar uforholdsmessig lang tid å samle informasjon, analysere situasjonen, tegne teiger og å prioritere søksoppdrag. Mange lag er ugunstig store og kan også bruke lang tid på å komme seg ut i søk. Viktige fakta kan bli oversett, og henger gjerne sammen med mangelfull dokumentasjon. Hva skal til for at den som skal ut å søke skal gjøre en god jobb? God informasjon og motivasjon, for dermed å kunne opptre som KO sin forlengede arm. Hva sørger for at KO gjør en god jobb? Gode forberedelser og god rolleavklaring. KO må ha kontroll på informasjonen, fokus på fremdrift, evnen til å utføre oppdraget selvstendig og å ta beslutninger basert på tilgjengelige data og evnen til å korrigere feil beslutninger. Planverket Norges Røde Kors Hjelpekorps innførte planverket på midten av 90-tallet. Dette skulle bidra til å løse problemstillingene skissert over. Planverket hadde fokus på fremdrift med systematisk analyse gjennom taktisk metode. Det holdt fokus på den savnede, hadde åpenhet om hypotesene og holdt oversikten over datainnsamlingen. Planverket er systematisk og skjematisk. For å gjøre en fullverdig analyse av søkeaksjonen, var det tidkrevende å oppnå et godt resultat. Det kreves god trening for å kunne bruke planverket Er det mulig å sammenstille erfaringer innen søk og redningsaksjoner på en brukbar måte? Finnes det mange nok hendelser til å kunne se et mønster? Finnes det fellestrekk basert på kategori savnet (barn, dement, turgåer, antatt økt selvmordsrisiko etc.)? Allerede i 1975 kom William Syrotuck med analyse av savnetadferd (Syrotuck, 1975). Enkeltstående studier har også beskrevet savnede for norske forhold (Torkildsen, 2008). Det store skillet skjedde i 2008 da International Search and Rescue Incident Database (IS- RID) ble publisert (Koester, 2008). Formålet til de som har publisert databasen er å samle og systematisere erfaring og å gjøre denne tilgjengelig for søkemannskap verden over. Dette for å bidra til at man leter på rett sted og finner den savnede hurtigere. Fornuftige søk kan iverksettes selv med få opplysninger om den konkrete savnede. Databasen er basert på hendelser fra en rekke land og alt tyder på at nordmenn ikke skiller seg vesentlig ut når det gjelder adferd som savnet. Snarere tvert imot; selv med sparsomme norske data har Norske redningshunder (NRH) nå funnet en klar korrelasjon mot internasjonale data for to kategorier savnet (dement og antatt økt selvmordsrisiko). Dette er bakgrunnen for at fagmiljøet i og rundt Ressursgruppe Ettersøkning nå er klare til å endre metode og innføre en tilpasset versjon av Managing Land Search Operations (MLSO). MLSO er gjeldende internasjonal beste praksis. Søksmetodisk så går det et hovedskille mellom hurtigsøk og grundig søk. Hurtigsøk (type 1) er prosedyrebasert, og foregår i søkets første 6 24 timer. Grundig søk (type 2 og 3) er basert på formell søksplanlegging. I denne artikkelen vil hurtigsøk (type 1) bli presentert, og grundig søk (type 2 og 3) kort bli beskrevet til slutt. 34 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

19 Hurtigsøk (type 1) - startfasen I søksplanlegging dreier det seg først og fremst om å kartlegge hvor den savnede kan være. Det er dit vi skal sende ressursene. I en oppstartsfase, både med mye informasjon eller lite informasjon, er det lett å havne i omstendigheter der vi bruker altfor lang tid på planlegging. Både på å få oversikt over kartet, dele inn i teiger, samle og sortere så mye informasjon som mulig og utarbeide hypoteser for hva som kan ha skjedd den savnede. Og det viser seg at selv med mye planlegging ender vi ofte opp med å først søke grundig rundt sist sett eller siste kjente posisjon (IPP, initielt planleggingspunkt), deretter veier, stier og ledelinjer ut fra IPP samt søk rundt spesielt interessante steder. Spørsmålet er bare hvordan dette mønsteret skal se ut og i hvilken rekkefølge søkeoppdragene skal prioriteres. Hurtigsøk (type 1) krever et punkt å søke ut i fra (IPP). Det bør også avgjøres hvilke mulige kategorier den savnede tilhører. Det Tabell 1: Prosedyre for hurtigsøk; sykkelhjulmodellen. er mulig å jobbe ut i fra flere planleggingspunkt (PP) om nødvendig, også uten å tilbakeholde søksressurser som burde brukes i oppstartsfasen. Med utgangspunkt i IPP og savnetkategori kan det altså settes igang søk umiddelbart, på en måte som er passende i de aller fleste tilfeller, ved hjelp av en modell, en fast prosedyre. Prosedyren kombinerer statistikk om hvor langt den savnede normalt beveger seg ut fra IPP, hvordan den savnede vanligvis oppfører seg (savnetadferd) samt kjennskap til terrenget (hvor det vil være naturlig å gå eller ikke gå). Det er også nyttig informasjon om funnsteder for hver kategori. Konkrete opplysninger om den savnede kan plasseres inn i modellen, og i den grad det er noen motsetninger: etterretning trumfer alltid statistikk! Fordelene med en fast prosedyre er å få iverksatt søk hurtig i antatt relevante områder. Det vil lett kunne etableres søkeoppdrag på mindre enn et kvarter. Dette vinner tid HJULET TRINN OPPDRAG Aksling Felgen Nav Eikene Reflekser Initielt planleggingspunkt, IPP. Marker dette i kartet. Marker 50 prosent og ytre begrensning (95 prosent) basert på statistiske data. Marker i kartet. Marker 25 prosent. Finsøk av nærområdet? Avgjør hva som kan være ferdselsårer ut fra IPP og andre ledelinjer. Vurdere punkter med høy interesse (avhengig av savnetkategori, for eksempel hytter, lekeplasser, parker, utsiktspunkter, vann etc.) Sporutgang for hund. Hvis hus, søk i huset. Søk i umiddelbart nærområde. Vurder områdebegrensende tiltak. til videre planlegging. Det går også an å starte formell søksplanlegging parallelt, om det synes nødvendig. All tid vi bruker på planlegging før iverksetting tas fra den savnede. Foreta en rask avklaring for å avgrense og bestemme IPP, kategori og operasjonsområde, om dette ikke allerede er gitt i oppdraget fra politiet. Marker dette på kartet, og gå deretter videre som beskrevet i tabell 1 under. Denne prosedyren har i boken Lost Person Behavior (Koester, 2008) fått navnet sykkelhjulmodellen, da elementene kan karakteriseres som analogi på et sykkelhjul. Finsøk nærområdet om det er 25 prosent sannsynlig at den savnede befinner seg innenfor en radius av 0.3 km fra IPP. Gjennomfør hurtigsøk av stier, veier og andre naturlige veivalg. Gjennomføre hurtigsøk ved punktsøk av disse stedene. forskjellene skulle tilsi, noe som også vises gjennom sensitivitetsstudier som gjøres på databasen (Koester, 2008). I den grad noe eller noen skiller seg ut, så blir dette tydeliggjort i databasen, for eksempel inndeling i økosoner og by/fjell. Dette er også godt beskrevet og blir dermed et verktøy i diskusjon for aksjonsledelsen for hvert reelle tilfelle. Formell søksplanlegging grundig søk (type 2 og 3) 2 av 5 er ikke funnet innen 12 timer. Enkelte søk går etterhvert over til terrengsøk av områder, i mindre grad styrt av linjer og punkter. Dette er adskillig mer tidkrevende, både å planlegge og å utføre. Det store spørsmålet vil starte med «hvor er det sannsynlig at den savnede er» (probability of area, POA). Dette har så langt blitt løst med en uformell enighet (konsensus) i KO der vi diskuterer oss frem til i hvilke områder det er mest sannsynlig å finne den savnede. MLSO bruker en formell enighet (konsensus) der ledere i KO uavhengig vurderer hvor de tror det er mest sansynlig å finne den savnede. Dette sammenfattes til en samlet vurdering av POA for hvert enkelt område. Metoden kalles en Mattson-avstemning eller Mattson-konsensus etter oberst Robert Mattson som først beskrev metoden. I tillegg til å sørge for innspill fra flere personer i KO, er det en annen klar fordel med metoden; den gir en tallverdi på POA. Det er i dag ganske vanlig å raportere avsøkt område med en (eller flere) sporlogg(er) fra GPS. Den gir et godt bilde av hvor det er søkt, men ikke hvor godt det er søkt. Med en mer detaljert søksrapport kan vi beregne hvor godt det er søkt (probability of detection, POD). Og sammen med POA fra Mattson-avstemningen kan vi gi en verdi for hvor sannsynlig det er at den savnede fortsatt er i områder som nå er avsøkt. Uten en systematisk metode og PCverktøy, vil det være nærmest umulig å få oversikt over aksjoner som pågår over lang tid og ofte med flere KO-bytter. Også i avslutningen av søk vil dette være nyttig. Når har vi søkt godt nok? Politi og HRS gjør en samlet vurdering av sannsynligheten for å finne den savnede i live i operasjonsområdet (når en aksjon går over fra type 2 til type 3, SEAO), og når et søk skal avsluttes. Og de vil be oss om en vurdering av hvor godt det er søkt. Med metodene fra MLSO kan vi få dette godt dokumentert. Søk- og redningsaksjoner er godt analysert og beskrevet gjennom vitenskapelige arbeider. Det er grunn til å ta utgangspunkt i statistiske data når vi skal sette igang et søk. Etterretningsdata inngår som direkte elementer i sykkelhjulmodellen, for eksempel som punkter av interesse (reflekser) eller som ledelinjer (eiker). Ved å forholde seg til internasjonal søksteori, så kan det gjøres nasjonale eller regionale sammenligninger, og ikke minst tas i bruk en felles terminologi. Dette styrker fagfeltet, og øker sjansene for at vi igjen får bedre verktøy i gjennomføring av søkeaksjoner i Norge. Søk etter savnet er kritisk. Ved hjelp av denne søkemetoden med hurtigsøk, kan vi ha søkemannskap hurtigere ute på søke oppdrag av høy prioritet. Vi innfører et skille mellom hurtigsøk i startfasen og grundig søk etterhvert. Metodesettet legger også tilrette for å kunne håndtere søk- og redningsaksjoner med hurtigsøk i startsfasen, parallelt med formell og kvalitetssikret søksplanlegging for grundigsøk. Referanser: Koester, R.J. (2008). Lost Person Behavior: A Search and Rescue Guide on Where to Look - for Land, Air, and Water. Charlottesville, Virginia: dbs Productions. Syrotuck, W.G. (1975). Analysis of Lost Person Behavior Barkleigh Productions, Mechanicsburg, PA (1975). Torkildsen, P.O. (2008). Savnet og ettersøkt: en studie om savnede personer på land i Norge og de søk som blir iverksatt for å finne dem. Masteroppgave. Universitetet i Stavanger. Hurtigsøk ved hjelp av sykkelhjulmodellen vil kunne fungere som et godt verktøy for både erfarne og mindre erfarne aksjonsledere. Et karteksempel på hvordan dette kan se ut, er vist i figuren på side 34. Hurtigsøk er i hovedsak søk langs punkter og linjer (med unntak av finsøk rundt IPP og ved andre punkter av interesse). Halvparten av alle søksaksjoner varer i cirka 3 timer. 9 av 10 savnede er funnet innen 24 timer (Koester, 2008). Dette betyr at søksledelsen ikke har lang tid på seg, og ikke kan tillate seg en lengre, analytisk planleggingsfase. Det vil alltid være begrensninger ved bruk av database og statistikk, og det er bare ved å gjøre seg godt kjent med den at vi forstår hvordan den skal brukes, hva som er dens styrker og svakheter. Lokal historie og geografi, beslutningspunkter i terrenget (der mange går feil) og antall søk som basis for en kategori, er det alltid grunn til å ta stilling til. Disse forholdene håndteres imidlertid godt av metoden hurtigsøk. Når det gjelder kulturelle forskjeller, så viser det seg at savnetadferden er mer lik enn Tallverdier på POA og POD er ikke så viktig i starten, men viser seg å være svært nyttige for søk som pågår over lengre tid. Når alle de mest aktuelle områdene er avsøkt minst én, og kanskje flere ganger, hvor skal det søkes da? I nye områder eller på nytt i områder som allerede er avsøkt? Med verktøyene som brukes i MLSO får vi god oversikt over hvor det er fornuftig å sette inn ledige ressurser. Kontaktinfo Kontaktinfo Anne-Grete Bøe: Kontaktinfo Arve Austad: 36 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

20 PORTRETT EIN VETERAN TAKKAR AV Tidlegare nestleiar i landsrådet, Lars-Otto Laukvik (57), er ei av eldsjelene som har via ein mannsalder til frivillig arbeid i Røde Kors. Ved overgangen til nytt landsråd takka han for seg. Tekst: Sara Myhren Kornberg Foto: Røde Kors og privat Lars-Otto opnar NM for hjelpekorps i Stavanger i Tina Turner stod på scena då hjelpekorpset for første gang hadde sanitetsvakt på Valle Hovin i Oslo. Dette var i 1987, og metoden som her er vist for å kjøle ned publikum, vart droppa temmeleg raskt. -M ange frivillige i Røde Kors gjer ein stor innsats over lengre tid eg er berre ein av dei, seier Lars-Otto audmjukt. Han har avsa nokre timar av sommarferien sin for å kome innom Hausmannsgate 7 og snakke om si fartstid i Røde Kors. Heilt sidan han i 1968 fekk sitt første diplom for «kjempefin innsats i lodd- og merkesal», har han vore interessert og aktiv i organisasjonen. Lars-Otto har vore sambandsleiar, ambulansesjåfør, depotleiar, tillitsvalt, administrativ- og d-rådsleiar i d-rådet i Oslo, leiar av Ressursgruppe Samband og til slutt altså nestleiar i landsrådet for å nemne noko. Freista av alt det kule utstyret Interessa for Røde Kors vart for alvor vekka då han som liten gut hyppig frekventerte Frognerbadet i Oslo. Der i tillegg til mange andre stadar hadde Oslo Røde Kors førstehjelpsstasjon, og Lars- Otto vart raskt ven med jente som var tilsett der. - Eg hugsar enno at ho heitte Anne Gro, humrar han. Ein dag hadde nokon knust ei flaske i den vesle dammen ein må vasse igjennom for å vaske føtene før ein får kome inn i badet, slik at fleire av dei som gjekk inn og ut skar seg på føtene. Lars-Otto var ikkje redd for blod, og assisterte Anne Gro med behandling av kuttskadar og opprydding. Då Røde Kors-ambulansen kom, syntest vesle Lars-Otto at den var veldig kul lite visste han då om at han sjølv skulle bli ein veteran når det kom til ambulansekøyring. I 1974 byrja Lars-Otto på folkehøgskule. Tilfeldigheitene ville ha det til at ein av dei andre elevane var med i Bærum Røde Kors og heldt fleire hjelpekorpskurs på skulen. Etter folkehøgskulen vart han med i Norsk Radiohjelp, ein interesseorganisasjon for brukarar av PR-radioar. Her fekk han dyrka interessa for radiokommunikasjon og samband. Då Lars-Otto såg sambandsbilen til Oslo Røde Kors Hjelpekorps på ei varemesse, var han ikkje lenger i tvil: - Eg måtte byrje i Oslo Røde Kors sjølv om eg eigentleg sokna til Bærum på grunn av alt det kule utstyret!, smiler han. I 1978 verva han seg. Og deretter har det gått slag i slag. Ser samfunnsbehovet Ein periode jobba Lars-Otto med transportteneste for funksjonshemma (no kalla TT-ordninga), ein teneste kommunen no har teke over. - Dette er typisk for Røde Kors, seier han med ei viss stoltheit: - Vi startar med noko der det fins eit udekt behov, og så tek det offentlege etter kvart over. Deretter køyrde han ambulanse i 25 år for Røde Kors. - Eg har hatt alle typar ambulanseoppdrag. Rekorden er 17 på ein (søn)dag og mange av dei var uttrykkingar i marka, fortel han, og skildrar eit frivillig miljø som i «gamle dagar» var svært sosialt. - Før Oslo Røde Kors flytta til Hausmannsgate 7, drog alle frivillige rett frå skule og jobb til det dåverande kontoret vårt for å vere saman med dei andre om ettermiddagen. Ja, nokre var ikkje innom skulen i det heile, men drog rett til kontoret, humrar han. God informasjonsflyt og lettvinte løysingar Lars-Otto har altså prioritert Røde Kors høgt, og ofte brukt meir tid i organisasjonen enn heime eller på jobb, for den del. Og det 38 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 Årets operativ ledelse barmark består av to sammenhengende pilot-kurs! Hvis du har interesse for aksjonsledelse innen søk og redning, beherske

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo Tilstede: Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder Lars-Otto Laukvik, nestleder (Lørdag) Martin Hauge, medlem/regionleder Syd Unni Sletvold, medlem/regionleder

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE Side2 INNHALD: 1. INNLEIING... 3 1.1 K-LEAN i Etne kommune... 3 1.2 HENSIKTA MED LEAN... 3 1.3 GEVINST... 3 2. ESSENSEN I LEAN... 4 3. LEAN FØREBUING...

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2015-2016 Kva vi jobbar spesielt med i år 31.08.2015 1 Innhald Satsingsområde 2015-2016 3 Sosial kompetande: Forebygge mobbing i Ågotnes barnehage 3 Få duå under huden og synleggjere arbeidet vårt

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 20. september 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 Innhold T.O. - fra sekretariatet 2

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

God påske! Infobrev mars 2008. Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Otto.

God påske! Infobrev mars 2008. Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Otto. Infobrev mars 2008 Nr 02/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ God

Detaljer

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2014-2015 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2014-2015 3 Bli synlig duå barnehage 3 Leiken 5 Fellessamlinger, Miniprosjekter 6 Gymsal, Barn sin medverknad Førskulegruppa 7 Vurdering

Detaljer

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE Veteranfiskebåten M/S Nybakk frå Raudeberg i Vågsøy kommune blir sendebod for Gulatinget Tusenårsstaden for Sogn

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer