Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer/bionær

Transkript

1 Programrapport 2016 Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer/bionær Programmets overordnede mål og formål Det visjonære rammeverket for BIONÆR er bioøkonomien, som favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Programmet er innrettet for å møte forsknings- og innovasjonsbehov når det gjelder utvikling i både primærnæringene og i foredlings-, markeds- og konsumentleddene. En overgang til et mer biobasert samfunn med minimale tap av bioressurser er et bidrag til å møte de store samfunnsutfordringene, som befolkningsvekst, klimaendringer, ressursknapphet, matsikkerhet og mattrygghet, samt helse- og miljøaspekter. BIONÆRs hovedmål er at programmet skal utløse forskning som bidrar til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i de biobaserte næringene. Videre skal BIONÆR 1. Styrke og utvikle: Kunnskap og kompetanse for eksisterende og nye biobaserte næringer og tilhørende forvaltning Forskningsbasert innovasjon i mat- og andre biobaserte bedrifter og forvaltning 2. Stimulere norske kunnskapsmiljøer til internasjonalt forskningssamarbeid 3. Bidra til verdikjede- og kretsløpstankegang i mat- og andre biobaserte næringer 4. Øke næringenes og forvaltningens utbytte av kunnskap og kompetanse gjennom nytenkende samspill og kommunikasjon. BIONÆRs ansvarsområder (pr. 2016) er: Jordbruks-, skogbruks- og andre naturbaserte verdikjeder Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til forbruker Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover I Oxford Researchs (OR) følgeevaluering av BIONÆR ( ) konkluderes det med at programmet er på vei mot å nå hovedmålet å utløse forskning som bidrar til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i de biobaserte næringene. Det underbygges blant annet med at en høy og økende andel av prosjektene har kretsløpsperspektiv og verdiskaping i sine målformuleringer. Miljø- og klimaaspekter har hele tiden vært en integrert del av prosjektene, men klimakomponenten prioriteres nå høyere enn før. Programmets innovasjons- og verdiskapingsgrad vurderes som god. BIONÆRs portefølje per 2016 viser at alle temaer og undertemaer i programplanen er dekket. Tyngdepunktet ligger på kategoriene mat; jord og planter; tre; husdyr noe som reflekterer 1

2 programmets grunnleggende nærings- og produksjonsorientering. Profilen underbygger også Landbruks- og matdepartementets (LMD) overordnede mål: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Bionæringene er avhengig av kunnskap for forvaltning, samfunn og politikkutforming, noe som også står sentralt hos LMD. I tråd med dette går nå 11 prosent av BIONÆRs anvendte midler til en portefølje innenfor disse temaene. Forskningskvaliteten i programmets portefølje er økende: Andelen forskerprosjektsøknader med karakterene 5, 6 eller 7 har økt fra 50 prosent i 2013 til 80 prosent i Andelen innovasjonsprosjektsøknader med karakter 5 eller 6 har i samme periode økt fra 39 prosent til 61 prosent. OR vurderer programmets innovasjons- og verdiskapingsgrad som god. Programmet har i 2016 tatt i bruk en rekke ulike virkemidler og hatt mange forskjellige samarbeidskonstellasjoner internt og eksternt, med mål om å styrke forsknings- og innovasjonssystemet med hensyn til bl.a. samarbeid, arbeidsdeling og bygging av kompetanse. BIONÆRs planer fremover er i stor grad knyttet til å bidra til realiseringen av Regjeringens bioøkonomistrategi Kjente ressurser uante muligheter. I tillegg vil programmet følge opp Forskningsrådets pågående effektiviserings- og forbedringstiltak inkludert ny programstruktur. BIONÆR vil også følge anbefalingene i ORs følgeevaluering, som i korthet vil si: ytterligere forankring og legitimering av programmets formål og betydning, bedre synliggjøring av hva som kommer ut av de store prosjektene, noe økt andel mindre forskerprosjekter og økt oppmerksomhet rundt markedsmessig utnytting av forskningsresultater. I 2016 hadde BIONÆR rekordhøy aktivitet når det gjelder deltakelse i og planlegging av internasjonalt forskningssamarbeid. Programmets kommunikasjonsarbeid preges av informasjon og rådgivning til søkere, både vedrørende BIONÆR og de mange internasjonale aktivitetene programmet deltar i. I 2016 ble det publisert 90 artikler på BIONÆRs nettside samt i ukentlig elektronisk nyhetsbrev. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Bionæringene preges av økt konkurranse, tydelige politikk- og reguleringsregimer, samt politiske mål som delvis er i konflikt med hverandre (økt produksjon og verdiskaping med samtidige krav til redusert klima- og miljøpåvirkning). I denne konteksten finansierer BIONÆR forskning som skal bidra til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i de biobaserte næringene. I sin følgeevaluering av BIONÆR ( ) konkluderer Oxford Research AS med at programmet er "på vei mot måloppnåelse". Konklusjonen underbygges med funn knyttet til blant annet en høy (og økende) andel prosjekter som har kretsløpsperspektiv og verdiskaping i sine målformuleringer. Miljø- og klimaaspekter har lenge vært en integrert del av forskningen som finansieres, men spesielt klimakomponenten blir nå prioritert høyere enn før. Jordbrukets belastning på klimaet skal ned. Bionæringene skal produsere mest mulig bærekraftig. BIONÆRs portefølje inneholder både innovasjonsprosjekter, svært anvendte forskerprosjekter (for eksempel med mål om teknologiutvikling/automatisering), og forskerprosjekter innenfor temaer der det vil ta lengre tid å bygge opp næringsvirksomhet. Gitt denne bredden i porteføljen kan det forventes både relativt raske resultater knyttet til verdiskaping (og klimaeffekter), og langsiktig kompetansebygging som ved hjelp av systematisk næringsinvolvering skal resultere i enda mer bærekraftig næringsvirksomhet på sikt. En god andel av porteføljen har en mer indirekte men ikke mindre viktig, betydning for verdiskaping fordi det bygges bred kunnskap, langsiktig beredskap og relevant kompetanse for både forvaltning, næring, politikk, marked og samfunn. Uten forbruker- 2

3 aksept vil det ikke være etterspørsel etter fremtidens mat, som skal være trygg og sunnere. Uten systemutvikling og nye reguleringer vil ikke samfunnet kunne fungere når "den nye bioøkonomien" er her om noen år. Resultatindikatorer kan brukes til å beskrive hva som kommer ut av porteføljen. Dette gjelder innovasjonsindikatorer knyttet til innføring av nye/forbedrede metoder/modeller/ teknologi for økt verdiskaping, nye produkter/prosesser, ny virksomhet, og sist men ikke minst, indikatorer for faglig publisering. For BIONÆRs del viser disse indikatorene at det samlet sett er god aktivitet i hele perioden , og ingen entydig trend som viser økning eller nedgang med et par unntak: Siden 2012 ses en jevn nedgang i antall oppslag i massemediene og i antall vitenskapelige publikasjoner. Det ses ingen klar årsakssammenheng, men dette er noe som skal analyseres nærmere i 2017, bl.a. i forbindelse med en leveranse til LMD om programmets resultater. BIONÆR vil fremover legge stor vekt på å bidra til realisering av forsknings- og innovasjonsambisjonene i Regjeringens bioøkonomistrategi. I tillegg vil programmet følge opp Forskningsrådets effektiviserings- og forbedringstiltak inkludert ny programstruktur. BIONÆR vil også følge anbefalingene i sluttrapporten fra ORs følgeevaluering, som i korthet går ut på: ytterligere forankring og legitimering av programmets formål og betydning, bedre synliggjøring av hva som kommer ut av de store prosjektene, noe økt andel mindre forskerprosjekter og økt oppmerksomhet rundt markedsmessig utnytting av forskningsresultater. Tema-, fag, sektor- og næringsområder BIONÆR finansierer forskning og innovasjon som skal fremme bioøkonomien innenfor Landbruks- og matdepartementets (LMD) overordnede mål: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. I dette målbildet ligger det en hel rekke tema-, og næringsområder som BIONÆR har som ansvarsområder, se tabellen under. Prioriterte områder i LMD inkluderer mattrygghet og dyrevelferd, trebruk, samt mer generiske aspekter som økt lønnsomhet og næringsutvikling. En mer helhetlig tilnærming skal bidra til å løse samfunnsutfordringer knyttet til matsikkerhet, klima, miljø, energi og ressurstilgang. Dette arbeidet skal vektlegges enda mer i årene fremover, sett i lys av regjeringens bioøkonomistrategi. Satsingen i BIONÆR utvider samtidig LMDs og NFDs sektorperspektiv, og skal gi prioritet til tiltak som antas å kunne ha en nasjonal effekt både på verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimautslipp og mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse. BIONÆR har siden oppstarten i 2012 arbeidet med finansiering av forskning og innovasjon i dette sammensatte målbildet, og med bioøkonomien som førende visjon. Det innebærer at programmets mål hele tiden har vært å bygge opp en portefølje som dekker programmets tematiske ansvarsområder, og samtidig er bred og bygger opp om synergier på tvers og mellom temaområder. Noen av programmets temaer er i høy grad tverrgående, et eksempel på det er fôr som forener utfordringer ved husdyrs føde med ulike typer biomasse (skog, alger, restråstoff). Figur 1 på neste side viser at BIONÆR i 2016 har en bred portefølje. Porteføljen av tildelte forskningsmidler i 2016, fordelt på programmets tematiske ansvarsområder, viser god spredning. Dette inkluderer både innovasjonsprosjekter og forskerprosjekter. Temaet mat har størst volum i programmet, etterfulgt av temaet jord og planter. Deretter kommer tre og husdyr med om lag samme volum. BIONÆR har i løpet av de siste 3 4 årene innarbeidet et hovedgrep når det gjelder utlysninger, noe som gir jevne utlysninger og forutsigbarhet. Hovedgrepet innebærer at den største delen av programmets inntekter lyses åpent ut innenfor hele programmets ansvarsområde. Dette gjelder både for forskerprosjekter og innovasjonsprosjekter. I tillegg til disse åpne utlysningene har BIONÆR en rekke mer målrettede utlysninger. Dette skjer i hovedsak som del av internasjonalt forsknings- 3

4 samarbeid i forbindelse med utlysninger i ERA-NET og europeiske fellesprogrammer (Joint Programming Initiatives (JPI), men også gjennom andre arenaer for internasjonalt samarbeid. BIONÆR arbeider også med målrettede nasjonale utlysninger, i forbindelse med internt samarbeid på tvers i Forskningsrådet, eller for eksempel som resultat av øremerkinger fra departementet. Utlysningsplanen, som er treårig, legger opp til videreføring av prinsippet om en kombinasjon av åpne og målrettede utlysninger. BIONÆRs programplan er delt inn i fire overordnede hovedinnsatsområder: Produksjonsgrunnlag og rammebetingelser Primærproduksjon Foredling, markedsføring og forbruker Verdiskaping knyttet til tjenester Under hvert av de fire hovedinnsatsområdene er det definert 12 underemner, se figur 1. Figur 1 under viser oversikt over BIONÆRs portefølje fordelt på de 12 undertemaene. Bildet som avtegner seg i 2016, er at alle temaer er dekket. Porteføljens tyngdepunkt ligger på mat, jord og planter, tre og husdyr. Tyngdepunktet reflekterer programmets grunnleggende nærings- og produksjonsorientering, både primærproduksjon og foredling. Disse bionæringenes levedyktighet er grunnleggende avhengig av kunnskap for forvaltning, samfunn og politikkutforming, noe som også er sentralt i målbildet til Landbruks- og matdepartementet. BIONÆR har i tråd med dette en portefølje der 11 prosent av anvendte midler i 2016 er innenfor temaene nærings- og handelspolitikk og ressurs- og arealforvaltning. Figur 1, Portefølje fordelt på undertemaer Fordeling på tema, alle prosjekttyper, andeler, 2016 Sum portefølje 286 mill. kroner Fôr Innovative biobaserte produkter Mat Tre 3 Husdyr 32 Jord og planter Skog 17 Nærings- og handelspolitikk Ressurs- og arealforvaltning Annet Omsorg og helse Opplevelser og reiseliv *Kategorien Innovative biobaserte produkter er trebruk og -prosessering, mikroalgeproduksjon, bioaktive stoffer og fettsyrer fra restråstoff, fiskemel, nye salt- og klippfiskprodukter etc. *Kategorien Annet er ett prosjekt på avl av brukshunder, prosjekter på ull og tjenester knyttet til husdyr, samt hesteforskning 4

5 Forskningskapasitet BIONÆRs portefølje har siden oppstarten i 2012 økt fra drøyt 220 mill. kroner til knapt 290 mill. kroner i De høye 2016-forpliktelsene, sett i forhold til programmets inntekter på 245 mill. kroner, reflekterer et overforbruk i årene 2014 og 2015 for å kompensere for en forsiktig pengebruk ved oppstarten av programmet. Målet på sikt er å nærme seg et mer forutsigbart og jevnt utlysningsnivå, om lag på nivå med programmets årlige inntekter. Programmet bidrar med en betydelig styrking av forskningskapasiteten i forskningsmiljøene og involvert næringsliv. I ORs følgeevaluering dokumenteres det at nye aktører både på forsknings- og bedriftssiden har kommet til i porteføljen. Dette er supplert med nye perspektiver og kapasitet i forskning og innovasjon, i tillegg til bidraget fra de "tradisjonelle biomiljøene" (NMBU, NIBIO, NOFIMA). De tradisjonelle miljøene mottar likevel størst andel av midlene. Ser vi på programmets innsats fordelt på hovedsektorene, kan instituttsektoren se tilbake på en jevn eller noe synkende andel av porteføljen mellom 2012 og Den relative innsatsen og dermed kapasitetsbyggingen er derimot økende i både næringslivet og UoH-sektoren. Dette anses som naturlige svingninger. En annen dimensjon ved kapasitetsbygging i forskningen er kjønn. Andelen kvinnelige prosjektledere på nye prosjekter har økt fra 36 prosent kvinner i 2014 til hele 46 prosent kvinner i Dette er høyere enn målet for kvinneandelen satt i Forskningsrådets nye rekrutteringspolicy på 40 prosent. Kjønnsbalansen i søknader til programmet, også de som ikke får bevilgning, er relativt stabil på rundt 40 prosent kvinner i årene , selv om andelen kvinner i 2015 var oppe i nesten 50 prosent. Når det gjelder rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer) er det en svakt utjevnende tendens i retning mindre kvinneovervekt i perioden Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad BIONÆR har de siste årene opplevd økende kvalitet i søknadene til programmet. Når det gjelder forskerprosjekter, har tilfanget av svært gode (hovedkarakter 7 og 6) søknader vært økende. Flere søknader enn tidligere med karakter 6 må avslås. Årsaken til kvalitetsøkningen kan ligge i forutsigbarhet og læring blant søkere og samarbeidspartnere over tid, i dette tilfellet når det gjelder å etablere store integrerte prosjekter (tverrfaglige, med næringsinvolvering). Andelen forskerprosjektsøknader med karakterene 5, 6 eller 7 har hatt følgende utvikling: 50 prosent i 2013, 55 prosent i 2014, 67 prosent i 2015 og hele 80 prosent i Tendensen med stadig forbedring er tilsvarende for innovasjonsprosjektsøknader, selv om snittnivået ligger lavere enn for forskerprosjekter og man så langt ikke har hatt noen prosjekter med karakteren 7. Andelen søknader med karakter 5 eller 6 var 39 prosent i 2013, mens den var økt til 61 prosent i ORs følgeevaluering sier bl.a. følgende om BIONÆRs bidrag til innovasjon og verdiskaping: Det tar svært lang tid å realisere de fulle effektene av prosjektene, og det er metodisk vanskelig å gi et bilde av programmets effekter. Men resultatene gir indikasjoner på at BIONÆR gir "god valuta for pengene". Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er sterkt vektlagt i BIONÆR. I innovasjonsprosjekter er det ikke et krav, men heller ikke unormalt. I forskerprosjekter er imidlertid internasjonalt samarbeid et krav og et eget vurderingskriterium. Internasjonalt samarbeid anvendes både til å søke kontakt med forskningsfronten, til å identifisere relevante cases og komparative perspektiver, samt identifisere 5

6 komplementær kompetanse og komplementære metoder og infrastruktur. I ORs følgeevaluering sier 76 prosent av de spurte at internasjonalt samarbeid er nyttig. 47 prosent mener at BIONÆR har bidratt/lagt til rette for internasjonalt samarbeid, mens 38 prosent mener programmet har bidratt til samarbeid med nye internasjonale aktører. I 2016 hadde BIONÆR rekordhøy aktivitet når det gjelder deltakelse i og planlegging av internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet deltar bl.a. i et velfungerende europeisk apparat som ved hjelp av rådgivende komiteer og samarbeidsplattformer (Joint Programming Initiatives) identifiserer behov for internasjonalt forsknings- og innovasjonsamarbeid. Samarbeidet implementeres gjennom fellesutlysninger innenfor bioøkonomiens mange temaer, bl. a. i JPI FACCE (matsikkerhet, jordbruk og klimaendringer) og JPI HDHL (mat og helse). I HDHL samarbeider BIONÆR med Forskningsrådets program BEDREHELSE. Gjennom fellesaktiviteter både i JPI-en og gjennom nasjonale virkemidler bidrar programmene til bedre samordning av forskning på matproduksjon og helseforskning. Dette har bl.a. ført til et felles innspill til Regjeringens nye handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. I tillegg til ulike multilaterale samarbeid pågår det mange initiativ på mindre arenaer (regionalt/- nordisk/bilateralt), f. eks. et nytt initiativ med Tyskland, Sverige og Finland for å utvikle bioøkonomien. Hele Forskningsrådets aktivitet med nasjonal forskningsfinansiering og deltakelse i internasjonalt samarbeid, må også ses i sammenheng med arbeidet med å øke norsk deltakelse i Horisont Ved utgangen av 2016 er det svært positive tendenser. Det er norske aktører i hvert fjerde prosjekt i Horisont 2020 innenfor BIONÆRs ansvarsområder og Norge henter hjem hele 3 prosent av alle relevante utlyste midler. Forskningsprosjekter knyttet til mattrygghet, internasjonal matsikkerhet og bærekraftig skogsdrift ledes fra Norge, mens vi er partnere i ytterligere 32 prosjekter. BIONÆR bidrar til kvalifiserings- og mobiliseringsarbeidet i Forskningsrådet. Blant virkemidlene er en utlysning som skal forsterke nasjonal aktivitet rundt deltakelsene i Horisont Utlysningen skal for øvrig mobilisere og motivere forskere og bedrifter til å søke og å delta i rammeprogramprosjekter innenfor de temaer som BIONÆR har ansvar for. Forskningssystemet I 2016 har BIONÆR tatt i bruk en rekke forskjellige virkemidler, og programmet har arbeidet gjennom mange ulike samarbeidskonstellasjoner med andre programmer og/eller institusjoner. Nedenfor følger en kortfattet oversikt over utlysningsaktiviteten. Utlysninger i BIONÆR i 2016 Forskerprosjekter del 1 (bredt) og del 2 (spisset) Innovasjonsprosjekter (BIONÆR alene + fellesutlysning med hhv. MAROFF og NANO2021) Forvaltningsforskning (samarbeid med Mattilsynet) Nettverksstøtte (BIONÆR alene + fellesutlysning med BEDREHELSE) Arrangementsstøtte Forprosjekter (samarbeid med Innovasjon Norge) Forsterkningsordning til norske partnere (H2020) En rekke utlysninger innenfor internasjonalt samarbeid (bl.a. ERA-NET, JPI-er, Nordisk) Deltakelse i INTPART, BYFORSK, Idélab og Innovasjonscamp 6

7 I utlysning av forskerprosjekter etterspør BIONÆR prosjekter som er tverr-/flerfaglige på en hensiktsmessig måte, og samarbeid mellom institusjoner vurderes positivt. De siste årene er det også eksperimentert med nye arrangementsformer som kan bidra til at potensielle samarbeidspartnere kommer i dialog. I ORs følgeevaluering fremkommer det at 88 prosent av prosjektene i porteføljen per november 2016 har samarbeid med nasjonale aktører forskningsinstitusjoner og/eller bedrifter. I en spørreundersøkelse sier 70 prosent at BIONÆR har bidratt til å legge til rette for samarbeid nasjonalt. Enkelte samarbeidsrelasjoner er gjengangere, men evalueringen viser at en rekke nye samarbeidspartnere kom til i 2016, hovedsakelig bedrifter. I 2016 hadde BIONÆR en utlysning av nettverksmidler som resulterte i 4 nye nettverk som skal være redskap for blant annet utvikling av nasjonalt og internasjonalt samarbeid, prosjektgenerering, informasjonsformidling og spredning av forskningsresultater. I tillegg skal nettverkene fungere som møteplass for relevante aktører. BIONÆR hadde også en fellesutlysning med BEDREHELSE av nettverksmidler med sikte på bedre samarbeid på tvers av områdene matproduksjon og folkehelse. Dette resulterte i to nye nettverk. Sammen med flere andre programmer i Forskningsrådet deltok BIONÆR i Idélab, med sikte på tverrfaglige, tverrsektorielle, innovative prosjekter innenfor byutvikling. Dette resulterte i 4 nye prosjekter, hvorav BIONÆR har oppfølgingsansvaret for 2. BIONÆR var sammen med Innovasjon Norge også samarbeidspartner i Landsbrukssamvirkes innovasjonscamp med tema digitalisering i Landbruket. Campen ble avholdt i januar Også her var målet å bringe sammen ulike fagområder og sektorer for å generere nye prosjektideer. I en utlysning av forprosjekter for innovasjon i bionæringene sammen med Innovasjon Norge, var intensjonen å utforske nye måter å møte søkerne med et sømløst virkemiddelapparat på. Søknadene ble behandlet i samarbeid mellom de to institusjonene, som fordelte de finansierte prosjektene mellom seg. Evalueringen i etterkant var god, og tilsier at ordningen videreføres. Forskningsrådet leverte i 2015 og 2016 innspill til Regjeringens nye bioøkonomistrategi, der samarbeid i hele landet og på tvers av fag og sektorer står sterkt. BIONÆR var blant dem som bidro til innspillet. I sin pågående revisjon av programplanen vil BIONÆR legge stor vekt på at programmet er en viktig aktør i realiseringen av bioøkonomistrategien. Kommunikasjon og rådgivning BIONÆRs kommunikasjonstiltak retter seg mot både forskningsmiljøene, næringene, myndighetene, internasjonale samarbeidspartnere og allmennheten. I 2016 ble det publisert 90 artikler på BIONÆRs nettside samt i ukentlig elektronisk nyhetsbrev. Artiklene var av varierende type med ulike primærmålgrupper. En betydelig andel dreide seg om informasjon og rådgivning til søkere, både vedrørende BIONÆR og de mange internasjonale aktivitetene programmet deltar i. Det var også en del nyhetssaker om bevilgninger, nye prosjekter eller resultater fra pågående prosjekter med sikte på å nå både brukere, myndigheter og allmennhet. På vårparten avholdt programmet et informasjons-/nettverksmøte med sikte på programmets store utlysning av forskerprosjekter. En spørreundersøkelse blant de 65 deltakerne viste at 42 prosent i stor eller meget stor grad mente de fikk lagt grunnlag for samarbeid med nye partnere, og 63 prosent mente at informasjonsdelen av møtet var nyttig eller meget nyttig. 75 prosent mente Forskningsrådet burde fortsette med denne typen møter, noe som da også er planlagt. Programmet deltok i planlegging og gjennomføring av en stor mattrygghetskonferanse i Oslo på vårparten, i samarbeid med Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet. I september arrangerte programmet en stor sjømat og helsekonferanse i Bergen, i samarbeid med Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond. 7

8 BIONÆR lyste ut arrangementsstøtte i 2016, noe som resulterte i støtte til 16 ulike arrangementer inkludert allmennrettede formidlingsarrangementer. BIONÆR krever gode kommunikasjons- og formidlingsplaner hos prosjekter som får bevilgning. I ORs følgeevaluering fremgår det at det er stor formidlingsaktivitet rettet mot forvaltningen og aktører innenfor næringen. BIONÆR har kontinuerlig samarbeid med LMD for synliggjøring av forskningen. Internt i Forskningsrådet er det løpende kommunikasjon om bioøkonomi med sikte på samordning mellom programmer og mulige fellestiltak. Inntekter og ressurser Programmets inntekter har siden oppstarten utviklet seg fra 210 millioner kroner i 2012 til 245 millioner kroner i De fem første årene bevilget programstyret slik: Årstall Inntekt, mill. kr Bevilget, mill. kr På grunn av lav bevilgning ved programmets oppstart ble det i 2013 og 2014 bevilget mer enn inntektene (overforbruk), noe som igjen har medført at bevilgningskapasiteten ligger under årlige inntekter et par år nå. Det langsiktige målet er at årlige bevilgninger skal være om lag lik årlige inntekter. Etter planen vil det være tilfellet i Bioøkonomiperspektivet, som BIONÆR har lagt til grunn siden 2012, og som har ressurskretsløp som grunnprinsipp, medfører et gjennomgående behov for "på-tvers-tenkning" i forskning, innovasjon og næringsaktivitet. At dette er veien å gå, ble understreket i Regjeringens bioøkonomistrategi. Gjennom sektorovergripende aktiviteter skal nasjonale bioressurser i økende grad legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting, reduksjon i klimagassutslipp og mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse. BIONÆR har hatt dette som utgangspunkt siden oppstarten, og hovedgrepet har vært å finansiere forskning og innovasjon med tverrsektorielle perspektiver, stor grad av samarbeid, tverrfaglighet og næringsinvolvering. Dette har to implikasjoner. For det første er det behov for større prosjekter. For det andre har programmets samarbeidsflater blitt utvidet, noe som synliggjøres i utlysningsaktivitetene. BIONÆR er et relevant og attraktivt program som tiltrekker seg FoU-miljøer, næring og andre samarbeidsaktører, internt i Forskningsrådet og i det norske og internasjonale virkemiddelapparatet. Samtidig er programmet satt opp for å dekke LMDs sektoransvar, i tillegg til ansvarsområder under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Programmet er følgelig innrettet for å håndtere et bredt ansvarsområde. Det er vår vurdering at det brede virke- og ansvarsområdet, kombinert med høy tilsøkning til programmet, tilsier større budsjetter for BIONÆR i årene som kommer ikke minst i lys av Regjeringens bioøkonomistrategi. Et slikt syn finner støtte også eksternt. I sin evaluering mener OR at BIONÆR har for små økonomiske rammer sett i forhold til mål og ambisjoner. På tampen av 2016 ble det besluttet å flytte BIONÆRs inntekter fra NFD, og dermed den marine porteføljen, til Avdeling for marine ressurser og miljø i Forskningsrådet. Dette øker behovet for internt samarbeid om forskning og innovasjon i bioøkonomien, og spesielt når det gjelder det som omhandler blågrønne synergier. Forskningsrådet vil i løpet av 2017 ha utlysninger og andre tiltak rettet mot hvordan blågrønne synergier skal utvikles videre i årene fremover. 8

9 NØKKELTALL FOR BIONÆR mill. kroner Medlemmer i programstyret FoU-inntekter Eirik Selmer-Olsen / Tine Landbruks - og matdepartementet Aasmund Bunkholt /Trefokus Nærings- og fis keridepartementet Reid Hole / Nord universitet Kunnskapsdepartementet Kirsten Indgjerd Værdal / Landbruksdirektør Diverse 2 8 Nils Vagstad / NIBIO Kristin Ians sen / bonde Disponibelt budsjett Ragnhild Solheim / NMBU Forbruk Karianne Eide Longva / Norsvin Overføringer Ma gna r Pedersen / NOFIMA Antall programstyremøter 6 5 Intern administrasjon - bidrag Ekstern administrasjon Totalt antall aktive prosjekter Drift, søknadsbehandling 2 2 Antall utlysninger herav fellesutlysninger 9 17 Prosjektbevilninger Antall søknader Temamerkinger Antall søknader med karakter 6 & For Antall nye prosjekter Innovative biobaserte produkter 8 12 Antall avsluttede prosjekter 0 0 Mat Innvilgelsesprosent 0 0 Tre Husdyr Antall prosjektledere Jord og planter Antall nye prosjektledere Skog Andel kvinnelige nye prosjektledere Nærings - og handelspolitikk Andel kvinnelige prosjektledere Ressurs- og arealforvaltning 9 10 Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere Annet 5 10 Omsorg og helse -2 6 Doktorgradss tipend (årsverk/antall) Opplevels er og reis eliv 0 5 Menn 13,1/16 14,6/20 Kvinner 16,4/29 15,2/27 Søknadstype Postdoktor (års verk/antall) 11,3/17 14,5/32 Forskerprosjekt Menn 6,1/13 5,3/11 Kompetanseprosjekt for næringslivet 17 9 Kvinner 5,2/14 9,2/21 Innovasjonspros jekt Annen støtte 9 19 Avlagte doktorgrader Arrangementsstøtte 0 1 Kvinner 6 8 Menn 4 2 Fagområde Landbruks- og fiskerifag Antall prog. konfera nser og arrangementer 3 3 Mat.nat. 0 1 Samfunnsvitenskap Faglig publisering Medisin og helsefag 3 7 Publisert artikkel i periodika og serier Teknologi Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier Forskningsart Formidling, samfunns påvirkning: Grunnforskning Rapporter, artikler, foredrag på møter/konf Anvendt forskning Populærvitenskapelige publikasjoner Utviklingsarbeid 6 4 Oppslag i massemedia FoU-sektor Innovasjonsresultater Universitet- og høgskolesektor Nye/forbedrete produkter 16 8 Instituttsektor Nye/forbedrete prosesser 8 4 Næringsliv Nye/forbedrete tjenester 2 0 Øvrige institusjoner 11 8 Søkte patenter 1 1 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 1 Internasjonalt samarbeid Nye foretak som følge av prosjektet 3 0 Prosjektsamarbeid Nye forretningsomr. i eksister. bedrifter 3 5 Samarbeid om utlysninger Bedr. i prosj.med nye/forb. metoder/tekn Bedr. utenfor pros j. m nye/forb. met/mod/tek Landsdel Bedr. i pros j. m nye/forb. arb.pros/ forret.omr Agder og Rogaland 8 7 Vestla ndet Prosjekter med samarbeidspartnere Os lo og Akershus Antall UoH-sektor Sørøstlandet 7 8 Antall Institituttsektor Hedmark og Oppland Antall Næringsliv Trøndelag Antall Øvrige Nord-Norge Antall Utland