Trafikksikkerhet for erfarne fotgjengere. Generell veileder. Tips til arrangør. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Transkript

1 Trafikksikkerhet for erfarne fotgjengere Generell veileder Tips til arrangør Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

2 Innhold Bakgrunn og hensikt... 2 Mål og suksesskriterier... 2 Temaer... 3 Annet støttemateriell... 5 Prinsipper for voksenopplæring... 5 Metoder og tips... 7 Markedsføring og arena for gjennomføring... 9 Nødvendige forberedelser Egnet kompetanse Videre lesing Evaluering

3 Bakgrunn og hensikt Vi vet at den eldre delen av befolkningen er en gruppe som øker i antall, og alt tyder på at eldre generelt sett vil være aktive og mobile. Det er et uttrykt mål i Nasjonal transportplan at flere skal gå mer, og at det skal være attraktivt å gå for alle. Dette tas opp igjen i Folkehelsemeldingen At flere går mer, har mange gevinster både på individnivå og for samfunnet. Samtidig medfører det en risiko for at det vil inntreffe flere trafikkulykker der eldre er involvert. Vi vet at ulykker med eldre fotgjengere ofte får et mer alvorlig utfall enn ulykker der yngre er involvert fordi kroppens tåleevne blir mindre med årene. De siste årene har det i stor grad vært fokus på de yngre i trafikken. Nå viser statistikken at ulykkestallene går tilbake for denne gruppen, mens tallene stiger for eldre trafikanter. Fra fylte 75 år øker risikoen for å bli drept eller hardt skadet som fotgjenger dramatisk. Dette er gode grunner for å iverksette tiltak som kan minske risikoen for at ulykker der eldre fotgjengere er innblandet, inntreffer. Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Pensjonistforbundet har samarbeidet om dette tiltaket. Vi tilbyr et opplegg som kan brukes på temakvelder/turdager/møter/samlinger eller lignende med mål om økt sikkerhet for fotgjengere over 75 år. De største risikoene for denne gruppen er knyttet til synlighet, tunge kjøretøyer og kryssing av veg, ofte kombinert med svekket syn/hørsel/bevegelighet og manglende bruk av refleks. Tiltaket skal virke forebyggende. For å forebygge før man når kritisk alder, er hovedmålgruppen for tiltaket de over 70 år. Materialet kan med fordel også benyttes overfor deltakere i 60-åene. Dette målgrupper med lang erfaring i både rollen som fotgjenger og andre trafikantroller. Tiltaket tar sikte på å utnytte den erfaringen godt voksne fotgjengere besitter, til forsterket bevissthet rundt egen rolle i trafikken. Tiltaket er ment å være et lavterskeltilbud der ulike aktører med mandat innenfor eldre, trafikksikkerhet, folkehelse og frivillighet kan arrangere opplegg lokalt rundt om i landet. Det nett-tilgjengelige materiellet tilbyr en verktøykasse av relevant innhold, metoder og aktiviteter som arrangører kan plukke fra og gjøre egne lokale tilpasninger til. Tiltaket kan gjennomføres i regi av eksempelvis kommuner, bofellesskap, lokale foreninger, frivillighet, historielag, turforeninger og lignende ved å ta aktiviteten inn i allerede etablerte lokale fora, eller skape nye. Mål og suksesskriterier For å nå målene for tiltaket må det legges til rette for at godt voksne gående videreutvikler sine trafikale ferdigheter ved å øke sin forståelse av trafikkbildet i eget nærområde egen rolle i trafikken og samhandling med andre trafikanter egne forutsetninger i trafikken egen synlighet Det som beskriver et vellykket arrangement, er at opplegget har en sosial profil 2

4 målgruppen deltar deltagerne opplever kurset som nyttig Det er også av betydning at tilbudet gis lokalt og gratis. Tiltaket er avhengig av lokalt engasjement og gjennomføringskraft for å lykkes. Suksess avhenger av at samfunnsaktører med mandat innenfor eldre, trafikksikkerhet, folkehelse og frivillighet gjennomfører opplegget lokalt rundt om i landet. Temaer Temaene for opplegget bygger på kunnskapene vi har om alvorlige ulykker med eldre fotgjengere. De største risikoene er knyttet til synlighet, kryssing av veg og tunge kjøretøyer, ofte kombinert med svekket syn/hørsel/bevegelighet og manglende bruk av refleks. Materiellet inneholder flere presentasjoner over ulike temaer og med ulik mengde og varighet. Noe av stoffet går igjen under forskjellige temaer, men vinklingen er ulik. Det er anledning til å velge ut det som i størst grad passer gruppen samlingen skal holdes for. Flere presentasjoner kan være aktuelle for samme gruppe. Kanskje dere planlegger å spre stoffet over flere ganger? Det anbefales å velge ett tema som en start, og deretter ha en åpen diskusjon om hva som er av interesse ut over dette. Hvert møte bør kanskje avsluttes med spørsmål til deltakerne om de er interessert i andre tema fra pakken. Med hver tematiske presentasjon følger en spesifikk veileder. Her finner du konkrete tips og råd til gjennomføringen. Presentasjonene inneholder i stor grad bilder, mens veilederne inneholder faktastoff som kan formidles i foredragsform, og forslag til aktiviteter som involverer deltagerne. Tilpass gjerne ved å hoppe over/gå raskt igjennom det stoffet som ikke passer. Du kan også supplere med elementer fra de andre presentasjonene. Slik kan oppleggene gjennomføres etter hvilke ideer og interesser du og gruppen har. Presentasjonene med veiledere legger til rette for å øke kunnskapen om egen risiko i trafikken, erfaringsdeling av opplevde utfordringer, refleksjon rundt aktuelle problemstillinger og diskusjon om hvordan håndtere ulike situasjoner. Det er lagt opp til å avslutte med en gåtur i nærmiljøet for å oppsøke relevante trafikksituasjoner. Under følger en kort oversikt over presentasjonene med en kort beskrivelse. Tidsestimatet er høyst veiledende da det er avhengig av størrelse på gruppen og hvor lang tid som brukes på samtale og diskusjon rundt hvert emne. 3

5 Fokus på trafikksikkerhet for erfarne fotgjengere: Denne presentasjonen berører alle temaene, og kan brukes som en helhetlig gjennomgang. Bruk den gjerne som en innledning til å gå dypere inn i de spesifikke temaene. Det er lagt opp til at dere kan avslutte med en gåtur i nærmiljøet for å kartlegge utfordringer eller oppsøke relevante trafikksituasjoner. Det kan ta om lag en drøy halvtime å gjennomføre opplegget uten tur. Syn, hørsel og førlighet: Denne presentasjonen inneholder noe fakta om ulykkesstatistikk og årsaker, og forslag til aktiviteter innenfor temaene syn, hørsel og førlighet. Det er lagt opp til at dere kan avslutte med en gåtur i nærmiljøet for å oppsøke relevante trafikksituasjoner. Det kan ta om lag 75 minutter å gjennomføre opplegget uten tur. Dersom tiden er knapp, er det er mulig å vektlegge mest de delene som er spesielt relevante. I tillegg er det lurt å legge inn pause. Synlighet i trafikken: Denne presentasjonen inneholder noe fakta om ulykkesstatistikk og årsaker, og forslag til aktiviteter innenfor temaet synlighet. Avslutt gjerne med en gåtur i nærmiljøet for å oppsøke relevante trafikksituasjoner. Det kan ta om lag 75 minutter å gjennomføre opplegget uten tur. Dersom tiden er knapp, er det er mulig å vektlegge mest de delene som er spesielt relevante. I tillegg er det lurt å legge inn pause. Trafikkutfordringer i nærmiljøet: Denne presentasjonen inneholder noe fakta om ulykkesstatistikk og årsaker, og forslag til aktiviteter og samtaler innenfor ulike temaer. Temaene som berøres er å krysse vegen, trafikkmiljø ved nærbutikken/senteret, syklister, samt litt om hvilesteder underveis på tur. Det er lagt opp til at dere kan avslutte med en gåtur i nærmiljøet for å oppsøke relevante trafikksituasjoner. Det kan ta om lag 75 minutter å gjennomføre opplegget uten tur. Dersom tiden er knapp, er det er mulig å vektlegge mest de delene som er spesielt relevante. I tillegg er det lurt å legge inn pause. Å krysse vegen: Denne presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter med dette som tema. Det er lagt opp til at dere kan avslutte med en gåtur i nærmiljøet for å oppsøke relevante trafikksituasjoner. Det kan ta om lag 45 minutter å gjennomføre opplegget uten tur. 4

6 Fakta og statistikk: Denne presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Det er ikke gitt noen spesifikke turtips her. Det kan ta om lag en snau halvtime å gjennomføre opplegget. Annet støttemateriell På nettsiden finner du støttemateriell som inkluderer mer bakgrunnsstoff, statistikk, faglig grunnlag, lenke til filmer og trafikkregler, referanser og tips om hvor det kan søkes støtte til tiltaket. Prinsipper for voksenopplæring Livslang læring: Begrepet livslang læring blir ofte brukt i arbeidslivet. Det dreier seg om at samfunn og arbeidsliv endrer seg hurtig, og for å holde tritt med utviklingen krever det at vi evner å tilegne oss nye kunnskaper og ferdigheter. I Nasjonal transportplan legger regjeringen til grunn at trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess. Også Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg slår fast at trafikkopplæring er en livslang læringsprosess, som starter allerede i barnehagealder. Hva må vi kunne for å opptre trafikksikkert i dagens trafikkbilde? Det gjennomføres i dag mange ulike tiltak rettet mot ulike typer trafikanter i ulike livsfaser og på ulike arenaer. Dette tiltaket er rettet mot en spesiell trafikantgruppe i en spesiell livsfase; eldre fotgjengere. Erfaringslæring: Målgruppen for tiltaket er eldre fotgjengere. Dette er en mangfoldig gruppe med lang erfaring fra trafikken i ulike trafikantroller (fotgjenger, bilist, syklist med mer). Derfor er det mye å hente på å spille på deltagernes erfaringer ved gjennomføring av tiltaket, og å lage et opplegg der de selv får være med på å påvirke innholdet. I tillegg til at det tilfører samlingen mye positivt når dere tar utgangspunkt deltagernes erfaringer, kan det virke motiverende for den enkelte deltager å få bidra og å styrke opplevelsen av at det handler om noe som er relevant for en selv. Dersom man skal utvikle seg videre, er det av stor betydning at man selv er aktiv i prosessen. Derfor er følgende arbeidsmåter hensiktsmessige: Erfaringsdeling Deltagerinnflytelse og individualisering Induktive arbeidsformer, det vil si ta utgangspunkt i erfaringene og konstruere generelle hypoteser/teorier basert på disse der deltagerne selv er aktive i problemløsningsprosessen o Fra praksis til teori; erfaringene som utgangspunkt for faktastoffet o Fra det spesielle til det generelle; ta for eksempel utgangspunkt i en kjent lokal trafikkutfordring (uoversiktlig vegkryss, uvørne syklister eller lignende), 5

7 og sammen finne gode løsninger på hvordan et slikt problem kan håndteres i praksis Livslang læring Lokalbasert Din oppgave som leder av samlingen er å få frem deltagernes erfaringer ved å spørre og lytte. Du må også styre erfaringsdelingen slik at samtalen holder seg innenfor det relevante temaet, og formidle faktastoffet slik at deltagerne kan få ny innsikt og kunnskap. Dere kan ta utgangspunkt i deltagernes konkrete erfaringer, og sammen finne sammenhenger og trekke paralleller til faktastoffet. Dessuten blir deltagerne aktivt med i konstruksjonen av ny kunnskap om egen i risiko i trafikken, og vil kunne oppleve at den nyervervede innsikten er relevant for egen del. Reelle eksempler fra trafikkutfordringer i lokalsamfunnet vil kunne gjøre at deltagerne opplever at samlingen er nyttig, og at problemstillingene angår en selv. Hvordan legge til rette for læring: Når du planlegger, er det viktig å tenke igjennom hvilke faktorer som påvirker hvordan samlingen blir. Dersom du gjennomfører samme opplegget flere ganger, betyr ikke det at hver gang blir lik. Læring og utvikling er en prosess der ulike faktorer spiller inn og påvirker hverandre. I læringsteori kaller vi det didaktisk relasjonstenkning. En faktor som spiller inn, er deltagernes forutsetninger. Hvilken kompetanse og erfaring besitter den enkelte, hvilke interesser, bakgrunn, behov og forventninger stiller de med? Hva motiverer dem til å være med på samlingen? Disse elementene spiller en rolle for den enkelte deltagers motivasjon og opplevelse, og for hvordan de selv påvirker samlingen. Du som leder samlingen, kan tilrettelegge for at den enkelte deltager trives i gruppen og føler seg trygg på å bidra med egne erfaringer og meninger. Det er viktig at deltagerne føler at de har en mulighet til å påvirke hvordan samlingen skal bli. Ros og oppmuntring er viktig for at enkelte skal tørre å ta ordet. Det er lurt at du lærer navnet til deltagerne, og at deltagerne lærer hverandre å kjenne litt dersom de ikke gjør det fra før. En annen viktig faktor er hvilke rammer du og gruppen må forholde dere til; hvor skal samlingen gjennomføres, hvor mange deltagere er det, hvor lang tid er satt av, skal dere ha en eller flere samlinger og så videre. Du som leder samlingen, er også med på å skape ramme for prosessen; hvilken bakgrunn og forutsetninger har du, og hva slags stemning legger du til rette for? Det er formulert noen hovedmål for samlingen. I tillegg kan du og deltagerne velge ut deler av stoffet, alt ettersom hva som er deres mål. Målet/-ene bør avklares i starten, og styrer hvordan samlingen blir. Hva slags mål er det snakk om? Skal deltagerne tilegne seg ny kunnskap om egen risiko som fotgjenger og måter å møte denne utfordringen på (kunnskapsmål)? Skal deltagerne øve på å beherske spesielle ferdigheter i trafikken (ferdighetsmål)? Skal deltagernes holdninger til egen og andres roller i trafikken påvirkes 6

8 som følge av samlingen (holdningsmål)? Hvilke aktiviteter gjennomfører dere for å nå målet/-ene? Hva skal være innholdet i samlingen? Dette henger sammen med mål og har mye å si for gjennomføringen. Skal samlingen dekke bredt ulike temaer, eller konsentrere seg om ett eller få? Hvilke arbeidsmåter bør du velge for å nå målet/-ene, hva passer best til det innholdet du har valgt ut? Hvilke metoder sannsynliggjør at dere når målet/-ene for samlingen? Hva passer best for deltagerne? Vi har alle forskjellige måter å utvikle oss på og forskjellige preferanser. Noen er ivrige og pratsomme, åpne og entusiastiske, mens andre foretrekker å lytte, tenke og analysere individuelt. Enkelte er glad i logikk og system. Andre igjen er praktikere og vil ta og føle på. Fordi vi har ulike læringsstiler, vil varierte arbeidsmåter og aktiviteter engasjere flere deltagere. Slik ivaretas prinsippet om individualisering. Hvordan skal samlingen vurderes i etterkant? Hva ønsker deltagerne tilbakemelding på? Hva ønsker du tilbakemelding på? Hvordan skal tilbakemeldingene gis? Kriteriene for tilbakemelding/vurdering bør være klare fra start. Er målet/-ene nådd? For at læring skal kunne skje, jobber pedagoger gjerne etter prinsippene om motivering, aktivisering, konkretisering, variasjon, individualisering og samarbeid (MAKVIS). Prinsippene fremmer bruk av flere sanser. Når vi er aktive og bruker de ulike sansene våre, øker hukommelsen vår. Metoder og tips Lederstyrte metoder: Forelesning Tavle Spørsmål og svar Styrt diskusjon Film Deltagersentrerte metoder: Summe i grupper/par Gruppearbeid Problemløsning Oppgaveløsning Rollespill Case Ekskursjon; gå på tur Praktiske øvelser 7

9 Fagsentrerte metoder: Gjennomgang av fagstoff Simuleringer Tenk igjennom hvordan du vil disponere tiden dere har til rådighet. Hvor mye tid går med til innledning, avklaringer og bli kjent-aktiviteter? Hvor mange tema er det sannsynlig at dere har tid til å snakke om? Hvor lenge er det aktuelt å holde på med hver aktivitet? Når er det behov for pauser? Skal opplegget inkludere en tur? Det kan være lurt å sette opp en disposisjon i forkant. Ivaretar planen prinsippene for voksenopplæring? Det er en god ide å veksle mellom ulike metoder, både fordi deltagerne har ulike læringsstiler og preferanser, men også fordi oppmerksomheten kun er på topp i om lag 20 minutter av gangen. Derfor kan det være godt med et skifte av aktivitet, eller en pause, med jevne mellomrom. Et tips kan være å rullere på plassene slik at deltagerne jevnlig får nye samtalepartnere underveis. Det kan være lurt å bruke starten av samlingen på en forventningsavklaring om hva deltagerne er mest interessert i å få ut av samlingen, og justere innholdet etter disse innspillene. I tillegg til å aktivisere deltageren fra start, er dette med på å ivareta individualisering og deltagerstyring, som er viktige prinsipper for læring i en gruppe med erfarne mennesker. Konkretisering er også et viktig prinsipp å ivareta. Bruk av bilder og filmsnutter er en måte å konkretisere trafikksituasjoner på. En annen måte å konkretisere på, er å legge opp til opplevelser enten ved turer eller simuleringer. Eksempler og forslag finner du i materiellet. For å spille av filmsnutt klikker du på play-knappen. Turtips: En del av opplegget kan være å gå en tur sammen i nærmiljøet og der deltagerne ferdes i hverdagen. Tema og nivå på turen bør tilpasses deltagernes interesser og forutsetninger. Det kan legges opp til trim eller spasertur. Under følger noen forslag. Turen kan gjerne være en del av en større tur til et bestemt sted. Legg gjerne turen til fine rekreasjonsområder fjernt eller nært, gjerne med en gåtur til og fra kollektivtransport, som tar dere videre dit dere skal. En annen morsom ide kan være å gå på fotosafari i trafikken, knipse bilder av trafikale utfordringer dere opplever underveis, og diskutere dem når dere sammen ser på bildene etter turen. Historisk vandring, for eksempel i samarbeid med den lokale historieforeningen. 8

10 Inviter med på tur både nyinnflyttede og innbyggere med lengre fartstid for å bli bedre kjent med hverandre og mulighetene i nærmiljøet. Mange er interessert i og har hund. Inviter til luftetur! Tur på dagtid kan for eksempel inkludere utfordringer ved kryssing av veg, trafikkforhold ved nærbutikk, bussholdeplass, tyngre kjøretøy og blindsone. Tur om sommeren kan inneholde mye av det samme. I tillegg kan dere legge opp turruter med fine benker, hvilesteder eller kafeer underveis, eller ta tak i utfordringen med å ferdes blant syklister. En kveldstur kan ha temaet synlighet som utgangspunkt. Det kan også tur om vinteren. I tillegg kan hjelpemidler på glatt føre være i fokus på den tiden av året. Forslag til andre aktiviteter: Inviter en optiker til å fortelle om syn og aldring Inviter en representant fra en hørselsskole til å fortelle om ulemper ved svekket hørsel i trafikken Inviter syns- og hørselskontakten i kommunen Inviter en trafikklærer til å gjennomføre mørkekjøringsdemonstrasjon Markedsføring og arena for gjennomføring Tiltaket kan gjennomføres på initiativ fra for eksempel kommunen, foreninger eller frivilligheten. Målgruppen for tiltaket er lite ensartet, og det kan være en utfordring å rekruttere til deltagelse. Derfor vil det være gunstig om opplegget kan tas inn i eksisterende etablerte lag og foreninger som for eksempel den lokale pensjonistforeningen, historieforeningen eller turforeningen, som allerede møtes jevnlig eller drar på tur sammen. For eksempel kan man sette opp trafikksikkerhet som hovedtema over en eller flere møter/treff, eller man kan bake inn noen jevnlige små «drypp» om temaet over flere ganger. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant målgruppen. Den viser at selv om man tilhører den generelle målgruppen, er det ikke sikkert man opplever det å ferdes i trafikken som en utfordring. Svært mange føler seg trygg og tenker ikke på seg selv som spesielt utsatt for risiko. Det er lett å tenke at «det gjelder de andre». Derfor er det usikkert om ensidig fokus på risikoutsatthet er den best egnede markedsføringsstrategien for tiltaket. En positiv innfallsvinkel er helsegevinsten ved å være aktiv. Undersøkelsen viser imidlertid at svært mange føler også at de allerede har et høyt aktivitetsnivå og ikke trenger motivasjon for å bevege seg mer. Dermed spørs det om en markedsføringsstrategi som ensidig fremhever helsegevinsten ved å gå, vil slå an hos alle. 9

11 Undersøkelsen viser dessuten at mange er travelt opptatt med egne planer og gjøremål, og ikke nødvendigvis innstilt på å prioritere vekk noe til fordel for et slikt tilbud på toppen av alt annet de bruker tid på i hverdagen. Dette sier oss at tilbudet må være nært og lett tilgjengelig. Fordi det er en utfordring å treffe med et budskap til en så mangfoldig målgruppe, vil det kunne være gunstig å gjennomføre opplegget i allerede etablerte fora; lag og foreninger som eksisterer i nærmiljøet. Nødvendige forberedelser God og grundig planlegging og tilstrekkelig forarbeid er viktig, slik at oppmøtet kan bli godt og at deltakerne er kjent med hva som skal skje i samlingen (tema og tidsbruk). Invitere deltagere/påmelding Skaffe lokasjon; gjerne et allerede etablert fora (pensjonistforening, turforening, historielag eller lignende) Lokalet bør gi mulighet for nærhet mellom innleder og deltakere Sørge for teknisk tilrettelegging; Planlegg bruk av lyd og bilde grundig. Det trengs tilgang til internett når presentasjonen vises. Presentasjonen kan eventuelt kopieres over til egen pc, men filmene fungerer ikke uten internettilgang. Det er nødvendig med storskjerm så alle deltagerne kan se. (Ev. går det an å ta utskrift), og lyd for å høre hva som blir sagt i filmene. Velge ut tema for samlingen Velge ut stoff blant det som tilbys Sette deg inn i stoffet Forbered pauser og eventuelt bevertning (for eksempel kaffe og kjeks) Planlegge samlingen, gjerne med tur, og gjøre lokale tilpasninger i form av bilder, filmer m.m. Egnet kompetanse Tiltaket er ikke et kurs i tradisjonell forstand, og det stilles ikke noen formelle kompetansekrav til den som skal lede samlingen. Likevel er det vesentlig at du har noe erfaring med å lede grupper/samlinger, og at du kommuniserer godt med den aldersgruppen du skal lede. Har du undervisningserfaring eller kompetanse på trafikk, er det selvsagt et pluss, men ikke en forutsetning. Vi anbefaler deg å sette deg godt inn i prinsippene voksenopplæring som er beskrevet over. Videre lesing Prinsippene for voksenopplæring beskrevet over, bygger i hovedsak på Åge Hultgrens bok Veiledning av erfarne bilførere pedagogisk teori og metodikk for trafikklærere, som er skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen som veiledning til de som holder kurset 65+. Blant tekstene i litteraturlisten i denne boken finner du, i tillegg til andre tekster av samme forfatter, for eksempel Gunn Imsens Elevens verden (Tano AS 1991), Gudbrand Fossan og Kjell Raaheims Eldreårenes psykologi (Fagbokforlaget 2001), Ian Stuart-Hamiltons 10

12 Aldringens psykologi (Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag A/S, København 2001) og R. Bernard Lovells Adult Learning (Routledge London 1992). Evaluering For arrangører som ønsker å bruke opplegget flere ganger, kan det være greit å få deltagernes innspill om hva som fungerer bra og mindre bra, og bruke det til å justere måten det gjennomføres på. Forslag til evalueringsskjema som kan deles ut til og utfylles av deltagerne, umiddelbart etter gjennomføring, finner du på nettsiden. 11