Universell utforming i Steinkjer sentrum. Attraktive og tilgjengelige Steinkjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universell utforming i Steinkjer sentrum. Attraktive og tilgjengelige Steinkjer"

Transkript

1 Universell utforming i Steinkjer sentrum Attraktive og tilgjengelige Steinkjer

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord 3 2. Innledning 3 3. Mål for prosjektet 4 4. Hovedaktiviteter 4 5. Gangforbindelser i sentrum Valg av gangforbindelser Beskrivelse av arbeidsmetode for registreringene Registreringene Oversikt over tiltak Generelle retningslinjer Eksempelstudie av stasjonsområdet Steinkjer Torg og Universell utforming Samarbeid med brukere og andre samarbeidspartnere Deltakere i prosjektet Vedlegg 40 Kart over registreringene Registreringsrapport 2

3 1 Forord Steinkjer kommune har siden 2001 deltatt i et nasjonalt prosjekt med tittelen : Miljøriktige og attraktive tettsteder i distriktene. I Steinkjer har prosjektet fått navnet Attraktive Steinkjer. Gjennom 5 satsingsområder og med vel 30 delprosjekt ønsker kommunen å stimulere til gode stedsutviklingsprosjekter som gjør tettstedene mer attraktive som bosted for nye generasjoner. Prosjektet Universell utforming av Steinkjer Sentrum er et delprosjekt i denne satsingen. Prosjektet er finansiert av Steinkjer kommune og Husbanken. Steinkjer kommune inviterte tre lokale landskapsarkitektfirma til å beskrive hvordan et slikt prosjekt kunne gjennomføres og ga oppdraget til Marit Danielsen Landskapsarkitekt MNLA. Prosjektet har vært ledet av landskapsarkitekt Marit Danielsen, med avdelingsleder Svein Åge Trøbakk, som prosjektansvarlig og Landskapsarkitekt Bernt Arne Helberg som koordinator. Landskapsarkitekt Siri Alette Aurstad hos Multiconsult as har gjennomført alle registreringene av gangforbindelsene, eksempelstudie av stasjonsområdet og vurdering av universell utforming av Steinkjer torg. Prosjektet er finansiert av Husbanken og Steinkjer kommune. 2. Innledning Universell utforming har ankerfeste i tilrettelegging for funksjonshemmede, og søker å kople denne kunnskapen med andre faktorer som er nødvendige for å oppnå generelt anvendelige løsninger. Universell utforming kan defineres på følgende måte: Universell utforming er utforming og sammensetning av ulike produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Aslaksen et.al. 1997) Universell utforming setter søkelyset på begrepet alle. Skal løsningene være allmenngyldige må hensynet til alle brukergrupper tydeliggjøres, bearbeides og inkluderes. I tillegg må hensyn til sikkerhet, bestandighet, estetikk og bærekraftig utvikling tas med i totalvurdering. Det blir en grunnleggende forutsetning at en starter en prosess med intensjon om å oppfylle så mange behov som mulig i den generelle løsningen, og ikke går bort fra dette før en har en tydelig grunn. Det er enkelt å legge til rette for hvert enkelt spesialbehov i seg selv, problemet er når en skal se alle spesial- og normalbehov samlet. Problemet er ekstra stort fordi det er motsetningsforhold i behovene for ulike typer funksjonshemming. Det er et overordna mål å redusere barrierene. Skal vi oppnå det, må vi kartlegge dem. Vi må finne ut hva slags hindringer som finnes og hvor alvorlige de er, vurdere karakteren av hindringene og hva som kan gjøres for å utbedre dem. I rapporten brukes flere steder begrepet vis i forbindelse med kanter. Med vis eller visflate menes i denne sammenhengen den vertikale flaten som er synlig på en ferdig kantstein, mur o.lign. 3

4 3 Mål for prosjektet Visjon: Steinkjer skal bli en trivelig og god by å ferdes i for alle brukergrupper. Mål: Et forstudie om tilgjengelighet i Steinkjer sentrum med hovedvekt på følgende: Steinkjer Sentrum skal gjøres attraktivt som bosted for alle brukergrupper blant annet gjennom tilgjengelighet og attraktive gangsoner mellom bolig og arbeidssted / fritidsaktivitet. Prinsippene for Universell utforming skal ligge til grunn for utviklingen av de offentlige rom i sentrum. Fram mot byjubileet i 2007 skal Steinkjer Sentrum bli en foregangsby for tilrettelegging for alle brukergrupper med hensyn til bomiljø og offentlige plasser / gangvegssystem. Avgrensning Prosjektet omfatter tilgjengelighet til skoler, barnehager, offentlige kontorer, parker, friområder, butikker og tilknytning til kollektivtransport, men den universelle tilretteleggingen internt på stedene/byggene vurderes ikke. 4 Hovedaktiviteter Universell utforming er et altomfattende begrep og i dette prosjektet løses bare noen av de utfordringene i Steinkjer Sentrum. Forstudiet avdekket om eksisterende gangforbindelser i sentrumssonen tilfredsstiller kravene til universell tilrettelegging, skisserer muligheter for gode sammenhenger mellom områdene og skissere, konkrete løsninger på viktige punkter. Det er utarbeidet en prosjektplan med en rekke aktiviteter som i denne rapporten er samlet i fire hovedaktiviteter: 1. Gangforbindelser i sentrum. Arbeidsoppgavene var i første omgang å velge noen gangsoner som skulle inngå i prosjektet og gjennomføre en registrering av disse gangforbindelsene. Dette materialet skal si noe om hvor omfattende oppgaver en står over for med å gjøre Steinkjer Sentrum til en godt tilgjengelig by, hvilke tiltak det er aktuelt å gjennomføre, og hvor de skal gjøres. 2. Eksempelstudie av stasjonsområdet. Stasjonsområdet ble valgt både for å vise muligheter for å utvikle nye gode sammenhenger og skissere konkrete løsninger på hvordan dette kan oppnås. 3. Steinkjer torg. Ønsket om å styrke torgets rolle i byen var en del av oppgaven. Fordi det er laget forslag til ny utforming av torget ble oppgaven avgrenset til å vurdere om disse planene var i tråd med kravene til universell utforming og hvordan dette kan sikres i det videre arbeidet med planlegging og opparbeiding. 4. Samarbeid med brukere og samarbeidsparter. Prosjektet gikk bredt ut og inviterte representanter fra mange brukergrupper til å delta i en referansegruppe for å påvirke arbeidet. 4

5 5 Gangforbindelser i sentrum 5.1 Valg av gangforbindelser Universell utforming i Steinkjer Sentrum Oppgava var å konkretisere omfanget av prosjektet og finne den overordna strukturen for gangforbindelsene som skal inngå i prosjektet Geografisk avgrensning av prosjektet Prosjektet dekker Steinkjer Sentrum, og tar utgangspunkt i arealet som inngår i kommunedelplan Sentrum. Denne planen dekker alle de store boområdene rundt sentrum og selve sentrumssonen. I dette området ble det valgt et nettverk med gangforbindelser som knytter sammen boligområdene med arbeidssted og fritidsaktiviteter Informasjon om kulturminner Steinkjerområdet har mange kulturminner fra forhistorisk og historisk tid. Informasjon om kulturminnene blir gitt på informasjonsplakater på aktuelle steder og på hvileplasser langs gangforbindelsene. Som skissen viser er dette et omfattende vegnettverk og det ble nødvendig å avgrense oppgaven. Områdene som ligger utenfor grensa for prioritert område vurderes bare når det gjelder tilgjengeligheten til og fra sentrum. I det prioriterte området ble forholdene vurdert grundigere ut fra prinsippene om universell utforming. 5.2 Beskrivelse av arbeidsmetode for registreringene Det er registrert forholdsvis store avstander - omlag 25 km, og tilstanden på ferdselsårer for gående fra alle boligfeltene og inn til sentrum er vurdert. Gang- og sykkelveier fra boligfeltene i Frøsetåsen, Sørlia, Lø, Lerkehaug, Byafossen, Heggesåsen, Nordre Kvam, Søndre Egge og inn til sentrum er registrert på egne kart med kommentarer knyttet til bilder. Videre er det gjort registreringer med fokus på tilgjengelighet av fortauene til de viktigste sentrumsgatene på Sørsia og Nordsia. Registreringene er vist i et eget vedlegg til rapporten der ferdelsårene er delt inn i etapper knyttet opp mot egne registreringskart. Viktige punkter langs rutene er markert på kartet og henviser til kommentarer og bilder i vedlagte registreringsrapport. Registreringskartet for sentrum er mer detaljert enn de andre kartene (M 1:10 000) fordi det i sentrum er flere forhold å kommentere. 5

6 Oversiktskart som viser de valgte gangvegsforbindelsene som er utredet i prosjektet 6

7 Registreringene er gjort med utgangspunkt i følgende huskeliste med hensyn på bevegelse, syn, hørsel og astma: Stikkord for registrering av gang- og sykkelveg: Nivåforskjeller (Bevegelse) Tverrfall eller ensidig fall på gangstien? Trinn har maksimalt 25 mm? Fallforhold, repòs, mulighet for kvile? Overfalte/markeringer (Syn) Kantmarkering langs gangsti? Er trinn og kanter markert? Sprekker og skader i belegg? Varmekabler i gangvegen? Type dekke - asfalt, grus, betongbelegg, brostein? Lys (Syn) Godt belyst gangsti? Lydsignaler/lydfyr? Lyd (Hørsel) Bakgrunnstøy? Luftforhold (Astma) Allergene planter? Forurensningskilder? Stikkord for registrering kryss- og fotgjengeroverganger: Nivåforskjeller (Bevegelse) Nedfelt kantstein ved kryss, høydeforskjell maks 25 mm? Opphøyd fotgjengerovergang? Overflate/markeringer (Syn/hørsel) Plassering av fotgjengerovergang i direkte ganglinje fra fortauet? Ledelinjer ved fotgjengerovergang i 90 grader på overgangsfeltet? Plassering av lysstolpe? Høyre side, maks 1 m fra fotgjengerfelt og så nærme fortauskant som mulig Stikkord for registrering av fortau i sentrumsnære gater Nivåforskjeller (Bevegelse) Nedfelt kantstein ved kryss, høydeforskjell maks 25 mm? Opphøyd fotgjengerovergang? Overflate/markeringer (Syn/Bevegelse) Plassering av varer, løsfotreklame og fast møblement (Bev/Syn)? Ledelinjer for å orientere om plassering av fotgjengerfelt og som skille mellom gangbane og møbleringsone på fortau? Enkel og konsekvent? Tilstrekkelig bredde på ganglinje (1,4 m bredde minimum)? 7

8 Med utgangspunkt i momentlista er det i registreringen unnlatt å kommentere allergifremkallende planter, fordi det langs alle gang- og sykkelveiene fra boligfeltene og inn til sentrum finnes naturlig vegetasjon med for eksempel bjørk og burot.ledelinjer er satt opp som et punkt under overflate/markeringer fordi det er et hjelpemiddel for å lede og orientere gjennom farge- og materialkontraster. Standarden for materialbruken på gang- og sykkelveier fra boligfeltene og inn til sentrum er svært enkel. Ofte er det asfalt eller grusdekke. Her er derfor ikke ledelinjer kommentert fordi det forutsetter en materialpalett med høyere standard. Dette gjelder også for de fleste fortauene i sentrumsgatene som gjennomgående har en enkel standard med asfaltdekke og kantstein av varierende materiale. Det er derfor blitt mye fokus på nedsenk av kantstein og fotgjengerfelt i registreringene. Det at høydeforskjellen mellom fortau og kjørebane ikke overskrider 25 mm er et enkelt virkemiddel for å bedre tilgjengeligheten. Dette er et moment som alltid synes å bli ivaretatt når det er snakk om avkjørsler for bil, mens det for myke trafikanter ikke alltid tas hensyn til på samme måte, selv i nyere anlegg. Ogndalsveien fra Guldbergaunet og til Kongens gate er et positivt eksempel på at dette er konsekvent ivaretatt på en ryddig og visuell brukbar måte som bedrer tilgjengeligheten. 5.3 Registreringene I dette kapitlet er det en kort oppsummering av registreringene av gangforbindelsene. Fullstendig registreringsrapport med detaljerte beskrivelser av behov for tiltak er vedlagt. Bildene nedenfor illustrer aktuelle problemstillinger Frøsetåsen Figga (Kartvedlegg A) Fra start er gang- og sykkelvegen fra Frøsetåsen til Sørlia gjennomgående bred og fin, en flat trasè med jevnt asfaltdekke som er skilt fra biltrafikken med midtrabatt. Det er ikke brukt kantstein for å skille overgangen mellom asfaltdekke og grasrabatt/vegskråning. Logisk linjeføring fra Frøsetåsen til Figga. Ved Sørlia må gående og syklende krysse den Gang og sykkelveg i Jevika sterkt trafikkerte E6 på en lite tilrettelagt fotgjengerovergang og deretter følge en utvidet vegskulder med varierende bredde nordover til Figga. Det er ingen høydeforskjell mellom kjørebanen og gang- og sykkelveien slik at myke trafikkanter blir presset i en utsatt situasjon mellom tung trafikk og autovernet. I tillegg har denne sonen varierende bredder slik at den også kan brukes som avkjøringslommer for sørgående trafikk som dermed kommer inn på gang- og sykkelvegen. Registrert behov for tiltak: Senke kantstein ved en fotgjengerovergang 2 nye trafikkøyer Fysisk skille mellom gang/sykkelveg og biltrafikk, bredere gang/sykkelveg Gangveg forbi bensinstasjon Det er vedtatt ny reguleringsplan som gir mulighet for bedre tilgjengelighet. 8

9 5.3.2 Figga - Lø Barneskole (Kartvedlegg A) Hele den registrerte strekningen fra Figga til Lø Barneskole har gang- og sykkelveg som er gjennomgående bred, omlag 3 meter. Asfaltdekket er på enkelte steder oppsprukket og ujevn pga setningsskader og reparasjoner. Det er en svært bratt trasè med stigningsforhold som overskrider normer i henhold til veiledende teknisk forskrift. G/s-veien er skilt fra biltrafikken med midtrabatt. Gang- og sykkelveien har logisk linjeføring men er ikke på noen steder tilrettelagt for en hvil på tross av høydeforskjellen. Svært ujevn og slitt asfalt. Grasrabatten skiller myke trafikanter fra bilvegen. Registrert behov for tiltak: Bygge hvileplasser langs bratt strekning Merke fotgjengerfelt Utbedre dekket, ny asfalt Reparere hull ved kum Lerkehaug Sannan (Kartvedlegg B) Registreringen gjelder fra krysset Lerkehaugvegen/ Malisvegen i boligfeltet på Lerkehaug. Gående følger Lerkehaugvegen nordover og videre langs den tidligere riksveg R759 fram til Sannan. Den gamle riksvegen er i dag sperret for gjennomgangstrafikk, men det tillates kjøring til bl.a. skytterbanen. Trasèen er derfor bred, omlag 6 meter med to bratte bakker. Asfaltdekket er på enkelte steder oppsprukket og ujevnt pga setningsskader og reparasjoner. Gang- og sykkelveien har gate/vegbelysning langs hele trasèen. Registrert behov for tiltak: Hindre bilkjøring på en visuelt bedre måte Utbedre dekket, ny asfalt Reparere dekket etter graving Hvileplass Korte ned vegen i unødvendig sving. Det er vedtatt ny reguleringsplan som gir mulighet for bedre tilgjengelighet. Den gamle riksvegen brukes som gang og sykkelveg 9

10 5.3.4 Byafossen - Guldbergaunet (Kartvedlegg C) Registreringen starter i Helgesvegen ved demningen til By Bruk. Den første delen går som boliggate gjennom byggefeltet på Byafossen og fortsetter fra krysset Helgeslia Helgesvegen som gang- og sykkelveg fram til Fagerheim Barneskole. Gang og sykkelveien krysser her kjøreveien og tar her en snarvei gjennom boligfeltet Risgropa før den fortsetter som gang- og sykkelveg langs Ogndalsvegen fra til Guldbergaunet, en flat strekning med små høydeforskjeller. Hele strekningen er opplyst av gatelys med unntak av snarveien gjennom Risgropa. Flere bratte fartsdumper i hele vegbredden gir dårlig fremkommelighet for brukere av manuell rullestol. Registrert behov for tiltak: Bygge gang- og sykkelveg eller fortau på strekninger som mangler det. Det løser også problemet med fartsdumpene. Hvileplass i bratt bakke Skilt, henvise til skole eller sentrum Utbedre hull i gangveg Gatebelysning Bussholdeplass med merking av sone for ventende passasjerer Endre lavbrekk ved sluk Bygge trafikkøy Gangvegen fører her videre til skolen. Gangvegen inn til sentrum fortsetter via fotgjengerfelt til høyre på bildet. Ingen skilt om det ved vegkrysset Heggesenget Nordsia (Kartvedlegg D) Registreringen er gjort fra Heggesåsen ved Biltilsynet og fram til Nordbotten-krysset på Nordsia. Denne etappen har varierende kvalitet og sammenheng. Særlig forbindelsen langs Byavegen som ikke har egen sone for myke trafikanter oppleves som svært utrygg. Her er det kun en oppmalt stripe som skille mellom gående og trafikken, og noen steder er selv denne markeringen slitt bort. Registrert behov for tiltak: Fortau eller gang/sykkelveg langs Byavegen Bygge om bratt nedkjøring og bedre utforming av hinder for bilkjøring Fortau eller gang/sykkelveg med fysisk skille mot biltrafikken langs RV 763 Flytte lyktestolpe som står midt i gangbane Anlegge trafikkøy og fotgjengerfelt (F28) Skille parkering og gang/sykkelveg fysisk Gang- og sykkelveg langs Eggevegen. Autovern og grøntrabatt skiller gående fra kjørebanen Byavegen, areal for gående og syklende. 10

11 5.3.6 Nordre Kvam - Nordbotten-krysset (Kartvedlegg D) Registreringen er gjort fra boligfeltet Nordre Kvam og til Nordbotten-krysset på Nordsia. Kommentarer for denne registreringen gjelder fram til krysset Eggevegen/Byavegen. For flere kommentarer fram til Nordbottenkrysset refereres det til registreringen fra Heggesåsen til Nordsia. Denne etappen har varierende kvalitet og sammenheng. Særlig forbindelsen forbi Egge videregående skole til Egge Distriktssenter/omsorgsboliger er mangelfull og lite tydelig. Her er det mangelfull skilting, varierende lysforhold og materialbruk. Flere deler av strekningen har grusdekke kombinert med til dels store høydeforskjeller noe som gir dårlig framkommelighet for flere brukere. Registrert behov for tiltak: Det er behov for 5 skilt for å vise korteste veg til sentrum Belysning på deler av strekningen Tydeligere gangveg gjennom området til Egge videregående skole Hvileplass i bratt bakke Bratt trapp bygges om til rampe Rydde vegetasjon for å frigjøre gatelys Her fortsetter gang- og sykkelvegen gjennom skogen uten at det er skiltet hvor den går. Traseen har belysning og grusdekke Søndre Egge Dampsaga (Kartvedlegg E) Registreringen er gjort fra krysset Bogavegen/ Suttungsvegen i Søndre Egge til Dampsaga Kulturhus. Generelt inntrykk er at denne strekningen har en gjennomgående bra tilgjengelighet. Forholdsvis små høydeforskjeller gjør at veien får et behagelig fall og kvaliteten på asfaltdekket er jevnt og fint, med omlag 2,5-3 meters bredde. Generelt for Nordsileiret er at det kan oppleves som vanskelig å orientere seg pga flatt terreng, rotete bygningsstruktur og ingen skilting eller annen tydeliggjøring av hovedtrasé inn mot sentrum. Her ender gang- og sykkelvegen før kryssing av Bogavegen. Dette området oppleves som utflytende, det gis ikke prioritet til fotgjengere. Ingen ledelinjer eller andre signal som gir tydelig uttrykk for traseen. Registrert behov for tiltak: Gang/sykkelveg langs fylkesveg 286 Skille parkering og gangbane Merke 4 fotgjengeroverganger Kryssområde Bogavegen/Høvdingvegen strammes opp Skilt eller annet hjelpemiddel for orientering 11

12 5.3.8 Bogen - Rundkjøring ved Rema (Kartvedlegg E) Registreringen er gjort langs Bogavegen og via fotgjengerundergangen til Remabygget på Nordsileiret. I tillegg er det gjort registreringer av to tilkomstveier. Generelt inntrykk er at denne strekningen har en gjennomgående bra kvalitet på gang- og sykkelvegen, denne trasèen er nyetablert. Likevel er det detaljer som får store utslag for framkommelighet, blant annet nyetablert nedsenket kantstein med vis som langt overskrider kravet på 2 cm. Terrengforholdene er slik at gangvegene får et behagelig fall. Kvaliteten på asfaltdekket er jevnt og fint, med omlag 2,5-3 meters bredde. Som tidligere bemerket gjelder det generelt for Nordsileiret er at det kan oppleves som vanskelig å orientere seg pga flatt terreng, til dels rotete bygningsstruktur og manglende skilting som forklarer hovedtrasé inn mot sentrum. Registrert behov for tiltak: Utvide fortau i boliggate og asfaltere. Bygge trafikkøy Merke opp fotgjengerfelt Det er brukt ressurser ved utforming av undergangen og resultatet er vellykket. Stigningsforholdene i rampene er komfortable, lyssetting og materialbruk for øvrig bidrar til ledeeffekt. Omsorgen ved utforming av detaljer gjør at flere velger å bruke undergangen Figgabrua til Torget (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort fra Figgabrua over Namdalsvegen og videre langs Strandveien for så å ta for seg Torggata mot Torget. Ved Statens Hus pågår byggearbeider. Jfr. registrering i avsnittet om eksempelområdet ved stasjonen. Registrert behov for tiltak: Lage avgrensning mellom parkeringsareal og gangveg. Strukturere bruk av kantstein og dekker for å bedre ledeevnen Senke kantstein ved fotgjengerfelt på 3 steder Senke kantstein med vis på 2 sider ved fotgjengerfelt Avgrense bruk av fortauet for serveringssted slik at det blir min 1,4m bred passasje Fortauet leder direkte mot en grøntrabatt uten ledlinje som varsler om dette. Bilene har prioritet. Høydeforskjelle er mellom fortau og kjørebane er innenfor kravene, men utførelsen er ikke estetisk den beste. 12

13 Vestre side av Kongens gate fra Torget sørover mot Nersannan (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort langs fortau i Kongens gate sørover mot Nersannan.Kongens gate (fra Torget til Ogndalsvegen) har ulike soner for hhv plassering av reklameskilt, gatemøbler, beplantning og sone for gående. For å markere de ulike sonene er det brukt forskjellig typer belegg: Asfalt, betongheller og gatestein av betong. Beleggstypene har alle en jevn overflate som gir god framkommelighet, men er for like til at de gir særlig taktil ledeevne. Dessuten er fargene for like til å gi en kontrasterende virkning som veileder for svaksynte. Bruken av området følger ikke alltid soneoppdelingen, det drives ikke systematisk håndheving av dette forholdet. Møblering og reklameskilt er plassert i gangsonen på fortauet. Registrert behov for tiltak: Overholde bruken av fortauet i henhold til soneinndelingen Fotgjengerfelt i ujevn brostein må rettes opp Fjerne kantmarkering som utgjør en snublekant Stramme opp område ved tidligere avkjørsel som er uoversiktlig og stengt mot bilkjøring med betongklosser Østre fortau i Kongens gata fra rundkjøring ved Statens Hus og til torget. (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort langs gang- og sykkelsti fra rundkjøringen ved Statens Hus og langs østre fortau i Kongens gate nordover mot torget. Registrert behov for tiltak: Fotgjengerfelt ved avkjørsel til Sannan Reparere hull i asfaltdekket Endre krysset i Ogndalsvegen tilpasset mer de gåendes premisser Skiltplassering gir dårlig sikt for fotgjengere Senke kantstein ved fotgjengerfelt 2 steder Sette lav kantstein i stedet for nedsenket asfalt som gir dårlig visuell ledning Fjerne kantmarkering som utgjør snublekant Ujevnt fotgjengerfelt i brostein må rettes opp Fotgjengerfelt mot Torget. Fotgjengerfelt i smågatestein gir ujevn overflate. Setningsskader i belegget gir vanndammer er i fuktig vær og dårligere fremkommelighet. 13

14 Fra Tranabakkveien via Infanteriveien, Kr. Updahls gate og fram til Svein Jarls gate. (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort fra Tranabakkveien og langs gang- og sykkelstien i Infanteriveien. Videre er Kr. Updahls gate registrert fram til Svein Jarls gate. Se eget kartvedlegg med referanse til F47 osv. Registrert behov for tiltak: Fortau eller annen forbedring av gangforholdene i Tranabakkvegen Skille fortau og parkering ved avkjørsel til boligblokk Synliggjøre eller skilte den slake traseen mellom Infanterivn. Og Kr. Uppdahlsgate Etablere et gangfelt som ikke er en omveg Senke kantstein ved Ogndalsvegen Smalt fortau bør utvides og holdes fritt for hinder som lyktestolper og reklameskilt Det er vedtatt ny reguleringsplan som gir mulighet for bedre tilgjengelighet Sannangata fra Infanteriveien til Strandveien (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort fra Sannangata fra Infanteriveien til Strandveien. Registrert behov for tiltak: Stramme opp avkjørsel og areal ved bensinstasjon Tilrettelegge for gående fra Kongens gate til Strandvegen Utflytende areal ved bensinstasjonen gir dårlig forbindelse med fortauet i Kongens gate Fjordgata via Namdalsveien via turistinformasjonen, jernbaneundergangen og Svein Jarls gate. (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort fra Fjordgata og via gang- og sykkelstien i Namdalsveien til turistinformasjonen. Videre under jernbanen og opp Svein Jarls gate til Ogndalsveien. Det er vedtatt ny reguleringsplan som gir mulighet for bedre tilgjengelighet. Registrert behov for tiltak: Senke kantstein 2 steder: Kryssing Sjøfartsgata og avkjørsel Zebra Utvide fortau til over min. 1,4m ved restaurant Flammen Utbedre siste del av Svein Jarls gate Fotgjengerfeltet som krysser Strandvegen er opphøyd og signalisere at fotgjengere har prioritet foran bilene. 14

15 Fra Dampsaga til Torget (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort fra Dampsaga via Sneppenbrua, Strandveien og Weidemannsgate til torget. Registrert behov for tiltak: Senke kantstein på 3 steder: Sneppen bru (sørenden), Strandvegen og ved Kirkparken Fra jernbanebrua i Bogavegen til Torget (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort fra jernbanebrua i Bogavegen via Kongens gate og over bybrua til torget. Gatebildet i Kongens gate på Nordsia framstår som uryddig da møbleringsprinsippet eller materialbruk for Kongens gate på Sørsia ikke er videreført her. Biltrafikken har fått være premissgiver for utforming av gateløpet på bekostning av fotgjengere og gatemiljø forøvrig. Dette gir dårligere framkommelighet på Nordsia enn på Sørsia. (Bilde F90 Fotgjengerfelt der Kongens gate krysser Skippergata har for høy kantsteinsvis.) Registrert behov for tiltak: Senke kantstein ved HC p-plass Senke kantstein ved Skippergata Det er vedtatt ny reguleringsplan som gir mulighet for bedre tilgjengelighet Fra Guldbergaunet til Torget (Kartvedlegg F) Registreringen er gjort på to trasèer fra Guldbergaunet til torget. Den ene via Ogndalsveien og til Svein Jarls gate og den andre via elvepromenaden langs Steinkjerelva og fram til torget. Den første gangforbindelsen er nylig renovert og framstår som forholdsvis bra tilrettelagt. Elvepromenaden er viktig forbindelseslinje fra Guldbergaunet til sentrum og er med unntak av den bratte bakken ved Håkkadalsbrua og Samfunnshuset en flat trasé, men har noe ujevnt grusdekke. Stien går i nydelige omgivelser langs elva. Registrert behov for tiltak: Hindre bilkjøring uten å bruke kampesteiner Utvide fortau langs svært bred boliggate Utbedre standard på vegdekket på Elvepromenaden Sikre Elvepromenaden med gjerde mot elva Belysning langs elvepromenaden Fra Rismelparken til gata er vegen for bratt, adkomst under brua må synliggjøres Bygge trafikkøy i fotgjengerfelt Elvepromenaden er en kort forbindelse mellom skoler, idrettsanlegg og sentrum, men den har lav teknisk standard: Ujevnt grusdekke, mangler sikring mot den bratte skråninga ned til elva og uten veglys. 15

16 5.4 Oversikt over tiltak Kostnader Jfr. vedlegg: Registreringsrapport Kartblad Registrering Problem Tiltak Ref. punkter Kommune Vegvesen Andre A 1 Frøsetåsen-Figga For høy vis på kantstein i fotgjengerfelt Ett lag asfalt F Ingen trafikkøy på fotgjengerovergang i Sørlia Ny trafikkøy F Utsatt situasjon for gående mellom autovern og tung trafikk F12 Utvidelse av gang- og sykkelveg brukes som utkjølringslomm for biler Ny E6 F13 Gang- og sykkelveg krysser E6 uten trafikkøy F 14 Ingen logisk forbindelse forbi bensinstasjonen, gående må inn på bensinstasjonens trafikkområde. F15 A 2 Figga-Lø Bratt trase Bygge hvileplasser F17, F Mangler markering i form av fotgjengerfelt el skilting ved avkjørsel Male fotgjengerovergang F Ujevn og slitt asfalt Overtrekk asfalt F22, F23, Farlig hull i asfalt ved kumlokk F B C D D 3 Lerkehaug-Sannan Betongklosser som stopper for biltrafikk. Dårlig visuell løsning. Ujevn asfalt Ny løsning for stenging. Reparere asfalt F Asfalt ikke utbedret etter graving F Bratt bakke F4, F7 Vegen gjør en sving i forhold til korteste veg Ny regulering med ny veg F5 Ujevn og slitt asfalt F8, F9 4 Byafossen- Guldbergaunet Bratt bakke. Ikke egen gang- el. sykkelveg Bygge gang- og sykkelveg F Ingen egen gang- eller sykkelveg F2 Flere bratte fartsdumper i hele vegbredden gir dårlig framkommelighet for F3, F4, brukere av manuell rullestol. Bygge gang- og sykkelveg F5 Bratt gang- og sykkelveg uten hvileplass Hvileplass F Ingen skilting med henvisning til skole eller sentrum Ett skilt F Dårlig dekking av hull i gangvegen gir farlig hull i gangvegen Rettet etter registreringen. Nå o.k. F10 0 Ikke egen gang- eller sykkelveg. Ikke gatebelysning Bygge gang- og sykkelveg med belysning F Bussholdeplass uten merking av sone for ventende pasasjerer. Skilting F13 Dramatisk lavbrekk mot sluk. F Fotgjengerfelt uten trafikkøy i bredt kjørefelt Anlegge trafikkøy F Heggesenget- Nordsia Byavegen har ikke fortau Lite trafikk, situasjon o.k. F22 0 Bratt nedkjøring. Trang sluse hindrer biltrafikk Bedre utforming av sluse F Avsatt areal mellom kjørebane og mur Bygge gang- sykkelbane eller uten fysisk skille. Merkemaling nedslitt fortau F24 Lyktestolpe midt i gangbane Flytte lyktestolpe F25 Manglende fotgjengerfelt og trafikkøy på Anlegge trafikkøy og tross av avkjørsel med stor bredde fotgjengerfelt F28 Tydelig skille mellom Parkering og gang- sykkelveg uten parkering og gang- sykkelveg. markert skille Evt. ny planløsning F29 6 Nordre Enkel grusveg uten belysning eller skilting Belysning Skilting Kvam-Nordsia som forteller at dette er korteste veg til sentrum F1-F Gang og sykkelveg slutter uten skilting. Fotgjengerfelt. Skilting Gående må krysse uten fotgjengerfelt og fortsette på smale fortau på andre sida F Manglende skilting på hvor gang- og Skilting sykkelvegen går. F Bratt trapp eller rampe mot Egge videregående Internveg gjennom skoleområdet. Ikke gatelys. Inngår ikke i kommunalt vedlikehold. For publikum bør det lages slakere rampe F9 Inngår ikke i kommunalt vedlikehold. Det er ønskelig med en off. gangforbindelse gjennom Egge videregående skole F10 Inngår ikke i kommunalt vedlikehold.det er ønskelig med en off. gangforbindelse med gatelys, skilting etc. F11 Over grusbane er korteste veg. Omr. er dårlig tilrettelagt Hallemsvegen mangler skille mellom gående og kjørefelt Etablere eget gangfelt F Manglende skilting Skilt F Bratt bakke uten hvileplass Anlegge hvileplass med benk F Gatelysene vokst inne med vegetasjon Rydde vegetasjon F Manglende skilting Skilt F

17 Søndre E 7 Egge-Dampsaga Bogen-Rema E 8 F 9 Figgabrua-Torget Kongensgata F 10 vestre side Kongensgata østre F 11 side Mangler gang/sykkelveg langs Lundsvegen Blandet gang-sykkelveg og parkering Male striper F Mangler fotgjengerfelt Male striper F Mangler fotgjengerfelt Male striper F Kryssområde ved Bogavegen som er utflytende, mangler fotgjenger merking el.lign. Internveg som ikke trenger egen gang- sykkelveg F2 0 Lage ledelinje, minimum male striper F Vanskelig å orientere seg i flatt område Skilt F Bra gang-/sykkelveg, men ulogisk mye bue på gang-sykkelveg Bygge om trase for gangsykkelveg F Mangler fotgjengerfelt. Skilting? F Tydeligere markering av fotgjengertraseen F Smalt fortau langs bred boliggate. Ikke Utbedre fortau F33 (feil!) asfaltert fortau 5000 Fotgjengerfelt uten trafikkøy Bygge trafikkøy F Nedslitt oppmerking fotgjengerfelt Ny oppmerking fotgjengerfelt 1000 En del mangler i nyetablert gangforbindelse fra Industrivegen skyldes at vegen er under arbeid og er ikke tatt med 0 Utflytende areal. Dårlig avgr. mellom parkeringspl. og gangareal gir dårlig ledeeffekt Varierende bruk av kantstein, dårlig ledeevne for svaksynte Fortauet leder rett mot grøntrabatt uten ledelinjer. Estetisk lite vellykket løsning mellom fortau og kjørebane Kantstein med vis på begge sider Fotgjengerfelt der Strandvn. krysser Parkgata har for høy kantstein på begge sider av gata Fotgj.felt ved Torggata for høy vis(ca.20cm) Utested med møbler på nesten hele fortauet. Dårlige lysforhold Bygge om området med F5 kantstein og ledelinjer Ny kantstein med konsekvent bruk F Bygge om fortau for å oppnå god ledeeffekt F Ny kantstein med vis på ei side. F Senke kantstein ved F12 fotgjengerfelt Senke kantstein ved fotgjengerfelt Håndheve regler for møblering. Min. gangbane skal være 1,4m F15 F Møblering plassert i gangsonen Håndheve regler for F18 møblering 0 Fotgjengerfelt i brostein Utbedre fotgjengerfelt, helst F19 med annet materiale Møblering plassert i gangsonen Håndheve regler for F20 møblering 0 Kantmarkering med snubleeffekt Kantmarkering senkes F Tidligere avkjørsel stengt med betongkl. Utflytende areal uten gode ledelinjer mot innsnevring an fortau Opparbeide arealet i tråd med F26 dagens trafikkmønster. Unngå betongklosser for stenging Avkj. Sannan mangler fotgjengerfelt Opparbeide fotgjengerfelt F Hull i asfaltdekke Reparere asfalt F Trinnfri nedsenk med asfalt, dårlig visuell Ny kantstein med nedsenk og F36 og ledning god visuell ledning F Kryss Kongens gt./ogndalsvn på bilistene Ny utforming av kryssområdet F39 premisser. Skiltplassering skaper dårlig sikt for fotgj. og gir visuelt dårlig inntrykk Høy vis kantstein ved fotgj.felt Senke kantstein, maks høyde F40 i fotgjengerfelt er 2,5cm 4000 Snublekant Kantmarkering senkes F HC-parkering med høy kantstein Kantstein senkes F Fotgjengerfelt med brostein har fått setninger Utbedre fotgjengerfelt, helst med annet materiale F Tranabakkvn. Svein Tranabakkvn. bratt uten fortau Bygge fortau og hvileplasser F47 F 12 Jarls gate Avkjørsel til boligblokk, fortauet går i ett med parkering og skaper utflytende Tydelig skille mellom parkering og fortau med F49 situasjon uten ledelinjer kantstein Gangsti fra Infanterivn. til Kr. Uppdahls gt. har en slak trase som er vanskelig å oppdage Kryss med Ogndalsvegen, høy kantstein, omveg for å bruke fotgjengerfelt Skilte eller på annen måte synliggjøre Senke kantstein. Finne ny plassering av fotgjengerfelt som unngår omveg Smalt fortau med hindringer på bl.a. lyktestolpe og skiltreklame Bredere fortau F53 Sannangata Utflytende areal ved bensinstasjonen Stramme opp avkjørsler og F56 F 13 markere gangbaner Ikke tilrettelagt for gående mellom Opparbeide tydelig F58 Kongens gt og Strandvn gangpassasje for gående Fjordgata-Svein Høy kantstein ved kryssing Sjøfartsgata Senke kantstein F60 F 14 Jarls gate Høy kantstein avkjørsel til Zebra, mangler Senke kantstein gangfelt Svein Jarls gate er tilrettelagt, men det er potensiale for forbedring Beplantning ved restaurant Flammen gjør fortauet smalere enn 1,4m Beplantningen reduseres slik at gangbanen blir min. 1,4m F50 F52 F61 F66 - F71 F

18 g g Siste del av Svein Jarls gate er ikke Utbedre gangforbindelse med F74 tilrettelagt på samme måte. Bratt stigning hvileplasser uten repos 5000 Dampsaga-Torget Fotgj.felt sør for Sneppen bru høy Senke kantstein F77 F 15 kantstein Fotgj.felt over Strandvn høy kantstein Senke kantstein F Høy kantstein i fotgjengeroverg. lavt for bilene like ved Senke kantstein for gående, heve den for kjørende F F 16 Bogaveien-Torget HC-parkeringsplass med høy kantstein Senke kantstein F Kryss Skippergata, høy kantstein Senke kantstein F Guldbergaunet-Tor F 17 get Gang/sykkelveg fra St. videreg til tennisbanene. mangler videre Opparbeide egen trase for fotgjengere F Kampesteiner mot bilkjøring Bilkjøring hindres på annen måte. Evt. steiner må merkes med kontrastfarge. F Uforholdsvis smalt fortau, brei gate Utvide fortau F Elvepromenaden har ujevnt grusdekke og Nytt grus- eller asfaltdekke F102 stien ned til elva er for bratt Elvepromenaden har ikke lys Belysning F Fra Rismelparken til gata er vegen for bratt Ny trase og evt. hvileplasser F Fotgjengerfelt mangler trafikkøy. Opparbeide trafikkøy F

19 6. Generelle retningslinjer Dette avsnittet bygger på krav og anbefalinger fra håndboka Veien til tilgjengelighet (Kristin Margarete Crawford 2003) 6.1 Uteområder Beskrivelsen bygger på Teknisk forskrift, Vegnormalen og anbefalinger fra Norges Handikapforbund. Forskrift om byggverk og produkter til byggverk hjemlet i Plan- og bygningsloven inneholder enkelte paragrafer som omhandler uteområder spesielt: / Utearealer Utearealer nær byggverk skal utformes slik at brukerne trygt kan oppholde seg i det fri. Det må også være tilstrekkelig og sikker plass for rekreasjon og lek nær boliger. Det må legges vekt på avskjerming mot trafikk slik at fare kan unngås, og utendørs nivåforskjeller nær byggverket skal være avgrenset på sikker måte. / Generelle krav til utearealer Ved utforming av uteområder og atkomst til bygning skal det medvirkes til at det rundt eller nær bygningen finnes tilstrekkelig areal for rekreasjon og lek. Utformingen skal også medvirke til at det finnes egnet atkomstmulighet til enhver bygning. I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. I forbindelse med uteområder er det spesielt viktig at disse utformes på en slik måte at omgivelsene blir logiske og oversiktlige. I så stor grad som mulig bør en søke å utforme omgivelsene enkelt og logisk med rettlinjede og rettvinklede systemer som letter orienterbarheten. Det må sikres fri bredde i alle utearealer slik at synshemmede får plass til førerhund eller ledsager, elektriske rullestoler har mulighet til å komme frem samt å snu og at to manuelle rullestoler kan møtes Nivåforskjeller, stigningsforhold og tverrfall Utearealer bør i så stor utstrekning som mulig utformes uten trinn eller høydeforskjeller som kan sperre adkomsten for rullestolbrukere og representere snublefelle for synshemmede og andre. Dersom en ikke kan unngå kanter eller sprang i uteområdene skal disse ikke være høyere enn 25 mm. Vegnormalen angir maksimal stigning på gang- og sykkelveger ut fra lengden på stigningen. Det stilles krav til horisontalt hvileplan for hver 6m. Slike hvileplan skal ha minimumsmålene 1,4m x 1,4m. Ved en stigningslengde på mellom 0 og 6m aksepteres en stigning på 8% (1:12,5) ed en stigningslengde på mellom 0 og 10m aksepteres en stigning på 5% (1:20) Ved en stigningslengde på mellom 0 og 50m aksepteres en stigning på 2,5% (1:40) Ved en stigningslengde på over 50m aksepteres en stigning på 2% (1:50), og det stilles krav til horisontalt hvileplan for hver 50m når stigningen er lengre enn 200m 19

20 Veiledning til teksnisk forskrift sier at stigningen på gang- og adkomstveger helst ikke bør være større enn 1:20 og med repos. På meget korte strekninger kan stigningen være brattere, men maks 1:12 (Norges Handikapforbund anbefaler 1:15). Ved høydeforskjeller over 0,6m må stigningen avbrytes av horisontale hvileplan. I følge vegnormalen bør tverrfall på gang- og sykkelveger være 3% (1/33) og ensidig. Norges Handikapforbund (NHF) anbefaler imidlertid et tosidig tverrfall på 2% (1:50). NHFs krav bør følges i så stor grad som mulig, blant annet for å sikre at rullestoler kan holde retning og ikke velter. Dersom det er bratte skråninger langs gangarealet bør det langs vegkanten etableres et ledegjerde eller kantstein som minimum 10cm høyde Krav til dekke Asfalt tilfredsstiller behovene for fremkommelighet for alle. Grusdekke kan være tilfredsstillende hvis det er fast og tørt. Brostein over større flater er vanskelig å bevege seg på for bevegelseshemmede og bør ikke benyttes. Mange plages med ryggsmerter og /eller inkontinens, og bevegelse på ujevnt underlag oppleves for disse som svært ubehagelig. Dersom en allikevel velger å benytte brostein bør det legges baner med annet og jevnere dekke, for eksempel asfalt eller steinheller. Valg av dekke vil være avhengig av områdets beskaffenhet og tiltenkte bruk. Selv om en velger tilgjengelighet for alle som mål skal dette ikke gå utover estetikk eller attraktivitet for andre brukere. Å asfaltlegge skogsstier anbefales med andre ord ikke dersom det ikke finnes spesielle årsaker til å velge en slik løsning Ledelinjer i uteområder Bruk av ledelinjer er særdeles viktig ved fotgjengeroverganger og lyskryss, men har også betydning for andre utearealer. Å lage følbare stier i underlaget som synshemmede kan orientere seg etter, gjør det enklere og tryggere å ferdes ute. Variasjon i underlaget, både i form av avvikende materiale og kontraster, hjelper blinde og svaksynte når de skal ta seg fram på fortau eller en åpen plass. Et viktig prinsipp er at områder som er trygge å ferdes på har glatt overflate, mens områder som er vanskeligere tilgjengelig har en mer ruglete overflate Sykling i gangarealer Både for bevegelseshemmede og orienteringshemmede kan blandingen av gang- og sykkeltrafikk representere en utfordring. På gang- og sykkelveger bør en søke å skape et fysisk skille mellom de gående og de syklende, for eksempel ved bruk av ulike typer belegg eller ved hjelp av merking i selve dekket Tilrettelegging av friluftsområder. Det er viktig å tilrettelegge friluftsområder for å gi hele befolkningen mulighet til naturopplevelse. 20

21 Det bør være et mål i planlegging og praktisk gjennomføring at inngrep skjer så diskret som mulig i naturen. Tiltakene må tilpasses terrenget og dyre- og fuglelivet. Det er nødvendig å differensiere grad av tilgjengelighet i ulike delområder. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å dele inn i noen få tilgjengelighetsklasser, der øverste klasse er opparbeidede områder tilrettelagt for funksjonshemmede og der laveste klasser er uberørt villmark. Kommunen bør velge ut hvilke grønne områder som skal være fullt tilgjengelige for alle og hvilke turveger som skal fungere som sammenhengende trafikkårer for hele befolkningen. De best tilrettelagte områdene bør ligge nærmest de største befolkningskonsentrasjonene og være tilgjengelige med offentlig transportmiddel. 6.2 Fotgjengeroverganger og lyskryss Det er utarbeidet en rekke varianter av mer eller mindre tilgjengelige fotgjengeroverganger både i Norge og i utlandet. Variasjonene i løsninger er store og graden av anvendelighet varierer en god del. Det viser seg at det er vanskelig å finne frem til enhetlig standard som kan gjelde over alt. Noen av kravene og erfaringene med valg av løsninger vil kunne ha allmenngyldighet Plassering av fotgjengeroverganger En bør i størst mulig grad etablere fotgjengeroverganger i direkte ganglinje fra fortauet. Der hvor fotgjengeroverganger er trukket for langt unna ganglinjen på fortauet viser observasjoner at fotgjengerfeltene ikke blir benyttet ved kryssing av gate Bruk av ledelinjer ved fotgjengeroverganger og lyskryss Ledelinjer er til stor orienteringshjelp for blinde og svaksynte. Ledelinjer ved fotgjengeroverganger må stå 90 på overgangsfeltet for å sikre at gata kan krysses på en trygg og forsvarlig måte. Som et eksempel på ledelinje som fungerer tilfredsstillende er bruk av tre rader med brostein, dette er en løsning som bare fungerer på sommerføre. Det stilles i tillegg strenge krav til leggingen av steinen slik at den ligger stødig og ikke blir lagt for høyt i forhold til resten av gateplanet slik at den representerer en fare for gående eller rullestolbrukere. I et svensk prosjekt er det laget følgende retningslinjer for ledelinjer: Ledelinjer er til for å lede og orientere En ledelinje må danne en ubrutt kjede fra start til mål Ledelinjer må gi veiledning både gjennom farge- og materialkontraster. Kontrasten skal være i lys og mørk. Ledelinjen må utformes slik at den er følbar gjennom sko og den hvite stokken Det er behov for ledelinjer på åpne plasser som torg og terminaler Det er ikke behov for ledelinjer langs fortau Utformingen av ledelinjene må være logisk, enkel og konsekvent På fortau med møbleringssone trengs det en grenselinje mellom gangbane og møbleringssonen for å markere hvor den frie gangbanen slutter Sintef har nylig (jan.2005) laget en rapport om : Ledelinjer i gategrunn. Rapport 2. Anbefalte løsninger for bruk av ledelinjer i Norge. 21

22 6.2.3 Kantsteinshøyde ved fotgjengeroverganger I forbindelse med overganger er det viktig å være konsekvent med kantsteinshøyder. Høyden på nedsenket kantstein anbefales til til 2,5 cm. Dette er ikke høyere enn at en rullestol kan forsere kanten, samtidig som den er høy nok til at en synshemmet person er i stand til å registrere at man går fra fortau og ut i vegbane. Dersom en velger nedsenking av kantstein for å oppnå riktig høydeforskjell mellom fortau og veibane skal fallet ned til overgangen være maks 1: 15 for flaten som går vinkelrett på gangfeltet og 1:12 for sideflatene. Det finnes mange mulige løsninger på hvordan man løser spørsmål om kantsteinshøyder og best mulig passering av kryss. Best erfaring har det mange steder vært med opphøying av kryss eller overgang slik at en slipper skråstilling av kantstein. For synshemmede er fortauskanten et viktig hjelpemiddel når det gjelder å orientere seg i trafikken. Fortauskanten skal derfor kun senkes der hvor fotgjengere skal krysse gaten Lysregulering av fotgjengeroverganger Lydfyr ved lyskryss gjør det enklere for synshemmede å finne krysset. Det er viktig at lysstolper alltid står på samme side av fotgjengerovergangen og at trykknappen og den taktile metallplaten som indikerer kryssets oppbygning alltid er på samme side av stolpen. Den taktile metallplaten / relieffboksen gir synshemmede muligheten til å danne seg et bilde av hvordan krysset ser ut, og øker derigjennom sikkerheten ved vegkryssing. Det foreslås at stolpen plasseres på høyre side av oppmerket fotgjengerovergang, at knappen vender inn mot fortauet og metallplata plasseres mot fotgjengerovergangen. 6.3 Fortau og gangareal Plassering av varer, løsfotreklame og møblement Logisk og forutsigbar utforming av gatemiljø er spesielt viktig for synshemmede og andre orienteringshemmede, men det letter også fremkommeligheten betraktelig for bevegelseshemmede. For Kongens gate og Svein Jarls gate er det utarbeidet en mal for plassering av varer, løsfotreklame og faste møblement. Det er viktig at arbeidet med å kontrollere at retningslinjene etterleves følges opp kontinuerlig. Det bør utarbeides tilsvarende retningslinjer for plassering av varer,løsfotreklame og evt. annet møblement ved forretninger, bygg og lignende andre steder i byen Krav til fri bredde i gangarealer Veilederen til teknisk forskrift sier at korte adkomstveger ikke må være smalere enn minimum 1,4m fri bredde. Hvis vegen er lang bør bredden økes til 1,8m eller det må være møteplasser med den bredden minst hver 12.meter. 22

23 Vegnormalen sier at fortau bør være minst 2m brede og helst 4-5m brede eller mer. Det bør være plass til korttidslagring av snø slik at den farbare bredden aldri blir mindre enn 2m. Atskilt gang- og sykkelbane bør være minst 3m bred. Ved at minimumskravet på 2m bredde overholdes sikres plassbehovet for de fleste grupper. Synshemmede har plass til førerhund eller ledsager, elektriske rullestoler kommer frem og kan snu og to manuelle rullestoler vil kunne passere hverandre. Eventuelle kanter eller sprang i gangarealene skal ikke være høyere enn maksimalt 25 med mer Markering av stolper Stolper som befinner seg i gangsoner bør kontrastmerkes i øyehøyde. Det er en utfordring å finne funksjonell og estetisk løsning på dette problemet. Det kan brukes fargede kontrastbånd (gule) i en høyde på 150 cm over bakken eller plassere små lyspunkt i denne høyden. Det beste vil være å unngå å sette stolper i gangsonen. 6.4 Vintervedlikehold av gater og fortau I tillegg til at det er av vesentlig betydning at man klarer å komme frem til funksjonell utforming av ledelinjer som også kommer til sin nytte vinterstid, er det viktig at vintervedlikehold av gater og fortau fungerer godt. Noen enkle retningslinjer: Det må brøytes og skrapes tett inn til fortauskanter og til påstigningsrampe på bussholdeplasser slik at det skapes en klar kant som skiller fra kjørebanen Fotgjengeroverganger og andre viktige passasjer må åpnes og ryddes for snø slik at passasje gjøres mulig Det må sørges for lett tilgang til stolpene med trafikklys slik at alle har muligheten til å nå knappen som ber om grønn mann. Fortau må prioriteres brøytet slik at man unngår at fotgjengere må bevege seg i vegbanen. Brøyting med utstyr som gjør gangbanen glatt bør unngås. Gågater og fortau bør halvstrøes slik at bruk av spark muliggjøres. Det å kunne støtte seg til en spark vil for mange, spesielt eldre, være avgjørende for at de kan bevege seg ute vinterstid Slike retningslinjer bør innarbeides i brøytemannskapenes arbeidsinstruks og bør ligge som krav ved innhenting av anbud hos offentlige og private tilbydere av brøytetjenester. 6.5 Parkeringsplasser I henhold til Teknisk forskrift 10-2 skal parkeringsplasser for bevegelseshemmede plasseres i nærheten av hovedinngang til sentrale bygg. Disse plassene skal reserveres for bevegelseshemmede og minimum være 3,8 x 5m for enkel plass (Veileder for teknisk forskrift) og 6,5 x 5m for dobbel plass. Vegnormalen anbefaler at alle offentlige parkeringsanlegg bør ha 5 10% plasser for bevegelseshemmede. Det må brukes skjønn når en avgjør hvor mange slike parkeringsplasser det skal etableres, 5% av totalantallet bør være et minimum. Det er viktig at tillatt parkeringstid på reserverte HC-plasser ikke er for kort. 23

24 I tillegg stilles følgende krav til parkeringsplasser for bevegelseshemmede: Eventuelle trinn, terskler, kanter eller sprang skal ikke være høyere enn 25 mm Eventuelle betalingsautomater bør ha en betjeningshøyde på mellom 1,1m og 1,3m og ha et plant parti foran på minst 1,4 x 1,4m Det offentlige bør være pådrivere for at parkeringstillatelser for funksjonshemmede også skal kunne benyttes på private parkeringsplasser. 6.6 Skilting og informasjon Skilting Generelt skal all skilting være godt synlig, logisk, gjennomført og inneholde kun mest nødvendig informasjon. Der det er mulig og fornuftig kan skilt utstyres med en taktil (følbar) overflate. Skilt bør være belyst og ha en ikke reflekterende overflate. Nedhengte eller utragende skilt skal ha en fri passasje under på minst 2,1m. Skilt med tekst plasseres mellom 1,4 og 1,6m over bakken og skal ha fri passasje på begge sider Bruk av piktogrammer Piktogrammer fungerer svært godt som informasjonskilde blant annet for personer med lesevansker, personer som ikke kan landets språk eller personer med psykiske funksjonshemminger Alternative skiltformer Taktile skilt Med taktile kart menes kart som kan føles med fingrene. Dette er blant annet aktuelt i forbindelse med store kryss. Bruk av blindeskrift En relativt liten andel av blinde personer leser blindeskrift. Store kontrastmerkede og taktile bokstaver kan være en vel så bra løsning. Det bør tas kontakt med blindeforbundet lokalt for å avklare i hvert tilfelle om det skal brukes blindeskrift. Snakkende skilt Snakkende skilt er en et teknisk hjelpemiddel som formidler informasjon ved bruk av infrarødt lys. 24

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht

Detaljer

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming

Detaljer

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA VIKTIGE FERDSELSÅRER Storgata fra vest. Stigningsforhold ingen utfordring i Otta sentrum Tverrfall fortau er slake, ca 1:50 Gode bredder på fortausarealene stort sett Soneinndeling av gatesnittet, men

Detaljer

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Et samfunn

Detaljer

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? 1 FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng Nasjonal Transportplan Gang-

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Detaljert vurdering av gågate

Detaljert vurdering av gågate Hvis ikke tilfredsstillende: Detaljert vurdering av gågate Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Ikke relevant Problemer for bevegelse? Problemer for orientering? Problemer for miljø? Eventuelle målbare

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Torggata 2 0181 Oslo www.universellutforming.org Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Oslo, 16. oktober 2014 Prosjekt Storgata, Son kommune Oppdragsgiver

Detaljer

VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE

VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE Prosjekt Oslo/634808.1 13 A-125156 DEL 3: VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE ADRESSE G.NR./B.NR. RAPPORT DATO Uranienborgveien 22b/22d 213/424 07.02.2014 2/5 1. BAKGRUNN 1.1 Formål I forbindelse

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg. Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Foto: Fredrik N. Jensen

Foto: Fredrik N. Jensen 05.12.2014 Foto: Fredrik N. Jensen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2926 Klassering: Q10 Saksbehandler: Egil Stensheim TRAFIKALE FORBINDELSER

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

a r be i d er i S t or g a ta i S on s en tr u m

a r be i d er i S t or g a ta i S on s en tr u m Universell Utforming AS Kongens gate 9 0153 Oslo www.universellutforming.org O v e r o r dn e t ev a l u er i n g a v u tf ør t e a r be i d er i S t or g a ta i S on s en tr u m Oslo, 10. mars 2014 Prosjekt

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 21. september 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder Universell utforming et gode for oss alle 17.10.12 Asplan Viak as Asplan Viak er et av landets største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Vi tilbyr tverrfaglig rådgivning og analyser for offentlig

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng

Detaljer

Rapport : Retningslinjer for universell utforming Damsgårdsundet

Rapport : Retningslinjer for universell utforming Damsgårdsundet Rapport : Retningslinjer for universell utforming Damsgårdsundet 1 Damsgårdsundet 2 Dagens situasjon/bakgrunn for rapporten: 3 Byrådet vedtok 25.04.07 et handlingsprogram Ny energi rundt Damsgårdssundet,

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9431-4 Saksbehandler: Thomas Åhrèn Saksframlegg Gangfelt i Namdalseid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Namdalseid kommune bør

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Forankring for arbeidet med uu Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) Offentlige myndigheter

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering

1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering 1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering Plankart og bestemmelser datert: 14.02.2005 Dato for siste revisjon av planen: 04.05.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 14.06.05 Dato for kommunestyrets

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1

Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1 Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Planstatus... 3 4 Beskrivelse av planområdet... 4 5 Eiendomsforhold... 4 6 Kommunalteknikk...

Detaljer

Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter. Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader 18.6.

Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter. Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader 18.6. Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Endret ordlyden i 2.2, om arkeologisk utgraving, i bestemmelsene etter Akershus fylkeskommunes anmodning

Detaljer

Foto: Knut Opeide Gående

Foto: Knut Opeide Gående Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Universell utforming!

Universell utforming! Universell utforming! hvordan vi jobber med dette i Kristiansand eksempler fra gater og byrom eksempler fra parker og friluftsområder og våre utfordringer Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE BYPLAN

INNHOLDSFORTEGNELSE BYPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 2 SIDE 3 SIDE 4 SIDE 5 SIDE 6 SIDE 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 1 LEDELINJE - Granittheller med profil 2 KONTRASTMARKERING - Trappenese 3 OVERGANG - Nedsenket gatehjørne 4

Detaljer

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616 Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar utredningen om gangvegsmuligheter langs Fjellseterveien til etterretning

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM. Meldal kommune

Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM. Meldal kommune Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM Meldal kommune Forord Forslag til reguleringsplan for Meldal sentrum er utarbeidet av Plankontoret etter oppdrag fra Meldal kommune. Meldal kommune har

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira

Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira Forord Dette tiltaket utføres på bakgrunn av oppfølgingsarbeidet med samordnet areal-

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Reguleringsplan Dampsaga øst, Steinkjer kommune 2

Reguleringsplan Dampsaga øst, Steinkjer kommune 2 BESTEMMELSER... 3 1 Generelt... 3 1.1 Reguleringsformål... 3 1.2 Søknad om tiltak... 4 2 Fellesbestemmelser... 4 2.1 Krav til bygninger og anlegg... 4 2.1.1 Generelt... 4 2.1.2 Byggegrenser... 4 2.1.3

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming.

Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming. Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming. Forutsetninger og ambisjoner Prosessen, medvirkning Konkrete løsninger i bygg og uterom Lærdom Plankonferanse på Sortland 4.-5. april 2011 Skolekvartalet

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Møterom1, Tana Rådhus Dato: 22.05.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp 12-16. Trapp Publisert dato 07.11.2011 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Universell utforming av transportsystemet

Universell utforming av transportsystemet Universell utforming av transportsystemet Bryne 25 oktober 2012 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest -Fra nettsiden til Miljøverndepartementet Noen ulike hensyn inn i planleggingen

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås rådhus, Store salong 26.08.2008

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås rådhus, Store salong 26.08.2008 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås rådhus, Store salong 26.08.2008 FRA SAKSNR: 13/08 FRA KL: 18.00 TIL SAKSNR: 15/08 TIL KL: 20.00 Av utvalgets

Detaljer

Side 1 av 5

Side 1 av 5 25.11.11 Side 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering: SJØGATA 33C Reguleringsplankart datert 25.11.11. Reguleringsbestemmelser datert 25.11.11, revidert 16.12.11 1 Planområdet reguleres til følgende

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 37/

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 37/ Sunndal kommune Arkiv: 20130910 Arkivsaksnr: 2009/1764-78 Saksbehandler: Berit Skjevling Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Økonomi- og planutvalget 37/16 19.04.2016 Reguleringsplan for fv. 62 Driva

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer