MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Bernt Reed Svein-Ottar Sandal Arnfinn Brekke Venke Kollbotn Arnar Kvernevik Gunnvor Sunde Bjarte Gangeskar

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEBOK Møtedato: Møtetid: Kl. 09:00 11:50 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 012/16-019/16 Desse medlemmene møtte: Magni Aa Berge Bernt Reed Svein-Ottar Sandal Arnfinn Brekke Venke Kollbotn Arnar Kvernevik Gunnvor Sunde Bjarte Gangeskar Parti Sp Sp Krf Krf Krf Ap SD V Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Leidulf Gloppestad Sp Kent Øystein Hjelle Sp Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sjå sak 13/16! Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Magni Aa Berge Rådmann Jan Kåre Fure Planleggar Beate O. Kornberg i sak 14/16 Helse- og omsorgssjef Anita Lothe i sak 18/16 Magni Aa Berge Side 1

2 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 012/16 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 013/16 Referat og orienteringssaker 014/16 Utfordringsdokument faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen 015/16 Oppstart av arbeidet med ny brannstasjon på Sandane 016/16 Kommunereforma: Fastsetting av dato for folkeavrøysting, avrøystingstema og røysterett 017/16 Nytt inntektssystem for kommunane - høyringsuttale frå Gloppen kommune 018/16 Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane - kommunal deltaking 019/16 Frådeling av teig til fritidsformål på Dimma Side 2

3 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Formannskapet /16 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/146-1 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå formannskapet sitt møte den 25. januar i år blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber ordføraren om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. ORDFØRAREN SI TILRÅDING: 1. Formannskapet godkjenner møteboka frå sitt møte den 25. januar Formannskapet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 15. februar FORMANNSKAPET 012/16 VEDTAK: 1. Formannskapet godkjenner møteboka frå sitt møte den 25. januar Formannskapet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 15. februar Vedtaket var samrøystes. Side 3

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Formannskapet /16 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Referat og orienteringssaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/145 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 16/1675 U Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Orienteringssaker: Kort om: Elvaneset Tidlegare Sandane Hotell Rehabilitering av bassenget i Hyen Erfaringar etter uvêret «Tor» den 29. januar. Ordet fritt Evaluering etter ekstremveret Tor RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka FORMANNSKAPET Rådmannen sin rapport til Fylkesmannen om uvêret «Tor» vart kort referert, og sendt ut til formannskapet på e-post. I tillegg orienterte rådmannen kort om forhandlingane med Eid kommune om samanslåing. Intensjonsavtalen som det vart semje om sist fredag (den 12. februar) vil bli presentert for kommunestyra i Eid og Gloppen den 22. februar. Innhaldet i avtalen vil ikkje bli gjort kjent før på dette møtet. Under ordet fritt: Status for arbeidet med bustadfelt på Sandane og Nordstrand o Orientering i neste møte Oppfølging av buplikt i saker der dette er sett som vilkår for konsesjon o Orientering i MULTEK-utvalet. Side 4

5 013/16 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Side 5

6 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /16 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /16 Helse- og omsorgsutvalet /16 Oppvekstutvalet /16 MULTEK-utvalet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Åslaug Haugset Objekt: Arkiv: 143 Arkivsaknr.: 16/111-2 Utfordringsdokument faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Utfordringsdokument 2015 Bakgrunn for saka: I Plan og bygningslova 1-1 står det at lova sitt formål er «å fremje berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar». I 3-1 er det nemnt ei rekke krav til kommunen si planlegging for å ivareta omsynet til innbyggarane sin helse og trivsel. Dette gjeld særskilt følgjande punkt: e) «legge til rette for god forming av bygdeomgjevnadane, gode bumiljø og gode oppvekst- og levekår..». f) «Fremje befolkninga si helse og motverke sosiale helseskilnader, samt bidra til å førebygge kriminalitet». h) «Fremje samfunnstryggleik ved å førebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur,.». I 3-1, andre ledd står det at «planlegginga skal fremje heilskap, gjennom samordning og samarbeid om oppgåveløysing.». Då Folkehelselova trådde i kraft vart dette ansvaret ytterlegare forsterka og tydeleggjort. Formålet med folkehelselova er «å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under utjamnar sosiale helseskilnadar», og i siste ledd at «lova skal legge til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid». 5 «Kommunen skal ha naudsynt oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorar som kan verke inn på denne». Vidare står det at «oversikta skal vere skriftleg og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, her under vurdere konsekvensar og årsaksforhold». Side 6

7 Saksutgreiing: «Forskrift om oversikt over folkehelsa» tydeleggjer breidda i dokumentet. Her er det snakk om helse i brei forstand, der alt som påverkar evne til å meistre kvardagen til befolkninga er relevant. Utfordringsdokumentet skal peike på viktige aspekt ved helse og trivsel i Gloppen, og innehalde ei vurdering av kva som er hovudutfordringane våre. I august 2015 vart det bestemt i rådmann si leiargruppe at det skulle setjast ned ei tverrfagleg gruppe som skulle bistå folkehelsekoordinator og rådgjevar samfunnsutvikling i arbeidet med dokumentet. Både arbeidet med oversikta og sjølve dokumentet er tenkt å gi eit løft i det tverrsektorielle arbeidet med å skape helsefremmande lokalsamfunn, gjennom bevisstgjering og kunnskapsutveksling. Arbeidet skal setje utfordringar i lokalsamfunnet på dagsorden, og reise debatt om aktuelle problemstillingar. Dette er ynskjeleg for å synleggjere at folkehelsearbeidet i Gloppen ikkje berre er eit kommunalt ansvar, men eit samfunnsansvar. Grendene, næringslivet og frivillege lag og organisasjonar betyr særs mykje for helse og trivsel. Det er difor naturleg, i eit folkehelseperspektiv, å fremje medverknad frå dei i planarbeidet i kommunen. Utfordringsdokumentet skal vere tilgjengelig for alle, og fungere som eit grunnlag for planlegging og avgjersle om tiltak på kort og lang sikt. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret tar «Utfordringsdokument faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen» til orientering og vil bruke dette som eit viktig grunnlag for den kommunale planstrategien for perioden RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 003/16 VEDTAK: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes ELDRERÅDET 003/16 VEDTAK: Eldrerådet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes HELSE- OG OMSORGSUTVALET 003/16 VEDTAK: Helse- og omsorgsutvalet tar saka til orientering. Side 7

8 Vedtaket var samrøystes OPPVEKSTUTVALET 003/16 VEDTAK: Oppvekstutvalet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes MULTEK-UTVALET 003/16 VEDTAK: MULTEK-utvalet tar saka til orientering, men meiner at utfordringsdokumentet burde hatt større fokus på: støy og forureining leikeareal og grøntareal gang- og sykkelvegar Det må lagast ei fagleg prioritering av dei ulike tiltaka. Vedtaket var samrøystes FORMANNSKAPET 014/16 VEDTAK: Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt. Side 8

9 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /16 Formannskapet /16 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Runar Kleppe Objekt: Arkiv: 614 M70 Arkivsaknr.: 15/ Oppstart av arbeidet med ny brannstasjon på Sandane Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Det er frå sentralt hold sett fokus på kreftfaren ved brannrøyk og reinhald av brannkle. I dag er det ikkje fasilitetar som stettar krava til rein og urein sone. Dette vil krevje ei ombygging og meir areal i og utafor stasjonen. Her er det vanskeleg å sjå utviklingspotensiale, og det er heller ikkje ynskjeleg med ei slik utviding midt i sentrum. Det vert stadig fleire oppdrag som vert sett til brann- og redningskorpset. For å stette desse krava til hygiene og persontryggleik må det ombygging til. I dag har vi ingen fast plass når vi skal kurse personell og andre i røykdykking og slukking av brann, og det er truleg berre eit tidsspørsmål på kor tid Arbeidstilsynet vil krevje personalforhold ved stasjonen. Ved ein ny stasjon er det ynskjeleg med areal slik at ein kan få samla all aktivitet på eit område. Kvifor ny brannstasjon? Hovudbrannstasjonen i Sandane ligg i dag midt i sentrum. Kommunen disponerer ikkje uteareal utafor bygget. Tomtegrensa går heilt i veggen mot sør og utkøyringa mot aust er rett ut i Grandavegen. Det set begrensingar på aktiviteten som naturleg høyrer til brannvesenet som øvelsar og stell av utstyr. I stasjonen er det for lita høgde på garasjane. Vi har området med lita vassforsyning og har derfor krav om tankvogn. Vi har no etter søknad fått innvilga tilskot frå Statens Vegvesen til fornying av slik tankvogn. I dagens stasjon har vi høgde begrensing på 3,20 m. Dei fleste av desse bilane har ei større høgde. Sentrumsanalysane peikar på at ein del funksjonar i dette området kunne ligge utafor sentrumsområdet. Brannstasjon er ein av desse funksjonane, og i dei forslag til sentrumsutvikling som ligg føre er, er ikkje brannstasjon ein del av planen. Gjennom «Interkommunalt Utval for Akutt forureining» har vi fleire pallar med lenser som står på ulike lager. Desse er for oppsamling av olje på sjøen, i elva og i vatn. Desse må vere lett tilgjengelege. Det vil i dag ta uforholdmessig mykje tid å hente/framskaffe dette utstyret, slik det er plassert i dag.. Røde Kors nyttar i dag vårt møtelokale i 2. etasje på brannstasjonen. I tillegg har dei fått sett inn hengarane med utstyr i garasjen som ambulansane nytta tidlegare. Sjølv om Røde Kors ikkje ligg under det kommunale brannvesenet, er dei ein del av redningskjeda og vi føler litt ansvar for å legge til rette for deira aktivitetar. Side 9

10 Brannsjefen ynskjer derfor å planlegge for ny stasjon. Samtaler med politiet viser at dei har for små lokaler og at dei vil vere med på planlegginga av ein samlokalisert stasjon for både brann og politi. Dei har allereie i dag for lite lokale og skal vi ha ei samlokalisering må planlegginga starte no. Dette har lensmann klarert med sin politisentral, og vi vil med dette kunne dra nytte av samlokaliseringfordelar. --- I budsjettet for 2016 er det sett av 8 mill. til ny brannstasjon på Sandane. Meininga var å kjøpe det såkalla «Epirbygget» i Mona til formålet. Bygget er no utleigd til Olav Hjelmeset A/S med opsjon på kjøp. Dette alternativet for ny brannstasjon er derfor ikkje lenger aktuelt. Lokalisering av stasjon ser vi føre oss på «Faleideflata». Området er regulert til industriformål og er i kommunal eige. Utrykningstida vil då vere kort til omsorgssenteret, eldrebustadar og bustadfelt i området. Brannsjefen ser derfor lokaliseringa som god, og med tanke på nær tilkomst til E39. Før det er utarbeidd eit forprosjekt er det vanskeleg å anslå kostnad på prosjektet, men det er viktig å kome i gang med planlegginga, for å kunne ta med seg gevinsten med samlokalisering. Det er stasjonar som har fått pålegg om utbetring av personalfasilitetar ved brannstasjon. Det er ikkje areal nok eller framtidsretta å bygge om noverande stasjon. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Formannskapet tar orienteringa til orientering, og er innforstått med at rådmannen arbeider vidare med planlegging av ny brannstasjon med dei midlane som er avsette på budsjettet for MULTEK-UTVALET 004/16 VEDTAK: MULTEK-utvalet ber om at det blir gjennomført ei brei vurdering av lokalisering i det vidare arbeidet, og at det blir arbeidd vidare med spørsmålet om samlokalisering. Vedtaket var samrøystes FORMANNSKAPET 015/16 VEDTAK: Formannskapet tar orienteringa til orientering, og er innforstått med at rådmannen arbeider vidare med planlegging av ny brannstasjon med dei midlane som er avsette på budsjettet for Formannskapet ber om at det blir gjennomført ei brei vurdering av lokalisering i det vidare arbeidet, og at det blir arbeidd vidare med spørsmålet om samlokalisering. Vedtaket var samrøystes. Side 10

11 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002 Arkivsaknr.: 15/ Kommunereforma: Fastsetting av dato for folkeavrøysting, avrøystingstema og røysterett Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Kommunane sitt arbeid med kommunereforma går no inn i sluttfasen. For Gloppen sin del står vi att med to alternativ: Ei eventuell samanslåing med Eid kommune Å halde fram som eigen kommune. Når dette er skrive, er forhandlingane om ein intensjonsavtale med Eid kommune ikkje avslutta. Rådmannen legg til grunn at vi blir samde med eidarane om ein avtale om samanslåing, og at spørsmålet om samanslåing blir lagt ut til folkeavrøysting. Vedtak om folkeavrøysting vart gjort i kommunestyret sitt oppstartingsvedtak om kommunereforma (sak 80/14 frå 3. november 2014). Vedtaket, som var samrøystes, har slik ordlyd: 1. Gloppen kommune tek til orientering at regjeringa legg opp til ei omfattande kommunereform og vil vere ein konstruktiv part i det vidare arbeidet med reforma 2. Gloppen kommunestyre merkar seg dei føringane som ligg i føresetnadene for reforma og vil, så langt dette er til beste for innbyggarane i Gloppen, medverke til å realisere desse. Det er avgjerande at framtidig inntektssystem sikrar økonomisk berekraft og handlingsrom, gode løysingar for kommunal organisering og samfunnsutvikling for den nye kommunen som Gloppen eventuelt vil vere ein del av. 3. Kommunestyret ber ordføraren, varaordføraren, ein tillitsvald og rådmannen arbeide vidare med saka, og i første omgang kome med framlegg om kva alternativ i Nordfjord og Sunnfjord som er aktuelle for Gloppen å utgreie nærare. Gloppen som eigen kommune er eit av dei alternativa som er med vidare. Det vidare utgreiingsarbeidet må ta utgangspunkt i kvaliteten i tenestetilbodet og korleis vi kan utvikle desse til å verta betre for innbyggarane. Side 11

12 Dei tilsette skal ha god informasjon om arbeidet og dei tillitsvalde vert invitert til å delta i prosessen. Formannskapet skal vere styringsgruppe for arbeidet og kommunestyret skal informerast undervegs. 4. Gloppen kommunestyre vil legge til rette for at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg og legg difor opp til at dei aktuelle alternativa for samanslåing vert lagt fram i ei rådgjevande folkeavrøysting. Det er naturleg at folkeavrøystinga vert i samband med kommunevalet hausten 2015, alternativt våren 2016 dersom prosessen tek lengre tid. Denne saka gjeld berre gjennomføring av pkt 4 i vedtaket. Saksutgreiing: Rådmannen legg spørsmålet om dato for folkeavrøysting og avrøystingstema fram no fordi neste kommunestyremøte ikkje er før 25. april, og dette er for seint til å førebu ei folkeavrøysting. Dato for avrøysting Kommunane har frist til 1. juli i år til å gjere vedtak om samanslåing eller ikkje. Uavhengig av folkeavrøysting, er det kommunestyret som formelt sett skal gjere kommunen sitt vedtak. Siste kommunestyremøte før sommarferien er fredag 17. juni. 13. juni har formannskapet møte for å kome med si innstilling i saka. Gloppen kommune var fram til desember 2015 med i det såkalla Sunnfjord-samarbeidet. Kommunane som framleis er med her, har fastsett 4. april 2016 som dato for folkeavrøysting. Dette er ein dato som Gloppen ikkje treng å rette seg etter. Derimot må vi samordne datoen med Eid kommune, sjølv om dei ikkje har gjort formelt vedtak om folkeavrøysting. Fleire datoar er omsnakka som aktuelle dagar for folkeavrøysting i andre kommunar. I tillegg til 4. april i Sunnfjord, er 25. april på tale for Vågsøy, Selje og Vanylven, medan 19. mai er aktuell dato for Volda og Ørsta, som Stryn og Hornindal har vore i samtalar med. Rådmannen gjer framlegg om torsdag 19. mai som dato for ei folkeavrøysting i Gloppen. Dette er midt imellom kommunestyremøta i april og juni, og ein dato som alt er aktuell også for andre kommunar. Avrøystingstema Etter at vi no berre har samanslåing med Eid kommune som alternativ, seier avrøystingstemaet seg sjølv: Det blir ja eller nei til samanslåing. Røysterett For dei kommunane i Sunnfjord som skal ha folkeavrøysting er det lagt til grunn at røysteretten gjeld frå og med dei som fyller 16 år i Slik bør det vere også i Gloppen. Dette er eit vedtak som i stor grad gjeld tida som kjem, og det er derfor naturleg å utvide røysteretten til å omfatte også 16- og 17-åringane. I Eid kommune hadde 16- og 17-åringane røysterett også ved kommunestyrevalet hausten Førehandsrøysting Slik møteplanen vår er sett opp, vil intensjonsavtalen med Eid kommune bli lagt fram for kommunestyret den 25. april. Rådmannen legg til grunn at avtalen ikkje blir avvist av kommunestyret i dette møtet. Side 12

13 Førehandsrøystinga bør ikkje starte før avtalen har vore i kommunestyret. Første dag for førehandsrøysting blir då tysdag 26. april. Siste dag for førehandsrøysting bør vere fredag 13. mai, som er siste fredagen før valdagen. Mellom denne fredagen og valdagen kjem både pinsehelga og 17. mai. Sidan førehandsrøystinga bør samordnast med Eid kommune ventar rådmannen med å tilrå datoane for denne, og meiner valstyret kan bestemme datoane når dette er avklara med eidarane. --- Som kommunestyret har vedteke, er folkeavrøystinga rådgjevande. Dette følgjer også av kommunelova 39b, nr 1 som lyder slik: 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. ( ) Økonomiske konsekvensar for kommunen: Det er uråd å seie noko sikkert om kva det kostar å gjennomføre ei folkeavrøysting, men vi snakkar om ein stad mellom 50 og kroner. Kostnadene vil i det vesentlege vere knytt til manntalet, trykking av røystesetlar, informasjon og gjennomføring av sjølve valet. Tilskotet frå staten på kroner til informasjon, innbyggarundersøkingar og folkeavrøysting er for Gloppen sin del utbetalt til Sunnfjord-samarbeidet og brukt her. Rådmannen vil legge kostnaden inn i revidert 2016-budsjett. Rådmannen si vurdering: Rådmannen har ikkje spesielle vurderingar i saka. Kvar medlem og/eller gruppe i kommunestyret må sjølvsagt finne ut av korleis dei vil vektlegge valresultatet av den rådgjevande folkeavrøystinga. For rådmannen sin del er det greitt: Mi tilråding vil følgje fleirtalet. Når det gjeld gjennomføring av folkeavrøystinga, bør valstyret få som oppgåve å ta seg av denne og gjere dei vedtak som er nødvendig for gjennomføringa. Det må sjølvsagt leggast til rette for førehandsrøysting her i kommunen, og informerast om høve til «brev-røysting» for dei som ikkje er har høve verken til førehandsrøysting eller røysting på valdagen. Valstyret har dei fullmaktene som er nødvendig for å gjennomføre valet. --- Tilrådinga i saka er sjølvsagt med atterhand om at vi kjem fram til ein avtale med Eid kommune om samanslåing. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og vedtek å gjennomføre den rådgjevande folkeavrøystinga om kommunesamanslåing med Eid torsdag 19. mai Avrøystingstema blir ja eller nei til samanslåing av Gloppen og Eid kommunar Side 13

14 3. Alle som har røysterett i Gloppen 1. april 2016 etter reglane om kommuneval, pluss alle som er fødde i 1999 og 2000 og er busette i Gloppen kan stemme ved folkeavrøystinga 4. Kommunestyret gjev valstyret i oppgåve å gjennomføre folkeavrøystinga, her under å fastsette tidsrommet for førehandsrøysting FORMANNSKAPET Rådmannen gjorde merksam på at det ikkje er avklara at skjeringsdatoen for manntalet blir 1. april, slik at denne datoen ikkje bør stå i vedtaket. Med denne grunngjevinga endra rådmannen pkt 3 i tilrådinga til: 3. Alle som har røysterett i Gloppen etter reglane om kommuneval, pluss alle som er fødde i 1999 og 2000 og er busette i Gloppen kan stemme ved folkeavrøystinga Framlegg frå Svein-Ottar Sandal (Krf): Nytt pkt 5 skal lyde: Kommunestyret ber ordføraren syte for ei samordning med Eid kommune om tidspunktet for folkeavrøysting og kommunestyrebehandling av saka. 016/16 VEDTAK: Rådmannen si endra tilråding, med tilleggsframlegget frå Svein-Ottar Sandal, vart samrøystes innstilt. Side 14

15 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 103 Arkivsaknr.: 15/ Nytt inntektssystem for kommunane - høyringsuttale frå Gloppen kommune Ingen vedlegg. Framlegget frå regjeringa kan du lese på denne nettadressa: -forslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene-002.pdf Bakgrunn for saka: Regjeringa sitt framlegg til endringar i inntektssystemet til kommunane er oppsummert slik i høyringsnotatet: 1.2 Oppsummering av forslagene til endring I høringsnotatet legges det fram et forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene. Det er utført nye analyser av variasjonene i kommunenes utgifter på alle sektorer som inngår i utgiftsutjevningen, og det foreslås endringer i alle delkostnadsnøklene i tråd med disse. Norske kommuner er svært ulike i størrelse, geografi og befolkningssammensetning. Dette påvirker både behovet for og kostnadene ved å tilby kommunale tjenester. Målet med utgiftsutjevningen er å sette kommunene i stand til å gi innbyggerne likeverdige og gode tjenester. For at kostnadsnøklene skal fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold bør disse oppdateres jevnlig. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (strukturkriteriet). I hovedsak dekker basiskriteriet i dag administrative kostnader ved å være en kommune, det vil si kostnader knyttet til smådriftsulemper som ikke skyldes avstander og bosettingsmønster. Kompensasjonen for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen differensieres deretter med strukturkriteriet. Jo større avstandene er, jo mer er smådriftsulempene å anse som ufrivillige og jo høyere blir kompensasjonen. Det betyr at kommuner som på grunn av store reiseavstander er ufrivillig små fortsatt vil motta full kompensasjon. Kommuner som frivillig er små vil ikke lenger motta full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom utgiftsutjevningen. Denne endringen gjelder bare smådriftsulemper på kommunenivå. Side 15

16 Smådriftsulemper på tjenestenivå, for eksempel ved å gi et desentralisert skoletilbud i en kommune med spredt bosetting, vil fortsatt kompenseres fullt ut. I dag får alle kommuner i Nord-Norge og 14 kommuner i Nord-Trøndelag Nord- Norge- og Namdalstilskudd med et fast beløp per innbygger. Kommuner i Sør-Norge kan motta distriktstilskudd Sør-Norge hvis kommunen har distriktsutfordringer målt ved distriktsindeksen. Dette tilskuddet gis delvis med et beløp per kommune og delvis per innbygger. Kommuner med færre enn innbyggere, både i Nord- og Sør- Norge, får småkommunetilskudd med et fast beløp per kommune. Kommuner i Nord- Norge kan motta både Nord-Norge- og Namdalstilskudd og småkommunetilskudd, mens kommuner i Sør-Norge mottar enten småkommunetilskudd eller distriktstilskudd Sør-Norge. For å forenkle tilskuddsstrukturen foreslår regjeringen å slå sammen disse tre tilskuddene til to ny tilskudd, ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Det foreslås å knytte dette småkommunetillegget tettere opp til distriktspolitikken for øvrig enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen. På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Tilskudd som gis, helt eller delvis, med et fast beløp per kommune innebærer at det gis betydelig høyere tilskudd pr innbygger i små kommuner enn i større kommuner. Dette gir mellomstore og større kommuner dårligere forutsetninger for å gi gode tjenestetilbud enn små kommuner. Videre er dette problematisk ved at kommuner som slår seg sammen vil miste tilskudd. Selv om kommunene kompenseres for dette gjennom inndelingstilskuddet kan det svekke insentivene til sammenslutning. Regionalpolitiske tilskudd bør derfor i større grad fordeles pr. innbygger, slik at kommunene får et mer likeverdig mulighet for å gi gode tjenester uavhengig av størrelse. De regionalpolitiske elementene i systemet bør også gis en klarere begrunnelse og forankring i den øvrige regionalpolitikken Forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, helsetjenester, barnevern, sosialhjelp, samt administrasjon/landbruk/miljø i utgiftsutjevningen. Det foreslås ingen endringer i hvilke sektorer som omfattes av utgiftsutjevningen. For hver sektor som inngår i utgiftsutjevningen er det en delkostnadsnøkkel i kostnadsnøkkelen. Delkostnadsnøklene vektes sammen til en samlet kostnadsnøkkel på grunnlag av sektorenes relative størrelse (målt etter andel regnskapsførte utgifter). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomgått og oppdatert alle delkostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene. Departementet har tatt utgangspunkt i dagens kostnadsnøkler, utført nye analyser av de ulike sektorene med et oppdatert datagrunnlag, og foreslår i dette notatet endringer i alle delkostnadsnøklene. Dagens kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå (i hovedsak knyttet til administrasjon) er en del av kostnadsnøkkelen, og gis gjennom basiskriteriet. I dette høringsnotatet skisseres en mulig modell for hvordan denne kompensasjonen kan graderes. Gradering av basiskriteriet er foreløpig ikke inkludert i departementets Side 16

17 forslag til ny kostnadsnøkkel, men dette vil bli en del av kostnadsnøkkelen når modellen innføres. Gradert kompensasjon for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunestørrelse. I dag gjelder dette prinsippet for smådriftsulemper både på tjenestenivå (for eksempel grunnskole) og på kommunenivå (for eksempel administrasjon). Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og vil bli kompensert fullt ut gjennom kostnadsnøkkelen som i dag. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige. Etter departementets vurdering bør derfor ikke disse smådriftsulempene kompenseres fullt ut. For å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene, foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet. Strukturkriteriet er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i regionen. Med en modell som skissert i dette høringsnotatet, vil kommuner med store avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon for smådriftsulemper som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får noe mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagens system. Departementets forslag til modell er nærmere omtalt i kapittel 5, og den enkelte kommunes verdi på strukturkriteriet er vist i vedlegg 1. Endelig utforming av en slik modell blir presentert i kommuneproposisjonen for Forslag til endringer i regionalpolitiske tilskudd Formålet med endringene i de regionalpolitiske tilskuddene som presenteres i dette høringsnotatet er å forenkle tilskuddsstrukturen, knytte de regionalpolitiske tilskuddene tettere opp til øvrig distriktspolitikk og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. I tillegg til full kompensasjon for smådriftsulempene i utgiftsutjevningen, gis det i dag også et ekstra tilskudd til de minste kommunene gjennom småkommunetilskuddet. Dette er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger, og ikke med dokumenterte kostnadsforskjeller. Den viktigste endringen som foreslås er å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Småkommunetillegget knyttes tettere opp til distriktspolitikken enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen (som er et mål på graden av distriktspolitiske utfordringer knyttet til bl.a. arbeidsmarked og demografi). På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Regionalpolitikken innenfor inntektssystemet blir med dette mer helhetlig og kobles opp mot distriktspolitikken for øvrig. Dagens småkommunetilskudd tildeles med ett tilskudd per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dette innebærer at jo færre Side 17

18 innbyggere kommunen har, jo høyere blir tilskuddet per innbygger. Det foreslås at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Dette vil gi kommunene en mer likeverdig mulighet for å tilby gode tjenester til sine innbyggere, uavhengig av kommunestørrelse. En slik endring vil gjøre tilskuddet med rettferdig, fordi kommuner med flere innbyggere dermed kan få et høyere tilskudd enn kommuner med færre innbyggere. Tilskuddet vil med denne innretningen også bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. Saksutgreiing: KS har laga modellar og rekna på kva konsekvensane blir for kommunane med dei føresetnadene som så langt er kjende. Utrekningane viser ei massiv overføring av midlar til dei store kommunane, og rekninga på dette blir sendt til kommunar som Gloppen. Framlegget til nytt inntektssystem inneheld to hovudpunkt: nye kostnadsnøklar og nye kriterium for å vurdere kommunestrukturen. Fellesnemnaren for begge er at talet på innbyggarar skal telje mest. Som avbøtande tiltak, og for å «smørje» arbeidet med kommunereforma, er det lagt inn framlegg om overgangsordningar på den delen av inntektssystemet som gjeld strukturen. Kort fortalt vil dette seie at kommunar som vedtek å slå seg saman før 1. juli i år delvis får behalde inndelingstilskotet og det distriktspolitiske tilskotet i 15 år, pluss ytterlegare 5 år med nedtrapping. Dette blir rekna ut slik, med ei samanslåing av Eid og Gloppen brukt som eksempel: 1. Den nye kommunen får utrekna eit nytt inndelingstilskot, som etter det vi veit i dag vil utgjere om lag 6,3 mill. (med ein grenseverdig på 25,4 km sjå nedanfor om dette). I tillegg får den nye kommunen behalde eitt av kommunane sitt inndelingstilskot på 13,2 millionar i 15, pluss 5 år. 2. Eid og Gloppen får i dag til saman 6,9 millionar i såkalla «Sør-Norge-tilskot». Viss den nye kommunen får mindre enn dette etter dei nye reglane (som vi i dag ikkje kjenner), får kommunen behalde differansen i 15, pluss 5 år. I tillegg til dette kjem eingongssummane i reformstøtte, men dette har ikkje noko med sjølve inntektssystemet å gjere. Dei nye kostnadsnøklane har etter framlegget ikkje nokon overgangsperiode, og vil gje både Gloppen og Eid eit inntektstap uansett kommunesamanslåing eller ikkje. Særleg alders- og folkesamansettinga i Gloppen gjev negativt utslag. Dette skuldast m.a. at dei faktorane som så langt har gjeve oss utteljing på kostnadsnøklane er vekta ned, t.d. gjeld dette talet på innbyggarar over 90 år (som ikkje er så dyre for kommunane som tidlegare lagt til grunn). Nærare om strukturkriteriet For å rekne ut kor sentral og folkerik ein kommune er, og om dette er «frivillig», kjem regjeringa med framlegg om eit strukturkriterium som er basert på reiseavstand. Her er det rekna ut ei gjennomsnittleg reisetid for alle innbyggarane i kommunen for å kome til ein stad med innbyggarar. Viss reisetida er høg, tyder dette at kommunen er ufrivillig liten og viss reisetida er kort, er kommunen frivillig liten. Slik er i alle fall teorien. Så legg framlegget til grunn tre alternative «grenseverdiar» for utrekning av basistilskotet, som regjeringa ber om synspunkt på: 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Uansett val av grenseverdi, vil den nye reknemåten føre til at midlar blir drege inn frå kommunesektoren Side 18

19 samla sett. Midlane som blir dregne inn, skal fordelast ut att, hovudsakleg etter innbyggartal. Vi har fått opplyst at ein grenseverdi på 25,4 km vil dra inn om lag 2,4 milliardar. Fordelt per innbyggar blir dette om lag 485 kroner. For glopparane er gjennomsnittleg reisetid utrekna til 13,7 km. Med utgangspunkt i dagens inndelingstilskot på 13,2 millionar, vil kommunen sitt nye basistilskot då bli følgjande, dersom grenseverdien på 25,4 km blir lagt til grunn: Nytt basistilskot 13,2 mill x 13,7 km : 25,4 km = kr 7,2 mill Tilbakeført per innbyggar kr 485,- x = kr 2,8 mill Nytt inndelingstilskot kr 10,0 mill Gloppen taper altså om lag 3,2 millionar på denne delen av omlegginga, viss 25,4 km blir lagt til grunn som ny standard. Viss t.d. Eid og Gloppen går saman, vil som sagt den nye kommunen får rekna ut eit nytt inndelingstilskot, og så får vi behalde eitt «gammalt tilskot» på 13,2 mill i 15, pluss 5 år. Det er altså slik at til fleire kommunar som slå seg i lag, jo fleire «gamle tilskot» får den nye kommunen behalde som overgangsordning. Viss Stryn, Hornindal, Eid og Gloppen hadde gått i lag, ville vi då behalde tre «gamle tilskot»: 13,2 mill x 3 x 15 = 594 mill, pluss nedtrapping i 5 år. Kommunane vil likevel ikkje på langt nær tape denne summen, for inndelingstilskotet blir ikkje 0 om kommunane ikkje slå seg i hop. --- Det er knytt mange atterhald til dei utrekningane KS legg fram, og det er uråd å seie no nøyaktig kva konsekvensane av den nye systemet vil bli. Det som er sikkert er at det blir ei omlegging av kommunane sine inntekter som tilgodeser folkerike kommunar, og når inntektene ikkje skal aukast, blir det kommunar som ikkje er folkerike som tapar. Etter overgangsperioden vil kommunar som oss tape store årlege inntekter uansett om vi slår oss saman eller ikkje. Rådmannen si vurdering: Rådmannen si vurdering går fram av mitt framlegg til uttale. Framlegget er skrive i lag med rådmannen i Eid, og vi legg fram same forslaget for våre kommunestyre. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Gloppen kommunestyre vedtek denne høyringsuttalen til regjeringa sitt framlegg til nytt inntektssystem for kommunane: Dette er ein uttale frå Eid og Gloppen kommunar som er i forhandlingar om kommunesamanslåing. Dersom dette skjer, vil vi gå frå eit folketal på ca og innbyggjarar i kvar kommune til knapt i ein ny. Generelt Regjeringa si målsetting er eit inntektssystem som gjev eit likeverdig kommunalt tenestetilbod over heile landet. Sidan det nye inntektssystemet blir lagt fram i samanheng med kommunereforma, er det også grunn til å forvente at inntektssystemet skal bygge opp om målsettinga med denne reforma om «større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet». Side 19

20 Stimulansen for å få til større og meir robuste kommunar er i hovudsak endringane som gjeld inndelingstilskotet og dei distriktspolitiske verkemidla. KS sine utrekningar av korleis verknadene blir med regjeringa sitt framlegg til strukturkriteriet viser ei massiv overføring av midlar til dei største kommunane. Dette viser kort og godt at framlegget til strukturkriteriet er eit bomskot, som ikkje på nokon måte oppmuntrar kommunar som det ville vere naturleg å slå saman, til å gjere dette. Samstundes får kommunar som ikkje har behov for å slå seg saman, t.d. Oslo, kraftig auke i overføringane knytt til struktur. Eit system som fører til slike endringar, når grunngjevinga er å oppmuntre til samanslåing av små og mellomstore kommunar, er feilslått. I dagens inntektssystem (2016) får Gloppen og Eid til saman kr 26,4 mill. i basistilskot. Etter kommunesamanslåing av desse to kommunane, vil den nye kommunen få kr 6,3 mill. i basistilskot ved innføring av strukturkriteriet med grenseverdi på 25,4 km. I tillegg vil den nye kommunen få det eine basistilskotet på kr 13,2 mill. som inndelingstilskot i 15 år, med deretter nedtrapping på 5 år. Det 21. året vil då tapet vere om lag kr 20,1 mill. (26,4 mill. 6,3 mill.). Vår vurdering er at tapet frå dagens ordning blir for stort for små og mellomstore kommunar, medan store kommunar som ikkje slår seg saman med nokon, vil tene mykje fordi dei får overta store deler av det dei mindre tapar i basistilskot og strukturkriteriet. Vi meiner altså at framlegget til strukturkriteriet ikkje heng i hop med målsettinga, og meiner regjeringa må kome tilbake med eit framlegg som gir den effekten regjeringa er ute etter. Kva er effektivt? KOSTRA-tala viser klart at kommunar på vår storleik, altså med til innbyggarar, er effektive når det gjeld administrasjon og kostnader til administrativ og politisk leiing. Likevel er det med regjeringa sitt framlegg til nytt inntektssystem desse kommunane som får inndrege mest midlar i den omfordelinga det no blir gjort framlegg om. Dette viser også at regjeringa sitt framlegg til strukturkriteriet verken stimulerer til samanslåingar eller effektivisering. Eid og Gloppen er i dag to veldrivne kommunar kvar for seg, men som likevel kan bli ein endå betre kommune i lag. Dessverre må vi konstatere at regjeringa sitt framlegg til inntektssystem ikkje på nokon måte oppmuntrar oss til samanslåing. Det einaste «positive» i framlegget er at vi ved eit raskt vedtak om samanslåing sikrar oss ei overgangsordning som gjev oss betre tid til å redusere drifta. Slik er det med svært mange kommunar som av ulike årsaker kunne vore slegne saman. Vi meiner eit nytt inntektssystem må gje klare økonomiske fordelar med kommunesamanslåing. Det er eit dårleg utgangspunkt for ei varig og vellukka samanslåing at denne er gjort fordi vi «ikkje hadde råd til å la vere», i staden for at dette vil gje ein betre kommune for innbyggarane våre. Vi arbeider for tida med å leggje fram ein intensjonsavtale om samanslåing der innbyggjarane skal få gi sitt syn på dette i ei rådgjevande folkerøysting i mai. Vi veit enno ikkje om vi lukkast med dette. Dersom vi ikkje lukkast, og dersom strukturkriteriet vert innført, vil dette ta «knekken» på mellomstore kommunar som har kort avstand til innbyggjarar (under 13,3 km), og som av ulike årsakar ikkje får slått seg saman med andre kommunar. Til dømes Eid kommune vil kome i ein Side 20

21 håplaus situasjon dersom kommunen står «åleine» etter 1. juli 2016 og strukturkriteriet vert innført frå Alternativ til innføring av strukturkriteriet Den nye kommunen må få garanti på å behalde 1 stk. basistilskot etter dagens ordning (kr 13,2 mill.), og strukturkriteriet vert ikkje innført. Då vil tapet etter år 20 vere 1 stk. basistilskot etter dagens ordning, kr 13,2 mill. Slik er det reglane har vore tidlegare for dei som slår seg saman. Når den nye kommunen då samtidig beheld eit ekstra inndelingstilskot på kr 13,2 mill., har den nye kommunen fått ein garanti på å behalde inntekta som i dag i 15 år framover! Undervegs i desse 15 åra kan vi jobbe både politisk og administrativt for å påverke at nedtrappinga etter 15 år ikkje blir så stor som det er førespegla. Konklusjon Vi meiner framlegget til nytt inntektssystem ikkje på nokon måte oppmuntrar til fornuftige og nødvendige endringar i kommunestrukturen. Tvert imot vil systemet slik det er presentert føre til at kommunar slår seg saman fordi dei ikkje «har råd til å la vere». I tillegg vil ei slik omfordeling av inntekter i favør av store kommunar som framlegget legg opp til føre med seg ei nedbygging av kommunale tenester over store deler av landet. Slik sett vil ikkje det nye inntektssystemet bidra til å oppfylle regjeringa si målsetting om eit likeverdig kommunalt tenestetilbod. Vi meiner regjeringa må arbeide fram meir målretta ordningar for å stimulere til ein kommunestorleik på minst innbyggjarar FORMANNSKAPET Framlegg frå Arnar Kvernevik (Ap): Siste setning i konklusjonen blir erstatta med: Vi meiner regjeringa må arbeide fram eit inntektssystem som gir ei rettferdig inntektsfordeling med eit likeveldig tenestetilbod uavhengig av kommunestorleik. Ved prøverøysting fekk framlegget frå Arnar Kvernevik fem røyster, medan rådmannen si tilråding fekk fire røyster. Ved endeleg avrøysting vart framlegget frå Arnar Kvernevik samrøystes vedteke. 017/16 VEDTAK: Rådmannen si tilråding, med endringsframlegget frå Arnar Kvernevik, vart samrøystes innstilt. Side 21

22 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Helse- og omsorgsutvalet Saksbehandlar: Anita Lothe Objekt: Arkiv: 202 F70 Arkivsaknr.: 09/ Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane - kommunal deltaking Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Gloppen kommunestyre gjorde i sak 016/13 vedtak om å slutte seg til eit felles overgrepsmottak for alle kommunane i fylket knytt til Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt. Dette var eit overgrepsmottak for personar utsett for seksuell vald. Utgiftene har vore fordelt slik: ut frå 25% delt likt og 75% delt etter folketal. Frå 1. januar 2016 er ansvaret for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka. Medan ansvaret for vald i nære relasjonar (VNR) fortsatt ligg til kommunane. Helse Førde og SYS IKL har, i samråd med fylkesstyret i KS, kome med forslag til ein modell der overgrepsmottaket i fylket vert drifta vidare av SYS IKL, og betalinga vert delt mellom kommunane og helseføretaket etter estimert tal saker for dei ulike pasientgruppene. I budsjettet for 2016 vedtok kommunestyret å ta ut økonomisk støtte til overgrepsmottak grunna at ansvaret for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka. Saksutgreiing: Sidan 2013 har Gloppen kommune vore med å finansiere overgrepsmottak for personar utsett for seksuell vald i Sogn og Fjordane. Det vart på bakgrunn av Stortingsmelding nr.15 ( ) «Forebyggelse og bekjempelse av vold i nære relasjoner» fatta vedtak i Stortinget mai 2014 om at helseføretaka skulle ta over ansvaret for SO-saker medan kommunane ved legevaktene skulle ha ansvaret for VNR. Frå 1. januar 2016 er ansvaret for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka, ansvaret for vald i nære relasjonar (VNR) ligg fortsatt til kommunane. Intensjonen med reforma har vore å skape eit robust og likeverdig tilbod for overgrepsutsette menneske i heile landet, uavhengig av bustad. Det har etter dette herska mykje uro kring vidare organisering i heile landet, også i vårt fylke. Det har vore kraftig kritikk av vedtaket frå fagleg hald, då dei ser det som lite fornuftig å splitte opp ansvaret for desse saksområda av fleire årsaker: VNR-saker inneber ofte og seksuelle overgrep Den rettsmedisinske delen av arbeidet er likt på begge saksområda Bygging av kompetanse og relevant erfaring vil mange stader i landet krevje at ein har ansvaret for begge saksområder for å få nok mengdeerfaring Side 22

23 VNR-saker er oftast tyngre saker enn SO-saker, då det inneber overgrepssaker som har vart over tid, og der risiko for nye overgrep er mykje meir til stades enn ved SO-saker. På same tid er det i den nye akuttmedisinforskrifta gjeve bod om at legevaktslegar og personell innan 5 år må skaffe seg ein viss grunnkompetanse innan VNR, ved å gjennomføre eit 4-timars elæringskurs innan feltet. Dette kurset gjev ei innføring i problematikken, men inga opplæring i sentrale moment som sporsikring, sporhandtering, skriving av fagleg rettsprotokoll, tryggleiksvurdering og handtering av overgrepsutsette menneske. Helse Førde og SYS IKL har, i samråd med fylkesstyret i KS, kome med forslag til ein modell der overgrepsmottaket i fylket vert drifta vidare av SYS IKL. Planen er då at både SOsaker og VNR-saker skal handterast her. Andre overgrepsmottak i landet har lagt seg på ei liknande løysing, mellom anna Nordland (lokalisert til Bodø) og Sunnmøre (lokalisert til Ålesund). Fordelane ved å samle seg om eit felles overgrepsmottak i fylket er fleire: Ein bygger vidare på eksisterande fagmiljø, der dei som er tilsett ynskjer å arbeide med denne pasientgruppa Ein får eit samla fagmiljø som tek i vare både SO- og VNR-utsette menneske Ein får eit fagleg robust tilbod til dei overgrepsutsette Ein sikrar rettstryggleiken til både SO- og VNR-utsette Ein får best mogleg røynsle hos dei som arbeider ved mottaket, då det i eit så lite fylke som vårt vil vere ein klar fordel å sikre at flest mogleg saker vert handterte av dei same personane, for at erfaring innan praktisk rettsmedisin vert bygd opp. Utgiftene vert delt mellom kommunane og helseføretaket. Grunnlaget for beregninga og delinga av utgiftene er dei tal saker for dei ulike pasientgruppene som ein kjenner per i dag. Grunnlaget for fordelinga av saker er opplysningar frå overgrepsmottaket om tal SO-saker og opplysningar frå politiet i Sogn og Fjordane om tal VNR-saker. Ved overgrepsmottaket har det vorte handsama ca 15 SO-saker pr år og politiet meiner dei har ca 25 VNR-saker pr år som må til ei kvalifisert rettsmedisinsk undersøking for naudsynt sporsikring. Dei har difor gått ut frå denne fordelinga for det første driftsåret Røynslene frå dei overgrepsmottak som har hatt begge sakstypar over ei viss tid tilseier at om lag 70% av sakene er SO-saker, 30% er VNR-saker. Kostnadsfordeling mellom kommunane skal gjerast ut frå 25% fast og 75% etter folketal, som tidlegare. Oversikt i tabell under. Total kostnad saker - kostnad Helse Førde saker - kostnad kommunane kontroll % fordelt likt på kommunane % fordelt etter folketal Folketal pr Kostand kostnad Sogn og Fjordane pr kommune pr år pr kommune pr mnd 1401 Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Side 23

24 1419 Leikanger Sogndal Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremange Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Økonomiske konsekvensar for kommunen: Deltaking i felles overgrepsmottak vil koste Gloppen kommune kr i Rådmannen si vurdering: Gloppen kommunen er lovpålagt å ha et forsvarlig tilbod til alle som bur eller oppheld seg i kommunen. I dette ligg det også at vi skal sikre at menneske som vert utsett for seksuelle overgrep (SO) eller vold i nære relasjonar (VNR) vert handert på ein fagleg god og sikker måte. God og kunnskapsbasert sporsikring og sporhandtering, og evna til å framstille ein overgrepssituasjon på ein haldbar og konsistent måte er heilt sentralt for å få gjerningsmenn dømde for sine handlingar, og at overgrepsutsette får si rettstryggleik teke i vare. Frå 1. januar 2016 er ansvaret for seksuelle overgrep (SO) flytta til spesialisthelsetenesta, ansvaret for vald i nære relasjonar (VNR) ligg fortsatt til kommunane. I dei tilfelle der VNRsaker involverer SO er det også ei oppgåve for spesialisthelsetenesta. Når det gjeld barn er fordelinga i Helse Vest slik: dei som er over 16 år vert teken hand om av overgrepsmottaket, dei som er under 16 år vert teken hand om av barneavdelinga ved Haukeland Sjukehus. I media er saka einsidig belyst og kommunane vert framstilt som «syndebukkar» dersom overgrepsmottaket vert lagt ned. Saka er framstilt som om overgrepsutsette i fylket ikkje vil få god nok hjelp dersom overgrepsmottaket vert lagt ned. Dette er til dels feil, då ansvaret for SO-saker er lagt til spesialisthelsetenesta og ein må kunne forutsette at dei tek ansvaret sitt på alvor og opprettar eit fagleg godt tilbod til dei som er utsett for seksuelle overgrep. Fram til denne tid har kommunane hatt ansvar for VNR-sakene og vi har ikkje motteke dokumentasjon eller innspel på at dette ikkje har vore handtert godt nok i kommunane fram til denne tid. Dette fokuset fekk ein når det vart snakk om å legge ned overgrepsmottaket, som faktisk til denne tid ikkje har hatt VNR-sakene. Det er likevel ikkje vanskeleg å tenke seg at det er eit fagleg godt argument å samle desse oppgåvene til eit mottak. Kompetanse på eit slikt felt vil bestå av både teoretisk kunnskap og erfaring med slikt arbeid. Side 24

25 Med organisering av legetenesta og legevakt som den er i Gloppen i dag, er den faglige vurderinga at det krev omfattande kursing for å få nødvendig kompetanse samt å oppretthalde kompetansen. Fagleg sett anbefalar kommuneoverlegen at ein organiserer seg i felles løysningar til dømes som det SYS IKL har foreslått. Kompetansebygging må ein uavhengig av organisering ha i kommunane då det er viktig med kunnskap for å avdekke eventuelle overgrep. Kostnadsmessig meiner rådmannen at dette er ein høg kostnad for eit tilbod som svært få frå kommunen vil nytte seg av. Det er også knytt usikkerhet til om innbyggarane vil reise dit. Kommunen er med å finansiere krisesenteret i Sogn og Fjordane som også er eit tilbod til menneske som er i vanskelege livssituasjonar. Det er grunn til å tru at fleire av dei som er utsett for overgrep oppsøker krisesenteret. Det er også reaksjonar på at ein her i fylket legg til grunn ei omvendt fordeling av VNR og SO saker enn det som er erfaringa frå andre overgrepsmottak. Dette betyr at ein større del av kostnadene fell på kommunane i staden for på spesialisthelsetenesta. Kommunane betalar difor store deler av beredskaps-kostnadene knytt til overgrep. På den andre sida er kr ein liten kostnad sett i perspektiv av at ein sikrar rettstryggleiken til personar som er utsett for VNR når det er aktuelt. Eit anna moment er lojaliteten til overgrepsmottaket som per i dag eksisterar og ein bidreg til å behalde verdifull kompetanse i fylket. Det er vorte einighet med Helse Førde om at det kvart år skal gjerast opp talmaterialet for året som har gått, og på grunnlag av fordelinga mellom SO-saker og VNR- saker skal det lagast ny fordelingsnøkkel for budsjettet mellom kommunane og helseføretaket for det komande året. Dette kan bety at kommunen sin del vert mindre i åra som kjem, men dette er uvisst. Dersom ein skal inn på denne organiseringa er det ynskjeleg å få årlege talmateriale for Nordfjordregionen. Helse Førde bør også forplikte seg gjennom avtale til å ta ein større del av finansieringa dersom fordelinga mellom SO-saker og VNR-saker viser seg annleis enn dei tala som ligg til grunn i dag. Dei bør også forplikte seg til å vere med å finansiere overgrepsmottaket vidare på tross av større andel av finansieringa dersom det vert aktuelt. --- I nettverket for kommunalsjefar i helse- sosial- og omsorgssektoren i Nordfjord vart saka diskutert. Nettverket er skeptiske til den nye organiseringa då ein meiner at kostnadsfordelinga mellom kommunane og helseføretaket er urimeleg. Nettverket er også usikre på om dette er eit tilbod som vil verte nytta av andre enn dei som kjem til legevaktssentralen SYS IKL. VNR-saker har fram til no vore handtert i kommunane og vi har ikkje motteke dokumentasjon eller innspel på at dette ikkje har vore handtert godt nok i kommunane fram til denne tid. Fylkesstyret i KS Sogn og Fjordane har bede rådmannsutvalet om å ta opp saka om overgrepsmottak på sitt neste møte, og fremje denne til fylkesmøtet i KS 9. februar, med utgangspunkt om å finne ei løysing. Rådmannsutvalet tilrår kommunane å slutte seg til eit felles overgrepsmottak i Førde, men legg til grunn at fordelinga av kostnadene mellom kommunane og helseføretaket blir vurdert på nytt etter første driftsår. Side 25