Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer;

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer;"

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Virksomheten... 3 Møtestedet er en kafé for mennesker i Oslos rus- og gatemiljøer... 3 Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer... 3 Møtestedet i tall Arbeidet i kafeen i Individuell bistand... 7 Fremme rettigheter... 7 Fremme deltagelse... 8 Kjøkken... 8 Kultur... 9 Være kirke med rom for alle PLASS I organisasjonen Kommunikasjon Samarbeid med andre FRIVILLIGHET Organisasjon Fast ansatt personale Kvalitet og kompetanse Helse, miljø og sikkerhet Økonomiske ressurser Lille Store OSLO BY Avslutning

3 VIRKSOMHETEN Møtestedet er en kafé for mennesker i Oslos rus- og gatemiljøer. Målsettingen med kafeen er å skape et stimulerende miljø for og sammen med den enkelte gjest. Vi skal være en mest mulig vanlig kafé for mennesker som av ulike grunner ikke så lett oppsøker andre kafeer. Vi er et sted å oppsøke for fellesskap, for å slå av en prat om helt vanlige ting, for å spise et godt og næringsrikt måltid, for hvile og for kulturelle opplevelser. Vi ønsker å være et sted gjestene kan dele alt de er opptatt av, ikke bare det som er rus- eller problemrelatert. Vi er opptatte av å gi rom for de alminnelige og de ressursorienterte samtalene i kafeen. Samtidig skal vi også by på mer enn man vanligvis får på kafé: vi skal yte omsorg, være et sted å hente råd og støtte når en møter utfordringer, vi skal legge til rette for endringsprosesser og bistå den enkelte i eget arbeid for økt livskvalitet. Vi skal også være et bindeledd til andre deler av hjelpeapparatet når det er aktuelt. Møtestedet er lett tilgjengelig ved sin sentrale beliggenhet i Skippergata. Vi er et sted en bare kan stikke innom uten å ha noen avtale. I noen tilfeller fanger vi derfor opp enkeltpersoner som er i en akutt krise og som i en kort periode trenger hjelp til å hente seg inn eller oppsøke videre hjelp et annet sted i hjelpeapparatet. Dette kan ofte handle om mennesker med liten eller ingen tilknytning til Oslo. For de fleste av Møtestedets gjester har vi en mer langsiktig funksjon. Møtestedet er en god arena for å bygge langvarige og gode relasjoner. Disse relasjonene har stor verdi i seg selv. Mange av Møtestedets gjester har lite nettverk utenfor rusmiljøet og strever med ensomhet. Vi tilstreber å skape et godt og stimulerende fellesskap der den enkelte gjest kan kjenne tilhørighet og få støtte til best mulig livskvalitet. Møtestedet krever ikke at den enkelte gjest har en målsetting om endring. Dette møter våre gjester de fleste andre steder i hjelpeapparatet. Relasjonene som oppstår setter også Møtestedets ansatte i posisjon til å hjelpe gjestene, veilede, gi konstruktive tilbakemeldinger og være bindeledd over i andre deler av hjelpeapparatet. En solid relasjon, tilgjengelighet, hyppig kontakt og nærhet til gjestens hverdag gir et godt utgangspunkt for forståelse av gjestenes livssituasjon. Mange av Møtestedets gjester har et omfattende hjelpebehov, de lever ofte kaotiske liv og kan være ambivalente til å gå inn i behandlingsrelasjoner. Vi har erfart at endringsarbeid tar tid, rusavhengige har ofte godt innarbeidede livsmønstre og mestringsstrategier. Møtestedets ansatte kan motivere for endring og være støttespillere i endringsprosesser. Vi kan dessuten være der over tid, det er ingen tidsbegrensning for hvor lenge man kan være gjest hos oss. Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer; Brukere av legale og/eller illegale rusmidler Mennesker i legemiddelsassistert rehabilitering Mennesker som bor ustabilt eller er uten fast bopel Mennesker med dårlig fysisk og/eller psykisk helse Mennesker med mangelfullt sosialt nettverk Mennesker som er svært fattige Mennesker som er i Oslo for å tjene penger på ulike gateaktiviteter, og som har begrensede rettigheter i Oslo eller Norge 3

4 Mennesker uten lovlig opphold i Norge Møtestedet i tall 2012 Møtestedet har holdt åpent kl mandag, tirsdag og fredag, samt kl onsdag og torsdag. I løpet av 2012 registrerte vi besøk og serverte i overkant av middager. I gjennomsnitt hadde vi 174 og 304 gjester pr dag med åpningstid på henholdsvis 4,5 og 9,5 time. Dette er som det fremgår av tabellen under en liten økning fra Tabellen viser utviklingen de siste 10 årene: Besøk Middag Vi antar at vi i løpet av året har hatt besøk av mer enn ulike personer (et anslag basert blant annet på registrering av gjester som handler på kreditt). Mange av våre gjester lever av ulike grunner omskiftelige liv. Dette gjenspeiles hos oss ved at gjestene bruker oss mer eller mindre regelmessig. Noen bruker oss sporadisk eller i perioder, andre har en fastere tilhørighet. Vi representerer dermed ulike ting for ulike gjester. Trenden med økt gjesteantall fortsatte i første halvdel av 2012, mens det gikk noe ned og stabiliserte seg i siste halvår. Økningen første halvår skyldtes i hovedsak flere gjester med tilknytning til rusmiljøet, mens antallet østeuropeiske gjester har hatt en liten nedgang de siste to årene (fra ca 11,5 % av det samlede gjestetantallet i 2010 til ca 10 % i 2012). Skippergata er også i år et av Oslos største områder for narkotikaomsetning, og vi antar dette har innvirkning på vårt gjestetall, og på hvem som oppsøker oss. Vi er lett tilgjengelige for deltagerne i rusmiljøene, mens det kan være vanskeligere å oppsøke for andre. Antallet solgte middager har sunket noe siden Vi antar dette har sammenheng med at vi nå lager høyere smørbrød og har en tydelig økning i salget av smørbrød og vafler. I tillegg bidrar nok den økte nærheten til omsetningsmiljøet til større uro og omskiftelighet. Dette er kjent fra tidligere perioder med stor narkotikaomsetning i Skippergata. Omlag 83 % av gjestene våre er menn og 17 % kvinner. Det er samme fordeling som i Kvinneandelen er lavere enn man kunne forvente. Vi vet ikke med sikkerhet hva dette skyldes, men antar det har en sammenheng med at det finnes tiltak bare for kvinner i umiddelbar nærhet av Møtestedet. Gjestene våre gjenspeiler at vi er del av en verden med mye større mobilitet enn tidligere. Mennesker med bakgrunn fra minst 60 ulike land har besøkt Møtestedet det siste året. Den største gruppa er mennesker fra Romania. Dette er i hovedsak mennesker som er kommet til 4

5 Norge fordi de ikke finner inntektsmuligheter i hjemlandet. De ønsker arbeid, men få regner det som realistisk å oppnå det og tjener i stedet penger på ulike gateaktiviteter. Vi har videre mange gjester fra arabisk- og spansktalende land og fra land i Øst- og Vest- Afrika. Mange har med seg store belastninger fra sine opprinnelsesland. Flere har dårlig psykisk helse og vi er bekymret for at de i liten grad får den bistanden de trenger. Vi vet at vi har gjester som mangler lovlig opphold i Norge. Rusmiljøet er et miljø det kan være lett å gjemme seg vekk i og har en svart økonomi som gjør det mulig å overleve for mennesker som mangler mulighet til legal inntekt. Vi spør ikke etter papirer, manglende oppholdstillatelse blir synlig først når gjesten selv forteller om det, eller ved at vi forsøker å hjelpe dem. Denne gruppen lever svært utfordrende liv, og har på grunn av manglende rettigheter ikke mulighet for bistand fra hjelpeapparatet i Norge. I 2012 har vi i økende grad blitt oppsøkt av mennesker fra landene som er hardest rammet av finanskrisa. De er blitt arbeidsløse i hjemlandet og har reist ut i håp om å finne jobb. Flere har urealistiske forventninger til hvilke muligheter de har i Oslo og har ikke penger til å oppholde seg i et dyrt land som Norge. Mange av dem som kommer som følge av finanskrisa i sør er opprinnelig fra land i Afrika eller Øst- Europa. Vi har en bekymring for at denne gruppa vil øke og at Oslo ikke har en beredskap for å ivareta disse menneskene. Vi har dette året vært mindre regelmessig ute i gatemiljøet enn tidligere år. Dette skyldes i hovedsak at det store besøkstallet har krevd personalressursene til kaféarbeidet. De siste av årets måneder sank gjesttallet noe og vi kunne gjenoppta mer regelmessig feltarbeid. Arbeidet i kafeen i 2012 For Møtestedet er det et mål å være en mest mulig vanlig kafé. Det er viktig fordi mange av våre gjesters liv i så stor grad er preget av rus og rusrelaterte aktiviteter. De kan dermed ha få arenaer for å ta fram andre sider av seg selv. Vi er derfor opptatte av å representere normalitet, noe attraktivt og annerledes enn gata utenfor oss. Møtestedet skal være en oase hvor gjestene våre skal få bekreftet at de er mer enn problemene sine. Vi mener at pene omgivelser, et smil eller hyggelig hei og velkommen tilbake i døra signaliserer respekt for de som besøker oss. Smalltalk en viktig metode på Møtestedet og vi anser det som viktig å ha diskusjoner rundt nyhetsbildet, været, sporten, humor og dagligdagse hendelser. Dette er også grunnen til at vi alltid har et stort utvalg av dagens aviser tilgjengelig i kafeen. Samtidig skal Møtestedet by på mer enn man vanligvis får på en kafé. Mange av gjestene på Møtestedet har lite nettverk utenfor rusmiljøet. Dette merker vi for eksempel gjennom at flere gjester oppgir oss som nærmeste pårørende f eks ved sykehusinnleggelser. Mange av gjestene har kjent oss i årevis og det er knyttet solide relasjoner. Det gjør oss i stand til å hjelpe de av gjestene som strever sosialt til å utvikle mer hensiktsmessige atferdsmønstre. Kafeen fungerer på den måten som en god arena for opptrening av sosiale ferdigheter for en del av våre gjester. Gjestene våre lever på mange måter utfordrende liv og det trøstes, lyttes, oppmuntres, gis råd og støtte, det ansvarliggjøres og det informeres. Vi er der over lang tid, og representerer kontinuitet når livet til en gjest stykkes opp av mange instanser med ansvar for hvert sitt område (Nav, LAR, fastlege, spesialisthelsetjeneste). Vi har mulighet til å se den 5

6 utviklingen som skjer over år, og være noen som kjenner og vet om veien gjestene våre har gått. I årets første måneder fortsatte trenden fra 2011 med stadig stigende besøkstall. Disse månedene hadde vi veldig stor pågang og det var ofte kø utenfor kafeen. Samtidig har Skippergata i hele 2012 vært en av sentrums store omsetningsarenaer for narkotika. Vi har dermed hatt omsetningen og alt den fører med seg av konflikter og uro tett på oss. Den store pågangen av gjester kombinert med nærheten til omsetningsmiljøet utfordret spesielt i årets første måneder vår mulighet til å være kvalitativt annerledes enn gata utenfor. Vi brukte mye tid og personalressurser på å opprettholde våre kvaliteter. Vi måtte oftere enn vanlig be om hjelp fra politiet, og vi ga 14 dagers utestengelse for trusler, vold og narkotikaomsetning til langt flere gjester enn vanlig. Dette gikk i disse periodene ut over vår mulighet til annet miljøarbeid og til å sitte ned i samtaler med gjestene våre. Fra juni måned sank besøkstallet noe og det har etter det stabilisert seg på et mer håndterlig nivå. Dette har vært viktig for vår mulighet til å drive godt faglig arbeid og være et sted med de kvalitetene og funksjonene vi ønsker har vært et år der det er blitt tydelig for oss at flere av våre faste gjester begynner å bli eldre. De får tradisjonelle alderdomsrelaterte vansker som demens, inkontinens, diabetes, redusert gangfunksjon og slag. Vi er bekymret for denne gruppa av flere grunner. De blir ekstra sårbare for utnytting i et røft rusmiljø. For personer som har levd store deler av livet sitt i rusmiljøene er det utfordrende å finne fellesskap å delta i som er mindre ruspregede. De er redde for ikke å være velkomne og for å føle seg annerledes om de eksempelvis oppsøker et eldresenter. Videre har vi erfart at deres alderdomsrelaterte plager ikke nødvendigvis oppdages av de hjelpeinstansene de er i kontakt med. Det er lett å tenke at rusen kanskje står i veien, at alt blir definert som rusrelatert. Vi har for eksempel måttet kjempe for relevant hjelp til en mann med langtkommen demens. Disse temaene er nye for oss, og vi har dette siste året derfor varslet eller samarbeidet med mange instanser som vanligvis ikke ligger innenfor vårt felt i forbindelse med disse sakene. Det siste året har også vært preget av at mange mennesker har det utfordrende i dagens Europa. Vi har hatt en økt pågang av gjester fra mange Europeiske land. Flest kommer det fremdeles fra Romania, og mange av dem er rom som er i Oslo for å tjene penger gjennom å tigge, spille på gata, samle flasker og annet. Oppholdsgrunnlaget er turistvisum, og rettighetene i det norske velferdssystemet svært begrensede. Likevel er tilbudet noe bedre i 2012 enn tidligere år. Evangeliesenteret har fra høsten 2012 servert gratis mat to dager pr uke og inkludert alle. Frelsesarmeen utvidet sitt tilbud om dusj, tøy og mat fra en til tre ganger i uka. Videre har Uteseksjonen hatt en rumensktalende medarbeider store deler av året. Dette er viktige forbedringer for grupper som har det svært utfordrende. Møtestedet har også i 2012 vært viktig for mange i disse miljøene. De har brukt oss til å spise, hvile, vaske seg, få varmt tøy og soveposer, hente informasjon og de har fått følge til andre instanser som lege og ambassade. De har også ved flere anledninger søkt hjelp hos oss etter å ha blitt utsatt for diskriminering av ulike instanser. Det har vært en utfordring at vi ofte har hatt lite felles språk med mange av våre rumenske gjester. Det var derfor av stor betydning at vi mot slutten av året fikk midler av Bergesens stiftelse slik at vi kunne ansette en rumensk medarbeider tre dager i uka. Dette lettet kommunikasjonen betraktelig og det blir tydelig satt pris på av våre rumenske gjester. 6

7 Europas åpne grenser medfører at også mennesker med dårlig psykisk helse forflytter seg. Dette er ikke nytt for oss i 2012, men vi har opplevd en klar økning i antallet personer i denne gruppa. Spesielt sårbare er personer med psykose og paranoia siden de selv ikke opplever seg syke og ber om hjelp. Vi opplever det som svært vanskelig å utløse hjelpe disse personene, og de må ofte bli svært forkomne før noen vil gripe inn. Individuell bistand Møtestedet har mange gjester som opplever det vanskelig å få tilgang til og nyttiggjøre seg det eksisterende tilbud innen sosial- og helsetjenesten. Forvaltningskultur og ruskultur er svært forskjellig, og de som skal hjelpe og de som skal hjelpes kan ha vanskelig for å nå hverandre. Kafeen er en arena der vi har muligheter til å bli kjent med gjestene våre på en helt annen måte enn store deler av hjelpeapparatet ellers har. Vi har derfor tidligere år brukt til dels mye ressurser på individuelt oppfølgingsarbeid og på å være bindeledd til aktuelle instanser som våre gjester trenger hjelp fra. Etter at 24SJU og Prindsen Mottakssenter ble etablert, og vi samtidig har opplevd en sterk økning i besøkstall, har vi gått over til å henvise mer av dette arbeidet til dem. De har hatt bedre forutsetninger for dette arbeidet, og i tillegg har vi hatt travle dager. Det er likevel ikke slik at vi helt har sluttet å gi individuell bistand. Det skjer mye oppfølging og veiledning hver eneste dag rundt bordene i kafeen, og vi er også ofte bro over til andre hjelpeinstanser. Vi har dessuten fortsatt oppfølging av noen enkeltgjester der vi har hatt en mangeårig relasjon det er vanskelig å overføre til andre, eller der det er formålstjenlig at vi er inne sammen med andre eksempelvis 24SJU. I tillegg har vi etter hvert mange gjester som ikke tilhører 24SJUs målgruppe. Dette gjelder i hovedsak våre østeuropeiske gjester, men også papirløse eller andre som f eks har rusproblemer men ikke har så dårlig psykisk helse at det er naturlig å følge dem til 24SJU. Disse har vi bistått individuelt etter de samme prinsipper som vi alltid har fulgt: Det skal foreligge en tydelig og avgrenset avtale om hva hjelpen skal bestå i og dersom bistanden fordrer samarbeid med andre instanser trenger vi en opphevelse av taushetsplikten. Fremme rettigheter Vi ønsker å bidra til at de som bruker Møtestedet får innfridd sine rettigheter. Vi har daglig samtaler i kafeen der vi informerer våre gjester om hvilke rettigheter de har og hvilke instanser som har ansvar for hva. Vi oppfordrer stadig gjester til å bruke klagemuligheten sin og oppsøke hjelp hos Gatejuristen, Jussbuss eller Helse og sosialombudet. Vi benytter også selv disse instansene som rådgivere i enkeltsaker der vi er i tvil om regelverket. Vi ser i år som tidligere at mange utsettes for rettighetsbrudd uten at det påklages. Dette skyldes flere forhold. Mange orker ikke klage, de har mer enn nok med situasjonen her og nå, og har ikke overskudd eller krefter til noe som ikke gir umiddelbar effekt. Noen oppgir at de er redde for å bli straffet senere dersom de klager. Ofte finner vi også at verken søknad eller avslag er skriftliggjort og at klagemuligheten derfor er begrenset. Det er også ofte komplekse saker med uklare ansvarsforhold og det er derfor vanskelig å finne ut hvor en klage skal leveres. Vi mener det er viktig at rettighetsbrudd påklages fordi vi tror det er en god måte å synliggjøre systemsvikt og tvinge fram endringer. Likevel erfarer vi at det er utfordrende å få det til i en hektisk hverdag. Dette styrker vår motivasjon til å bli bedre til å dokumentere og 7

8 systematisere rettighetsbrudd og utfordringer vi ser slik at vi kan synliggjøre svakheter i systemene på annen måte. Mange av våre gjester har i 2012 snakket med oss om urimelige erfaringer med politiet ute i gatemiljøet. Vi tilbyr oss da å sjekke ut saken for dem, og i de tilfelle de gir oss anledning til dette har vi gjort det. Vi opplever i økende grad at også utenlandske borgere, primært rom, også benytter seg av denne muligheten. Denne sistnevnte gruppa har (om de ikke ruser seg) begrenset tilgang til rettshjelp. Det medfører at rettssikkerheten for denne gruppa er spesielt svak. Vi ser at samfunnet gir stor oppmerksomhet til at enkelte rom begår kriminelle handlinger, mens det i svært liten grad fokuseres på at den samme gruppa også utsettes for mye kriminelt og stigmatiserende. Fremme deltagelse Sentralt i ideen om Møtestedet står gjestenes rolle som nettopp gjester. I utgangspunktet er de fristilt fra brukerrollen, noe som kan fremme fri deltakelse på nye måter. På Møtestedet skal våre gjester kunne medvirke på ulike vis og i ulike roller. Gjennom dette legges forholdene til rette for at vedkommende skal kunne delta på egne premisser som gjest, stamgjest, klient, musiker, kveldsmessedeltaker eller annet. Dialogen med gjestene er kontinuerlig og fanger opp deres synspunkter på tilbud, drift, tilgjengelighet osv. Vi gjennomførte våren 2012 en brukerundersøkelse hvor gjestene ble invitert til å melde tilbake hvordan de vurderer virksomheten med spørsmål om boforhold, rettigheter, nasjonalitet, matkvalitet, hjelpebehov, trygghet og trivsel. Resultatene viste at Møtestedet har en viktig plass i mange av våre gjesters hverdagsliv og at vi treffer godt i forhold til deres behov for å bli møtt med respekt og omsorg. Kjøkken God, variert, næringsrik og delikat mat, samt god service er fremdeles hjørnesteiner i Møtestedets virksomhet. Mat og drikke selges til subsidierte priser, og etter en prisøkning i 2011 har prisene vært konstante i Det innebærer at dagens middag har kostet 15 kr og smørbrød kostet 5 kr. Menyen har bestått av middag, smørbrød, vafler, kaker /desserter, saft, kaffe, te og kakao. Det står alltid frukt i kafeen, frukten er gratis og kan nytes i kafeen eller tas med. Middagsmenyen har vært variert, som regel har vi hver uke to fiskemiddager og tre kjøttmiddager samt lettere varmretter på kveldene. Vi serverer lite svin siden mange av våre gjester har muslimsk bakgrunn. Dagens middagsrett er også tilpasset årstidene vi til enhver tid er inne i. I løpet av året ble det servert middager. Dette er en nedgang fra 2011, og vi antar at dette henger sammen med at vi har solgt langt mer smørbrød og vafler enn tidligere år. Det er arbeidet kontinuerlig med å opprettholde den gode kvaliteten på maten vi serverer. 8

9 Kultur Deltagelse på ulike kulturarrangementer er viktig for alle mennesker. For mange av Møtestedets gjester er tilgangen til kulturopplevelser begrenset. Ulike kulturarrangementer har derfor alltid vært en viktig del av Møtestedets arbeid. Vi erfarer at kultur gir et viktig løft i hverdagen, og vi opplever kulturarrangementer som fellesskapsbyggende og relasjonsskapende. I 2012 har vi sett mye sport på storskjerm; eksempelvis ble ulike OL-grener, Tour de ski og Tour de France fulgt med stor entusiasme. I jula rullet Askepotts julenøtter og andre juleklassikere over skjermen. Også konsertvideoer som Walk the Line og The Wall og Elvis har blitt vist. Quiz har blitt en regelmessig månedlig begivenhet der Møtestedet etter hvert har fått sine faste små lag som deltar med stor fryd. Konserter har det også vært: Steinar Eraker, Tom Roger Aadland, The Steady Rolling Men, Carl Petter Opsahl, The Beauty Bag, Anders Bjørnvold og MadCon har alle stilt opp og spilt for Møtestedets gjester dette året. I 2012 ble 17. mai for første gang feiret på Møtestedet. Det ble servert rømmegrøt og spekemat med is og jordbær til dessert, og 110 gjester deltok. Også i år sørget et samarbeid mellom Børsen, Sodexo, Fred Olsen og Møtestedet for at det ble arrangert Gjestebud i Børsparken. Det ble disket opp med deilig grillmat til de mer enn 250 gjestene som kom og The Steady Rolling Men sørget for stemningsfull blues mens praten gikk livlig ved bordene. Sodexo inntok også Møtestedets kjøkken og laget en deilig gryte til gjestene våre en kald høstdag. Samarbeidet med PwC har fortsatt også i De har annenhver måned kommet og laget deilig mat og spist sammen med oss på Møtestedet. Kveldene er blitt et viktig innslag for mange av våre gjester, og det er oppstått hyggelig kontakt mellom dem og noen av de faste frivillige fra PwC. PwC har også gitt oss operabilletter slik at Møtestedets gjester har fått anledning til å gå i operaen. For tredje år på rad stilte tidligere verdensmester i kokkekunst Erling Sundal opp med julebord for Møtestedets gjester. På menyen sto fantastisk ribbetallerken og med standsmessig riskrem med kirsebærkompott til dessert. Ryktet om fantastisk mat spredte seg raskt og vi serverte over 150 middager i løpet dagen. Det var også tredje året vi samarbeidet med DFDS Seaways om julelunsj for våre gjester. De åpnet skipets dører og gjestene kunne boltre seg i en bugnende og delikat buffet! Tradisjon tro stilte Erling Kagge opp med bøker, signering og småprat siste dag før julaften. Det er blitt en fin tradisjon vi er svært glade for at stadig opprettholdes. 9

10 Være kirke med rom for alle Møtestedet ønsker å være et uttrykk for kirkens tilstedeværelse gjennom praktisk omsorg, fellesskapsbyggende arbeid samt å være et sted å feire gudstjeneste. Vi har kveldsmesse med nattverd hver torsdag kveld. Messene er godt innarbeidet i ukerytmen og mange gjester velger å besøke oss nettopp torsdag kveld for å være en del av dette fellesskapet. Kveldsmessene er fremdeles organisert av Bymisjonssenterets gateprest Carl Petter Opsahl. Han har selv holdt mange av messene. Foruten han har Cato Kristiansen, Frode Grøstad, Iselin Jørgensen, Steinar Eraker, Olga Tvedt og Ingrid Rian alle vært prester hos oss dette året. Både gjester og medarbeidere fremhever kveldsmessene som et av ukas viktige høydepunkter. Hver morgen samles Møtestedets medarbeidere seg rundt lystenningsstedet til en kort lystenningsseremoni. Her tennes lys for det vi til enhver tid er opptatt av. Lysene brenner når vi seinere åpner døren og ønsker gjestene velkommen. Muligheten til å tenne lys og kanskje be en bønn er viktig for mange av våre gjester, og vi ser at også gjester med annen religiøs bakgrunn tenner lys. Lystenningsstedet er ofte fullt av brennende lys når dagen er omme. Også det siste året har vi opplevd at mange mennesker som har vært gjester hos oss har mistet livet. Det har vært en merkbar økning fra tidligere år. Medarbeidere har deltatt i begravelser og deres minne har blitt hedret med lystenning i torsdagsmessene. Også i 2012 har vi deltatt i planlegging og gjennomføring av minnegudstjenesten for dem som mistet en av sine i tilknytning til rusavhengighet. Det ble også i år en sterk kveld med besøk av pårørende, samarbeidspartnere, og tidligere og nåværende gjester. En annen viktig tradisjon for oss er deltakelse ved gjestebudene i Tøyenkirka i påsken og før jul. Vi har deltatt med fire ansatte på hvert av gjestebudene. I samarbeid med Bymisjonssenteret, Frelsesarmeen, Hjerteromaksjonen arrangerte vi også gjestebud og solidaritetsgudstjeneste for og sammen med tilreisende rom i Trefoldighetkirken. PLASS I ORGANISASJONEN Møtestedet eies og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, og er underlagt Avdelingsdirektør i Helse & Sosial som igjen er i direkte linje til Generalsekretær. KOMMUNIKASJON Møtestedet ønsker å bidra til å oppdage og avdekke avhengighetsskapende strukturer og sosial nød. Vi ønsker å bidra til å bedre folks livssituasjon, og redusere negative tendenser gjennom å søke å påvirke de kretser som styrer samfunnsutviklingen. 10

11 Møtestedet har både et makro- og et mikroperspektiv i sitt avdekkings- og påvirkningsarbeid. Vi samler erfaringsbasert kunnskap i møtene med kafeens gjester og med andre deler av hjelpeapparatet. Kunnskapen brukes til å forsøke å bidra til at lokale beslutningstakere (sosionomer, leger, sykepleiere o.a.) kan fatte beslutninger på best mulig grunnlag. I tillegg har vi samlet kunnskap særlig knyttet til erfaringer med politi og hjelpeapparat. Målet har vært å kunne bidra med konstruktive tilbakemeldinger i enkeltsaker samt å dele erfaringene i sammenhenger der påvirkning på mer strukturelt grunnlag er mulig. Vi har også i 2012 hatt et særlig fokus på situasjonen for mennesker som oppholder seg i Oslo uten å ha rettigheter i det norske velferdssystemet. Da debatten rundt tilreisende rom raste som verst sommeren 2012 var vi eksempelvis mye i kontakt med både media og andre instanser som møtte denne gruppa. Vi delte erfaringer og videreformidlet erfaringene vi har gjort med østeuropeere på gata i Oslo. De er en spesielt sårbar gruppe som lever svært marginalisert og har liten kontakt med hjelpeapparatet. Det er i tillegg liten kunnskap om gruppa og få som har talt deres sak. Vi har også tro på at vi kan påvirke framtidige sosial- og helsearbeidere gjennom å la dem hospitere / ha praksis hos oss. Vi tror vi er en god arena for å lære om våre gjesters utfordrende liv og vi har en ideologi og metodikk vi tror på og som vi gjerne vil formidle videre. Også i 2012 har virksomhetsleder vært mye i ulike former for media. Hun har vært intervjuet i lokalaviser, riksdekkende aviser, nettaviser, fagblader og i nyhetssendinger på både NRK og Tv2. Videre har hun deltatt i blant annet Debatten og Aktuelt i NRK. Spesielt to temaer har gått igjen i denne sammenheng; rom og det åpne rusmiljøet. Vi har også i mange ulike sammenhenger vært ute og informert om arbeidet vårt eller vært invitert til samtale omkring sosialpolitiske eller faglige spørsmål der vi har spesiell kunnskap eller erfaring. Eksempler på slike steder eller sammenhenger er Gamle Oslo Høyre, SVs bystyregruppe, Bispekontoret, St. Dominikus kirke (kloster) i Neuberggata og naboen vår Institutt for forsvarsstudier. SAMARBEID MED ANDRE Møtestedet samarbeider med andre på mange ulike vis: Kontinuerlig samarbeid med andre instanser som er til stede på samme arena; Ambulansetjenesten, Prindsen Mottakssenter, Gatehospitalet, Uteseksjonen og Sykepleie på hjul. Gruppedeltakelse og fellesprosjekter, slik som Nettverket (for væresteder), Fagforum for etniske minoriteter og rus, Velferdsetatens samarbeidsgruppe knyttet til de åpne russcenene i sentrum, Politiets mandagsmøter for de som møter deltagerne i de åpne rusmiljøene i Oslo, Ressursgruppe for Bolighjelpen og forumet Gatenære. I disse sammenhengene møter vi Oslo Kommune og Velferdsetaten på ulike nivå, 11

12 Frelsesarmeen, Blå Kors, Politiet, =Oslo, Foreningen for Human Narkotikapolitikk med flere. Felles innsats med og for enkeltgjester har fordret samarbeid med Nav, fastleger, hjemmesykepleien, behandlingsinstitusjoner, Flexbo, MAR og LAR. Vi samarbeider på flere ulike nivåer med andre avdelinger og virksomheter i Bymisjonen; 24SJU, Gatejuristen, Bymisjonssenteret, ByBo, Natthjemmet, Helsesenteret for papirløse migranter, Nadheim, Lønn som Fortjent, Frivilligsentralen på St.Hanshaugen, Sporet, SAFIR, BPR og informasjonsavdelingen i SKBO. Gjennom innsamlingsavdelingen i Bymisjonen har vi hatt samarbeid med næringslivet; Børsen, Sodexo, og Dagens Næringsliv. Vi samarbeidet med PwC om jevnlige dialogmiddager med Quiz. Vi samarbeidet med Antirasistisk senter om deres rapport om tilreisende roms kår i Oslo. Møtestedet samarbeidet med Oslo Bymuseum om en romutstilling de arbeider med. Vi samarbeidet med Oslo Domkirke, Frelsesarmeen og Oslo Kommune og å arrangere Minnegudstjeneste for mennesker som er døde som følge av rus. Samarbeid med Antirasistisk senter, Hjerterom og Domkirka om prosjektet Suppe som varmer Vi har samarbeidet med Bymisjonssenteret, Hjerterom og Bispekontoret om Gjestebud for og med tilreisende rom i Trefoldighetskirken. FRIVILLIGHET Møtestedet var i 2012 fortsatt veldig heldige og dro stor nytte av frivilliges engasjement og arbeidsinnsats. Vi har med oss en god stab av erfarne og nye frivillige medarbeidere som sammen med oss sørger for at driften går sin gang. De er en forutsetning for kafédriften vår. Kjøkkenet på Møtestedet baseres fremdeles i stor grad på frivillighet. Den varme maten tilberedes, anrettes og serveres av dem. En frivillig medarbeider inngår en kontrakt på fast turnus én dag annenhver uke, og de jobber i team på to. Vi har i 2012 vært så heldige at vi har fått flere henvendelser enn de vi har kunnet engasjere fast. Derfor har vi også noen som står på en ringeliste og som vi kan kontakte når det kniper. Dersom vi ser at vi ikke har kunnet tilby noe til en som ønsker å gjøre en frivillig innsats, har vi henvist vedkommende videre til Frivilligsentralen på St. Hanshaugen. Frivilligsentralen er den viktigste samarbeidspartneren vår på dette feltet. Det er i hovedsak de som formidler frivillige til oss, og vi har et strålende samarbeid. I tillegg til de som lager middagen har vi på noen vakter hatt frivillig medarbeider som har bidratt i forhold til ekspedering, i anretning og oppvask. Vi har også våren 2012 hatt tre frivillige medarbeidere i kafeen. De har begge hatt spesiell kompetanse og erfaring som har gjort at vi har valgt å bruke dem til miljøarbeid i kafeen. Den ene har tidligere vært gateprest i Bymisjonen og på Møtestedet, og har dermed god forutsetning for å være en ekstra ressurs som samtalepartner for kafégjestene våre. De to andre har vært en rumenske sosiolog og en rumensk psykologistudent. De har begge hjulpet oss i kommunikasjonene med rumenske gjester. Sosiologen har tidligere arbeidet med rumenske rom hjemme i Romania, og har derfor vært en ressurs for oss i forhold til denne gruppa. 12

13 I juni ble alle frivillige og lønnede medarbeidere invitert til Møtestedets årlige sommerfest. Alle frivillige var også invitert til festkonsert i Jakobkirken før jul. Mange av våre frivillige medarbeidere møtte opp på disse arrangementene og de gir tilbakemeldinger om at det er flott og viktig å bli invitert på slike arrangementer. Frivillige som er tilknyttet Møtestedet får også jevnlig invitasjoner til konserter i Tøyenkirken og til ulike andre arrangementer til rabatterte priser. Vår nestleder og frivilligansvarlig har vært i foreldrepermisjon det første halve året av En av våre mest erfarne sosialkonsulenter har i hennes fravær hatt ansvaret for frivilligheten på Møtestedet. Dette har sikret viktig kontinuitet og ivaretakelse av våre frivillige medarbeidere. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med alle faste frivillige høsten Våre frivillig-ansvarlige har deltatt på samtlige fellessamlinger for frivillighetsledere i SKBO. I løpet av 2012 har 61 ulike frivillige arbeidet på Møtestedet i vår daglige drift. I tillegg har ca. 25 frivillige arbeidet i tilknytning til PwC kveldene. 12 frivillige avsluttet sitt arbeidsforhold hos oss i løpet av 2012, mens 18 nye har kommet til. 4 frivillige er av ulike årsaker i permisjon, men ønsker å komme tilbake når de får mulighet for det. Ved utgangen av 2012 har vi 50 frivillige medarbeidere og rundt 15 av dem har vært i engasjementer hos oss i fem år eller mer! Våre frivillige medarbeidere er i hovedsak personer født i Norge, men vi har også frivillige medarbeidere med opprinnelse fra andre land: Romania, Frankrike, USA, Spania, Peru, Tsjekkia, Ungarn, og Kina. Aldersspennet på våre frivillige er stort; den yngste er tidlig i tjueåra, den eldste godt over åtti. Ved siden av å bidra med arbeidskraft som er avgjørende for Møtestedets drift, medfører den utstrakte bruken av frivillige også at Møtestedet blir et møtested for mennesker med ulike livssituasjoner og erfaringer, mennesker som kanskje ikke ville snakket med hverandre om de møttes på andre arenaer. På Møtestedet møtes de i rollene som kafégjest og kafévert, og våre gjester setter pris på at noen er villige til å bruke fritiden sin til å gjøre noe for dem. Dette bidrar til at holdninger stadig er i utvikling og til gjensidig læring om mennesker med andre livserfaringer enn en selv. Vi har i 2012 fortsatt å arrangere jevnlige gjestebud med quiz sammen med frivillige fra revisorselskapet PwC. De har kontorer i nærheten av Oslo S, og målsettingen med middagene er todelt; dels ønsker de å gjøre noe hyggelig for sine naboer i sentrum og dels skaper det å bli kjent med hverandre større trygghet. Vi tror at dette er arrangementer som bidrar til redusere skillelinjer og forutinntatthet om hverandre og at det skaper gjensidig respekt. Om lag 25 ulike ansatte fra PwC har deltatt på disse arrangementene i For tredje år på rad arrangerte vi, i samarbeid med flere av Bymisjonens samarbeidspartnere i næringslivet, gjestebud i Børsparken. Det ble servert deilig grillmat grillet på stedet. The Steady Rolling Men og Caroline Waters sørget for musikk og praten gikk hyggelig ved bordene. Målsettingen var å lage et arrangement der man hadde det hyggelig sammen på tvers av vanlige sosiale skillelinjer. Dette greide vi veldig godt, under Rom for alle - banner på Børsens fasade hadde mer enn 250 gjester og 28 frivillige en strålende kveld! 13

14 ORGANISASJON Møtestedets organisasjonsstruktur ser slik ut: Virksomhetsleder Nestleder Stab = faste ansatte Ekstravakter Arbeidstrening Frivillige Studenter/ hospitanter Den daglige driften på Møtestedet har vært organisert etter følgende struktur: Dagens ansvarlig Kjøkkenansvarlig Kaféansvarlig Kjøkkenmedarbeidere Kafémedarbeidere FAST ANSATT PERSONALE 14

15 Personalsituasjon på Møtestedet har stabilisert seg. Vi har hatt mindre sykefravær (4 % i 2012 mot 11 % i 2011) og færre permisjoner enn tidligere år. Dette har vært viktig det store besøkstallet tatt i betraktning. Det har i denne pressede situasjonen vært avgjørende at vi har et arbeidsmiljø preget av stor velvilje, innsatsvilje, dyktighet og fleksibilitet. Nestleder har vært i foreldrepermisjon i årets første fem måneder. Fravær ble løst ved at nestleders arbeidsoppgaver ble fordelt på andre medarbeidere i den faste staben, mens vikaren som ble leid inn jobbet som sosialkonsulent i kafeen. Dette var en god løsning i forhold til kontinuitet, spesielt i forhold til oppfølging av frivillige medarbeidere som er en av nestleders hovedoppgaver. Det var også positivt fordi det ga god avveksling i arbeidsoppgaver for flere i staben. I 2012 har Møtestedet hatt 12 personer i faste avtaler, totalt 9,6 årsverk. Åtte personer jobber 100% stillinger, de siste fire jobber deltid. Staben er tverrfaglig og består av sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleier, sykepleier, omsorgsarbeider, teologer, utviklingsøkonom og filolog. I tillegg har vi de siste tre månedene hatt en rumensk miljøarbeider tre faste dager i uka. Det har vært uvurderlig i møte med våre rumenske gjester. Totalt 29 personer har vært inne som medarbeidere på lønnet basis i Kjønnsfordelingen på Møtestedet er som følger: Blant de fast ansatte er sju kvinner og fem menn. Regner man med ekstravakter og vikarer har 16 kvinner og 13 menn hatt lønnet arbeid på Møtestedet i Medarbeidersamtaler med alle som får fastlønn ble gjennomført i desember 2012 og januar KVALITET OG KOMPETANSE Hele den faste staben har gjennom hele 2012 hatt veiledning med ekstern veileder omlag to ganger pr måned. Veiledningstiden har gitt rom for systematisk faglig refleksjon, vi har fått et eksternt blikk på egen virksomhet og vi har fått undervisning på aktuelle tema. Hver tirsdag har vi hatt personalmøter. Alle de som er på jobb (fast ansatte, ekstravakter, student) deltar, og dagsorden er åpen. Vi forsøker i disse møtene blant annet å bringe inn nye erkjennelser unnfanget i stabsveiledninga, vi diskuterer utfordringer knyttet til miljøarbeid eller drift, den som har vært på kurs eller lignende referer ny lærdom og det gis beskjeder av ulik art. Ved oppstart og avslutning av hver vakt har vi satt av en halvtime til planlegging, oppsummering og refleksjon og diskusjon. Her deltar alle lønnede medarbeidere, og vi anser det som en viktig arena for å sikre kvalitet i vårt farlige arbeid og for å sikre godt samarbeid. Verneombud har deltatt på Verneombudsdag internt i Bymisjonen. Flere instanser har vært inne og informert eller undervist hele staben om ulike tema og eller ordninger: 24SJU om sikkerhetsarbeid, Politiet om sitt arbeid med omsetningsmiljøet i sentrum, ByBo om sine bo- oppfølgingstjenester, og Marianne 15

16 Wold Olsen har undervist i ulike tema knyttet til psykiske lidelser. I tillegg har hele staben vært på Prindsen Mottakssenter og fått informasjon om deres arbeid. Fire ansatte deltok på Bymisjonens personalseminar på Sundvollen. En ansatt deltok på Pilgrimsreise til Frankrike sammen med ansatte fra andre virksomheter i SKBO. Vi har deltatt på en rekke kurs og seminarer. Blant annet har en ansatt gått veilederkurs på Høyskolen i Oslo, to ansatte har vært på HACCP-kurs, to ansatte på innføringskurs i SKBO, tre deltok på fagdag på BPR der tema var psykisk helse og minoriteter, to ansatte har vært på Fagrådsseminar, en på den årlige LAR- konferansen og to ansatte deltok på kurs om LAR på Ullevål. Alle ansatte har to ganger i 2012 gjennomgått kurs i hjerte og lungeredning. Kurset er holdt av vår egen sykepleier som er sertifisert kursholder. Virksomhetsleder har deltatt på to konferanser i regi av Eurodiakonia: et i regi av deres rom- nettverk, den andre hadde fattigdom og migrasjon som overskrift. Nestleder og virksomhetsleder har deltatt på ledersamlinger og lederforum i Kirkens Bymisjon. Totalt ble det brukt kr på kompetansehevende tiltak. Dette tilsvarer om lag 0,6 % av Møtestedets samlede utgifter for HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Flere av Møtestedets medarbeidere har tidvis vondt i bein, rygg og hofter. Det kan skyldes at vi går og står mye på svært hardt underlag. Derfor er det avsatt penger i budsjettet til innkjøp av sko til alle som jobber halv stilling eller mer. Disse midlene, kr 1500 pr ansatt, ble utbetalt i januar. Vi har også støtdempende matter i de sonene i kjøkken og kafé hvor ansatte står mye. Møtestedet er IA bedrift og ved sykefravær følges IA -retningslinjene i forhold til kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fraværsprosenten har vært henholdsvis 4,35 % for menn og 3,74 % for kvinner. Til sammen 4,0 %. Møtestedet har de siste årene hatt et økt fokus på miljø, og vi ble sommeren 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette er fulgt opp etter avtalende premisser i 2012, og vi ser at blant annet energiforbruket er redusert betraktelig. ØKONOMISKE RESSURSER Det finansielle grunnlaget sikres av Stiftelsen Kirkens Bymisjon (SKBO) gjennom innsamlede midler og fond. For 2012 ble de totale utgiftene nær kr De offentlige tilskuddene kom fra Helsedirektoratet og Oslo Kommune. Hovedinntektene var i hovedsak fordelt på følgende vis: 16

17 Inntekter av kafésalg Kr Tilskudd fra Helsedirektoratet Kr Tilskudd fra Oslo kommune Kr Tilskudd fra SKBO Kr Tilskudd fra Bergesens Allmennyttige stiftelse (Øremerket rumensktalende medarbeider) LILLE STORE OSLO BY Lille store Oslo by er et samarbeidsprosjekt med UiO ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Lille store Oslo by er et doktorgradsprosjekt for stipendiat Ida Nafstad. I hennes beskrivelse av prosjektet står blant annet: Jeg vil definere hovedproblemstillingene for prosjektet som: Kr (midlene ble innvilget sent på året 2012 og er i stor grad overført 2013 for å benyttes til samme formål) Hvilken rolle, posisjon og plass har rusavhengige som medborgere og samfunnsaktører? Hvilke definisjoner ligger til grunn for posisjonene rusavhengige har i det offentlige rom? Hvilke muligheter har rusavhengige til deltakelse på kollektive arenaer i samfunnet, og hvordan påvirker dette deres livskvalitet?. Jeg vil se på roller ut fra to nivåer. Det første nivået er hvilke roller som tilbys av offentligheten, og på hvilken bakgrunn. Det andre nivået er hvordan de som får tildelt roller håndterer disse, og på hvilke måter det forhandles om rollene. Både rollen som kriminell, og særlig som pasient og som hjelpetrengende klient kan ha elementer av offerroller. Å være definert eller definere seg selv i en offerrolle kan innebære både fordeler og ulemper. Og videre: det pågår en moralsk kamp om det offentlige roms fysiske, sosiale og kulturelle grenser, på bakgrunn av hva som til enhver tid defineres som et sosialt problem. Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis markedet overtar det offentlig rom, og dets prinsipper blir styrende for rommets utforming? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det offentlige rom er befolket med rusavhengige? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis mange mennesker blir skremt av rusavhengige når de beveger seg i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det ikke er plass til alle typer mennesker i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, at hver sommer flyttes rusavhengige bort fra sentrumsgatene uten å ha noe sted å bli flyttet til? Eller er det et problem at næringslivet mister inntekter, turistene uteblir og arbeidsplasser går tapt, på grunn av et offentlig rom som oppleves skremmende? Det er ulike interesser i det offentlige rom. Hvilke skal prioriteres, eller kan de leve ved siden av hverandre? Og hvilken betydning får kampene om det offentlige rom for de rusavhengige? 17

18 Doktorgradavhandlingen ble levert høsten 2012, med disputas i februar De siste halvannet året er finansiert av Institutt for Kriminologi, mens de tre foregående årene ble kostet av Stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Bymisjonens fagutviklingssjef og virksomhetsleder på Møtestedet har deltatt i prosjektets ressursgruppe. AVSLUTNING Å forsøke å beskrive et års aktivitet på Møtestedet er på noen sider naturligvis helt umulig. Det føles urettferdig overfor alle de små og store møtene som har funnet sted i kafeen i løpet av året. Urettferdig overfor alle de som sammen har skapt disse møtene. Alle som har jobbet hardt for at Møtestedet nok et år har vært et godt sted å være gjest, samtidig som de har vilje til å endre og lære etter hvert som de som gjester oss og deres behov blir mer og mer mangfoldige. Rapportformen blir fattig. Men under arbeidet med den er det alltid en god opplevelse når staben setter seg sammen og tenker tilbake. Da gjenkalles historiene, gledene, tårene og latteren. Da kjennes engasjementet, stoltheten og gleden over å få jobbe på nettopp Møtestedet. For Møtestedet er fremdeles et helt spesielt sted å arbeide. Klokskapen, rausheten, humoren og viljen til å få ting til er stor hos oss. Det er jeg enormt takknemmelig for! Kari Gran Virksomhetsleder 18

Organisasjonsstruktur... 3. Økonomi... 4. Statistikk... 4. Avdekke og påvirke... 5. Gi omsorg, bistand og behandling... 6. Fremme rettigheter...

Organisasjonsstruktur... 3. Økonomi... 4. Statistikk... 4. Avdekke og påvirke... 5. Gi omsorg, bistand og behandling... 6. Fremme rettigheter... Innhold Organisasjonsstruktur... 3 Økonomi... 4 Statistikk... 4 Avdekke og påvirke... 5 Gi omsorg, bistand og behandling... 6 Fremme rettigheter... 7 Fremme deltakelse... 8 Fremme aktivitet og arbeid...

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Lyst til å være frivillig - og glede en som gruer seg til jul?

Lyst til å være frivillig - og glede en som gruer seg til jul? Lyst til å være frivillig - og glede en som gruer seg til jul? Julen er for mange en høytid som forbindes med god mat, familielykke og samvær med gode venner. Dette gjelder imidlertid ikke for alle. Mange

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015 Barn som ikke har spist frokost kan spise medbrakt på SFO før kl. 08:00. Alt tøy MÅ merkes med barnets navn!

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 Vinn Industri Drammen AS Et riktig godt nytt år til alle På Vinn er vi godt i gang med et nytt spennende år og sender her ut informasjon for året som kommer. Her finner du

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Hva er planlagt? Stikkord om planlagte aktiviteter, tiltak. De ansatte: Kollegafellesskap preget av respekt og tillit.

Hva er planlagt? Stikkord om planlagte aktiviteter, tiltak. De ansatte: Kollegafellesskap preget av respekt og tillit. 24SJU: VIRKSOMHETSPLAN 2014 Overskrifter 1. Oppdraget 24Sju skal bidra til at de mest utsatte rusavhengige som oppholder seg i Oslo oppnår bedre helse og økt sosial inkludering. Se strategisk plan for

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM JURISTER MED BAKKEKONTAKT - Det hjelper lite å ha en rett, dersom du ikke makter å hevde den eller ikke engang er klar over at den eksisterer. Leder

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv KULTURPROGRAM høst 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv PROGRAM FOR HØSTEN 2015 Høsten bringer med seg mange fine opplevelser, og på Nordberghjemmet

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189

Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189 Aktivitetshuset Blåmandag Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189 Hva er Blåmandag? Blåmandag ble dannet som et enmannsforetak i 2008 og er i dag en frivillig

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Informasjon til utenlandske borgere med få rettigheter i Oslo. Oppdatert mai 2015 UTESEKSJONEN NORSK

Informasjon til utenlandske borgere med få rettigheter i Oslo. Oppdatert mai 2015 UTESEKSJONEN NORSK UTESEKSJONEN NORSK Informasjon til utenlandske borgere med få rettigheter i Oslo Oppdatert mai 2015 VELFERDSETATEN / INFORMASJON TIL UTENLANDSKE BORGERE I OSLO 1 Asyl og oppholdstillatelse Dette er en

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Prosjekt 24SJU Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Hjalmar Söderberg Man vil bli älskad I brist derpå beundrad I brist derpå fruktad I brist derpå avskydd och föraktad Man vil inge människor

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Omsorgskonferansen «Fri og Villig»

Omsorgskonferansen «Fri og Villig» Omsorgskonferansen «Fri og Villig» De frivillige er bunnplanken i Vår Frue åpen kirke 185 frivillige Kirkeverter Tar imot, ønsker velkommen, byr på noe å spise og drikke, gir rom for samtaler om stort

Detaljer

post@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 57 Hilde Muri Krahn, hilde@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 56

post@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 57 Hilde Muri Krahn, hilde@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 56 Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HØSTEN 2012 VÅR VISJON: Barnas hus skal være en god barnehage, preget av trygghet, trivsel, danning og læring for barn og voksne. Dere må se denne planen i sammenheng med Velkomstskrivet

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet!

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! by Barnas Hus Nordic har siden 2010 samarbeidet med Kirkens Bymisjon hvor vi har gitt klær og utstyr til barn som har det vanskelig. Reflex sin «Varme

Detaljer

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering, MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet året rundt Mest utsatt: Rus og alvorlig psykisk lidelse Uten bostedstilhørighet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s.

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3 o INNLEDNING s.5 o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5 o UKAS BARN s.6 o DAGSRYTME SALTKRÅKAN s.7 o TIDSLINJEJOBBING s.8 o BARNS MEDVIRKNING

Detaljer

Årsrapporten er utarbeidet av daglig leder og vedtatt på styremøtet den 20.febr. 2009.

Årsrapporten er utarbeidet av daglig leder og vedtatt på styremøtet den 20.febr. 2009. FRIVILLIGHETSSE TRALE KIRKE S BYMISJO ÅRSRAPPORT FOR 2008 Innhold: 1. Innledning 2. Overordnet målsetting for frivillighetssentralen 3. Lokalisering 4. Organisering av sentralen 5. Frivillighetssentralens

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet.

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet. Diakoniplan for Sandefjord menighet Diakoni beskrives i Plan for i for Den Norske kirke som kirkens omsorgstjeneste, evangeliet i handling. Planen har fire hovedområder: Nestekjærlighet, Inkluderende fellesskap,

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen Fagdag 7. mai Sentrumstiltakene: Uteseksjonen Børge Erdal, seksjonsleder borge.erdal@vel.oslo.kommune.no 1 UTESEKSJONEN Sentrums- og storbyavdelingen i (Oslo kommune). Gatebasert oppsøkende sosialt og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Humanitære tiltak rettet mot fattige tilreisende Rapport 2014/2015

Humanitære tiltak rettet mot fattige tilreisende Rapport 2014/2015 Humanitære tiltak rettet mot fattige tilreisende Rapport 2014/2015 Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim og Trondheim Røde Kors har hatt et tilbud om akuttovernatting for fattige tilreisende i perioden

Detaljer

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

Årsmelding 2011 for Oppsal treffsenter 60pluss

Årsmelding 2011 for Oppsal treffsenter 60pluss Årsmelding 2011 for Oppsal treffsenter 60pluss 1. Organisering Oppsal treffsenter er et kommunalt drevet treffsenter i Oslo Kommune, Bydel Østensjø. Treffsenteret leier sine lokaler av Oppsal Samfunnshus

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

INFORMASJONSBREV NR. 1/ 2015

INFORMASJONSBREV NR. 1/ 2015 INFORMASJONSBREV NR. 1/ 2015 Vinn Industri Drammen AS Hei! Et riktig godt nytt år, og velkommen til et nytt spennende arbeidsår Informasjonsbrevet sendes ut 2 ganger per år. Neste utgave kommer i august

Detaljer

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Tiltak med småhus Bakgrunnen for etablering av småhus Fysisk

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

STIFTELSEN KIRKEN BYMISJON OSLO

STIFTELSEN KIRKEN BYMISJON OSLO Eiendom, kommunikasjon, IKT, Avdelingsdirektør - Mangfold & oppvekst Avdelingsdirektør - Helse & Sosial Avdelingsdirektør - Aldring & Kultur Senter for alle berørt av hiv. Psykososialt tilbud med dagtilbud

Detaljer