Sluttrapport E Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport E 17 2010. Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST 2010 2012."

Transkript

1 Sluttrapport E Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST

2 Innledning Prosjektet Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene i Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), er gjennomført med midler fra Norgesuniversitetet, bidrag fra InnoMed og egne midler. Formålet med prosjektet har vært å øke kunnskap om og forståelsen for innovasjon og entreprenørskap blant de faglig ansatte i helse- og sosialfaglige utdanningene, slik at denne kunnskapen i neste omgang skal kunne integreres i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene. Ansatte ved ni bachelorutdanninger har deltatt i prosjektet; program for sosionom, barnevernspedagog, fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleie, audiograf, sykepleie, radiograf og bioingeniørutdanning, samt utdanninger ved program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleierutdanning. Prosjektet har vært en læringsprosess når det gjelder å tilegne seg forståelse for grunnbegrepene innovasjon og entreprenørskap. Det har til dels vært en omstendelig prosess å implementere et begrepsapparat som for mange er synonymt med en økonomisk rasjonalitet de ikke ønsker at helseog sosialtjenesten i for stor grad skal preges av. Etter hvert som kunnskapen har økt, har det bidratt til bevisstgjøring om hva innovasjon og entreprenørskap vil ha å bety for framtidige yrkesutøvere og tjenester. Prosjektet har ført til en omforent definisjon av innovasjon som er benyttet ved de utdanningene som har deltatt. I tillegg er det en del av læringsutbytte å forstå mer av innovasjonsprosessenes karakter i forhold til annet prosjekt- og utviklingsarbeid. Det ble utviklet to studieemnebeskrivelser som følge av prosjektet, en som kan være felles for bachelorutdanningen og en som kan være et valgfritt emne også for videreutdanning. For blant annet å anskueliggjøre, konkretisere og om mulig inspirerer til bruk i utdanningssammenheng, har det blitt utviklet en casesamling som presenterer eksempler på ulike typer innovasjonsprosjekter. Prosjektet har videre bidratt til gründercamp og temadager om innovasjon og entreprenørskap for studenter, ulike workshops, konferansearrangement og annen formidlingsaktivitet relatert til prosjektet, samt opprettelse av to stipendiatstillinger ved HiST knyttet til innovasjon. Om prosjektet Prosjektet har vært forankret i høgskolens strategiske plan for , hvor det står at høgskolen skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Det ble etablert en styringsgruppe bestående av dekanene ved Avdeling for teknologi, Avdeling for sykepleierutdanning og Avdeling for helse- og sosialfagutdanning. Et prosjektlederteam med deltakere fra hver av de tre avdelingene har hatt ansvar for framdrift og gjennomføring av prosjektet. Side 2 av 11

3 Studielederne ved de ni deltakende bachelorutdanningene har vært referansegruppe. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med InnoMed, SiNTEF Teknologi og samfunn og Trondheim Helseklynge. Tidlig i prosjektperioden ble ansatte ved HiST, helse- og sosialfagutdanningene invitert til et oppstartseminar i form av inspirasjonsinnledninger til en workshop (se vedlegg). Arrangementet samlet vel 50 deltakere. I tråd med prosjektsøknadens aktivitetsplan ble prosjektet videre organisert i tre delprosjekter; delprosjekt 1) Innhenting av gode eksempler (case), delprosjekt 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser, delprosjekt 3) Utvikling av utdanningsemner, til bachelorutdanning og masterutdanning. Før oppstart av delprosjektene våren 2011, ble det arrangert et inspirasjonsseminar for de ansatte som hadde meldt sin interesse for å delta. Innleder var seniorrådgiver fra helseforetaket Midt-Norge, Paul Hellandsvik som snakket om hvorfor helsetjenesten trenger innovative helse- og omsorgsarbeidere. Prosjektlederteamet samarbeidet tett med studielederne/referansegruppa i denne prosessen. Det var ønskelig med reell deltakelse og med tidsbruk nedfelt i den enkeltes arbeidsplaner for å tydeliggjøre forventninger til prosjektresultater. Fra studieledernes side var det også ønskelig å se prosjektet i sammenheng med revidering av studieplaner og nytt kvalifikasjonsrammeverk. Det ble derfor lagt vekt på å finne fram til deltakere som ville være engasjert i studieplanarbeid. Delprosjektene ble ledet av medlemmer fra prosjektlederteamet. Delprosjekt 1) Innhenting av gode eksempler (case) Formålet med delprosjektet var å innhente og vise gode eksempler på innovasjonsarbeid som ansatte kjente til eller hadde vært involvert i og som kunne brukes som inspirasjon og utgangspunkt for læring i helse- og sosialfagutdanningene. Målet ved oppstart var å samle 20 case. Arbeidet startet i april 2011 ( ). Til sammen elleve deltakere som representerte sju ulike helse- og sosialfagutdanninger, samt biblioteket deltok. Gruppa har avholdt sju møter. Det ble utarbeidet et arbeidsdokument som grunnlag for innledende diskusjoner og med presiseringer om at eksemplene - skal ha ført til en forbedret praksis - skal formidles slik at de anskueliggjør behovet, prosessen og løsningen - skal formidles på en slik måte at de bidrar til en integrering av begrepene innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfagutdanningene Forslag på aktuelle områder og eksempler på innovasjonsprosjekter ble presentert i møter eller sendt deltakerne i mellom for kommentarer og innspill. Gruppa valgte å ha fokus på tjenesteinnovasjon og samlet seg om at casene skulle beskrives etter følgende struktur - hensikt - tiltak - resultat - suksessfaktorer Side 3 av 11

4 Arbeidet med å utvikle en casesamling resulterte i 11 ulike eksempelbeskrivelser: - Studentpraksis i endring - Veilederkurs med skreddersøm - HiST-taleaudiometri - Hörselsrehabilitering som involverande anhöriga/närpersoner - Utvikling av folkehelsetiltak i samarbeid mellom utdanning og praksis - Forebygging av fall hos eldre fokus på fysisk aktivitet - Kompetanseheving i innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene - Buan gård grønn omsorg, barneverninstitusjon og familiesenter - Utvikling av veilederkompetanse - Internasjonal praksis ved Program for vernepleierutdanning - Nytekning omkring yrkesutøvelse i komplekse pasientsituasjoner for videreutdanning ved Avdeling for sykepleieutdanning Delprosjekt 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser I dette delprosjektet skulle faglig ansatte delta i relevante innovasjonsprosesser knyttet til prosjekter ved InnoMed og SINTEF Teknologi og samfunn. Målet var todelt: - Få bedre kjennskap til de kommersielle prosessene som iverksettes ved innovasjonsprosjekt. Dette vil være nyttig for veiledning og hjelp til studenter og ansatte som skal begi seg ut i innovasjonsprosjekt. - Bidra til økt forståelse for hvordan representanter fra helse og sosialutdanningene bør møtes i innovasjonsprosesser. Planen var at åtte faglærere skulle delta. Det ble rekruttert deltakere fra alle tre berørte avdelinger, til sammen seks ansatte. Å holde fast på helse- og sosialfagsperspektivet (altså verdiskapning utenfor økonomiens rammer) ble vurdert som et suksesskriterium. Det ble utarbeidet et arbeidsdokument med områder og spørsmål som gruppa ønsket økt kunnskap om: - Prosessen fra ide til innovasjon - hva er de største cruxene(vanskeligste passasjene) på veien? - Hva kjennetegner ideene som ender opp i prosjekt? - Hvem er den typiske idehaveren? Enkeltpersoner/organisasjoner/miljøer. - Hvordan kommer vanligvis den første kontakten mellom idehaver og kommersialiseringsorganet i stand? - Det første møtet mellom idehaver og kommersialiseringsorganet hvordan foregår dette? - Hvor avhengig er prosessen og en eventuell suksess av idehaveren? (hvis ikke DU tror på ideen, hvem skal tro på den da?) - Hvilken informasjon om Innomed er det vanlig at idehaverne har? - Hvordan presenterer de forskjellige aktørene seg? - Er idehaveren innforstått med hvilke krav til merarbeidsbelastning en kommersialiseringsprosess vil medføre - Er det noen som trekker seg ut av prosessen evt av hvilke årsaker? - Arbeidsprosessen fram til prototype. (Også når det gjelder arbeidsprosesser, samhandlingsmønstre og lignende) - Testing og videreutvikling (Også når det gjelder arbeidsprosesser) Side 4 av 11

5 - Markeds -undersøkelser, hvordan foregår disse? - Hvis innovasjonen resulterer i patentering: prosess og økonomi forbundet med dette. - Hvor stor styring har idehaveren over prosessen? - Hvilke ekstra/spesielle utfordringer møter idehavere for innovasjoner inne helse- og sosialsektoren kontra andre mer kommersielle sektorer. Tenker da spesielt på innovasjoner som resulterer i noe som vanskelig lar seg måle i kroner og øre (for eksempel økt livskvalitet, bedre behandling, økt kompetanse osv.). Med utgangspunkt i InnoMeds «Statusrapport, Prosjektutvikling i InnoMed » og en mini workshop i april 2011 der de mest aktuelle innovasjonsprosjektene ble presentert av representanter fra InnoMed og SINTEF, teknologi og samfunn, fikk deltagerne velge hvert sitt prosjekt for videre arbeid. Hver deltager fikk tildelt en kontaktperson som var involvert i det aktuelle prosjektet. Følgende innovasjonsprosjekter ble valgt: - Prehospital isolasjonshåndtering av hypotermiske pasienter - Inkontinens forebygging og reduksjon av ulemper - Hjemmebasert behandling av KOLS-pasienter - Datastyrt medisinutlevering De aktuelle prosjektene var i ulike moduser, med lav aktivitet i perioden dette skulle foregå. Det viste seg at ett prosjekt allerede var ferdigstilt. To prosjekter ventet på finansiering og ett kom ikke i gang som planlagt i den aktuelle perioden. Utbyttet for deltagerne ble derfor varierende. Delprosjekt 3) Utvikling av utdanningsemner til bachelor- og masterutdanning Formålet med delprosjektet utdanningsemner var å utvikle en fellesmodul på bachelornivå som kan gi studentene en grunnleggende innsikt og forståelse for innovasjonsbegrepet relatert til egen profesjonsutdanning, jfr. Kvalifikasjonsrammeverket. Videre skulle det utvikles en studieplan for ett valgfritt emne på bachelornivå (for eksempel 7,5 sp.), som kan legges inn i videreutdanningene og oppgraderes til å inngå som en del av et masterprogram. Ved oppstart av arbeidet ble følgende effektmål ble satt opp: - Minimum to faglig ansatte fra hver av avdelingene som har helse- og sosialfaglige utdanninger har deltatt i utvikling av studiemoduler - De faglige ansatte som har deltatt har økt sin faglige kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialsektoren - Deltakerne har økt sin kompetanse i pedagogiske metoder innen innovasjon og entreprenørskap - Deltakerne har økt sine ferdigheter i tverrfaglig samarbeid gjennom evaluering av prosessen (inkludert bevissthet om hva som fremmer og hemmer tverrfaglig samarbeid) - Fellesmodulen er presentert for alle relevante studieprogram og lagt tilgjengelig på nettet I delprosjektet har det vært åtte deltakere; to lærere fra ergoterapiutdanningen, fire lærere fra sykepleierutdanningen, en lærer fra radiografutdanningen og en konsulent fra administrasjonen. Det ble avholdt fire møter før sommeren 2011, og fire møter høsten I løpet av møtene ble det først utformet en emnebeskrivelse for bachelorutdanningen, deretter en emnebeskrivelse for et Side 5 av 11

6 valgfritt emne i innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfag. Disse ble så revidert mellom møtene og under møtene. Siste del av arbeidet var å presentere emnene for referansegruppa, dvs. studielederne på helse- og sosialfagutdanningene ved HiST, dekaner og prosjektlederteamet. Dette ble gjennomført som en dialogkafe i november Deltakerne ble på forhånd presentert for emnebeskrivelsene. Tema for dialogkafeen var: - Hva er innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosial-/velferdssektoren, og hva bør bachelorstudentene kunne om innovasjon og entreprenørskap? - Hvordan kan undervisning i innovasjon og entreprenørskap implementeres/ tilrettelegges? Dialogkafeen munnet ut i en oppsummering av muligheter og utfordringer i forhold til innovasjon og entreprenørskap som emne i bachelorutdanningen. Måloppnåelse og læringsutbytte Den overordnete samfunnsmessige målsettinga med prosjektet har vært å introdusere begreper om innovasjon og entreprenørskap blant framtidige helse-, sosialfags- og velferdsarbeidere. Vi må erkjenne at vi ikke kan løse samfunnsoppgaven vår ved bare å utdanne mange helse- og sosialfagsarbeidere, vi må også utdanne andre og på noen områder bedre fagfolk med en til dels annen kompetanse enn tidligere. Prosjektets ide og mål var å øke kunnskapen om innovasjon og entreprenørskap blant de faglig ansatte og etablere en forståelse av innovasjonsbegrepet som vil gi mening for profesjonsutøverne i helse- og sosialsektoren. Vår metode har i denne omgang vært å arbeide for å implementere begrepene og forståelsen i utdanningene. Å legge til rette for at kunnskap om innovasjon og entreprenørskap blir en integrert del av profesjonsutdanningene innen helse, omsorg og velferd blir derfor et viktig skritt i retning av å utdanne profesjonsutøvere som i større grad blir i stand til å knytte sammen og finne løsninger i spenningsfeltet mellom samfunnets demografiske og ideologiske utvikling, endrede forventninger blant brukere, sektorens muligheter, teknologisk utvikling og ressurstilgang. Vi har arbeidet med å utvikle en forståelse av grunnbegrepene innovasjon og entreprenørskap som man også kan bli fortrolig med innenfor helse, omsorg og helse fra å være begreper som oftest knyttes til økonomi og teknologi. Samtidig må vi selvfølgelig knytte en tilpasset forståelse av begrepene med de etablerte, allment aksepterte begrepene. Entreprenørskapsbegrepet hvor vi primært legger fokus på entreprenørielle ferdigheter og kompetanse knyttes i utgangspunktet til kompetanse i å forstå og lese utfordringer og muligheter som ligger i en gitt situasjon, og evnen til å initiere og gjennomføre prosesser for å møte utfordringene. Det dreier seg enkelt sagt om å kunne finne og gjennomføre løsninger der andre kanskje ikke har sett mulighetene. Entreprenørskapsbegrepet knyttes i første rekke tradisjonelt til økonomi (Schumpeter), men også både til økonomisk antropologi og kulturantropologi (blant annet gjennom Fredrik Barth). Det har i senere tid også blitt videreført i begrepet sosialt entreprenørskap, som vanligvis kan defineres som entreprenørskap anvendt på sosiale eller samfunnsmessige utfordringer og problemer Side 6 av 11

7 som innebærer å løse disse på nye måter som kan skape varige forbedringer på viktige områder i samfunnet. Svært ofte har det vært en tendens til at dette har blitt redusert eller avgrenset til produkter og tjenester som har ligget til grunn for vellykket kommersialisering. Vi har ønsket å beholde fokus på at en forutsetning for at noe skal kunne forstås som en innovasjon er at det faktisk har blitt satt ut i livet, og fortrinnsvis på en slik måte at det også kan gi nytte for andre, eventuelt også settes ut i livet av andre. Vi har imidlertid ønsket å utvide det innbakte verdibegrepet, slik at vi foreslår en utvidet definisjon: En innovasjon er ny kunnskap eller nye produkter som utvikles eller kunnskap/produkter som tas i bruk i en ny sammenheng eller brukes på en ny måte og som skaper en merverdi i forhold til det som er viktig i den gitte virksomheten eller i samfunnet: Slik knytter vi innovasjonsbegrepet til et verdibegrep som omfatter både materielle og ikkematerielle verdier, og som gjennom det grepet åpner for ulike typer innovasjoner med ulike utbytter. Ut fra dette kan innovasjoner blant annet være - kunnskap - tjenesteinnovasjoner - organisasjonsformer - finansieringsformer - teknologi - produktinnovasjoner Utbyttet (merverdien) av de ulike innovasjonstypene kan være - økonomiske verdier innsparing, økonomisk vekst, fortjeneste, bedre utnyttelse av økonomiske ressurser - bedre helse-, omsorgs- og velferdstjenester (kvalitetsheving/ etisk nytte), - bedre utnyttelse av menneskelige ressurser, - økt sikkerhet, - nye tjenestetilbud, - redusert belastning for mennesker, - miljømessige gevinster En viktig utfordring for helse-, omsorgs- og velferdsprofesjonene er å ivareta brukernes/borgernes interesser og verdighet og profesjonenes verdigrunnlag gjennom innovasjonsprosessene, samtidig som man møter samfunnets behov. Måloppnåelse og læringsutbytte knyttet til delprosjektene 1) Casesamling Erfaringer som ble gjort i dette delprosjektet handlet særlig om behov for tid og rom for å bli fortrolig med at innovasjon og entreprenørskap er begreper som benyttes og skal gis innhold også innen Side 7 av 11

8 helse- og sosialfagene som tradisjonelt er tuftet på et ikke-kommersielt verdisett. Dette, sammen med det faktum at gruppa hadde en del skifte av deltakere, gjorde at forståelsesgrunnlaget stadig måtte «sjekkes ut». Intensjonen var å samarbeide mer med praksisfeltet om tilgang til gode case, men tidsaspektet gjorde det hensiktsmessig å konsentrere casene om gode eksempler på innovasjonsarbeid relaterte til utdanningene. Casene er valgt blant annet fordi de er egnet til å anskueliggjøre variasjon når det gjelder innovasjonsbegrepets relevans for helse- og sosialfagene. Casesamlingen omfattet ti ulike caser da delprosjektperioden var over, halvparten av det som var måltallet. Det kanskje viktigste resultatet er imidlertid etableringen av et dynamisk nettsted for publisering av både disse casene og flere som kan komme til. Allerede har det inspirert flere ansatte ved HiST til å presentere «sine» gode eksempler på nettstedet, som i skrivende stund teller tolv caser. Strukturen som ble jobbet fram for å presentere casene på en oversiktlig og tilnærma lik måte; hensikt, tiltak, resultat og suksessfaktorer ser vi på som et nyttig og egnet verktøy. Det er også lagt til grunn at terskelen for å publisere nye case skal være lav. Nettstedet kan gjerne være «et sted å vise seg fram». Men målet med nettstedet er først og fremst at det kan være en nyttig «pool» for å hente gode eksempler på innovasjonsarbeid til bruk i helse- og sosialfagutdanningene. 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser Målet med å involvere åtte faglærere i relevante innovasjonsprosesser ble ikke nådd i tråd med forventet resultat. Erfaringene som deltakerne her fikk tilsier at tidspunktet for en planmessig involvering nok ikke var det beste, siden de ulike innovasjonsprosjektene det var ønskelig å delta i hadde liten eller ingen aktivitet i det valgte tidsrommet. I tillegg kan det være grunn til å reflektere over hvorfor kontakt og informasjon som ble avtalt ikke ble fulgt opp. Noe av forklaringen kan kanskje tilskrives at forankringen og forpliktelsen mellom parter og personer var for svak og dermed ble nedprioritert. Å finne rett tidspunkt for å si fra at «nå skjer det noe» i en innovasjonsprosess kan være vanskelig, særlig når eksterne skal inviteres inn. Stort arbeidspress ved siden av prosjektdeltakelsen kan være et tredje forklaringsaspekt. Læringsutbyttet i dette delprosjektet er heller knyttet til å forstå mer av innovasjonens vesen enn å få svar på de mer strukturelle spørsmålene som ble formulert i arbeidsdokumentet til gruppa i oppstarten av arbeidet. En innovasjonsprosess forløper gjerne ikke som en operativ kjede eller lineær som et tradisjonelt prosjekt, men er heller sammensatt av et sett dynamiske elementer som påvirker hverandre og sammenhengen den inngår i (Jensen, Jensen, Digmann & Bendix, 2008). I lys av dette perspektivet har vi fått en annen kunnskap om og forståelse for at våre rasjonelle prosjektmål ikke nødvendigvis, eller i dette tilfellet, samsvarte med innovasjonsprosessene som forgikk utenfor vår kontekst. 3) Nye utdanningsemner Som følge av delprosjektet er det satt i gang diskusjoner med fokus på begrepene innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfagutdanningene blant lærerne ved HiST. Dette har bidratt til økt kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i helse- og velferdssektoren. Gjennom emnebeskrivelsene som ble utformet har utdanningene økt sin kompetanse i pedagogiske metoder knyttet til innovasjon og entreprenørskap. Den tverrfaglige sammensetningen av arbeidsgruppa i delprosjektet har bidratt til faglig utvikling for deltakerne. Det at deltakerne har tatt med seg Side 8 av 11

9 problemstillinger tilbake til egen avdeling har økt spredningseffekten. Delprosjektet har nådd målet med å utvikle og presentere emnebeskrivelsene til aktuelle studieledere, både den som kan være felles for bachelorutdanningen og det valgfrie emnet. Emnebeskrivelsene vil også gjøres tilgjengelig nasjonalt via internett. Studieplanen for Bachelor i sykepleie benevner kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser i helsetjenesten som læringsmål knyttet til generell kompetanse. I tillegg fortsetter temadagen om innovasjon og entreprenørskap i 2. studieår, med en oppfølging 3. studieår. Og det vil bli vist til relevant litteratur. Ved avdeling for helse- og sosialfag har dekan og studieledere bestemt at alle studieplaner skal benevne kjennskap til nytekning og innovasjonsprosesser i studieplanene, og at begrepsforståelsen utviklet gjennom prosjektet, skal legges til grunn. Ved avdeling for teknologi er det vedtatt forsøksordning med gründer camp for studentene. Campen skal gå over ett døgn, og det er oppnevnt en egen emneansvarlig. Andre resultater som tilskrives prosjektet - Programfestet temadag for studentene ved Bachelor i sykepleie, 2. studieår, gjennomført i 2011 og 2012 Formidlingsaktivitet Medlemmer i prosjektteamet deltok på InnoMed sin helse- og omsorgskonferanse høsten 2010 ( ) Prosjektleder og medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet for studentutvalgslederne ved HiST våren 2011 ( ). Prosjektleder og medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet for studentparlamentet våren 2011 ( ). Medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet på HSS11- konferansen i Ålesund våren 2011 (8 og ). Medlemmer i prosjektlederteamet deltok på InnoMed sin helse- og omsorgskonferanse høsten 2011 ( ) Medlemmer i prosjektlederteamet deltok på Velferdsteknologikonferansen 2011 ( ). Side 9 av 11

10 Lenke til prosjektets nettside Et nettsted for presentasjon av prosjektet er under utarbeiding. Sidene vil bli operative like etter påske, uke 16. Nettadressen/navn på siden blir: Underveis i prosjektet har vi hatt en presentasjon på høgskolens intranett, hvor vi har lagt ut prosjektbeskrivelsen, kontaktpersoner og informasjon om delprosjektene sosialfagutdanningene- Videre drift Prosjektet avsluttes med en konferanse , i samarbeid med partene i Trondheim Helseklynge. Tema for konferansen er: Innovative helse- og velferdsarbeidere hvordan kan vi møte utfordringene? Prosjektledergruppa har hatt ansvar for innhold og planlegging i samarbeid med prosjektleder for Trondheim Helseklynge. Det er lagt til grunn tre perspektiver for denne konferansen; utdanningsperspektivet, studentperspektivet og tjenesteperspektivet. Konferansen brukes til å presentere høgskolens erfaringer fra prosjektet. I tillegg brukes ressurspersoner både fra regionen og på landsbasis, KLOK, innovatoriet høgskolen i Gjøvik og ungt entreprenørskap er noen eksempler på dette. For ytterlige informasjon vises det til Regnskap Se eget vedlegg. Referanseliste Håndbok utgitt av Helsedirektoratet, InnoMed, SINTEF og Helse Midt-Norge (2011). Behovsdrevet innovasjon. 10 steg til innovasjon i helsesektoren. Jensen, K. E., Jensen, J. P., Digmann, A. og Bendix, H. W. (2010). Principper for offentlig innovation. Fra best practice til next practice. København: L & R Business Innovasjon i Omsorg. NOU 2011:11 Vedlegg 1) Program for oppstartseminar/workshop Side 10 av 11

11 2) Casebeskrivelsene, se henvisning til nettlenke 3) Emnebeskrivelsene 4) Program for konferansen Innovasjon og entreprenørskap i medisin -, helse- og sosialfagutdanninger Side 11 av 11

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Prosjektsøknad: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse og sosialfagutdanningene, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Prosjektsøknad: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse og sosialfagutdanningene, Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosjektsøknad: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse og sosialfagutdanningene, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1. Om prosjektet 1.1 Bakgrunn HiST har siden 2003 arbeidet med tiltak

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene

Detaljer

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene 23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)

Detaljer

Vi takker for mottatt samarbeidsavtale i forbindelse med samarbeid om utdanning, fagutvikling og forskning.

Vi takker for mottatt samarbeidsavtale i forbindelse med samarbeid om utdanning, fagutvikling og forskning. mottp..11 TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen 14MiNå V 13 Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Eva Rinnan 11 /7645//A50/&01/ 16.05.2013 oppgis ved alle henv. Signert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for arbeidsgiver-, arbeidstaker- og profesjonsorganisasjonene 27. september 2017 Ane-Berit Hurlen Natalina Heia Mia

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Styringsgruppemøte

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Veikart for velferdsteknologi Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker Mye om Veikartet Brukerperspektivet som en rød

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Implementeringskonferanse 19.mars 2019 Forventninger til det nye styringssystemet Statssekretær Rebekka Borsch Implementeringskonferanse

Detaljer

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS Dato: August 2017 Oppdragsgiver: KD Med forbehold om endringer Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Ved sluttført studie skal studentene ha: - kunnskap om prinsipper og dokumentasjon for vurdering og kjennskap til utprøving av kjennetegn for måloppnåelse. - ferdigheter i å planlegge,

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4440 Del II Arbeidslivspedagogikk

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringsmøte 21.mai Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Program Kl. 12.00 Registrering og lett servering

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 VFP3007/1 Marginaliseringsprosesser i velferdssamfunnet Emnet omhandler prosesser som gjør at personer og grupper i befolkningen blir sosialt ekskludert på en eller flere viktige arenaer

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1MAKOMSA/1 Kommunikasjon, samhandling og Relasjonsarbeid er viktig i alt helse- og sosialfaglig arbeide med barn, unge og familier. Kompetanse i omfatter blant annet å kunne etablere,

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer 1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og

Detaljer

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave BEHOVSDREVET INNOVASJON 01:INTRODUKSJON 1. utgave 0:INTRODUKSJON 1:HVEM ER DETTE MENT FOR? 2:HVORFOR BEHOVSDREVET INNOVASJON? 3:DIMENSJONER INNEN BEHOVSDREVET INNOVASJON 4:ULIKE MÅTER FOR Å INVOLVERE BRUKERE

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene»

«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene» «Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene» Et nasjonalt prosjekt som ledd i oppfølgingen av stortingsmelding 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Nasjonal fordeling av 35 (37) sosialfaglige

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Strategisk plan for 2010 2015: Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Leveringsfrist fredag 27.02.09 Vennligst send utfylt fil til per.rygg@hist.no; sigmund.grimstad@hist.no;

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Nasjonal Innovasjonsskole for kommunesektoren (vår 2019) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet består av ett emne på 30 studiepoeng, som går over to semestre på deltid.

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknaden om midler til læringsmiljøfremmende tiltak skal følge denne malen og sendes pr. mail til Læringsmiljøutvalgets sekretær ved maren.a.kvaloy@uis.no.

Detaljer

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER Barrierer mot meroffentlighet 19. september 2016 1 Making Waves og PA støtter Difi i endringsprosjektet Barrierer mot meroffentlighet Vi skal: Bistå med tjenesteutvikling i forbindelse

Detaljer

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Lysaker KD, NFR og UHR 14.Oktober 2016 FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Nina Waaler Prorektor Kort om helse- og sosialfaglige utdanningene 15 av

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1530 Elevvurdering og læring (2011) Studiet i elevvurdering og læring kan gjennomføres med to ulike studiemodeller skoleåret 2011/2012. Den ene varianten er samlingsbasert med 3 todagers

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1530 Elevvurdering og læring (2011) Studiet i elevvurdering og læring kan gjennomføres med to ulike studiemodeller skoleåret 2010/2011. - Den ene varianten er samlingsbasert med 3

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 3031 Perspektiver på arbeid med utsatte barn, unge og deres familier Opptakskrav 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog eller sosionom. Personer med annen relevant

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Lena Engfeldt, NFE-HS møte 3. mai 2017 Styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

UTLYSNING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM HØGSKOLEN I INNLANDET - LILLEHAMMER OG PRAKSISFELT

UTLYSNING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM HØGSKOLEN I INNLANDET - LILLEHAMMER OG PRAKSISFELT Til våre samarbeidspartnere ved sosionom, barnevern og vernepleieutdanningene Lillehammer, september 2017 UTLYSNING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM HØGSKOLEN I INNLANDET - LILLEHAMMER OG PRAKSISFELT

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 10. juli 2018 11:16 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet. Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Status

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015)

Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015) Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015) Rapport fra «Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015)» Leverte svar: 51 av 52 INFORMASJON

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Til: Høgskolestyret. O-sak HS-O-06/15 Årsrapport skikkethetsnemnda Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Til: Høgskolestyret. O-sak HS-O-06/15 Årsrapport skikkethetsnemnda Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.03.15 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Saksbehandler: Studiedirektøren O-sak HS-O-06/15 Årsrapport skikkethetsnemnda 2014 ÅRSRAPPORT 2014 Skikkethetsnemnda

Detaljer

Innovasjon hva er kriteriene?

Innovasjon hva er kriteriene? Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer