Sluttrapport E Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport E 17 2010. Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST 2010 2012."

Transkript

1 Sluttrapport E Prosjekt: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene. HiST

2 Innledning Prosjektet Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene i Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), er gjennomført med midler fra Norgesuniversitetet, bidrag fra InnoMed og egne midler. Formålet med prosjektet har vært å øke kunnskap om og forståelsen for innovasjon og entreprenørskap blant de faglig ansatte i helse- og sosialfaglige utdanningene, slik at denne kunnskapen i neste omgang skal kunne integreres i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene. Ansatte ved ni bachelorutdanninger har deltatt i prosjektet; program for sosionom, barnevernspedagog, fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleie, audiograf, sykepleie, radiograf og bioingeniørutdanning, samt utdanninger ved program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleierutdanning. Prosjektet har vært en læringsprosess når det gjelder å tilegne seg forståelse for grunnbegrepene innovasjon og entreprenørskap. Det har til dels vært en omstendelig prosess å implementere et begrepsapparat som for mange er synonymt med en økonomisk rasjonalitet de ikke ønsker at helseog sosialtjenesten i for stor grad skal preges av. Etter hvert som kunnskapen har økt, har det bidratt til bevisstgjøring om hva innovasjon og entreprenørskap vil ha å bety for framtidige yrkesutøvere og tjenester. Prosjektet har ført til en omforent definisjon av innovasjon som er benyttet ved de utdanningene som har deltatt. I tillegg er det en del av læringsutbytte å forstå mer av innovasjonsprosessenes karakter i forhold til annet prosjekt- og utviklingsarbeid. Det ble utviklet to studieemnebeskrivelser som følge av prosjektet, en som kan være felles for bachelorutdanningen og en som kan være et valgfritt emne også for videreutdanning. For blant annet å anskueliggjøre, konkretisere og om mulig inspirerer til bruk i utdanningssammenheng, har det blitt utviklet en casesamling som presenterer eksempler på ulike typer innovasjonsprosjekter. Prosjektet har videre bidratt til gründercamp og temadager om innovasjon og entreprenørskap for studenter, ulike workshops, konferansearrangement og annen formidlingsaktivitet relatert til prosjektet, samt opprettelse av to stipendiatstillinger ved HiST knyttet til innovasjon. Om prosjektet Prosjektet har vært forankret i høgskolens strategiske plan for , hvor det står at høgskolen skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Det ble etablert en styringsgruppe bestående av dekanene ved Avdeling for teknologi, Avdeling for sykepleierutdanning og Avdeling for helse- og sosialfagutdanning. Et prosjektlederteam med deltakere fra hver av de tre avdelingene har hatt ansvar for framdrift og gjennomføring av prosjektet. Side 2 av 11

3 Studielederne ved de ni deltakende bachelorutdanningene har vært referansegruppe. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med InnoMed, SiNTEF Teknologi og samfunn og Trondheim Helseklynge. Tidlig i prosjektperioden ble ansatte ved HiST, helse- og sosialfagutdanningene invitert til et oppstartseminar i form av inspirasjonsinnledninger til en workshop (se vedlegg). Arrangementet samlet vel 50 deltakere. I tråd med prosjektsøknadens aktivitetsplan ble prosjektet videre organisert i tre delprosjekter; delprosjekt 1) Innhenting av gode eksempler (case), delprosjekt 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser, delprosjekt 3) Utvikling av utdanningsemner, til bachelorutdanning og masterutdanning. Før oppstart av delprosjektene våren 2011, ble det arrangert et inspirasjonsseminar for de ansatte som hadde meldt sin interesse for å delta. Innleder var seniorrådgiver fra helseforetaket Midt-Norge, Paul Hellandsvik som snakket om hvorfor helsetjenesten trenger innovative helse- og omsorgsarbeidere. Prosjektlederteamet samarbeidet tett med studielederne/referansegruppa i denne prosessen. Det var ønskelig med reell deltakelse og med tidsbruk nedfelt i den enkeltes arbeidsplaner for å tydeliggjøre forventninger til prosjektresultater. Fra studieledernes side var det også ønskelig å se prosjektet i sammenheng med revidering av studieplaner og nytt kvalifikasjonsrammeverk. Det ble derfor lagt vekt på å finne fram til deltakere som ville være engasjert i studieplanarbeid. Delprosjektene ble ledet av medlemmer fra prosjektlederteamet. Delprosjekt 1) Innhenting av gode eksempler (case) Formålet med delprosjektet var å innhente og vise gode eksempler på innovasjonsarbeid som ansatte kjente til eller hadde vært involvert i og som kunne brukes som inspirasjon og utgangspunkt for læring i helse- og sosialfagutdanningene. Målet ved oppstart var å samle 20 case. Arbeidet startet i april 2011 ( ). Til sammen elleve deltakere som representerte sju ulike helse- og sosialfagutdanninger, samt biblioteket deltok. Gruppa har avholdt sju møter. Det ble utarbeidet et arbeidsdokument som grunnlag for innledende diskusjoner og med presiseringer om at eksemplene - skal ha ført til en forbedret praksis - skal formidles slik at de anskueliggjør behovet, prosessen og løsningen - skal formidles på en slik måte at de bidrar til en integrering av begrepene innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfagutdanningene Forslag på aktuelle områder og eksempler på innovasjonsprosjekter ble presentert i møter eller sendt deltakerne i mellom for kommentarer og innspill. Gruppa valgte å ha fokus på tjenesteinnovasjon og samlet seg om at casene skulle beskrives etter følgende struktur - hensikt - tiltak - resultat - suksessfaktorer Side 3 av 11

4 Arbeidet med å utvikle en casesamling resulterte i 11 ulike eksempelbeskrivelser: - Studentpraksis i endring - Veilederkurs med skreddersøm - HiST-taleaudiometri - Hörselsrehabilitering som involverande anhöriga/närpersoner - Utvikling av folkehelsetiltak i samarbeid mellom utdanning og praksis - Forebygging av fall hos eldre fokus på fysisk aktivitet - Kompetanseheving i innovasjon og entreprenørskap ved helse- og sosialfagutdanningene - Buan gård grønn omsorg, barneverninstitusjon og familiesenter - Utvikling av veilederkompetanse - Internasjonal praksis ved Program for vernepleierutdanning - Nytekning omkring yrkesutøvelse i komplekse pasientsituasjoner for videreutdanning ved Avdeling for sykepleieutdanning Delprosjekt 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser I dette delprosjektet skulle faglig ansatte delta i relevante innovasjonsprosesser knyttet til prosjekter ved InnoMed og SINTEF Teknologi og samfunn. Målet var todelt: - Få bedre kjennskap til de kommersielle prosessene som iverksettes ved innovasjonsprosjekt. Dette vil være nyttig for veiledning og hjelp til studenter og ansatte som skal begi seg ut i innovasjonsprosjekt. - Bidra til økt forståelse for hvordan representanter fra helse og sosialutdanningene bør møtes i innovasjonsprosesser. Planen var at åtte faglærere skulle delta. Det ble rekruttert deltakere fra alle tre berørte avdelinger, til sammen seks ansatte. Å holde fast på helse- og sosialfagsperspektivet (altså verdiskapning utenfor økonomiens rammer) ble vurdert som et suksesskriterium. Det ble utarbeidet et arbeidsdokument med områder og spørsmål som gruppa ønsket økt kunnskap om: - Prosessen fra ide til innovasjon - hva er de største cruxene(vanskeligste passasjene) på veien? - Hva kjennetegner ideene som ender opp i prosjekt? - Hvem er den typiske idehaveren? Enkeltpersoner/organisasjoner/miljøer. - Hvordan kommer vanligvis den første kontakten mellom idehaver og kommersialiseringsorganet i stand? - Det første møtet mellom idehaver og kommersialiseringsorganet hvordan foregår dette? - Hvor avhengig er prosessen og en eventuell suksess av idehaveren? (hvis ikke DU tror på ideen, hvem skal tro på den da?) - Hvilken informasjon om Innomed er det vanlig at idehaverne har? - Hvordan presenterer de forskjellige aktørene seg? - Er idehaveren innforstått med hvilke krav til merarbeidsbelastning en kommersialiseringsprosess vil medføre - Er det noen som trekker seg ut av prosessen evt av hvilke årsaker? - Arbeidsprosessen fram til prototype. (Også når det gjelder arbeidsprosesser, samhandlingsmønstre og lignende) - Testing og videreutvikling (Også når det gjelder arbeidsprosesser) Side 4 av 11

5 - Markeds -undersøkelser, hvordan foregår disse? - Hvis innovasjonen resulterer i patentering: prosess og økonomi forbundet med dette. - Hvor stor styring har idehaveren over prosessen? - Hvilke ekstra/spesielle utfordringer møter idehavere for innovasjoner inne helse- og sosialsektoren kontra andre mer kommersielle sektorer. Tenker da spesielt på innovasjoner som resulterer i noe som vanskelig lar seg måle i kroner og øre (for eksempel økt livskvalitet, bedre behandling, økt kompetanse osv.). Med utgangspunkt i InnoMeds «Statusrapport, Prosjektutvikling i InnoMed » og en mini workshop i april 2011 der de mest aktuelle innovasjonsprosjektene ble presentert av representanter fra InnoMed og SINTEF, teknologi og samfunn, fikk deltagerne velge hvert sitt prosjekt for videre arbeid. Hver deltager fikk tildelt en kontaktperson som var involvert i det aktuelle prosjektet. Følgende innovasjonsprosjekter ble valgt: - Prehospital isolasjonshåndtering av hypotermiske pasienter - Inkontinens forebygging og reduksjon av ulemper - Hjemmebasert behandling av KOLS-pasienter - Datastyrt medisinutlevering De aktuelle prosjektene var i ulike moduser, med lav aktivitet i perioden dette skulle foregå. Det viste seg at ett prosjekt allerede var ferdigstilt. To prosjekter ventet på finansiering og ett kom ikke i gang som planlagt i den aktuelle perioden. Utbyttet for deltagerne ble derfor varierende. Delprosjekt 3) Utvikling av utdanningsemner til bachelor- og masterutdanning Formålet med delprosjektet utdanningsemner var å utvikle en fellesmodul på bachelornivå som kan gi studentene en grunnleggende innsikt og forståelse for innovasjonsbegrepet relatert til egen profesjonsutdanning, jfr. Kvalifikasjonsrammeverket. Videre skulle det utvikles en studieplan for ett valgfritt emne på bachelornivå (for eksempel 7,5 sp.), som kan legges inn i videreutdanningene og oppgraderes til å inngå som en del av et masterprogram. Ved oppstart av arbeidet ble følgende effektmål ble satt opp: - Minimum to faglig ansatte fra hver av avdelingene som har helse- og sosialfaglige utdanninger har deltatt i utvikling av studiemoduler - De faglige ansatte som har deltatt har økt sin faglige kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialsektoren - Deltakerne har økt sin kompetanse i pedagogiske metoder innen innovasjon og entreprenørskap - Deltakerne har økt sine ferdigheter i tverrfaglig samarbeid gjennom evaluering av prosessen (inkludert bevissthet om hva som fremmer og hemmer tverrfaglig samarbeid) - Fellesmodulen er presentert for alle relevante studieprogram og lagt tilgjengelig på nettet I delprosjektet har det vært åtte deltakere; to lærere fra ergoterapiutdanningen, fire lærere fra sykepleierutdanningen, en lærer fra radiografutdanningen og en konsulent fra administrasjonen. Det ble avholdt fire møter før sommeren 2011, og fire møter høsten I løpet av møtene ble det først utformet en emnebeskrivelse for bachelorutdanningen, deretter en emnebeskrivelse for et Side 5 av 11

6 valgfritt emne i innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfag. Disse ble så revidert mellom møtene og under møtene. Siste del av arbeidet var å presentere emnene for referansegruppa, dvs. studielederne på helse- og sosialfagutdanningene ved HiST, dekaner og prosjektlederteamet. Dette ble gjennomført som en dialogkafe i november Deltakerne ble på forhånd presentert for emnebeskrivelsene. Tema for dialogkafeen var: - Hva er innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosial-/velferdssektoren, og hva bør bachelorstudentene kunne om innovasjon og entreprenørskap? - Hvordan kan undervisning i innovasjon og entreprenørskap implementeres/ tilrettelegges? Dialogkafeen munnet ut i en oppsummering av muligheter og utfordringer i forhold til innovasjon og entreprenørskap som emne i bachelorutdanningen. Måloppnåelse og læringsutbytte Den overordnete samfunnsmessige målsettinga med prosjektet har vært å introdusere begreper om innovasjon og entreprenørskap blant framtidige helse-, sosialfags- og velferdsarbeidere. Vi må erkjenne at vi ikke kan løse samfunnsoppgaven vår ved bare å utdanne mange helse- og sosialfagsarbeidere, vi må også utdanne andre og på noen områder bedre fagfolk med en til dels annen kompetanse enn tidligere. Prosjektets ide og mål var å øke kunnskapen om innovasjon og entreprenørskap blant de faglig ansatte og etablere en forståelse av innovasjonsbegrepet som vil gi mening for profesjonsutøverne i helse- og sosialsektoren. Vår metode har i denne omgang vært å arbeide for å implementere begrepene og forståelsen i utdanningene. Å legge til rette for at kunnskap om innovasjon og entreprenørskap blir en integrert del av profesjonsutdanningene innen helse, omsorg og velferd blir derfor et viktig skritt i retning av å utdanne profesjonsutøvere som i større grad blir i stand til å knytte sammen og finne løsninger i spenningsfeltet mellom samfunnets demografiske og ideologiske utvikling, endrede forventninger blant brukere, sektorens muligheter, teknologisk utvikling og ressurstilgang. Vi har arbeidet med å utvikle en forståelse av grunnbegrepene innovasjon og entreprenørskap som man også kan bli fortrolig med innenfor helse, omsorg og helse fra å være begreper som oftest knyttes til økonomi og teknologi. Samtidig må vi selvfølgelig knytte en tilpasset forståelse av begrepene med de etablerte, allment aksepterte begrepene. Entreprenørskapsbegrepet hvor vi primært legger fokus på entreprenørielle ferdigheter og kompetanse knyttes i utgangspunktet til kompetanse i å forstå og lese utfordringer og muligheter som ligger i en gitt situasjon, og evnen til å initiere og gjennomføre prosesser for å møte utfordringene. Det dreier seg enkelt sagt om å kunne finne og gjennomføre løsninger der andre kanskje ikke har sett mulighetene. Entreprenørskapsbegrepet knyttes i første rekke tradisjonelt til økonomi (Schumpeter), men også både til økonomisk antropologi og kulturantropologi (blant annet gjennom Fredrik Barth). Det har i senere tid også blitt videreført i begrepet sosialt entreprenørskap, som vanligvis kan defineres som entreprenørskap anvendt på sosiale eller samfunnsmessige utfordringer og problemer Side 6 av 11

7 som innebærer å løse disse på nye måter som kan skape varige forbedringer på viktige områder i samfunnet. Svært ofte har det vært en tendens til at dette har blitt redusert eller avgrenset til produkter og tjenester som har ligget til grunn for vellykket kommersialisering. Vi har ønsket å beholde fokus på at en forutsetning for at noe skal kunne forstås som en innovasjon er at det faktisk har blitt satt ut i livet, og fortrinnsvis på en slik måte at det også kan gi nytte for andre, eventuelt også settes ut i livet av andre. Vi har imidlertid ønsket å utvide det innbakte verdibegrepet, slik at vi foreslår en utvidet definisjon: En innovasjon er ny kunnskap eller nye produkter som utvikles eller kunnskap/produkter som tas i bruk i en ny sammenheng eller brukes på en ny måte og som skaper en merverdi i forhold til det som er viktig i den gitte virksomheten eller i samfunnet: Slik knytter vi innovasjonsbegrepet til et verdibegrep som omfatter både materielle og ikkematerielle verdier, og som gjennom det grepet åpner for ulike typer innovasjoner med ulike utbytter. Ut fra dette kan innovasjoner blant annet være - kunnskap - tjenesteinnovasjoner - organisasjonsformer - finansieringsformer - teknologi - produktinnovasjoner Utbyttet (merverdien) av de ulike innovasjonstypene kan være - økonomiske verdier innsparing, økonomisk vekst, fortjeneste, bedre utnyttelse av økonomiske ressurser - bedre helse-, omsorgs- og velferdstjenester (kvalitetsheving/ etisk nytte), - bedre utnyttelse av menneskelige ressurser, - økt sikkerhet, - nye tjenestetilbud, - redusert belastning for mennesker, - miljømessige gevinster En viktig utfordring for helse-, omsorgs- og velferdsprofesjonene er å ivareta brukernes/borgernes interesser og verdighet og profesjonenes verdigrunnlag gjennom innovasjonsprosessene, samtidig som man møter samfunnets behov. Måloppnåelse og læringsutbytte knyttet til delprosjektene 1) Casesamling Erfaringer som ble gjort i dette delprosjektet handlet særlig om behov for tid og rom for å bli fortrolig med at innovasjon og entreprenørskap er begreper som benyttes og skal gis innhold også innen Side 7 av 11

8 helse- og sosialfagene som tradisjonelt er tuftet på et ikke-kommersielt verdisett. Dette, sammen med det faktum at gruppa hadde en del skifte av deltakere, gjorde at forståelsesgrunnlaget stadig måtte «sjekkes ut». Intensjonen var å samarbeide mer med praksisfeltet om tilgang til gode case, men tidsaspektet gjorde det hensiktsmessig å konsentrere casene om gode eksempler på innovasjonsarbeid relaterte til utdanningene. Casene er valgt blant annet fordi de er egnet til å anskueliggjøre variasjon når det gjelder innovasjonsbegrepets relevans for helse- og sosialfagene. Casesamlingen omfattet ti ulike caser da delprosjektperioden var over, halvparten av det som var måltallet. Det kanskje viktigste resultatet er imidlertid etableringen av et dynamisk nettsted for publisering av både disse casene og flere som kan komme til. Allerede har det inspirert flere ansatte ved HiST til å presentere «sine» gode eksempler på nettstedet, som i skrivende stund teller tolv caser. Strukturen som ble jobbet fram for å presentere casene på en oversiktlig og tilnærma lik måte; hensikt, tiltak, resultat og suksessfaktorer ser vi på som et nyttig og egnet verktøy. Det er også lagt til grunn at terskelen for å publisere nye case skal være lav. Nettstedet kan gjerne være «et sted å vise seg fram». Men målet med nettstedet er først og fremst at det kan være en nyttig «pool» for å hente gode eksempler på innovasjonsarbeid til bruk i helse- og sosialfagutdanningene. 2) Deltakelse i innovasjonsprosesser Målet med å involvere åtte faglærere i relevante innovasjonsprosesser ble ikke nådd i tråd med forventet resultat. Erfaringene som deltakerne her fikk tilsier at tidspunktet for en planmessig involvering nok ikke var det beste, siden de ulike innovasjonsprosjektene det var ønskelig å delta i hadde liten eller ingen aktivitet i det valgte tidsrommet. I tillegg kan det være grunn til å reflektere over hvorfor kontakt og informasjon som ble avtalt ikke ble fulgt opp. Noe av forklaringen kan kanskje tilskrives at forankringen og forpliktelsen mellom parter og personer var for svak og dermed ble nedprioritert. Å finne rett tidspunkt for å si fra at «nå skjer det noe» i en innovasjonsprosess kan være vanskelig, særlig når eksterne skal inviteres inn. Stort arbeidspress ved siden av prosjektdeltakelsen kan være et tredje forklaringsaspekt. Læringsutbyttet i dette delprosjektet er heller knyttet til å forstå mer av innovasjonens vesen enn å få svar på de mer strukturelle spørsmålene som ble formulert i arbeidsdokumentet til gruppa i oppstarten av arbeidet. En innovasjonsprosess forløper gjerne ikke som en operativ kjede eller lineær som et tradisjonelt prosjekt, men er heller sammensatt av et sett dynamiske elementer som påvirker hverandre og sammenhengen den inngår i (Jensen, Jensen, Digmann & Bendix, 2008). I lys av dette perspektivet har vi fått en annen kunnskap om og forståelse for at våre rasjonelle prosjektmål ikke nødvendigvis, eller i dette tilfellet, samsvarte med innovasjonsprosessene som forgikk utenfor vår kontekst. 3) Nye utdanningsemner Som følge av delprosjektet er det satt i gang diskusjoner med fokus på begrepene innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialfagutdanningene blant lærerne ved HiST. Dette har bidratt til økt kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i helse- og velferdssektoren. Gjennom emnebeskrivelsene som ble utformet har utdanningene økt sin kompetanse i pedagogiske metoder knyttet til innovasjon og entreprenørskap. Den tverrfaglige sammensetningen av arbeidsgruppa i delprosjektet har bidratt til faglig utvikling for deltakerne. Det at deltakerne har tatt med seg Side 8 av 11

9 problemstillinger tilbake til egen avdeling har økt spredningseffekten. Delprosjektet har nådd målet med å utvikle og presentere emnebeskrivelsene til aktuelle studieledere, både den som kan være felles for bachelorutdanningen og det valgfrie emnet. Emnebeskrivelsene vil også gjøres tilgjengelig nasjonalt via internett. Studieplanen for Bachelor i sykepleie benevner kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser i helsetjenesten som læringsmål knyttet til generell kompetanse. I tillegg fortsetter temadagen om innovasjon og entreprenørskap i 2. studieår, med en oppfølging 3. studieår. Og det vil bli vist til relevant litteratur. Ved avdeling for helse- og sosialfag har dekan og studieledere bestemt at alle studieplaner skal benevne kjennskap til nytekning og innovasjonsprosesser i studieplanene, og at begrepsforståelsen utviklet gjennom prosjektet, skal legges til grunn. Ved avdeling for teknologi er det vedtatt forsøksordning med gründer camp for studentene. Campen skal gå over ett døgn, og det er oppnevnt en egen emneansvarlig. Andre resultater som tilskrives prosjektet - Programfestet temadag for studentene ved Bachelor i sykepleie, 2. studieår, gjennomført i 2011 og 2012 Formidlingsaktivitet Medlemmer i prosjektteamet deltok på InnoMed sin helse- og omsorgskonferanse høsten 2010 ( ) Prosjektleder og medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet for studentutvalgslederne ved HiST våren 2011 ( ). Prosjektleder og medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet for studentparlamentet våren 2011 ( ). Medlem i prosjektlederteamet presenterte prosjektet på HSS11- konferansen i Ålesund våren 2011 (8 og ). Medlemmer i prosjektlederteamet deltok på InnoMed sin helse- og omsorgskonferanse høsten 2011 ( ) Medlemmer i prosjektlederteamet deltok på Velferdsteknologikonferansen 2011 ( ). Side 9 av 11

10 Lenke til prosjektets nettside Et nettsted for presentasjon av prosjektet er under utarbeiding. Sidene vil bli operative like etter påske, uke 16. Nettadressen/navn på siden blir: Underveis i prosjektet har vi hatt en presentasjon på høgskolens intranett, hvor vi har lagt ut prosjektbeskrivelsen, kontaktpersoner og informasjon om delprosjektene https://ansatt.hist.no/content/36978/innovasjon-og-entreprenorskap-ved-helse--og- sosialfagutdanningene- Videre drift Prosjektet avsluttes med en konferanse , i samarbeid med partene i Trondheim Helseklynge. Tema for konferansen er: Innovative helse- og velferdsarbeidere hvordan kan vi møte utfordringene? Prosjektledergruppa har hatt ansvar for innhold og planlegging i samarbeid med prosjektleder for Trondheim Helseklynge. Det er lagt til grunn tre perspektiver for denne konferansen; utdanningsperspektivet, studentperspektivet og tjenesteperspektivet. Konferansen brukes til å presentere høgskolens erfaringer fra prosjektet. I tillegg brukes ressurspersoner både fra regionen og på landsbasis, KLOK, innovatoriet høgskolen i Gjøvik og ungt entreprenørskap er noen eksempler på dette. For ytterlige informasjon vises det til https://hist.no/innovasjonskonferanse Regnskap Se eget vedlegg. Referanseliste Håndbok utgitt av Helsedirektoratet, InnoMed, SINTEF og Helse Midt-Norge (2011). Behovsdrevet innovasjon. 10 steg til innovasjon i helsesektoren. Jensen, K. E., Jensen, J. P., Digmann, A. og Bendix, H. W. (2010). Principper for offentlig innovation. Fra best practice til next practice. København: L & R Business Innovasjon i Omsorg. NOU 2011:11 Vedlegg 1) Program for oppstartseminar/workshop Side 10 av 11

11 2) Casebeskrivelsene, se henvisning til nettlenke 3) Emnebeskrivelsene 4) Program for konferansen Innovasjon og entreprenørskap i medisin -, helse- og sosialfagutdanninger Side 11 av 11

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Prosjektsøknad: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse og sosialfagutdanningene, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Prosjektsøknad: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse og sosialfagutdanningene, Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosjektsøknad: Kompetanseutvikling innen innovasjon og entreprenørskap ved helse og sosialfagutdanningene, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1. Om prosjektet 1.1 Bakgrunn HiST har siden 2003 arbeidet med tiltak

Detaljer

Vi takker for mottatt samarbeidsavtale i forbindelse med samarbeid om utdanning, fagutvikling og forskning.

Vi takker for mottatt samarbeidsavtale i forbindelse med samarbeid om utdanning, fagutvikling og forskning. mottp..11 TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen 14MiNå V 13 Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Eva Rinnan 11 /7645//A50/&01/ 16.05.2013 oppgis ved alle henv. Signert

Detaljer

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene 23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave BEHOVSDREVET INNOVASJON 01:INTRODUKSJON 1. utgave 0:INTRODUKSJON 1:HVEM ER DETTE MENT FOR? 2:HVORFOR BEHOVSDREVET INNOVASJON? 3:DIMENSJONER INNEN BEHOVSDREVET INNOVASJON 4:ULIKE MÅTER FOR Å INVOLVERE BRUKERE

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201500143 Arkivkode: 110 Saksbeh: Hege Schjenken Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 12.02.2015 Bydelsutvalget 26.02.2015 INNOVASJONSARBEID

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknaden om midler til læringsmiljøfremmende tiltak skal følge denne malen og sendes pr. mail til Læringsmiljøutvalgets sekretær ved maren.a.kvaloy@uis.no.

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4440 Del II Arbeidslivspedagogikk

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER Barrierer mot meroffentlighet 19. september 2016 1 Making Waves og PA støtter Difi i endringsprosjektet Barrierer mot meroffentlighet Vi skal: Bistå med tjenesteutvikling i forbindelse

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Lena Engfeldt, NFE-HS møte 3. mai 2017 Styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring

Detaljer

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Strategisk plan for 2010 2015: Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Leveringsfrist fredag 27.02.09 Vennligst send utfylt fil til per.rygg@hist.no; sigmund.grimstad@hist.no;

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet. Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Status

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Lysaker KD, NFR og UHR 14.Oktober 2016 FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Nina Waaler Prorektor Kort om helse- og sosialfaglige utdanningene 15 av

Detaljer

NOTAT. Til Ledelsen i organisasjonen. Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen

NOTAT. Til Ledelsen i organisasjonen. Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen NOTAT Saksbehandler: Kirsten Ballo, 73 55 89 71 Vår dato: 26.03.2010 Ref.: 2010/14 Deres dato: Til Ledelsen i organisasjonen LED Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen Vedlagte høringsuttalelse

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015)

Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015) Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015) Rapport fra «Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015)» Leverte svar: 51 av 52 INFORMASJON

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Veikart for velferdsteknologi Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker Mye om Veikartet Brukerperspektivet som en rød

Detaljer

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift

Detaljer

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS Jostein Innerdal og Robert Immerstein 30.06.2016 2 1 7 VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS Innledning Ingeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Til: Høgskolestyret. O-sak HS-O-06/15 Årsrapport skikkethetsnemnda Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Til: Høgskolestyret. O-sak HS-O-06/15 Årsrapport skikkethetsnemnda Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.03.15 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Saksbehandler: Studiedirektøren O-sak HS-O-06/15 Årsrapport skikkethetsnemnda 2014 ÅRSRAPPORT 2014 Skikkethetsnemnda

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.09.10 SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Bruk av perspektivemnet i NTNUs studieprogram Tilråding: 1. NTNUs

Detaljer

Boligsosial veileder. Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt.

Boligsosial veileder. Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt. Boligsosial veileder Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt. Hvorfor gjøre dette? Veilederen kan være en inspirasjon til å begynne å snakke

Detaljer

Partnerskapsavtale. for. samarbeidspartnere i innovasjonsnettverket ved Høgskolen i Oslo, FoU-seksjonen. inngått med: START HIO

Partnerskapsavtale. for. samarbeidspartnere i innovasjonsnettverket ved Høgskolen i Oslo, FoU-seksjonen. inngått med: START HIO Partnerskapsavtale for samarbeidspartnere i innovasjonsnettverket ved Høgskolen i Oslo, FoU-seksjonen. inngått med: START HIO 2008 1 Bakgrunn Denne partnerskapsavtalen er utviklet for å ivareta partneres

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Rapport fra avdeling til styret 2015

Rapport fra avdeling til styret 2015 Rapport fra avdeling til styret 2015 Avdeling Dekan Avdeling for helsefag Bratseth Kristin 1. Resultater 2013 2014 2015 Søkertall (1. prioritetssøkere) 823 638 811 Opptakstall 648 609 614 Aktive studenter

Detaljer

1 Virkeområde og formål

1 Virkeområde og formål Høringssvar fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

St. Olavs Hospital som klinisk utdanningsarena

St. Olavs Hospital som klinisk utdanningsarena 1 som klinisk utdanningsarena Orientering for Styret ved St. Olavs Hospital 4. mai 2017 To hovedtiltak for å sikre kunnskapsbaserte og sikre tjenester 2 Intern opplæring arbeidsgiveransvar (jfr AML 4-2)

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer

Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning

Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning 4., Norgesuniversitetet Universiteter og høyskoler Deres ref.: ver ref.: 2010/2056 EGJ000/300 Dato: 26.03.2010 Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 Rød tekst er forklaringer som ikke vil være synlig i spørreskjemaet

Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 Rød tekst er forklaringer som ikke vil være synlig i spørreskjemaet Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 Rød tekst er forklaringer som ikke vil være synlig i spørreskjemaet Introside: Kjære HiST-student! Vennligst les gjennom denne teksten nøye før du begynner på undersøkelsen.

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer