PRIORITERINGER FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG MULIGE LØSNINGER
|
|
- Unni Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PRIORITERINGER FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG MULIGE LØSNINGER Basert på utredningsarbeid i forbindelse med prosjektet Helse 2020 i Helse Vest, som supplement til foredrag av BC Schem I. INNLEDNING I.-A. Hvorfor prioritere? Spesialisthelsetjenesten får allerede i dag en stor andel av de offentlige budsjetter i Norge. Samtidig kommer det stadig nye eller forbedrede metoder (= medikamenter, utstyr, teknikker) som ofte er kostbare, kommer i tillegg til dagens metoder, og fører til at flere mennesker kan få nytte av medisinsk behandling. Endringer av demografi og sykelighet vil dessuten gi en underliggende vekst av behovet for helsetjenester, selv uten innføring av nye metoder. Selv om vi forutsetter en fremtidig politisk vilje til å gi spesialisthelsetjenesten en noe større andel av de offentlige bevilgninger enn i dag, får vi et økende sprik mellom det som er mulig innenfor de økonomiske rammer vi realistisk kan forvente, og det som må gjøres hvis alle tiltak som er nyttige for pasienter og befolkning skal utføres. Blant tiltak som hver for seg er nyttige, er det store forskjeller i hvor nyttige de er, og hvor stor nytten er i forhold til kostnad. En eller annen form for utvelgelse av hva spesialisthelsetjenesten skal utføre, og hva som skal forbli ugjort, vil uansett finne sted. Spørsmålet er om denne utvelgelse skal skje uten noen samlet styring, eller som følge av bevisst prioritering. Spesialisthelsetjenesten har en etisk og ideologisk forankring, der to sentrale momenter er: 1. Likeverdighet: Mennesker skal få et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted, stand og status. 2. Populasjonsansvaret: De midler spesialisthelsetjenesten får skal gi en størst mulig helsegevinst for den samlede befolkning vi har ansvar for. Dess mer tilfeldig prioriteringen er, dess mer vil vi oppleve at: Marginalt nyttige tjenester blir gitt foran tjenester med langt større positiv effekt. Stor sosial og geografisk variasjon og urettferdighet når det gjelder hvem som får eller ikke får et tilbud, og kvaliteten på de tilbud som blir gitt. Prioritering er derfor ikke bare et gjennomtenkt system for fordeling, men et virkemiddel for å oppfylle viktige etiske og ideologiske mål. De økonomiske rammer vi kan forvente mot 2020, gjør det mulig å tilby befolkningen det meste av den gevinst moderne medisin kan gi i form av livslengde, bedret funksjon og reduksjon av lidelse. Dette forutsetter et logisk og sammenhengende prioriteringssystem, og en aktiv vilje til si nei til tilbud som koster mye i forhold til det man oppnår, for å skape rom for de helsetjenester som sett under ett gir størst gevinst for den befolkning Helse Vest har sørge for ansvar for. 1
2 II. STATUS OG UTFORDRINGER II.-A. Status for prioritering i dag II.A-1. Prioritering på ulike nivåer Prioritering foregår på flere nivå. 1. Førsteordens nivå. Dette er rammesettende beslutninger på politisk, statlig, RHF og HFnivå. Eksempler er lovverk for helsetjenesten, utdanningskapasitet for ulike typer helsepersonell, investeringer i bygninger og utstyr, og driftsbudsjett. 2. Annenordens (klinisk) nivå. Prioritering på annenordens nivå kan være overordnet eller pasientnær. Den overordnete er knyttet til prioritet og tilbud til pasientgrupper, f. eks. mennesker med en bestemt diagnose. Den pasientnære er knyttet til beslutninger ved oppfølging av den enkelte pasient. II.A-2. Prinsipper for prioritering etisk og ideologisk grunnlag De to statlige utredninger om prioritering ( Lønning I og II ) 1 har vært viktige ved tenkning omkring prioritering, utforming av lovverk 2, og ikke minst utforming av Prioriteringsforskriften 3. Flere viktige etiske og ideologiske valg avspeiles i denne forskrift, bl.a. 1. Prioriteringsforskriften er diagnosenøytral : Bestemte sykdommer eller diagnoser får ikke prioritet i kraft av å være mer eller mindre viktige, men etter i hvilken grad de tre hovedkriterier (prognosetap, effekt av behandling, akseptabelt kost/nytte forhold) i forskriften blir oppfylt. 2. Prioriteringsforskriften fastslår at sykdom, uansett alvorlighetsgrad, ikke gir rett til bestemte type helsehjelp, hvis denne helsehjelp ikke kan forventes å ha effekt, og med et akseptabelt forhold mellom kostnader og effekt. 3. Prioriteringsforskriften er nøytral i forhold til sosial-, økonomisk- og yrkesstatus. Med tanke på både praktisk prioritering på klinisk (annenordens) nivå, og for å kunne gi handlingsrom på førsteordens nivå, er punkt 2 helt sentralt: Effekt av et tiltak gir i seg selv ikke rett til å kreve dette innført eller utført. Samtidig er dette prinsipp meget kontroversielt, og på ingen måte allment akseptert av de ulike aktører som trekkes inn ved prioritering i spesialisthelsetjenesten. Selv om de to Lønning-utredningene utløste en omfattende debatt i helsevesenet, har det aldri vært noen tilsvarende debatt med allmenn deltagelse om kriteriene for prioritering i Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften. Pasientrettighetsloven ble innført som del av en samling av fire lover, der andre forhold i denne samling tiltrakk seg større offentlig oppmerksomhet. 1 Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. Lønning I (NOU 1987: 23) Prioritering på ny. Gjennomgang av retningslinjene for prioritering innen norsk helsetjeneste. Lønning II (NOU 1997: 18) 2 Lov om Pasientrettigheter 3 Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd nr 1208: 2
3 Selv om prioriteringsforskriften gir en teoretisk overbygning for prioriteringsbeslutninger, er den alene helt utilstrekkelig som redskap for prioriteringer på klinisk nivå, hvis målet er å skape konsistens innenfor- og på tvers av ulike medisinske fagområder. II.A-3. Kunnskapsbasert medisin som grunnlag for prioritering Selv ved prioritering innenfor samme sykdomsgruppe, er størrelsen av de tre faktorer man bygger på (prognosetap, pasientnytte og kostnad) ofte usikre på gruppenivå. Usikkerheten vil ofte være enda større på individnivå. Noen av årsakene er: Det tar mange år fra man rent fysisk kan innføre ny behandling eller nye indikasjoner for etablert behandling, til man kan få resultater av vitenskapelige studier som viser de samlede effektene av tiltakene. I mange tilfelle finnes ikke studiene. I studieperioden skjer ny utvikling, slik at studiene når resultatene foreligger, ofte avspeiler resultater av teknikker som allerede er gårsdagens praksis. Ved prioritering mellom ulike diagnosegrupper er både prognosetap og behandlingseffekt kvalitativt svært ulike, og ikke lett å tallfeste i en felle myntenhet : Det er ikke lett å veie mot hverandre lidelse knyttet til f. eks. inkontinens, lammelser, sterke smerter eller psykose. Der man har gode studier som avklarer nytte av ulike tiltak, tar disse vanligvis utgangspunkt i en bestemt diagnose eller medisinsk tilstand. Man må med andre ord ha en diagnostisk avklaring før man kan si noe meningsfylt omkring faktorene prognosetap, forventet nytte og kostnader. Kunnskapsbasert medisin har derfor så langt klare begrensninger i forhold til prioritering ved diagnostikk ved uklare kliniske tilstander. Mange av de kostnadsdrivende kliniske beslutninger dreier seg ikke om et overordnet valg av behandlingsopplegg for enkeltpasienter med en bestemt diagnose, men hvordan man møter et utall av kliniske symptomer og tegn underveis i sykdomsforløpet. Symptomer som f.eks. feber, magesmerter eller tung pust må møtes med helt ulike tilnærming avhengig av pasientens øvrige tilstand. Det kan her lages prinsipper, men sjelden standardløsninger, særlig i de tallrike situasjoner der pasienten har flere og sammensatte tilstander. Den terskel man har for å handle, f. eks. ved legge pasienter inn i sykehus eller rekvirere spesialundersøkelser, vil ha store konsekvenser for de samlede kostnader, ofte uten at det er tilgjengelig noe vitenskapelig grunnlag for hva som er evidensbasert i det enkelte tilfelle. II.A-4. Mangel på et sammenhengende system nasjonalt, regionalt eller på tvers av ulike fagområder. Både når det gjelder klinisk praksis og prioritering i forhold til rett til nødvendig helsehjelp, er bildet preget av store forskjeller mellom regioner, innad i det enkelte RHF og mellom ulike fagområder. Det er også uklart i hvilken grad det er samsvar mellom prioriteringer gjort i offentlige sykehus, og prioriteringer gjort av private tjenesteytere som har kontrakt med helseforetak. Det er i sykehus ingen tradisjon for fortløpende overvåking av den geografisk fordeling av de ulike typer helsetjenester man yter innenfor sitt ansvarsområde, og dermed finnes med få unntak ikke noe system for å avdekke uakseptabel geografisk skjevfordeling av de enkelte tilbud. 3
4 Prioritering har stor grad vært gjort innenfor den enkelte avdeling eller spesialitet, slik at den overordnede prioritering har skjedd via fordeling av resurser mellom ulike avdelinger/klinikker, ikke basert på en felles forståelse og praktisering av Prioriteringsforskriften. II.A-5. Store problemer med å få til fungerende prioritering i mange land Problemene beskrevet over er ikke et rent norsk fenomen. Det har så langt ikke vært mulig å etablere noe nasjonalt sammenhengende prioriteringssystem basert på åpenhet og legitimitet noe sted i verden 4. II.-B. Trender II.B-1. Medikalisering En økende medikalisering medfører at stadig flere av livets problemer og plager oppfattes som medisinske, med krav om utredning og behandling. Parallelt med dette øker kravene om å finne og behandle ikke bare sykdom, men også risiko for sykdom. Krav om å etablere behandlingstilbud for ulike nye tilstander og plager fremføres regelmessig med stor styrke i offentlig debatt, uten at det spørres om det overhodet finnes behandling med dokumentert effekt. II.B-2. Generell utvikling eller i samfunnet som virker inn i sykehus Pasienter opptrer i økende grad som konsumenter, med styrket bevissthet om sine rettigheter. Det fører til en tiltagende rettsliggjøring av medisinsk praksis, noe som bl.a. påvirker den pasientnære prioritering. En svekkelse av autoritet generelt i samfunnet, økt kunnskapsnivå, økt tilgang til alternative informasjonskilder, og visshet om at de ofte finnes flere vurderinger i samme sak, svekker helsepersonellets legitimitet i forhold til å ta prioriteringsbeslutninger. Økende materiell levestandard eller i samfunnet påvirker den standard mennesker forventer å møte i sykehus. En økende rolle for massemedier, som retter oppmerksomhet mot kritikkverdige forhold. Denne aktiviteten er likevel preget av enkeltsaker. Man har dermed ingen garanti for at summen av de enkeltområder som trekkes frem, tilsvarer de områder av spesialisthelsetjenesten der forbedringsbehovet ut fra en samlet vurdering er størst. II.B-3. Nye rettigheter Fritt sykehusvalg og rett til fornyet vurdering gjør at enkeltforetak ikke kan prioritere vesentlig strammere hva gjelder indikasjonsgrenser eller metodevalg for elektive behandlingstilbud, enn konkurrerende sykehus. Praksis ved sykehus som er ekspansive når det gjelder metoder og indikasjonsgrenser, vil derfor få en spredningseffekt. 4 Søreide O: Prioritering i spesialisthelsetenesta rammeverk og ansvar. Notat til Helse- og omsorgsdepartementet. Januar
5 II.B-4. Forbedringer i sykehus Kvalitetssikring og teknologisk utvikling kan redusere kostnader per behandlingsprosedyre gjennom bedre resultater og mindre komplikasjoner, men vil ofte øke de samlede kostnadene ved at flere tilbys en gitt behandling når resultatene blir bedre. II.-C. Drivere II.C-1. Finansieringssystem Dette er den viktigste driver. Det vil over tid være umulig å drive annet enn begrensede deler av sykehusdrift i strid med hva som er lønnsomt innenfor gjeldende finansieringsordning. Et vedvarende sprik mellom finansieringssystem, som er en viktig form for førsteordens prioritering, og prinsipper for ønsket prioritering i samsvar med Prioriteringsforskriften på annenordens/klinisk nivå, skaper derfor store problemer. II.C-2. Forskning Internasjonal forskning er avgjørende for den meget raske utvikling av nye metoder. Siden det meste av dette foregår utenlands, er dette en utvikling man må forholde seg til, uansett egen forskningsaktivitet. II.C-3. Det medisinsk - industrielle kompleks De fleste selskaper er børsnoterte. Kostnader og risiko ved utvikling av nye legemidler og andre produkter er meget store og økende. Selskapene har derfor behov for å raskt salg av store volum så snart nye medikamenter og produkter er på markedet. Dette står i klar motsetning til prinsippene for evidensbasert medisin, der det ofte er behov for langvarige studier før verdien av nye metoder er avklart. Selskapene er viktige finansieringskilder for forskning, men vil ikke fungere som pådrivere for forskning som ikke har et kommersielt potensiale. Selskapenes omfattende markedsføring vil også være pådrivere i forhold til bruk av selskapenes produkter, i motsetning til like kostnadseffektive metoder og produkter som har mindre kommersiell interesse, og som derfor ikke markedsføres i samme omfang. Etter hvert som forholdet mellom industri og leger blir stadig strengere regulert, vil andre grupper helsepersonell og pasientorganisasjoner få større betydning for industriens markedsføring. II.C-4. Leger Legene er både gjennom utdanning og profesjonskultur påvirket til å ta for gitt at det hele tiden skal finne sted utvikling og forbedring av medisinske metoder. Å være langt fremme når det gjelder metoder, oppfattes som udelt positivt. Legene er den viktigste gruppe innenfor annenordens prioritering. Ved forsøk på å etablere et sammenhengende system for prioritering, er det derfor viktig at det innen denne gruppen er store forskjeller i oppfatning av hva som bør være de grunnleggende kriterier for prioritering, ikke minst i hvilken grad metoders kost/nytteeffekt skal vektlegges i forhold nytteeffekt alene. 5
6 II.C-5. Pasienter - pasientorganisasjoner Påvirkningen har gjennom mange år vært betydelig, og forventes å være økende. Dette gjelder både i forhold til offentlige bevilgninger til helseformål, rådgivning i forhold til egne medlemmer, og samarbeid med medisinsk industri. Det er likevel viktig at det fortsatt vil være pasientgrupper og et stort antall enkeltpasienter som har liten evne og mulighet til fungere som driver, og som heller ikke har sterke interessegrupper som taler deres sak. III. VURDERINGER OG TILRÅDINGER III.-A. Vil vi ha prioritering? Hvis bruken av sykehusenes ressurser skal styres av prinsippene i Prioriteringsforskriften forutsetter dette at man etablerer felles regionale system, slik at prioriteringene på tvers av fagområde og geografi i størst mulig grad baseres på de samme prinsipper. Dette er imidlertid ingen lett beslutning, da etablering og drift vil medføre store utfordringer: Etablering av et åpent system for prioritering, bygget på felles prinsipper på tvers av spesialisthelsetjenesten, gjør at en rekke kontroversielle beslutninger blir offentlig synlige på en helt annen måte enn før. Siden summen av enkeltønsker og krav rettet mot spesialisthelsetjenesten er langt høyere enn det man kan utføre innenfor den tildelte økonomiske ramme, vil et prioriteringssystem som er utformet for å maksimere helsegevinstene av denne ramme til en populasjon, regelmessig kollidere med disse ønsker og krav fra enkeltmennesker. Et prioriteringssystem utløser selv betydelige kostnader, og er fra et prioriteringssynspunkt kun berettiget hvis det medfører at spesialisthelsetjenestens øvrige ressursbruk blir klart forbedret. Et prioriteringssystem som ikke får omfattende praktisk gjennomslag, vil derfor bety misbruk av ressurser. Et fungerende system for prioritering er ikke noe som kan etableres og drives ved hjelp av enkle, tidsavgrensede tiltak, slik det fremgår av tilrådingene nedenfor. Et halvhjertet forsøk vil havarere, og kan lett gjøre mer skade enn gavn. Det vil ikke bare være behov for vedvarende innsats for å bedre prioritering på ulike nivå, men også tiltak som i seg selv ikke gjelder prioritering, men som legger til rette for god prioritering. Et fungerende regionalt prioriteringssystem kan ikke fungere uten en utbredt lojalitet fra topp til bunn og på tvers i organisasjonen. III.-C. Tilrettelegging for riktig prioritering III.C-1. Skape legitimitet for prioritering utad og innad 6
7 Regionale foretak med underliggende foretak kan ikke drive sin virksomhet generelt, og prioritering spesielt, uten en grunnleggende aksept for de prinsipper man følger i de viktigste grupper man skal forholde seg til. De viktigste er: Den befolkning RHF-et har sørge for ansvar for Pasienter Pårørende Politikere Media De som står for prioritering på klinisk nivå Et regionalt prioriteringssystem må være basert på tre grunnleggende forhold: De grunnleggende prinsipper man bruker for prioritering, for å sikre at de som har mest nytte av ulike tilbud, kommer til. Informasjon om at RHF-ets sørge for ansvar ikke et uklart, ubegrenset offentlig ansvar for den enkeltes totale helse. RHF-ets sørge for ansvar må oppfattes som en offentlig sykeforsikring som, tilsvarende alle andre forsikringsordninger har grenser. I hele det informasjonsarbeid RHF og HF driver, må ønsket om å bygge et positivt bilde av egen virksomhet ikke skje ved at man skaper forventninger som man realistisk sett ikke kan leve opp til, eller bagatelliserer de negative konsekvenser det har for ulike brukere å bli prioritert ned. Det er viktig at alle aktører nevnt ovenfor blir gjort kjent med følgende forhold, der særlig punkt 3 i begrenset grad er kjent og akseptert blant disse: 1. For mange lidelser finnes kun behandling med begrenset effekt. 2. Også der det finnes effektiv behandling vil økonomiske og praktiske forhold sette grenser for det tilbud spesialisthelsetjenesten kan gi. 3. Norsk lovgivning (Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften) gir ikke automatisk rett til et gitt tiltak fra spesialisthelsetjenesten selv om tilstanden er alvorlig og tiltaket har en forventet positiv effekt. Prioritet er basert på kost/nyttevurderinger, ikke nyttevurderinger alene. Man må derfor starte og drive en kontinuerlig omfattende dialog med de grupper som er omtalt over. III.C-2. Mental og praktisk beredskap i forhold til å møte enkeltsaker i medier Informasjonsarbeidet omtalt under p.1. vil ikke hindre at man får saker knyttet til enkeltpasienter i massemediene. Disse kan både bygge på klart kritikkverdige forhold, eller prioriteringsbeslutninger som er vel begrunnet ut fra gjeldende faglige retningslinjer og forsvarlig medisinsk skjønn. Man må ha etablert et system som raskt kan: Avklare om den aktuelle mediesak avdekker kritikkverdige forhold, noe som i så fall må beklages og rettes opp. 7
8 Om saken bygger på en vel begrunnede prioriteringsbeslutning. I såfall må denne forsvares offentlig, og den som har gjort prioriteringen må kunne forvente offentlig støtte fra alle nivå i HF, og om nødvendig også RHF. Informasjonsarbeidet må være et samarbeid mellom erfarne informasjonsmedarbeidere, og den avdeling/spesialitet som er involvert. III.C-3. Mental og praktisk beredskap i forhold til å informere utad og innad i forbindelse med betydelige endringer i rammebetingelser. Betydelige endringer i rammebetingelsene, enten i form av generelle nedskjæringer eller nye kostbare tilbud som må dekkes uten tilsvarende økning i den økonomiske ramme, forsterker de utfordringer som er omtalt under punkt 1 over. Et omfattende informasjonsarbeid med full åpenhet om planlagt omstilling og en realistisk beskrivelse av konsekvenser for brukere må gjennomføres raskt, før man rent praktisk omstiller og reduserer tilbudet til ulike pasientgrupper. Det vises her spesielt til siste kulepunkt under avsnitt C1 over. III.C-4: Tilrettelegge informasjonsteknologi på pasientnært klinisk nivå. En forutsetning for gode kliniske beslutninger og riktig prioritering i møte med enkeltmennesker, er tilgang til all relevant informasjon. Denne informasjon må være oppdatert og organisert slik at den raskt kan vurderes samlet. Med dagens systemer kan denne informasjon være innhentet og befinne seg ulike steder, og finnes i ulike formater. Dermed blir det umulig å gjøre en forsvarlig vurdering, uansett ubegrenset tilgang på faglige retningslinjer eller regelverk for prioritering. En samordning av informasjonssystemer mellom alle involverte internt i spesialisthelsetjenesten (HF og private tjenesteytere), og i forhold til primærhelsetjenesten, vil føre til: Redusert faren for feilvurderinger ved kliniske beslutninger og prioritering. Hindrer ekstrarunder med innhenting av ny informasjon og nye vurderinger, med tilhørende tidstap for alle involverte. Hindre unødige gjentagelser av undersøkelser. Styrke prioriteringssystemets anseelse og legitimitet, siden velbegrunnede beslutninger kan fattes raskt, og brukerne opplever et bedre koordinerte pasientforløp. Som en del av dette systemet, må kommunikasjonen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten bli bedre. Dette krever tiltak og samarbeid fra begge sider: Spesialisthelsetjenesten må gi primærhelsetjenesten oppdatert informasjon om hvilke tilbud man har og gir prioritet. Spesialisthelsetjenesten må gi oppdatert informasjon om hvilke opplysninger om pasient som må foreligge ved ulike kliniske tilstander, for at henvisninger skal kunne vurderes og prioriteres uten tidkrevende ekstrarunder. Spesialisthelsetjenesten må stille krav til, og gi tilbakemelding på kvaliteten på innkomne henvisninger. 8
9 Pasientrapporter fra sykehus til primærhelsetjenesten må utformes ut fra primærhelsetjenestens behov. Det er allmennt akseptert at samordnede systemer for informasjonsflyt er viktige i forhold til kvalitet og effektivitet. Slike system også er viktige for å kunne ta riktige prioriteringsbeslutninger på pasientnært nivå. Videre vil den reduksjon av tidsbruk og dobbeltundersøkelser, og bedring av pasientflyt mellom alle ledd i helsetjenesten, skaper rom for å kunne ta inn ny aktivitet. III.C-5: Finansieringssystem Finansieringssystemet er den viktigste driver for den langsiktige utvikling i spesialisthelsetjenesten. På klinisk nivå vil det kun unntaksvis være mulig å opptre i strid med finansieringssystemets føringer, selv om det skulle være godt begrunnet medisinsk og ut fra Prioriteringsforskriften. Finansieringssystemet legger heller ikke til rette for tversgående samarbeid, samarbeid sykehus/primærhelsetjeneste eller overgang fra episodiske tilbud til samordnede, langsiktige tilbud for en stadig større gruppe av mennesker med sammensatte og langsiktige behov. Et finansieringssystem med stor treghet, der man fortsetter å honorere aktivitet av tvilsom verdi, samtidig som nye tilbud som klart imøtekommer Prioriteringsforskriftens krav ikke tas inn, svekker motivasjonen helsepersonell har for å delta i prosesser beskrevet over, og den økonomiske evne til gjennomføre velbegrunnet endring av faglig praksis. III.C-6: Monitorering av fordeling av behandlingstilbud. En siste faktor for å tilrettelegge for prioritering vil være at man har en oversikt som kan avdekke store geografiske ulikheter hva gjelder definerte medisinske tilbud. Utviklingen av informasjonsteknologi vil gjøre det langt lettere å avdekke slike forskjeller, spesielt tilbud der undersøkelser kan baseres på prosedyrer/prosedyrekoder. Selv om det ikke er mulig å oppnå en fullstendig likebehandling på tvers av regionen, vil man kunne avdekke større variasjoner, som kan skyldes mangelfulle tilbud, eller overforbruk. Ordningen vil også bidra til å utvikle en bedriftskultur der man er opptatt av en likebehandling av hele sitt geografiske ansvarsområde. III.-D. Tiltak for bedre prioritering på klinisk nivå III.D-1. Opplæring av egne beslutningstakere, særlig leger som prioriterer på overordnet klinisk nivå. Så langt har prioritering på overordnet klinisk nivå vanligvis skjedd innenfor den enkelte avdeling eller spesialitet, og i liten grad på tvers av medisinske fagområder. Det har ikke vært noe felles system for opplæring på tvers av sykehusorganisasjonen, for skape et enhetlig system med en felles forståelse for de kriterier man må bruke ved prioritering. For å skape en enhetlig tankegang og praksis, er det behov for en slik samordnet opplæring. Viktige momenter vil her være: 9
10 Å skape en felles forståelse for hovedprinsippene i Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften som grunnlag for prioritering og utarbeidelse av kliniske retningslinjer. Dette gjelder særlig aksept for prioritering basert på kost/nyttevurderinger, ikke ensidig på nyttevurderinger. Opplæring og trening bør skje på tvers av spesialiteter, avdelinger og HF, der man kan få innsikt i prioriteringsutfordringene i andre deler av spesialisthelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten samlet, og i fastlegenes situasjon. Konsekvenser av å bruke kost/nytteprinsippet i forhold til pasientgrupper, metoder og behandlingsmål i egen virksomhet. Sentralt vil her være at man forenkler tilbud til pasienter, der dette gir stor besparelse i forhold til effekt på behandlingsutfall. I praksis skjer dette ved at man ikke bare gjennomfører kost/nytte-vurderinger av det samlede tilbud til enkeltpasienter, men av de enkelte komponenter i dette samlede tilbud. Med forventet teknologisk utvikling, vil prioritering utover kost/nyttevurderinger også innebære etiske avveininger, særlig når det gjelder livets begynnelse og sluttfase. Det er allerede utført et betydelig arbeid for å operasjonalisere Prioriteringsforskriften i Helse Vest/Helse Bergen 5.Prinsippene for en mest mulig enkel pasientinndeling fra dette arbeidet, vil kunne danne et godt grunnlag for et regionalt system, der man kan bygge på de erfaringer man allerede har i Helse Bergen. III.D-2. Opplæring av andre personellgrupper Denne opplæring kan være enklere enn for de som skal gjennomføre prioritering, men må skape innsikt i den grunnleggende tankegang, og dermed en bedriftskultur der velbegrunnet prioritering oppfattes som nødvendig og legitimt. III.D-3. Utarbeidelse av faglige retningslinjer for de største pasientgrupper og vanlige kliniske problemstillinger. Faglige retningslinjer er ikke bare redskaper i forhold til kvalitet, men også viktige prioriteringsdokumenter fordi de er avgjørende for ressursbruk og dermed fordelingen av en begrense ramme. Retningslinjene vil ikke bare utløse eller begrense kostnader ved å beskrive tilbudet til definerte pasientgrupper, men vil signalisere en holdning til ressursbruk som vil kunne forplante seg til de tallrike pasientnære beslutninger som ikke kan styres direkte av retningslinjer og prosedyrer. Den ideelle løsning er at det utarbeides nasjonale retningslinjer. Dette finne i dag for en del pasientgrupper. For tallrike andre grupper vil krav om nasjonale retningslinjer kunne være vanskelige å gjennomføre, eller medføre betydelige forsinkelser. Man bør i disse tilfelle tilstrebe regionale retningslinjer, der man på lengre sikt prøver å samordne disse nasjonalt. Regionale retningslinjer vil både sikre et basisnivå på pasienttilbudet, hindre dårlig begrunnet overforbruk, og gjøre det lettere å sammenlikne praksis på tvers av medisinske fagområder. Retningslinjene bør utarbeides av og holdes oppdatert av regionale faggrupper. 5 Norheim Ole Frithjof. Praktisering av prioriteringsforskriften i Helse Vest. Sluttrapport desember
11 Selv om mye av arbeidet med retningslinjer kan baseres på tilsvarende dokumenter tilgjengelig internasjonalt eller i andre RHF, vil etableringen og ikke minst oppdateringer være arbeidskrevende. Arbeidet har også en informasjonsteknologisk side: Retningslinjene bør inkluderes i et felles system for lagring, oppdatering og enhetlig elektronisk presentasjon. For å sikre enhetlig praksis og bredde i vurderingene, bør man trekke inn private tjenesteytere i forhold til utarbeidelse av retningslinjer, og oppfylling av disse, som del av den kontrakt man inngår med dem. Som del av retningslinjene bør være vedlagt Hvilke vitenskapelige publikasjoner og andre dokumenter tilrådingene bygger på. Estimert forventet gevinst (levetid, funksjon, redusert lidelse) av tiltak som oppfattes som kontroversielle. Estimerte kostnader ved de viktigste eller mest kontroversielle tiltakene. Målet er ikke presis informasjon om forholdet kost/nytte, da dette ofte er umulig, men å anslå størrelsesorden for denne brøken, og skape forståelse for at denne type vurderinger er en naturlig del av det å lage retningslinjer. Mot 2020 må vi forvente at det vil komme en rekke særdeles kostbare behandlingstilbud som ikke må foregå i et høyteknologisk sykehus. I praksis er dette nye, skreddersydde medikamenter basert på moderne molekylærbiologi. En fornuftig prioritering av denne type behandling innenfor den samlede ramme, vil p.g.a. fritt sykehusvalg og rett til fornyet vurdering neppe kunne skje regionalt, men vil kreve et nasjonalt samarbeid. III.-E. Et bedre samarbeid med primærhelsetjenesten- sentralt for bedre prioritering, og for å skape rom for å kunne møte nye behov Gruppen har gjennom arbeid samstemmig blitt klar over den sentrale rolle forholdet til primærhelsetjenesten spiller for prioritering i sykehus generelt, og for å kunne skape handlingsrom. 11
12 Kilde: Stener Kvinnsland Figuren over illustrerer fordelingen av pasientopphold mellom de tre kategorier der offentlige sykehus skal gi et tilbud. De to innerste feltene representerer øyeblikkelig hjelp, og pasienter med rett til nødvendig helsehjelp etter Pasientrettighetsloven. Den ytterste gule linje utgjør annen helsehjelp som utgjør under 5 % av antall opphold. 95 % utgjør øyeblikkelig hjelp eller nødvendig helsehjelp og er tjenester som sykehusene må tilby for å følgje lover og forskrifter. Den prikkete linjen er forventninger i forhold til hva spesialisthelsetjenesten skal tilby. Dette illustrerer at man praktisk talt ikke kan skape noe nytt handlingsrom ved å rangere pasienter, og fjerne tilbud til pasienter som kommer i kategorien annen helsehjelp. En betydelig innskjerping av kriteriene for nødvendig helsehjelp vil være meget smertefullt, og neppe mulig i praksis, gitt retten til fritt sykehusvalg og fornyet vurdering. Man må redusere forbruket knyttet til de to kategoriene øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp. I begge tilfelle spiller primærhelsetjenesten en helt sentral rolle for å kunne oppnå dette. En høy andel av liggedøgn i sykehus brukes av en liten andel av pasientene. I brukte 5% av pasientene i Helse Bergen 37% av alle liggedøgn 6. Liknende tall er presentert fra Skottland 7. En stor andel av denne gruppen er eldre mennesker med flere og sammensatte lidelser, som trenger et langsiktig og helhetlig opplegg med basis i primærhelsetjenesten, der denne kan støtte seg på spesialisthelsetjenesten. En episodisk helsetjeneste preget av hyppige innleggelser og kortsiktige løsninger, er ikke bare et dårlig tilbud, men et uttrykk for en feilaktig prioritering. Det er behov for en endring til en langsiktig og forløpsbasert helsetjeneste for denne gruppen, der hovedoppfølgingen mest mulig må være utenfor sykehus. Dette krever en helt annen samordning 6 Tall fra Torhild Heggestad, Helse Bergen, FOU avdeling, seksjon styringsdata 7 Building a health service. Fit for the future. Kerr rapport. 12
13 med primærhelsetjenesten, og at sykehusene i møte med disse pasienter ser helheten og opptrer samordnet. Primærhelsetjenesten har også en helt sentral rolle som portvakt, og når det gjelder å gi den informasjon spesialisthelsetjenesten trenger for å kunne prioritere korrekt på klinisk nivå. Videre er en utflytting av aktivitet fra sykehus til primærhelsetjenesten helt avhengig av et langt tettere og mer standardisert samarbeid enn det som finnes i dag. Praksiskonsulentordningen vil være et nyttig redskap for bedre samhandlingen på alle disse punkter. Ved å knytte personer med allmenn tillit i primærhelsetjenesten til sykehusen, sikrer man nødvendige innspill fra primærhelsetjeneste til sykehus, og rollemodeller som kan formidle ønsket adferd hva gjelder samarbeid med sykehus ut i primærhelsetjenesten. III.-F. Kan det skapes handlingsrom for store endringer? Som for prioritering generelt, finnes ingen enkle tiltak som kan løse denne type utfordringer. For elektiv virksomhet er det begrenset hvor mye man kan stramme inn i forhold til praksis i de øvrige RHF. Gjennomførbarhet vil også avhenge av om det er sammenheng mellom størrelsen av den planlagte omstilling, og den kriseforståelse knyttet til behov for omstilling som måtte finnes internt og eksternt. Likevel vil en gjennomføring av de tiltak som er anbefalt over i sum gi et regionalt helseforetak som er endret internt og hva gjelder relasjoner til sine omgivelser, slik at denne type omfattende omstillinger blir mer gjennomførbare. Anbefalingene for å være forberedt på store omstillinger vil derfor i stor grad bli en oppsummering av de råd som alt er gitt: 1. En vilje i RHF-ets ledelse/styre til å drive et åpent prioriteringssystem, med de belastninger dette drar med seg. 2. En åpen og kontinuerlig kommunikasjon med alle aktuelle eksterne grupper omtalt over En gjennomtenkt informasjonspolitikk, både generelt og for å komme i forkant ved store omstillinger. 3. Opplæring og informasjonsarbeid blant praktisk talt alle ansatte i Helse Vest med tilhørende HF, for å etablere en gjennomgående forståelse for prioritering som nødvendig og legitimt, både på overordnet og klinisk nivå, og på tvers av faggrenser. 4. Et stabilt system for opplæring i prioritering på overordnet klinisk nivå. 5. Et stabilt system av faggrupper, som raskt kan trekkes inn for rådgivning til ledelse på HF/RHF-nivå, og være bindeledd ut til de kliniske fagmiljø. 6. Et informasjonssystem som legger til rette for gode pasientnære prioriteringsbeslutninger, når disse skal skje innenfor nye og strammere rammer. 7. Et system for geografisk overvåking av fordeling av ulike helsetilbud, så man vet utgangssituasjon og effekt av endringer. 8. En trygghet på gulvplanet for at lojal oppfølging av strammere prioritering vil bli støtte av overordnede, om nødvendig til topps i RHF. 9. Et tett samarbeid med primærhelsetjenesten, slik at man ikke bare skyver problemer ved omstilling over på hverandre, men før omstillinger går gjennom konsekvenser for oppgavefordeling og samarbeid. 13
14 Denne type kompliserte prosesser kan forberedes, simuleres og trenes, særlig på overordnet nivå i RHF og HF. V. LITTERATUR 1. Lov om Pasientrettigheter 2. Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd nr 1208: 3. Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. Lønning I (NOU 1987: 23) 4. Prioritering på ny. Gjennomgang av retningslinjene for prioritering innen norsk helsetjeneste. Lønning II (NOU 1997: 18) 5. Søreide O: Prioritering i spesialisthelsetenesta rammeverk og ansvar. Notat til Helse- og omsorgsdepartementet. Januar Norheim Ole Fritjof. Praktisering av prioriteringsforskriften i Helse Vest. Sluttrapport desember Building a health service. Fit for the future. Kerr rapport. 14
Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerNy Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.
1 Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. Baard Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF. Prioriteringsgapet Forventninger
DetaljerHvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.
Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.15 Skal vi diskutere (krangle?) om enkeltsaker i «enkeltsiloer»,
Detaljer1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig
DetaljerOm prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerPrioriteringsgapet. Relativ økning BNP. Tid. Forventninger. Medisinske muligheter. Penger til sykehus
Prioriteringsgapet Forventninger Relativ økning 1 Medisinske muligheter? Penger til sykehus BNP Tid I. Nordavind fra alle kanter Demografi - sykelighet Økende befolkning Flere aller eldste eldre Tallmessig
DetaljerPakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer
DetaljerOppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Bestillerforum RHF Alice Beathe Andersgaard,
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerBIDRAR MEDIENE TIL AT SYKEHUSENE BRUKER SINE MIDLER PÅ EN RIKTIG OG SOSIALT RETTFERDIG MÅTE?
BIDRAR MEDIENE TIL AT SYKEHUSENE BRUKER SINE MIDLER PÅ EN RIKTIG OG SOSIALT RETTFERDIG MÅTE? Baard-Christian Schem Ovelege, Kreftavd. HUS Leder, KEK, HUS Medienes ulike roller 1. 4. statsmakt Holde makta
DetaljerNORSK REVMATIKERFORBUND
N NORSK REVMATIKERFORBUND Denne retten er oppe til diskusjon i høring om rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid, og dette høringsnotatet gjenspeiler ikke denne
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
DetaljerPrioriteringer i omsorgstjenesten
Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter
DetaljerPrioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger
Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer
Detaljer1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER
1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet
DetaljerRapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer Norwegian
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerEn kort presentasjon om systemet Nye metoder
En kort presentasjon om systemet Nye metoder 2018 1 Innhold Definisjon og virkeområde Bakgrunn og hvorfor Hvordan arbeider Nye metoder, inklusive prosessflyt Nyemetoder.no Unntaksordning Internasjonalt
DetaljerSystem for håndtering av ny teknologi i sykehus
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi
DetaljerFaglige referansegrupper revidert
Faglige referansegrupper revidert 15.12.16 Faglige referansegrupper skal sikre at de nasjonale tjenestene blir organisert og drevet i tråd med kriteriene fastsatt i Forskrift nr. 1706 av 17. desember 2010
DetaljerKriterier for etablering, endring og avvikling Nasjonale behandlingstjenester Formålet med nasjonale behandlingstjenester er å få en rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester, forsvarlige helsetjenester,
DetaljerBilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN
Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:
DetaljerForskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerSundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 1/7/2016
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 1/7/2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.
Nasjonale faglige retningslinjer Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16. januar 2018 Helsedirektoratet jobber for at flere har god helse og
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Oslo universitetssykehus
DetaljerRapport. Rettighetsvurdering av henvisninger til delytelse J- Kronisk muskel og bløtdelssmerte. Regionalt nettverksmøte med PKO
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Rapport Rettighetsvurdering av henvisninger
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerDet vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.
Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste i vestibulære sykdommer Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Det er utarbeidet en beskrivelse
DetaljerPrioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerStatus for system for nye metoder
Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerDelrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6
Delrapport til STHF Utviklingsplan 2035 Prehospitale tjenester Side 1 av 6 Innhold 1. Innledning og organisering av arbeidet... 3 2. Oppfølging av regionale føringer... 3 3. Dagens situasjon... 3 4. Prehospitale
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerHenvisningsrutiner og vurdering av rett til helsehjelp
Henvisningsrutiner og vurdering av rett til helsehjelp - hvordan kan vi på en god måte identifisere og finne de som har nytte og effekt av rehabilitering? Klinikkoverlege Thomas Glott I befolkningen: Hvem
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerRettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten
Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner
DetaljerBeskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.
Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER
DetaljerHøring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerRullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013
Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran
DetaljerPrioritering sett fra et klinisk perspektiv
Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken
DetaljerNye metoder og rituksimab
Nye metoder og rituksimab Jan Frich, direktør for medisin og helsefag / professor Helseforetakenes MS seminar, 16.-17. januar 2019 Kostnader til legemidler Totalt AIP i 2017: 19 MNOK Totalt AUP i 2018:
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerOVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER
HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester
DetaljerNasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten
Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021 Prosjektdirektør, dr. philos Anne Hafstad Overordnet mål: Persontilpasset medisin implementeres helhetlig og samordnet i den offentlige
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning
DetaljerStrategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020
Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
DetaljerOppfølging av prioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Oslo universitetssykehus
DetaljerStrategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Autismeenheten AE Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse av tjenestens
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerSamhandling om multisyke pasienter hvordan sikre god oppfølging og samarbeid?
Samhandling om multisyke pasienter hvordan sikre god oppfølging og samarbeid? Elizabeth Kimbell Levanger kommune Carl Platou Medisinsk avd. Sykehuset Levanger Samhandlingskonferansen 260117 Et moderne
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter
Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerNytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011
DetaljerKreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer
NOTAT Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer I. Omfang av 20-dagersregelen og behov for avklaring I forbindelse med stasministerens pressekonferanse 24.06.11. tok han
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal behandlingstjeneste for medfødt glaukom Lokalisering: Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det må
DetaljerPrioriteringsveileder thoraxkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerHjelp når du trenger det
En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100
DetaljerPartene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerBeslutningsforum for nye metoder
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Beslutningsforum for nye metoder Cathrine
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerEndringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller
Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
Detaljer