PRIORITERINGER FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG MULIGE LØSNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRIORITERINGER FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG MULIGE LØSNINGER"

Transkript

1 PRIORITERINGER FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG MULIGE LØSNINGER Basert på utredningsarbeid i forbindelse med prosjektet Helse 2020 i Helse Vest, som supplement til foredrag av BC Schem I. INNLEDNING I.-A. Hvorfor prioritere? Spesialisthelsetjenesten får allerede i dag en stor andel av de offentlige budsjetter i Norge. Samtidig kommer det stadig nye eller forbedrede metoder (= medikamenter, utstyr, teknikker) som ofte er kostbare, kommer i tillegg til dagens metoder, og fører til at flere mennesker kan få nytte av medisinsk behandling. Endringer av demografi og sykelighet vil dessuten gi en underliggende vekst av behovet for helsetjenester, selv uten innføring av nye metoder. Selv om vi forutsetter en fremtidig politisk vilje til å gi spesialisthelsetjenesten en noe større andel av de offentlige bevilgninger enn i dag, får vi et økende sprik mellom det som er mulig innenfor de økonomiske rammer vi realistisk kan forvente, og det som må gjøres hvis alle tiltak som er nyttige for pasienter og befolkning skal utføres. Blant tiltak som hver for seg er nyttige, er det store forskjeller i hvor nyttige de er, og hvor stor nytten er i forhold til kostnad. En eller annen form for utvelgelse av hva spesialisthelsetjenesten skal utføre, og hva som skal forbli ugjort, vil uansett finne sted. Spørsmålet er om denne utvelgelse skal skje uten noen samlet styring, eller som følge av bevisst prioritering. Spesialisthelsetjenesten har en etisk og ideologisk forankring, der to sentrale momenter er: 1. Likeverdighet: Mennesker skal få et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted, stand og status. 2. Populasjonsansvaret: De midler spesialisthelsetjenesten får skal gi en størst mulig helsegevinst for den samlede befolkning vi har ansvar for. Dess mer tilfeldig prioriteringen er, dess mer vil vi oppleve at: Marginalt nyttige tjenester blir gitt foran tjenester med langt større positiv effekt. Stor sosial og geografisk variasjon og urettferdighet når det gjelder hvem som får eller ikke får et tilbud, og kvaliteten på de tilbud som blir gitt. Prioritering er derfor ikke bare et gjennomtenkt system for fordeling, men et virkemiddel for å oppfylle viktige etiske og ideologiske mål. De økonomiske rammer vi kan forvente mot 2020, gjør det mulig å tilby befolkningen det meste av den gevinst moderne medisin kan gi i form av livslengde, bedret funksjon og reduksjon av lidelse. Dette forutsetter et logisk og sammenhengende prioriteringssystem, og en aktiv vilje til si nei til tilbud som koster mye i forhold til det man oppnår, for å skape rom for de helsetjenester som sett under ett gir størst gevinst for den befolkning Helse Vest har sørge for ansvar for. 1

2 II. STATUS OG UTFORDRINGER II.-A. Status for prioritering i dag II.A-1. Prioritering på ulike nivåer Prioritering foregår på flere nivå. 1. Førsteordens nivå. Dette er rammesettende beslutninger på politisk, statlig, RHF og HFnivå. Eksempler er lovverk for helsetjenesten, utdanningskapasitet for ulike typer helsepersonell, investeringer i bygninger og utstyr, og driftsbudsjett. 2. Annenordens (klinisk) nivå. Prioritering på annenordens nivå kan være overordnet eller pasientnær. Den overordnete er knyttet til prioritet og tilbud til pasientgrupper, f. eks. mennesker med en bestemt diagnose. Den pasientnære er knyttet til beslutninger ved oppfølging av den enkelte pasient. II.A-2. Prinsipper for prioritering etisk og ideologisk grunnlag De to statlige utredninger om prioritering ( Lønning I og II ) 1 har vært viktige ved tenkning omkring prioritering, utforming av lovverk 2, og ikke minst utforming av Prioriteringsforskriften 3. Flere viktige etiske og ideologiske valg avspeiles i denne forskrift, bl.a. 1. Prioriteringsforskriften er diagnosenøytral : Bestemte sykdommer eller diagnoser får ikke prioritet i kraft av å være mer eller mindre viktige, men etter i hvilken grad de tre hovedkriterier (prognosetap, effekt av behandling, akseptabelt kost/nytte forhold) i forskriften blir oppfylt. 2. Prioriteringsforskriften fastslår at sykdom, uansett alvorlighetsgrad, ikke gir rett til bestemte type helsehjelp, hvis denne helsehjelp ikke kan forventes å ha effekt, og med et akseptabelt forhold mellom kostnader og effekt. 3. Prioriteringsforskriften er nøytral i forhold til sosial-, økonomisk- og yrkesstatus. Med tanke på både praktisk prioritering på klinisk (annenordens) nivå, og for å kunne gi handlingsrom på førsteordens nivå, er punkt 2 helt sentralt: Effekt av et tiltak gir i seg selv ikke rett til å kreve dette innført eller utført. Samtidig er dette prinsipp meget kontroversielt, og på ingen måte allment akseptert av de ulike aktører som trekkes inn ved prioritering i spesialisthelsetjenesten. Selv om de to Lønning-utredningene utløste en omfattende debatt i helsevesenet, har det aldri vært noen tilsvarende debatt med allmenn deltagelse om kriteriene for prioritering i Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften. Pasientrettighetsloven ble innført som del av en samling av fire lover, der andre forhold i denne samling tiltrakk seg større offentlig oppmerksomhet. 1 Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. Lønning I (NOU 1987: 23) Prioritering på ny. Gjennomgang av retningslinjene for prioritering innen norsk helsetjeneste. Lønning II (NOU 1997: 18) 2 Lov om Pasientrettigheter 3 Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd nr 1208: 2

3 Selv om prioriteringsforskriften gir en teoretisk overbygning for prioriteringsbeslutninger, er den alene helt utilstrekkelig som redskap for prioriteringer på klinisk nivå, hvis målet er å skape konsistens innenfor- og på tvers av ulike medisinske fagområder. II.A-3. Kunnskapsbasert medisin som grunnlag for prioritering Selv ved prioritering innenfor samme sykdomsgruppe, er størrelsen av de tre faktorer man bygger på (prognosetap, pasientnytte og kostnad) ofte usikre på gruppenivå. Usikkerheten vil ofte være enda større på individnivå. Noen av årsakene er: Det tar mange år fra man rent fysisk kan innføre ny behandling eller nye indikasjoner for etablert behandling, til man kan få resultater av vitenskapelige studier som viser de samlede effektene av tiltakene. I mange tilfelle finnes ikke studiene. I studieperioden skjer ny utvikling, slik at studiene når resultatene foreligger, ofte avspeiler resultater av teknikker som allerede er gårsdagens praksis. Ved prioritering mellom ulike diagnosegrupper er både prognosetap og behandlingseffekt kvalitativt svært ulike, og ikke lett å tallfeste i en felle myntenhet : Det er ikke lett å veie mot hverandre lidelse knyttet til f. eks. inkontinens, lammelser, sterke smerter eller psykose. Der man har gode studier som avklarer nytte av ulike tiltak, tar disse vanligvis utgangspunkt i en bestemt diagnose eller medisinsk tilstand. Man må med andre ord ha en diagnostisk avklaring før man kan si noe meningsfylt omkring faktorene prognosetap, forventet nytte og kostnader. Kunnskapsbasert medisin har derfor så langt klare begrensninger i forhold til prioritering ved diagnostikk ved uklare kliniske tilstander. Mange av de kostnadsdrivende kliniske beslutninger dreier seg ikke om et overordnet valg av behandlingsopplegg for enkeltpasienter med en bestemt diagnose, men hvordan man møter et utall av kliniske symptomer og tegn underveis i sykdomsforløpet. Symptomer som f.eks. feber, magesmerter eller tung pust må møtes med helt ulike tilnærming avhengig av pasientens øvrige tilstand. Det kan her lages prinsipper, men sjelden standardløsninger, særlig i de tallrike situasjoner der pasienten har flere og sammensatte tilstander. Den terskel man har for å handle, f. eks. ved legge pasienter inn i sykehus eller rekvirere spesialundersøkelser, vil ha store konsekvenser for de samlede kostnader, ofte uten at det er tilgjengelig noe vitenskapelig grunnlag for hva som er evidensbasert i det enkelte tilfelle. II.A-4. Mangel på et sammenhengende system nasjonalt, regionalt eller på tvers av ulike fagområder. Både når det gjelder klinisk praksis og prioritering i forhold til rett til nødvendig helsehjelp, er bildet preget av store forskjeller mellom regioner, innad i det enkelte RHF og mellom ulike fagområder. Det er også uklart i hvilken grad det er samsvar mellom prioriteringer gjort i offentlige sykehus, og prioriteringer gjort av private tjenesteytere som har kontrakt med helseforetak. Det er i sykehus ingen tradisjon for fortløpende overvåking av den geografisk fordeling av de ulike typer helsetjenester man yter innenfor sitt ansvarsområde, og dermed finnes med få unntak ikke noe system for å avdekke uakseptabel geografisk skjevfordeling av de enkelte tilbud. 3

4 Prioritering har stor grad vært gjort innenfor den enkelte avdeling eller spesialitet, slik at den overordnede prioritering har skjedd via fordeling av resurser mellom ulike avdelinger/klinikker, ikke basert på en felles forståelse og praktisering av Prioriteringsforskriften. II.A-5. Store problemer med å få til fungerende prioritering i mange land Problemene beskrevet over er ikke et rent norsk fenomen. Det har så langt ikke vært mulig å etablere noe nasjonalt sammenhengende prioriteringssystem basert på åpenhet og legitimitet noe sted i verden 4. II.-B. Trender II.B-1. Medikalisering En økende medikalisering medfører at stadig flere av livets problemer og plager oppfattes som medisinske, med krav om utredning og behandling. Parallelt med dette øker kravene om å finne og behandle ikke bare sykdom, men også risiko for sykdom. Krav om å etablere behandlingstilbud for ulike nye tilstander og plager fremføres regelmessig med stor styrke i offentlig debatt, uten at det spørres om det overhodet finnes behandling med dokumentert effekt. II.B-2. Generell utvikling eller i samfunnet som virker inn i sykehus Pasienter opptrer i økende grad som konsumenter, med styrket bevissthet om sine rettigheter. Det fører til en tiltagende rettsliggjøring av medisinsk praksis, noe som bl.a. påvirker den pasientnære prioritering. En svekkelse av autoritet generelt i samfunnet, økt kunnskapsnivå, økt tilgang til alternative informasjonskilder, og visshet om at de ofte finnes flere vurderinger i samme sak, svekker helsepersonellets legitimitet i forhold til å ta prioriteringsbeslutninger. Økende materiell levestandard eller i samfunnet påvirker den standard mennesker forventer å møte i sykehus. En økende rolle for massemedier, som retter oppmerksomhet mot kritikkverdige forhold. Denne aktiviteten er likevel preget av enkeltsaker. Man har dermed ingen garanti for at summen av de enkeltområder som trekkes frem, tilsvarer de områder av spesialisthelsetjenesten der forbedringsbehovet ut fra en samlet vurdering er størst. II.B-3. Nye rettigheter Fritt sykehusvalg og rett til fornyet vurdering gjør at enkeltforetak ikke kan prioritere vesentlig strammere hva gjelder indikasjonsgrenser eller metodevalg for elektive behandlingstilbud, enn konkurrerende sykehus. Praksis ved sykehus som er ekspansive når det gjelder metoder og indikasjonsgrenser, vil derfor få en spredningseffekt. 4 Søreide O: Prioritering i spesialisthelsetenesta rammeverk og ansvar. Notat til Helse- og omsorgsdepartementet. Januar

5 II.B-4. Forbedringer i sykehus Kvalitetssikring og teknologisk utvikling kan redusere kostnader per behandlingsprosedyre gjennom bedre resultater og mindre komplikasjoner, men vil ofte øke de samlede kostnadene ved at flere tilbys en gitt behandling når resultatene blir bedre. II.-C. Drivere II.C-1. Finansieringssystem Dette er den viktigste driver. Det vil over tid være umulig å drive annet enn begrensede deler av sykehusdrift i strid med hva som er lønnsomt innenfor gjeldende finansieringsordning. Et vedvarende sprik mellom finansieringssystem, som er en viktig form for førsteordens prioritering, og prinsipper for ønsket prioritering i samsvar med Prioriteringsforskriften på annenordens/klinisk nivå, skaper derfor store problemer. II.C-2. Forskning Internasjonal forskning er avgjørende for den meget raske utvikling av nye metoder. Siden det meste av dette foregår utenlands, er dette en utvikling man må forholde seg til, uansett egen forskningsaktivitet. II.C-3. Det medisinsk - industrielle kompleks De fleste selskaper er børsnoterte. Kostnader og risiko ved utvikling av nye legemidler og andre produkter er meget store og økende. Selskapene har derfor behov for å raskt salg av store volum så snart nye medikamenter og produkter er på markedet. Dette står i klar motsetning til prinsippene for evidensbasert medisin, der det ofte er behov for langvarige studier før verdien av nye metoder er avklart. Selskapene er viktige finansieringskilder for forskning, men vil ikke fungere som pådrivere for forskning som ikke har et kommersielt potensiale. Selskapenes omfattende markedsføring vil også være pådrivere i forhold til bruk av selskapenes produkter, i motsetning til like kostnadseffektive metoder og produkter som har mindre kommersiell interesse, og som derfor ikke markedsføres i samme omfang. Etter hvert som forholdet mellom industri og leger blir stadig strengere regulert, vil andre grupper helsepersonell og pasientorganisasjoner få større betydning for industriens markedsføring. II.C-4. Leger Legene er både gjennom utdanning og profesjonskultur påvirket til å ta for gitt at det hele tiden skal finne sted utvikling og forbedring av medisinske metoder. Å være langt fremme når det gjelder metoder, oppfattes som udelt positivt. Legene er den viktigste gruppe innenfor annenordens prioritering. Ved forsøk på å etablere et sammenhengende system for prioritering, er det derfor viktig at det innen denne gruppen er store forskjeller i oppfatning av hva som bør være de grunnleggende kriterier for prioritering, ikke minst i hvilken grad metoders kost/nytteeffekt skal vektlegges i forhold nytteeffekt alene. 5

6 II.C-5. Pasienter - pasientorganisasjoner Påvirkningen har gjennom mange år vært betydelig, og forventes å være økende. Dette gjelder både i forhold til offentlige bevilgninger til helseformål, rådgivning i forhold til egne medlemmer, og samarbeid med medisinsk industri. Det er likevel viktig at det fortsatt vil være pasientgrupper og et stort antall enkeltpasienter som har liten evne og mulighet til fungere som driver, og som heller ikke har sterke interessegrupper som taler deres sak. III. VURDERINGER OG TILRÅDINGER III.-A. Vil vi ha prioritering? Hvis bruken av sykehusenes ressurser skal styres av prinsippene i Prioriteringsforskriften forutsetter dette at man etablerer felles regionale system, slik at prioriteringene på tvers av fagområde og geografi i størst mulig grad baseres på de samme prinsipper. Dette er imidlertid ingen lett beslutning, da etablering og drift vil medføre store utfordringer: Etablering av et åpent system for prioritering, bygget på felles prinsipper på tvers av spesialisthelsetjenesten, gjør at en rekke kontroversielle beslutninger blir offentlig synlige på en helt annen måte enn før. Siden summen av enkeltønsker og krav rettet mot spesialisthelsetjenesten er langt høyere enn det man kan utføre innenfor den tildelte økonomiske ramme, vil et prioriteringssystem som er utformet for å maksimere helsegevinstene av denne ramme til en populasjon, regelmessig kollidere med disse ønsker og krav fra enkeltmennesker. Et prioriteringssystem utløser selv betydelige kostnader, og er fra et prioriteringssynspunkt kun berettiget hvis det medfører at spesialisthelsetjenestens øvrige ressursbruk blir klart forbedret. Et prioriteringssystem som ikke får omfattende praktisk gjennomslag, vil derfor bety misbruk av ressurser. Et fungerende system for prioritering er ikke noe som kan etableres og drives ved hjelp av enkle, tidsavgrensede tiltak, slik det fremgår av tilrådingene nedenfor. Et halvhjertet forsøk vil havarere, og kan lett gjøre mer skade enn gavn. Det vil ikke bare være behov for vedvarende innsats for å bedre prioritering på ulike nivå, men også tiltak som i seg selv ikke gjelder prioritering, men som legger til rette for god prioritering. Et fungerende regionalt prioriteringssystem kan ikke fungere uten en utbredt lojalitet fra topp til bunn og på tvers i organisasjonen. III.-C. Tilrettelegging for riktig prioritering III.C-1. Skape legitimitet for prioritering utad og innad 6

7 Regionale foretak med underliggende foretak kan ikke drive sin virksomhet generelt, og prioritering spesielt, uten en grunnleggende aksept for de prinsipper man følger i de viktigste grupper man skal forholde seg til. De viktigste er: Den befolkning RHF-et har sørge for ansvar for Pasienter Pårørende Politikere Media De som står for prioritering på klinisk nivå Et regionalt prioriteringssystem må være basert på tre grunnleggende forhold: De grunnleggende prinsipper man bruker for prioritering, for å sikre at de som har mest nytte av ulike tilbud, kommer til. Informasjon om at RHF-ets sørge for ansvar ikke et uklart, ubegrenset offentlig ansvar for den enkeltes totale helse. RHF-ets sørge for ansvar må oppfattes som en offentlig sykeforsikring som, tilsvarende alle andre forsikringsordninger har grenser. I hele det informasjonsarbeid RHF og HF driver, må ønsket om å bygge et positivt bilde av egen virksomhet ikke skje ved at man skaper forventninger som man realistisk sett ikke kan leve opp til, eller bagatelliserer de negative konsekvenser det har for ulike brukere å bli prioritert ned. Det er viktig at alle aktører nevnt ovenfor blir gjort kjent med følgende forhold, der særlig punkt 3 i begrenset grad er kjent og akseptert blant disse: 1. For mange lidelser finnes kun behandling med begrenset effekt. 2. Også der det finnes effektiv behandling vil økonomiske og praktiske forhold sette grenser for det tilbud spesialisthelsetjenesten kan gi. 3. Norsk lovgivning (Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften) gir ikke automatisk rett til et gitt tiltak fra spesialisthelsetjenesten selv om tilstanden er alvorlig og tiltaket har en forventet positiv effekt. Prioritet er basert på kost/nyttevurderinger, ikke nyttevurderinger alene. Man må derfor starte og drive en kontinuerlig omfattende dialog med de grupper som er omtalt over. III.C-2. Mental og praktisk beredskap i forhold til å møte enkeltsaker i medier Informasjonsarbeidet omtalt under p.1. vil ikke hindre at man får saker knyttet til enkeltpasienter i massemediene. Disse kan både bygge på klart kritikkverdige forhold, eller prioriteringsbeslutninger som er vel begrunnet ut fra gjeldende faglige retningslinjer og forsvarlig medisinsk skjønn. Man må ha etablert et system som raskt kan: Avklare om den aktuelle mediesak avdekker kritikkverdige forhold, noe som i så fall må beklages og rettes opp. 7

8 Om saken bygger på en vel begrunnede prioriteringsbeslutning. I såfall må denne forsvares offentlig, og den som har gjort prioriteringen må kunne forvente offentlig støtte fra alle nivå i HF, og om nødvendig også RHF. Informasjonsarbeidet må være et samarbeid mellom erfarne informasjonsmedarbeidere, og den avdeling/spesialitet som er involvert. III.C-3. Mental og praktisk beredskap i forhold til å informere utad og innad i forbindelse med betydelige endringer i rammebetingelser. Betydelige endringer i rammebetingelsene, enten i form av generelle nedskjæringer eller nye kostbare tilbud som må dekkes uten tilsvarende økning i den økonomiske ramme, forsterker de utfordringer som er omtalt under punkt 1 over. Et omfattende informasjonsarbeid med full åpenhet om planlagt omstilling og en realistisk beskrivelse av konsekvenser for brukere må gjennomføres raskt, før man rent praktisk omstiller og reduserer tilbudet til ulike pasientgrupper. Det vises her spesielt til siste kulepunkt under avsnitt C1 over. III.C-4: Tilrettelegge informasjonsteknologi på pasientnært klinisk nivå. En forutsetning for gode kliniske beslutninger og riktig prioritering i møte med enkeltmennesker, er tilgang til all relevant informasjon. Denne informasjon må være oppdatert og organisert slik at den raskt kan vurderes samlet. Med dagens systemer kan denne informasjon være innhentet og befinne seg ulike steder, og finnes i ulike formater. Dermed blir det umulig å gjøre en forsvarlig vurdering, uansett ubegrenset tilgang på faglige retningslinjer eller regelverk for prioritering. En samordning av informasjonssystemer mellom alle involverte internt i spesialisthelsetjenesten (HF og private tjenesteytere), og i forhold til primærhelsetjenesten, vil føre til: Redusert faren for feilvurderinger ved kliniske beslutninger og prioritering. Hindrer ekstrarunder med innhenting av ny informasjon og nye vurderinger, med tilhørende tidstap for alle involverte. Hindre unødige gjentagelser av undersøkelser. Styrke prioriteringssystemets anseelse og legitimitet, siden velbegrunnede beslutninger kan fattes raskt, og brukerne opplever et bedre koordinerte pasientforløp. Som en del av dette systemet, må kommunikasjonen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten bli bedre. Dette krever tiltak og samarbeid fra begge sider: Spesialisthelsetjenesten må gi primærhelsetjenesten oppdatert informasjon om hvilke tilbud man har og gir prioritet. Spesialisthelsetjenesten må gi oppdatert informasjon om hvilke opplysninger om pasient som må foreligge ved ulike kliniske tilstander, for at henvisninger skal kunne vurderes og prioriteres uten tidkrevende ekstrarunder. Spesialisthelsetjenesten må stille krav til, og gi tilbakemelding på kvaliteten på innkomne henvisninger. 8

9 Pasientrapporter fra sykehus til primærhelsetjenesten må utformes ut fra primærhelsetjenestens behov. Det er allmennt akseptert at samordnede systemer for informasjonsflyt er viktige i forhold til kvalitet og effektivitet. Slike system også er viktige for å kunne ta riktige prioriteringsbeslutninger på pasientnært nivå. Videre vil den reduksjon av tidsbruk og dobbeltundersøkelser, og bedring av pasientflyt mellom alle ledd i helsetjenesten, skaper rom for å kunne ta inn ny aktivitet. III.C-5: Finansieringssystem Finansieringssystemet er den viktigste driver for den langsiktige utvikling i spesialisthelsetjenesten. På klinisk nivå vil det kun unntaksvis være mulig å opptre i strid med finansieringssystemets føringer, selv om det skulle være godt begrunnet medisinsk og ut fra Prioriteringsforskriften. Finansieringssystemet legger heller ikke til rette for tversgående samarbeid, samarbeid sykehus/primærhelsetjeneste eller overgang fra episodiske tilbud til samordnede, langsiktige tilbud for en stadig større gruppe av mennesker med sammensatte og langsiktige behov. Et finansieringssystem med stor treghet, der man fortsetter å honorere aktivitet av tvilsom verdi, samtidig som nye tilbud som klart imøtekommer Prioriteringsforskriftens krav ikke tas inn, svekker motivasjonen helsepersonell har for å delta i prosesser beskrevet over, og den økonomiske evne til gjennomføre velbegrunnet endring av faglig praksis. III.C-6: Monitorering av fordeling av behandlingstilbud. En siste faktor for å tilrettelegge for prioritering vil være at man har en oversikt som kan avdekke store geografiske ulikheter hva gjelder definerte medisinske tilbud. Utviklingen av informasjonsteknologi vil gjøre det langt lettere å avdekke slike forskjeller, spesielt tilbud der undersøkelser kan baseres på prosedyrer/prosedyrekoder. Selv om det ikke er mulig å oppnå en fullstendig likebehandling på tvers av regionen, vil man kunne avdekke større variasjoner, som kan skyldes mangelfulle tilbud, eller overforbruk. Ordningen vil også bidra til å utvikle en bedriftskultur der man er opptatt av en likebehandling av hele sitt geografiske ansvarsområde. III.-D. Tiltak for bedre prioritering på klinisk nivå III.D-1. Opplæring av egne beslutningstakere, særlig leger som prioriterer på overordnet klinisk nivå. Så langt har prioritering på overordnet klinisk nivå vanligvis skjedd innenfor den enkelte avdeling eller spesialitet, og i liten grad på tvers av medisinske fagområder. Det har ikke vært noe felles system for opplæring på tvers av sykehusorganisasjonen, for skape et enhetlig system med en felles forståelse for de kriterier man må bruke ved prioritering. For å skape en enhetlig tankegang og praksis, er det behov for en slik samordnet opplæring. Viktige momenter vil her være: 9

10 Å skape en felles forståelse for hovedprinsippene i Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften som grunnlag for prioritering og utarbeidelse av kliniske retningslinjer. Dette gjelder særlig aksept for prioritering basert på kost/nyttevurderinger, ikke ensidig på nyttevurderinger. Opplæring og trening bør skje på tvers av spesialiteter, avdelinger og HF, der man kan få innsikt i prioriteringsutfordringene i andre deler av spesialisthelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten samlet, og i fastlegenes situasjon. Konsekvenser av å bruke kost/nytteprinsippet i forhold til pasientgrupper, metoder og behandlingsmål i egen virksomhet. Sentralt vil her være at man forenkler tilbud til pasienter, der dette gir stor besparelse i forhold til effekt på behandlingsutfall. I praksis skjer dette ved at man ikke bare gjennomfører kost/nytte-vurderinger av det samlede tilbud til enkeltpasienter, men av de enkelte komponenter i dette samlede tilbud. Med forventet teknologisk utvikling, vil prioritering utover kost/nyttevurderinger også innebære etiske avveininger, særlig når det gjelder livets begynnelse og sluttfase. Det er allerede utført et betydelig arbeid for å operasjonalisere Prioriteringsforskriften i Helse Vest/Helse Bergen 5.Prinsippene for en mest mulig enkel pasientinndeling fra dette arbeidet, vil kunne danne et godt grunnlag for et regionalt system, der man kan bygge på de erfaringer man allerede har i Helse Bergen. III.D-2. Opplæring av andre personellgrupper Denne opplæring kan være enklere enn for de som skal gjennomføre prioritering, men må skape innsikt i den grunnleggende tankegang, og dermed en bedriftskultur der velbegrunnet prioritering oppfattes som nødvendig og legitimt. III.D-3. Utarbeidelse av faglige retningslinjer for de største pasientgrupper og vanlige kliniske problemstillinger. Faglige retningslinjer er ikke bare redskaper i forhold til kvalitet, men også viktige prioriteringsdokumenter fordi de er avgjørende for ressursbruk og dermed fordelingen av en begrense ramme. Retningslinjene vil ikke bare utløse eller begrense kostnader ved å beskrive tilbudet til definerte pasientgrupper, men vil signalisere en holdning til ressursbruk som vil kunne forplante seg til de tallrike pasientnære beslutninger som ikke kan styres direkte av retningslinjer og prosedyrer. Den ideelle løsning er at det utarbeides nasjonale retningslinjer. Dette finne i dag for en del pasientgrupper. For tallrike andre grupper vil krav om nasjonale retningslinjer kunne være vanskelige å gjennomføre, eller medføre betydelige forsinkelser. Man bør i disse tilfelle tilstrebe regionale retningslinjer, der man på lengre sikt prøver å samordne disse nasjonalt. Regionale retningslinjer vil både sikre et basisnivå på pasienttilbudet, hindre dårlig begrunnet overforbruk, og gjøre det lettere å sammenlikne praksis på tvers av medisinske fagområder. Retningslinjene bør utarbeides av og holdes oppdatert av regionale faggrupper. 5 Norheim Ole Frithjof. Praktisering av prioriteringsforskriften i Helse Vest. Sluttrapport desember

11 Selv om mye av arbeidet med retningslinjer kan baseres på tilsvarende dokumenter tilgjengelig internasjonalt eller i andre RHF, vil etableringen og ikke minst oppdateringer være arbeidskrevende. Arbeidet har også en informasjonsteknologisk side: Retningslinjene bør inkluderes i et felles system for lagring, oppdatering og enhetlig elektronisk presentasjon. For å sikre enhetlig praksis og bredde i vurderingene, bør man trekke inn private tjenesteytere i forhold til utarbeidelse av retningslinjer, og oppfylling av disse, som del av den kontrakt man inngår med dem. Som del av retningslinjene bør være vedlagt Hvilke vitenskapelige publikasjoner og andre dokumenter tilrådingene bygger på. Estimert forventet gevinst (levetid, funksjon, redusert lidelse) av tiltak som oppfattes som kontroversielle. Estimerte kostnader ved de viktigste eller mest kontroversielle tiltakene. Målet er ikke presis informasjon om forholdet kost/nytte, da dette ofte er umulig, men å anslå størrelsesorden for denne brøken, og skape forståelse for at denne type vurderinger er en naturlig del av det å lage retningslinjer. Mot 2020 må vi forvente at det vil komme en rekke særdeles kostbare behandlingstilbud som ikke må foregå i et høyteknologisk sykehus. I praksis er dette nye, skreddersydde medikamenter basert på moderne molekylærbiologi. En fornuftig prioritering av denne type behandling innenfor den samlede ramme, vil p.g.a. fritt sykehusvalg og rett til fornyet vurdering neppe kunne skje regionalt, men vil kreve et nasjonalt samarbeid. III.-E. Et bedre samarbeid med primærhelsetjenesten- sentralt for bedre prioritering, og for å skape rom for å kunne møte nye behov Gruppen har gjennom arbeid samstemmig blitt klar over den sentrale rolle forholdet til primærhelsetjenesten spiller for prioritering i sykehus generelt, og for å kunne skape handlingsrom. 11

12 Kilde: Stener Kvinnsland Figuren over illustrerer fordelingen av pasientopphold mellom de tre kategorier der offentlige sykehus skal gi et tilbud. De to innerste feltene representerer øyeblikkelig hjelp, og pasienter med rett til nødvendig helsehjelp etter Pasientrettighetsloven. Den ytterste gule linje utgjør annen helsehjelp som utgjør under 5 % av antall opphold. 95 % utgjør øyeblikkelig hjelp eller nødvendig helsehjelp og er tjenester som sykehusene må tilby for å følgje lover og forskrifter. Den prikkete linjen er forventninger i forhold til hva spesialisthelsetjenesten skal tilby. Dette illustrerer at man praktisk talt ikke kan skape noe nytt handlingsrom ved å rangere pasienter, og fjerne tilbud til pasienter som kommer i kategorien annen helsehjelp. En betydelig innskjerping av kriteriene for nødvendig helsehjelp vil være meget smertefullt, og neppe mulig i praksis, gitt retten til fritt sykehusvalg og fornyet vurdering. Man må redusere forbruket knyttet til de to kategoriene øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp. I begge tilfelle spiller primærhelsetjenesten en helt sentral rolle for å kunne oppnå dette. En høy andel av liggedøgn i sykehus brukes av en liten andel av pasientene. I brukte 5% av pasientene i Helse Bergen 37% av alle liggedøgn 6. Liknende tall er presentert fra Skottland 7. En stor andel av denne gruppen er eldre mennesker med flere og sammensatte lidelser, som trenger et langsiktig og helhetlig opplegg med basis i primærhelsetjenesten, der denne kan støtte seg på spesialisthelsetjenesten. En episodisk helsetjeneste preget av hyppige innleggelser og kortsiktige løsninger, er ikke bare et dårlig tilbud, men et uttrykk for en feilaktig prioritering. Det er behov for en endring til en langsiktig og forløpsbasert helsetjeneste for denne gruppen, der hovedoppfølgingen mest mulig må være utenfor sykehus. Dette krever en helt annen samordning 6 Tall fra Torhild Heggestad, Helse Bergen, FOU avdeling, seksjon styringsdata 7 Building a health service. Fit for the future. Kerr rapport. 12

13 med primærhelsetjenesten, og at sykehusene i møte med disse pasienter ser helheten og opptrer samordnet. Primærhelsetjenesten har også en helt sentral rolle som portvakt, og når det gjelder å gi den informasjon spesialisthelsetjenesten trenger for å kunne prioritere korrekt på klinisk nivå. Videre er en utflytting av aktivitet fra sykehus til primærhelsetjenesten helt avhengig av et langt tettere og mer standardisert samarbeid enn det som finnes i dag. Praksiskonsulentordningen vil være et nyttig redskap for bedre samhandlingen på alle disse punkter. Ved å knytte personer med allmenn tillit i primærhelsetjenesten til sykehusen, sikrer man nødvendige innspill fra primærhelsetjeneste til sykehus, og rollemodeller som kan formidle ønsket adferd hva gjelder samarbeid med sykehus ut i primærhelsetjenesten. III.-F. Kan det skapes handlingsrom for store endringer? Som for prioritering generelt, finnes ingen enkle tiltak som kan løse denne type utfordringer. For elektiv virksomhet er det begrenset hvor mye man kan stramme inn i forhold til praksis i de øvrige RHF. Gjennomførbarhet vil også avhenge av om det er sammenheng mellom størrelsen av den planlagte omstilling, og den kriseforståelse knyttet til behov for omstilling som måtte finnes internt og eksternt. Likevel vil en gjennomføring av de tiltak som er anbefalt over i sum gi et regionalt helseforetak som er endret internt og hva gjelder relasjoner til sine omgivelser, slik at denne type omfattende omstillinger blir mer gjennomførbare. Anbefalingene for å være forberedt på store omstillinger vil derfor i stor grad bli en oppsummering av de råd som alt er gitt: 1. En vilje i RHF-ets ledelse/styre til å drive et åpent prioriteringssystem, med de belastninger dette drar med seg. 2. En åpen og kontinuerlig kommunikasjon med alle aktuelle eksterne grupper omtalt over En gjennomtenkt informasjonspolitikk, både generelt og for å komme i forkant ved store omstillinger. 3. Opplæring og informasjonsarbeid blant praktisk talt alle ansatte i Helse Vest med tilhørende HF, for å etablere en gjennomgående forståelse for prioritering som nødvendig og legitimt, både på overordnet og klinisk nivå, og på tvers av faggrenser. 4. Et stabilt system for opplæring i prioritering på overordnet klinisk nivå. 5. Et stabilt system av faggrupper, som raskt kan trekkes inn for rådgivning til ledelse på HF/RHF-nivå, og være bindeledd ut til de kliniske fagmiljø. 6. Et informasjonssystem som legger til rette for gode pasientnære prioriteringsbeslutninger, når disse skal skje innenfor nye og strammere rammer. 7. Et system for geografisk overvåking av fordeling av ulike helsetilbud, så man vet utgangssituasjon og effekt av endringer. 8. En trygghet på gulvplanet for at lojal oppfølging av strammere prioritering vil bli støtte av overordnede, om nødvendig til topps i RHF. 9. Et tett samarbeid med primærhelsetjenesten, slik at man ikke bare skyver problemer ved omstilling over på hverandre, men før omstillinger går gjennom konsekvenser for oppgavefordeling og samarbeid. 13

14 Denne type kompliserte prosesser kan forberedes, simuleres og trenes, særlig på overordnet nivå i RHF og HF. V. LITTERATUR 1. Lov om Pasientrettigheter 2. Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd nr 1208: 3. Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. Lønning I (NOU 1987: 23) 4. Prioritering på ny. Gjennomgang av retningslinjene for prioritering innen norsk helsetjeneste. Lønning II (NOU 1997: 18) 5. Søreide O: Prioritering i spesialisthelsetenesta rammeverk og ansvar. Notat til Helse- og omsorgsdepartementet. Januar Norheim Ole Fritjof. Praktisering av prioriteringsforskriften i Helse Vest. Sluttrapport desember Building a health service. Fit for the future. Kerr rapport. 14

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. 1 Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. Baard Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF. Prioriteringsgapet Forventninger

Detaljer

Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.

Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04. Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.15 Skal vi diskutere (krangle?) om enkeltsaker i «enkeltsiloer»,

Detaljer

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Prioriteringsgapet. Relativ økning BNP. Tid. Forventninger. Medisinske muligheter. Penger til sykehus

Prioriteringsgapet. Relativ økning BNP. Tid. Forventninger. Medisinske muligheter. Penger til sykehus Prioriteringsgapet Forventninger Relativ økning 1 Medisinske muligheter? Penger til sykehus BNP Tid I. Nordavind fra alle kanter Demografi - sykelighet Økende befolkning Flere aller eldste eldre Tallmessig

Detaljer

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Prioriteringer i omsorgstjenesten Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer NOTAT Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer I. Omfang av 20-dagersregelen og behov for avklaring I forbindelse med stasministerens pressekonferanse 24.06.11. tok han

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske Hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenestert Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Disposisjon Hvordan er organiseringen av det radiologiske tilbudet Antall undersøkelser

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Medlem av Unio Member of World Confederation For Physical Therapy (WCPT) Helse- og omsorgsdepartementet Vår ref: U-85 Oslo 19.02.2015 Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

Mini-metodevurdering (mini-hta)

Mini-metodevurdering (mini-hta) Mini-metodevurdering (mini-hta) - et verktøy for bruk i helseforetakene Fagseminar, HOD, 24.01.2013 Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Overordnet målsetting for systemet

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund 07.04.11

Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund 07.04.11 Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram Olav Klausen Haugesund 07.04.11 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet For å få en mest mulig ensartet prioritering

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær

Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten Bjørnar Allgot generalsekretær Utfordringer Levealderen øker De med sykdom lever lenger Antall mennesker med kronisk sykdom øker Kropp

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer