Hovedplaner Vannforsyning. Avløp- og vannmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedplaner 2008-2020. Vannforsyning. Avløp- og vannmiljø"

Transkript

1 Hovedplaner Vannforsyning Avløp- og vannmiljø

2 2 Denne brosjyren gir viktige innblikk i intensjonene bak hovedplanene, samt de økonomiske konsekvensene.

3 Det er kanskje lett å glemme hvor avhengige vi er av godt vann. Vi er bortskjemte med rent vann rett fra kranen, og er alltid trygge på at vannet er av god kvalitet. Vi har tillitt til at avløpssystemet fungerer som det skal, og at det ikke slippes ut miljøskadelige stoffer i Mjøsa; vår vannkilde og frilufts perle. Men hva skjer i framtida? Dagens barn og unge har også krav på rent drikkevann når det er deres tur å leve voksenlivet. De skal også lage mat, ta oppvasken, dusje, pusse tennene og bruke Mjøsa til bading, fiske og annet friluftsliv. Avløpssystemet må fortsatt være velfungerende, og ha en tilfredsstillende standard. Gjennom hovedplaner for vannforsyning og avløp- og vannressurser, skal vi sikre nettopp det godt vann i framtida.

4 4 Det er avgjørende for folkehelsen at vannet levert i springen til enhver tid er av beste kvalitet.

5 Hovedplan vannforsyning Gjøvik har godt drikkevann, men Ute i verden har friskt og rent vann blitt en knapphetsfaktor. Tilgangen til rent drikkevann har stor betydning for befolkningens helsetilstand og livskvalitet, og er et viktig grunnlag for vekst og utvikling i samfunnet. Rent vann er ingen selvfølge Heller ikke hos oss er det lenger noen selvfølge at vi alltid skal få drikkevann rent og friskt rett fra naturen. Mengdene av sur nedbør og forurensninger er fremdeles høye, til tross for ulike tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Dette stiller økte krav til vannverkene som skal levere kvalitetsvann til norske forbrukere. 5

6 6 Tilgang på rent vann er ikke bare viktig for godt drikkevann, men også for personlig hygiene.

7 Gjøvik kommunes målsetting er: Alle mottakere av drikkevann i Gjøvik skal til enhver tid forsynes med nok vann av tilfredstillende kvalitet. Delmål: Nok vann Kommunen skal levere nok vann til å dekke normalt behov til husholdninger og næringsvirksomhet. Under normal drift skal det være et trykk på mellom 20 mvs og 90 mvs ved tilknytningspunkt til kommunale hovedledninger. Leveranse av brannvann skal tilfredsstille forskriften om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Godt vann Vannforsyningen skal være godkjent i henhold til Drikkevannsforskriften. Mjøsa skal bevares som en god råvannskilde for drikkevann. Levert vann skal til enhver tid oppfylle kvalitetskravene i Drikkevannsforskriften. Vannkvaliteten på nettet skal dokumenteres regelmessig med prøvetaking etter et godkjent program. Vannforsyningen skal ha et operativt IK-system med fokus på vannkvalitet. Sikker vannforsyning Stans i vannforsyningen til abonnenter som følge av drift, vedlikehold eller fornyelse skal normalt ikke overstige 6 timer. Ved avbrudd lengre enn 24 timer etableres alternativ forsyning. Det skal være rentvannsbasseng på nettet med volum som tilsvarer minst ett døgns normalforbruk. Minst 90 % av abonnentene skal ha tosidig forsyning. Kommunen skal i samarbeid med nabo - kom munene utrede muligheter for en reservevann for syning. Kommunen skal ha en operativ beredskap innen vannforsyning. Ved krise skal alle abonnenter være sikret minst 2 3 liter drikkevann pr. person pr. døgn til ernæring og personlig hygiene. Vannverkets organisasjon skal til enhver tid være tilpasset de oppgaver som pålegges gjennom lover, forskrifter og vedtak. Riktig ressursbruk og gebyrutvikling Tiltak skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv. Koordinering av infrastrukturtiltak skal prioriteres. Det skal gjennomføres en effektiv utbedring og fornyelse av ledningsnettet for å motvirke forfall. Lekkasjer skal reduseres til et kostnadseffektivt nivå. Alle kostnader til vannforsyningen skal dekkes gjennom gebyrer. Fornøyde kunder Informasjon til abonnentene om viktige hendelser og utvikling skal gis prioritet. Planlagte tiltak som krever stans i vannforsyningen skal senest varsles abonnentene dagen før tiltak iverksettes. Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om forbedringstiltak. Gebyrmodell og gebyrer skal oppfattes som rettferdige og være forståelige for abonnentene. Vann til alle Husstander som ikke er tilknyttet det kommunale nettet skal ved behov sikres tilgang på kommunalt vann (nødvannløsning). Kommunen skal bidra til at innbyggere med privat vannforsyning får tilfredsstillende mengde og kvalitet, når dette vurderes som samfunnsmessig nyttig. Kommunen skal stille sin kompetanse til rådighet slik at også privat vannforsyning kan sikres i henhold til Drikkevannsforskriften. Alle nye kommunale utbyggingsområder skal ha kommunal vannforsyning. 7

8 Status vannforsyning i Gjøvik kommune Den kommunale vannforsyningen i Gjøvik dekker totalt ca av kommunens ca innbyggere. Det vil si at om lag 76 % av innbyggerne har kommunal vannforsyning. Av den resterende befolkningen er ca. 130 tilknyttet private fellesvannverk, mens ca har egen brønn eller borehull. Status kommunal vannforsyning Den daglige vannforsyning er normalt tilfredsstillende med hensyn til kapasitet og kvalitet helt fram til abonnentene. Kombinasjonen av dypvannsinntak dyp i Mjøsa og tilstrekkelig vannbehandling, sørger for leveranse av drikke vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriftens kvalitetskrav. Hovedutfordringen for vannforsyningen er å ha en vannforsyning som er tilstrekkelig robust og sikker til å kunne møte unormale situasjoner. Dette gjelder særlig situasjoner der råvannskvaliteten i Mjøsa er svekket slik at den hygieniske sikkerhets barrieren i vannkilden er redusert. En sårbarhets analyse utført ved bruk av en strøm- og sprednings modell for Mjøsa viser at råvannskvaliteten ved vannverkene kan påvirkes av kloakkutslipp fra lednings nett, pumpestasjoner og renseanlegg. En risiko- og sårbarhetsanalyse for vannforsyningen (ROS) viser at risikoen for annen forurensning av Gjøvik vannverks inntak på 195 meters dyp er liten. Dette gjelder blant annet miljøgifter, tungmetaller, olje eller misfarging av vannet under flom. For å dekke kravene til slokkevannforsyning for brannvesenet og for sprinkleranlegg, må områder som ikke utelukkende er boligområder kunne ta ut 50 liter i sekundet. For ledningsnettet betyr dette at deler av hovedledningssystemet må forsterkes. Lekkasjetapet i vannledningsnettet er de siste årene redusert til ca. 35% og bør reduseres ytterligere slik at forsyningssystemet har tilstrekkelig kapasitet til økt fremtidig forbruk. Gjøvik har større bassengreserve enn de fleste norske kommuner. Da vannet pumpes opp fra Mjøsa vil likevel vannforsyningen svikte ved langvarig strømstans, nødstrømsaggregater bør derfor vurderes. Vannleveransene til abonnentene må sikres ved omfattende fornyelse av gammelt ledningsnett, redusere vannlekkasjene og bygging av nye pumpestasjoner og høydebasseng. Biri har vanninntak på 64 meters dyp i Mjøsa og det er mulighet for omkobling til en grunnvannsbrønn når råvannskvaliteten svikter. Gjøvik vannverk har ingen reserveforsyning. En samkjøring med sjøledning mellom Gjøvik og Biri vil gjøre det mulig å forsyne Biri og Snertingdal fra Gjøvik. Fra Biri vannverk kan en i en krise overføre noe vann til Gjøvik sentrum. Kombinert med samkjøring mellom Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kan man få til en reserveforsyning til Gjøvik med tilfredstillende kapasitet. Reduksjon av lekkasje tapet blir derfor viktig også av beredskapsmessige grunner. Dersom erfaringene viser svekking av råvannskvaliteten i Mjøsa, slik at det må bygges fullrenseanlegg for Gjøvik, øker også gevinsten av å koble Biri og Snertingdal på samme vannforsyning som Gjøvik. Hovedplan vannforsyning Denne brosjyren gir viktige innblikk i intensjonene bak planen, samt de økonomiske konsekvensene. Det fullstendige planutkastet gir en grundig faglig vurdering av dagens situasjon, og nødvendige tiltak for å nå kommunens målsettinger med vannforsyningen. Planen skal i første rekke være et overordnet styrings verktøy for å: Gi bakgrunn for og vise konsekvenser av kommuneplanen. Konkretisere og prioritere kommunens mål innenfor drikkevannssektoren. Vise oversikt over aktuelle tiltak for å nå kommunens prioritering. 8

9 Vise oversikt over investeringsbehov og gebyrutvikling. Ivareta en koordinert utbygging av kommunens infrastruktur. Prioritere tiltak ut fra en helhetlig vurdering. Hovedplanen skal revideres hvert fjerde år, tilpasset revisjon i kommuneplanen. I hovedplanen inngår en detaljert handlingsplan som vil bli ajourført årlig. Planen omhandler forsyning til alle kommunens innbyggere, både de som er eller planlegges tilknyttet kommunale vannverk, og de som har privat forsyning. Hvorfor strenge kvalitetskrav? En rekke lovbestemmelser og forskrifter stiller krav til drikkevannet i norske kommuner. I media har vi sett eksempler på at forurenset vann kan ha store helsemessige konsekvenser, ikke bare som drikkevann, men også som vann brukt til matlaging, daglig hygiene og næringsmiddelproduksjon. Det er av avgjørende betydning for folkehelsen at vannet levert i springen er av beste kvalitet til enhver tid. Det er ikke vanskelig å tenke seg skrekkscenarier hvis det motsatte skulle skje. I 1930 opplevde befolkningen i Gjøvik en gulsotepedemi, og i 1931 en tyfusepedemi som følge av forurenset drikkevann. På 1970-tallet ble befolkningen bedt om å koke vannet på grunn av oppblomstring av blågrønnalger, noe som utløste Mjøsaksjonen i Lovgrunnlag og kommunens ansvar Det kommunale ansvar for utbygging og drift av vannforsyning, reguleres gjennom flere lover og tilhørende forskrifter: Drikkevannsforskriften favner de fleste krav som statlige myndigheter setter til vannforsyningen. Kravene er stort sett identiske med EUs regler for vannkvalitet, og er innført i tråd med EØS-avtalen og EUs drikkevannsdirektiv. Leveringssikkerhet og beredskap er viktige krav i forskriften. For å etterleve og dokumentere at kravene i forskriften følges, skal vannverkseier også påse at det etableres og føres internkontroll. (Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. IK-MAT). Plan- og bygningslovens krav til vannforsyning ved byggetillatelse. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med krav til brannvannskapasitet. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning. Denne regulerer hvilke inntekter (gebyrer) som kan beregnes. Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer for Gjøvik kommune. Rent vann koster Det er ikke nok med strenge forskrifter og en kontinuerlig kvalitets- og lekkasjekontroll. Vi må også være føre var og utbedre de svake leddene i verdikjeden, slik at drikkevannet ikke forurenses eller vannleveransene svikter med de alvorlige konsekvensene dette fører til. Deler av Gjøvik vannverks ledningsnett stammer fra tidlig på 1900-tallet. Selv om ledninger laget av grått støpejern har lang levetid, så er den ikke ubegrenset. Senere er det lagt ledninger i galvanisert stål fra ca 1940, ledninger i duktilt støpejern fra 1971 og ledninger i plastmaterialer (PE og PVC) fra henholdsvis 1973 og Erfaringen viser at ledninger av galvanisert stål og duktilt støpejern ikke har så lang levetid som man opprinnelig trodde, og mye bør skiftes ut. I tillegg finnes et utall av armatur, koblinger og skjøter. Om lag 10 prosent av ledningene i grått støpejern er over 80 år gamle og begynner å nærme seg grensen for forventet levetid Dette gjelder særlig i sentrumsområdet der vannverket først ble utbygd. Under Mjøsaksjonen ble avløpsnettet mange steder utskiftet, men vannledningene i de samme områdene ble beholdt og det er nå 40 år senere behov for å fornye vannledningene.(se tabell 1, side 10). 9

10 Tabell 1 Ledningsnett, materialkvalitet og leggeår, Gjøvik vannverk Galvanisert stål 2% PVC 6% PE 4% Annet Grått støpejern % % % % % % % % Duktilt støpejern 48% % Gjøvik kommune har delt vannledningsnettet i soner og overvåker forbruket kontinuerlig med vannmålere knyttet til sentral driftsovervåkning som grunnlag for å redusere lekkasjene. Det kommunale vannledningsnettet til vannverkene for Gjøvik byområde, Biri og Snertingdal har i dag en lengde på ca 294 km. Gjenanskaffelsesverdien for hele ledningsnettet er beregnet til ca 880 millioner kroner, basert på en gjennomsnittlig ledningsog grøftekostnad på kr 3000,- pr meter. I tillegg til fornyelse av deler av ledningsnettet, vil det i kommende år være behov for rehabilitering av pumpeanlegg og høydebasseng. I forbindelse med nye utbyggingsområder er det nødvendig med forsterking av eksisterende ledningsnett og utbygging av nytt ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng. Tiltak på ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng i hovedplanperioden er beregnet til ca. 165 mill. kr. Alt sammen er nødvendige tiltak for å sikre innbyggerne rent vann 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Gjøvik vannverks historie Da Gjøvik fikk bystatus i 1861, var en av de viktigste oppgavene å skaffe innbyggerne best mulig drikkevann. Det første primitive vannverket ble tatt i bruk i 1862 med inntak i Skolebekken. I 1886 ble inntaket flyttet til Bassengparken der det ble bygget to basseng. Vannverket ble snart for lite, og i 1899 ble det bygget et pumpeverk med inntak på ca 10 meters dyp i Mjøsa. I 1922 foreslo ordføreren å flytte pumpe stasjonen på grunn av for nært naboskap mellom vanninntak og kloakkutslipp. I 1928 påpekte Helserådet at drikkevannskvaliteten var for dårlig, men ingenting ble gjort på grunn av kostnadene. Vinteren 1930 ble en gulsotepidemi satt i forbindelse med drikkevannet. Høsten 1931 brøt det ut en alvorlig tyfusepidemi, og 29. oktober ble det konstatert tyfus i fengslet. Helserådet påbød koking av vannet inntil kloreringsapparat var montert. I epidemien ble 59 syke og 17 døde, 4 kvinner og 13 menn. 10

11 Tabell Gjøvik vannverk: Utvikling i vannforbruket m 3 vann pr. år Målt forbruk Stipulert forbruk Lekkasjer og tap Tabell 3 Oversikt kommunale vannverk 2006 Vannverk Gjøvik Biri Snertingdal Hasli Vannkilde Mjøsa Mjøsa Grunnvann x) Mjøsa xx) Inntaksdyp m 195 og Vannbehandling Klorering, CO 2 -anlegg, Sandfilter, PH-justering, Siling, UV-bestråling, marmorfilter, UV-bestråling, lufting, felling klorering, vannglass UV-bestråling klorering, vannglass filtrering Kapasitet m 3 /time Antall hus Antall personer Vannproduksjon m 3 /år Ledningsnett km ,1 5,5 0,5 Antall høydebasseng Bassengvolum Antall pumpestasjoner Godkjenningsstatus Plangodkjent Plangodkjent Godkjent Godkjent x) Snertingdal vannverk ble fram til januar 2009 forsynt med grunnvann fra en grusforekomst ved utløpet av Ringsjøen. Etter dette forsynes Snertingdal vannverk fra Biri vannverk med Mjøsa som kilde, ved at det er lagt sjøledning i Mjøsa fram til Redalen og etablert sammenhengende transportsystem fra Redalen til Osbrua i Snertingdal. Biri vannverk forsyner også Biristrand skole og bebyggelsen omkring skolen. xx) Hasli vannverk er tilknyttet ledningsnettet i Østre Toten kommune og forsynes fra Østre Toten vannverk. 11

12 I 1936 ble nytt vannverk på Engelandsodden satt i drift. Det ble lagt inntaksledning med diameter 400 mm med inntak på 35 meters dyp ble det inngått avtale med Vardal kommune om utbygging av to høydebasseng på Hovdetoppen. Etter krigen ble byen utvidet, og Vardal bygde ut store boligområder. Nytt vannverk ble bygget sammen med ny brannstasjon i Marcus Thrane gate, og tatt i bruk i I perioden ble vannledningsnettet forlenget med over meter og kloakknettet med vel meter. I 1965 ble Gjøvik sammenslått med Vardal, Biri og Snertingdal kommuner som hadde egne vannverk på Breiskallen, på Bybrua og i Snertingdal. Vannkvaliteten i Mjøsa etter Mjøsaksjonen ble stadig bedre, og etter et møte med folkehelsa i 1995 ble det konkludert med at Gjøvik burde bygge et nytt dypvannsinntak i Mjøsa og et anlegg for filtrering og tilsetting av kalk til drikkevannet. Det nye vanninntaket på 195 meters dyp (72 meter under havets overflate) ble tatt i bruk i januar Nytt vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i april For å tilfredsstille kravet om to hygieniske barrierer mot bakterier ble vannbehandlingsanlegget i 2005 utvidet med et UV-anlegg for desinfeksjon med ultrafiolett bestråling. Utvikling i vannforbruket Vannforbruket ved Gjøvik vannverk har i perioden blitt redusert med 60 % fra 7,0 mill m 3 i 1985 til 2,85 mill m 3 i Samtidig har tilknytningen økt. I hovedsak skyldes den positive utviklingen reduksjon i tap og lekkasjer, takket være aktivt arbeid med lekkasjereduksjon og bedre styring av pumper/høydebasseng (Se tabell 2, side 11). Som for Gjøvik har også Biri og Snertingdal vannverk økt sitt forsyningsområde. Samtidig er tap som følge av overløpsdrift i basseng og systematisk lekkasjearbeid også redusert for disse vann verkene. Framtidig vannbehov I hovedplanperioden fram til 2020 er det regnet med en befolkningsvekst på ca 2700 personer tilknyttet Gjøvik vannverk og ca 460 personer Biri og Snertingdal vannverk. Dette medfører økning i det totale vannforbruket. Kommuneplanens arealdel legger opp til en utvikling i Gjøvik kommune som vil føre til en moderat økning av befolkningen. I dag ligger utbyggingstakten på rundt 200 boliger pr år. Befolkningsutviklingen de senere år har vist en tendens til at økningen skjer i byen og bynære områder, mens det er en svak nedgang i befolkningen ute i de mindre sentrale delene av kommunen. Kommuneplanen legger opp til at hoveddelen av utbyggingen i planperioden vil foregå i sentrumsområdet, ved Bråstad/Tranberg og Sørbyen. Mjøsa som drikkevannskilde Mjøsa er eneste kilde for Gjøvik vannverk, og hovedkilde for Biri vannverk og Snertingdal vannverk. Mjøsa har en vannoverflate på ca. 363 km 2 og rommer ca mill. m 3 vann. Normalt årsavløp er i størrelsesorden mill. m 3, mens samlet uttak til de tre vannverkene er ca. 3,2 mill. m 3, dvs. ca 0,4 promille av årsavløpet. Gjøvik vannverk Gjøvik vannverk benytter to inntak. Hovedinntaket ligger på 195 meters dyp. Under spesielle situasjoner benyttes også et av de gamle inntakene på 54 meters dyp. Ut fra en normal vurdering, skulle et hovedinntak på 195 meter tilsi god beskyttelse mot smittestoffer som tilføres overflatevannet. Allikevel er det påvist indikasjon på slik forurensning i et forholdsvis stort antall av kontrollprøvene av råvannet. E-coli bakterier er påvist i over 25 % av prøvene og koliforme bakterier i over 60 % av prøvene. Selv om antall E-coli i hver prøve er forholdsvis lavt, viser dette tydelig at det er en viss risiko for at smitte stoffer kan forekomme i råvannet. Normalt er råvannskvaliteten bruksmessig svært god med lavt fargetall og lavt partikkelinnhold. Konklusjonen er imidlertid at Mjøsa som råvannskilde for Gjøvik vannverk ikke kan betraktes som en fullverdig hygienisk barriere. 12

13 Biri vannverk Biri vannverk benytter to parallelle inntaksledninger med inntak på 64 meters dyp nordøst for Vismundas utløp. Den nordre del av Mjøsa er vesentlig grunnere enn hovedmagasinet lengre syd. Samtidig er det sterkere påvirkning fra tilløpselver. Vannkvaliteten ved Biri vannverk varierer derfor mer med nedbør og lokale flomsituasjoner enn ved Gjøvik vannverk. Det er påvist fekal forurensning (E-coli) i over 60 % av råvannsprøvene, men antallet i hver prøve er lavt. Bruksmessig er råvannskvaliteten (partikkel innhold og farge) heller ikke like god som ved Gjøvik. Konklusjonen er derfor at Mjøsa som råvannskilde for Biri vannverk ikke oppfyller kravene til en hygienisk barriere. Bruksmessig er råvannet slik at det må filtreres for å oppnå fullt tilfredstillende kvalitet. Vannbehandling rentvannskvalitet Ved Gjøvik vannverk omfatter dagens vannbehandling to hovedtiltak: Filtrering gjennom knust marmor for å redusere korrosjon i ledningsnettet. Filtreringen reduserer også vannets partikkelinnhold. Desinfeksjon ved tilsetting av klor og UVbestråling med en dose som uskadeliggjør bakterier, virus og parasitter. Drikkevannsforskriften setter krav om at det skal være minst to hygieniske barrierer. Kombinasjonen av dypvannsinntak, filtrering gjennom marmorgrus, klortilsetting og UV-bestråling utgjør samlet mer enn to hygieniske barrierer. Rentvannskvaliteten kontrolleres gjennom et godkjent prøveprogram for rentvann, ut fra vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet. Ved Gjøvik vannverk leveres i dag en rentvannskvalitet som er stabil og tilfredstillende både i hygienisk og bruksmessig henseende, og som tilfredstiller Drikkevannsforskriftens krav. Man kan derfor ikke se noe umiddelbart behov for å utvide vannbehandlingen. Det vurderes heller ikke som sannsynlig at det, innenfor planperioden, vil oppstå situasjoner hvor man ikke kan levere vann som tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens krav. Ved Biri vannverk omfatter dagens vannbehandling tre hovedtiltak: Filtrering i sandfilter for å redusere partikkelinnholdet for å forbedre bruksmessige egenskaper og gi sikrere desinfeksjon. Desinfeksjon ved tilsetting av klor og UVbestråling med en dose som uskadeliggjør bakterier, virus og parasitter. Tilsetting av vannglass for å redusere korrosjon i ledningsnettet. Med unntak av forholdene under spesielle flomsituasjoner, vurderes kombinasjonen av sandfiltrering, klortilsetting og UV-bestråling å oppfylle kravet om to hygieniske barrierer. Ved spesielle flomsituasjoner benyttes reservekilden med grunnvann. Rentvannskvaliteten kontrolleres gjennom et godkjent prøveprogram for rentvann, ut fra vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet. Ved Biri vannverk leveres i dag, utenom spesielle flomsituasjoner, en stabil og tilfredstillende rentvannskvalitet. Bruksmessig kvalitet svinger mer enn ved Gjøvik vannverk. Under flomsituasjoner kan det leveres vann fra reserveforsyningen. Det oppnås da hygienisk tilfredstillende vann, men bruksmessig kvalitet oppfyller ikke Drikkevannsforskriftens krav. Klimaendringer antas å medføre risiko for økende flomhyppighet. Det vurderes derfor riktig å avsette midler til oppgradering av reservevannforsyningen og vannbehandlingen ved Biri vannverk. Et alternativ er å etablere permanent forsyning fra Gjøvik vannverk med eksisterende vannverk som reserve. 13

14 Vurdering av trusler Gjennom de siste tiår har det skjedd en sterk innsats på miljøområdet som har resultert i en klar forbedring av vannkvaliteten i Mjøsa. Dette har skjedd ved innstramming gjennom lover og regelverk, samt oppfølging og kontroll av disse. I tillegg har det vært betydelig innsats i form av opplysning og opinionsdannelse. Selv om denne typen arbeid videreføres fremover (Vanndirektivet, EUs nye kjemikalielov) kombinert med fortsatt aktiv lokal innsats, kan man ikke se bort fra at de globale klimaendringer som registreres kan få målbare effekter på Mjøsas vannkvalitet. Det som først og fremst antas å representere en risiko for våre områder, er økt fare for oftere og større vårflommer. Dette vil resultere i mer partikler i vannet. Påvirkningen vil være størst i den nordre del av innsjøen hvor det samtidig er størst risiko for betydelig innslag av fekal forurensning. I dag påvises tidvis fersk fekal forurensning i vanninntakene til vannverkene. Risiko for sykdoms utbrudd øker med økende turisme og nye smittestoffer. Dette kan kreve mer effektive behandlingstiltak enn det vannverkene har i dag. Det er foretatt en vurdering av aktuelle alternativer for utvidelse av vannbehandlingen ved Gjøvik og Biri vannverk. Aktuelle alternativer for utvidelse av vannbehandlingen til fullrensing er beregnet til mill. kr. for Gjøvik vannverk og 6 7 mill. kr. for Biri vannverk. Sikkerhet i vannforsyningen Bassengkapasiteten tilsier at Gjøvik vannverk har over to døgn reservekapasitet i normal drift. Dette kan variere noe i ulike forsyningsområder. Ved kortvarig strømstans er det bare 0,5 prosent av abonnentene som mister vannet. For Biri og Snertingdal er andelen noe høyere. Imidlertid kan trykket bli noe redusert ved strømstans. For å opprettholde samme standard på reservekapasitet ved utbygging av nye bolig- og næringsområder må det bygges nye høydebasseng for disse områdene. Hvis svikten i strømforsyningen har en varighet på to døgn, vil de fleste abonnentene miste vannet. I forbindelse med ny beredskapsplan skal det gjøres en risikovurdering av en slik hendelse. En naturlig konsekvens av dette vil være å montere reservekraftaggregat på de viktigste pumpestasjonene. Reservevann krisevannforsyning Gjøvik vannverk har ingen reservekilde. I 2006 ble det satt i gang et arbeid for å avklare muligheter for overføring av vann mellom nabokommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten i en krisesituasjon. Dette arbeidet bør videreføres. Biri vannverk har grunnvann fra en stor grusforekomst ved Mjøsa som reservekilde. Reserveforsyningens produksjonsbrønn ligger like nordvest for nåværende behandlingsanlegg, like inntil E6. Brønnens kapasitet antas tilstrekkelig til å dekke forbruket i planperioden. Fortsatt bruk som reserve kilde krever imidlertid investeringer på ca. 8 mill. kr. i oppgradering av grunnvannsforsyningen. Utvidelse av vannbehandlingen og oppgradering av grunnvannsanlegget på Biri vil koste ca 15 mill. kr. Som alternativ til utvidelse av vannbehandlingen ved Biri vannverk og oppgradering av grunnvannsforsyningen er det vurdert å sammenkoble Gjøvik vannverk, Biri vannverk og Snertingdal vannverk ved å legge vannledning som sjøledning i Mjøsa fra Bråstad til Redalen/Smedmoen. Snertingdal og Biri kan da forsynes fra Gjøvik vannverk ved normalt vannforbruk. Dette muliggjør også vannforsyning til Dalsjordet. For å dekke vannforbruket i alle situasjoner må det også legges ny sjøledning fra Smedmoen til Biri. Eksisterende vannbehandlingsanlegg i Biri og Snertingdal beholdes som reservevannverk. I en krisesituasjon ved Gjøvik vannverk muliggjør dette også overføring av noe vann fra Biri til Gjøvik. Fullt utbygd er alternativet kalkulert til ca. 21 mill. kr. 14

15 Om lag 76 % av innbyggerne har kommunal vannforsyning. 15

16 16

17 Hovedplan avløp- og vannmiljø Det koster litt ekstra å bo ved Mjøsa Det er fint å bo i nærheten av Mjøsa, men det koster litt ekstra å holde Norges største innsjø ren. Etter økokrisen i begynnelsen av 1970-årene, som førte til aksjonen «Mjøsa skal reddes», er det investert om lag 7 milliarder kroner i ulike tiltak. Denne enorme satsingen har gitt resultater. «Pasienten» er oppegående, nå må vi bare forhindre tilbakefall. Felles løft for vedlikehold Tusenvis av mennesker får sitt drikkevann fra Mjøsa, fisken trives og badevannet er rent og fint. Samtidig har Mjøsa et enormt nedslagsfelt. Det ligger tre byer ved innsjøen og i landskapet rundt finnes noen av landets beste jordbruksdistrikter. I et moderne samfunn sier det seg selv at forurensningsmulighetene også er enorme.derfor må alle som bor i regionen være villige til å ta det felles løftet det innebærer å vedlikeholde og oppgradere avløpsnett og renseanlegg, slik at minst mulig forurensninger kommer ut i innsjøen. 17

18 18

19 Gjøvik kommunes målsettinger: Mjøsa skal være en god drikkevannskilde også om 50 år, og hensynet til bruk av innsjøen som rekreasjonsområde (bading, fiske, friluftsliv) skal ivaretas. Hovedplan avløp og vannmiljø Planen beskriver sammenhengen mellom hvordan vannforekomster brukes, mål for vannkvalitet og tiltak for å nå målsettingene. Planen har et perspektiv for prioriterte tiltak fram til Visse vurderinger har også et lengre perspektiv. Det er behov for å rullere planen med 4 års mellomrom. Hovedplanen gir en sammenstilling av tilstanden på avløpssektoren og for miljøet. Mål Oppgradere og separere ledningsnettet slik at forfall hindres, akseptabel kvalitet oppnås og tilførselen til renseanlegget blir mer stabil. Være faglig oppdatert og til enhver tid ha en effektiv forvaltning av avløpsanleggene. Redusere forurensning fra lokale kilder gjennom nye tilkoblinger til offentlig nett i randsoner, god kildekontroll av lekkasjer og/eller lokal rensing av overvann. Sikre at alle tiltak fungerer driftsmessig, både for offentlige og private anlegg i spredt bebyggelse. Sikre god dokumentasjon og kontroll med utslipp, spesielt tungmetaller og organiske miljøgifter, slik at dagens og framtidige tilførsler kan håndteres sikkert og i tråd med målsettingene. Kontroll med innslipp fra industri er et viktig element her. Dokumentere og følge opp overløp på en slik måte at en har god kontroll med overløpsdrift, og kan sette i verk tiltak hvor dette er kostnadseffektivt. Noen hovedpunkter fra planen Utfordringene framover, blir å ta de siste skritt og sikre at det som er oppnådd ikke forfaller. Totalt har Gjøvik kommune ca 275 kilometer avløpsledninger. Noe er nytt og noe er gammelt. Noe er bra og noe er dårlig. Anslagsvis har vi ca 50 km ledningsnett som trenger oppgradering. Dette er i hovedsak ledninger som ble lagt før Av disse ledning ene er det ca. 30 km som bør skiftes ut innen Opprydding på ledningsnettet, opprydding i spredt bebyggelse, vedlikehold av eksisterende system og bedre kildekontroll gjennom kontakt med industri og forurensningsmyndigheter, vil komme til å stå sentralt. Det vil kreve betydelige investeringer til å: fornye ledningsnettet forvalte eksisterende infrastruktur sikre at nye problemer ikke oppstår rydde opp i forhold som fremdeles ikke er tilfredsstillende Hovedfokus vil være på ledningsnett, kommunale utslipp og avløp fra spredt bosetting. I tillegg vil det være viktig å se tiltakene i sammenheng med utslipp fra landbruk, som representerer det største utslippet av næringssalter. Gjøvik kommune ønsker å tilstrebe naturtilstand i alle resipienter, og å arbeide for at alle abonnenter har helsemessige forsvarlige avløpsløsninger. Det vil si at det i minst mulig grad benyttes løsninger som medvirker til lokale eller regionale ulemper, eller risiko for helse og miljø. I hovedplanen har man valgt å fokusere spesielt på: Mjøsa skal være en god drikkevannskilde også om 50 år, og at hensynet til bruk av innsjøen som rekreasjonsområde (bading, fiske, friluftsliv) ivaretas. Lokale resipienter skal beskyttes mot utslipp som kan gi negative effekter av vannkvaliteten, inklusive estetisk påvirkning. Tilførselen av tungmetaller og organiske miljøgifter til Rambekk avløpsrenseanlegg skal være så lave at avløpsslammet har en god kvalitet og kan anvendes til jordbruksformål. 19

20 Aktuelle tiltak vil være: oppgradering av ledningsnett, samt å hindre videre forfall kontroll med miljøgifter fra industrien kontroll med bruk av kjemikalier generelt oppgradering og eventuelt tilknytning av boliger og områder med private renseanlegg i spredt bebyggelse Tiltak på det kommunale ledningsnettet vil dominere både når det gjelder omfang og investeringer. Det vil også framover bli viktigere å sikre effektiv drift, noe som vil ha stor økonomisk betydning. Driftskostnadene er dobbelt så store som kapitalkostnadene, noe som også vil være tilfellet om anbefalt investeringsnivå følges. Det vil si at det vil være viktig å ha fokus på effektiv drift. Økningen i kapitalkostnadene er nødvendig til investeringer i oppgradering. Etter 2020 vil dette behovet avta og investeringene vil kunne reduseres om anbefalt utskiftingsnivå velges. (Se tabell 4, side 22.) Rammebetingelser og lovverk Gjøvik kommunes målsettinger og ambisjoner vil bestemmes av de rammebestemmelsene som er gitt i utslippstillatelser. Det er de siste år skjedd, eller varslet, organisatoriske endringer på sektoren, noe som vil påvirke de krav som blir stilt kommunen. Nye avløpsforskrifter Disse er i stor grad basert på EUs rammedirektiv for vann, som har som mål å oppnå god status (naturtilstand) på alle vannressurser innen år Det er etablert nye vassdragorienterte myndighetsorganer, med fylkesmannens miljøvernavdeling i Østfold som ansvarlig for blant annet Mjøsregionen. Mjøsa har langt på vei nådd målsettingene, selv om de årlige overvåkingsrapportene viser at den, fremdeles pendler mellom tilstandsklassene «betenkelig» og «akseptabel». Rensing av avløpsvann I utslippstillatelse fra Fylkesmannen er det satt krav til fosfor (P), løst organisk karbon (LOC) og biokjemisk oksygenforbruk (BOF5). I desember 2007 fikk Gjøvik ny utslippstillatelse for tettstedene i kommunen hvor blant annet kravet til renseeffekt for fosfor er skjerpet til 95 %. Generelt er det innført krav om sekundærrensing, det vil si at både organisk stoff og fosfor skal fjernes. Disse kravene oppfylles i dag, selv om kravene til renseteknologi formelt ikke oppfylles. Ledningsnett I tillegg til krav om rensing av avløpsvannet, stiller fylkesmannen også krav til ledningsnettet for å sikre god vannkvalitet i bekker og lokale vassdrag. Derfor er det blant annet knyttet vilkår til: utslipp av overvann funksjonelt avløpsnett utslippssted sjenerende lukt 20

21 Tilstandsbeskrivelse Mjøsa med tilløpselver Miljøtilstanden til vassdragene måles gjerne som utslipp eller konsentrasjoner av fosfor, organisk stoff, bakterier og miljøgifter. Utslipp av fosfor kan føre til uønsket algevekst, som bla. setter smak på drikkevannet. Algeveksten kan også gi giftvirkninger og/eller estetisk forringelse som påvirker forskjellige brukerinteresser. Utviklingen de siste 20 år viser en gradvis bedret vannkvalitet. Utfordringen ligger i å opprettholde denne tilstanden og dels ytterligere forbedre den. (Se tabell 5, side 22.) Status 2008 Vannkvaliteten i Mjøsa er svært godt dokumentert, tilstanden er god og rimelig stabil, men likevel er innsjøen sårbar for endringer (jfr. senere års oppblomstring av kiselalgen Tabellaria). Mjøsa er nær sin naturtilstand. Tilførslene bør likevel reduseres ytterligere. Overvann som kilde til bakterieutslipp lokalt vil normalt ha underordnet betydning i forhold til de positive effektene av separeringstiltak. På den annen side synes det å være klart at overvannsutslipp er en viktig kilde til bakterieforurensning av strandsoner. Mjøsa som drikkevannskilde Ut fra dagens kunnskap er det lite som truer Mjøsa som råvannskilde for drikkevann til Gjøvik kommune. Utslippet fra Rambekk renseanlegg påvirker ikke råvannskvalitet på vannverkene på Biri og Gjøvik, da disse ligger oppstrøms Rambekk. Utslippet fra Rambekk kan derimot påvirke andre kommuners drikkevannsinntak (Østre Toten VBH Kilestrand). Koliforme bakterier kan påvises ved de kommunale vannverkenes drikkevannsinntak (i lave konsentrasjoner), men den bakteriologiske kvaliteten er likevel nær opp til målsettingen for Mjøsa. Redusert utlekking og overløpsdrift vil ha stor betydning for reduksjon av forurensning. (Se tabell 6, side 22.) Badevann På en varm sommerdag er det anslått at ca personer bader i Mjøsa. Det tas vannkvalitetsprøver på ca 40 badeplasser i løpet av sesongen hvert år. Disse viser god badevannskvalitet under tørrvær, men en markert økning i bakteriemengden under nedbør, spesielt i nærheten av befolkningskonsentrasjoner. Dette er trolig en konsekvens av avrenning fra urbane områder, utette ledninger og overløpsdrift. Dagens bruk av Mjøsa til bading, fisking eller andre rekreasjonsinteresser, innebærer en svært liten trussel for innsjøen som drikkevannskilde. Rekreasjon og fritidsfiske Betydelige rekreasjons- og fiskeinteresser er knyttet til Mjøsa. Antall båter er anslått til ca 5 000, og dagens fiskeavkastning er anslått til ca 4 7 kg/ha pr år. Fisket etter Mjøsørret og Lågåsild er av størst betydning. Vanning Det er et mål at vannkvaliteten skal være god nok til jordbruksvanning av bær og grønnsaker, men ikke nødvendigvis til drikkevann uten behandling. 21

22 Tabell Pessimistisk Optimisktisk Beste estimat Antall meter med ledning som årlig bør skiftes i Gjøvik. Tabell 5 KOF belastning eks septik 2008 Renseeffekt: 56,2 % Utslippskrav: Max 125 mgo/l eller 75 % renseeffekt BOF5 belastning eks septik 2008 Renseeffekt: 81,0 % Utslippskrav: Max 25 mgo/l eller 70 % renseeffekt Fosforbelastning inkl septik 2008 Renseeffekt: 96,9 % Utslippskrav: Max 0,25 mgp/l 95 % renseeffekt 527,6 tonn innløp 262,2 tonn fjernet 323,7 tonn innløp 14,38 tonn fjernet 14,83 tonn innløp 231,3 tonn utslipp 296,2 tonn fjernet 61,5 tonn utslipp 0,45 tonn utslipp Tabell 6 Tilstandsklasser i ferskvann Tilstandsklasser: I II III IV V Metaller i vann µg/l Kobber, Cu <0,6 0,6-1,5 1, >6 Sink, Zn < >100 Kadmium, Cd <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 Bly, Pb <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Nikkel, Ni <0,5 0,5-2,5 2, >10 Krom, Cr <0,2 0,2-2,5 2, >50 Kvikksølv, Hg <0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 >0,02 De ulike tilstandsklassene er inndelt som følger: Tilstandsklasse I: Ubetydelig forurenset, II: Moderat forurenset, III: Markert forurenset, IV: Sterkt forurenset og V: Meget sterkt forurenset 22

23 Mjøsa skal være en god drikkevannskilde også om 50 år. 23

24 Forurensningskilder Forurensning fra kommunalt avløpsvann er i første rekke knyttet til fosfor, da det har vært mengden fosfor som har regulert oppblomstring av alger i Mjøsa og andre norske vassdrag. Viktigheten av å fjerne bakterier er blitt høyere prioritert i det siste. Det vil også bli et økt fokus på reduksjon av organisk stoff som en følge av krav om at vassdrag skal tilbakeføres til deres naturtilstand. Det er også fokus på tungmetaller og organiske miljøgifter. Disse er normalt knyttet til industrivirksomhet, som ofte er tilkoblet kommunalt avløpsnett, men kan like gjerne være koblet til privat bruk av kjemikalier. Det brukes mange typer kjemikalier i «de tusen hjem» og vil da generelle tiltak mot forbruk være aktuelle. Det vil dessuten våre en kontinuerlig prosess å informere abonnenter om å være miljøbevisst med hensyn til bruk av kjemikalier og hvordan dette håndteres. Tabell 7 Kilder Fosfor Bakterier Tungmetaller Organiske miljøavgifter Kommunalt avløp, avløp fra private anlegg, avrenning fra landbruket. Kommunalt avløp, private anlegg, overvann, bekker. Trafikk, kommunalt avløp, overvann, generelt, atmosfærisk og fra bedrifter. Kommunalt avløp, atmosfærisk tilførsel, overvann, forurenset grunn, næring/industri. relative mengder Fosfor Kommunalt avløp: 20 % av samlet tilførsel. Avløp fra private anlegg og landbruket utgjør nær 60 %. Bakterier Private anlegg: relativ andel svært høy. Overvannsavrenning: påvirkning betydelig lokalt. Tungmetaller Andel i overvann betydelig, ukjent effekt på sikt Organiske miljøavgifter Kjente og høyt prioriterte forbindelser i dag representerer liten framtidig risiko. Framtidige forbindelser representerer ukjent risiko på sikt. Tabell 8 Tabell 9 Kommunal avløp 19 % Avrenning fra tettsteder 3 % Private avløp 32 % Vann fra lekkasje Overvann Avløp fra bolig Industri/institusjoner 46 % 22 % 32 % Naturlig bakgrunnsavrenning 19 % Tilførsel fra landbruket 27 % Fordeling av tilførsler av biotilgjengelig fosfor til vassdrag i Gjøvik kommune. 19 % 13 % Avløpets sammensetning ved Rambekks avløpsrenseanlegg. 24

25 25

26 Tilførsler fra landbruket, samt kommunale og private utslipp er av størst betydning, mens industri og naturlig bakgrunnsavrenning er av mindre betydning. Renset avløp fra private anlegg (enkelthusanlegg) infiltreres i grunnen og føres videre med grunnvannet til nærmeste lokale bekk eller elv, og gjenværende forurensninger vil i større eller mindre grad bli bundet til partikler og omsatt i næringskjeden, eller gi lokale påvirkninger. Effekten på hovedvassdrag og Mjøsa vil dermed bli klart mindre enn hva størrelsen på utslippet skulle tilsi. Bidragene av næringsstoffer fra industrien er ikke av stor betydning sammenlignet med andre kilder når det gjelder fosfor. Når det gjelder annen for u- rensning kan dette imidlertid variere både for organisk stoff og tungmetaller, avhengig av bransje. Også overløpsutslipp og utslipp fra mindre avløpsanlegg gir påvirkning mer lokalt/i strandsonen, og kan ha betydning for brukerinteressene her (bading, fisking, mm). Avløpsanlegg Avløpsnettet i Gjøvik kommune er til dels bygd som separatsystem og til dels som fellessystem. Felles avløpssystem er i hovedsak lokalisert til sentrale og eldre byområder. Fellessystem betyr at man leder både spillvann og regnvann til samme ledning. Fra fellesnett vil det i perioder med mye nedbør forekomme overløp til lokale resipienter. En fordel med fellessystemet er at tilførsel av regnvann kan gi bedre selvrensing i ledningene, slik at partikler ikke blir liggende i rørene og gi tilstopping eller medføre luktulemper. I byer og områder der overvannet kan være forurenset, kan også fellessystemet hindre lokal forurensning av regnvann. Forurenset regnvann ledes til renseanlegg. Separatsystem gir mindre og mer stabil belastning på renseanlegg, mindre overløpsavlastning og bedre renseeffekter. En annen viktig fordel med separatsystem er at sannsynligheten for og konsekvensen av tilbakeslag ved oppstuing i rørene blir mindre. Pumpestasjoner og overløp Det er 44 pumpestasjoner på nettet, hvorav seks hovedstasjoner. Pumpestasjonene på Bråstad, Dalsjordet, Redalen, Smedmoen og Biri ligger langs sjøledningen som frakter avløpsvann fra Biri til Rambekk renseanlegg. Pumpestasjonene i Nordbyen der man for det meste har fellessystem, bidrar med 97 % av overløpsmengden. Pumpestasjoner som er tilknyttet fellesnettet, det vil si sentrumsnære stasjoner, vil ha overløpsdrift ved stor nedbør og vil da kunne representere en betydelig kilde til forurensningsutslipp. Data som er samlet inn tyder på at det er betydelig overløpsutslipp fra noen stasjoner. Rensing av avløpsvann Rambekk avløpsrenseanlegg er i dag det eneste kommunale avløpsrenseanlegget i Gjøvik. Anlegget er dimensjonert for å behandle i gjennomsnitt m 3 /vann pr døgn og maksimalt m 3 / døgn. Dette betyr at man kan behandle en avløpsmengde på rundt 7,3 mill m 3 /år. Ca personenheter er tilknyttet Rambekk, det vil si alle boliger i tettbygde strøk, butikker, kontor, etc., samt prosessvann fra industribedrifter som ikke har separate utslipp. Dagens belastning varierer fra mellom 4,6 og 5,3 mill m 3 /år, som tilsvarer et gjennomsnitt på m 3 pr. døgn. Det er en nedadgående trend, trolig som følge av reduserte lekkasjer fra vannforsyningsnettet. Med god rensing er det derfor mulig å øke belastningen på rense anlegget med %. Avløp fra spredt bosetting Utslipp fra private renseanlegg representerer den største kilden til utslipp av fosfor. Selv om effekten er størst lokalt, representerer kilden ofte miljøproblemer også for større vassdrag og Mjøsa. Det vil 26

27 derfor være viktig å fokusere på spredt bebyggelse i de oppryddingsplanene som skal lages framover. Det antas at nye boliger i liten grad vil ha negative effekter da det vil bli stilt krav om relevant rensing, samt at kvaliteten på nye anlegg skal være god. Valg av avløpssystem Når avstanden mellom bolig og offentlig nett er stor, kan investeringen til privat ledning bli betydelig og det vil kunne være rimeligere for huseier å etablere eget renseanlegg. Kostnadene ved alternative løsninger som minirenseanlegg vil være i størrelsesorden kroner i investering, samt en årskostnad for drift, vedlikehold og tilsyn som normalt vil være større enn kommunale gebyrer. Gjøvik kommune har de seinere år bygd ut avløpsnettet også til områder hvor det i dag er relativt lavt tilknytningstetthet. Langs slike strekninger er det normalt en del husklynger som det vil være naturlig å knytte til det offentlige nettet. Utslipp fra landbruk Landbruket står for en stor andel av utslippet av fosfor, og vil derfor være viktig å vurdere innenfor hovedplanens rammer. Industri Utslippene fra industribedrifter er generelt beskjeden når det gjelder fosfor, men noen virksomheter kan ha betydelige utslipp av organiske miljøgifter. Framover vil trolig denne type utslipp være det sentrale, ettersom industriens øvrige utslipp er blitt betydelig redusert. Andre kilder Det finnes oversikt over deponier og fra forurenset grunn, og mest fokusert på tungmetaller og andre miljøgifter. Deponiene har egne konsesjoner. Det er gjort en kartlegging av områder med forurensede masser. I enkelte områder kan det være aktuelt å gi pålegg om fjerning av disse, eller tiltak som hindrer avrenning. I andre sammenhenger kan det være like aktuelt å legge restriksjoner på viss typer arealbruk. NIVA utførte i 2004 en miljøundersøkelse av Hunnselva ved Raufoss industripark. Den viste utslipp eller utlekking av kobber, bly og sink, men svært lave konsentrasjoner av PCB og lave konsentrasjoner av PAH. Oljetanker I Gjøvik kommune er det registrert over nedgravde oljetanker med en samlet lagringskapasitet på ca 3 millioner liter olje. Mange av tankene er gamle og representerer en miljørisiko. Overvann Ettersom de åpenbare tilførsler til vassdrag er kraftig redusert, vil mindre kilder bli prioritert høyere. Dette vil være tilførsler som har lavere konsentrasjoner av forurensning, men en større andel miljøfremmede stoffer som tungmetaller og organiske miljøgifter. I første omgang vil dette trolig omfatte avrenning fra: Trafikk hvor det kan være betydelig avrenning til sårbare, mindre bekker, dammer eller innsjøer. Snødeponier. Sentrumsnære områder med lettere industri og næringsmiddelvirksomhet (her kan også lukt fra områdene og lukt fra avløpsanlegg være en del av problemstillingen). Lagre hvor avrenning kan inneholde forurensningskomponenter (omlasting, utearealer for industri, lagring av tømmer, etc). Vegsalt har lokale negative effekter, i første rekke på vegetasjon. De fleste rapporter på virkninger på vannmiljø, tyder på at dette er et mindre problem, spesielt når det gjelder større resipienter. Ifølge overvåkingsrapportene fra NIVA er sentrumsnære områder i Gjøvik og (sør for) Biri «sterkt påvirket» av bakterier. Dette i likhet med områder i nærheten av andre tettsteder rundt Mjøsa. Det er flere kilder til dette; overløp, feilkoblinger, husdyravrenning, men det er også mulig overvann i sentrumsnære områder har et betydelig bakterieinnhold. 27

28 28 Strandsonen skal beskyttes, og sammen med nabokommuner skal Gjøvik kommune sørge for at mjøsørreten sikres gode yteforhold.

29 Planlagt boligutbygging Revisjon av kommuneplanens arealdel for Gjøvik ble vedtatt høsten Denne beskriver områder for framtidig byutvikling for nye bolig- og næringstomter. Kapasitetsmessig kan eksisterende anlegg ivareta disse utvidelsene, men det kan utløse behov for oppgradering av eksisterende nett. Langtransporterte forurensninger Langtransportert forurensning vil gi betydelige bidrag for noen stoffer. Spesielt kvikksølv og til en viss grad bromerte flammehemmere er fremtredende, men dette gjelder også andre stoffer. Mål og strategier I langtidsplanen for 2003 heter det at Mjøsa er viktig både som drikkevannskilde og som rekreasjons- og friluftsområde. Strandsonen skal derfor beskyttes, og sammen med nabokommuner skal Gjøvik kommune sikre at mjøsørreten sikres gode gyteforhold. I planen vises det også til at Gjøvik har vedtatt vannkvalitetsmål som tilsier at det skal være drikkevannskvalitet på råvannet fra Mjøsa og badevannskvalitet i strandsonen: Mjøsa skal være en god drikkevannskilde også om 50 år, og hensynet til bruk av innsjøen som rekreasjonsområde (bading, fiske, friluftsliv) skal ivaretas. Lokale resipienter skal beskyttes mot utslipp som kan gi negative effekter av vannkvaliteten. Tilførselen av tungmetaller og organiske miljøgifter til Rambekk avløpsrenseanlegg skal være så lave at avløpsslammet har en god kvalitet og kan anvendes til jordbruksformål. Basert på de årlige rapportene fra overvåkingsprogrammet og annen relevant informasjon, gjøres det innen 1. april hvert år en vurdering av måloppfyllelse med en tilbakemelding om trender og tilstand til definerte etater. Fornøyde abonnenter Abonnenter skal ha tilgang på et funksjonelt avløpsnett i minst 99 % av årets timer. Det vil si at eventuelle kloakkstopp og kjelleroversvømmelser skal unngås ved forebyggende tiltak, samt et beredskapssystem som håndterer slike tilstander raskt. Innen minst 48 timer etter kloakkstopp eller kjelleroversvømmelser, skal avløpsnettet være operativt igjen. Kommunale utslipp, tett bebyggelse Delmål Oppgradering av ledningsnett skal utføres slik at videre forfall stanses og at lekkasjene fra ledningsnettet blir maksimalt 10 %, hvorav maksimalt 2 % via overløp. Strategi 1. Fornyelse og sanering av ledningsnettet 2. Tilførsler av næringsstoffer og bakterier holdes så lavt som mulig gjennom saneringstiltak. 3. Tilførsler fra industri dokumenteres og følges opp ved behov. 4. Etablere god kontakt med forurensere og mottakere av slam. 5. I hovedsak lede overvann til lokale vassdrag, og etablere separate enkle rensetiltak hvor overvannet kan være forurenset. Tabell 10 mål for de ulike stoffer: parametre Fosfor Bakterier Tungmetaller Organiske miljøgifter tiltak Opprettholde utvikling siste 20 år, dvs. gradvis reduksjon av utslipp men ingen «nye» rensetiltak. Undersøkelser utløp Rambekk renseanlegg og påvirkning vanninntak nedstrøms. Vurdere desinfeksjonsmetoder tilpasset Rambekk. Følge opp kilder i overvann og vurdere tiltak. Vurdere overløpskonstruksjoner og videreført vannmengde. Analyse av innhold i sandfangskummer og deponeringsløsninger/ gjenbruk. Bedre dokumentasjon må utgjøre grunnlaget. Oppfølging av rensetiltak for industri, og følge opp mulige kilder fra trafikk eller bruk av kjemikalier generelt. 29

30 Spredt bebyggelse Delmål Utslipp fra renseanlegg i spredt bebyggelse skal ha tilsiktet effekt, slik at lokal forurensing unngås og at belastningen på vassdrag holdes på et akseptabelt nivå. Strategi Det sikres god dokumentasjon av eksisterende tilstand for renseanlegg for boliger og fritidseiendommer. Det utarbeides egen tiltaksplan på grunnlag av registereringer og dokumentasjon. Tilknytning til offentlig nett/utbedring av private anlegg pålegges i tråd med konklusjonen i tiltaksplanene. Industri og virksomheter med prosessavløpsvann Delmål Avløpsvann fra industri skal ikke representere noen uakseptabel risiko for renseprosesser, slamkvalitet eller ansattes helse. Strategi For å sikre at de langsiktige målsettingene blir oppfylt vil det være viktig å ha kontroll på store og små utslipp fra virksomheter i kommunen. Gjennom god kontroll med industrien, vil det være mulig å få oversikt over hva industrien tilfører offentlig ledningsnett. I første rekke omfatter dette tungmetaller og andre miljøgifter. Det vil være mulig å redusere forurensning fra overvann gjennom samarbeid og kontroll med andre områder av næringslivet. Overvann Delmål Overvann skal i størst mulig grad ledes til nærmeste resipient. I den grad urbant overvann kan ha en kvalitet som anses uheldig skal tiltak vurderes. Strategi Urbane områder med påvirkning fra lagring, butikker, etc. bør følges opp med holdningskapende tiltak, samt at behov for tiltak vurderes. Tiltak kan være at vaske- eller spylevann ikke ledes til gate eller terreng, eventuelt gjennomgår enkel rensing. Overvann fra sterkt trafikkbelastede områder bør følges opp med dokumentasjon og tiltaks vurdering. Snødeponier nær resipienter bør flyttes og avrenningen håndteres på en slik måte at resipientbelastningen blir minst mulig. Landbruk Delmål Utslippene fra landbruksvirksomhet bør sammenholdes med kommunale utslipp, og gjennom samarbeid bør de mest kost/effektive tiltak identifiseres og gjennomføres i henhold miljøplan. Strategi Hovedplan avløp kan ikke regulere utslipp fra landbruk direkte, men det er viktig at reduksjon av tilførsler og tiltak ses i sammenheng. En viktig strategi vil derfor være å etablere et samarbeide med relevante organisasjoner for å sikre en gjensidig forståelse for effekter fra utslipp, og eventuelle sammenhenger mellom lokal påvirkning. Tiltaksbehov Avløpsanlegg Omlag 70 % av Gjøvik kommunes ca 275 km lange ledningsnett er lagt som separatsystem. Av registrerte ledninger er 63 % av betong, 33 % av plast (PVC) og 2 % av leire. Det meste av ikke-registrerte ledninger er eldre ledninger, og da av betong eller leire. Årlig utskiftingsbehov er anslått til ca 1 1,5 km, i tillegg er det et akkumulert utskiftingsbehov på ca 50 km. Tiltak på ledningsnettet vil helt klart representere de største økonomiske utfordringene framover. Også systematisk vedlikehold av Rambekk rens anlegg og nettinstallasjoner vil kreve ressurser og innsats. Oppfølging av industripåslipp og opp rydding i spredt bebyggelse vil kreve jevn innsats fra Gjøvik kommunes personell, i første rekke gjennom jevnlig kontakt med viktige bedrifter, bransjer og myndigheter. 30

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Påslippsavtaler hva bør vektlegges?

Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslipp til offentlig avløpsnett i Gjøvik kommune Marit Skjel Avdelingsleder Forvaltning og miljø, VAR-seksjonen VA-dagene for Innlandet 09.11.11 Agenda Historikk Regelverk

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Med tanke på en helsemessig betryggende vannforsyning Marit Sveberg, Fagansvarlig VA-Tekniske anlegg og prosess 1 Organisering 2007 Tjenesteområde

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Handlingsplan 2011-2015

Handlingsplan 2011-2015 Handlingsplan 2011-2015 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Nannestad kommune, avdeling kommunalteknikk Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Forord...4 2. Formål...4 3. Bakgrunnsmateriale...4 3.1.

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Arkivsak: 10/4878-4 Sakstittel: Saksfremlegg FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling: Forslag datert 11.02.11

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Vann og avløpssystemet i Askim kommune

Vann og avløpssystemet i Askim kommune Askim kommune Vann og avløpssystemet i Askim kommune Informasjon til våre innbyggere KRAFTSENTERET ASKIM Hvor kommer vannet vårt fra? Askim er forsynt med vann fra Glomma. Ved Nordbukta i Kykkelsrud har

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Ivar Mork- Grevsnes Møre og Romsdal fylke Høstkonferansen 27 28.10.04 Vannbehandling Vannbehandling går ut på å; fjerne uønsket stoff fra råvannet og/eller

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.

Detaljer