for et bedre idrettsmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for et bedre idrettsmiljø"

Transkript

1 Intrduksjn / fr et bedre idrettsmiljø Et samarbeidsprsjekt mellm Nrge Idrettsfrbund g Olympiske Kmité g Ssial- g helsedirektratet Osl

2 / Intrduksjn Intrduksjn / Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité Ssial- g helsedirektratet 2. utgave 1. pplag 1. nvember 2007 Frmgiving: Akilles design, Amund Lie Nitter Bilder: Akilles ft, Per-Åge Eriksen Trykk: GAN Grafisk AS Materialet i denne publikasjnen er mfattet av åndsverklvens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité er enhver eksemplarfremstilling g tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lv eller tillatt gjennm avtale med Kpinr, interessergan fr rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lv eller avtale kan medføre erstatningsansvar g inndragning, g kan straffes med bøter eller fengsel. Spørsmål angående dette heftet kan rettes til TimeOut Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité Ullevål stadin 0840 Osl Tlf: www. timeut.as

3 / Intrduksjn frrd Intrduksjn frrd / Frrd Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité (NIF) har sm mål å arbeide fr at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine egne ønsker g behv. Idrettsbevegelsen ønsker å være en psitiv verdiskaper fr individ g samfunn g styrke psisjnen sm flkebevegelse g drivkraft i samfunnet. Hundretusener av frivillige er selve grunnfjellet i nrsk idrett. Deres innsats er helt avgjørende fr utviklingen av nrsk idretts primærppgave, sm er å levere idrett. Egenverdien av idretten g frivilligheten er vårt største g viktigste bidrag til samfunnet. Skal samfunnets nytteverdi av idretten øke, må altså idrettens egenverdi styrkes. Idretten representerer den største fritidsarenaen der aktivt engasjement kan bidra til å løse viktige samfunnsppgaver. En aktiv hldning mt rasisme, mbbing, alkhl g tbakk er eksempler på et indirekte samfunnsgde sm idrettens nettverk kan representere. I samarbeid med Ssial- g helsedirektratet g flere særfrbund skal vi gjennm prsjektet TimeOut arbeide målbevisst fr å utvikle bedre idrettsmiljøer fr barn g ungdm. Frskning viser at vi på denne måten kan frebygge barn g unges bruk av alkhl g tbakk. Faktrer sm virker frebyggende er blant annet gdt samhld i laget, støtte fra persner rundt laget, rden g struktur rundt utøverne g gde rllemdeller. Alle idretter tilknyttet Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité kan delta i prsjektet. Det er spennende å følge med de deltakende miljøer g se hvilke resultater sm ppnås underveis.. Lykkes vi i arbeidet legges det et gdt grunnlag fr ytterligere samarbeid med myndighetene m frebyggende arbeid i idrettslagene. Å samle frivillige g ffentlige ressurser gjennm et slikt arbeid gir rm fr en «vinn-vinn» situasjn der idrettens egenverdi styrkes g samfunnets nytteverdi øker. TimeOut hadde ikke blitt til uten gde medhjelpere. Spesielt vil jeg takke frsker Eli Thrild Hellandsjø Bu fr slid grunnlagsmateriale. Resultater fra hennes vitenskapelige arbeider har vært sentrale i utfrmingen av prsjektet. Takk gså til tidligere prsjektledere, representanter fra avdeling rus g tbakk i Ssial- g helsedirektratet, styrings - g arbeidsgruppen g eksterne veiledere Lykke til! Osl, 1. nvember 2007 Prsjektleder, TimeOut Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité

4 / Intrduksjn innhld Intrduksjn innhld / Innhld 1. HVA ER TIMEOUT? 8 Overrdnet mål fr prsjektet 8 Mål fr idrettslaget 8 Hva ppnår idrettslaget ved å gjennmføre TimeOut? 8 Bakgrunn fr prsjektet 8 Om prsjektet 8 2. IDRETTENS HOLDNING TIL ALKO- HOL BRUK AV ALKOHOL OG TOBAKK BLANT IDRETTSUTØVERE Utbredelse av alkhl blant unge Utbredelse av alkhl i idretten 13 Drikkedebut i frhld til kjønn 13 Fylledebut i frhld til kjønn 14 Drikkemønster 15 Sted drikkedebut 16 Alkhl g trening Utbredelse av røyking 18 Salg av tbakk 20 Røyking i ungdmssklen Utbredelse av røyking i idretten 21 Tbakk g trening 22 Helserisik ved røyking Bruk av snus blant unge 24 Bruk av snus blant gutter i ungdmssklen Utbredelse av snus i idretten 25 Fakta m snus Miljøfaktrer sm kan påvirke bruk av alkhl g tbakk 27 Støtte 27 Orden g struktur 27 Målrientering 27 Samhld 27 Gde rllemdeller 27 Alvr g prestasjnspress Persnfaktrer sm kan påvirke bruk av alkhl g tbakk 28 Målrientering 28 Vinningsrientering 28 Selvtillit 28 Selvfølelse 29 Krppslig selv (krppsbilde) 29 Negativ ssial væremåte Alkhldebut, drikkmengde g hva sm påvirker røykevaner Persn- g miljøkjennetegn hs idrettsutøvere sm bruker snus UTØVERMØTE (ca. 2 timer) 32 Utstyr 32 Hensikten med utøvermøtet 32 Praktisk gjennmføring Km i gang/ppvarmingsøvelser TimeOut på trening Spilleregler (ca. 90 minutter) TimeOut utenm trening (ca. 30 minutter) Tilbakemeldinger FORELDREMØTE (ca. 90 minutter) 44 Utstyr 44 Hensikt med freldremøtet 44 Praktisk gjennmføring Presentasjn av TimeOut Barn g unges bruk av alkhl g tbakk Rllemdeller TimeOut utenm trening Spilleregler Evaluering 50 FREMDRIFTSPLAN 51 KILDER 52

5 / Intrduksjn kapittel 1 Hva Intrduksjn er timeut / Hva er? TimeOut er et frebyggingsprsjekt sm drives av Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité (NIF) i samarbeid med Ssial- g helsedirektratet. Målgruppen fr prsjektet er utøvere i alderen år. Gjennm bevisstgjøring av treneren ønsker vi at han/hun skal jbbe med miljøet i gruppa g skape gdt samhld blant utøverne. Freldrene g deres invlvering er gså viktig i prsjektet. Overrdnet mål fr prsjektet O Å utvikle gde idrettsmiljøer fr barn g unge O Å frebygge bruk av alkhl g tbakk blant unge idrettsutøvere Mål fr idrettslaget O Å skape gdt samhld g en gd fellesskapspplevelse O Å behlde flere innen målgruppen lengre i idrettslaget Hva ppnår idrettslaget ved å gjennmføre TimeOut? O Utøvere sm har lyst til å frtsette med idrett O Utøvere sm stiller pp fr hverandre O Utøvere sm synes det er gøy å kmme på trening O O O Utøvere sm er ssiale g ikke mbber hverandre Utøvere sm er pptatt av fellesskapsprestasjner Frnøyde trenere g freldre Bakgrunn fr prsjektet Idretten er i seg selv en psitiv g frebyggende arena i frhld til bruk av alkhl g tbakk. I tillegg fører utsatt debut til mindre frbruk g skader av alkhl samt færre helseskader tilknyttet tbakk seinere i livet. Ungdmstiden innebærer en del utfrdringer fr idretten gså når det gjelder frafall, prestasjnspress g uttesting av tbakk g alkhl. Faktrer sm virker frebyggende er blant annet gdt samhld i laget, støtte fra persner rundt laget, rden g struktur rundt utøverne g gde rllemdeller. Om prsjektet Hvedstrategien fr prsjektet er aktiviteter rettet mt trenere/ledere, utøvere g deres freldre. Gruppa skal i hvedsak arbeide med miljøfaktrer sm har vist seg å henge sammen med utbredelsen av alkhl g tbakk i de enkelte idrettene. Trenere spiller en nøkkelrlle i prsjektet, g de skal, etter en pplæringsamling, gjennmføre prsjektet g ha dialg med utøverne g deres freldre. Metdikken i prsjektet legger str vekt på kmmunikasjn mellm: O Trener g utøvere O Trener g freldre O Freldre g utøvere Kmmunikasjn skal fremme bevissthet blant utøvere, trenere g freldre m ulike temaer, sm fr eksempel miljøet i laget, struktur fr treningen, hvrdan skape en best mulig støtte rundt gruppa, gd sprtsånd på idrettsarenaen g tribunen g hvrdan håndtere bruk av alkhl g tbakk. Det er lagt pp til str grad av medbestemmelse. Dette betyr at de sm deltar i prsjektet selv kan være med å påvirke hvilke aktiviteter de ønsker å utføre sm ledd i prsjektet. Prsjektet består av fire hvedelementer: 1. Gjennmføring av utøvermøte 2. Gjennmføring av freldremøte 3. TimeOut på trening 4. TimeOut utenm trening Disse fire hvedelementene gjennmgås i dette heftet. I tillegg presenteres faktastff m bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutøvere g i samfunnet fr øvrig. Fagstff g mer infrmasjn er lagt ut på Der ligger det gså presentasjner av TimeOut sm kan brukes på freldremøter g ved andre anledninger. Særfrbund, idrettskretser g enkelte klubber har gså lagt ut infrmasjn m TimeOut på sine hjemmesider.

6 10 / Intrduksjn kapittel 2 idrettens frhld Intrduksjn til alkhl / 11 Idrettens hldning til alkhl g tbakk NIF har sm frmål å være en psitiv verdiskaper fr individ g samfunn g arbeider dermed fr å styrke sin psisjn sm flkebevegelse g drivkraft i samfunnet. Alt arbeid skal preges av frivillighet, demkrati, ljalitet g likeverd. All idrettsaktivitet skal bygge på grunnverdier sm idrettsglede, fellesskap, helse g ærlighet. Idrettsbevegelsen har i mange år arbeidet frebyggende mt bruk av alkhl g tbakk. I NIFs lv kapittel Straffebelagte handlinger/unnlatelser står det: Straff etter disse bestemmelser kan ilegges dersm persn eller rganisasjnsledd: f) nyter alkhl/rusmidler på bane/anlegg eller garderbe fr spillere, ledere eller lag eller serverer alkhl ved arrangementer i regi av NIF eller underrdnet ledd der persner under 18 år deltar Idretten g alkhl Idrettens hldning til alkhl ble vedtatt av Idrettsstyret i 2004 g det frventes at alle klubber g lag frhlder seg til disse. Gjennm dette ønsker idretten å være tydelig på hvilken hldning den har til alkhl i idrettssammenheng. Vedtaket i Idrettsstyret er frmulert i fem punkter: 1. Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité skal fremstå sm en rganisasjn sm arbeider mt bruk av alkhl i idrettslig sammenheng ( 11 2 g). 2. Barn g unge sm deltar i aldersbestemte klasser (under 18 år) skal møte et trygt g alkhlfritt idrettsmiljø. Trenere, ledere g utøvere skal fremstå sm gde frbilder fr barn g unge g ikke nyte alkhl i samvær med utøvere i denne alder. 3. Medlemmene i rganisasjnen skal infrmeres m de skadevirkninger alkhl har på prestasjnsevnen, sikkerheten g det ssiale miljø. 4. Tribunekulturen skal være trygg, familievennlig g alkhlfri. På tribunene skal det derfr ikke nytes alkhl i tilknytning til knkurranseaktiviteter. I lkaler tilknyttet idrettsanlegg gjelder de kmmunale skjenkebestemmelser dersm lkalet leies ut til private ( 11 2 g). 5. Idretten skal ha en restriktiv hldning til samarbeidsavtaler med bedrifter sm har en vesentlig del av sin virksmhet knyttet til salg av alkhlhldige drikke/ prdukter. Alle rganisasjnsledd pålegges å følge nrsk alkhllvgivning med frskrifter g retningslinjer. Arenareklame g utstyrsreklame utføres i henhld til gjeldende lvverk. Særfrbund g kretser infrmerer underliggende ledd, herunder klubber g lag. Nrsk alkhllv gjelder fr alle sm deltar på idrettsarrangementer i Nrge. Det vil si at gså internasjnale aktører må frhlde seg til den nrske lvgivningen når de deltar på idrettsarrangementer i Nrge. Idrett g tbakk Det er ikke vedtatt egne retningslinjer fr idrett g tbakk, men idrettsrganisasjnen arbeider mt disse målene: O Barn g unge skal møte et tbakksfritt idrettsmiljø. O Tribunekulturen skal være røykfri. O Utøvere, trenere, ledere g fresatte skal infrmeres m de skadevirkninger tbakk har på prestasjnsevne g helse. O Vksne skal pptre sm gde rllemdeller fr barn g unge ved ikke å bruke tbakk i idrettslig sammenheng.

7 12 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 13 Bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere I denne delen tar vi pp følgende temaer: O O O Utbredelse av alkhl g tbakk Knsekvenser fr idrettsprestasjnene Miljø g persnfaktrer sm kan påvirke bruk av alkhl g tbakk All frskning viser at j tidligere drikkedebut, dest mer drikking seinere i livet. J tidligere røykedebut, j flere -helseskader. Det er dermed viktig å sette i gang tiltak tidlig fr å frebygge de negative knsekvensene. 3.1 Utbredelse av alkhl blant unge Hvr mye drikker de unge? Figur 1 Beregnet gjennmsnittlig alkhlknsum målt i liter ren alkhl blant gutter g jenter i alderen år i Nrge, Mengden alkhl sm drikkes har vært økende fram til 2003, deretter ser vi en liten nedgang. Gutter drikker betydelig mer enn jenter. Jentene har imidlertid frdblet sitt alkhlinntak siden midten av 90-tallet. Dermed har frskjellen mellm kjønnene blitt mindre, g jenter drikker i dag 84 prsent av det guttene drikker. 78 prsent av de unge mellm år ppgir at de har drukket alkhl. Kilde: SIRUS Utbredelse av alkhl i idretten Drikkedebut i frhld til kjønn Hvr gammel var du da du drakk alkhl fr første gang uten freldres/fresattes tilstedeværelse mer da enn bare å smake eller ta en slurk? Tabell 1 Alder g drikkedebut fr kvinner g menn i idretten uten freldres tilstedeværelse, prsent, Alder drikkedebut Ttal andel N=3633 Andel kvinner N=1710 Andel menn N=1884 Aldri drukket skikkelig 3,9 4,3 3,3 Eldre enn 19 år 2,3 2,7 2, år 18,3 18,2 18, år 61,7 63,1 60, år 12,3 11,1 13, år 0,8 0,4 1,2 Yngre enn 8 år 0,8 0,2 1,3 Kilde: Bu 2004 De tidligste debutantene, 13 år g yngre, dmineres av gutter. Tidligere frskning blant skleungdm (Bu et al., 2002) rapprterte at andelen ungdm sm debuterer på dette alderstrinnet er 25,2 prsent. Tilsvarende mål hs idrettsungdm er på 13,9 prsent, g da 15,9 prsent g 11,7 prsent fr henhldsvis menn g kvinner.

8 14 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 15 Fylledebut i frhld til kjønn Hvr gammel var du da du drakk deg munter eller full fr første gang? Tabell 2 Alder, kjønn g fylledebut i idretten, prsent, Alder fylledebut Ttal andel N=3612 Andel kvinner N=1692 Andel menn N=1884 Har aldri vært full 7,6 8,6 6,7 Eldre enn 19 år 23,8 23,8 23, år 56,3 56,7 56, år 7,8 6,0 9, år 7,8 6,0 9, år 0,5 0,4 0,5 Yngre enn 8 år 0,5 0,3 0,6 12,5 prsent av nrsk ungdm har sin fylledebut i alderen 13 år g yngre (Bu et al., 2002). Blant idrettsutøvere er tilsvarende tall 8,8 prsent, med 10,5 prsent fr menn g 6,7 prsent fr kvinner. Kilde: Bu 2004 Tabell 3 Tidlig drikke- g fylledebut i ulike idretter, prsentandel, 2003, N=3295. Idretter Drikkedebut 13 år g yngre Første gang full 13 år g yngre Langrenn 4,2 2,4 Sykkel 4,4 2,7 Friidrett løp 7,6 3,3 Skihpp 9,1 9,1 Skiskyting 9,4 5,7 Styrkeidretter 9,4 7,7 Klatring 11,4 8,1 Basket 13,8 7,9 Ishckey 13,8 9,2 Svømming 15,0 6,9 Gymnastikk g 15,5 6,8 turn Kampidretter 15,6 8,5 Håndball 16,3 9,4 Ftball 17,4 10,0 Alpint 17,4 9,7 Ridning 18,8 10,5 Dans 23,1 11,5 Ekstremsprt 25,0 18,4 Glf 28,6 10,7 Snwbard 34,2 24,3 Kilde: Bu 2004 I en tidligere studie blant skleungdm (Bu et al., 2002) rapprterte 25,2 prsent g 12,8 prsent å ha hatt henhldsvis drikke- g fylledebut på alderstrinnet 13 år g yngre. Innenfr idretten ser vi dette varierer sterkt mellm de ulike idrettene (Bu, 2003), g idretter der knkurransemmentet er lite fremtredende synes å være særlig belastet. De fleste andre idrettene, g da spesielt de mest uthldenhetskrevende, utmerket seg her med lav andel. ft: nrges squashfrbund 2005 Drikkemønster Hvr mye pleier du å drikke? Tabell 4 Drikkemønster hs idrettsutøvere i tre ulike aldersgrupper, målt i prsent, Aldersgruppe Drikkemønster Andel år drikker ikke 26,3 N=848 nen få slurker 12,6 bare 1 til 2 drinker 7,3 nk til å bli munter 29,6 nk til å bli full 24, år drikker ikke 9,4 N=2060 nen få slurker 7,2 bare 1 til 2 drinker 7,5 nk til å bli munter 37,1 nk til å bli full 38, år drikker ikke 9,9 N=343 nen få slurker 6,4 bare 1 til 2 drinker 13,7 nk til å bli munter 45,2 nk til å bli full 24,8 Mest ttalavhld i frhld til alkhl finner vi i den yngste gruppa. Det mest skadelige drikkemønsteret finner vi i års gruppa. Kilde: Bu 2004

9 16 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 17 Kjønn g prestasjnsnivå Flere mannlige enn kvinnelige idrettsutøvere velger ttalavhld fra alkhl Mannlige idrettsutøvere sm drikker har imidlertid et mer skadelig drikkemønster enn de kvinnelige J høyere prestasjnsnivå j mindre skadelig drikking Sted drikkedebut Hvr var du da du drakk alkhl fr første gang? Tabell 5 Sted g drikkedebut blant idrettsutøvere i alderen år, prsent, 2003, N=3295. Sted drikkedebut Andel Hs venner utenfr idretten 40,7 Hs en idrettskamerat 10,2 Utendørs, på gata, i parken 9,9 Hjemme hs meg selv 9,0 Disktek/danselkale 7,2 Annet sted 5,2 Pub, kafé, restaurant 2,2 Bryllup, feiring av fødselsdag etc. 1,7 I frbindelse med treningssamlinger 1,5 På medlemsfest i idrettslaget 0,9 På reisen hjem fra et idrettsarrangement 0,4 På htellet etter en seier 0,2 I garderben på idrettsarenaen 0,1 Kilde: Bu 2004 Tabellen viser at ungdm er mest utsatt fr drikkedebut når de er blant venner utenfr idretten. 13,3 prsent debuterer med drikking i sitt eget idrettsmiljø, men da frtrinnsvis hjemme hs en idrettskamerat. Alkhl g trening Mindre bld til musklene Økt bldsirkulasjn i huden legger beslag på hjertets pumpekapasitet, slik hindres brtføring av nedbrytningsprdukter fra musklene. Melkesyrepphping Nedbrytningen av bldlactat i leveren skjer langsmmere. Melkesyreterskelen passeres tidligere enn ellers. Mindre plass til pulsøkninger Alkhl gir økt hjertefrekvens. Dette gir mindre fleksibilitet fr ytterligere pulsøkning, sm er et naturlig behv ved maksimale idrettsprestasjner. Dårligere psyk-mtrisk fungering Oppgaver sm krever delt ppmerksmhet er særlig påvirkbar av alkhl. Eksempelvis får eliteidrettsutøvere i sprint g hpp redusert sine prestasjner med henhldsvis 10 g 6 % ved inntak av én sterkøl. Samme effekt er registrert i flere andre idretter. Kan alkhl frbedre prestasjnene i en knkurransesituasjn? Enkelte har hevdet at litt alkhl reduserer verspenning i knkurransesituasjnen. Til det er å si at i beste fall går vinninga pp i spinninga, da selv små mengder alkhl påvirker bldtrykk, pulsfrekvens g hudgjennmblødning. «Dagen derpå» effekter Dagen etter å ha drukket, er prestasjnsevnen frtsatt kraftig redusert selv m utøveren føler at han/hun ikke har alkhl i bldet. Dårlig væskebalanse Alkhlinntak tørker ut krppen pga. økt urinprduksjn g redusert prduksjn av hrmnet ADH sm begrenser urinprduksjnen. Redusert arbeidskapasitet Etter å ha drukket f.eks. nen flasker øl, vil melkesyrenivået nå sin tpp etter timer. Trenings- eller knkurransestart før utløpet av denne periden, tilsvarer å allerede ha trent middels hardt, dvs. arbeidskapasiteten er så redusert at treningen blir brtkastet. Høyere hvilepuls Sekundæreffekter av alkhlinntak i frm av generelt ubehag, hdepine, irritabilitet g søvnighet, medfører høyere hvilepuls, g dermed evnen til å prestere. Redusert reservekapasitet Leverglykgenet er energipplaget krppen bruker fr å erstatte musklenes frbruk av sukker (energi) ved trening. Alkhl tømmer leveren fr glykgen, med den knsekvens at bldsukkeret stiger fr deretter å synke til under nrmalverdien. Dette gir trøtthet g slapphetsfølelse, samt økt matlyst dersm frmen ellers er gd. Syntesen sm prduserer nytt glykgen blkkeres ved alkhlinntak, g medfører at det gså tar lengre tid å bygge nye reserver. Endret presisjn i sentralnervesystemet Hjernen styrer gså vårt bevegelsesapparat via en viljestyrt g en ikke viljestyrt nervebane. Alkhl har særskilt effekt på den ikke viljestyrte delen, sm i tillegg påvirkes av sinnsstemning g generell mental tilfredshet. Dette vil særlig merkes i presisjnsidretter med autmatiserte bevegelser. Langsiktige effekter Nedsatt funksjnsevne sm knsekvens av

10 18 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 19 regelmessig drikking. Alkhlen skader celler i krppen sm ikke lar seg reparere, g funksjnsevnen reduseres dermed permanent. Regelmessig drikking vil da særlig fr en tppidrettsutøver virke nedbrytende g redusere evnen til maksimale prestasjner. Figur 2 Andel sm røyker daglig, begge kjønn, år, Prsent. Figur 3 Andel av beflkningen sm røyker daglig etter alder g kjønn, år, 2005 g Figur 4 Andel sm røyker daglig eller av g til, begge kjønn, år, Skader g sykdmmer Beruselse medfører svekket dømmekraft dermed øker risiken fr uhell g skader. Alkhlinntak medfører gså svekket immunsystem, dermed større risik fr infeksjnssykdmmer. 3.3 Utbredelse av røyking Færre unge begynner å røyke nå enn fr rundt 30 år siden. Sannsynligvis er nedgangen et resultat av mange faktrer g tiltak, blant annet økt ppmerksmhet g kjennskap til risiken ved tbakksbruk. Den stre reduksjnen i andelen sm røyker daglig blant unge i alderen år sm vi så fra 1973 til slutten av 1980-tallet stagnerte i en peride, men det kan være tegn til at det igjen peker nedver. I 2006 røykte rundt 20 prsent av unge i alderen år daglig. Figur 3 viser andel sm røyker daglig, begge kjønn, år ( ). Kilde: SSB 2007 Den største andelen sm røyker daglig finner vi blant persner i alderen 35 til 64 år, mens den minste andelen er blant de yngste g eldste. Undersøkelser fra 2006 viser at 24 prsent av beflkningen i alderen år sier at de røyker daglig, mt 25 prsent i Det er ingen frskjell på kvinner g menn. I 2005 ppga 26 prsent av mennene at de røykte daglig, mens andelen blant kvinner var 24 prsent. Kilde: SSB 2007 Figur 4 viser at andelen sm røykte av g til ble redusert fra 1970-tallet til slutten av 1980-tallet. Andelen sm røykte økte på 1990-tallet, men siden 2000 er andelen sm røyker i beflkningen igjen på vei ned. Kilde: SSB 2007

11 20 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 21 Salg av tbakk Nrsk tbakksbruk var lenge dminert av rulletbakk, men frbruket går stadig nedver. Det selges etter hvert en del mer ferdigsigaretter enn rulletbakk. Hveddelen av det nrske tbakksfrbruket er rulletbakk g ferdigsigaretter, men det selges gså ne sigarer, snus g skrå. Både salget av skrå g sigarer har sunket jevnt i mange år. Snussalget har økt betydelig siden første halvdel av 1990-tallet. Tallene er hentet fra Tll- g avgiftsdirektratet g mfatter det sm msettes lvlig i Nrge. Tabell 6 Salg av rulletbakk, sigarer, snus g skrå 1995, 1998, 2001, I tnn. Årstall Rulletbakk Sigarer Snus Skrå Røyking i ungdmssklen I underkant av 40 prsent av ungdmsskleelevene har prøvd å røyke. Rundt 5 prsent av elevene sier i 2005 at de røyker daglig, g det er ingen frskjell på jenter g gutter. Andelen sm røyker daglig er nå den laveste sm er målt siden undersøkingene tk til i Fem år tidligere var det 10 prsent sm røykte daglig. Kilde: Tll- g AVGIFTSdirektratet 2007 Rundt 9 prsent av elevene sier i 2005 at de røyker av g til eller svært sjelden. Det tilsvarende tallet i 2000 var 18 prsent, gså her har det vært en halvering på fem år. Figur 6 Andel sm røyker daglig blant gutter g jenter i ungdmssklen, Kilde: shdir Utbredelse av røyking i idretten Tabell 7 Sigarettfrbruk pr. uke blant ungdm i ulike aldersgrupper blant idrettsutøvere, prsent, Aldersgrupper Andel (%) Antall sigaretter pr. uke år (N=774) 11,8 29, år (N=1931) 14,2 44, år (N=322) 8,1 53,5 23 > (N=678) 14,1 42,6 Tabell 8 Sigarettfrbruk blant kvinnelige g mannlige idrettsutøvere pr. uke, Kjønn Andel (%) Antall sigaretter pr. uke Kvinner (N=1682) 14,2 39,1 Menn (N=1993) 12,1 44,1 Ttalt sett er det rundt 13 prsent av idrettsutøverne sm røyker. Disse røyker da i gjennmsnitt 41,5 sigaretter pr. uke. Flere kvinnelige enn mannlige idrettsutøvere røyker, g flest sm røyker finner vi i idrettene håndball, gymnastikk g turn, klatring, snwbard, dans g ekstremsprt. Færrest sm røyker finner vi i typiske uthldenhetsidretter sm langrenn, skiskyting, løp, sykkel g svømming. Antallet sigaretter er høyest hs mannlige utøvere. Så vel andelen røykere sm mengden sigaretter, avtar sterkt med høyere prestasjnsnivå. Kilde: BU 2004 Kilde: BU 2004

12 22 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 23 Tbakk g trening Både snus g sigaretter innehlder niktin g en rekke andre stffer sm virker hemmende på den fysiske prestasjnsevnen. De ulike stffene i tbakk har betydning fr kndisjnen g fr hvr frt du kmmer deg igjen etter trening eller skader. I tillegg medfører bruk av tbakk en generell helserisik prsent av bldet hs en sm røyker transprterer karbnmnksid (kulls) i stedet fr ksygen. Det gir lavere ksygenmetning i bldet g dermed dårligere kndisjn på grunn av nedsatt ksygenpptak i muskulaturen. Lavere ksygenpptak gjør at du frtere får melkesyre g stiv muskulatur. Niktin fra røyk eller snus gjør at bldårene innsnevres, slik at tilførselen av ksygen g næringsstffer til muskel- g benvev reduseres. De sm røyker bruker derfr lengre tid på å kmme seg igjen etter trening g knkurranser. Har du pådratt deg en skade eller belastningslidelse, tar det lengre tid å bli bra hvis du bruker tbakk. Siden bldtilførselen er redusert får det skadete vevet mindre næringsstffer, g dermed tar det lengre tid før det leges. Tbakksrøyken skader flimmerhårene i luftveiene, g gjør det lettere å få luftveisinfeksjner. I tillegg innehlder den stffer sm bryter ned lungevevet. Røyking gir en ugunstig fettsammensetning i bldet. Det fører blant annet til fettavleiring i bldårene, ne sm frsterker årefrkalkningsprsessen. Dessuten blir bldplatene mer klebrige. Det øker risiken fr bldprpp. Røyken fra en sigarett innehlder ver 4000 frskjellige kjemiske stffer. Minst 60 av disse er kreftfremkallende. En pris snus innehlder mtrent 2500 ulike stffer, blant annet de giftige stffene arsenikk g ammniakk. Dersm du vil ha ptimalt utbytte av trening, bør du hlde deg unna både røyk g snus! Helserisik ved røyking Fr halvparten av dem sm røyker, vil røyking på sikt føre til en rekke alvrlige helseskader g sykdmmer. De viktigste er luftveissykdmmer, hjerte- g karsykdmmer g kreftsykdmmer. Beregninger viser at livet til en sm røyker i gjennmsnitt frkrtes med 7-10 minutter fr hver sigarett. Tbakksrøyk består av en kmpleks blanding av mer enn frskjellige kjemiske stffer. Minst 60 av disse stffene er kjent fr å være kreftfremkallende. Det er stadig flere kvinner sm utvikler kreft g hjerteg karsykdmmer på grunn av røyking. Røyking gir økt rynkedannelse i huden, nedsatt lukte- g smaksevne, misfarging av tenner, vnd lukt av hår g hud, samt dårlig ånde. Røyking påvirker kjønnshrmnene. Fr kvinner kan hrmnendringene blant annet føre til beinskjørhet g tidligere vergangsalder. Hrmnendringene fjerner gså en del av kvinnenes naturlige beskyttelse mt hjerte- g karsykdm. Røyking kan redusere kvinners fruktbarhet med pptil 40 %. Fr menn kan røyking føre til imptens. Røyking under svangerskapet øker risiken fr spntanabrt, kmplikasjner i svangerskapet, dødfødsler g fr tidlig fødsel. Barn av røykende mødre har gjennmsnittlig lavere fødselsvekt, større risik fr krybbedød g økt risik fr å utvikle astma g allergi. Passiv røyking er spesielt farlig fr barn. Frekmsten av luftveisinfeksjner, astma g krniske lungelidelser øker % av alle mellmørebetennelser hs barn kan sees i sammenheng med passiv røyking i hjemmet. Det er anslått at 17 % av lungekrefttilfellene blant ikke-røykere skyldes passiv røyking i barndmmen g ungdmmen. I Nrge er det hvert år mkring sm dør av sykdm de har utviklet på grunn av at de røyker. I tillegg dør 500 av sykdm de har utviklet på grunn av passiv røyking. Til sammen utgjør dette 18 % av alle dødsfall i Nrge hvert år. På verdensbasis dør det årlig ver 4 milliner mennesker på grunn av tbakksbruk, i 2020 er tallet beregnet til å bli 8,4 milliner mennesker.

13 24 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / Utbredelse av snus I frhld til hvr mange sm røyker i Nrge, er det få sm bruker snus, g blant disse er det få kvinner. Rundt seks prsent av den vksne beflkningen i Nrge bruker snus daglig. Snusbruken varierer sterkt med kjønn g alder. 10 prsent av mennene snuser daglig g sju prsent av g til. Blant kvinner er det under én prsent sm bruker snus daglig, g under t prsent sm snuser av g til. Til sammenlikning snuser mtrent 20 prsent av mennene i Sverige daglig.. Tradisjnelt var bruk av snus g skrå vanligst blant eldre menn. Imidlertid har bruken blant de yngste økt betydelig de siste årene. Flest av de sm snuser finner man nå blant menn i aldersgruppen år, mens det er frhldsvis få sm bruker snus blant dem ver 45 år. (Vær ppmerksm på at det i gruppen år allikevel er under 20 prsent sm bruker snus daglig.) Den ttale andelen blant menn under 45 år sm snuser har økt kraftig de siste ti årene. Figur 8 viser hvrdan det har blitt flere sm snuser i aldersgruppen år. Det gjelder både de sm snuser daglig g av g til, men det er andelen sm snuser daglig sm ser ut til å ha økt mest de siste årene. Figur 7 Andel menn sm bruker snus daglig eller av g til frdelt på alder, år, data slått sammen fr periden , prsent. Figur 8 Andel menn, år, sm bruker snus daglig eller av g til, Kilde: SHDIR 2007 Kilde: SHDIR 2007 Bruk av snus blant ungdmsskleelever Det har ttalt sett vært relativt små endringer i snusbruk fra 2000 til Det ser ut til at nen flere jenter eksperimenterer med snus nå. Det er en økning i andel jenter sm har prøvd å snuse, g sm snuser av g til eller svært sjelden. I de siste 20 årene har andelen sm bruker snus variert mellm 1,5 g nærmere 4 prsent blant guttene. Blant jenter er det svært få sm bruker snus daglig, g andelen har hele tiden vært på mlag 0,2 prsent. FIGUR 9 Utviklinga i andel sm bruker snus daglig blant ungdmsskleelever, frdelt på kjønn, Kilde: SHDIR Utbredelse av snus i idretten Blant idrettsutøvere i alderen år er bruk av snus like utbredt sm røyking. Snus blant idrettsutøvere er et mannsfenmen. Skihppere g ishckeyspillere tpper statistikken mens mer kvinnedminerte idretter sm ridning g gymnastikk g turn, ligger i bunnen (Bu, 2004). Snus er gså relativt utbredt blant mannlige ftball- g håndballspillere. I mtsetning til bruk av alkhl g røyking øker andelen sm bruker snus med høyere prestasjnsnivå. Tabell 10 Bruk av snus blant idrettsutøvere i alderen år, prsentvis frdelt på aldersgrupper, Aldersgrupper Andel år (N= 820) 11, år (N= 2013) 13, år (N= 335) 10,3 23 > (N= 712) 11,0 Kilde: bu 2004

14 26 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 27 Fakta m snus Snus innehlder mer enn 2500 kjemiske stffer, deriblant niktin g flere ptensielt kreftfremkallende stffer. En vitenskapskmité nedsatt av EU-kmmisjnen, SCENIHR (Scientific Cmittee n Emerging and Newly Identified Health Risks), har nylig knkludert med at snus er helseskadelig. Røykfrie tbakksprdukter er kreftfremkallende fr mennesker, g bukspyttkjertelen har blitt påvist sm det mest utsatte rganet. Niktinet i tbakksprdukter er sterkt vanedannende g skaper avhengighet. Snus har vært frbudt i EU siden Sverige g Nrge har et unntak fra denne regelen. Niktinet i snus g skrå tas pp i bldet via munnslimhinnen, g transprteres deretter med bldet rundt i krppen. Dersm man tar en pris snus, gir det høy knsentrasjn av niktin i bldet i lengre tid enn m man røyker en sigarett. Ved gjennmsnittlig frbruk får en sm bruker snus i seg ne mer niktin per dag enn en sm røyker. Snus virker irriterende på munnens slimhinne, g ved langvarig bruk ppstår det fte en frdypning sm kalles «snuslmme». Skader på slimhinnen kan leges dersm man slutter å bruke snus. Frandringer i slimhinnen kan være frstadier til munnhulekreft, men det råder usikkerhet m hvrvidt snus frårsaker munnhulekreft. Langvarig bruk av snus kan føre til at tannkjøttet trekker seg tilbake i mrådet der man legger inn prisen. Bruk av snus kan gså føre til misfarging av tenner g tannhalser. Når man legger inn en pris, stiger pulsen g bldtrykket umiddelbart g frblir høyt så lenge prisen hldes i munnen. Dette skyldes niktinet i snusen. Det er nen hldepunkter fr økt risik fr dødelig hjerteinfarkt blant dem sm bruker snus. Nen data tyder på negative effekter fr mr g barn ved bruk av røykfrie prdukter i svangerskapet, men det kan ikke trekkes sikre knklusjner. 3.7 Miljøfaktrer sm kan påvirke bruk av alkhl g tbakk En rekke faktrer ved miljøet har betydning fr ungdms bruk av alkhl g tbakk. Støtte Et støttende miljø hjelper den enkelte ved å være åpent g appellere til diskusjner mkring vanskelige prblemer. Miljøet preges da av persner sm gir hverandre mye tid g ppmerksmhet, slik at alle pplever å bli sett. Et støttende miljø stimulerer til å gjøre ting sammen med felles ansvar fr det sm skjer. Støtte er like viktig i idrettslaget sm i familien, g virker utsettende på drikke- g fylledebut, mtarbeider krangel g bakvaskelser g gir mer livslyst. Orden g struktur Et idrettsmiljø med gd rden g struktur preges av gde rutiner fr reinslighet g ryddighet i klubblkalet, versiktlighet i ppbevaring g bruk av utstyr samt utøvere sm melder seg frivillig til tjeneste når ting skal gjøres. Dette krever en ledelse sm i samarbeid med utøverne er tydelig på hvrdan ting skal være, setter grenser g sørger fr at disse verhldes. Gd rden g struktur i idrettslaget frebygger drikkeg fylledebut. Målrientering Et målrientert idrettslag setter klare mål fr medlemmenes virksmhet, pererer med planer, g bruker minst mulig tid g energi til aktiviteter sm ikke har betydning fr gruppens hvedmålsetting. Medlemmene i gruppen vet nøyaktig hva de har å gjøre når de er samlet til aktivitet. Skal et idrettslag bli mer målrientert må utøvere, ledere g trenere i fellesskap diskutere seg fram til hva sm skal være deres felles målsetting g deretter utarbeide planer fr å nå målet. Målrientering utsetter alder fr drikke- g fylledebut. Samhld Gdt samhld i laget ppnåes der utøverne lærer seg å samarbeide i team. Det betinger gså vilje til samarbeid. Knsekvensene vil være bedret evne til å takle mtgang uten uverensstemmelser g kjefting, at medlemskap i idrettslaget kan gi en viss prestisje g at utøverne gleder seg til hver gang de kan være sammen sm gruppe. Gdt samhld vil gi enkeltutøveren følelsen av trygghet g msrg fra andre, g dermed bedre mulighet fr egen idrettslig utvikling. Frebygger tidlig drikke- g fylledebut. Gde rllemdeller Ungdmmens drikkeatferd, deres hldninger g frventninger til alkhldrikking, frmes gjennm ssial påvirkning i miljøet fr eksempel fra ledere, trenere g venner

15 28 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 29 både i g utenfr idretten. Mye av læringen finner sted før individet selv debuterer med drikking av alkhl. Ungdm lærer seg passende atferd ved å bservere mdeller sm en evt. identifiserer seg med g imiterer. Slik identifikasjn er mtivert av frventninger m ppnåelse av psitiv effekt fr en selv, fr eksempel å høyne egen attraksjnsverdi. Slik sett er ledere, trenere g tppidrettsutøvere viktige rllemdeller fr barn g unge i deres ssialisering til drikking av alkhl. J større grad av påvirkning fra freldre, trenere g ledere sm gde rllemdeller i ung alder, j mindre drikking, g j større sjanse til ikke å la seg påvirke seinere av dårlige rllemdeller. Alvr g prestasjnspress Fr mye g fr lite press synes å være like galt når det gjelder sammenheng mellm pplevd prestasjnspress g drikking. Prestasjnspress vil kunne frbygge drikking pp til et visst punkt, frdi utøveren tar avstand fra elementer sm kan redusere prestasjnsevnen. Infrmasjn m alkhlens g tbakkens effekt på idrettsprestasjnene kmbinert med realistiske krav til å prestere, vil kunne frebygge bruk av alkhl g tbakk hs prestasjnsrienterte idrettsutøvere. Kilde: Bu 2004 Kilde: BU Persnfaktrer sm kan påvirke bruk av alkhl g tbakk Målrientering En målrientert persn er sterkt fkusert på å sette seg egne mål. Han/hun er gså villig til å anstrenge seg fr å nå mål sm står i frhld til egen prestasjnsevne, dvs. å yte sitt aller beste. De tidligste debutantene preges i str grad av å være lite målrienterte. Et målrientert fellesskap i idrettslaget vil ver tid stimulere utøverne til å sette seg egne individuelle mål, g med det gså påvirke disse utøvernes bruk av alkhl g tbakk. Vinningsrientering En vinningsrientert persn hater å tape g er dermed svært ppsatt på å vinne. Han eller hun er ikke frnøyd, prvseres g har det ikke mr uten seier. De tidligste debutantene preges sterkt av å være vinningsrienterte. Sett i et frbyggingsperspektiv vil en diskusjn m knsekvenser av å tape, der fkuset flyttes til andre frdeler av å drive idrett, kunne endre tankesett hs utøveren. «Lær å bli en gd taper». Selvtillit Suksess g nederlagspplevelser hs utøverne kan få henhldsvis psitiv g negativ innvirkning på den dimensjnen i selvbegrepet sm kalles selvtillit. Hvr str denne virkningen er, berr på i hvilken grad resultatene er på høyde med utøverens frventninger g hvr viktig ppgaven er fr vedkmmende. Gd selvtillit frebygger røyking g er gså viktig fr å kunne prestere maksimalt i idretten. Selvfølelse Hva vi tenker m ss selv betegnes sm vår selvppfatning, mens selvfølelsen er vår følelsesmessige tilfredsstillelse av vår selvppfatning. Hvrdan andre reagerer på ss blir bestemmende fr hvrdan vi ppfatter ss selv g følelser knyttet til det, g her vil freldre g andre betydningsfulle vksne sm trenere g ledere innenfr idretten spille en sentral rlle. Selvfølelsen er med andre rd ikke nedarvet, men ervervet på grunnlag av de reaksjnene sm andre møter ss med. Tiltak sm gir unge idrettsutøvere pplevelsen av suksess mer enn nederlag vil styrke selvfølelsen g frebygge så vel drikking sm røyking. Krppslig selv (krppsbilde) Refererer til den subjektive erfaring eller følelse individet har med sin egen krpp. De tidligste alkhldebutantene har et generelt dårlig krppslig selvbilde. Frebygging vil kunne skje ved å lære utøveren til psitiv tenkning m egen krpp.

16 30 / kapittel 3 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere / 31 Negativ ssial væremåte Det finnes t ulike negative ssiale væremåter: reaktiv g praktiv negativisme. Reaktiv negativisme er negativ atferd frdi man pplever seg selv sm urettferdig behandlet. Typiske eksempler er å ønske hevn verfr en persn sm du føler har behandlet deg dårlig, eller å vise sinne dersm du får kjeft av treneren. En reaktiv væremåte vil av de fleste betraktes sm nrmal, men denne væremåten kan likevel få negative virkninger både fr persn g miljø dersm den verdrives. Praktiv negativisme ytrer seg atferdsmessig på samme måte sm reaktiv negativisme, men uten fregående prvkasjn. Mtivet er å tilfredsstille eget behv fr spenning ved å skape negative knsekvenser fr andre. Eksempler på praktiv negativ atferd kan være: å frtsette røyking i en situasjn der nen har gjrt ppmerksm på at dette er ulvlig, å være vrien g vrang eller å erte en annen fr å ha det mrsmt på dennes bekstning. Denne væremåten kan sammenliknes med mbbing, g er viktig å frhlde seg til, både av hensyn til enkeltpersner g det ssiale klimaet i laget. Så vel reaktiv sm praktiv negativisme kjennetegner idrettsutøvere med tidlig drikke- g fylledebut. Frebygging kan skje ved å lage egne spilleregler fr dette, samt å ta det pp sm eget tema på utøvermøtene. Kilde: Bu Alkhldebut, drikkmengde g hva sm påvirker røykevaner Miljøtiltak sm skaper trygghet g trivsel i laget utsetter alder fr drikkedebut. Resultat er at utøverne vil drikke mindre alkhl seinere i livet. Mindre drikking vil gså medføre mindre røyking. Trygghet g trivsel, kmbinert med mindre bruk av alkhl g røyk, frventes gså å redusere frafallet i idretten g være det beste grunnlaget fr å ppnå gde idrettsprestasjner på lengre sikt. Tiltak sm gir utøverne pplevelse av bedre støtte g samhld i laget, samt ledere, trenere g andre utøvere sm gde rllemdeller fr drikking g røyking er av største viktighet her. Ellers er tiltak med siktemål å etablere felles målrientering g gd rden g struktur i laget, samt balansert grad av alvr g prestasjnskrav til utøverne, gså viktige i denne sammenhengen. Tiltak rettet mt enkeltindividet frventes gså å påvirke de målene sm nevnt venfr. Spesielt viktige her er tiltak sm styrker utøverens selvfølelse g krppsbilde, gjør han mer målrientert g stimulerer til en psitiv væremåte i frhld til andre utøvere. I tillegg er tiltak sm gir utøveren gd selvtillit, mer knkurranseinnstilt, men mindre vinningsrientert viktige fr å ppnå de mål sm her er skissert. Kilde: BU 2004 Miljøtiltak fr å bedre utøvernes pplevelse av støtte i idrettslaget, vil medføre både mindre drikking så vel sm røyking. Tiltak sm styrker utøverens selvfølelse, selvtillit g krppsbilde, gjør utøveren mer målrientert g knkurranseinnstilt, samt stimulerer til en psitiv væremåte i frhld til andre utøvere, vil gså virke frebyggende mt røykedebut. En viktig miljøfaktr er m utøveren får støtte i familien g m de nærmeste vennene røyker eller ikke Persn- g miljøkjennetegn hs idrettsutøvere sm bruker snus Idrettsutøvere sm bruker snus kjennetegnes av å være svært knkurranseinnstilt g ppsatt på alltid å måtte vinne. De befinner seg gjerne på høyere prestasjnsnivå, har gd selvfølelse g selvtillit, gdt krppsbilde, men preges fte av negative væremåter i frhld til andre utøvere. Utøvere sm bruker snus drikker gså relativt mye alkhl, men røyker svært lite. Deres idrettsmiljø er tidvis svært kntrllerende, dvs. utøveren styres i str grad av persner g systemet rundt seg.

17 32 / kapittel 34 bruk av alkhl g tbakk blant idrettsutvere utvermte / 33 Utvermte (ca. 2 timer) Utvermte Treneren gjennmfører et møte sammen med utøverne. Møtet bør avvikles på et nøytralt sted, sm fr eksempel i klubblkalene. Målet er å skape diskusjn, bevissthet g engasjement blant utøverne. Møtet er delt inn i fem deler: 1. Km i gang/ppvarming (ca. 15 min.) 2. TimeOut på trening (ca. 60 min.) 3. Spilleregler (ca. 30 min.) 4. TimeOut utenm trening (ca. 30 min.) 5. Tilbakemeldinger (ca. 10 min.) Mtiver utøverne slik at alle kmmer. Lag en hyggelig ramme rundt møtet, server ne gdt g fristende å spise, gjerne frukt g grønt. Del kvelden pp i økter g planlegg gdt slik at det blir tid til å kmme gjennm hele prgrammet. Utstyr: Pst-it lapper, tusjer, «plpper» (klistremerker), stre ark. Hensikten med utøvermøtet Skape bedre samhld i gruppa Gi utøverne mulighet til å påvirke egen situasjn Skape dialg g åpenhet mellm trener g utøver Kmme fram til felles spilleregler Kmme fram til tre aktiviteter sm skal gjennmføres utenm treningene Praktisk gjennmføring Etter km i gang/ppvarming, del utøverne inn i grupper (tenk på frhånd gjennm hvem sm passer sammen). Under kapitlene 4.2, 4.3 g 4.4 er det skissert frslag til metder fr gjennmføring. Treneren kan velge å bruke den presenterte metden, eller benytte andre metder. 4.1 Km i gang/ppvarmingsøvelser Fr at utøvermøtet skal gi den ønskede effekt, er det viktig at alle er mtiverte g ikke minst føler seg trygge i en kanskje ukjent sammenheng. Ved å innlede møtet med mrsmme leker/øvelser, vil frhåpentligvis gruppa bli mer mtivert g trygg g vil kunne samarbeide bedre. Se frslag til icebreakere under. Bruk gjerne de allerede ppsatte gruppene der det er naturlig. Flere av øvelsene passer imidlertid å gjennmføre fr hele gruppa. Her er nen frslag til ppgaver, men vær gjerne kreativ selv: En persn jeg ser pp til Alle får utdelt en klistrelapp der de skriver navn til en persn de ser pp til g klistrer denne på brystet sitt. Når ppgaven presenteres, bør instruktøren si ne m hva slags persn dette kan være. Det kan være en idrettskjendis, men det kan like gjerne være en gd venn eller en plitiker, en lærer eller en man synes har gjrt en samfunnsnyttig innsats. Alle får presentere sin persn g må frtelle hvrfr han eller hun ser pp til persnen. På denne måten får hver g en sagt ne indirekte m seg selv g hva man synes er viktig hs andre persner uten å måtte si ne direkte m seg selv. Denne øvelsen kan gså gjøres ved at sidemannen presenterer både medspiller g persn. En variasjn av denne øvelsen, kan være at hver g en frteller sidemannen m fire ting man er gd på, hvr deretter sidemannen presenterer persnen g tingene han eller hun er gd på. Papirtårn Gruppa deles i fire. Hver gruppe får utdelt en bunke kpipapir g en tape. Oppgaven går ut på å bygge det høyeste tårnet (sm står på egen hånd) i løpet av sju minutter. Det kan ev. gså utrpes vinnere fr det mest kreative, estetisk vakre etc.

18 34 / kapittel 4 utvermte / 35 Blås brt leken Du trenger en bmullsdtt pr. par. Deltakerne deles inn parvis g setter seg på hver sin side av et brd. Midt på brdet legges en bmullsdtt. Begge deltakerne skal prøve å blåse bmullsdtten ver på den andres side av brdet. På begges side er det angitt et målmråde, det er hit bmullsdtten skal blåses. Førstemann sm greier dette har vunnet. Fruktsalat Deltakerne sitter i en ring. En av deltakerne plasseres i midten uten stl. Alle deltakerne, gså persnen i midten, deles inn i grupper etter ulike fruktsrter eks. epler, pærer, appelsiner, sitrner, mreller etc. Persnen i midten skal frsøke å snike seg til en plass på en stl, g det gjør han ved å rpe navnet på et fruktslag. Deltakerne sm tilhører denne fruktsrten skal da bytte plass, mens persnen i midten prøver å ta en ledig stl. Lykkes dette, havner en ny persn i midten. Persnen i midten kan gså rpe pp flere fruktslag samtidig, evt. rpe fruktsalat. Når det rpes fruktsalat, skal alle deltakerne ut på gulvet g bytte plass. En variasjn av dette er kan være at alle står på et papir, en i midten. Persnen i midten rper ut fr eksempel: alle sm liker jrdbær bytter plass, alle med svarte skker, blå øyne etc. Hesteveddeløp Deltakerne plasseres i en sirkel så tett inntil hverandre sm mulig. Lederen instruerer m de ulike bevegelsene g tilrpene før leken starter. Gruppa skal så etterlikne et hesteveddeløp ved å klappe hendene vekselvis på lår g i hender. Lederens ppgave er å være kmmentatr i et hesteveddeløp g skildre løpet fr de andre deltakerne sm reagerer på stikkrdene med bevegelser g tilrp når lederen velger å legge inn dette. Instrukser: Høyresving alle lener seg mt høyre. Venstresving alle deltakerne leder seg mt venstre. Jubel fra de små publikummerne, frsiktig v-tegn g et lavmælt «øøøøøy». Enkelthinder et lite stup markeres med hendene i rask rekkefølge, sammen med lyden «VOPP». Dbbelthinder t stup markeres med hendene i rask rekkefølge, sammen med lyden «VOPP! VOPP». Enkelthinder med vanngrav, et lite stup g «VOPP» fulgt av «splæsh g blubb-blubb». På bren alle hamrer nevene i gulvet. På gresset alle gnir hendene på låret. Kngetribune (Mette-Marit vinker) alle tar den rjale vinkebevegelsen. Stable på ark Del inn i lag på ca. 7 8 persner. Legg så fem A4-ark på gulvet. Alle på laget skal nå stå på ark det er lv å berøre gulvet. Når alle står på disse arkene tar lederen brt ett ark. Deltakerne skal nå stable seg på disse arkene. Når dette er rdnet, tar lederen brt enda et ark. Deltakerne må rganisere seg på disse arkene. Slik tar man alle arkene brt helt til det er ett ark igjen. Ballsamarbeidsøvelse Grupper på fire skal sammen prøve å få pp en ball (bruk gjerne en litt lett ball, fr eksempel en vlleyball) fra gulvet uten å bruke armene. La alle ligge på magen på gulvet med ballen i midten når øvelsen starter. Oppgaven er utført når alle står ppreist med ballen på hdet. En videreføring kan være at ballen etter dette plasseres på ryggen til en av deltakerne i gruppa.

19 36 / kapittel 4 utvermte / TimeOut på trening I denne delen skal utøverne diskutere treningssituasjnen g kmme med frslag til frbedringer. Spørsmålene de skal diskutere er: 1. Hva er bra med treningene? 2. Hva kan dere (utøverne) gjøre fr at treningene skal bli et bedre sted å være? 3. Hva kan treneren gjøre fr at treningene skal bli et bedre sted å være? Utøverne deles i grupper bestående av 3 4 pers. Del ut et flippver-ark til hver gruppe, hvr det er tegnet en sl g hvr spørsmål 1 er skrevet inni slen. Gruppene skriver sine kmmentarer på slstrålene. Gruppene presenterer sin sl, g de andre gruppene kan fylle inn punkter de selv ikke har skrevet, men sm de syntes er bra med treningene. Flippver-arkene henges pp på veggen (gjøres med alle flippverark). På spørsmål 2 g 3 frdeles spørsmålene mellm gruppene, slik at nen grupper svarer på spørsmål 2 g nen grupper svarer på spørsmål 3. (Dersm det er færre enn utøvere, kan alle gruppene svare på begge spørsmålene.) Hver gruppe skal kmme med minst tre frslag sm skrives på pst-it-lapper. Det kan være lurt å gi frskjellig farge på pst-it-lappene til de t spørsmålene. Pst-it-lappene henges pp på en flippver (én klnne fr hva utøverne kan gjøre g én klnne fr hva trenerne kan gjøre). Treneren srterer frslagene slik at like frslag samles. Så får utøverne gi én stemme hver på hvert spørsmål ved å kmme pp én g én g sette et kryss på frslagene. Treneren setter pp t kryss først slik at ingen vet hva den fran seg krysser av på. I tillegg snur treneren flippveren slik at det blir hemmelig avstemning. Frslaget med flest stemmer under hvert spørsmål skrives ned g brukes sm utgangspunkt fr frbedringer g senere diskusjner fr eksempel på trening. Det er en frdel å snakke m spørsmålene i plenum først fr å gi utøverne ideer til frslag. Denne delen gir gså treneren mulighet til å ta pp prblemstillinger sm gjelder spesielt fr denne gruppa. 4.3 Spilleregler Utøverne skal kmme fram til fem spilleregler sm skal gjelde fr gruppa. Dette er regler sm alle må være enige m. Trivsel i gruppa fremmes av faktrer sm medbestemmelse, grad av tilhørighet g utfrdringer i frhld til mestringsnivå. Det er viktig at vi i gruppa har nen regler fr hvrdan vi skal ppføre ss mt hverandre g i ulike situasjner. Hvrdan ppfører vi ss fr eksempel når vi vinner eller taper? Hva gjør de vksne tilskuerne? Hva gjør treneren på sidelinja? Hva mener vi m bruk av tbakk g alkhl i idrettssammenheng? Er fair play ne vi snakker m g gjennmfører? Spillereglene skal knyttes pp til disse spørsmålene: Hvrdan skape et gdt miljø g samhld? Hvrdan sørge fr at alle utøverne pplever å bli sett? Hvrdan frhlder vi ss til tbakk? Hvrdan frhlder vi ss til alkhl? Eksempler på spilleregler: Hs ss skal vi aldri kjefte på hverandre Hs ss snakker alle med alle (ingen utelukkes) Hvis nen ikke har det bra, snakker man med en vksen Hs ss aksepterer vi ikke at nen røyker eller bruker snus Hs ss aksepterer vi ikke at nen drikker alkhl Praktisk gjennmføring Treneren har på frhånd skrevet de fire spørsmålene i hver sin rute på et flippverark. Gruppene begynner på hver sin rute, g skriver sine frslag i ruten. Så rullerer de slik at alle gruppene får skrevet ne i alle rutene. Dersm gruppene er stre kan det være hensiktsmessig å ha fire ark frdelt på fire brd sm er spredd i lkalet. Det kan da bli enklere fr gruppene å jbbe g diskutere uten å bli frstyrret av de andre gruppene. Så skal gruppene diskutere seg fram til frslag på spilleregler. Hver gruppe skriver ned minst ett frslag i en rute, så rterer treneren arket slik at alle gruppene får skrive ned sine frslag på hvert spørsmål. Deretter diskuterer treneren g utøverne sammen hvilke frmuleringer de vil ha på alle reglene. På spørsmål 1 skal det lages t regler. Alternativt kan frslagene på hvert spørsmål skrives ned på pst it lapper g henges pp slik at utøverne kan stemme på frslagene de synes er viktigst. Det frslaget sm får flest stemmer lages det én regel av, før man går videre med neste spørsmål. Treneren skriver ned de vedtatte reglene på en flippver, g i etterkant på et ark sm kpieres g gis ut til utøverne g freldrene. Ta gjerne et bilde av gruppa g sett det på spillereglene. Da er sjansen større fr at de blir hengt pp på veggen eller kjøleskapet hjemme!

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Sportsplan Bjerke Fotball IL

Sportsplan Bjerke Fotball IL Sprtsplan Bjerke Ftball IL Side 1 Innhld Innledning... 3 1. Frmål... 3 2. Ansvar g implementering av Sprtsplanen... 3 Ansvar... 3 Implementering... 3 3. Verdier g hldninger... 3 4. Fair Play... 4 5. Frventninger

Detaljer

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR 2012 SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR Sn Glfklubb 01.01.2012 Sprtslig plan Sn Glfklubb junir virksmhet 1. OM SOON GOLFKLUBB, SOON GOLFKLUBBS JUNIOR VIRKSOMHET OG SPORTSPLANEN Om Sn Glfklubb Sn Glfklubb

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Sportsplan for OIF Håndball

Sportsplan for OIF Håndball Sprtsplan fr OIF Håndball MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLEN I OIF HÅNDBALL GJELDER FOR PERIODEN 01.05.2014 30.04.2016 Hvedmål; Bredde g kvalitet Hvedmål fr Orkanger Idrettsfrening Håndballavdelingen

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Virksomhetsplanen beskriver mål og planer som skal evalueres og revideres hvert år.

Virksomhetsplanen beskriver mål og planer som skal evalueres og revideres hvert år. VIRKSOMHETSPLAN FOR SPORTSLIG UTVALG 2. ktber 2008 Innledning Virksmhetsplanen beskriver mål g planer sm skal evalueres g revideres hvert år. Aktiviteten i Egge håndball baserer seg i hvedsak på frivillig

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter,

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Rekrutteringsplan Gresvik IF

Rekrutteringsplan Gresvik IF Rekrutteringsplan Gresvik IF Innhldsfrtegnelse Plan... 1 Rekrutteringsansvarlig... 2 Rekruttering av barn 4-5 år LEK MED BALL... 2 Rekruttering til basistrening, barneftball g barnehåndball 6 10 år...

Detaljer

Evalueringsrapport ungdoms-ol Nanjing 2014

Evalueringsrapport ungdoms-ol Nanjing 2014 Evalueringsrapprt ungdms-ol Nanjing 2014 Innhld 1.0 Innledning... 3 2.0 Questback-undersøkelsen... 4 3.0 Egenrefleksjn trenere... 9 4.0 Intern evaluering OLT-lederteam... 13 5.0 Oppsummering... 17 2 1.0

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte! Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE PÅ ORMESTAD GJØR VI VÅRT BESTE, VI LÆRER OG TENKER PÅ VÅR NESTE Jfr. Opplæringslven 9a-1 g 9a-3 Vi ønsker at Ormestad skle skal være en skle der elevene trives g lærer

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

SPORTSKLUBBEN HERD OG TRYGGHET FOR ALLE VÅRE BARN OG UNGE

SPORTSKLUBBEN HERD OG TRYGGHET FOR ALLE VÅRE BARN OG UNGE SPORTSKLUBBEN HERD OG TRYGGHET FOR ALLE VÅRE BARN OG UNGE Sprtsklubben Herd ønsker å sikre at alle barn g unge sm deltar i våre aktiviteter g arrangementer kan gjøre dette innenfr trygge rammer. VÅR VISJON

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Srtland Vår dat: 12.06.2013 Vår ref.: Deres dat: Deres ref.: PROSJEKTET «Æ E MÆ» SLUTT-EVALUERING barnehageåret 2012-2013 Lykkentreff barnehage

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s. TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Revidert dokument for høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier og veiledning for Midtbyravnene

Revidert dokument for høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier og veiledning for Midtbyravnene Revidert dkument fr høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier g veiledning fr Midtbyravnene Høringsfrist: 5. mars. Høringsuttalelser sendes: midtbyen@natteravn.n eller karl NATTERAVN MIDTBYEN-TRONDHEIM,

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Bordtennis trenertreff 25. November 2010 NORGES SVØMMEFORBUND

Bordtennis trenertreff 25. November 2010 NORGES SVØMMEFORBUND Brdtennis trenertreff 25. Nvember 2010 NORGES SVØMMEFORBUND 1 Fakta m NSF 2001-2010 Stiftet 19.August 1910 (ja vi er 100 år i år!) Antall medlemmer i 2001 30.000 Antall medlemmer i 2009 50.000 Antall lisenser

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning.... 2 Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper.... 8 Beredskap... 10 Infrmasjn g kmmunikasjn...

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Regler på mini og mikro nivå

Regler på mini og mikro nivå Regler på mini g mikr nivå Regler fr basket på mini g mikr nivå Skritt en spiller får kun ta t skritt etter at han/hun har sprettet ballen fr å scre. Hvis han/hun stpper pp etter t skritt, blåser dmmeren

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Sportsplan for HIL Håndball

Sportsplan for HIL Håndball Sprtsplan fr Hkksund IL Håndball Mål g handlingsplan Gjelder fr periden 1.08.14-30.08.16 MÅLSETTING FOR HIL HÅNDBALL: Hvedmål: Bredde g kvalitet. Hvedmål fr HIL Håndball er å tilby håndballaktiviteter

Detaljer

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr. Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april Nrges Svømmefrbund har gleden av å invitere til Kmpetansehelga 2016 Thn Htell Osl Airprt, 16.-17. april NSF ønsker å invitere deg g engasjerte i din klubb til en helg med fkus på faglig påfyll, erfaringsutveksling

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer