Innkomne forslag. Innhold. Innstilling til landsmøtet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkomne forslag. Innhold. Innstilling til landsmøtet"

Transkript

1 Innkomne forslag Innstilling til landsmøtet Innhold Innhold... 1 Utdanning... 2 Barn og familie Kultur Utenriks og forsvar Sosiale saker Arbeid Helse Inkludering Kriminalitet/ justis By og land (Kommunal) Økonomi/ skatt og avgift Næring Samferdsel Energi og miljø Organisasjon

2 Utdanning Tittel: Yrkesutdanning Forslagsnr: 3 Aurskog-Høland Arbeiderparti Arbeiderpartiet vil jobbe for at også unge som har behov for yrkesutdanning på ulike nivåer skal komme seg ut i arbeid ved at arbeidsgiverne må bli flinkere til å ta inn lærlinger og/eller gi unge opplæring i bedrift i form av opplæringskontrakter. Det er i dag stort fokus på høyere utdanning og "drop out" i den videregående skolen. Det er bra. Vi må ikke i det sterke fokuset på høyere utdanning glemme de unge menneskene som, uansett hva vi gjør, ikke kommer til å ta en høyere utdanning. De unge blir nå omtalt som om de er mislykkede og ikke kan få seg jobb og greie seg selv uten høyere utdanning, jfr. også Erna Solberg. Norge trenger all arbeidskraft og det er viktig å få skoletrøtt ungdom, eller som av andre grunner ikke kan eller vil satse på høyere utdanning, ut i arbeid i kombinasjon med opplæring. Dette kan gjennomføres på ulike nivåer i yrkesutdanningen, alt etter ungdommenes forutsetninger. Arbeidsgiverne, private som offentlige, må bli flinkere til å verdsette alle mennesker og politikerne må snakke disse opp! Kan anses innarbeidet i representantforslaget om å løfte yrkesfagene som Arbeiderpartiet la frem for Stortinget Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Yrkesfag Forslagsnr: 21 Akershus Arbeiderparti Organisering av yrkesfag -Arbeidslivets parter bør få mer innflytelse over innholdet i utdanningene. De faglige rådene må sterkere inn i arbeidet med utforming av læreplaner. 2

3 -Yrkesopplæringsnemnda bør sammen med fylkeskommunen styre dimensjoneringen av linjetilbud og læreplasser. Antall plasser skal ikke kun være elevstyrt, men i større grad styrt av arbeidslivets behov. -Yrkesopplæringsnemnda og fagopplæringen bør organiseres som egen enhet på samme nivå som videregående opplæring i folkekommunen. Koble praksis og teori sammen fra første skoledag. Hver skoleuke bør ha 2-3 dager i skole kombinert med 2-3 dager i praksis (bedrift). -Fag med kort lærlingetradisjon bør utvikle andre typer konsepter for praksis nær opplæring (eks helse og sosialfag, barne- og ungdomsarbeider), dvs gå vekk fra den tradisjonelle læringsmodellen. - Kjedeskoler og andre interne opplæringstilbud i næringslivet vurderes både som en del av fagopplæringen og som et tillegg til læretid og fagprøve. -Lage mulighet for komprimert påbygg til yrkesfag for dem som har valgt studiespesialisering og som angrer -Fagbrev gir studiekompetanse innen samme fagkrets. Bygge ut skreddersydde forkurs der nødvendig slik at elevene er godt faglig forberedt til studier, noe som skal gi studiekompetanse innen andre fagområder. -Det opprettes "Yrkesbachelor" tilbud etter modell fra Sveits. Fagskoler og høyskoler er aktuelle arenaer som bør utfordres til et utviklingsarbeid med dette som mål. -Mer praksis nær fagopplæring, mer yrkesretta teori på fellesfagene -Gjennomgå inndelingen av programfag og fellesfag -Systematisk kompetanseløft for yrkesfaglærere: -Økt og systematisk bruk av hospitering mellom skole og arbeidsliv. -Oppdatering av utstyr på skolene ved en egen tilskuddsordning som belønner investeringer i mer praksis nær opplæring -Verneverdige fag legges under Riksantikvaren. -Fagstrukturen gjennomgås med sikte på å legge særlig smale fag inn under bredere utdanninger. -Det må åpnes for flere alternative løp basert på den enkeltes behov. Rådgivningstiltak/psykososiale tiltak -Ny organisering av rådgivningstjenesten; spesialisert i sosial del og karrieredel. Karrieredelen bør bemannes av coacher som sammen med eleven og familien bistår med å gjøre riktige valg for den enkelte -Rådgivingstjenesten bemannes i tillegg med fagarbeidere og representanter fra bedrifter og fagforeninger -Aldersbestemmelsene innen vgs fjernes -Lovpålagt norm for tilgang på skolehelsetjeneste Økonomiske virkemidler: -Utrede andre former for finansiering. Blant annet opprettelsen av et nytt fond for lærebedrifter som alle bedrifter i bransjer med yrkesfagopplæring skal bidra til, sammen med staten. -Spleiselag mellom små bedrifter om læreplasser -Gjøre opplæringskontormedlemskap obligatorisk som krav til lærebedrifter med mindre enn ti ansatte -Differensierte læring-satser etter kostander i ulike bransjer -Knytte gjennomføring og bekjempelse av frafall sammen med finansieringen av skolene. Norge vil mangle mer enn fagarbeidere i 2025 både i privat og offentlig sektor. For få tar en fullverdig yrkesfaglig utdanning. Årsakene er sammensatte, men frafallet er for stort og det er for få med gode skoleresultater som søker yrkesfag. Innholdet i flere av utdanningene oppfattes som lite relevante for arbeidslivet og for lite praksis nære. Yrkesfagene sliter med manglende status og mangel på læreplasser i flere fag. Alt dette gjør det nødvendig med et kraftig løft. Dessuten er det mange feilvalg i videregående skole som trolig er en medvirkende årsak til at mange faller fra, både 3

4 på videregående skole og fra høyere utdanning. Det må være et mål at langt flere fullfører og avslutter en utdanning, enten med fagbrev eller en grad fra universitet/høyskole. En rekke av forslagene kan anses innarbeidet i representantforslaget om å løfte yrkesfagene som Arbeiderpartiet la frem for Stortinget Resterende forslag bør sees på i sammenheng med kunnskapsutvalgets innstilling. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Høyere utdanning en motor for samfunnsutvikling Forslagsnr: 36 Lillehammer Arbeiderparti Reform arbeidet innenfor høyere utdanning må ha som mål og beholde et lokalt selvstyre ute i de ulike regionene, utviklingen av denne sektoren har avgjørende betydning for samfunnsutviklingen i mange fylker og regioner. Denne utviklingen bør ikke styres av de store byene i Norge, flere regioner bør ha ambisjoner om å både få universiteter og større høgskoler som kan ta et slikt samfunnsansvar i samarbeid med lokale og regionale forvaltningsnivåer Høgskoler og universitet i de ulike byer, fylker og regioner i Norge utvikler seg i pakt med det samfunnet disse institusjonene er en del av, ikke på bakgrunn av de inntressene som større institusjoner har. En utvikling hvor mindre høgskoler blir underlagt de store universitetene, fratar mange regioner mulighetene for å kunne drive et godt og langsiktig utviklings arbeid både innenfor næringsutvikling og innovasjon i offentlig sektor. Andel av innbyggerne som tar høyere utdanning er fortsatt lav i Oppland. For Oppland Arbeiderparti er det et viktig mål at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. I Oppland har vi gode høgskoler med et variert studietilbud tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Det gir et godt utgangspunkt for at flere ungdommer og voksne kan ta høyere utdanning og videre- og etterutdanning i årene som kommer. Oppland Arbeiderparti vil sikre videreføring og stabile betingelser for et fylkeskommunalt kompetansefond for målrettet og offensiv utvikling av høgskolene i Lillehammer og Gjøvik. Vi vil bidra til fylkeskommunal støtte til særlige utdannings- og forskningsformål i samarbeid med høgskolene og forskningsmiljøene og vil være pådriver for et utdanningstilbud som tilfredsstiller behovene i arbeids- og næringsliv i fylket og for at de utdanningssøkende velger slike tilbud. Oppland Arbeiderparti vil være pådriver for at utdanningstilbud som tilfredsstiller behovene i arbeids- og næringsliv i fylket og for at de utdanningssøkende velger slike tilbud. Vi vil støtte og ta i bruk utdannings- og utviklingstiltak i fylket 4

5 som bidrar til innovasjon i omsorg, offentlig tjenesteyting, helse - og velferdsteknologi. Dekket i kunnskapsutvalgets arbeid. Regjeringen har satt i gang en strukturreform i høyere utdanning, og har varslet at de skal legge fram en stortingsmelding rundt påske. Arbeiderpartiet har programfestet at vi ønsker en kunnskaps- og strukturreform for bedre samarbeid- arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets og høgskolesektoren. I arbeidet fram mot, og med en strukturmeldingen vil hensynet til det samarbeidet universiteter og høgskoler har og den rollen utdanning og forskning spiller for lokalt næringsliv og samfunnsutvikling, som være et tungtveiende hensyn. Det overordnede målet for en eventuell reform må være en sektor som er i stand til å utdanne gode kandidater og dekker behovet for forskning over hele landet. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Bedre veiledning til en bedre fremtid Forslagsnr: 46 AUF i Vestfold Skoler i Norge burde bli flinkere til å snakke om fremtiden med elevene sine. Det er mange unge som ikke får rådgivningen de trenger hjemme. Derfor må ungdomskoler og videregående skoler gripe inn med sine rådgivere, slik at disse elevene har en plan for studier videre i livet. Skolene må arrangere flere messer, og ha en eller to dager med besøk til universiteter eller høgskoler. Dette bør foregå fra de begynner på ungdomskolen til de starter tredje året på videregående skole. På denne måten vil flere og flere unge bli sikrere på sin fremtid. Arbeiderpartiet vil: Ansette flere og bedre rådgivere i den norske skolen. Ha flere studieutflukter til universiteter og høgskoler. Arrangere flere studiemesser for elever. Det siste året på videregående skole kan både være det beste, og det verste året for en elev. Som tredjeklassing er du forberedt på å gjøre en siste innsats, før du går videre til universitetet eller høgskolen. Vi feirer med russe-treff og russekro, og avslutter det hele med å motta et vitnemål, med resultatet av arbeidet du gjorde i løpet av siste semester. Før denne avslutningen har du mange valg og avgjørelser å ta. Hva du vil studere videre, hvor lenge du vil studere, kanskje du vil ta et friår fordi du er sliten og trenger en pause, eller fordi du fremdeles ikke er sikker på hva du vil bli. Dette er et stort problem for mange elever i dag, og det store spørsmålet om hva du vil bli når du blir stor, blir bare vanskeligere og vanskeligere å svare på med tiden. Derfor er det viktig å fokusere på å forbedre veiledningen og rådgiverne på skolen. av Vestfold Arbeiderparti styre, innledningen i forslaget bør ligge under begrunnelse og kulepunktene stå som forslag, oversendes. 5

6 Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget. Forslaget foreslås innarbeidet i Kunnskapsutvalgets forslag. Deler av forslaget kan også anses dekket av yrkesfagforslaget, men da spisset inn mot disse utdanningsprogrammene. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Makspris i SFO Forslagsnr: 55 AUF i Vestfold Skolefritidsordningen er et kommunalt tilbud som gis før og etter ordinær skoletid for barn. Det er en ordning som praktiseres ulikt i forskjellige kommuner, men som ikke er obligatorisk for alle skolebarn. Skolefritidsordningen er viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet og for å jevne sosiale forskjeller i barns hverdag. Derfor mener Arbeiderpartiet at det skal være makspris i SFO, slik det også er i barnehage. Med makspris vil ordningen inkludere de barna som av økonomiske grunner i hjemmet holdes utenfor og samtidig vil ordningen sikre et likeverdig tilbud for skole og fritid i alle kommuner. Arbeiderpartiet vil at: Det innføres makspris i SFO Det innføres søskenrabatt og gratis kjernetid i Skolefritidsordningen. I dag benyttes ordningen av over skolebarn, og enda flere barn ønsker å være en del av ordningen. Dessverre er det slik at alt har sin sum, og det har SFO også. Mange foreldre må ta valget for sine barn, å la dem være utenfor ordningen, fordi kostnaden er stor. Det er også slik at SFOprisene varierer fra kommune til kommune, dermed er tilbudet skjevt fordelt. Ordningen er også positiv i integreringsprosessen for barn med annen bakgrunn enn norsk. SFO er en arena for å lære og være for barn med ulik bakgrunn, i ulik alder og ulik kjønn, det fellesskapet som er der vil bidra til lavere terskel for barn med annen bakgrunn å delta i skolesamfunnet og i fritidsaktiviteter. av Vestfold Arbeiderparti og oversendes. Dette er vedtatt politikk i Aps lokalpolitiske plattform, vedtatt av landsstyret : - Ap vil på lokalt plan: ha søskenmoderasjon i SFO og mellom barnehage og SFO - Ap vil på nasjonalt plan: Innføre makspris for SFO-tilbudet, og gjennomføre forsøk med gratis SFO i områder som i dag har gratis kjernetid i barnehage Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. 6

7 Tittel: Styrke lærlingenes rett på læreplasser Forslagsnr: 57 Gjøvik Arbeiderparti Retten til læreplass lovfestes Arbeiderpartiet vil arbeide for at flere enn i dag fullfører et utdanningsløp i videregående opplæring. Alle må sikres skoleplass. I tillegg må alle elever i et yrkesfaglig utdanningsløp være sikret en fullverdig utdannelse gjennom en lovfestet rett til læreplass. Offentlige etater og virksomheter må pålegges å ta ansvaret for en betydelig del av disse læreplassene. Ungdomsgarantien må styrkes slik at ungdom ikke faller ut av skole eller arbeidsliv. Det må være en helhetlig satsing fra myndighetenes side, blant annet ved å øke tilskuddet til lærebedrifter. Lærlinger og lærekandidater må gis kvalitetssikret oppfølging, og lærebedriftenes instruktører må tilbys kompetanseheving. Fagopplæringskontorene må styrkes. Det må legges til rette for mer fleksible opplæringsløp og muligheten til å ta fagbrev som praksiskandidat videreføres. Teorifagene på yrkesfag må i større grad yrkesrettes. Lærlinger må få de samme rettighetene som studenter til rabatter på offentlig transport Oppland Arbeiderparti viser til landsmøtevedtak i Oppland Arbeiderparti mener det er et overordnet mål at langt flere skal gjennomføre videregående opplæring. Tidlig innsats som tar hensyn til den enkeltes forutsetninger, et mer yrkes- og praksisretta videregående løp kan bidra til å sikre at alle får mulighet til å fullføre sin utdanning. Vi må sikre at alle som begynner på en yrkesfaglig utdanning får mulighet til å avslutte den også hvis de ikke får læreplass. Flere tiltak vil være viktig for å sikre læreplass for elever i videregående skole: Gjennomgang av linjetilbudet i den videregående skolen og vurdere endringer på bakgrunn av søkertall, læreplasser og behov. Stimulere kreativitet og skaperkraft gjennom økt satsing på ungt entreprenørskap i hele utdanningsløpet. Sette inn tiltak for å øke gjennomføringsgraden. Legge til rette for mindre grupper og høyere lærertetthet, blant annet for å kunne satse på mer yrkesretting av fellesfag. Drive aktiv og målrettet lærlingesatsing for å øke antall læreplasser. At det for elever hvor det er urealistisk å oppnå studiekompetanse eller fagbrev, legges til rette for å benytte lærekandidatordningen i størst mulig grad. At det for elever med spesialundervisning og store bistandsbehov, samordnes opplæringen med eleven, pårørende, de kommunale tjenestene og NAV. Sikre at elever med behov for sammensatte og varige tjenester får utarbeidet individuell plan. Se kommentar Forslaget kan ansees delvis innarbeidet i representantforslaget om yrkesfag lagt frem Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. 7

8 Tittel: Arenaer for svømmeopplæring Forslagsnr: 81 Ringsaker Arbeiderparti Kommunene tildeles øremerkede midler for å sikre arenaer for svømmeopplæring for alle. Kommunesektoren har en presset økonomi. I kampen om ressursene og i krevende prioriteringsrunder ser vi eksempler på svømmebasseng som blir stående tomme. Dette er til hinder for god svømmeopplæring for våre barn og unge. Hvert år hører vi om litt for mange drukningsulykker, det er derfor avgjørende at den oppvoksende generasjon har gode svømmeferdigheter. I læreplanen for kroppsøving står klare læreplanmål på svømmeferdigheter og å være trygg i vann. For å nå målene er det helt nødvendig med nok svømmeundervisning. Det må bli en fortgang i å ha kvalitativt gode svømmeanlegg tilgjengelig for alle elevene, ja alle innbyggerne i kommunen. Målsetningen om at alle kan svømme må stå fast. Når bassenger står tomme hindrer vi dette. Gode svømmeanlegg er også meget viktig i et folkehelseperspektiv. Fylkespartiet støtter ikke at det øremerkes midler til svømmeundervisning, men er svært opptatt av at kommunene sikres tilstrekkelig med midler slik at de kan oppfylle sine forpliktelser mht svømmeundervisning på en god måte for alle ikke 1. Arbeiderpartiet har programfestet at alle barn skal sikres tilstrekkelig svømmeopplæring, men ikke spesifisert at dette må avhenge av tilgang til basseng. 2. Den rødgrønne regjeringen opprettet i 2008 en rentekompensasjonsordning for skolebygg og svømmeanlegg, under Kunnskapsdepartementet. Lånerammen for 2015 er på 3 mrd. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: STYRK STUDIEFINANSIERINGEN. GJENREIS HELTIDSSTUDENTEN Forslagsnr: 89 Vefsn Arbeiderparti Studentene må få ta del i samme økonomiske utvikling som samfunnet for øvrig. Studiefinansieringen må utvides til å gjelde for 11 måneder og studiestøtten må økes slik at etterslepet som er opparbeidet fjernes. 8

9 Studentenes økonomi har de siste årene sakket kraftig akterut i forhold til andre grupper i samfunnet. Det er svært vanskelig for en student å klare seg på studielån og stipend. De fleste må ha deltidsjobb ved siden av studiene, eller de må hjelp fra foreldre. Vanskelig økonomi har ført til at færre gjennomfører studiene på normert tid. Vi får flere og flere deltidsstudenter. Vefsn Arbeiderparti ønsker å gjenreise heltidsstudenten. For at dette skal bli en reell mulighet må studiefinansieringen være på et slikt nivå at man kan ha en akseptabel levestandard uten å ha jobb ved siden av gjennomstudieåret. Det er både samfunnsmessig- og privatøkonomisk en fordel at flest mulig gjennomfører studiene sine på normert tid. Arbeiderpartiet skal være garantist for at alle har like rett til utdanning. En studiefinansiering som forutsetter deltidsjobb eller hjelp fra foreldrene underminerer denne retten. Forslaget er i tråd med formuleringen i partiprogrammet: - Øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over 11 måneder. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Fritak fra sidemål Forslagsnr: 95 Stange Arbeiderparti Stange Arbeiderparti er bekymret for det store frafallet i videregående skole, men situasjonen for innvandrerungdommen er verst. Nå vil enda færre innvandrerungdom få muligheten til fullverdig vitnemål og høyere utdanning. Stange Arbeiderparti foreslår derfor at elever som ikke er født i Norge bør få fritak fra sidemål i ungdom- og videregående skole. Antall minoritetsspråklige elever som ikke fullfører videregående skole utgjør en høyere prosentandel enn de etniske norske elevene. Det kan være flere årsaker til dette, men en sterk medvirkende faktor er manglende norskkunnskaper. Et stort problem er at det nå er bestemt at alle minoritetsspråklige elever som ikke har rett til særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet eller i videregående skole, heller ikke lenger er fritatt for sidemål. Det betyr at de fremmedspråklige elevene får enda et nytt fag. Det trengs mange år for å lære et nytt språk, og mange sliter veldig med å lære norsk. Dette gjelder spesielt barna som kommer til Norge i alderen år. De plasseres i norsk skole der de aldersmessig hører hjemme, men det er vanskelig for dem å komme like raskt opp på samme nivå som de norske elevene. Det blir allikevel stilt like høye krav og gitt samme norsk eksamen som til de etnisk norske elevene. 9

10 Hedmark Arbeiderparti støtter at ungdommer som har spesielle behov av ulikt slag kan fritas fra sidemål i ungdomsskolen og på videregående Se kommentar Dette kan ansees dekket av dagens lovverk dersom man forstår "elever som ikke er født i Norge" som tospråklige elever, det vil si elever med morsmålsundervisning i annet språk enn norsk eller samisk. Elever som får særlig språkopplæring etter 2-8 eller 3-14 i opplæringsloven kan fritas fra sidemålsundervisning. Her er det 3-14 som gjelder videregående opplæring. Det vil si at elever som ikke har god nok kompetanse i norsk til å følge ordinær undervisning har rett til særlig undervisning frem til de oppnår nødvendig kompetanse, og fritak fra undervisning i mellomtiden. Når de regnes som kompetente nok må de følge undervisning i sidemål, men vil ha grunnlag for å bli fritatt fra karaktervurdering. Elever som får særlig språkopplæring, som elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk, kan få fritak fra å bli vurdert med karakter i sidemål (jfr Forskrift til opplæringsloven 4-15). Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Offentlige innkjøp/anbud fra godkjente lærebedrifter Forslagsnr: 115 Overhalla Arbeiderparti Offentlige myndigheter stat, fylkeskommune og kommune skal ved innkjøp og anbud etterspørre og foretrekke leveranser fra godkjente lærebedrifter og tilse at det benyttes lærlinger i prosjektene. Offentlige myndigheter har et særskilt ansvar for å rekruttere lærlinger i fag der dette er relevant og mulig. Vårt arbeidsliv er under sterkt press fra useriøse aktører som ikke forholder seg til spilleregler og avtaler som er forhandlet fram gjennom årtiers arbeid. Trepartssamarbeidet i arbeidslivet er en grunnpilar for et seriøst arbeidsliv. Mange forsøker å svekke eller undergrave dette. Svart arbeid, sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet er en sterk trussel mot seriøse aktører. For å motvirke dette, må offentlige myndigheter gå foran ved utlysing av arbeidsoppdrag og inngåelse av kontrakter. Derfor bør innkjøpsregelverket være utformet slik at lærebedrifter blir etterspurt og foretrukket og at lærlinger skal være tilknyttet slike kontrakter. Mange elever i videregående opplæring sliter med å få lærlingeplass. Offentlige myndigheter rekrutterer lærlinger i relevante fag i mindre grad enn private bedrifter. Kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere og staten har et særskilt ansvar for å legge til rette for at alle ungdommer fullfører videregående opplæring og bør derfor gå foran og tilby læreplasser i alle relevante fag. 10

11 Ansees dekket av representantforslaget om å løfte yrkesfagene lagt frem i Stortinget , som et av de 33 punktene. Etter dette forslaget ble lagt frem har også regjeringen presentert at de vil gjennomføre dette tiltaket, da de la fram sin handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet ( ). Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Lærerne og KS Forslagsnr: 117 Rogaland Arbeiderparti Lærerne og skolen må få en sentral arbeidsavtale og staten må ta tilbake forhandlingsansvaret fra KS. Rogaland Arbeiderparti er meget bekymret for det høye konfliktnivået mellom KS og landets lærerorganisasjoner i striden om arbeidstid. Dette konfliktnivået synes uforenlig med både KS og den sittende regjerings uttalte ønske om å styrke kvaliteten i opplæringen. Vi opplever lærerne som kunnskapsrike, engasjerte og hardtarbeidende ansatte som bidrar til positiv utvikling av skolen. Det er viktig at KS som arbeidsgiver sørger for økt rekruttering til yrket ved å skape gode rammer for en best mulig undervisning og et positivt omdømme for læreryrket. I utgangspunktet er det ingen ekstra utgifter med å flytte forhandlingsansvaret. KDs forhandlingsavdeling er avviklet. (Og siden forhandlingsansvaret ble flyttet er også UDIR opprettet, uten at det nødvendigvis betyr at det er den naturlige plasseringen av et slikt forhandlingsansvar). Da forhandlingsansvaret ble flyttet fra stat til kommune, virkning fra 1. mai 2004, var det sterkeste argumentet at ettersom det er kommunene som "betaler regningen" bør det også være dem som forhandler med lærerne. Den gang sa daværende kunnskapsminister Clemet: - "Dagens forhandlingssystem bryter med prinsippet om at det er arbeidsgiver gjennom sin arbeidsgiverorganisasjon som er forhandlingsmotpart for sine ansatte. En overføring av forhandlingsansvaret vil dessuten være helt i tråd med Regjeringens moderniseringsprogram om økt lokalt handlefrihet, og det vil være et viktig virkemiddel for å ansvarliggjøre og gi kommunene og 11

12 fylkeskommunene bedre muligheter for å styre og utvikle skolen, også kvalitetsmessig." Ap støttet vedtaket den gang. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Rett til lærlingeplass Forslagsnr: 123 Bodø Arbeiderparti Arbeiderpartiet vil lovfeste retten til lærlingeplass for elever som har gjennomført og bestått teorifagene i yrkesopplæringen. Arbeiderpartiet er et frihetsparti. Vår fremste kamp og mål har vært frihet til folket. Et av de viktigste frihetstiltakene våre er friheten til å bli det du vil. Gjennom lovfestet rett til skole og studiestipend har alle i Norge fått anledning til å bli det de vil. Uavhengig av personlig bakgrunn kan alle studere det vi vil. Det er en stor ressurs i Norge at alle kan ta utdanning etter sin vilje og bidra til samfunnet. Likevel er det en stor gruppe som ikke får denne tilgangen. Mange yrkesfagelever får ikke lærlingeplass. Siden lærlingeplass er en helt nødvendig del av skolegangen for å oppnå fagbrev er dette svært problematisk. Det er et paradoks at Norge trenger flere ferdigutdannede yrkesfagelever samtidig som elever ikke får lærlingeplass. Det er uakseptabelt at yrkesfagelever som har krav på utdanning ikke får ferdigstilt sin utdanning - når samfunnet trenger deres kompetanse. Arbeiderpartiet vil likestille yrkesfaglig og studiespessialisernde utdanningsløp. Norge trenger begge formene for fagkunnskap. Da må det legges til rette for fullføre sitt utdanningsløp. Garanti for læreplass til yrkesfagene er i realiteten det som gjenstår for å kunne tilby en komplett videregående opplæring i offentlig regi. Delvis dekket av representantforslag om yrkesfag lagt fram i Stortinget Forslaget er ikke blant de 33 som ble lagt frem, men blant disse ble det lagt frem flere andre forslag for å oppnå samme mål. Ap vedtok dette i sitt partiprogram i I 2011 ba den rødgrønne regjeringen professor emeritus i jus, Henning Jakhelln vurdere hvordan man kunne gjennomføre dette. Han leverte en vurdering der han konkluderte med at dette vanskelig vil la seg gjennomføre, slik også NOU 2008:18 "En fagopplæring for framtiden" vurderte saken. Han trakk særlig fram at en slik rett vil medføre at bedrifter får en plikt til å ta inn lærlinger. En plikt det vil være vanskelig å pålegge private bedrifter. Resultatet vil også kunne bli at lærlinger må ta en læreplass de ikke ønsker, eller som ikke samsvarer med deres lærefag. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. 12

13 Tittel: Opplæring IT-bruk Forslagsnr: 127 Laukvik Arbeiderlag Arbeiderparti vil arbeide/gå inn for at nødvendig opplæring av data for at vi skal klare hverdagen i et digitalt system. Vi går mot en dataverden mange ikke har begreper om. Alt vil bli basert på at hjelp for å klare hverdagen vil data være eneste løsningen, (eks. Nav systemet). Realiteten er at i dag er der mange av oss som ikke har data og slett ikke kan betjene slit utstyr. Dette vil by på store utfordringer for folk flest og må være en samfunnsoppgave med nødvendig opplæring for at vi skal klare hverdagen. Nordland Arbeiderparti mener at det bør legges til rette for at opplæringsorganisasjonene kan ta et større ansvar for opplæring i bruk av IKT. Et slikt tiltak vil blant annet gi eldre muligheter til å ta i bruk flere offentlige tjenester, banktjenester og andre IKT-tjenester. Dette kan igjen berike den enkeltes hverdag og bidra til å forebygge ensomhet og utstøting av samfunnet. Se kommentar Det finnes i dag en rekke slike tilbud organisert av forskjellige instanser. Det er alt fra kommuner, voksenopplæring, frivillighetssentraler og ikke minst Seniornett Norge. I 2014 satte dagens regjering i gang prosjektet "digital deltakelse 2017", et prosjekt med mål om at digital informasjon skal være tilgjengelig for alle. Til nå er det bevilget 5 millioner til formålet. Blant dem som har fått tilskudd er biblioteker, folkeuniversiteter, frivillige organisasjoner og Seniornetts medlemsforeninger. Det er ikke klart hvor mye som skal bevilges totalt, om det skal sikres at alle kommuner får et slikt tilbud eller mer om hvordan tiltaket skal gjennomføres. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Lærlinger Forslagsnr: 137 Sandefjord Arbeiderparti Arbeiderpartiet vil forbedre støtteordninger til lærebedrifter gjennom å øke starttilskuddet til nye lærebedrifter og øke det generelle tilskuddet til lærebedrifter. Det er viktig å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger. I dag står alt for mange uten en læreplass. De står da i fare for å ikke få fullført sin utdannelse. 13

14 av Vestfold Arbeiderparti og oversendes. Kan ansees dekket av representantforslaget om å løfte yrkesfagene som ble lagt fram i Stortinget Både her, og i Aps alternative budsjett for 2015, foreslo vi å øke lærlingtiskuddet. I representantforslaget er det også lagt frem flere forslag for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Obligatorisk videregående skole? Forslagsnr: 139 Levanger Arbeiderparti Debatt om innføring av obligatorisk videregående opplæring Videregående opplæring er inngangsporten til yrkeslivet og til videre studier. Som de fleste andre fylker har Nord- Trøndelag lavere gjennomføring i videregående opplæring enn målet som er satt. Gjennom det fylkeskommunale prosjektet «Flere gjennom» og gjennom det nasjonale prosjektet «Ny GIV» har mange tiltak vært iverksatt med mål om å øke gjennomføringen blant flere unge. Det er satset tungt, og ulike tiltak er blant annet: Karriereveiledning, intensive kurs i grunnleggende ferdigheter, økt fokus på overgang grunnskole - videregående skole, psykisk helse, alternative opplæringsarenaer, lærekandidatordningen, formidling til læreplass, forebygge heving av lærekontrakter og flere læreplasser i fylkeskommunale virksomheter. Fortsatt er gjennomføringen for lav. På den andre siden øker kravene til kunnskap for de fleste yrker og næringer i framtida. Frafall i videregående opplæring vil dermed være et stort hinder for den enkeltes arbeidsliv, i tillegg til den rent samfunnsøkonomiske belastningen. Ungdom som har fullført grunnskolen, har lovfestet rett til videregående opplæring, men har per i dag ingen plikt til å gjennomføre. Tiltak og tilpasning med mål om økt gjennomføring må fortsatt utvikles, men Levanger Arbeiderparti mener debatten om obligatorisk videregående skole må tas. Forslaget bør sees i sammenheng med kunnskapsutvalgets arbeid. 14

15 Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: 2 kulturelle grep for en bedre skole Forslagsnr: 144 Kulturforum 1) Det må settes samme krav til kompetanse for alle fag i ungdomsskolen, og da selvfølgelig også for de estetiske fag. 2) Det må være obligatorisk med minst en halvårsenhet estetiske fag i allmennlærerutdanningen. I den store internasjonale undersøkelsen The Wow Factor slår UNESCO ettertrykkelig fast at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og i dagens skole er det mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Disse har ofte en lang lærerutdannelse bak seg, med et solid innslag av estetiske fag som en viktig del av fagkretsen. Dessverre har alt for få av de som underviser i estetiske fag i ungdomsskolen kompetanse i de fagene de underviser. Dette er meget beklagelig, spesielt når UNESCOundersøkelsen slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. Ikke bare er det sløsing med tid og penger å sette ufaglærte lærere til å undervise i kulturfag, det er også ødeleggende for barna. Barn og unge som får en negativ opplevelse med kulturundervisningen får ødelagt sin kreativitet og selvtillit, og trivselen på skolen blir mindre. Samtidig minnes det om at de tre kunstfagene dans, drama og mediekunst ikke er egne fag i skolen, men har i hovedsak læreplanmål innunder andre fag som norsk, kroppsøving, samfunnsfag, musikk og kunst & håndverk. Det er opprettet valgfagene medier og informasjon og sal og scene uten krav om kompetente lærere i mediefag, dans og drama. Det første skal dekkes av norsk- og samfunnsfaglærere og det andre av musikk og kunst- og håndverkslærere. Man setter altså i gang nye fag i skolen uten å kreve kompetente lærere! Det utdannes mange drama-, danse- og mediepedagoger, men svært få av dem ansettes i grunnskolen. Gjennom krav om at skolene har lærere med fagkompetanse vil man kunne få frem disse fagenes potensiale. Ifølge rapporten til Ludvigsen-utvalget er den store bredden i læreplanmålene i hvert fag i norsk skole en utfordring og et hinder for dybdelæring. Skal elevene lære noe godt, må de lære et fag i dybden, noe som krever styrking av faglærerne. Rapporten oppsummerer for eksempel at medie- og digitalkompetansen i skolen i dag er veldig variabel og baserer seg på tilfeldig kompetanse hos lærerne. På samme måte er kompetansen som musikk-, norsk- og kunst & håndverkslærere har i dans, drama og mediekunst, helt tilfeldig. Dette kan ødelegge mer enn det gagner elevene, slik det fremgår av The Wow Factor. 1: Kompetansekrav i estetiske fag gir resultater. De samme kravene til kompetanse må gjøres gjeldende for alle fag i ungdomsskolen, og selvfølgelig også da for de estetiske fagene. Når det gjelder dramafaget, viser det internasjonale forskningsprosjektet DICE oppsiktsvekkende positive resultater om effekten av drama som læringsform. Fem tusen ungdommer i alderen år fra 12 land inngikk i forskingsstudiet. Norge var et av landene. Forskingen viser at elever som jevnlig deltar i aktiviteter innen drama og teater i undervisningen, er mer innovative, flinkere i problemløsing og tør å ta ordet i store forsamlinger. De trives bedre på skolen, takler stress bedre og er mer tolerante overfor andre mennesker. Dans og kreative bevegelsesformer i skolen bidrar til variasjon av læringsformer. Kroppslige forankrede læringsformer har dokumentert effekt for utvikling av kognitive evner. Ved at 15

16 elevene lærer danser fra norsk og annen kultur og skaper og fremfører dans, utvikler elevene dessuten kreativitet, kommunikasjon, kulturell bevissthet og kulturell kompetanse, noe som regnes å utgjøre sentrale kompetanser for det 21. århundre. 2: Estetisk kompetanse i allmennlærerutdanningen. Det må være obligatorisk med minst en halvårsenhet estetiske fag i allmennlærerutdanningen. Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Og ved å samtidig la kulturskolenes fantastiske egenskaper komme frem i lyset, bli tatt på alvor og komme inn i det gode selskap, la dem gripe inn i barnehage, grunnskole og andre kommunale virksomheter, og ved å sette et tydelig estetisk stempel på hele undervisnings-systemet vil vi få en kvalitativt mye bedre skole, både for elever, lærer og samfunnet for øvrig. Oversendes redaksjonskomiteen Se kommentar Intensjonen i forslagene støttes. 1.Regjeringen har varslet at de vil legge frem forslag om å utvide kravet om fordyping i undervisningsfag til å gjelde alle lærere. (Altså ikke bare de som er utdannet etter 2009). Dette er kun foreslått å gjelde for matte, norsk og engelsk i regjeringens forslag, slik det ligger i strategien Lærerløftet. 2. I 2015 skal Stortinget behandle forslag om å innføre femårig utdanning. I den forbindelse vil det være naturlig å også behandler spørsmålet om hvordan man skal styrke de praktisk-estetiske fagenes plass i skolen. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Leksehjelp i ungdomsskolen Forslagsnr: 145 Fjell Arbeiderparti Innføre rett til leksehjelp i ungdomstrinnet. Det å forebygge frafall handler i høyeste grad om å få hjelp til leksene på ungdomsskolen. Det å fullføre skoleløpet er noe av det viktigste som kan gjennomføres. Leksehjelp i ungdomsskolen vil kunne bidra til dette. I FUGs lekseundersøkelse fra mai 2012 svarte hele 36 % av rundt 1800 foreldre at de føler de kommer til kort som leksehjelpere for sine barn. Dette øker med barnas alder. Mange svarte også at leksen var helt nytt stoff for barna, noe som gjør situasjonen helt håpløs hjemme når de voksne heller ikke kan bistå. Hordaland Arbeidarparti ynskjer at det vert sett nærare på ordninga med leksehjelp. Leksehjelp må fyrst og fremst rettast mot dei elevane som treng det, slik intensjonen heile tida har vore. Det bør vurderast faglege krav med tanke på kven som ivaretek elevane som nyttar tilbodet om leksehjelp. Dette for å sikre ein tett kopling mellom leksehjelpen som vert ytt og dei behova elevane har. 16

17 Hordaland Arbeidarparti har som mål å innføra ein heildagskule. Frem til dette realiseres må alle elever i grunnskolen ha tilgang på leksehjelp. Det må også legges til rette for et leksehjelptilbud i SFO. I partiprogrammet har vi vedtatt at vi vil utvikle leksehjelpordninger også på ungdomstrinnet. Muligheten til leksehjelp på ungdomstrinnet er dekket i dagens lovgiving, etter lovendring i fjor, men ikke som rettighet knyttet til ungdomstrinnet. I fjor vedtok Stortinget at leksehjelpen skulle kunne brukes fritt mellom 1. til 10. trinn i grunnskolen. Vi støttet forslaget. Det er altså tilgang til å bruke dagens leksehjelpordning på ungdomstrinnet, men det vil som regel bety at man ikke har tilgjengelige ressurser til andre klassetrinn, som 1. til 4. klasse. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Ny finansieringsordning av privatskoler på barne- og ungdomstrinnet Forslagsnr: 152 Fjell Arbeiderparti Fjell Arbeiderparti mener at staten må lage en ny ordning for finansiering av privatskoler på barneog ungdomstrinnet I dag er det et statlig vedtak om hvem som skal få godkjenning som privatskole, men det er den enkelte kommune som "blir trukket" av rammetilskuddet for det antall elever som går over fra den kommunale til den private skolen. Privatskolene bør få sin egen finansiering av staten. Den enkelte kommune har krav på seg til å gi tilbud til alle elever som går i grunnskolen. Kommunene bygger opp tilbudet sitt etter det antall elever som bor i kommunen. Så får en privatskole godkjenning, og finansieringen skjer ved at kommunene blir trukket i inntekt. Det blir ikke tatt hensyn til om vertskommunen fremdeles må ha det samme undervisningstilbudet med antall lærere m.m Reduksjon av rammetilskotet rammar den offentlege skulen og reduserer det kommunale sjølvstyret. Forslaget vil kunne gi kommuner og fylker enn grunn til å ønske flere privatskoler, ettersom det vil gi dem mindre utgifter, samtidig som de beholder inntektene. Selv om det er lett å støtte den positive intensjonen bak forslaget, vil dette tvert imot kunne støtte opp om en utvikling vi ikke ønsker, altså flere privatskoler. En slik finansieringsordning vil også gi uforutsigbare og lite kontrolerbare skolebudsjetter nasjonalt 17

18 Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Lærertetthet Forslagsnr: 153 Larvik Arbeiderparti Det lovfestes tolærer-system fra 1.-4.trinn i klasser med fler enn 15 elever. Høyt presterende skoler og skolesystem kjennetegnes av at lærere arbeider sammen i en kontinuerlig utvikling, der kvaliteten på lærernes undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og danning. Det er viktig at læreren har tid til, og kompetanse på, å: a) skape nære relasjoner til sine elever. b) kunne tilpasse opplæringen til den enkelte eleven. c) sikre tidlig innsats. Lærertettheten må da økes, og samarbeid mellom lærere forventes. av Vestfold Arbeiderparti og oversendes. Ap har programfestet at vi vil satse på tidlig innsats og at vi vil gi kommunene ressurser til å ansette flere lærere. Vi har ikke spesifisert hvordan hver enkelt kommune eller skole skal gjennomføre tidlig innsats. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Kulturskoletimen Forslagsnr: 154 Larvik Arbeiderparti Kulturskoletimen lovfestes i barnehage og skole. Gjennom å oppleve, å skape og å utøve kunst og kultur lærer barn og unge samfunnets verdier, holdninger og meninger. Det er gjennom kulturen barn og unge utvikler selvstendighet i, og opplever tilhørighet til, et samfunn. Kultur er derfor bindeleddet mellom fortiden og nåtiden, mellom individ og samfunn og mellom ulike samfunn. Kulturell leseforståelse/kompetanse er derfor en forutsetning 18

19 for deltakelse i vårt globale kunnskapssamfunn. Enige i forslagets intensjon. Se kommentar Forslaget om kulturskoletime i grunnskolen er langt på vei dekket i partiprogrammet og i lokalpolitisk plattform. I partiprogrammet står det: "Knytte skole og SFO tettere sammen med kulturskole, idrett og frivillige aktiviteter, slik at elevene opplever et mest mulig helhetlig og variert aktivitetstilbud". Kultutskoletimen er en av måtene man kan knytte kulturskolen tettere til skole og SFO-tilbud. Kunnskapsdepartementet anslår at helårskostnaden av å innføre kulturskoletimen på barnetrinnet, det vil si 1. til 4. trinn, i 2015 ville være 185 millioner. I forslaget spesifiserer det ikke hvilke klassetrinn man ønsker innføring i. Det finnes heller ikke anslag på hva en kulturskoletime i barnehagen ville koste fordi barnehagen ikke var en del av det kulturskoletimetilbudet som ble innført høsten Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Digitale medier Forslagsnr: 156 Larvik Arbeiderparti Skal digitale medier innføres og tas i bruk i skole og barnehager må fordelene ved dette kunne dokumenteres vitenskapelig. Også dagens bruk bør vurderes nøye opp mot eksisterende viten. Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer viser i boka digital demens (2014) at det knapt finnes dokumentasjon for at digitale medier fører til bedre læring, snarere tvert i mot, og den sosiale kompetansen svekkes (mobbing). Som muskler må hjernes brukes for at den skal utvikles, og digitale medier hindrer ofte dette. Hensynene til barna må veie tyngre enn de økonomiske interessene til databransjen. oversendes for behandling Se kommentar Intensjonen i forslaget ansees dekket i kunnskapsutvalgets forslag. Kunnskap må være grunnlaget for hvordan norsk skole driver undervisning og utvikling. Derfor er det grunn til å hele tiden ta debatten om hvilke læremidler og læringsverktøy vi skal bruke for å nå målene for skole. I en slik 19

20 debatt, der forslagsstillers intensjon er at man skal legge kunnskap til grunn, er det derfor vanskelig å forsvare at man skal vedta en konklusjon basert på en forskers arbeid. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Studentboliger Forslagsnr: 186 Kjelsås Arbeiderpartilag Arbeiderpartiet skal arbeide for at det bygges flere studentboliger i pressområdene, minimum 1500 pr år. De offentlige tilskuddene til finansiering av studentboligene må økes slik at planlagte studentboliger blir ferdigstilt. Dersom studenter gis nok studentboliger, vil presset på boligmarkedet kunne lettes i pressområdene. Viser til landsmøtevedtak fra 2013: "Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året. Arbeiderpartiet vil øke kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet til studentboliger til 50 %" Se kommentar Arbeiderpartiet har programfestet at vi vil bygge 3000 nye studentboliger i året. Departementet foreslår fordeling av disse etter hvor behovet er størst. Pressområder er nettopp områder med de presserende behovene. Derfor mottok pressområdene 66 % av studentboligene i 2012 og 75% av studentboligene i En ambisjon om at 1500 av 3000 skal bygges i pressområder vil med andre ord bety en reduksjon. Andre del av forslaget ansees dekket i partiproggrammet: "Arbeiderpartiet vil øke kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet til studentboliger til 50 %." Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kunnskap mv. Tittel: Statlig tilskuddsordning til bygging og rehabilitering av skoler og barnehager Forslagsnr: 212 Oppland Arbeiderparti Det etableres en statlig støtteordning for nybygg og rehabilitering av skoler og barnehager Mange kommuner sliter med mange gamle og utslitte skoler og barnehager. For å stimulere til nybygg og rehabilitering av slike bygg må det opprettes en statlig støtteordning på lik linje med den 20

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Videregående opplæring Vår ref.: 201200133-297 Lillehammer, 21. mai 2015 Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Karriere Oppland består av seks regionale karrieresentre

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 21.juni 2013 INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 Samarbeidsforum for

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer