En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS"

Transkript

1 En sang om is og ild Bok 1 I vargens tid George R.R. Martin Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem Vendetta Forlag AS I vargens tid_materie.indd

2 Vendetta Forlag AS Vågeveien Kristiansund N A Game Of Thrones 1996 George R.R. Martin Først publisert i USA i 1996 av Bantam Spectra, en del av Random House, Inc Norsk utgave: Vendetta Forlag AS, Kristiansund 2011 Oversatt fra engelsk av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem Utgitt etter avtale med George R.R. Martin c/o Ralph M. Vicinanza LTD, New York, og Licht & Burr Literary Agency, Danmark Omslag : Janne Magnussen Designer: Alen Grujic Sats og grafisk form: Satt med Caslon Pro 12/16 hos Framnes Tekst & Bilde as Trykk og innbinding: Nørhaven Forfatterfoto : Parris Kart : James Sinclair ISBN : Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Vendetta Forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet for i loven. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel. I vargens tid_materie.indd

3 Denne er til Melinda. I vargens tid_materie.indd

4 PROLOG i burde begynne på hjemturen,» sa Gared da skogen tok til å mørkne rundt dem. «Skrælingene er døde.» «Er du redd for de døde?» spurte ser Waymar Royce med et svakt smil om munnen. Gared bet ikke på agnet. Han var en gammel mann, over femti, og han hadde sett adelige komme og gå. «Død er død,» sa han. «Vi har ikke noe med de døde å gjøre.» «Er de virkelig døde?» spurte Royce lavt. «Hvilke bevis har vi?» «Will så dem,» sa Gared. «Hvis han sier at de er døde, er det bevis nok for meg.» Will skjønte at de kom til å trekke ham inn i krangelen før eller siden. Han hadde håpet på siden. «Mor sa alltid at døde menn ikke kveder noen vise,» sa han. «Ammen min sa det samme, Will,» svarte Royce. «Tro aldri på historier du hører ved en kvinnes bryst. Vi kan alltid lære noe, selv av de døde.» Stemmen hans ga gjenklang gjennom den skumrende skogen. «Vi har en lang ridetur foran oss,» bemerket Gared. «Åtte dager, kanskje ni. Og natten faller på.» Ser Waymar Royce skottet uinteressert opp mot himmelen. «Det gjør den hver dag på denne tiden. Er du mørkredd, Gared?» Will så det spente draget om Gareds munn, det undertrykte sinnet i øynene under den tykke, mørke hetten på kappen. Gared hadde vært i I vargens tid_materie.indd

5 P ROLOG 5 Nattevakten i førti år, både som mann og guttunge, og han var ikke vant til å bli avfeid. Men det var mer enn det. Under den sårede stoltheten kunne Will fornemme noe annet i den gamle mannen. Han kunne nesten smake det, en nervøs spenning som minnet ubehagelig om frykt. Will delte uroen. Han hadde tilbrakt fire år på Muren. Den første gangen han ble sendt over på den andre siden, vellet alle de gamle historiene opp i tankene, og frykten hadde satt seg som en knute i magen. Han hadde ledd av det etterpå. Han var en veteran med over hundre tokt bak seg, og den endeløse, mørke villmarken som søringene kalte den hjemsøkte skogen, skremte ham ikke mer. Frem til i kveld. Noe var annerledes i kveld. Det var en brodd i dette mørket som fikk nakkehårene hans til å reise seg. Ni dager hadde de ridd, nord og nordvest, så nord igjen. Lenger og lenger bort fra Muren. De red etter en gruppe plyndrende skrælinger. Hver dag hadde vært verre enn dagen før. I dag var den verste av dem alle. En iskald vind blåste fra nord, og den fikk trærne til å rasle som levende vesener. Will hadde følt noe iaktta ham hele dagen, noe kaldt og usynlig som ikke ønsket ham godt. Gared hadde også kjent det. Will ville ikke annet enn å komme seg tilbake til tryggheten bak Muren så fort hesten hans kunne bære ham, men sånt sa man ikke til sin øverstkommanderende. Spesielt ikke en øverstkommanderende som denne. Ser Waymar Royce var yngste sønn i en eldgammel slektslinje med for mange arvinger. Han var en pen yngling, atten år gammel, gråøyd, grasiøs og tynn som et knivblad. Der han satt på sin enorme, svarte krigshest, var ridderen betraktelig høyere enn både Will og Gared, som satt på mindre Garron-hester. Han bar svarte lærstøvler, svarte ullbukser, svarte skinnhansker og en skinnende svart ringbrynje over lag på lag med svart ull og kokt lær. Ser Waymar hadde vært blodsbror av Nattevakten i under et halvt år, men ingen kunne påstå at han ikke hadde forberedt seg til sitt kall. I hvert fall ikke hva garderoben angikk. Kappen var kronen på verket: tykk, svart sobelpels som var myk som synden. «Jeg vedder på at han drepte dem selv,» sa Gared til soldatene mens de drakk vin. «Vred hodene om på de stakkars valpene gjorde nok vår mektige kriger.» Alle hadde ledd av det. I vargens tid_materie.indd

6 6 I VA R G E N S T I D Det er vanskelig å ta ordre fra en mann du ler av over et beger vin, tenkte Will mens han satt og hutret på hesten. Gared må ha tenkt det samme. «Mormont sa at vi skulle spore dem opp, og det har vi gjort,» sa Gared. «De er døde. De kommer ikke til å plage oss mer. Vi har en hard reise foran oss, og jeg liker ikke dette været. Hvis snøen kommer, vil det ta oss fjorten dager å komme oss tilbake til Muren, og snø er vel noe av det bedre vi kan håpe på. Har du noen gang sett en isstorm, min herre?» Det virket ikke som om den unge adelsmannen hørte ham. Han gransket det fallende tussmørket med sitt sedvanlige halvt uinteresserte, halvt distraherte blikk. Will hadde reist lenge nok med ridderen til å skjønne at man ikke burde forstyrre ham når han var slik. «Fortell meg en gang til hva du så, Will. Alle detaljene, ikke utelat noe.» Will hadde vært jeger før han ble med i Nattevakten. Når sant skal sies, hadde han vært krypskytter. Mallisters vakter hadde tatt ham på fersk gjerning i Mallisters egen skog mens han sto og flådde en av Mallisters bukker, og han fikk velge mellom å iføre seg den svarte uniformen og å miste hånden. Ingen kunne bevege seg så lydløst gjennom skogen som Will, og det hadde ikke tatt De svarte brødrene lang tid å se det talentet. «Leiren er tre kilometer lenger nord, over den åskammen, rett ved en bekk,» sa Will. «Jeg gikk så nær jeg turte. Det er åtte av dem, både menn og kvinner. Jeg kunne ikke se noen barn. De hadde satt opp en gapahuk mot en stein. Snøen dekket den mer eller mindre, men jeg kunne fortsatt se den. De hadde ikke gjort opp ild, men ildstedet var fortsatt synlig. Ingen beveget seg. Jeg iakttok dem lenge. Intet levende menneske har noen gang ligget så urørlig.» «Så du noe blod?» «Nei,» innrømmet Will. «Så du noen våpen?» «Noen sverd, et par buer. En mann hadde en øks. Tung, tveegget, et ondskapsfullt stykke jern. Den lå på bakken ved siden av ham, rett ved hånden.» «La du deg på minne hvordan kroppene lå?» Will trakk på skuldrene. «Et par sitter med ryggen mot berget. Flesteparten ligger på bakken. Som om de har falt i et slag.» I vargens tid_materie.indd

7 P ROLOG 7 «Eller sover,» foreslo Royce. «Nei, som om de har falt,» insisterte Will. «Det var en kvinne i et bøketre, nesten skjult mellom greinene. En utkikkspost.» Han smilte svakt. «Jeg passet på så hun ikke så meg. Men da jeg kom nærmere, så jeg at også hun var urørlig.» Han greide ikke å la være å skjelve nå. «Fryser du?» spurte Royce. «Litt,» mumlet Will. «Det er vinden, min herre.» Den unge ridderen snudde seg mot den frosne soldaten. Løvet på bakken raslet rundt dem, og Royces krigshest beveget seg rastløst. «Hva tror du kan ha drept disse menneskene, Gared?» spurte ser Waymar. Han rettet på den lange pelskappen. «Det var kulden,» sa Gared selvsikkert. «Jeg så folk fryse i hjel forrige vinter, og en gang før, da jeg var bare en liten gutt. Alle snakker om snø som er over ti meter dyp, og hvordan iskalde vinder kommer ulende fra nord, men den virkelige fienden er kulden. Den sniker seg inn på deg, mer lydløs enn Will. Til å begynne med skjelver du, tennene hakker, og du stamper med føttene og drømmer om vin og varme, betryggende bål. Det brenner, gjør det. Ingenting brenner som kulden. Men bare en liten stund. Så begynner den å bre seg innenfra og fyller kroppen din. Til slutt har du ikke styrke til å bekjempe den. Det er enklere å bare sette seg ned eller legge seg for å sove. De sier at du ikke føler smerte når slutten nærmer seg. Først blir man svak og trett, og alt begynner å falme, før man får følelsen av å synke i en sjø av varm melk. Nesten fredelig.» «For en veltalenhet, Gared,» sa ser Waymar. «Jeg trodde ikke det lå for deg.» «Jeg har også hatt kulden i meg, min herre.» Gared dro tilbake hetten, så ser Waymar kunne se stumpene der ørene hans en gang hadde vært. «To ører, tre tær og lillefingeren på min venstre hånd. Jeg slapp unna med små skader. Vi fant min bror ihjelfrosset på vaktposten, med et smil om munnen.» Ser Waymar trakk på skuldrene. «Du burde kle deg varmere, Gared.» Gared stirret på ridderen, arrene rundt ørehullene der mester Aemon hadde måttet kuttet av ham ørene, flammet opp i sinne. «Vi får se hvor I vargens tid_materie.indd

8 8 I VA R G E N S T I D varmt det blir mulig å kle seg, når vinteren kommer.» Han dro hetten over hodet igjen og lente seg fremover på den lille hesten, taus og mutt. «Hvis Gared sier det var kulden,» begynte Will. «Har du fått tildelt noen vakter de siste ukene, Will?» «Ja, min herre.» Det var aldri en uke hvor han ikke ble tildelt et dusin fordømte vakter. Hvor ville han med dette? «Og hvordan var Muren?» «Den gråter,» sa Will og rynket øyenbrynene. Han så det tydelig nå som ridderen hadde påpekt det for ham. «De kunne ikke ha frosset i hjel. Ikke når Muren gråter. Det er ikke kaldt nok.» Royce nikket. «Smart tenkt. Vi har hatt noen lette frostskader de siste ukene, og noen vindkast med snø nå og da, men slett ingen kulde ubarmhjertig nok til å drepe åtte voksne mennesker. Menn kledd i pels og skinn og, la meg minne deg på, i nærheten av en gapahuk og med evne til å gjøre opp ild.» Ridderens smil var skråsikkert. «Will, før oss dit. Jeg vil se disse døde menneskene med mine egne øyne.» Og da var det ikke annet å gjøre. En ordre var gitt, og de måtte adlyde. Will red først, den slitne lille hesten hans fant veien møysommelig gjennom buskene. Et lag nysnø hadde falt natten i forveien, og under snøskorpen lurte steiner, røtter og hull på den uoppmerksomme. Ser Waymar Royce red bak ham. Den store, svarte krigshesten hans snøftet utålmodig. Krigshesten var feil hest å dra med seg på tokt, men man kunne jo prøve å si det til ridderen. Gared utgjorde baktroppen. Den gamle soldaten mumlet for seg selv der han red. Skumringen ble mørkere. Den skyløse himmelen gled over i dyp purpur, som et gammelt blåmerke, før den svant inn i svart. Stjernene begynte å komme frem, og en halvmåne steg på himmelen. Will var takknemlig for det lille lyset den ga. «Vi kan vel holde bedre fart enn dette,» sa Royce da månen sto høyt på himmelen. «Ikke med denne hesten,» sa Will. Frykten hadde gjort ham uforskammet. «Kanskje min herre kunne tenke seg å føre an?» Ser Waymar Royce nedverdiget seg ikke til å svare. Et sted i den mørke skogen kunne de høre en ulv ule. I vargens tid_materie.indd

9 P ROLOG 9 Will styrte hesten innunder en eldgammel bøk og steg av. «Hvorfor stopper du?» spurte ser Waymar. «Det er best å ta den siste biten til fots, min herre. Det er rett over den åskammen der.» Royce nølte et øyeblikk, han stirret mot horisonten med et grunnende uttrykk. En kald vind hvisket gjennom skogen. Den store pelskappen hans beveget seg bak ham som et levende vesen. «Noe er galt her,» mumlet Gared. Den unge ridderen smilte overbærende. «Jaså?» «Føler du det ikke?» spurte Gared. «Lytt til mørket.» Will følte det. Han hadde vært i Nattevakten i fire år, men han hadde aldri vært så redd. Hvorfor? «Vind. Trær som rasler. En ulv. Hva er det som er så skummelt, Gared?» Da Gared ikke svarte, steg Royce grasiøst ned fra salen. Han tjoret krigshesten til en lav grein, på god avstand fra de andre hestene, og trakk langsverdet opp av sliren. Juveler glitret i hjaltet, og det skinnende bladet speilet månelyset. Det var et storartet våpen, smidd i en borg, og det så nytt ut. Will tvilte på at sverdet noen gang var blitt svingt i kamp. «Trærne står tett her,» advarte Will. «Sverdet vil gjøre det vanskeligere for deg å bevege seg, min herre. Det er bedre med en dolk.» «Trenger jeg veiledning, spør jeg,» sa den unge ridderen. «Gared, du blir her. Pass på hestene.» Gared steg av hesten. «Vi vil trenge et bål. Jeg skal ta meg av det.» «Hvor uvettig er du, gamle mann? Hvis det er fiender i skogen, er bål det siste vi vil ha.» «Det er enkelte fiender som skyr ild,» sa Gared. «Bjørner og vintervarg og og andre skapninger» Ser Waymars munn ble til en rett strek. «Ingen ild.» Gareds hette kastet skygge over ansiktet, men Will kunne se at det glitret i øynene hans mens han stirret på ridderen. I et lite øyeblikk var han redd for at den gamle mannen skulle gripe etter sverdet sitt. Det var en kort, stygg liten sak. Hjaltet var misfarget av svette, klingen hakkete etter mange års bruk, men Will ville ikke gitt en jernmynt for den unge ridderens liv hvis Gared trakk bladet. I vargens tid_materie.indd

10 10 I VA R G E N S T I D Til slutt så Gared ned. «Ingen ild,» mumlet han lavt. Royce tok det som et samtykke og snudde seg. «Før an,» sa han til Will. Will tråklet seg gjennom et kratt, før han begynte på bakken opp til åskammen og voktertreet han hadde brukt som utkikkspost tidligere. Under den tynne skorpen av snø var bakken fuktig og gjørmete, glatt og med steiner og skjulte røtter du kunne snuble i. Will klatret lydløst. Bak seg kunne han høre den myke, metalliske bevegelsen av ridderens ringbrynje, raslingen i løvet og banning hver gang de famlende greinene hektet seg fast i langsverdet hans og nøkket i den fine pelskappen. Voktertreet sto på toppen av åskammen som før. Den laveste greinen var bare en halv meter over bakken. Will krøp under den, langflat i snø og gjørme, og så ned på den tomme lysningen under seg. Hjertet hans stanset nesten. I et lite øyeblikk turte han ikke puste. Månelyset skinte ned på lysningen, på asken fra ildstedet, den snødekte gapahuken, den store steinen, den lille halvfrosne bekken. Alt så ut som det hadde gjort noen timer tidligere. De var borte. Alle likene var borte. «Ved gudene,» hørte han bak seg. Et sverd hugget til en grein idet ser Waymar Royce nærmet seg åskammen. Han sto ved siden av det enorme treet med langsverdet i hånden, med kappen bølgende i vinden, som et edelt omriss mot stjernene. «Legg deg ned,» hvisket Will bestemt. «Noe er galt.» Royce beveget seg ikke. Han kikket ned på den tomme lysningen og lo. «Dine døde fiender ser ut til å ha brutt leir, Will.» Wills stemme sviktet ham. Han lette etter ord han ikke fant. Dette var ikke mulig. Øynene hans sveipet frem og tilbake over den tomme leirplassen og stoppet til slutt på øksen. En diger, tveegget kampøks lå der han hadde sett den tidligere, urørt. Et verdifullt våpen «Kom deg på beina, Will,» kommanderte ser Waymar. «Det er ingen her. Jeg vil ikke ha noe av at du gjemmer deg under en busk.» Will adlød motvillig. Ser Waymar målte ham med utilslørt misnøye. «Jeg drar ikke tomhendt tilbake til Sorthold på mitt første tokt. Vi skal finne disse mennene.» Han så seg rundt. I vargens tid_materie.indd

11 P ROLOG 11 «Opp i treet, og vær rask. Se om du ser noen bål.» Will snudde seg bort, målløs. Det nyttet ikke å diskutere. Vinden hadde begynt å ta seg opp. Den skar rett gjennom ham. Han stilte seg ved treet, et ruvende grønn-grått voktertre, og begynte å klatre. Det tok ikke lang tid før hendene hans var klissete av sevje, og han klatret seg vill blant barnålene. Frykt fylte magen hans som et måltid han ikke klarte å fordøye. Han hvisket en bønn til den navnløse skogguden og dro dolken ut av sliren. Han plasserte dolken mellom tennene, så han kunne klatre med begge hendene. Smaken av det kalde jernet i munnen ga ham en slags trøst. Under ham ropte plutselig den unge ridderen: «Hvem går der?» Will hørte usikkerheten i stemmen hans. Han sluttet å klatre; han lyttet; han observerte. Skogen svarte ham: raslingen i løvet, den halvfrosne bekkens sildring, det fjerne ulet fra en snøulv. De Andre var lydløse. Will så noe bevege seg i øyekroken. Bleke skikkelser som nesten svevde gjennom skogen. Han snudde seg og fikk et glimt av en hvit skygge i mørket. Så var den borte. Greinene beveget seg forsiktig i vinden, de skrapte i hverandre med trefingre. Will skulle til å rope ned en advarsel, men ordene frøs i halsen hans. Kanskje han tok feil. Kanskje det bare var en fugl, en refleksjon i snøen, kanskje måneskinnet spilte ham et puss. Hva hadde han egentlig sett? «Will, hvor er du?» ropte ser Waymar mot himmelen. «Ser du noe?» Han beveget seg i sirkel, plutselig årvåken og med sverdet i hånden. Han må ha følt dem, slik som Will hadde følt dem. Det var ingenting å se. «Svar meg! Hvorfor er det blitt så kaldt?» Det var kaldt. Hutrende tok Will et bedre tak rundt greinen. Ansiktet hans presset seg hardt mot den enorme trestammen, og han kunne kjenne den søte, klissete sevjen på kinnet. En skygge steg ut av den mørke skogen. Den stilte seg foran Royce. Høy var den, og mager og hard som gamle knokler, med hud så blek som melk. Det virket som om rustningen forandret farge når han beveget seg; først var den hvit som nysnø, så var den svart som en skygge, men alltid I vargens tid_materie.indd

12 12 I VA R G E N S T I D skjoldete i den dype grå-grønne fargen fra trærne. Mønsteret flimret som måneskinn på vannet for hvert steg han tok. Will hørte pusten gå ut av den unge ridderen med et langt hves. «Ikke kom nærmere,» advarte han. Stemmen hans brast som på en redd liten gutt. Han kastet den lange pelskappen over skulderen for å frigjøre armene til kamp og grep om hjaltet med begge hendene. Vinden hadde løyet. Det var meget kaldt. Den Andre gled fremover på lydløse bein. I hendene bar han et langsverd Will aldri hadde sett maken til. Intet menneskelig metall var blitt brukt til å smi det bladet. Det levde i månelyset, gjennomskinnelig, et krystallskår så tynt at det nesten var usynlig når du så rett på sverdeggen. Det lå et svakt blå skimmer over sverdet, et spøkelseslys som lekte om eggen, og Will skjønte at bladet var skarpere enn en barberkniv. Ser Waymar møtte ham tappert. «Da danser vi.» Han løftet sverdet trassig over hodet. Hendene hans skalv av vekten, eller var det kanskje kulden? Og i akkurat det øyeblikket tenkte Will at Royce ikke var en gutt lenger, men en mann av Nattevakten. Den Andre stoppet. Will så øynene på den. De var blå, dypere og blåere enn noe menneskes øyne, en blåfarge som brant som is. Blikket var festet på det skjelvende langsverdet, på månelyset som skinte i det iskalde metallet. I et øyeblikk våget Will å håpe. De kom lydløst ut av skyggene, tvillinger til den første. Tre av dem fire fem ser Waymar kjente kanskje kulden som fulgte dem, men han så dem ikke, hørte dem ikke. Will måtte advare ham. Det var hans plikt. Og hans død om han gjorde det. Han skalv, klemte seg nærmere treet og holdt munn. Det bleke sverdet kom susende gjennom luften. Ser Waymar Royce møtte det med sitt eget stål. Da klingene traff hverandre, var det ingen lyd av metall mot metall, bare en høy, tynn lyd man nesten ikke kunne oppfatte, som et dyr som hvinte av smerte. Royce parerte nok et slag, så et tredje før han tok et steg tilbake. Det kom flere sverdslag, og han tok nok et steg bakover. Bak ham, til høyre, til venstre, overalt, ventet de ansiktsløse, tyste vit- I vargens tid_materie.indd

13 P ROLOG 13 nene tålmodig. Det flakkende mønsteret i rustningen deres gjorde dem nesten usynlige i skogen. Men de gjorde ingen mine til å gripe inn. Igjen og igjen møttes sverdene, helt til Will ville dekke ørene for å stenge ute den merkelige, nesten smertefulle lyden av klingene. Ser Waymar peste, pusten hans var som røyk i det kalde månelyset. Bladet hans var hvitt av frost; Den Andres skimret av blekt, blått lys. Så kom Royces parering et hjerteslag for sent. Det bleke sverdet bet gjennom ringbrynjen under den ene armen. Den unge ridderen skrek ut i smerte. Blodet vellet ut gjennom de små, tynne ringene. Det dampet i kulden, og dråpene var røde som ild der de falt i snøen. Ser Waymars hånd tok seg til såret. Hansken av muldvarpskinn ble dekket av blod. Den Andre sa noe på et språk som Will ikke kjente igjen; stemmen hans var som bristende is på en vintersjø, og ordene var fulle av hån. Ser Waymar Royce slapp løs raseriet. «For Robert!» ropte han og angrep med et snerr. Han løftet det frosne langsverdet med begge hendene og svingte det med all sin kraft i et flatt sideslag. Den Andres parering virket uanstrengt. Da klingene møttes, splintret metallet. Et skrik gjallet gjennom natten, og langsverdet brast i hundre skjøre biter. Metallbitene fløy som et regn av nåler. Royce falt hylende på kne mens han dekket for øynene. Blodet rant mellom fingrene hans. Bivånerne skred fremover sammen, som på signal. Sverd hevet seg og falt, alt i en dødelig taushet. Det var kaldblodig. De bleke klingene skar gjennom ringbrynjen som om den var silke. Will lukket øynene. Langt under seg kunne han høre stemmene og latteren deres som istapper i ørene. Da han fattet mot og så ned igjen, var det gått lang tid, og lysningen under ham var tom. Han klamret seg til treet og turte nesten ikke puste, mens månen sakte seilte over den mørke nattehimmelen. Omsider, da krampene begynte å ta ham og fingrene var blitt numne, klatret han ned. Liket av Royce lå med ansiktet ned og en arm ut til siden. Den tykke pelskappen var flerret i stykker av et dusin slag. I døden kunne man se hvor ung han egentlig var. Bare en gutt. I vargens tid_materie.indd

14 14 I VA R G E N S T I D Han fant det som var igjen av sverdet, en meter fra kroppen. Klingen var splintret og vridd som et tre truffet av lynet. Will knelte mens han så seg utslitt omkring, og plukket opp hjaltet. Det knuste sverdet ville være bevis nok. Gared visste sikkert hva de måtte gjøre, og om ikke han, så i hvert fall gamle Mormont eller mester Aemon. Var Gared fortsatt ved hestene? Han måtte skynde seg. Will reiste seg igjen. Bak ham ruvet ser Waymar Royce. Klærne hans var kuttet i fillebiter, ansiktet et krater. En bit av klingen spiddet den blinde, hvite pupillen i det venstre øyet. Det høyre øyet var åpent, og pupillen brant med blå flamme. Den så alt. Det knuste sverdet falt fra Wills viljeløse hånd. Han lukket øynene i bønn. Lange, elegante fingre streifet kinnet hans før de låste seg om halsen. De bar skinnhansker av det fineste muldvarpskinn og var klissete av blod, men likevel var de kalde som is. I vargens tid_materie.indd

15 BRAN orgenen hadde grydd, klar og kald, og med en skarphet som varslet at sommeren var på hell. Tjue menn hadde lagt av gårde ved daggry for å se en mann bli halshugget, og Bran red med dem, nervøs av spenningen. Dette var første gang han hadde fått tillatelse til å bli med sin adelige far og brødre for å se kongens rettferd bli utøvd. Det var det niende sommeråret, og Brans syvende. Mannen var blitt fanget utenfor et lite kastell i åsene. Robb mente han var en skræling, at han var edsvoren til Mance Rayder, Kongen-bortenfor- Muren. Bran fikk gåsehud bare ved tanken. Han husket historiene barnepiken deres, gamle Nan, hadde fortalt dem. Skrælingene var grusomme menn, hadde hun sagt, slavehandlere, mordere og tyver. De omgikkes kjemper og ånder, de røvet til seg barn i nattens mørke og drakk blod fra bukkehorn. Kvinnene paret seg med De Andre på Den lange natten for å føde frem grufulle halvmennesker. Men mannen de fant bundet fast til borgmuren i vente på kongens rettferd, var gammel, mager og ikke høyere enn Robb. Han hadde mistet begge ørene og en finger til frostbitt, og han var kledd i svart, som mennene i Nattevakten, med det unntak at pelsen han bar, var slitt og fettete. Pusten til hester og menn dampet i den kalde morgenluften da Brans far fikk mannen kuttet ned fra borgmuren og dratt foran dem. Robb og Jon satt rakrygget og stille på hestene sine. Bran satt på en ponni mellom dem og forsøkte å se eldre ut enn sju. Han lot som om han hadde I vargens tid_materie.indd

16 16 I VA R G E N S T I D sett dette før. En kald vind blåste gjennom borgporten. Over dem flagret banneret til Hus Stark av Vinterfall, en grå vintervarg som løp over en ishvit slette. Brans far satt stivt på hesten sin, det lange, brune håret flagret i vinden. Det korte skjegget hans var hvitflekket, noe som fikk ham til å se eldre ut enn de trettifem årene han var. Han hadde et mørkt uttrykk i de grå øynene i dag, og han lignet ikke den mannen som satt foran peisen på kveldene og fortalte historier om heltenes tid og skogens barn. Han hadde tatt av seg Fars ansikt, tenkte Bran og kikket opp på lord Stark av Vinterfall. Spørsmål ble stilt, og svar ble gitt i morgenkulden, men i ettertid kunne ikke Bran huske stort av det som var blitt sagt. Til slutt ga faren en ordre, og to soldater dro den lurvete mannen bort til en stubbe av jerntre i midten av slottsgården. De tvang hodet hans ned på den harde, svarte stubben. Lord Eddard Stark steg av hesten, og hans vergebarn, Theon Greyjoy, brakte ham sverdet. Is ble sverdet kalt. Det var like bredt som en manns hånd, og lengre enn selv Robb. Klingen var av valyrisk stål, smidd av magi og mørkt som røyk. Intet metall holdt klingen skarp som valyrisk stål. Hans far tok av seg hanskene og ga dem til Jory Cassel, kapteinen for vaktstyrken. Han tok tak i hjaltet på Is med begge hendene og sa «I Robert av Hus Baratheons navn, den første av sitt navn, Kongen av Andal, Rhoynar og De første menn, lord og beskytter av De syv riker, ytret av Eddard av Hus Stark, lord av Vinterfall og vokter av nord, dømmes du til døden.» Han hevet det enorme sverdet over hodet. Brans bastardbror, Jon Snø, beveget seg nærmere. «Hold godt fast i tøylene,» hvisket han. «Og ikke se bort. Far vil vite det.» Bran holdt godt fast i tøylene og så ikke bort. Hans far kappet hodet av mannen med et enkelt hugg. Blodet sprutet utover snøen, rødt som sommervin. En av hestene steilet og måtte holdes igjen, så den ikke løp ut. Bran kunne ikke slutte å stirre på blodet. Snøen rundt stumpen drakk grådig og mørknet mens han stirret. Hodet traff en stor rot og rullet bortover i snøen. Det stoppet ved Greyjoys føtter. Theon var en mager, mørk ungdom på nitten som fant alt underholdende. Han lo, satte foten ved hodet og sparket det bort. I vargens tid_materie.indd

17 B RAN 17 «Idiot,» mumlet Jon lavt så Greyjoy ikke skulle høre ham. Han la en hånd på Brans skulder, og Bran kikket opp på sin bastardbror. «Du klarte deg bra,» sa Jon høytidelig. Jon var fjorten, og allerede en veteran av kongens rettferd. Det virket kaldere på den lange rideturen hjem til Vinterfall, selv om vinden hadde løyet og solen sto høyere på himmelen. Bran red ved siden av brødrene sine, godt foran de andre. Ponnien hans slet med å holde følge. «Forræderen døde tappert,» sa Robb. Han var stor og sterk, det var som om han vokste hver dag. Han hadde morens farger, den fagre huden, det rødbrune håret og de blå øynene etter Tully-slekten av Elverheim. «Han var i det minste tapper.» «Nei,» sa Jon Snø lavt. «Det var ikke tapperhet. Han var allerede død av frykt. Du kunne se det i øynene hans, Stark.» Jons øyne var mørkegrå, nesten svarte, men det var lite de ikke fikk med seg. Han var på Robbs alder, men de lignet ikke på hverandre. Jon var tynn der Robb var muskuløs, mørk der Robb var lys, grasiøs og hurtig der hans halvbror var sterk og rask. Robb var ikke imponert. «De Andre kan ta øynene hans,» bannet han. «Han døde tappert. Førstemann til broen?» «Ja,» sa Jon og satte hælene i siden på hesten. Robb bannet og fulgte etter. De galopperte nedover stien, Robb med latter og skrål, Jon stille og innbitt. Hovene på hestene sparket opp snøen der de red. Bran forsøkte ikke å følge dem. Ponnien hans hadde ingen sjanse til å holde tritt. Han hadde sett den fillete mannens øyne, og han tenkte på dem nå. Etter en stund svant Robbs latter, og skogen ble stille igjen. Han var så dypt i tanker at han ikke hørte at resten av følget tok ham igjen. Faren hans red opp på siden av ham. «Går det bra med deg, Bran?» spurte han varsomt. «Ja, far,» svarte Bran. Han kikket opp. Faren var pakket inn i pels og skinn. Han tårnet over ham som en kjempe på den store krigshesten sin. «Robb sa at den mannen døde tappert, men Jon sa at han var redd.» «Og hva mener du?» spurte faren. Bran tenkte seg om. «Kan en mann være tapper selv om han er redd?» I vargens tid_materie.indd

18 18 I VA R G E N S T I D «Det er den eneste gangen en mann kan være tapper,» sa faren. «Forstår du hvorfor jeg gjorde det?» «Han var en skræling,» sa Bran. «De stjeler kvinnene våre og selger dem til De Andre.» Faren smilte. «Gamle Nan har fortalt deg skrøner nå igjen. Den mannen var en edbryter, en desertør fra Nattevakten. Ingen mann er mer farlig. Desertøren vet at livet hans er over hvis han blir tatt, så han vil ikke sky forbrytelser, samme hvor grusomme de måtte være. Men du misforsto meg. Spørsmålet mitt var ikke hvorfor mannen måtte dø, men hvorfor jeg måtte gjøre det.» Bran hadde ingen svar på det. «Kong Robert har en skarpretter,» svarte han usikkert. «Han har det,» innrømmet faren hans. «Som Targaryen-kongene før ham. Men vi gjør det på den gamle måten. Blodet til De første menn strømmer fortsatt gjennom årene i Stark-slekten, og vi holder fast på troen om at mannen som utmålte straffen, også må fullbyrde den. Skal du ta en manns liv, skylder du ham å se ham inn i øynene og høre de siste ordene. Og hvis du ikke orker det, fortjener kanskje ikke den mannen å dø.» «En dag, Bran, vil du være Robbs vasall, og du vil ha din egen borg for din bror og din konge, og da blir det din oppgave å øve rettferd. Når den dagen kommer, må du ikke finne glede i oppgaven, men du kan heller ikke se bort. En hersker som gjemmer seg bak betalte bødler, glemmer fort hva døden er.» Det var da Jon dukket opp på åskammen foran dem. Han vinket og ropte ned til dem. «Far, Bran, kom fort og se hva Robb har funnet!» Så var han borte. Jory red opp på siden av dem. «Problemer, min herre?» «Utvilsomt,» sa Brans far. «Kom, la oss se hva sønnene mine har stelt i stand nå.» Han jaget hesten opp i trav. Jory, Bran og resten av følget red etter. De fant Robb på elvebredden nord for broen. Jon satt fortsatt i salen ved siden av ham. Sensommersnøen hadde falt tungt denne måneden. Robb sto til knærne i det hvite, med hetten av, så solen skinte i håret. Han holdt noe i armene mens han og Jon snakket lavt og oppspilt sammen. I vargens tid_materie.indd

19 B RAN 19 Rytterne red gjennom snøfonnene, forsiktig, så de fant fotfeste på den ujevne, snødekte bakken. Jory Cassel og Theon Greyjoy var de første som kom frem. Greyjoy lo og spøkte mens han red. Bran hørte at han gispet etter pusten. «Ved gudene!» utbrøt han. Han slet med å holde kontroll på hesten mens han grep etter sverdet. Jorys hadde allerede trukket sitt sverd. «Robb, kom deg vekk fra den,» ropte han mens hesten steilet under ham. Robb gliste og kikket opp fra bylten i armene. «Hun kan ikke skade deg,» sa han. «Hun er død, Jory.» Bran nærmest brant av nysgjerrighet. Han ville ha skyndet på hesten, men faren fikk dem til å stige av hestene ved broen og gå ned. Bran hoppet av og løp. Jon, Jory og Theon Greyjoy hadde også kommet seg av hestene. «Hva i de syv helveter er det der?» spurte Greyjoy. «En ulv,» sa Robb. «Et misfoster,» sa Greyjoy. «Se på størrelsen!» Brans hjerte dundret i brystet mens han vasset gjennom en lårdyp fonn til han nådde brødrene. Halvt begravd i den blodige snøen lå en enorm, mørk skapning, sammensunket og død. Is hadde festet seg i den raggete, grå pelsen, og en svak eim av død omhyllet den som en kvinnes parfyme. Bran så de blinde øynene hvor mark kravlet grådig rundt, og den brede kjeften, som var full av gule tenner. Men det var størrelsen på ulven som fikk ham til å miste pusten. Den var større enn ponnien hans, og dobbelt så stor som den største hunden i farens kennel. «Det er ikke et misfoster,» sa Jon rolig. «Det er en vintervarg. De vokser seg større enn de andre ulvene.» Theon Greyjoy sa: «Ingen har sett en vintervarg sør for Muren på over to hundre år.» «Det kan være, men jeg ser en nå,» svarte Jon. Bran tvang blikket bort fra monsteret. Det var først da han la merke til bylten i Robbs armer. Han ga et lite gledesrop og gikk nærmere. Valpen var en liten ball med koksgrå pels. Øynene var fortsatt lukket. Den snuste til Robbs bryst, på jakt etter melk, mens den klynket trist. I vargens tid_materie.indd

20 20 I VA R G E N S T I D Bran strakte hånden nølende ut. «Kom igjen,» sa Robb til ham. «Du kan ta på den.» Bran klappet den lille valpen nervøst, men snudde seg da Jon sa «Her.» Halvbroren la en annen valp i armene hans. «Det er fem av dem.» Bran satte seg ned i snøen og klemte den lille ulven mot ansiktet. Pelsen var myk og varm mot kinnet hans. «Vintervarger løs i riket, etter så mange år,» mumlet Hullen, hestemesteren. «Jeg liker det ikke.» «Det er et tegn,» sa Jory. Eddard Stark rynket brynene. «Det er bare et dødt dyr, Jory,» sa han. Men han virket bekymret. Snøen knaste under de tunge støvlene mens han beveget seg rundt det døde dyret. «Vet vi hva som drepte henne?» «Det er noe i halsen hennes,» sa Robb. Han var synlig stolt over å ha funnet svaret før faren engang hadde spurt. «Der, rett under kjeven.» Faren knelte og kjente under den enorme kjeven med hånden. Han dro ut noe og holdt det opp så alle kunne se. Det var deler av et gevir med knekte, blodige takker. En plutselig stillhet la seg over følget. Mennene stirret på geviret, og ingen ytret et ord. Bran kjente frykten spre seg, selv om han ikke skjønte hvorfor. Faren kastet geviret til side og tørket av seg blodet i snøen. «Jeg er overrasket over at hun levde lenge nok til å føde kullet,» sa han. Stemmen hans brøt spenningen. «Kanskje hun ikke gjorde det,» sa Jory, «Jeg har hørt historier Kanskje tispen allerede var død da valpene kom.» «Født av de døde,» sa en annen mann. «Et dårlig tegn.» «Det spiller ingen rolle,» sa Hullen. «De er døde snart.» Bran slapp ut et ordløst skrik av forferdelse. «Jo før, jo bedre,» sa Theon Greyjoy og trakk sverdet. «Gi meg beistet, Bran.» Det lille dyret krøp inntil Bran, som om det hadde hørt og forstått. «Nei!» skrek Bran. «Den er min!» «Legg bort sverdet ditt, Greyjoy,» sa Robb. I et lite øyeblikk lød han I vargens tid_materie.indd

21 B RAN 21 like bydende som sin far, som den lorden han en gang skulle bli. «Vi skal beholde valpene.» «Det kan du ikke gjøre, gutt,» sa Harwin, Hullens sønn. «Å drepe dem er ikke annet enn barmhjertig,» sa Hullen. Bran så til sin far for støtte, men fikk bare en bekymret mine, en rynket panne til svar. «Det Hullen sier, er sant, sønn. Det er bedre med en rask død enn sult og frostbitt.» «Nei!» Han kjente tårene vellet opp i øynene, og han snudde seg bort. Han ville ikke gråte foran sin far. Robb tok til motmæle. «Ser Rodriks røde tispe fikk valper i forrige uke,» sa han. «Det var et lite kull, bare to overlevde. Hun har melk nok.» «Hun kommer til å rive dem i stykker hvis de prøver å die fra henne.» «Lord Stark,» sa Jon. Det var merkelig å høre Jon snakke til ham så formelt. Bran kikket på ham med desperat håp. «Det er fem valper,» sa Jon. «Tre hanner, to tisper.» «Hva så, Jon?» «Du har fem ektefødte barn,» sa Jon. «Tre sønner og to døtre. Vintervargen er våpenskjoldet til ditt hus. Det er meningen at dine barn skal ha disse ulvene, min herre.» Bran så at farens uttrykk forandret seg, og at de andre i følget vekslet blikk. Han elsket Jon av hele sitt hjerte akkurat da. Selv om han var bare sju år, skjønte han hva broren akkurat hadde gjort. Antallet stemte fordi Jon ekskluderte seg selv. Han hadde inkludert jentene, selv Rickon, som var bare en baby, men ikke løsungen som bar etternavnet Snø, navnet som det var skikk å gi til dem som var så uheldig å bli født uten eget etternavn i nord. Faren skjønte det også. «Du vil ikke ha noen valp, Jon?» spurte han lavt. «Vintervargen pryder banneret til Hus Stark,» forklarte Jon. «Jeg er ingen Stark.» Faren så på Jon. Robb kastet seg inn i stillheten som hang mellom dem. «Jeg kan mate ham selv, far,» lovet han. «Jeg kan fukte et tøystykke med melk som han kan sutte på.» «Jeg òg!» la Bran til. I vargens tid_materie.indd

22 22 I VA R G E N S T I D Lorden kikket tankefullt på sønnene sine, én etter én. «Lett å si, tungt å gjøre. Jeg vil ikke ha noe av at dere kaster bort tjenernes tid med dette. Hvis dere skal ha disse valpene, får dere passe dem selv. Er det forstått?» Bran nikket ivrig. Valpen snodde seg i armene hans og slikket ham på kinnet med den varme tungen sin. «Dere må også trene dem,» sa deres far. «Dere skal trene dem. Kennelmesteren vil ikke ha noe med disse beistene å gjøre, det kan jeg love dere. Og måtte gudene være nådige hvis dere overser dem, mishandler dem eller trener dem dårlig. Dette er ikke hunder som tigger etter mat eller rømmer av et spark. En vintervarg kan rive av en arm like enkelt som en hund dreper en rotte. Er dere sikker på at det er dette dere vil?» «Ja, far,» sa Bran. «Ja,» samtykket Robb. «Valpene kan fortsatt dø, samme hva dere gjør.» «De kommer ikke til å dø,» sa Robb. «Vi kommer ikke til å la dem dø.» «Så behold dem. Jory, Desmond, plukk opp de andre valpene. Vi må komme oss tilbake til Vinterfall.» Det var ikke før de var til hest og på stien igjen, at Bran tillot seg å kjenne på den søte smaken av seier. Da lå valpen trygg og varm innenfor lærrustningen. Bran lurte på hva han skulle kalle ham. Halvveis over broen stoppet Jon plutselig opp. «Hva er det, Jon?» spurte faren. «Hører du det ikke?» Bran kunne høre vinden i trærne, hovene til hestene på bøkebroen, klynkingen til den sultne valpen, men Jon hadde hørt noe annet. «Der,» sa Jon. Han kastet hesten rundt og galopperte tilbake over broen. De så at han steg av der vintervargen lå død, så hvordan han knelte i snøen. Et øyeblikk senere kom han ridende tilbake mot dem med et smil. «Han må ha kravlet bort fra de andre,» sa Jon. «Eller så ble han drevet vekk,» sa faren mens han så på den sjette valpen. Den var hvit der resten av kullet hadde vært grå. Øynene var røde som blodet til mannen som døde den morgenen. Bran syntes det var I vargens tid_materie.indd

23 B RAN 23 merkelig at denne ulven hadde åpne øyne mens resten av kullet fortsatt var blinde. «En albino,» sa Theon Greyjoy tørt. «Denne valpen kommer til å dø enda fortere enn de andre.» Jon Snø så på farens vergebarn med et iskaldt blikk. «Jeg tror ikke det, Greyjoy,» sa han. «Denne valpen tilhører meg.» I vargens tid_materie.indd

En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS

En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS En sang om is og ild Bok 1 I vargens tid George R.R. Martin Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem Vendetta Forlag AS Vendetta Forlag AS Vågeveien 7 6507 Kristiansund N www.vendetta.no

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

Robison Wells. Oppfølger til VARIANTENE. Oversatt av John Grande

Robison Wells. Oppfølger til VARIANTENE. Oversatt av John Grande Robison Wells Ekko Oppfølger til VARIANTENE Oversatt av John Grande Til Dan, Brandon, Ben og Nate gutta som lærte meg å skrive. J FØRSTE KAPITTEL ane stirret tilbake på meg, helt stiv. Hun var eldre enn

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Liv Margareth Alver. Ravnebitt. Slangeringen 2. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Ravnebitt. Slangeringen 2. Gyldendal Liv Margareth Alver Ravnebitt Slangeringen 2 Gyldendal Til Rosvita, Anne, Eirik, Christine, Erik og Thomas PERSONER STOREDAL Are, sønn av Bergljot og Bjørn Kråke, hans beste venn Ravn, Ares morfar Ull,

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Liv Frohde. Jacob og hunden

Liv Frohde. Jacob og hunden Liv Frohde Jacob og hunden PROLOG Hunden strakte labbene ut foran seg og gløttet på øyelokkene. Det var halvmørkt i rommet. Stille. Bare en raspende lyd kom fra senga der matmor lå. Av og til stoppet

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Sonja Holterman. Frostgraven. Kriminalroman

Sonja Holterman. Frostgraven. Kriminalroman Sonja Holterman Frostgraven Kriminalroman juritzen forlag as 2014, Oslo www.juritzen.no et imprint i juritzen-forlagene Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Originaltittel: Digital Fortress 1998, Dan Brown 2005, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Peter A. Lorenzen

Originaltittel: Digital Fortress 1998, Dan Brown 2005, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Peter A. Lorenzen Originaltittel: Digital Fortress 1998, Dan Brown 2005, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Peter A. Lorenzen Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman Mari Stokke-Bakken Nesten for alvorlig Roman Jeg står halvsvimmel i skumringen, ved et middels stort fjellvann, det er ikke et menneske i nærheten. Jeg trekker inn den friske alpeluften, den er kald og

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Blod av mitt blod Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til foreldrene mine. Ironisk nok. Del én Oppover klippeveggen Kapittel 1 Jazz åpnet øynene. Connie åpnet øynene. Howie åpnet øynene.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

De fortapte sjelers by

De fortapte sjelers by Cassandra Clare SKYGGEJEGERNE De fortapte sjelers by Oversatt av Bente Rannveig Hansen Originalens tittel: The Mortal Instruments City of Lost Souls Copyright 2012 by Cassandra Claire LLC Omslag 2012 Cliff

Detaljer

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad Harlan Coben Beskytteren Oversatt av Chris Hafstad Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren HARLAN COBEN ligger på bestselgerlisten i mange land. Han er den første forfatteren i verden som har vunnet

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden.

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden. Advarselen D a Briana O Toole hørte lyden, var hun fremdeles ikke helt våken. Hva er det? spurte hun seg. Lyden virket så nær, men likevel var den fjern. Hva hadde vekket henne i mørket før daggry? Gjennom

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Tonje Tornes. Hulder. Bok 1. Gyldendal

Tonje Tornes. Hulder. Bok 1. Gyldendal Tonje Tornes Hulder Kire Bok 1 Gyldendal Til pappa Takk for alle eventyrlige historier. Prolog «Det er bare tre muligheter. Enten lyver søsteren deres, eller så er hun gal, eller så forteller hun sannheten.»

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen vei tilbake. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen vei tilbake. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen vei tilbake Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Kirk Vær for henne, Persefone, Alt det som jeg ei kan bli: Hennes hode i ditt fang. Hun som var så stolt og vill, Flåset, arrogant

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

INGRID ELFBERG. Oversatt av Astrid Eggesvik. Silke

INGRID ELFBERG. Oversatt av Astrid Eggesvik. Silke Jeg ville ha drept ham, sa min venn. Stemmen hans var tung som bly og uten et snev av tvil. Blikket var mørkt og fylt av avsky. Men øynene hans avspeilte også den beinharde styrken vi får når vi blir foreldre

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved elva. De kom fra alle kanter, snek seg inn dørene med minutters mellomrom, gjorde

Detaljer

Klaus Hagerup. Markus og jentene

Klaus Hagerup. Markus og jentene Klaus Hagerup Markus og jentene Forfatteromtale: Klaus Hagerup er forfatter, dramatiker, regissør og utdannet skuespiller. Han er særlig kjent for de fem bøkene om Markus. Den første Markus-boka, Markus

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Project2 - Omslag "Ulven...":Layout 1 11.11.12 18.29 Page 1 URTEHAGEN 2012

Project2 - Omslag Ulven...:Layout 1 11.11.12 18.29 Page 1 URTEHAGEN 2012 Ulven som ville bli en påfugl Ulven som ville bli en Gjenfortalt etter Jalaluddin Rum påfugl Tegninger av Feeroozeh Gol U R T E H A G E N Jalaluddin Rumi var en stor dikter. Han levde for 800 år siden

Detaljer

Lottomillionæren. Oversatt av Aase Gjerdrum

Lottomillionæren. Oversatt av Aase Gjerdrum PATRICIA WOOD Lottomillionæren Oversatt av Aase Gjerdrum Originalens tittel: Lottery Patricia Wood, 2007 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2010 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

6. desember. Hva gjorde jeg der ute, på isen dekt av nysnø i desembernatten hvor kom sporene fra, ord i mine fotefar var det ikke?

6. desember. Hva gjorde jeg der ute, på isen dekt av nysnø i desembernatten hvor kom sporene fra, ord i mine fotefar var det ikke? Le s e pr ø v e 6. desember Hva gjorde jeg der ute, på isen dekt av nysnø i desembernatten hvor kom sporene fra, ord i mine fotefar var det ikke? Brått var du borte, idet fullmånen kom fram stillheten,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer