En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS"

Transkript

1 En sang om is og ild Bok 1 I vargens tid George R.R. Martin Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem Vendetta Forlag AS I vargens tid_materie.indd

2 Vendetta Forlag AS Vågeveien Kristiansund N A Game Of Thrones 1996 George R.R. Martin Først publisert i USA i 1996 av Bantam Spectra, en del av Random House, Inc Norsk utgave: Vendetta Forlag AS, Kristiansund 2011 Oversatt fra engelsk av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem Utgitt etter avtale med George R.R. Martin c/o Ralph M. Vicinanza LTD, New York, og Licht & Burr Literary Agency, Danmark Omslag : Janne Magnussen Designer: Alen Grujic Sats og grafisk form: Satt med Caslon Pro 12/16 hos Framnes Tekst & Bilde as Trykk og innbinding: Nørhaven Forfatterfoto : Parris Kart : James Sinclair ISBN : Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Vendetta Forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet for i loven. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel. I vargens tid_materie.indd

3 Denne er til Melinda. I vargens tid_materie.indd

4 PROLOG i burde begynne på hjemturen,» sa Gared da skogen tok til å mørkne rundt dem. «Skrælingene er døde.» «Er du redd for de døde?» spurte ser Waymar Royce med et svakt smil om munnen. Gared bet ikke på agnet. Han var en gammel mann, over femti, og han hadde sett adelige komme og gå. «Død er død,» sa han. «Vi har ikke noe med de døde å gjøre.» «Er de virkelig døde?» spurte Royce lavt. «Hvilke bevis har vi?» «Will så dem,» sa Gared. «Hvis han sier at de er døde, er det bevis nok for meg.» Will skjønte at de kom til å trekke ham inn i krangelen før eller siden. Han hadde håpet på siden. «Mor sa alltid at døde menn ikke kveder noen vise,» sa han. «Ammen min sa det samme, Will,» svarte Royce. «Tro aldri på historier du hører ved en kvinnes bryst. Vi kan alltid lære noe, selv av de døde.» Stemmen hans ga gjenklang gjennom den skumrende skogen. «Vi har en lang ridetur foran oss,» bemerket Gared. «Åtte dager, kanskje ni. Og natten faller på.» Ser Waymar Royce skottet uinteressert opp mot himmelen. «Det gjør den hver dag på denne tiden. Er du mørkredd, Gared?» Will så det spente draget om Gareds munn, det undertrykte sinnet i øynene under den tykke, mørke hetten på kappen. Gared hadde vært i I vargens tid_materie.indd

5 P ROLOG 5 Nattevakten i førti år, både som mann og guttunge, og han var ikke vant til å bli avfeid. Men det var mer enn det. Under den sårede stoltheten kunne Will fornemme noe annet i den gamle mannen. Han kunne nesten smake det, en nervøs spenning som minnet ubehagelig om frykt. Will delte uroen. Han hadde tilbrakt fire år på Muren. Den første gangen han ble sendt over på den andre siden, vellet alle de gamle historiene opp i tankene, og frykten hadde satt seg som en knute i magen. Han hadde ledd av det etterpå. Han var en veteran med over hundre tokt bak seg, og den endeløse, mørke villmarken som søringene kalte den hjemsøkte skogen, skremte ham ikke mer. Frem til i kveld. Noe var annerledes i kveld. Det var en brodd i dette mørket som fikk nakkehårene hans til å reise seg. Ni dager hadde de ridd, nord og nordvest, så nord igjen. Lenger og lenger bort fra Muren. De red etter en gruppe plyndrende skrælinger. Hver dag hadde vært verre enn dagen før. I dag var den verste av dem alle. En iskald vind blåste fra nord, og den fikk trærne til å rasle som levende vesener. Will hadde følt noe iaktta ham hele dagen, noe kaldt og usynlig som ikke ønsket ham godt. Gared hadde også kjent det. Will ville ikke annet enn å komme seg tilbake til tryggheten bak Muren så fort hesten hans kunne bære ham, men sånt sa man ikke til sin øverstkommanderende. Spesielt ikke en øverstkommanderende som denne. Ser Waymar Royce var yngste sønn i en eldgammel slektslinje med for mange arvinger. Han var en pen yngling, atten år gammel, gråøyd, grasiøs og tynn som et knivblad. Der han satt på sin enorme, svarte krigshest, var ridderen betraktelig høyere enn både Will og Gared, som satt på mindre Garron-hester. Han bar svarte lærstøvler, svarte ullbukser, svarte skinnhansker og en skinnende svart ringbrynje over lag på lag med svart ull og kokt lær. Ser Waymar hadde vært blodsbror av Nattevakten i under et halvt år, men ingen kunne påstå at han ikke hadde forberedt seg til sitt kall. I hvert fall ikke hva garderoben angikk. Kappen var kronen på verket: tykk, svart sobelpels som var myk som synden. «Jeg vedder på at han drepte dem selv,» sa Gared til soldatene mens de drakk vin. «Vred hodene om på de stakkars valpene gjorde nok vår mektige kriger.» Alle hadde ledd av det. I vargens tid_materie.indd

6 6 I VA R G E N S T I D Det er vanskelig å ta ordre fra en mann du ler av over et beger vin, tenkte Will mens han satt og hutret på hesten. Gared må ha tenkt det samme. «Mormont sa at vi skulle spore dem opp, og det har vi gjort,» sa Gared. «De er døde. De kommer ikke til å plage oss mer. Vi har en hard reise foran oss, og jeg liker ikke dette været. Hvis snøen kommer, vil det ta oss fjorten dager å komme oss tilbake til Muren, og snø er vel noe av det bedre vi kan håpe på. Har du noen gang sett en isstorm, min herre?» Det virket ikke som om den unge adelsmannen hørte ham. Han gransket det fallende tussmørket med sitt sedvanlige halvt uinteresserte, halvt distraherte blikk. Will hadde reist lenge nok med ridderen til å skjønne at man ikke burde forstyrre ham når han var slik. «Fortell meg en gang til hva du så, Will. Alle detaljene, ikke utelat noe.» Will hadde vært jeger før han ble med i Nattevakten. Når sant skal sies, hadde han vært krypskytter. Mallisters vakter hadde tatt ham på fersk gjerning i Mallisters egen skog mens han sto og flådde en av Mallisters bukker, og han fikk velge mellom å iføre seg den svarte uniformen og å miste hånden. Ingen kunne bevege seg så lydløst gjennom skogen som Will, og det hadde ikke tatt De svarte brødrene lang tid å se det talentet. «Leiren er tre kilometer lenger nord, over den åskammen, rett ved en bekk,» sa Will. «Jeg gikk så nær jeg turte. Det er åtte av dem, både menn og kvinner. Jeg kunne ikke se noen barn. De hadde satt opp en gapahuk mot en stein. Snøen dekket den mer eller mindre, men jeg kunne fortsatt se den. De hadde ikke gjort opp ild, men ildstedet var fortsatt synlig. Ingen beveget seg. Jeg iakttok dem lenge. Intet levende menneske har noen gang ligget så urørlig.» «Så du noe blod?» «Nei,» innrømmet Will. «Så du noen våpen?» «Noen sverd, et par buer. En mann hadde en øks. Tung, tveegget, et ondskapsfullt stykke jern. Den lå på bakken ved siden av ham, rett ved hånden.» «La du deg på minne hvordan kroppene lå?» Will trakk på skuldrene. «Et par sitter med ryggen mot berget. Flesteparten ligger på bakken. Som om de har falt i et slag.» I vargens tid_materie.indd

7 P ROLOG 7 «Eller sover,» foreslo Royce. «Nei, som om de har falt,» insisterte Will. «Det var en kvinne i et bøketre, nesten skjult mellom greinene. En utkikkspost.» Han smilte svakt. «Jeg passet på så hun ikke så meg. Men da jeg kom nærmere, så jeg at også hun var urørlig.» Han greide ikke å la være å skjelve nå. «Fryser du?» spurte Royce. «Litt,» mumlet Will. «Det er vinden, min herre.» Den unge ridderen snudde seg mot den frosne soldaten. Løvet på bakken raslet rundt dem, og Royces krigshest beveget seg rastløst. «Hva tror du kan ha drept disse menneskene, Gared?» spurte ser Waymar. Han rettet på den lange pelskappen. «Det var kulden,» sa Gared selvsikkert. «Jeg så folk fryse i hjel forrige vinter, og en gang før, da jeg var bare en liten gutt. Alle snakker om snø som er over ti meter dyp, og hvordan iskalde vinder kommer ulende fra nord, men den virkelige fienden er kulden. Den sniker seg inn på deg, mer lydløs enn Will. Til å begynne med skjelver du, tennene hakker, og du stamper med føttene og drømmer om vin og varme, betryggende bål. Det brenner, gjør det. Ingenting brenner som kulden. Men bare en liten stund. Så begynner den å bre seg innenfra og fyller kroppen din. Til slutt har du ikke styrke til å bekjempe den. Det er enklere å bare sette seg ned eller legge seg for å sove. De sier at du ikke føler smerte når slutten nærmer seg. Først blir man svak og trett, og alt begynner å falme, før man får følelsen av å synke i en sjø av varm melk. Nesten fredelig.» «For en veltalenhet, Gared,» sa ser Waymar. «Jeg trodde ikke det lå for deg.» «Jeg har også hatt kulden i meg, min herre.» Gared dro tilbake hetten, så ser Waymar kunne se stumpene der ørene hans en gang hadde vært. «To ører, tre tær og lillefingeren på min venstre hånd. Jeg slapp unna med små skader. Vi fant min bror ihjelfrosset på vaktposten, med et smil om munnen.» Ser Waymar trakk på skuldrene. «Du burde kle deg varmere, Gared.» Gared stirret på ridderen, arrene rundt ørehullene der mester Aemon hadde måttet kuttet av ham ørene, flammet opp i sinne. «Vi får se hvor I vargens tid_materie.indd

8 8 I VA R G E N S T I D varmt det blir mulig å kle seg, når vinteren kommer.» Han dro hetten over hodet igjen og lente seg fremover på den lille hesten, taus og mutt. «Hvis Gared sier det var kulden,» begynte Will. «Har du fått tildelt noen vakter de siste ukene, Will?» «Ja, min herre.» Det var aldri en uke hvor han ikke ble tildelt et dusin fordømte vakter. Hvor ville han med dette? «Og hvordan var Muren?» «Den gråter,» sa Will og rynket øyenbrynene. Han så det tydelig nå som ridderen hadde påpekt det for ham. «De kunne ikke ha frosset i hjel. Ikke når Muren gråter. Det er ikke kaldt nok.» Royce nikket. «Smart tenkt. Vi har hatt noen lette frostskader de siste ukene, og noen vindkast med snø nå og da, men slett ingen kulde ubarmhjertig nok til å drepe åtte voksne mennesker. Menn kledd i pels og skinn og, la meg minne deg på, i nærheten av en gapahuk og med evne til å gjøre opp ild.» Ridderens smil var skråsikkert. «Will, før oss dit. Jeg vil se disse døde menneskene med mine egne øyne.» Og da var det ikke annet å gjøre. En ordre var gitt, og de måtte adlyde. Will red først, den slitne lille hesten hans fant veien møysommelig gjennom buskene. Et lag nysnø hadde falt natten i forveien, og under snøskorpen lurte steiner, røtter og hull på den uoppmerksomme. Ser Waymar Royce red bak ham. Den store, svarte krigshesten hans snøftet utålmodig. Krigshesten var feil hest å dra med seg på tokt, men man kunne jo prøve å si det til ridderen. Gared utgjorde baktroppen. Den gamle soldaten mumlet for seg selv der han red. Skumringen ble mørkere. Den skyløse himmelen gled over i dyp purpur, som et gammelt blåmerke, før den svant inn i svart. Stjernene begynte å komme frem, og en halvmåne steg på himmelen. Will var takknemlig for det lille lyset den ga. «Vi kan vel holde bedre fart enn dette,» sa Royce da månen sto høyt på himmelen. «Ikke med denne hesten,» sa Will. Frykten hadde gjort ham uforskammet. «Kanskje min herre kunne tenke seg å føre an?» Ser Waymar Royce nedverdiget seg ikke til å svare. Et sted i den mørke skogen kunne de høre en ulv ule. I vargens tid_materie.indd

9 P ROLOG 9 Will styrte hesten innunder en eldgammel bøk og steg av. «Hvorfor stopper du?» spurte ser Waymar. «Det er best å ta den siste biten til fots, min herre. Det er rett over den åskammen der.» Royce nølte et øyeblikk, han stirret mot horisonten med et grunnende uttrykk. En kald vind hvisket gjennom skogen. Den store pelskappen hans beveget seg bak ham som et levende vesen. «Noe er galt her,» mumlet Gared. Den unge ridderen smilte overbærende. «Jaså?» «Føler du det ikke?» spurte Gared. «Lytt til mørket.» Will følte det. Han hadde vært i Nattevakten i fire år, men han hadde aldri vært så redd. Hvorfor? «Vind. Trær som rasler. En ulv. Hva er det som er så skummelt, Gared?» Da Gared ikke svarte, steg Royce grasiøst ned fra salen. Han tjoret krigshesten til en lav grein, på god avstand fra de andre hestene, og trakk langsverdet opp av sliren. Juveler glitret i hjaltet, og det skinnende bladet speilet månelyset. Det var et storartet våpen, smidd i en borg, og det så nytt ut. Will tvilte på at sverdet noen gang var blitt svingt i kamp. «Trærne står tett her,» advarte Will. «Sverdet vil gjøre det vanskeligere for deg å bevege seg, min herre. Det er bedre med en dolk.» «Trenger jeg veiledning, spør jeg,» sa den unge ridderen. «Gared, du blir her. Pass på hestene.» Gared steg av hesten. «Vi vil trenge et bål. Jeg skal ta meg av det.» «Hvor uvettig er du, gamle mann? Hvis det er fiender i skogen, er bål det siste vi vil ha.» «Det er enkelte fiender som skyr ild,» sa Gared. «Bjørner og vintervarg og og andre skapninger» Ser Waymars munn ble til en rett strek. «Ingen ild.» Gareds hette kastet skygge over ansiktet, men Will kunne se at det glitret i øynene hans mens han stirret på ridderen. I et lite øyeblikk var han redd for at den gamle mannen skulle gripe etter sverdet sitt. Det var en kort, stygg liten sak. Hjaltet var misfarget av svette, klingen hakkete etter mange års bruk, men Will ville ikke gitt en jernmynt for den unge ridderens liv hvis Gared trakk bladet. I vargens tid_materie.indd

10 10 I VA R G E N S T I D Til slutt så Gared ned. «Ingen ild,» mumlet han lavt. Royce tok det som et samtykke og snudde seg. «Før an,» sa han til Will. Will tråklet seg gjennom et kratt, før han begynte på bakken opp til åskammen og voktertreet han hadde brukt som utkikkspost tidligere. Under den tynne skorpen av snø var bakken fuktig og gjørmete, glatt og med steiner og skjulte røtter du kunne snuble i. Will klatret lydløst. Bak seg kunne han høre den myke, metalliske bevegelsen av ridderens ringbrynje, raslingen i løvet og banning hver gang de famlende greinene hektet seg fast i langsverdet hans og nøkket i den fine pelskappen. Voktertreet sto på toppen av åskammen som før. Den laveste greinen var bare en halv meter over bakken. Will krøp under den, langflat i snø og gjørme, og så ned på den tomme lysningen under seg. Hjertet hans stanset nesten. I et lite øyeblikk turte han ikke puste. Månelyset skinte ned på lysningen, på asken fra ildstedet, den snødekte gapahuken, den store steinen, den lille halvfrosne bekken. Alt så ut som det hadde gjort noen timer tidligere. De var borte. Alle likene var borte. «Ved gudene,» hørte han bak seg. Et sverd hugget til en grein idet ser Waymar Royce nærmet seg åskammen. Han sto ved siden av det enorme treet med langsverdet i hånden, med kappen bølgende i vinden, som et edelt omriss mot stjernene. «Legg deg ned,» hvisket Will bestemt. «Noe er galt.» Royce beveget seg ikke. Han kikket ned på den tomme lysningen og lo. «Dine døde fiender ser ut til å ha brutt leir, Will.» Wills stemme sviktet ham. Han lette etter ord han ikke fant. Dette var ikke mulig. Øynene hans sveipet frem og tilbake over den tomme leirplassen og stoppet til slutt på øksen. En diger, tveegget kampøks lå der han hadde sett den tidligere, urørt. Et verdifullt våpen «Kom deg på beina, Will,» kommanderte ser Waymar. «Det er ingen her. Jeg vil ikke ha noe av at du gjemmer deg under en busk.» Will adlød motvillig. Ser Waymar målte ham med utilslørt misnøye. «Jeg drar ikke tomhendt tilbake til Sorthold på mitt første tokt. Vi skal finne disse mennene.» Han så seg rundt. I vargens tid_materie.indd

11 P ROLOG 11 «Opp i treet, og vær rask. Se om du ser noen bål.» Will snudde seg bort, målløs. Det nyttet ikke å diskutere. Vinden hadde begynt å ta seg opp. Den skar rett gjennom ham. Han stilte seg ved treet, et ruvende grønn-grått voktertre, og begynte å klatre. Det tok ikke lang tid før hendene hans var klissete av sevje, og han klatret seg vill blant barnålene. Frykt fylte magen hans som et måltid han ikke klarte å fordøye. Han hvisket en bønn til den navnløse skogguden og dro dolken ut av sliren. Han plasserte dolken mellom tennene, så han kunne klatre med begge hendene. Smaken av det kalde jernet i munnen ga ham en slags trøst. Under ham ropte plutselig den unge ridderen: «Hvem går der?» Will hørte usikkerheten i stemmen hans. Han sluttet å klatre; han lyttet; han observerte. Skogen svarte ham: raslingen i løvet, den halvfrosne bekkens sildring, det fjerne ulet fra en snøulv. De Andre var lydløse. Will så noe bevege seg i øyekroken. Bleke skikkelser som nesten svevde gjennom skogen. Han snudde seg og fikk et glimt av en hvit skygge i mørket. Så var den borte. Greinene beveget seg forsiktig i vinden, de skrapte i hverandre med trefingre. Will skulle til å rope ned en advarsel, men ordene frøs i halsen hans. Kanskje han tok feil. Kanskje det bare var en fugl, en refleksjon i snøen, kanskje måneskinnet spilte ham et puss. Hva hadde han egentlig sett? «Will, hvor er du?» ropte ser Waymar mot himmelen. «Ser du noe?» Han beveget seg i sirkel, plutselig årvåken og med sverdet i hånden. Han må ha følt dem, slik som Will hadde følt dem. Det var ingenting å se. «Svar meg! Hvorfor er det blitt så kaldt?» Det var kaldt. Hutrende tok Will et bedre tak rundt greinen. Ansiktet hans presset seg hardt mot den enorme trestammen, og han kunne kjenne den søte, klissete sevjen på kinnet. En skygge steg ut av den mørke skogen. Den stilte seg foran Royce. Høy var den, og mager og hard som gamle knokler, med hud så blek som melk. Det virket som om rustningen forandret farge når han beveget seg; først var den hvit som nysnø, så var den svart som en skygge, men alltid I vargens tid_materie.indd

12 12 I VA R G E N S T I D skjoldete i den dype grå-grønne fargen fra trærne. Mønsteret flimret som måneskinn på vannet for hvert steg han tok. Will hørte pusten gå ut av den unge ridderen med et langt hves. «Ikke kom nærmere,» advarte han. Stemmen hans brast som på en redd liten gutt. Han kastet den lange pelskappen over skulderen for å frigjøre armene til kamp og grep om hjaltet med begge hendene. Vinden hadde løyet. Det var meget kaldt. Den Andre gled fremover på lydløse bein. I hendene bar han et langsverd Will aldri hadde sett maken til. Intet menneskelig metall var blitt brukt til å smi det bladet. Det levde i månelyset, gjennomskinnelig, et krystallskår så tynt at det nesten var usynlig når du så rett på sverdeggen. Det lå et svakt blå skimmer over sverdet, et spøkelseslys som lekte om eggen, og Will skjønte at bladet var skarpere enn en barberkniv. Ser Waymar møtte ham tappert. «Da danser vi.» Han løftet sverdet trassig over hodet. Hendene hans skalv av vekten, eller var det kanskje kulden? Og i akkurat det øyeblikket tenkte Will at Royce ikke var en gutt lenger, men en mann av Nattevakten. Den Andre stoppet. Will så øynene på den. De var blå, dypere og blåere enn noe menneskes øyne, en blåfarge som brant som is. Blikket var festet på det skjelvende langsverdet, på månelyset som skinte i det iskalde metallet. I et øyeblikk våget Will å håpe. De kom lydløst ut av skyggene, tvillinger til den første. Tre av dem fire fem ser Waymar kjente kanskje kulden som fulgte dem, men han så dem ikke, hørte dem ikke. Will måtte advare ham. Det var hans plikt. Og hans død om han gjorde det. Han skalv, klemte seg nærmere treet og holdt munn. Det bleke sverdet kom susende gjennom luften. Ser Waymar Royce møtte det med sitt eget stål. Da klingene traff hverandre, var det ingen lyd av metall mot metall, bare en høy, tynn lyd man nesten ikke kunne oppfatte, som et dyr som hvinte av smerte. Royce parerte nok et slag, så et tredje før han tok et steg tilbake. Det kom flere sverdslag, og han tok nok et steg bakover. Bak ham, til høyre, til venstre, overalt, ventet de ansiktsløse, tyste vit- I vargens tid_materie.indd

13 P ROLOG 13 nene tålmodig. Det flakkende mønsteret i rustningen deres gjorde dem nesten usynlige i skogen. Men de gjorde ingen mine til å gripe inn. Igjen og igjen møttes sverdene, helt til Will ville dekke ørene for å stenge ute den merkelige, nesten smertefulle lyden av klingene. Ser Waymar peste, pusten hans var som røyk i det kalde månelyset. Bladet hans var hvitt av frost; Den Andres skimret av blekt, blått lys. Så kom Royces parering et hjerteslag for sent. Det bleke sverdet bet gjennom ringbrynjen under den ene armen. Den unge ridderen skrek ut i smerte. Blodet vellet ut gjennom de små, tynne ringene. Det dampet i kulden, og dråpene var røde som ild der de falt i snøen. Ser Waymars hånd tok seg til såret. Hansken av muldvarpskinn ble dekket av blod. Den Andre sa noe på et språk som Will ikke kjente igjen; stemmen hans var som bristende is på en vintersjø, og ordene var fulle av hån. Ser Waymar Royce slapp løs raseriet. «For Robert!» ropte han og angrep med et snerr. Han løftet det frosne langsverdet med begge hendene og svingte det med all sin kraft i et flatt sideslag. Den Andres parering virket uanstrengt. Da klingene møttes, splintret metallet. Et skrik gjallet gjennom natten, og langsverdet brast i hundre skjøre biter. Metallbitene fløy som et regn av nåler. Royce falt hylende på kne mens han dekket for øynene. Blodet rant mellom fingrene hans. Bivånerne skred fremover sammen, som på signal. Sverd hevet seg og falt, alt i en dødelig taushet. Det var kaldblodig. De bleke klingene skar gjennom ringbrynjen som om den var silke. Will lukket øynene. Langt under seg kunne han høre stemmene og latteren deres som istapper i ørene. Da han fattet mot og så ned igjen, var det gått lang tid, og lysningen under ham var tom. Han klamret seg til treet og turte nesten ikke puste, mens månen sakte seilte over den mørke nattehimmelen. Omsider, da krampene begynte å ta ham og fingrene var blitt numne, klatret han ned. Liket av Royce lå med ansiktet ned og en arm ut til siden. Den tykke pelskappen var flerret i stykker av et dusin slag. I døden kunne man se hvor ung han egentlig var. Bare en gutt. I vargens tid_materie.indd

14 14 I VA R G E N S T I D Han fant det som var igjen av sverdet, en meter fra kroppen. Klingen var splintret og vridd som et tre truffet av lynet. Will knelte mens han så seg utslitt omkring, og plukket opp hjaltet. Det knuste sverdet ville være bevis nok. Gared visste sikkert hva de måtte gjøre, og om ikke han, så i hvert fall gamle Mormont eller mester Aemon. Var Gared fortsatt ved hestene? Han måtte skynde seg. Will reiste seg igjen. Bak ham ruvet ser Waymar Royce. Klærne hans var kuttet i fillebiter, ansiktet et krater. En bit av klingen spiddet den blinde, hvite pupillen i det venstre øyet. Det høyre øyet var åpent, og pupillen brant med blå flamme. Den så alt. Det knuste sverdet falt fra Wills viljeløse hånd. Han lukket øynene i bønn. Lange, elegante fingre streifet kinnet hans før de låste seg om halsen. De bar skinnhansker av det fineste muldvarpskinn og var klissete av blod, men likevel var de kalde som is. I vargens tid_materie.indd

15 BRAN orgenen hadde grydd, klar og kald, og med en skarphet som varslet at sommeren var på hell. Tjue menn hadde lagt av gårde ved daggry for å se en mann bli halshugget, og Bran red med dem, nervøs av spenningen. Dette var første gang han hadde fått tillatelse til å bli med sin adelige far og brødre for å se kongens rettferd bli utøvd. Det var det niende sommeråret, og Brans syvende. Mannen var blitt fanget utenfor et lite kastell i åsene. Robb mente han var en skræling, at han var edsvoren til Mance Rayder, Kongen-bortenfor- Muren. Bran fikk gåsehud bare ved tanken. Han husket historiene barnepiken deres, gamle Nan, hadde fortalt dem. Skrælingene var grusomme menn, hadde hun sagt, slavehandlere, mordere og tyver. De omgikkes kjemper og ånder, de røvet til seg barn i nattens mørke og drakk blod fra bukkehorn. Kvinnene paret seg med De Andre på Den lange natten for å føde frem grufulle halvmennesker. Men mannen de fant bundet fast til borgmuren i vente på kongens rettferd, var gammel, mager og ikke høyere enn Robb. Han hadde mistet begge ørene og en finger til frostbitt, og han var kledd i svart, som mennene i Nattevakten, med det unntak at pelsen han bar, var slitt og fettete. Pusten til hester og menn dampet i den kalde morgenluften da Brans far fikk mannen kuttet ned fra borgmuren og dratt foran dem. Robb og Jon satt rakrygget og stille på hestene sine. Bran satt på en ponni mellom dem og forsøkte å se eldre ut enn sju. Han lot som om han hadde I vargens tid_materie.indd

16 16 I VA R G E N S T I D sett dette før. En kald vind blåste gjennom borgporten. Over dem flagret banneret til Hus Stark av Vinterfall, en grå vintervarg som løp over en ishvit slette. Brans far satt stivt på hesten sin, det lange, brune håret flagret i vinden. Det korte skjegget hans var hvitflekket, noe som fikk ham til å se eldre ut enn de trettifem årene han var. Han hadde et mørkt uttrykk i de grå øynene i dag, og han lignet ikke den mannen som satt foran peisen på kveldene og fortalte historier om heltenes tid og skogens barn. Han hadde tatt av seg Fars ansikt, tenkte Bran og kikket opp på lord Stark av Vinterfall. Spørsmål ble stilt, og svar ble gitt i morgenkulden, men i ettertid kunne ikke Bran huske stort av det som var blitt sagt. Til slutt ga faren en ordre, og to soldater dro den lurvete mannen bort til en stubbe av jerntre i midten av slottsgården. De tvang hodet hans ned på den harde, svarte stubben. Lord Eddard Stark steg av hesten, og hans vergebarn, Theon Greyjoy, brakte ham sverdet. Is ble sverdet kalt. Det var like bredt som en manns hånd, og lengre enn selv Robb. Klingen var av valyrisk stål, smidd av magi og mørkt som røyk. Intet metall holdt klingen skarp som valyrisk stål. Hans far tok av seg hanskene og ga dem til Jory Cassel, kapteinen for vaktstyrken. Han tok tak i hjaltet på Is med begge hendene og sa «I Robert av Hus Baratheons navn, den første av sitt navn, Kongen av Andal, Rhoynar og De første menn, lord og beskytter av De syv riker, ytret av Eddard av Hus Stark, lord av Vinterfall og vokter av nord, dømmes du til døden.» Han hevet det enorme sverdet over hodet. Brans bastardbror, Jon Snø, beveget seg nærmere. «Hold godt fast i tøylene,» hvisket han. «Og ikke se bort. Far vil vite det.» Bran holdt godt fast i tøylene og så ikke bort. Hans far kappet hodet av mannen med et enkelt hugg. Blodet sprutet utover snøen, rødt som sommervin. En av hestene steilet og måtte holdes igjen, så den ikke løp ut. Bran kunne ikke slutte å stirre på blodet. Snøen rundt stumpen drakk grådig og mørknet mens han stirret. Hodet traff en stor rot og rullet bortover i snøen. Det stoppet ved Greyjoys føtter. Theon var en mager, mørk ungdom på nitten som fant alt underholdende. Han lo, satte foten ved hodet og sparket det bort. I vargens tid_materie.indd

17 B RAN 17 «Idiot,» mumlet Jon lavt så Greyjoy ikke skulle høre ham. Han la en hånd på Brans skulder, og Bran kikket opp på sin bastardbror. «Du klarte deg bra,» sa Jon høytidelig. Jon var fjorten, og allerede en veteran av kongens rettferd. Det virket kaldere på den lange rideturen hjem til Vinterfall, selv om vinden hadde løyet og solen sto høyere på himmelen. Bran red ved siden av brødrene sine, godt foran de andre. Ponnien hans slet med å holde følge. «Forræderen døde tappert,» sa Robb. Han var stor og sterk, det var som om han vokste hver dag. Han hadde morens farger, den fagre huden, det rødbrune håret og de blå øynene etter Tully-slekten av Elverheim. «Han var i det minste tapper.» «Nei,» sa Jon Snø lavt. «Det var ikke tapperhet. Han var allerede død av frykt. Du kunne se det i øynene hans, Stark.» Jons øyne var mørkegrå, nesten svarte, men det var lite de ikke fikk med seg. Han var på Robbs alder, men de lignet ikke på hverandre. Jon var tynn der Robb var muskuløs, mørk der Robb var lys, grasiøs og hurtig der hans halvbror var sterk og rask. Robb var ikke imponert. «De Andre kan ta øynene hans,» bannet han. «Han døde tappert. Førstemann til broen?» «Ja,» sa Jon og satte hælene i siden på hesten. Robb bannet og fulgte etter. De galopperte nedover stien, Robb med latter og skrål, Jon stille og innbitt. Hovene på hestene sparket opp snøen der de red. Bran forsøkte ikke å følge dem. Ponnien hans hadde ingen sjanse til å holde tritt. Han hadde sett den fillete mannens øyne, og han tenkte på dem nå. Etter en stund svant Robbs latter, og skogen ble stille igjen. Han var så dypt i tanker at han ikke hørte at resten av følget tok ham igjen. Faren hans red opp på siden av ham. «Går det bra med deg, Bran?» spurte han varsomt. «Ja, far,» svarte Bran. Han kikket opp. Faren var pakket inn i pels og skinn. Han tårnet over ham som en kjempe på den store krigshesten sin. «Robb sa at den mannen døde tappert, men Jon sa at han var redd.» «Og hva mener du?» spurte faren. Bran tenkte seg om. «Kan en mann være tapper selv om han er redd?» I vargens tid_materie.indd

18 18 I VA R G E N S T I D «Det er den eneste gangen en mann kan være tapper,» sa faren. «Forstår du hvorfor jeg gjorde det?» «Han var en skræling,» sa Bran. «De stjeler kvinnene våre og selger dem til De Andre.» Faren smilte. «Gamle Nan har fortalt deg skrøner nå igjen. Den mannen var en edbryter, en desertør fra Nattevakten. Ingen mann er mer farlig. Desertøren vet at livet hans er over hvis han blir tatt, så han vil ikke sky forbrytelser, samme hvor grusomme de måtte være. Men du misforsto meg. Spørsmålet mitt var ikke hvorfor mannen måtte dø, men hvorfor jeg måtte gjøre det.» Bran hadde ingen svar på det. «Kong Robert har en skarpretter,» svarte han usikkert. «Han har det,» innrømmet faren hans. «Som Targaryen-kongene før ham. Men vi gjør det på den gamle måten. Blodet til De første menn strømmer fortsatt gjennom årene i Stark-slekten, og vi holder fast på troen om at mannen som utmålte straffen, også må fullbyrde den. Skal du ta en manns liv, skylder du ham å se ham inn i øynene og høre de siste ordene. Og hvis du ikke orker det, fortjener kanskje ikke den mannen å dø.» «En dag, Bran, vil du være Robbs vasall, og du vil ha din egen borg for din bror og din konge, og da blir det din oppgave å øve rettferd. Når den dagen kommer, må du ikke finne glede i oppgaven, men du kan heller ikke se bort. En hersker som gjemmer seg bak betalte bødler, glemmer fort hva døden er.» Det var da Jon dukket opp på åskammen foran dem. Han vinket og ropte ned til dem. «Far, Bran, kom fort og se hva Robb har funnet!» Så var han borte. Jory red opp på siden av dem. «Problemer, min herre?» «Utvilsomt,» sa Brans far. «Kom, la oss se hva sønnene mine har stelt i stand nå.» Han jaget hesten opp i trav. Jory, Bran og resten av følget red etter. De fant Robb på elvebredden nord for broen. Jon satt fortsatt i salen ved siden av ham. Sensommersnøen hadde falt tungt denne måneden. Robb sto til knærne i det hvite, med hetten av, så solen skinte i håret. Han holdt noe i armene mens han og Jon snakket lavt og oppspilt sammen. I vargens tid_materie.indd

19 B RAN 19 Rytterne red gjennom snøfonnene, forsiktig, så de fant fotfeste på den ujevne, snødekte bakken. Jory Cassel og Theon Greyjoy var de første som kom frem. Greyjoy lo og spøkte mens han red. Bran hørte at han gispet etter pusten. «Ved gudene!» utbrøt han. Han slet med å holde kontroll på hesten mens han grep etter sverdet. Jorys hadde allerede trukket sitt sverd. «Robb, kom deg vekk fra den,» ropte han mens hesten steilet under ham. Robb gliste og kikket opp fra bylten i armene. «Hun kan ikke skade deg,» sa han. «Hun er død, Jory.» Bran nærmest brant av nysgjerrighet. Han ville ha skyndet på hesten, men faren fikk dem til å stige av hestene ved broen og gå ned. Bran hoppet av og løp. Jon, Jory og Theon Greyjoy hadde også kommet seg av hestene. «Hva i de syv helveter er det der?» spurte Greyjoy. «En ulv,» sa Robb. «Et misfoster,» sa Greyjoy. «Se på størrelsen!» Brans hjerte dundret i brystet mens han vasset gjennom en lårdyp fonn til han nådde brødrene. Halvt begravd i den blodige snøen lå en enorm, mørk skapning, sammensunket og død. Is hadde festet seg i den raggete, grå pelsen, og en svak eim av død omhyllet den som en kvinnes parfyme. Bran så de blinde øynene hvor mark kravlet grådig rundt, og den brede kjeften, som var full av gule tenner. Men det var størrelsen på ulven som fikk ham til å miste pusten. Den var større enn ponnien hans, og dobbelt så stor som den største hunden i farens kennel. «Det er ikke et misfoster,» sa Jon rolig. «Det er en vintervarg. De vokser seg større enn de andre ulvene.» Theon Greyjoy sa: «Ingen har sett en vintervarg sør for Muren på over to hundre år.» «Det kan være, men jeg ser en nå,» svarte Jon. Bran tvang blikket bort fra monsteret. Det var først da han la merke til bylten i Robbs armer. Han ga et lite gledesrop og gikk nærmere. Valpen var en liten ball med koksgrå pels. Øynene var fortsatt lukket. Den snuste til Robbs bryst, på jakt etter melk, mens den klynket trist. I vargens tid_materie.indd

20 20 I VA R G E N S T I D Bran strakte hånden nølende ut. «Kom igjen,» sa Robb til ham. «Du kan ta på den.» Bran klappet den lille valpen nervøst, men snudde seg da Jon sa «Her.» Halvbroren la en annen valp i armene hans. «Det er fem av dem.» Bran satte seg ned i snøen og klemte den lille ulven mot ansiktet. Pelsen var myk og varm mot kinnet hans. «Vintervarger løs i riket, etter så mange år,» mumlet Hullen, hestemesteren. «Jeg liker det ikke.» «Det er et tegn,» sa Jory. Eddard Stark rynket brynene. «Det er bare et dødt dyr, Jory,» sa han. Men han virket bekymret. Snøen knaste under de tunge støvlene mens han beveget seg rundt det døde dyret. «Vet vi hva som drepte henne?» «Det er noe i halsen hennes,» sa Robb. Han var synlig stolt over å ha funnet svaret før faren engang hadde spurt. «Der, rett under kjeven.» Faren knelte og kjente under den enorme kjeven med hånden. Han dro ut noe og holdt det opp så alle kunne se. Det var deler av et gevir med knekte, blodige takker. En plutselig stillhet la seg over følget. Mennene stirret på geviret, og ingen ytret et ord. Bran kjente frykten spre seg, selv om han ikke skjønte hvorfor. Faren kastet geviret til side og tørket av seg blodet i snøen. «Jeg er overrasket over at hun levde lenge nok til å føde kullet,» sa han. Stemmen hans brøt spenningen. «Kanskje hun ikke gjorde det,» sa Jory, «Jeg har hørt historier Kanskje tispen allerede var død da valpene kom.» «Født av de døde,» sa en annen mann. «Et dårlig tegn.» «Det spiller ingen rolle,» sa Hullen. «De er døde snart.» Bran slapp ut et ordløst skrik av forferdelse. «Jo før, jo bedre,» sa Theon Greyjoy og trakk sverdet. «Gi meg beistet, Bran.» Det lille dyret krøp inntil Bran, som om det hadde hørt og forstått. «Nei!» skrek Bran. «Den er min!» «Legg bort sverdet ditt, Greyjoy,» sa Robb. I et lite øyeblikk lød han I vargens tid_materie.indd

21 B RAN 21 like bydende som sin far, som den lorden han en gang skulle bli. «Vi skal beholde valpene.» «Det kan du ikke gjøre, gutt,» sa Harwin, Hullens sønn. «Å drepe dem er ikke annet enn barmhjertig,» sa Hullen. Bran så til sin far for støtte, men fikk bare en bekymret mine, en rynket panne til svar. «Det Hullen sier, er sant, sønn. Det er bedre med en rask død enn sult og frostbitt.» «Nei!» Han kjente tårene vellet opp i øynene, og han snudde seg bort. Han ville ikke gråte foran sin far. Robb tok til motmæle. «Ser Rodriks røde tispe fikk valper i forrige uke,» sa han. «Det var et lite kull, bare to overlevde. Hun har melk nok.» «Hun kommer til å rive dem i stykker hvis de prøver å die fra henne.» «Lord Stark,» sa Jon. Det var merkelig å høre Jon snakke til ham så formelt. Bran kikket på ham med desperat håp. «Det er fem valper,» sa Jon. «Tre hanner, to tisper.» «Hva så, Jon?» «Du har fem ektefødte barn,» sa Jon. «Tre sønner og to døtre. Vintervargen er våpenskjoldet til ditt hus. Det er meningen at dine barn skal ha disse ulvene, min herre.» Bran så at farens uttrykk forandret seg, og at de andre i følget vekslet blikk. Han elsket Jon av hele sitt hjerte akkurat da. Selv om han var bare sju år, skjønte han hva broren akkurat hadde gjort. Antallet stemte fordi Jon ekskluderte seg selv. Han hadde inkludert jentene, selv Rickon, som var bare en baby, men ikke løsungen som bar etternavnet Snø, navnet som det var skikk å gi til dem som var så uheldig å bli født uten eget etternavn i nord. Faren skjønte det også. «Du vil ikke ha noen valp, Jon?» spurte han lavt. «Vintervargen pryder banneret til Hus Stark,» forklarte Jon. «Jeg er ingen Stark.» Faren så på Jon. Robb kastet seg inn i stillheten som hang mellom dem. «Jeg kan mate ham selv, far,» lovet han. «Jeg kan fukte et tøystykke med melk som han kan sutte på.» «Jeg òg!» la Bran til. I vargens tid_materie.indd

22 22 I VA R G E N S T I D Lorden kikket tankefullt på sønnene sine, én etter én. «Lett å si, tungt å gjøre. Jeg vil ikke ha noe av at dere kaster bort tjenernes tid med dette. Hvis dere skal ha disse valpene, får dere passe dem selv. Er det forstått?» Bran nikket ivrig. Valpen snodde seg i armene hans og slikket ham på kinnet med den varme tungen sin. «Dere må også trene dem,» sa deres far. «Dere skal trene dem. Kennelmesteren vil ikke ha noe med disse beistene å gjøre, det kan jeg love dere. Og måtte gudene være nådige hvis dere overser dem, mishandler dem eller trener dem dårlig. Dette er ikke hunder som tigger etter mat eller rømmer av et spark. En vintervarg kan rive av en arm like enkelt som en hund dreper en rotte. Er dere sikker på at det er dette dere vil?» «Ja, far,» sa Bran. «Ja,» samtykket Robb. «Valpene kan fortsatt dø, samme hva dere gjør.» «De kommer ikke til å dø,» sa Robb. «Vi kommer ikke til å la dem dø.» «Så behold dem. Jory, Desmond, plukk opp de andre valpene. Vi må komme oss tilbake til Vinterfall.» Det var ikke før de var til hest og på stien igjen, at Bran tillot seg å kjenne på den søte smaken av seier. Da lå valpen trygg og varm innenfor lærrustningen. Bran lurte på hva han skulle kalle ham. Halvveis over broen stoppet Jon plutselig opp. «Hva er det, Jon?» spurte faren. «Hører du det ikke?» Bran kunne høre vinden i trærne, hovene til hestene på bøkebroen, klynkingen til den sultne valpen, men Jon hadde hørt noe annet. «Der,» sa Jon. Han kastet hesten rundt og galopperte tilbake over broen. De så at han steg av der vintervargen lå død, så hvordan han knelte i snøen. Et øyeblikk senere kom han ridende tilbake mot dem med et smil. «Han må ha kravlet bort fra de andre,» sa Jon. «Eller så ble han drevet vekk,» sa faren mens han så på den sjette valpen. Den var hvit der resten av kullet hadde vært grå. Øynene var røde som blodet til mannen som døde den morgenen. Bran syntes det var I vargens tid_materie.indd

23 B RAN 23 merkelig at denne ulven hadde åpne øyne mens resten av kullet fortsatt var blinde. «En albino,» sa Theon Greyjoy tørt. «Denne valpen kommer til å dø enda fortere enn de andre.» Jon Snø så på farens vergebarn med et iskaldt blikk. «Jeg tror ikke det, Greyjoy,» sa han. «Denne valpen tilhører meg.» I vargens tid_materie.indd

BRAN. I vargens tid_materie.indd

BRAN. I vargens tid_materie.indd BRAN orgenen hadde grydd, klar og kald, og med en skarphet som varslet at sommeren var på hell. Tjue menn hadde lagt av gårde ved daggry for å se en mann bli halshugget, og Bran red med dem, nervøs av

Detaljer

En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS

En sang om is og ild Bok 1. I vargens tid. George R.R. Martin. Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem. Vendetta Forlag AS En sang om is og ild Bok 1 I vargens tid George R.R. Martin Oversatt av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem Vendetta Forlag AS Vendetta Forlag AS Vågeveien 7 6507 Kristiansund N www.vendetta.no

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet 1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad Harlan Coben Beskytteren Oversatt av Chris Hafstad Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren HARLAN COBEN ligger på bestselgerlisten i mange land. Han er den første forfatteren i verden som har vunnet

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Rune Rogndokken Moen. Illustrert av Ronja Svenning Berge

Rune Rogndokken Moen. Illustrert av Ronja Svenning Berge Rune Rogndokken Moen REDD RONNY! Illustrert av Ronja Svenning Berge Til Kristoffer, Magnus og Lars PROLOG Jeg så på de tynne leggene til Jo som beveget seg taktfast, men usikkert på stien foran meg. De

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Gutten skvetter til og kikker seg rundt i alle retninger. MANNEN: Sett dem ned i stolen her gutt.

Gutten skvetter til og kikker seg rundt i alle retninger. MANNEN: Sett dem ned i stolen her gutt. 1.Int- gammeldags kontor - dag Døren går opp, og en lysstripe streifer over det kjedeligge møblementet slik at det et øyeblikk ser litt koselig ut der inne. Inn i rommet kommer en mager liten gutt med

Detaljer

Tor Åge Bringsværd. Panama

Tor Åge Bringsværd. Panama Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO Mats Strandberg Illustrert av Sofia Falkenhem Oversatt av Nina Aspen, MNO Omnipax, Oslo 2017 1 Jeg ble et monster den dagen jeg fylte ni. Men det skjønte jeg ikke da. Jeg heter Frank Sten, og da det skjedde,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var

Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var DEN STYGGE ANDUNGEN Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. (på lett norsk) Kilde: minskole.no Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var blomster i alle farger,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende:

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende: Santa Lucia et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster Ensomhet 2. Søster Lætitia 3. Søster Serena 4. Søster Barmhjertighet 5. Søster Tro 6. Søster Irene 7. Søster

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Trude Teige. Noen vet. Krim

Trude Teige. Noen vet. Krim Trude Teige Noen vet Krim Trude Teige Havet syng, roman, 2002 Matminne frå mors kjøkken, kokebok, 2003 Lene seg mot vinden, roman, 2004 Havlandet Herøy, dokumentar, 2006 2009 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard),

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

Jesusbarnet og lyset

Jesusbarnet og lyset Jesusbarnet og lyset Hver eneste lille juleaften ble leiligheten til en juleverden. Mamma og pappa ordnet det mens Even sov. Julaftens morgen var alle rom et eventyr med nisser og engler og juletre og

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

Agatha Christie. Stevnemøte med døden

Agatha Christie. Stevnemøte med døden Agatha Christie Stevnemøte med døden Oversatt av Liv Malling Originalens tittel: Appointment with Death AGATHA CHRISTIE POIROT Copyright 2011 Agatha Christie Limited (a Chorion Company). All rights reserved.

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Jessica Brody. Glemt. Oversatt av Heidi Sævareid

Jessica Brody. Glemt. Oversatt av Heidi Sævareid Jessica Brody Glemt Oversatt av Heidi Sævareid Til Bill Contardi en ekte actionhelt, (også kjent som agenten min) Et hjerte som virkelig har elsket, glemmer aldri. Thomas Moore 0 VEKKET Bølgene slår mot

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Kristina Ohlsson. Askepott. Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Askepott. Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Askepott Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Til Thelma DEL I Villspor MANDAG Av en eller annen grunn begynte han før eller senere alltid å tenke på journalen når han lot tankene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

ANNELI KLEPP. Ante-Mattis og Rambo DE USLÅELIGE PÅ VIDDA

ANNELI KLEPP. Ante-Mattis og Rambo DE USLÅELIGE PÅ VIDDA ANNELI KLEPP Ante-Mattis og Rambo DE USLÅELIGE PÅ VIDDA Fred og ingen fare Det er en fredelig vinterkveld. Nordlyset vandrer over himmelen. Stjernene blinker. Fullmånen kaster lys over varden, som står

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer