Eksamensoppgave Ordinær prøve m/sensorveiledning 9. semester kull H02. Fredag 12. januar 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamensoppgave Ordinær prøve m/sensorveiledning 9. semester kull H02. Fredag 12. januar 2007"

Transkript

1 Eksamensoppgave Ordinær prøve m/sensorveiledning 9. semester kull H02 Fredag 12. januar 2007 Sensorveiledning i rød skrift, inkluderer det maksimale av hva en kan forvente en student skal ha kunnskap om, fet rød skrift markerer vesentlige stikkord. 1. Gynekologi + Patologi (vekt = 0.3) En kvinne på 50 år oppsøker deg på allmennlegekontoret ditt og klager over urinlekkasje. a. Hvilke opplysninger spør du om for å komme nærmere en diagnose av type urininkontinens hun plages av? Anamnese: hyppighet (pollakisuri: > 10 vannlatinger per dag?), varighet av inkontinensen, type inkontinens- føler sterk vannlatingstrang ved lekkasje, klarer ikke utsette vannlatingen (urgetype lekkasje?), urgency (sterk vannlatingstrang), eller lekkasje bare ved hoste/nys etc (stresstype lekkasje?), urinveisinfeksjon klinisk (dysuri, pollakisuri), hematuri (nyoppstått cancer? blæresten), bleiebruk (kvantifisere lekkasjen), urogenital kirurgi/ traumer i forbindelse med fødsel (fistel?), nevrologiske utfall/ischiassmerter (prolaps og blæreparese/overflowinkontinens), nattlig lekkasje eller lekkasje hvis helt i ro (taler mot stressinkontinens hvis lekker uten fysisk aktivitet)? medikamentbruk som kan affisere vannlating (diuretika etc)? b. Hvordan går du videre i utredning av denne pasienten (evt. hva gjøres hos en spesialist)? På allmennlegekontoret: o Anamnese, o gynekologisk undersøkelse (kombinert med descens?, tumor lille bekken, se etter fistler etc), o urinprøve stix (urinveisinfeksjon, glukosuri som tegn på diabetes mellitus, evt. lav osmolaritet ved diabetes insipidus, mistanke ved store nattlige urinvolumer), o miksjonsliste (hyppighet og volum av vannlatingen: overaktiv blære, som ved urgency/urgeinkontinens har hyppige og små volumer), o bleieveietest (vektøkning gjennom et døgn av bleiene, kvantifisere lekkasjen), stresstest (en standard test for å få frem stresslekkasje: for eksempel 3 host og 20 splitthopp: enten måle lekkasjemengde ved bleieveiing, eller observere at lekker synkront med hoste etc.). Hos spesialist: (ofte det samme som over, i tillegg til:) 1

2 o urodynamisk utredning (simultan uretrocystometri- sucm: trykkmåler i blære, uretra, rectum-illuderer abdominaltrykket, fyller opp blære med vann etc, se etter detrusorinstabilitet ved plutselig økning i blæretrykk etc), o cystoskopi (bare ved hematuri og mistanke om blærepatologi, gjøres ikke rutinemessig ved stressinkontinenssymptomer og urgeinkontinens uten hematuri). c. Hvilke behandlingsmuligheter finnes for hovedformene av ufrivillig vannlating hos kvinner (urgeinkontinens og stressinkontinens)? Østrogen (Østriol) lokalbehandling ved urogenitalt besvær hos postmenopausale kan brukes ved de forskjellige formene for urinlekkasje, samt for å forebygge residiverende UVI. Effekten på urininkontinens er ikke dokumentert, og HERSstudien viste at det var økt urininkontinens i gruppen som fikk peroral HT (kombinert østrogen og gestagen). Vekttap har vist å ha klinisk dokumentert effekt på urininkontinens. Urgeinkontinens: 1. Behandle spesifikk årsak til urininkontinensen (sanere infeksjon, behandle en evt nyoppstått blærecancer etc). 2. Anticholinerge medikamenter (relakserer blæren og inhiberer detrusorkontraksjon) (På markedet i Norge: Detrusitol =Tolterodin, Vesicare = Solifenacin, Kentera plaster = Oxybutinin, Emxselex = Darfenacin) 3. Blæretrening (øke intervallet mellom miksjonene, utsette miksjoner, tisse etter klokken, ikke etter trang, øke blærekapasiteten) 4. Elektrostimulering (maksimal stimulering, dårlig dokumentert effekt). Stress urininkontinens: 1. Ikke-kirurgisk behandling: bekkenbunnstrening hos fysioterapeut: maksimal kontraksjoner over minst 2-3 mnd: styrke levatormusklene, biofeedback: måle trykkøkning, inkontinensbue i skjeden (blærepropp også mulig, disse devices brukes kortvarig), elektrostimulering (langtidsstimulering, lite dokumentert effekt), 2. Kirurgi: A. Unngå hypermobilitet av uretra: TVT (tensjonsfri vaginal tape, finnes også i formen TOT, TVT-O som bruker foramen obturatorius etc), Burch kolposuspensjon, slynger, nålesuspensjon. B. Bulking (ved sfinkterinsuffisiens: injeksjon periuretralt i blærehalsnivå av collagen, fett, hyaluronsyre/dextromer, polypropylamid). 3. medikamentell behandling (Yentreve : Duloxitin, serotonin opptaksantagonist). Andre former for urininkontinens. Blandingstype: oftest stress + urge inkontinens (behandle begge typer inkontinens). Overflowinkontinens (RIK: ren intermitterende kateterisering, redusere fare for UVI). Vesicovaginale fistler (repareres). Behandle diabetes mellitus/insipidus. Redusere store væskeinntak (hvis diurese > 2 liter og ikke diabetes), redusere kveldsinntak væske hvis plaget med stor nattlig vannlating (evt Antidiuretisk hormon-analog: Minirin =desmopressin). Du tok også en celleprøve av livmorhalsen til denne kvinnen i forbindelse med den gynekologske undersøkelsen. Du fikk svar 3 uker senere at det var høygradig celleforandring. d. Gjør kort rede for anbefalinger for cervix-screening i Norge. 2

3 Hvis der ikke foreligger resultat fra cervix utstryk registrert ved sentralenheten for masseundersøkelsene i løpet av de siste 3 år, blir kvinner mellom 25 og 69 tilskrevet og anmodet om å oppsøke sin lege for prøvetaking. Anbefalingen fra sentrale helsemyndigheter er således kontroll hvert 3. år i denne aldersgruppen. e. Hvordan inndeler vi celleforandringer i cervix vurdert fra a) celleutstryk og fra b) biopsier? a) I celleutstryk brukes i Norge idag betegnelsen lavgradig intraepitelial skvamøs lesjon (L- SIL) istedenfor lett dysplasi (CIN I cervical intraepithelial neoplasia) som ble brukt tidligere, og høygradig intraepitelial skvamøs lesjon (H-SIL: high-grade squamous intraepithelial lesion) istedenfor moderat (CIN II) og grov dysplasi (CIN III). b) I biopsier brukes fortsatt betegnelsene lett dysplasi (CIN I), moderat dysplasi (CIN II) og grov dysplasi (CIN III), det sistnevnte er synonymt med carcinoma in situ (CIS). I tillegg kommer diagnosen infiltrerende plateepitelcarcinom. f. Hvilke årsaker og risikofaktorer til dysplasi-utvikling i cervix kjenner du? Onkogene subtyper av humant papillom virus (HPV) ansees som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor i utvikling dysplasi og cancer i cervix. De viktigste onkogene subtyper er: HPV 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 59, og 68. Risikofaktorer er tidlig seksual debut og mange partnere. Herpes simplex virus er en mulig kofaktor for cancerutvikling. Redusert immunstatus øker cancerrisikoen. g. Hvor i cervixkanalen utvikler slike celleforandringer seg til invasivt carcinom? Beskriv kort patogenesen for carcinoimutvikling i cervix. Celleforandringene starter i tranformasjonssonen mellem cylinderepitelet i cervixkalkanalen og plateepitelet i portio, hvor cylinderepitelet ved metaplasi først går over i normalt plateepitel. Deretter går det metaplastiske plateepitel over i lett, og etterhvert moderat dysplasi, for tilslutt hos enkelte å gå over i grov dysplasi og invasiv cancer. h. Definer carcinoma in situ, og beskriv hvordan epitelet i cervix ser ut ved denne tilstanden. Lag gjerne en tegning. Carcinoma in situ betyr intraepitelialt carcinom, dvs et carcinom som ikke har brudt igjennom epitelets basalmembran og derfor ikke har kontakt med kar og følgelig ikke kan metastasere. Epitelet i cervix mangler normal lagdeling og er uryddig anordnet, og en ser atypiske, pleomorfe celler med kjerner i varierende størrelse og form med mitoser helt opp mot overflaten, modning til store keratiniserte celler mangler nesten helt. i) Hva er koilocytose? Koilocytose betegner epiteliale celleforandringer etter HPV påvirkning, og innebærer en oppklaring rundt kjernen (halo), som er forstørret, ofte flerkjernet og kantet med fortettet kromatin (hyperkromasi). j. Hvilken videre utredning henviser du kvinnen til dersom celleprøven viste høygradig celleforandring? Henviser kvinnen til spesialist i gyn/obst: kolposkopi ( betyr å betrakte skjeden, dvs her mener man å se på portio, bruker grønt lysfilter, eddiksyre, ser etter suspekte karmønstre og vevsfarging) med biopsitaging (biopsi av kolposkopiske suspekte forandringer på cervix) og preparatet sendes til patologen for histologisk diagnose. k. Hva slags behandling vil være aktuell dersom diagnosen bekreftes? 3

4 Hvis CIN III bekreftes: kirurgi: konisering av livmorhals (kirurgisk behandling av transformasjonssonen: Loop/slyngebehandling med diatermi vanligst i Norge, evt laser- eller knivkonisering). l. Hva er hensikten med denne behandlingen? Hensikten med behandlingen: forebygge videre utvikling til invasiv cervixcancer (skjer i 15-50%, ila 5-10 år, men stor variasjon i tid). 2. Obstetrikk (vekt 0.2) En førstegangsgravid kvinne på 29 år oppsøker deg på ditt allmennlegekontor. Hun hadde siste menstruasjons første dag for 7 uker siden og har positiv graviditetstest i urin. a. Hvordan regner du ut hennes termindato med Naegeles regel? Naegeles regel (baserer seg på regelmessig menstruasjon med 4 ukers intervaller og at svangerskap varer gjennomsnittlig i 280 dager, mens 282 dager i virkeligheten er mer riktig svangerskapslengde for kvinner med regelmessig syklus): Vanlig regel: +7 / -3 (legge til 7 dager, trekke fra 3 måneder i siste menstruasjons første dag, dette er det samme som å legge til 9 mnd og 7 dager frem i tid, får da estimert termindato) (selv om termin egentlig burde angis som en tidsperiode mellom uke 37 og 42). b. Hun spør deg om hvor lenge hun skal bruke folat i svangerskapet, og hvorfor hun skal bruke det. Svar henne kort og fortell om anbefalt dosering for folattilskudd. Folat (egentlig er det folsyre= folic acid som brukes, men i Norge brukes samlebetegnelsen folat) anbefales 400 µg = 0.4 mg (obs står feil i 2006-utgaven av den norske læreboken i gyn/obst: 4 mg er ikke normaldosen, 4 mg brukes bare ved høyrisiko) daglig perikonsepsjonelt (dvs bør starte FØR de blir gravide: starte i måneden før siste menstruasjon og fortsette de første 2-3 mnd av svangerskapet (dvs frem til uke 12). Engelsk lærebok anbefaler at kvinner med barneønske bør starte 3 mnd før graviditet. I noen land er det tilsatt folat (folsyre) i mel og kornprodukter, likevel anbefales folattilskudd tilsvarende som i Norge, dette fordi kosttilskuddet ikke gir høy nok dose folat alene. Hensikten med folattilskudddet perikonsepsjonelt er å redusere risikoen for NRD (nevralrørsdefekter: spina bifida, anencephali og encephalocele). Det er sent å starte med Folat først etter erkjent graviditet, fordi nevralrøret lukkes normalt i uke 6, dvs bare to uker etter uteblitt menstruasjon når gravid (og graviditetstest positiv først etter svangerskapsuke 4, dvs to uker etter befruktning). Husk at svangerskapsuke regnes fra siste menstruasjons første dag, dvs første svangerskapsuke starter to uker før befruktningen faktisk skjer. Det er i Norge også anbefalt (av Sosial- og helsedirektoratet) å bruke 200 µg folat (samme dose som i multivitamintabletter) resten av svangerskapet (dvs etter første trimester med 400 µg), for å forebygge anemi hos mor ved amming, men denne anbefalingen er ikke kjent av mange (og ikke nevnt i lærebøkene). c. Hvilke risikogrupper anbefales høydose folat? Høydose folat= 4 mg daglig perikonsepsjonelt. Risikogrupper: Epileptikere som bruker enzymindusernde antiepileptika, kvinner som tidligere har vært gravide med foster med NRD, 4

5 eller som har NRD selv, eller der partner har NRD- eller partner har gjort annen kvinne gravid med NRD, noen anbefaler også høydose til kvinner med type I diabetes mellitus. d. Kvinnen er blitt 32 uker gravid, og oppsøker deg pga sparsom vaginalblødning, med litt muring/smerter nederst i magen. Hvilke differensialdiagnoser er aktuelle og hva gjør du videre med pasienten? Differensialdiagnoser: premature rier (truende for tidlig fødsel, med tegningsblødning, kan ha randsinusblødning: små løsninger langs placentaranden. Oftest takvis/ rielignende karakter på smertene, uterus kontraherer seg), abruptio placenta (placentaløsning: kan ha smerter, men ikke alltid), placenta previa (oftest smertefri vaginalbløding: de fleste kvinner i uke 32 vil vite om de har hatt en placenta previa på screening i uke 17-19, og disse skal følges opp senere i svangerskapet med ultralyd: mange vil ikke lenger ha en previa ved nærmere termin), uterusruptur (sjelden, nesten bare kombinert med rier og hos kvinner med tidligere sectio eller annen kirurgi på uterus, som myomenukleasjon), cervixpatologi (cervixpolypp, cervicitt: inflammasjon, cervixcancer sjelden hos gravide unge kvinner), HELLP (hemolyse, elevated liver enzymes, low platelets) eller annen alvorlig preeklampsi, ureterkolikk (evt med uretersten eller pyelonefrit med hematuri), myomnekrose (men vil ikke ledsages av vaginalblødning, fødende myom med blødning mulig, men sjelden i graviditet), ligamentsmerter usannsynlig (ikke ledsaget av vaginalblødning). Ikke-svangerskapsrelaterte tilstander (men usannsynlig her, fordi ikke ledsaget av vaginalblødning): akutt appendicitt, torkvert ovarialcyste, cholecystit, subileus. Hva gjøres med pasienten: Klinisk us: palpere buken/uterus: tegn til riaktivitet? Stram uterus?(abruptio placenta/ uterinruptur?). Peritoneal irritert (ofte annen klinikk i graviditet enn hos ikkegravide)? Vurdere blødningsmengden (ikke vaginal palpasjon/palpere cervix før diagnosen placenta previa er utelukket, previa kan gi stor blødning). Lytte etter fosterlyd (med Doppler eller trestetoskop: lever fosteret?). Blodtrykksmåling, (preeklampsi? HELLP?) urin-stix (proteinuri ved preeklampsi, noen pasienter med HELLP debuterer klinisk og biokjemisk uten hypertensjon og proteinuri), hematuri ved urinveisinfeksjon (+nitrit) evt uretersten). Henvise sykehus som ø-hj., evt vurdere venflon/ iv væske ved større blødning. e. Hvilke undersøkelser og behandling kan være aktuelle av denne 32 uker gravide kvinnen på sykehus med fødeavdeling? Undersøkelse: CTG (cardiotokografi: evaluere i forhold til riaktivitet), 5

6 ultralyd (abdominal: utelukke placenta previa, evt kikke etter retroplacentært hematom- selv om ikke vanlig å se ved abruptio placenta, blodet kan like gjerne tømme seg vaginalt. Evt supplere med vaginal UL- men bare etter å ha utelukket placenta previa med bløding, kan forverre blødningen), vaginalundersøkelse (etter å ha utelukket placenta previa), blodprøver: screene pasient til forlik blod, Hgb (vurdere blødningsmengde). Behandling: Sectioforløsning ved livstruende maternell blødning eller der fosteret er affisert og rask vaginalforløsning ikke er mulig. Ellers behandle utløsende årsak hvis mulig. Rihemmende medikamenter dersom premature rier og ingen infeksjonstegn. Steroider intramuskulært til den gravide for lungemodning av fosteret (2 doser med 24 timers mellomrom, gjentas ikke) dersom mulig prematur forløsning før uke 34. Kvinnen kommer til 6-ukerskontroll hos deg på legekontoret, etter en normal vaginal fødsel. Hun har normalt blodtrykk, er frisk og ønsker å fortsette å amme, og ber deg om prevensjonsråd. f. Hvilke råd vil du gi? Fortsatt fullamming reduserer fertiliteten, men er ingen garanti for ikke å bli gravid. Kondom ikke det sikreste alternativ. IUD (intrauterine device, spiral) kan brukes, og settes inn av egen lege ved 6-ukers kontroll (vanlig kopperspiral, evt hormonspiral, noe økt perforasjonsfare ved 6 uker postpartum pga fortsatt noe stor og bløt uterus med tynnere veger, noen anbefaler ikke-spesialister å vente med IUD- innsetting til 3 mnd postpartum pga mindre perforasjonsfare). Minipille påvirker lite laktasjonen og kan anbefales (gestagen bare: finnes ved siden av minipille også til injeksjon som medroxyprogesteronacetetat- kan gi osteoporose ved langvarig bruk, og finnes også som implantat til å sette inn i overarm). Østrogen i vanlige kombinasjons-p-pillene/vaginalring/p-plaster med både østrogen og gestagen kan redusere laktasjonen og anbefales dermed vanligvis ikke (derimot har kombinasjonspillen ingen effekt på barnet eller melkens sammensetning). Oppgave 3 anatomi (vekt 0,1) a/ Forklar kort anatomien av, og de anatomiske forskjeller mellom, et indirekte inguinalhernie, et direkte inguinalhernie og et femoralhernie. Lag en enkel skisse. b/ Beskriv kort de viktigste strukturer som hindrer descens av uterus. Lag en enkel skisse. 6

7 Sensorveiledning for oppgave 3 Anatomi Besvarelsen bør vise at kandidaten kjenner til de fleste av de følgende poenger. a) Indirekte inguinalhernie. Brokksekkens hals ligger i indre lyskeåpning, lateralt for a. epigastrica inferior. Et lite hernie kan være begrenset til lyskekanalen, mens et større kan strekke seg ut av ytre lyskeåpning, gjennom sædstrengen og ned i scrotum. I sædstrengen, og eventuelt i scrotum, er brokksekken (utposning av peritoneum) omgitt av 3 fascier (spermatica externa, cremasterica (= m. cremaster) og spermatica interna). Indirekte lyskebrokk er vanligvis medfødt og hyppigst hos gutter. Direkte inguinalhernier buker bredt gjennom en svak medial del av fremre bukvegg i området for ytre lyskeåpning, medialt for a. epigastrica inferior. Brokksekken ligger ikke i sedstrengen eller scrotum. Direkte lyskebrokk er sjeldnere enn indirekte og sees helst hos eldre menn med svekket abdominalmuskulatur. Femoralhernier passerer ut gjennom canalis femoralis, lengst medialt i lacuna vasorum. Kan være vanskelig å oppdage ved palpasjon fordi de er små og ligger dypt for fascia lata. Større fare for inkarserasjon i den trange og uettergivelige femoralkanalen enn ved indirekte lyskebrokk. Femoralhernier passerer under lyskebåndet, og ligger nedad lateralt for tuberculum pubicum, inguinalhernier passerer over lyskebåndet og medialt for tuberculum pubicum. b) Bekkenbunnsmuskulaturen gir dynamisk støtte til uterus og de øvrige bekkenviscera. Diafragma pelvis lukker hele bekkenutgangen, unntatt en felles spalte for urethra og vagina og en separat åpning for rectum. Diaphragma urogenitale, med separate åpninger for urethra og vagina, ligger overfladisk for diaphragma pelvis i trigonum urogenitale, og forsterker fremre halvdel av bekkenbunnen. Diaphragma pelvis, diaphragma urogenitale (og sphincter ani externus, midtre ring) er knyttet sammen i en senestripe, centrum tendineum perinei (= corpus perineale). Denne ligger utsatt til for skade ved perinealruptur eller episiotomi i midtlinjen. Fascia pelvis med forsterkninger gir statisk forankring av cervix uteri og øvrige bekkenviscera. Den kler oversiden av muskelplatene (fascia pelvis parietalis), og omgir viscera (fascia pelvis parietalis). Tre forsterkninger av fascia pelvis løper fremover, lateralt og bakover fra cervix. De betegnes med litt varierende terminologi, som henholdsvis 1/ ligamentum pubocervicale, 2/ ligamentum cardinale cervicis (ligamentum laterale cervicis, transverse cervical ligament), 3/ ligamentum sacrouterinum (sacrocervicale). Ligamtentum teres uteri hindrer ikke descens men bidrar, sammen med fascia pelvis, til å holde uterus antevertert. 7

8 Oppgave 4 - Eksamensoppgaver i Pediatri (vekt 0,35) 1. En mor har sin nyfødte gutt, Per, med på seks ukers kontrollen 10/11. Han ble født til termin og veide 3,2 kg og var 49 cm lang. A. Hvilke undersøkelser er det viktig å gjøre på denne kontrollen? B. Per veier 4 kg. Hvordan vurderer du det? 2. Ved undersøkelsen hører du en systolisk bilyd. A. Gjør rede for hvilke vurderinger du gjør og hvilke kliniske utredninger du vil gjøre. B. Gjør rede for de viktigste symptomer og tegn på hjertesvikt ved medfødt hjertesykdom C. Ved nærmere utredning fant man at bilyden var fysiologisk. Hvilke utredninger kan man gjøre for å finne ut dette? 3. Ved konsultasjonen forteller mor at hun gjerne vil la Per sove i hennes seng, men hun er engstelig for plutselig uventet spedbarnsdød (SIDS). Hva er de viktigste risikofaktorer for SIDS og hvilke råd vil du gi henne? 4. Når Per er 3 måneder gammel ringer mor fastlegen, fordi gutten er blitt dårlig. Han har fått feber (39,5 o C) og dårlig almenntilstand. Hvordan vil du vurdere barnets almenntilstand? 5. Ved undersøkelse på legekontoret finner du en gutt som veier 5,5 kg og er 60 cm lang. A. Hvordan vurderer du dette ut fra det vedlagte persentilskjemaet? B. Ved undersøkelsen finner du at han er våken og gir blikk-kontakt. Men han sutrer og virker trøtt og passiv. Rektal temperaturen er 39,7 o C. Han puster med en frekvens på 70 per min og har en hjerteaksjon på 160 per min. Det er intet utslett, men han virker litt tørr på slimhinnene. Hvordan vurderer du hans tilstand og hva vil du gjøre videre? Sensorveiledning oppgave 4 1 A. Veie og måle lengde og hodeomkrets. Vanlig organstatus inkludert sjekking av rød refleks, og hofter (evt Ortolani s prøve, men i hvert fall en abduksjonstest). Vurdering av psykomotorisk utvikling (sosialt smil, feste blikket, løfte hodet i mageleie) Vurdere primitive reflekser (Moro og gripe reflekser, og traksjon. 1 B. Vekt i forhold til alder 2,5 percentilen. Han har falt av siden fødselen (10-25 percentilen for vekt). Det kan være en tilfeldig svingning. Men mor kan ha lite melk. Spør mor om amming, melkemengde, barnets sugeevne og lyst, almentilstand. Kom tilbake til veiing i løpet av 1-2 uker hvis almentilstanden er god og mor har nok melk og barnet suger adekvat. 2 A. Studentene er blitt lært opp i følgende algoritme: Bilyd -> Fysiologisk eller organisk? (Hørbar på ryggen?, diastolisk?, grad?) 8

9 Organisk -> Non- cyanotisk eller cyanotisk? (definer sentral cyanose (tunge, lepper, slimhinner, perioralt) i motsetning til akrocyanose som er tillatt de første timer etter fødselen Cyanotisk: (TGA (Transposisjon av de store arterier), og Fallots tetrade) Ikke cyanotisk: (Ventrikkel septum defekter (VSD), Atrieseptum defekter (ASD), Persisterende duktus arteriosus (PDA), Coarctatio av aorta) 2 B. Tachypne, øket trettbarhet, dårlig trivsel, dårlig matlyst og vektøkning, svetting (spesielt i pannen), luftveisinfeksjoner, evt cyanose og tachykardi. 2 C. I tillegg til klinisk undersøkelse først og fremst EKG og ekkokardiografi (rtg Thorax). 3. Risikofaktorer for SIDS: Ung mor, flergangs føderske, gutt, født om vinteren, røykende mor, lav sosioekonomisk status Råd: La barnet ligge på ryggen, slutt å røyke, hvis hun gjør det. Barnet kan ligge i morens seng, men helst etter at det er 8 uker (spesielt hvis mor røyker). Ikke i mors seng hvis mor har drukket alkohol eller tatt sovemedisin 4. vurdering av almentilstand General condition Observation item Normal Moderate impairment Quality of cry Reaction to parent stimulation State variation Strong, normal tone or content and not crying cries briefly, then stops or content and not crying if awake, then stays awake or if asleep and stimulated, then wakes Whimpering or sobbing cries off and on eyes closed briefly, then awakens or awakens with prolonged stimulation up quickly Color pink pale hands and feet or acrocyanosis Severe impairment weak or moaning or high pitched continual cry or hardly responds will not rouse or falls to sleep pale or blue or ashen or mottled Hydration Response to social overtures (being held, hugged, kissed, talked to, comforted) skin normal and eyes and mouth moist skin and eyes normal and mouth slightly dry skin doughy or tented and eyes may be sunken and dry eyes and mouth smiles or alerts brief smile or alerts briefly No smile, face anxious or dull, expressionless or not alerting 5 A. Bruk percentil-skjemaet som er vedlagt. Han er på percentilen for vekt i forhold til alder, percentilen for lengde i forhold til alder, percentilen vekt i forhold til lengde. Han har normalisert sin vekt siden kontrollen for 6 uker siden. 5 B. Han er i god almentillstand, men puster for fort. Dette kan være relatert til feberen, men skal alltid gjøre at man tenker på en lungesykdom/alvorlig infeksjon. Rutine blodprøver for utredning av infeksjon, (NB inkludert test av urinen, evt blodkultur), og rtg thorax. I 9

10 almenpraksis kan man vel se på en CRP, full status med blokultur og rtg Thorax er vel mer en sykehusoppgave. 10

11 Oppgave 5 reseptoppgave (vekt 0,05) Du er lege Anna Lovinda, Id-nr , kontoradresse Pæreveien 15, 2004 Lilleland. Telefon , kontortid mandag-torsdag Du oppsøkes av en av dine faste pasienter, Ola Nordmann, personnr , Epleveien 16, 2004 Lilleland. Ola har i mange år vært plaget av psoriasis. For et år siden var han hos spesialist og fikk resept på en salve som inneholder en D-vitamin-analog, kalsitriol. Han har brukt den i perioder, og synes den virker bra. Nå ber han om ny resept som skal gjelde for et års tid. Dessuten har Ola fått en akutt kneskade på trening. Etter å ha undersøkt ham velger du å forskrive ibuprofen tabletter 600 mg som skal tas 3 ganger pr. dag i en uke. a) Skriv resept(er). Preparatopplysninger finnes nedenfor. b) Kunne du foretatt denne rekvisisjonen via telefaks? Begrunn svaret. Preparatopplysninger hentet fra Norsk legemiddelhåndbok: Kalsitriol Dosering og administrasjon: Påsmøres de områdene som er angrepet av psoriasis 2 ganger daglig. Klinisk erfaring med behandlingstid over 6 uker er begrenset. Forsiktighetsregler: Salven kan smøres i ansiktet, men med forsiktighet pga. økt risiko for irritasjon i dette området. Rp. C Ref. 9 pkt. 31 Silkis «Galderma» salve 3 μg/g. 100 g kr 308,40. Ibuprofen Dosering: o Rp. C Voksne: Vanlig dosering 0,6 0,8 g 3. Maksimal døgndose 2,4 g daglig. Ved feber 0,2 g inntil 4 ganger daglig. Ref. 9 pkt. 3, 11, 17, 35. Brufen «Abbott» 11

12 o tabletter 600 mg. 10 stk. (enpac) kr 38,30, 30 stk. kr 61,20, 100 stk. kr 106,60, 250 stk. kr 226,20. Ibumetin «Nycomed Pharma» Ibuprofen «ratiopharm» o tabletter 600 mg. 10 stk. (enpac) kr 38,30, 30 stk. kr 61,20, 100 stk. kr 106,60. o Ibux «Weifa» tabletter 600 mg. 10 stk. (endos) kr 38,30, 30 stk. (endos) kr 61,20, 100 stk. (endos) kr 106,60. o tabletter 600 mg. 10 stk. kr 38,30, 30 stk. kr 61,20, 100 stk. kr 106,60. 12

13 SENSORVEILEDNING. a) Psoriasis er en kronisk sykdom, og salven med kalsitriol kan derfor forskrives for Folketrygdens regning, dvs på blå resept. Mens ibuprofen er refusjonsberettiget ved kroniske sykdommer, skal det her benyttes ved en akutt skade, og kan følgelig ikke forskrives for Folketrygdens regning. Det må derfor skrives to resepter. Reseptene: Resept 1: Det spiller prismessig ingen rolle hvilket produkt man velger. For behandling i 7 dager vil en pakning på 30 tabletter være billigere for Ola, men man kan godt velge å forskrive 2 x 10 tabletter i stedet. Da unngår man også at han får tabletter til overs. Lege Anna Lovinda, Id-nr Pæreveien 15, 2004 Lilleland Telefon Kontortid mandag-torsdag Ola Nordmann (M), Epleveien 16, 2004 Lilleland Rp Ibux tabletter 600 mg no 30. # Dssn. Smertestillende og betennelsesdempende. Ta en tablett morgen, middag og kveld i en uke. Lilleland 7/ Anna Lovinda (egenhendig underskrift + stempel). Resept 2 skal skrives på særskilt blankett. Hvor mange ganger man velger å reiterere er et skjønnsspørsmål. Forbruket av salver ved psoriasis varierer med graden av utslett, som kan variere mye i løpet av et år. Lege Anna Lovinda, Id-nr Pæreveien 15, 2004 Lilleland Telefon Kontortid mandag-torsdag Ola Nordmann (M), Epleveien 16, 2004 Lilleland # 13

14 Rp. Silkis salve 100 g Dssn. Til behandling av psoriasis. Påsmøres angrepne hudområder 2 ganger daglig. Bør ikke brukes mer enn 6 uker om gangen. Reit 3 tre. Refusjonspunkt 9 pkt 31. Lilleland 7/ Anna Lovinda (egenhendig undertegnet, stempel). b) De begrensningene som gjelder for telefaksresepter er: 1) A-preparater ikke kan rekvireres. 2) For B-preparater kan bare minste pakning rekvireres. 3) Resepten kan ikke reitereres. Dersom Ola skal ha en blå resept som skal reitereres, er det lite hensiktsmessig å benytte telefaksresept, men det er ikke noe i veien for å forskrive legemiddel for 3 måneders forbruk på blå resept og benytte telefaks. 14

15 15

16 16

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Fredag 10. juni 2011, kl. 9.00-10.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

Utsatt prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2011

Utsatt prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2011 Utsatt prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2011 Fredag 13. januar 2012 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR270X NB!

Detaljer

Resepttest m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2009

Resepttest m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2009 Resepttest m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2009 Onsdag 18. november 2009, kl. 13.0014.00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 1 fagområde:

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Eksamensoppgaver 9. semester Kontinuasjonseksamen Onsdag 17. august 2005 Bokmål. KullV01

Eksamensoppgaver 9. semester Kontinuasjonseksamen Onsdag 17. august 2005 Bokmål. KullV01 Oppgave 1 Gynekologi Eksamensoppgaver 9. semester Kontinuasjonseksamen Onsdag 17. august 2005 Bokmål KullV01 Anne, 13 år gammel, kommer sammen med sin mor til ditt kontor hvor du arbeider som gynekolog.

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Gynekologi hos fastlegen

Gynekologi hos fastlegen Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer

3.03 Prøver til cervix cytologi Konvensjonell prøvetaking Væskebasert prøvetaking og HPV-test

3.03 Prøver til cervix cytologi Konvensjonell prøvetaking Væskebasert prøvetaking og HPV-test Hensikt Sørge for riktig, identifisering og prøvebehandling ved cervix cytologi slik at kvaliteten er optimal for videre preparering og cytologisk vurdering. Se også Kvalitetsmanual, Masseundersøkelsen

Detaljer

Blødningsforstyrrelser. Marit Veholmen Hinnaklinikken

Blødningsforstyrrelser. Marit Veholmen Hinnaklinikken Blødningsforstyrrelser Marit Veholmen Hinnaklinikken Hva er normalt? Menarche mellom 9 og 16 år Menopause gjennomsnittsalder er 52 år Syklus kan variere i intervall mellom 21-35 dager. Varighet mellom

Detaljer

Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer 13 14 Urininkontinens urge Premenopausale

Detaljer

Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft. Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus

Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft. Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus Screening status cervix cancer i 2008-2012 - Intervall cancer Skulle

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 36 år - Tidligere frisk Grav 3, Para 2 Tidligere svangerskap og fødsler ukompliserte Dette svangerskapet normalt

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Overaktiv blære (OAB) International Continence Society 2002- definisjon: Symptomkompleks

Detaljer

Eksamen m/sensorveiledning Utsatt prøve. 15. februar 2006 9. semester Kull H01

Eksamen m/sensorveiledning Utsatt prøve. 15. februar 2006 9. semester Kull H01 Eksamen m/sensorveiledning Utsatt prøve 15. februar 2006 9. semester Kull H01 Oppgave 1 (pediatri) Pasient A Klokken er 23 om kvelden. Du har legevakt og har nettopp kommet hjem etter et sykebesøk. Du

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Utsatt eksamen m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2007 Onsdag 15. august 2007, kl. 9.00-14.00

Utsatt eksamen m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2007 Onsdag 15. august 2007, kl. 9.00-14.00 Utsatt eksamen m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2007 Onsdag 15. august 2007, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 10 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: Ingen Oppgave 1

Detaljer

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt.

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt. Har du, eller kjenner du noen som har plager med urin- og/eller avføringslekkasje? Både menn, kvinner og barn kan ha slike plager. Det er flere årsaker til at man kan få lekkasje av luft, avføring eller

Detaljer

Resepttest MEDSEM9, Utsatt prøve m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010

Resepttest MEDSEM9, Utsatt prøve m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010 Resepttest MEDSEM9, Utsatt prøve m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010 Fredag 11. juni 2010, kl. 09001000 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 1 fagområde:

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Ovarialtumores. Kursnr.: O-28153

Ovarialtumores. Kursnr.: O-28153 Ovarialtumores Kursnr.: O-28153 24.11 2014-25.11 2014 Kasus01 52 år. Innlagt med symptomer på dyp venetrombose. Bilaterale tumores i ovariene, 6 og 12 cm i hhv høyre og venstre. Snitt fra venstre ovarium.

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Det er viktig at kvinnens stoffskifte ligger normalt gjennom graviditeten. De første månedene

Detaljer

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal 1. LEGEMIDLETS NAVN Minprostin 0,5 mg / 2,5 ml endocervikalgel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dinoproston (prostaglandin E2) 0,2 mg/ml For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Detaljer

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Kapittel 17 Premaligne og maligne forandringer i cervix i graviditet

Kapittel 17 Premaligne og maligne forandringer i cervix i graviditet Kapittel 17 Premaligne og maligne forandringer i cervix i graviditet Ole-Erik Iversen (Ole.Iversen@helsebergen.no) Lars Espen Ernø Ingrid Baasland Rolf Kirschner Anbefalinger Ved mistanke om CIN2+ anbefales

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Praktiske råd om cytologi og HPV PMU oktober 2014 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin, Grimstad

Praktiske råd om cytologi og HPV PMU oktober 2014 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin, Grimstad Praktiske råd om cytologi og HPV PMU oktober 2014 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin, Grimstad Amazonas Peru 2010 Øke kunnskap om Cytologisk prøvetaking fra cervix Prøvetaking på humant papillomavirus

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Nytt Helsekort for gravide HPV vaksinasjon av jenter Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Disposisjon Nytt Helsekort Ny symfyse fundus kurve HPV vaksinasjon av jenter

Detaljer

Langtidsvirkende prevensjon

Langtidsvirkende prevensjon Langtidsvirkende prevensjon LARC = Long Acting Reversible Contraception PMU, torsdag 23.10.14 Marius Johansen Sex og Samfunn Litteratur Royal College of Obstetricians & Gynaecologists Faculty of Sexual

Detaljer

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Seminar for jordmødre Rikshospitalet 7.2.2008 Hjalmar Schiøtz 1 Nedre urinveier består av 1. urinblæren 2. urethra. 2 Nedre urinveiers oppgaver:

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt

Detaljer

Eksamensoppgaver 9. semester Utsatt prøve med sensorveiledning Onsdag 16. august 2006 Bokmål

Eksamensoppgaver 9. semester Utsatt prøve med sensorveiledning Onsdag 16. august 2006 Bokmål Eksamensoppgaver 9. semester Utsatt prøve med sensorveiledning Onsdag 16. august 2006 Bokmål Oppgave 1. Obstetrikk (vekt 0,2) En førstegangs gravid kvinne på 25 år oppsøker deg som fastlege cirka 4 uker

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Hva er embolisering av myomer? Kateter Arteria femoralis Myom Myom Livmor Polyvinyl -alkohol -partikler Arteria uterina Arteria uterina Kateter I dag har

Detaljer

Langtidsvirkende prevensjon

Langtidsvirkende prevensjon Langtidsvirkende prevensjon LARC = Long-Acting Reversible Contraception Fagdag 20.03.2014 Marius Johansen Sex og Samfunn 2013 Litteratur Royal College of Obstetricians & Gynaecologists Faculty of Sexual

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Pakningsvedlegg Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Scheriproct stikkpiller og kombinasjonspakning: Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster 1 Hilde Rolandsen Anne auline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 Anskaffelsen Riksrevisjonens rapport ~420 millioner over 4 år + forutsetninger og

Detaljer

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Ultralyd i gynekologi og obstetrikk for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Obstetrikk Dersom det er indikasjon for ultralydundersøking av ei gravid kvinne etter 12 veker, er det

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende Proaktiv støtte under fødsel Fagmøte Fødeavdelingen OUS 8. mars 2012 Hvorfor behov for endring? Økende antall sectio på eget ønske Økende antall kvinner med fødselsangst Gjennomgående tema - LANGE fødsler

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Post-partum kontroll. Seksjonsoverlege Erik Andreas Torkildsen, ph.d. Barsel og observasjonsposten for gravide Kvinneklinikken

Post-partum kontroll. Seksjonsoverlege Erik Andreas Torkildsen, ph.d. Barsel og observasjonsposten for gravide Kvinneklinikken Post-partum kontroll Seksjonsoverlege Erik Andreas Torkildsen, ph.d. Barsel og observasjonsposten for gravide Kvinneklinikken Hva g jø r en a llme nnpr aktik er? Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/04

Detaljer

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse. Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV

Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse. Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV Avdeling for patologi ble etablert i 1981. Vi holder hus i øverste etasje i lab.bygget Sky

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

folat Forbered barnets helse i din kropp

folat Forbered barnets helse i din kropp folat Forbered barnets helse i din kropp Planlegger du å bli gravid? Tror du at du nettopp er blitt gravid? Har du nettopp fått vite at du er gravid? Da anbefales du å ta en tablett som inneholder 0,4

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Prevensjon. Spørsmål:

Prevensjon. Spørsmål: Prevensjon Gjennom alle tider har mennesker forsøkt å kontrollere fruktbarheten. Gjennombruddet kom imidlertid først etter andre verdenskrig da man begynte med hormonell prevensjon og mer effektive spiraler.

Detaljer