Læringskultur i norsk skule - demokratisk policy med udemokratiske effektar?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringskultur i norsk skule - demokratisk policy med udemokratiske effektar?"

Transkript

1 6. JANUAR 2015 Læringskultur i norsk skule - demokratisk policy med udemokratiske effektar? Nasjonal lektorutdanningskonferanse oktober 2014, Dag Skarstein, HiOA

2 NOVA-evalueringane av Kunnskapsløftet: om policy og effekt... en implisitt målsetting i Kunnskapsløftet om redusert sosial ulikhet (Bakken og Elstad 2012: 26). Men «Et hovedfunn fra evalueringen er at innføringen av Kunnskapsløftet i norsk grunnskole i liten grad har endret på den sosiale ulikheten i skolekarakterer. I den grad det har vært noen endring, går ulikhetene heller i forsterkende enn i utjevnende retning» (Bakken og Elstad 2012: 26). «Etter justering for sosioøkonomiske familieressurser har minoritetselevene jevnt over like godt eller litt bedre karakternivå enn majoritetselevene.» (Bakken og Elstad 2012: 10) Kvifor har slike gode intensjonar så liten effekt?

3 Agenda for dagen 1) Vise korleis språk og identitet heng saman, og korleis ulike språklege og identitetsmessige posisjoneringar påverkar læring. 2) Diskutere korleis kultur og skulekultur, pedagogiske og didaktiske strategiar støttar læring for nokre elevar, men ikkje for andre. Føredraget byggjer på artikkelen "The Nordic model in Education" and globalized and individualized students in L1-classrooms democratic policy with undemocratic effects? (Penne/Skarstein, under publisering i L1 Educational Studies in Language and Literature) Kvalititive intervju frå vidaregåande skule (Skarstein 2013) og frå ungdomsskule (Penne 2014).

4 Skole framstilt i eit affinitetsspråk F: Eg synes det er gøy i timene vi har i alle fall med klassen. Men Ja, eg vet ikkje, men kanskje det ikkje er så gøy selve faget. At klassen gjør det gøy på en måte. Int: På hvilken måte gjør klassen det kjekt? F: At vi kan tulle med hverandre sånn midt i en setning, at de tar seg ikkje nær av det hvis en person sier feil. Og det gjør det litt morsomt for de andre. Det er ikkje sånn at vi ler av personen, men at... For eksempel når vi hadde om norrønt for litt siden, skulle prøve å lese det på norrønt språk og så skulle den neste personen lese det på norsk, og da begynte Silje med å si det på norrønt på en måte, og Jonas i klassen trodde det var på norrønt igjen, men det var egentlig norsk, bokmål, og så begynte han med rulle r-er og vi begynte å le, for han forstod ikkje det. Men sånn som det er veldig gøy, og læreren synes, Frode synes jo det er helt akseptabelt egentlig. Det var litt morsomt, og det er det som gjør det litt gøy i timene. (Frederic, 2. klasse videregående)

5 Fagleg innhald framstilt i et affinitetsspråk Int: Du, husker du den teksten som dere leste om han Niels Klim, av Holberg, om han som reiste eller datt ned i jorden og kom ned til det Cocklecu-landet. F: Ja, alt som var omvendt. Int: Ja, hva var det du tenkte var viktigst i den teksten? F: Hva som var viktig? Int: Ja. F: Nei, eg vet ikkje. Eg syntes jo bare det var rart å lese den, for eg er jo vant til at mennene som vanlig er den strenge liksom, og det har de vært til all tid. Og at damene kjeftet på mannen og at han stod og vasket opp hjemme, ble pisket av damen. Eg syntes bare at det var feil. Int: Ja, feil, på hvilken måte? F: Det er ikkje sånn det skal være, føler eg. (Frederic, 2. klasse videregående)

6 Fagleg innhald framstilt metaspråklig Int: Kan du fortelle litt om det utdraget? J: Ja, Niels Klim han er en ja, eg husker ikkje helt hva han var, men det spiller ingen stor rolle for innholdet. Men i alle fall; han går på oppdagelsesferd oppe i nærheten av Rothaugen. Og så faller han ned i et hull i jorden der, og så kommer han da til en ny verden som da ikkje er så stor, med forskjellige land. Og i disse forskjellige landene er det da forskjellige folkeslag, men de er da trær og busker. Og de har da et helt annet samfunn og styresett og normer og regler enn det som gjelder her, på den tiden da. Blant annet hvordan kjønnsrollene var, spesielt. For eg tror det enten Ja, i Cocklecu, der er det kjønnsrollene som er snudd opp ned, der mennene er på kjøkkenet og vasker og kvinnene i lederstillinger. Og ja, så det er da en satirisk tekst som på en måte kritiserer litt hvordan det er i Norge på den tiden, og resten av verden. Int: Ja. Hva er det en satire over? J: Ja, over Kritiserer litt eller setter på spissen og snur opp ned på ting som er på den tiden, hvordan kvinner hører til på kjøkkenet og «sånn er det», og de er ikkje skikket til å være i høyere stillinger. (Jon, 2. klasse videregående)

7 Skulekultur: Institusjon vs. individ Spenninga mellom institusjonen sine krav til rutiner og kontroll og konstruksjonen av det frie vestlige individet har danna bakgrunnen for det store talet skulereformer i etterkrigstida (D. Olson: 2003). Around such axes the rhetoric of educational reform revolves (p. xi).

8 E. L. Dale: Kunnskapsløftet. På vei mot felles kvalitetsansvar? (2010) «Hovedperspektivet har vært en ulik vektlegging av på den ene siden lærerens kunnskapsformidling, sterkt knyttet til innholdsdimensjonen, og på den andre siden den aktive eleven, kjennetegnet av for eksempel egne hypoteser, og at eleven forfølger egne spørsmål. Ett spørsmål reiser seg; Kommer elevens dannelse fra lærerens kunnskapsformidling, eller blir den å forstå som et resultat av den aktive eleven?» (Dale 2010:117). I den generelle læreplanen viser «Den aktive eleven» til barnet som av natur er «fabulerande og vitebegjærleg», ei «naturleg kunnskapslyst». Er dette eigna som eit styringssingal?

9 Det vi kjem til skulen med; med eller utan verdiar som støtter tileigning/læring av sekundære diskursar Primary Discourses constitute our first social identity, and something of a base within which we acquire or resist later Discourses [Secondary Discourses]. They form our initial taken-for-granted understandings of who we are and who people like us are, as well as what sorts of things we ( people like us ) do, value, and believe when we are not in public (Gee 2012:137). Sitatet vektlegg noko som er lite oppe i læreplanar eller pedagogiske diskursar, nemleg verdiar. Primærdiskursen er ein verdidiskurs som kanskje, eller kanskje ikkje, matcher skulen sine verdiar. Dette blir vesentlig bestemt av sosioøkonomisk bakgrunn.

10 Generation Me (J. Twenge 2005) beskriver amerikansk skule og amerikanske studentar/elevar. two different identity discourses that can be seen in the learning culture. "We are in danger of producing individuals who are experts at knowing how they feel rather than educated individuals who know how to think" (Twenge, 2005, p. 223). Twenge hevdar at fokuset på individualitet har gått for langt. Ho set opp følgande punkt som kan hindre læring: ein pragmatisering av det faglige innhaldet i utdanninga ein identitetsdiskurs er synleg i læringskulturen eit sterkt behov for motivering populærultur er normativ

11 Pragmatisering av fagleg innhald, identitetsdiskurs og krav om motivasjon I: Hvis vi ser på norsk og matte, hvilket forhold har du til disse? M: Jeg synes vi har lært litt mye unødvendige ting. Kristin Lavransdatter, som den filmen vi så nå, jeg tror ikke vi kommer til å få bruk for den om ti år... Men som det å lære hvordan vi uttaler alt sånt, det kan være greit for fremmedord og dialekter og for det kan vi kanskje få bruk for, men det å se en film og skrive tekster om den, det er det ingen mening i, da mister man konsentrasjonen. M: Hva med matte? M: Det er vel egentlig noe av det same. Det er ikke alt en får bruk for. Vi gjennomgår jo hele matteboka. Det er jo helt meningsløst. Jeg mister helt motivasjonen. Jeg vet jeg kanskje kommer til å få bruk for noe av det, men jeg finner det så meningsløst. (Martin, 10. trinn) I: Hvis vi nå ser tilbake, dette med karakterer, dere hadde jo ikkje det på barneskolen, men hadde du likevel en viss peilig på hvordan du kom til å ligge an? Eller var det helt overraskende, hvor du kom til å ligge? M: Nei, det var ikke like gøy å plutselig få en ener og sånn I: Hvordan reagerte du på det? M: Nei, hva kunne jeg gjøre? (Morten, 10. trinn)

12 Pragmatisering av fagleg innhald, sterk identitetsdiskurs Int: Den teksten av han Stenersen som heter Drift. Hva husker du av den? H: Ingenting. Int: Husker du dere snakket mye om psykoanalyse i forhold til den teksten? At det hadde noe med for eksempel med naturbeskrivelsene å gjøre? For det at det var et sånt «jeg» i teksten som gikk og så på et par som ville ha sex. H: Ja. Å ja han, ja, det var bare jo sykt. Ja, nå husker eg det. Ja, det var bare sykt, rare fortellinger, altså. Int: Men husker du at det hadde noe med psykoanalyse.. H: Han som likte å se på folk gjøre ting. Han var jo syk i hodet. Int: Men poenget var vel kanskje at det ikke var en.. H: At det egentlig bare var normalt? Int: At det kanskje ikke var et menneske. H: Å? (Hassan. 3. videregåande)

13 Elev med sterk fagforståing I: Hva er bra eller dårlig med matteboka? T: Det som er bra, er at den har sammendraget, og reglene og eksemplene som gjør det lettere å forstå. Jeg bruker veldig mye sammendraget, for hvis det er tentamen og sånt.. Og er et kapittel kanskje på sider, så går jeg rett til sammendraget. Det gjør det mye enklere. ( ) I: (...) hva er forholdet deg og norskboka? T: (latter). Den har ikke sammendrag. ( ) Skal jeg finne ut noe i norsken, må jeg lese det hele på nytt, jeg kan ikke bare finne ut hva som ligger bak. Har jeg missa noe, så må jeg lese det hele på nytt. (Tan, 10. trinn)

14 Læraren: Den nordiske skolen, fins den? (Kaspersen & Elf (ed.), 2012). Kvailitative lærerintervju: Mønsteret som trer fram indikerer at sterke og ivrige elevar får svært mykje fagleg støtte. Lærarar med motiverte studentar ivaretar den tradisjonelle elevorienterte perspektivet utan å misse fokuset på utdanningsmåla. Eit anna mønster; når majoriteten av elevane i klassen er umotiverte og fagleg svake, slepp lærarane dei didaktiske korta sine, og utdanninga mister sin profesjonelle eller faglege dimensjon. Læraren går då ofte inn i ei omsorgsrolle, og undervisninga blir meir avslappa og behagelig.

15 Omsorgsdiskursen Ja, vi har et rum med mysstolar och myslampor som man släcker, det är väldigt skönt faktiskt, och från början tänkte jag att dom skulle läsa högt men det slutade ju med att ingen fattade något, för dom läser så osammanhängande för dom kan ju inte, dom förstod ju inte vad dom läste, och dom hade ju inte rätt betoning, andades inte när det var punkt, så efter ett tag så kände jag att det är bettre jag läser och så får dom läsa ibland då, så jag blev lite mer sagotant (latter).

16 Omsorgsdiskursen følgjer identitetsdiskursen Och då valde jag texter jag hittade i tidningen, det var nån arabisk tjej som hade skrivit den där boken smink og bilar eller vad den hette om hennes liv, vilken framgångssaga liksom. Jeg tänkte stärka dom här tjejerna lita då, så det var en sådan idé då. Och så har vi läst artiklar om de kriminella gängen då ner det var lite aktuelt i höstas och om hedersrelaterat våld... Int: Det låter verkligen som att du kommer in på frågor som berör eleverna personligt och som man kan tänka är anglelägna för dom. Ja, jag tror det är viktigt om det är nonting som dom kan knyta an till. (...) det har man pratat om hela tiden i lärarutbildningen tycker jag... at knyta an til deras erfarenheter... så jag forsöker hela tiden tänka på det

17 Thomas Ziehe (2007). Øer af intensitet i et hav av rutine Problemer i skolen har sjelden med at lærere ikke i tilstrekkelig grad er oppmerksom på elevenes identitet. Jeg tror vi skal i en anden retning. [ ] Det modsatte begreb af egocentrismen hos Jean Piaget og andre psykologiske teorier er decentrering. Decentrering er det modsatte af egocentrisme. Jeg mener, at vi har brug for en vis portion decentrering. Decentrering betyder faktisk at være i stand til at lære, at erkende forskelligheder. (2007: 73-4).

18 Læringskultur i norsk skule - demokratisk policy med udemokratiske effektar? Ein «demokratisk» læringskultur fundamentert på ideen om eit autonomt individ som er kunnskapssøkande og lærelystent; læreplan, didaktikk og pedagogikk fortel oss at elevar er like. To distinkte/eklatante elevidentitetsdiskursar som gjev utslag på læringsutbytte: Elevar som tilnærmer seg fag og skule meir metaspråkleg Elevar som orienterer seg affinitivt Når skolekulturens individorientering betyr å følgje elevars identitet, støtter ikkje undervisningspraksis svake elevar. Då blir dei verande i det affinitive språket som nettopp hos disse elevane hindrar læring. Manglar vi ein didaktikk for elevar som kjem til skulen med verdiar som ikkje matcher skuleinstitusjonens mål og intensjon? Bruker vi ikkje den didaktikken vi har til rådvelde overfor lågtpresterande elevar?

19 Litteraturliste Bakken, Anders og Jon Ivar Elstad (2012): For store forventninger?: kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Dale, E. L. (2010). Kunnskapsløftet. På vei mot felles kvalitetsavsvar? Oslo: Universitetsforlaget Gee, J. P. (2012). Social Linguistics and Literacies. Ideology in Discourse London, N.Y.: RoutledgeFalmer. Krogh, E., Penne, S., Ulfgard, M. (2012): Oppsummering. Den nordiske skolen, fins den? in Elf & Kaspersen (2012) et al.(ed.). Den nordiske skolen fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag. Oslo: Novus forlag Olson, D. R. (2003). Psychological Theory and Educational Reform: How School Remakes Mind and Society. Cambridge MA: Cambridge University Press. Penne, S. (2014). Hvorfor er Salima så flink på skolen, og hvorfor har Mats bare lyst til å gi opp? Diskursive ulikheter med utgangspunkt i identitet og medierende språk. I Kleve, Penne, Skaar (2014). Literacy og fagdidaktikk i skole og lærerutdanning. Oslo: Novus forlag Skarstein, D. (2013) Meningsdannelse og diversitet. En didaktisk undersøkelse av elevers lesninger av norskfagets litterære tekster (Meaning making and diversity a didactic study of students reading of fictional texts.) PhD-thesis. University of Bergen, Department of Linguistic, Literary and Aesthetic Studies Twenge, J. M. (Ed.). (2006). Generation Me. Why Today s Young Americans are More Confident, Assertive, Entitled - and More Miserable Than Ever Before. N. Y.: Free Press. Ziehe, T. (2007). Øer af intensitet i et hav av rutine. København: Forlaget politisk revy.

"The didactic challenge of new literacies in school and teacher education" noen felles funn, felles utfordringer og noen avsluttende kommentarer

The didactic challenge of new literacies in school and teacher education noen felles funn, felles utfordringer og noen avsluttende kommentarer "The didactic challenge of new literacies in school and teacher education" noen felles funn, felles utfordringer og noen avsluttende kommentarer Rev. 3.02.14 Sylvi Penne Innledning Prosjektet "The didactic

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 ENG1002/ENG1003 Engelsk Elevar/Elever Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Vedlegg:

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo Litteraturundervisningen bør heller handle om å forstå estetiske tekster som del av en utforsking av selve språket.. (Laila Aase if Fjørtoft)

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Å bruke enkle strategier for leseforståelse

Å bruke enkle strategier for leseforståelse Tirsdag 29. mars Parallellsesjon 10.30 11.15 Å bruke enkle strategier for leseforståelse v. Liv Engen, Lesesenteret Bruke enkle strategier for leseforståelse Fra: Norsk 2. trinn 2 Men hva er egentlig Enkle

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

«The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film

«The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film «The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film Kan to gjengivelser av en amerikansk «blockbuster» si oss noe om norskfagets potensial for utvikling av tenkemåter? Flere

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Rammer for skriving! Anne Håland, Ny giv, 2011

Rammer for skriving! Anne Håland, Ny giv, 2011 Rammer for skriving! Anne Håland, Ny giv, 2011 Program: Konkrete oppgåver som gir rammer for skriving Skriveramme for argumenterande skriving Samtale om teksten Modelltekstar Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Den nordiske skolen fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag 1

Den nordiske skolen fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag 1 FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Laila Aase og Peter Kaspersen: Den nordiske skolen fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag 1 Denne artikkelen springer ut av et nordisk forskningsprosjekt,

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag @bjornhg bjorn@kvt.vgs.no bjornhelge.blogspot.com 4 x 12 minutter 1.Involvering før og

Detaljer

Tors 10.12 Presentasjon samanlikning buddhismen/ hinduismen Tys 15.12 Ons 16.12 Tors 17.12 framføring historie. Ons 09.12. Haustprøve i matematikk

Tors 10.12 Presentasjon samanlikning buddhismen/ hinduismen Tys 15.12 Ons 16.12 Tors 17.12 framføring historie. Ons 09.12. Haustprøve i matematikk Veke 50 Veke 51 Mån 07.12 Mån 14.12 Tys 08.12 Haustprøve i norsk sidemål Ons 09.12 Haustprøve i matematikk Tors 10.12 Presentasjon samanlikning buddhismen/ hinduismen Tys 15.12 Ons 16.12 Tors 17.12 framføring

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Norsk: Lag setningar med øveorda i Heimeboka di. Skriv så fint du kan, sjå sjekkliste!

Norsk: Lag setningar med øveorda i Heimeboka di. Skriv så fint du kan, sjå sjekkliste! VEKEPLAN FOR 6. TRINN VEKE 36 RESPEKT - mål: Alle skal kjenne seg inkludert. Rommetveit skule Vekelekser: Matematikk: A) Gjer oppgåve 1.42, 1.46 i Multi s. 15. Skriv av oppgåvene og vis utrekning i H-boka

Detaljer

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Teoretisk bakgrunn for tre kvalitative studier med vekt på kultur, på identitet og på betydningen av medierende språk for læring.

Teoretisk bakgrunn for tre kvalitative studier med vekt på kultur, på identitet og på betydningen av medierende språk for læring. Teoretisk bakgrunn for tre kvalitative studier med vekt på kultur, på identitet og på betydningen av medierende språk for læring. Rev. 30.01. 2014 Sylvi Penne Innledning Til tross for sterk politisk satsning

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer