Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert

Transkript

1 Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert

2 1. Iverksett strakstiltak! Hurtigprosedyre ved krise! Dersom en krise truer eller er oppstått: Iverksett strakstiltak for å hindre skade Skaff hjelp:110 - Brann, Politi, Helse Meld snarest fra til enhetsleder, direktør eller direkte til kriseledelsen. Du kan ringe legevakta på om det er lettest. se Varslingsliste V01. Utført: Kommunale vakttelefoner: Andre aktuelle vaktelefoner: Legevakt (m/våken nattevakt) KBR: Overbefal på vakt Ingeniørvesenets vakttelefon Politivakt Kr.sand Havnevakta Vakttelefon, Den norske kirke Barnevernsvakta Sivilforsvaret Byggservice vakttelefon Transportsentralen Kristiansand boligselskap TolkSør 2. Varsle kommunens øverste ledelse! For å varsle kommunens øverste ledelse: Ring en av følgende personer (i prioritert rekkefølge): 1. Rådmannen eller hans stedfortreder 4. Medlem av AU 2. Beredskapsleder 5. Ordfører eller varaordfører 3. Direktørene For telefonnumre, se Varslingsliste V01. Får du ikke varslet noen av overstående, Varsle til legevakta på telefon Innkalle kriseledelsen! Den som blir varslet, skal fungere som leder av kriseledelsen inntil rådmannen eller hans stedfortreder har overtatt. Vedkommende har ansvaret for å iverksette innkalling av: - Kriseledelsen - Personell fra kommunikasjonstjenesten - Arbeidsutvalg for krisehåndtering - Personell fra dokumentsenteret Se også 3.1- Varslingsplan, samt Varslingsliste V01 og V02. Varsling gjøres med telefon eller i CIM. 4. Klargjør lokaler! Arbeidsutvalget, beredskapssekretariatet, dokumentsenteret eller andre klargjør kriseledelsens lokaler. Se tiltakskort D01 5. Kartlegg situasjonen! Sjekk status for situasjonen hos aktuelle tjenester og virksomheter (F. eks hos FMVA, politi, ing.vesen, legevakt, havn, brann mv). Etablér eventuelt liaisonfunksjoner. Gjennomfør første møte, bruk rapporteringsmal i CIM. Ved svikt i IKT, bruk skjema nr S05 6. Iverksett nødvendig innsats Arbeidsutvalget iverksetter og koordinerer innsats. Se oversikt over tiltakskort. Etablér drift av krisestaben i henhold til tiltakskort D Start loggføring i CIM! Arbeidsutvalget, beredskapssekretariat, dokumentsenteret eller andre oppretter hendelsen i CIM, og starter loggføring. Se tiltakskort D02. Ved svikt i IKT-systemer, bruk skjema S01 Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 2

3 Innhold 1. PLAN FOR KRISELEDELSE Ansvar og oppgaver i kommunens kriseorganisasjon Økonomi: Oversikt over fullmakter Skjematisk fremstilling av kommunens kriseorganisering: PLAN FOR KRISEINFORMASJON Ledelse og organisering Lokaler Ansvar og oppgaver VARSLINGSPLAN: Varsling av kommunens kriseorganisasjon Varsling av kommunens befolkning ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER: Planens hensikt Gyldighetsområde Utvikling av planen Målsettinger Krisehåndtering Uønskede hendelser Eksempler på aktuelle oppgaver i en krisesituasjon Ansvar og oppgaver Planverk TILTAKSKORT ORGANISERING UNDER KRISER D01 - Etablering av kommunens kriseorganisasjon D02 - Etablering av sekretariat D03 - Etablering av evakuerte- og pårørendesenter (EPS) D04 - Stabsteknikk under kriser D05 - Samarbeid med frivillige D06 - Samarbeid med sivilforsvar og forsvar D07 - Nasjonal og lokal rednings og katastrofeledelse D08 - Tilbake til normalsituasjonen TILTAKSKORT HENDELSER BESKREVET I ROS-ANALYSER T01 - Evakuering T02 - Flom / dambrudd T03 - Forurensning av drikkevann T04 - Pandemi T05 - Atomulykke T06 - Langvarig strømbrudd T07 - Utbrudd med legionella T08 - Ekstremvær T09 - Rasulykke: Fjell og løsmasser T10 - Akutt forurensning TILTAKSKORT KOMMUNIKASJON, INFO OG VARSLING K01 - Etablering av publikumstelefon K02 - Etablering av presse og informasjonssenter K03 - Mediehåndtering K04 - Kriseweb K05 - Varsling av kommunens befolkning K06 - Medieovervåkning SKJEMA S01 - Krisejournal S02 - Meldingsblankett S03 - Meldingslogg S04 - EPS-registrering S05 - Status første møte S06 - Overlevering / Vaktskifte VARSLINGSLISTER RESSURSOVERSIKT Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert

4 1. Plan for kriseledelse 1.1 Ansvar og oppgaver i kommunens kriseorganisasjon For å møte de utfordringer som uønskede hendelser kan gi i en kommune, kan det i noen tilfeller være nødvendig å styrke samordning og ledelse av felles ressursinnsats. Ved større krisehendelser, kan rådmannen etablere kommunens kriseorganisasjon med kriseledelse. Etablering av kommunens kriseorganisasjon er beskrevet i tiltakskort. Kommunens sektorer skal når det er mulig, løse uønskede hendelser innad i egen sektor. Sektorenes interne organisering ved mindre hendelser berøres ikke av denne planen Kommunens kriseledelse: Kommunens kriseledelse består av Rådmannens ledergruppe, og ledes av Rådmannen. Rådmannen kan dimittere direktørene etter behov. I tillegg møter: Ordfører eller varaordfører, som normalt er kriseledelsens talsperson Beredskapsleder eller hans stedfortreder Kommunikasjonsrådgiver fra kommunikasjonstjenesten Andre fagpersoner og samarbeidspartnere etter behov Aktuelle oppgaver for kriseledelsen: Lede kommunens totale innsats, og utnytte alle tilgjengelige ressurser Gi nødvendige strategiske føringer for situasjoner som krever sektorovergripende vurderinger, eller er av vesentlig betydning for kommunens og næringslivets interesser Overvåke alle beredskapstiltak Være bindeledd mellom kommune og Fylkesmannen, Politiet og andre myndigheter. Informere ansatte, befolkning og media om situasjonen Iverksette aktuelle fag- og sektorberedskapsplaner Prioritere kommunens tjenester til publikum Forberede normalsituasjonen Ordfører vurderer fortløpende om folkevalgt organ skal innkalles og ta del i krisehåndteringen. For å bistå kriseledelsen, kan rådmannen nedsette en strategisk plangruppe, med medlemmene fra rådmannens ledergruppe. Strategisk plangruppe etableres når rådmannen har behov for strategiske avklaringer for kommunen som helhet Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU): Au skal samordne og styre all beredskapsinnsats for kriseledelsen. AU består av: Beredskapssekretariatet (beredskapsleder og -sekretær) Representanter fra sektorene AU ledes av beredskapsleder eller den rådmannen utpeker. Aktuelle oppgaver for AU: Rapportere til kriseledelsen. Samordne operative tiltak, herunder tiltak for å hindre skader på person/miljø/materiell. Sikre nødvendig varsling/koordinering til offentlige etater, næringsliv, nabokommuner. Innhente opplysninger om situasjonen i kommunen. Prioritere ressurser, både personell og materiell. Informasjonshåndtering internt og eksternt til egne ansatte, befolkning og media. Sikre informasjonsflyt og informasjonskontroll På vegne av kriseledelsen, koordinere etablering og drift av: - Evakuerte- og pårørendesenter(eps) - Sentralbordtjenester - Presse- og informasjonstjenester Sekretariatsoppgaver Bistå linjeledelse etter behov dersom hendelsen håndteres i en sektor. Ved uønskede hendelser og kriser må alle medlemmer av AU stille seg til disposisjon i AU for å bistå i krisehåndteringen. Turnustjeneste med etablering av døgndrift, iverksettes ved behov. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 4

5 Koordinering ved hjelp av CIM Sekretariat Leder for sekretariatet er beredskapssekretæren, eventuelt den som lederen av AU utpeker. Sekretariatet er organisert under AU. Sekretariatsleder har ansvar for at sekretariatets oppgaver utføres. Sekretariatet bemannes etter behov, bl.a. med personell fra dokumentsenteret. Aktuelle oppgaver til sekretariatet: Hovedansvarlig for føring av kriselogg, og for journalføring i sak/arkivsystemet Motta inngående post og meldinger til kriseledelsen, registrere og fordele de etter kriseledelsens/aus anvisning. Behandle utgående meldinger etter gitte prioriteringer. Bistå AU og kriseledelsen med aktuelt stabsarbeid Sektorene: Sektorledere (direktørene) er i en krise ansvarlig for å opprettholde ordinær drift i tjenestene, og for iverksetting av beredskapstiltak i egen sektor. Aktuelle oppgaver til sektorene: Opprettholde ordinære tjenester i sektorene med mindre andre føringer er gitt. Iverksette og gjennomføre tiltak i egen sektor som er besluttet av kriseledelsen. Håndtere krisen innad i egen sektor. Samarbeide med andre sektorer og eksterne aktører. Samhandle med AU for å løse aktuelle utfordringer til kommunens beste. Gi AU info fortløpende om all utadrettet virksomhet/samhandling utenfor egen sektor. Informere kriseledelse og AU fortløpende om situasjonen i den enkelte sektor. Rapportere til AU eller kriseledelsen på forespørsel. 1.2 Økonomi: Bystyret har i vedtak nr. 14/2000 gitt rådmannen fullmakt til å disponere 10 millioner kroner til dekning og forskuttering av kostnader i forbindelse med krisesituasjoner. Hvis situasjonen krever det, kan rådmannen gå ut over dette beløpet. 1.3 Oversikt over fullmakter Aktuelt tiltak Rådmann Direktør Ber.leder AU-medl. Infoleder Ordfører Innkalle kriseledelsen X X X (X) (X) Beordre evakuering X (X) (X) Etablere EPS og sentralbordtjeneste X (X) (X) Godkjenne utgående informasjon X X X (X) (X) Gi uttalelser til media X X (X) (X) X Beordre overtid/rekvirere personell X X (X) (X) Rekvirere materiell X X X (X) Økonomi < kr X X X (X) Økonomi > kr X (X) (X) Beslutte normalisering X (X) (X) (X) = Kan iverksette når X ikke er tilgjengelig, og det er tvingende nødvendig. X kan kansellere tiltak til (X). 1.4 Skjematisk fremstilling av kommunens kriseorganisering: III. linje Overordnet (strategisk) nivå Bystyre Formannskap Kommunalutvalget Kommunens Kriseledelse Strategisk plangruppe II. linje Samordnende (operativt) nivå Arbeidsutvalg for krisehåndtering (AU) Sekretariat Presse og informasjon Sentralbord Evakuerte- og pårørendesenter I. linje Utførende nivå SEKTORER Helse- Sosial Teknisk Kultur Oppvekst Organisasjon Økonomi Kommunale foretak: Havna, Park.selskapet, Boligselskapet Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 5

6 Eksternt Internt 2. Plan for kriseinformasjon I en krise vil det være en stor utfordring å holde oversikt over informasjonsstrømmen inn og ut av kommunen. Media vil også være raskt ute med å fokusere på årsak og skyld, og sette spørsmålstegn ved krisehåndteringen. I kriseledelsen må det være klare rutiner for hvem som har ansvar for å informere sentralbord, egne ansatte, publikum, media og pårørende. Kommunikasjonsmål for krise- og beredskapsinformasjon ved kriser og ulykker: Bidra til at skadeomfang på mennesker, miljø og materiell begrenses eller forhindres. Sette kommunens ansatte i stand til å gi publikum korrekt og relevant informasjon. Varsle befolkningen om forhold som er av betydning for liv og helse, og å gi dem mulighet til å verne seg selv, sine nærmeste og sin eiendom. Bidra til å unngå rykter, redusere usikkerhet/frykt blant innbyggere, berørte og ansatte. Bidra til at kommunen framstår som handlekraftig og bevarer tillit og troverdighet. Målgrupper kan være innbyggere, pårørende, eldre, næringsliv, besøkende, ansatte og media. 2.1 Ledelse og organisering Kommunen presse- og informasjonsstab i kriser er et stabsledd til AU, og består av ansatte i kommunikasjonstjenesten. Staben suppleres med personell fra sektorene ved behov. Presse- og informasjonsstaben ledes av en informasjonsleder som deltar i AU, og rapporterer til beredskapsleder. Informasjonslederfunksjonen ivaretas av kommunikasjonsrådgiver som rådmannen eller beredskapsleder utpeker. Informasjonsleder skal samarbeide tett med AU og kriseledelsens kommunikasjonsrådgiver. Kommunens kriseledelse Arbeidsutvalg for krisehåndtering Informasjonsleder Presse og informasjon Intranett Sentralbord Evakuerte- og pårørendesenter Kriseweb Pressekonferanser Ansatte Publikum, berørte og pårørende Media 2.2 Lokaler Kommunikasjonstjenestens lokaler brukes, inntil kriseledelsen eller AU etableres annet sted. Pressekonferanser holdes på Rådhuset, eventuelt i Kantina i Kirkegata 11 når hensiktsmessig. Ved behov for et eget presse- og informasjonssenter, etableres det vanligvis i Rådhuset. 2.3 Ansvar og oppgaver Kommunikasjonstjenesten skal i sitt daglige virke, sørge for at de innehar tilstrekkelig kompetanse og teknisk utstyr, til å bistå i kriser med nødvendig presse- og informasjonstjenester i henhold til denne planen. Eksterne etater/samarbeidsparter Presse- og informasjonsstaben har under en krise ansvar for blant annet å: Bistå kriseledelsen og sektorene med mediefaglige råd. Formidle informasjon til berørte, pårørende og til øvrig publikum. Formidle informasjon til egne ansatte. Klargjøre og vedlikeholde publikumsinformasjon til sentralbordene. Overvåke mediebildet og sosiale medier. Ta imot henvendelser fra medier, og koordinere/besørge at de blir besvart. Utarbeide pressemeldinger og publisere/distribuere godkjent og frigitt informasjon. Arrangere pressekonferanser. Hvis nødvendig; etablere et eget presse- og informasjonssenter Gi informasjon til spesielle grupper (døve, blinde, funksjonshemma, ikke norsktalende). Annet: Nærmere instrukser gis i tiltakskort. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 6

7 3. Varslingsplan: 3.1 Varsling av kommunens kriseorganisasjon Ansatte som observerer situasjoner som er blitt til en krise, eller som kan føre til en krise, skal: Iverksette nødvendige strakstiltak for å forhindre eller begrense skader. Så raskt situasjonen tillater det, skal den ansatte melde fra til sin enhetsleder. Dersom ikke enhetsleder kan nås, skal sektorens direktør varsles. Dette gjelder også utenfor arbeidstid. Dersom ikke direktør kan nås, skal kriseledelsen varsles direkte. Kristiansand legevakt kan bistå med varsling av kriseledelsen dersom det er lettest. Varsling av kriseledelsen For å varsle kriseledelsen, skal en av følgende personer (i rekkefølge) varsles: 1. Rådmannen eller hans stedfortreder 4. AU 2. Beredskapsleder 5. Ordfører eller varaordfører 3. Direktørene Den som blir varslet, skal fungere som leder av kriseledelsen inntil rådmannen eller hans stedfortreder har overtatt. Vedkommende har ansvaret for å iverksette innkalling av kriseledelsen og AU, dersom det er nødvendig. (Det er viktig at rådmannen og beredskapsleder varsles først). Beredskapsleder, hans stedfortreder eller den rådmannen utpeker, er ansvarlig for å: Innkalle AU Varsle kommunikasjonstjenesten, IT-tjenesten, dokumentsenteret og sentralbordene. Varsle eksterne samarbeidspartnere (politi, fylkesmann, sykehus, andre) 3.2 Varsling av kommunens befolkning Ved større hendelser og ulykker, kan det i noen tilfeller være nødvendig å få ut informasjon til publikum raskt. Mulighetene er mange, men det kan være svært vanskelig å nå ut til alle berørte parter i befolkningen på kort tid. Hvilke varslingsmetoder som velges avhenger av type situasjon og hvor kritisk hendelsen er. Tiltakskort skisserer aktuelle varslingsrutiner. Se også plan for kriseinformasjon. Aktuelle varslingsmåter er: Kommunens hjemmeside NRK radio og TV Fylkesmannen i Vest-Agder har avtale med NRK Andre media: Lokalradio, Fædrelandsvennen, P4, TV2, VG med flere Sivilforsvarets varslingsanlegg Automatiske telefonoppringninger/sms til publikum Varsle ved besøk - dør til dør-aksjon Annet (info langs veien, høytaleranlegg osv) 4. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 7

8 Administrative bestemmelser: 4.1 Planens hensikt Denne planen er styrende for all beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser og kriser i Kristiansand kommune. 4.2 Gyldighetsområde Planen gjelder for hele Kristiansand kommunes organisasjon og for samtlige tjenester. Planen gjelder også for hendelser i kommunale foretak. 4.3 Utvikling av planen Arbeidsutvalget for krisehåndtering(au) er ansvarlig for at planen til enhver tid er i tråd med gjeldene krav og retningslinjer, samt at planen er i kontinuerlig utvikling. Planen skal være oppdatert til enhver tid, og skal vurderes revidert årlig. Rådmannen godkjenner revisjoner av planen. Beredskapsleder godkjenner mindre oppdateringer og tiltakskort som er tilknyttet denne planen. 4.4 Målsettinger Hovedmålsetting for beredskap er beskrevet i kommuneplanen : Kristiansand kommune har god beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser. Når en krise truer eller er oppstått, skal kommunen lede, koordinere og iverksette nødvendige tiltak i kommunen for å unngå krisen, eller gjøre konsekvensene av den minst mulig. Kommunen skal i en krise kunne samarbeide og samordne innsatsen både på tvers av sektorer og faggrupper, og også med eksterne aktører. 4.5 Krisehåndtering En krise er en situasjon som truer eller kan true kommunens evne til å gi befolkningen nødvendige tjenester, kommunens virksomhet eller kommunens troverdighet. Krisehåndtering er summen av tiltak som gjøres for å begrense skader, og få slutt på krisen. Ved håndtering av kriser legges følgende prinsipper til grunn: Ansvarsprinsippet: Den som har daglig ansvar, har ansvaret også i en krise. Likhetsprinsippet: Organisering i en krise skal være mest mulig lik daglig organisering. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: Kommunen skal sikre best mulig samvirke med relevante aktører. 4.6 Uønskede hendelser Kommunen skal ifølge kommuneplanen ha overordnede risikovurderinger og sårbarhetsanalyser(ros). De skal peke på aktuelle hendelser som i ytterste konsekvens kan føre til en krise. Beredskapsplaner og tiltakskort skal baseres på ROS-analysene. I Kristiansand kommune skilles det på to forskjellige nivåer av krisehåndtering: Håndtering i sektorene: Når kommunen har tilstrekkelig kapasitet innad i egne sektorer til å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon. Håndtering på overordnet nivå: Kommunen må koordinere, øke, omprioritere eller endre sine tjenester i sektorene for å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon. Ved slike hendelser kan det være store krav til samarbeid og samordning både internt og med eksterne aktører. På dette nivå kan det være aktuelt å etablere kriseledelsen med stabsfunksjoner. 4.7 Eksempler på aktuelle oppgaver i en krisesituasjon Informere publikum om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler. Gi omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger. Bistå politiet med evakuering eller innkvartering av evakuerte. Forlegning og forpleining av mannskaper eller annen forsyningsstøtte. Opprettholde nødvendige tjenester til publikum på tross av krisesituasjonen. Iverksette regulerings-/rasjoneringstiltak, utbedring av infrastruktur, opprydding mv. Opprensking og annen innsats for å beskytte miljøet. Samarbeide med sykehus, redningsetater mv, og koordinere innsats til frivillig sektor. Innholdsfortegnelse Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert

9 4.8 Ansvar og oppgaver Rådmannen har det overordnede ansvaret for all krisehåndtering i kommunen. Rådmannen kan beslutte å etablere kommunens kriseorganisasjon med kriseledelse. Beredskapsleder: Beredskapsleder er delegert myndighet av rådmannen i alle beredskapsspørsmål, herunder ansvaret som kommunens sikkerhetsleder. Kriseledelsen: Kriseledelsens hovedansvar er å sørge for at relevante skadebegrensende og skadeforebyggende tiltak iverksettes i krisesituasjon, eller når en krise truer. Direktører og enhetsledere har ansvar for å håndtere uønskede hendelser og kriser innenfor sin sektor/enhet. De skal også bistå andre sektorer og enheter ved behov. Direktørene har ansvaret for det daglige beredskapsarbeidet i egen sektor, herunder utarbeidelse av ROSanalyser og beredskapsplaner i sektoren, og gjennomføring av øvelser. Arbeidsutvalg for krisehåndtering (AU): Arbeidsutvalg for krisehåndtering (AU) er et arbeidsutvalg for kriseledelsen. Det har også ansvar for å bistå rådmannen i det daglige overordnede beredskapsarbeidet, blant annet å: Være et samordnings- og ledelsesorgan direkte under kriseledelsen. Koordinere arbeidet med å utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser(ros). Utvikle og vedlikeholde overordnede kriseplaner, samt planlegge/gjennomføre øvelser. Bistå sektorene med å følge opp ROS-analyser med nødvendige tiltak. Sørge for at kommunens øverste ledelse har nødvendig kompetanse innen beredskap og samfunnssikkerhet. Motivere ledere og ansatte i hele organisasjonen til kompetanseheving og bevisstgjøring rundt krisehåndtering. Bystyret og formannskapet: Bystyret trekker opp hovedlinjene for arbeid med beredskapsoppgaver som kommunen har ansvar for. Formannskapet skal føre tilsyn med og samordne kommunens beredskapsarbeid. Beredskapssamarbeid med eksterne aktører: Kommunen kan innkalle til beredskapsråd, som kan være et et samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Dette beredskapsrådet kan blant annet: - Treffe avtaler om samarbeid - Gi råd til kommunen før vedtak - Gi gjensidig informasjon - Ta initiativ til beredskapsforberedelser Beredskapsrådets sammensetning avhenger av situasjonen, og kan i tillegg til representanter fra kommunen bestå av politi, forsvaret, sivilforsvaret, sykehus, brannvesen, fylkesmannen og frivillige organisasjoner. Berørte næringslivsaktører kan inviteres når det er hensiktsmessig. Øvrig samarbeid med eksterne aktører i beredskapsspørsmål ivaretas av sektorene. 4.9 Planverk Beredskapsplaner på sektor og fagnivå skal baseres på overordnet planverk og gjeldene tiltakskort. Sektorene kan også ha egne tiltakskort på bakgrunn av utarbeidede ROS-analyser. Planene skal være oppdatert og publisert på kommunens intranett, samt oppbevares på papir. Overordnet planverk Plan for overordnet krisehåndtering (kriseledelse, kriseinformasjon og varsling) Tiltakskort For situasjoner som kan kreve rask intervensjon, er det utarbeidet tiltakskort. De beskriver et handlingssett til bruk i ulike krisesituasjoner for etablering av organisasjonen iht. ROS-analysene. Beredskapsplan sektor og fag Helse og Sosial: Plan for Helse- og Sosialberedskap, smittevernplan, ber.planer i enhetene Oppvekst: :Sektorens beredskapsplan PP-tjenestens plan, beredskapsplaner i enhetene Kultur: Sektorens beredskapsplan Beredskapsplaner i enhetene Kommunale foretak: Beredskapsplaner i havna, parkeringsselskapet og boligselskapet Teknisk: Sektorens beredskapsplan Beredskapsplaner i enhetene Organisasjon: Sektorens beredskapsplan Beredskapsplaner i enhetene Økonomi: Sektorens beredskapsplan Beredskapsplaner i enhetene Interkomm./regionale planer: Beredskapsplan IUA, atomberedskapsplan, planer i KBR Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 9

10 5. Tiltakskort Organisering under kriser D01 - Etablering av kommunens kriseorganisasjon Tiltakskort: D01 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Revidert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sørge for at kommunens kriseorganisasjon kommer raskt i gang med krisehåndteringsarbeidet Ansvar: Rådmannen eller dennes stedfortreder kan ved en krise beslutte at kommunens kriseorganisasjon skal etableres. Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) sørger for etablering i lokalene. Hvordan: Krisekoffert: Nøkler og nødvendige dokumenter finnes i beredskapssekretariatets krisekoffert i Dronningensgate 23, 5. etg. Varsling: Varsling skal skje i henhold til varslingsplan i plan for overordnet krisehåndtering. Ved varsling i CIM eller med SMS skal en ringe til alle en ikke får lesebekreftelse fra. Kriseledelsen møter først i Tollbodgt 14, 5 etg (Ordførers kontor eller Vilhelm Krag). AU møter først på Møterommene på Teknisk i 1. etg, og klargjør lokalene. Møterom på teknisk: Hvis rommene på Teknisk ikke kan brukes, vurdér alternative lokaler ut fra situasjonen, f. eks Strømme senter, Samsen, hoteller. Brannvakta kan vurderes ved strømbrudd. Sett opp og foreta funksjonstest av nettverk, telefoner, PCer og Print/kopi/fax. Printeren på møterom 1 har navnet kriserom. Vurder om du trenger bistand fra IT-tjenesten, oppmålingsvesen ift kart og om servicebutikken bør bemannes. Klargjør veggtavler i CIM eller på Whiteboard (Kriselogg, kriseweb, medieovervåkning, kart, situasjonsutvikling, fokus, tiltak og ressurser). Sørg for tilgang til NRK TV og TV2. Vurder behov for bistand fra IT-tjenesten, oppmålingsvesen ift kart og servicebutikken. Må settes opp: Bærbare PCer. (Medbringes av alle som har egen PC). PC kan kobles opp med kabel mot switch eller via en IP-telefon. Alternativt gjennom det trådløse nettverket. IT-tjenesten kan bistå med oppkobling til nettverk. Møterom 2: Kriseledelsen Lerret Møterom 1:AU, Kommunikasjon, Sekretariat Dette står alltid klart: Prosjektor m/lerret Smartboard Flip-overstativ Kopi/print/scan Analog telefon Fax+Analog tlf Skap: USB-printer, 4 IP-tlf, kart, penn, tusj, skjøteledninger, TP-kabler. Logg på IP-telefoner: Lerret Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 10

11 D02 - Etablering av sekretariat Tiltakskort: D02 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Revidert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sørge for at kriseledelsens sekretær- og ekspedisjonstjenester fungerer raskest mulig. Ansvar og oppgaver: Beredskapssekretær og personell i dokument- og servicesenteret er ansvarlig for å etablere logg- og journalføring, samt være kriseledelsens og AUs meldingsmottak. Hvordan: Sammensetning Beredskapssekretær koordinerer arbeidet. Personell fra dokument- og servicesenteret bistår, som utgangspunkt med 2 personer. Varsling Beredskapsleder/AU varsler personell med oppgaver innen logg/journal/ekspedisjon. Oppgaver: Føre kriseloggen i krisetøtteverktøyet CIM. Beredskapssekretæren ivaretar dette. Dokument- og servicesenteret bistå med loggføringen i beredskapssekretærens fravær. Beredskapsleder/AU fører også kriseloggen i CIM. Motta innkommende e-post, telefaksmeldinger og telefonmeldinger til kriseledelsen og AU. Journalføre i KRISS og distribuere inngående og utgående meldinger som angitt i dette tiltakskortet, og etter beredskapsleders og kriseledelsens anvisning. Føre kriselogg: Bruk CIM for å føre kriseloggen. Rutiner for bruk ligger under menyelementet lokale rutiner. 1. Logg inn på CIM: Opprett evt. ny hendelse i CIM. 2. Send melding til AU, kommunikasjonstjenesten, eventuelt kriseledelsen og andre stabsledd om at informasjonsflyt i krisen skal gå via CIM 3. Start loggføring. Følgende hendelser er aktuelle å registrere i kriseloggen: - Rapportering - Endringer i situasjonen - Store medieoppslag - Beslutninger som er tatt, og oppfølging av de - Viktige meldinger - Tiltak som er satt i verk, og ev. avslutning av tiltak Ved svikt i IKT-systemer, før loggen på papir med Skjema S01. Journal/Arkiv: Alle innkommende og utgående meldinger og dokumenter, skal som hovedregel arkiveres i KRISS (har lav prioritet). Dette gjelder også e-post og telefaksmeldinger. Ved svikt i IKT-systemer, arkiveres alt på papir. Dette gjelder også e-postmeldinger (ta utskrift). Alle inn og utgående meldinger som tidligere ble automatisk og manuelt journalført i KRISS, må da føres manuelt på Skjema S03. Meldingshåndtering: Distribusjon til mottakere: Dersom ikke mottager tydelig fremgår i en melding, sendes saken til AU eller beredskapsleder. Hovedregel for distribusjon er i CIM eller på papir, eventuelt elektronisk etter avtale. Viktig info bør en få bekreftet som mottatt. Skriftlige meldinger(e-post, brev, faks mv): Ta utskrift, send til mottager i CIM eller på papir, og arkiver meldingen. E-postmeldinger bør sendes til postmottaket for arkivering i KRISS. Hver time: Sjekk ny e-post i postmottak og på beredskap@kristiansand.kommune.no. Muntlige meldinger (beskjeder, telefoner, sms mv): Skrives ned på Skjema S02. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 11

12 D03 - Etablering av evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Tiltakskort: D03 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Ivareta grunnleggende menneskelige behov under større hendelser og kriser, med blant annet å sørge for husrom, mat og drikke og annen forpleining, medisiner, klær, psykososial støtte, informasjon og annen hjelp som evakuerte eller pårørende måtte ha behov for. Ansvar: Politiet vil være den instans som anmoder kommunen om å opprette EPS. Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) kan sammen med HS-direktøren da ha ansvar for å etablere EPS. Under etablering og drift av EPS, skal ledelsen i EPS være representert i AU. Hvordan: Hvordan etablere EPS? 1. Ledelse av EPS iverksetter etablering sammen med AU og vurderer: Hva slags type hjelp skal gis, og omfanget av hjelpen? Hvem skal ha hjelp og støtte 2. Finn egnet lokale 3. Start sammenkalling av personell OBS! personellbehovet kan bli stort 4. Sørg for at organisasjonen er tydelig, at rolle og funksjon til personellet er avklarte, og at alle inn- og utgående meldinger registreres 5. Etabler kommunikasjonslinjer med AU (samband, telefon, e-post mv) Organisering: Ledelse EPS Leder og nestleder = Rådgivere HS-direktørens stab Registreringkontroll og EPSsentralbord Leder: Leder DuViTo NK=Nestleder DuViTo Infotjeneste EPS Ledelse: Rådgiver HS-direktørens stab Forpleining/ innkvartering Ledelse: Rådgiver HS-direktørens stab Pårørendetjeneste Ledelse: Rådgiver HS-direktørens stab Psykososial støtte/ Kriseteam Ledelse: Helseleder Rådgiver HS-direktørens stab Lokaler: Lokale velges ut fra hjelpebehov og det antallet personer det skal ytes støtte til. Aktuelle lokaler å bruke kan være: Kongens senter Samsen Strømme senter Byens hoteller, de vi har avtale med vurderes først Kommunens skoler og idrettshaller Kilden Personell i EPS: Uniformering: Beredskapsleder har 40 vester merket Kristiansand kommune. Innsatsgrupper som skal opprettes i de ulike tjenestene, SKAL ha en definert gruppeleder. Personellets kompetanse og antall avhenger av situasjonen, og kan bestå av: Psykososialt støttetjeneste / Kriseteamet. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 12

13 PP-tjenesten og barnevernsvakta kan brukes spesielt med tanke på barn. Helsepersonell fra helsestasjonene og psykisk helseteam. Pleiepersonell fra omsorgstjenestene. Personell fra sosialkontor, DuViTo og EBT. Eventuelt også tolketjenesten. Personell fra HMS-tjenesten og eventuelt personaltjenesten Støttepersonell: - Bruke personell med ledig kapasitet i HS-sektor eller andre sektorer, eventuelt kalle inn annet personell på overtid, eller kontakte et bemanningsbyrå. - Bruke frivillige organisasjoner og bistand fra kirken iht. gjeldene avtaler Aktuelle oppgaver til EPS: Registrering, kontroll og telefonmottak: Politiet vil i mange tilfeller selv ivareta egne registreingsbehov. Men ved behov og dersom politiet ber om det, kan det være aktuelt at kommunen bistår. F. eks med å registrere alle evakuerte og pårørende på eget skjema. Hensikt er å holde oversikt over hvem som kommunen har i EPS, og hvem som har vært der. Sentralbordfunksjon for EPS Registrere alle inn og utgående meldinger i meldingslogg. Gjelder telefonhenvendelser fra publikum, telefonbeskjeder inn/ut, e-post, muntlige beskjeder Sørge for ro og orden i EPS, skjerme involverte fra media Ved behov; Iverksette adgangskontroll ved ut/innganger, om ikke politiet ivaretar det. Sørge for vakthold (Vaktmannskaper primært politi, ev. vektere eller forsvaret) Infotjeneste EPS Evakuerte og pårørende som ikke får oppdatert informasjon, vil raskt forsvinne og belaste kommunens apparat andre steder for å få info. Oppdatert info til enhver tid er derfor viktig. Bruk intranett og kommuneportalen som informasjonskilde med mindre andre føringer er gitt. Husk å være bevisst på hva som er frigitt og ikke frigitt info. Lag oppslag med siste nytt, eller finn andre måter å bekjentgjøre info på. Sørg for tilgang til TV, radio, aviser og internett-tilgang for publikum Forpleining/innkvartering: Skaffe mat og drikke (bruk kjøkkenservice, kolonialbutikker, eventuelt cateringfirma) Sørge for husrom (se også tiltakskort for evakuering) - Lokalene må sikres strøm og varme - Sikre sanitærforhold(wc, dusj, stellerom etc.), med håndklær, såpe etc. - Skaff senge-/soveplasser inkl. sengetøy/tepper etc. Bistå med nødvendige medisiner bruk apotek, legevakt, sykehjem, sykehus etc. Skaff tøy og ulltepper til de som trenger det (bruk sentralvaskeri, tekstilforretninger) Tilby omsorg og trøst Tilby enkel førstehjelp, og bistå med medisinsk bistand og omsorgstjenester Pårørendetjeneste: Hjelpe pårørende og evakuerte med å få informasjon om, eventuelt komme i kontakt med sine nærmeste. Tjenesten for pårørende til omkomne bør være for seg selv. Hjelpe personer uten nære pårørende å aktivisere øvrig sosialt nettverk Bemanne pårørendetelefon Tilby omsorg og trøst Bistå med å tilrettelegge for transport til de som trenger det Bistå med organisering og gjennomføring av felles markeringer, for eksempel minnestund, infomøter, med mer. Psykososial støttetjeneste: Etabler tjeneste iht. plan for helsemessig og sosial beredskap. Etabler om nødvendig turnusordning, og samarbeid med sykehus og nabokommuner Bistand til debriefing av innsatspersonell kan være aktuelt. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 13

14 D04 - Stabsteknikk under kriser Tiltakskort: D04 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Kriseorganisasjonen jobber effektivt med rett fokus med krisehåndteringen. Ansvar: Alle funksjoner i kriseorganisasjonen. Hvordan: Første møte Gjennomfør første møte, bruk rapportmal i CIM eller skjema S05 som utgangspunkt. Arbeidsprosess: Hendelse Kort møte med fast agenda: 1. Oppdatere situasjonsbildet 2. Status fra sektorene Hva er nytt siden sist? 3. Oppsummering 4. Spørsmål? Første møte Saksliste, se skjema S06 Statusmøte max 5 min min Situasjonsutvikling og behov: - Liv og helse - Miljø - Drift / tjenester - Omdømme Fokus Aksjoner Infotavler: Infotavler brukes i CIM eller på veggtavler iht AUs anvisninger. Hva skal vi rette innsatsen mot? Hva skal prioriteres? Iverksetting av og oppfølging av tiltak. Normalisering Se tiltakskort D08 Rapportering: AU rapporterer til kriseledelsen, FMVA og andre, Bruk rapporteringsmaler i CIM eller bruk Skjema S07. Vaktskifter: Ved overlevering av situasjonen til nytt mannskap, bruk rapportmal i CIM eller Skjema S06 som utgangspunkt. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 14

15 D05 - Samarbeid med frivillige Tiltakskort: D05 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sørge for at kommunen kan etablere samarbeid med frivillige mannskaper raskt. Ansvar: Beredskapsleder og arbeidsutvalget for krisehåndtering(au), vil vanligvis ha ansvaret for koordinering av frivillig innsats i samarbeid med direktør eller enhetsleder som støttes. Hvordan: Hvordan innkalle frivillige? Samarbeid med frivillige mannskaper kan vurderes etablert i større kriser når kommunenes kapasitet er sprengt. Flere frivillige organisasjoner har kommunen samarbeidsavtale med om beredskap. Disse organisasjonene kontaktes vanligvis først, se varslingsliste. Vi har avtale med: - Norsk folkehjelp Kristiansand - Kristiansand sanitetsforening - Kristiansand Røde Kors - Human-Etisk forbund Rekruttere andre frivillige? Andre frivillige organisasjoner kontaktes dersom ikke de vi har samarbeidsavtale med, kan bidra, eller behovet er større enn de kan dekke. DuViTo kan bidra med å registrere enkeltstående frivillige som melder seg. Hvordan engasjere frivillige? Frivillige kan engasjeres som angitt i de inngåtte samarbeidsavtalene. Samme ordning kan gjelde for enkeltstående frivillige og organisasjoner som ikke har avtale. Frivillige skal organiseres med en definert ledelse. Dette kan enten være en oppnevnt leder i kommunen, en leder i frivillig organisasjon, eventuelt en kombinasjon. Beredskapsleder/AU eller direktør gjør nødvendige avklaringer om utstyr og økonomi. Ang permisjon for egne ansatte: Rådmannsutvalget har i møte , gjort følgende konklusjon for ansatte i kommunen: "Frivillige mannskaper som deltar i gratis innsats for kommunen under kriser og ulykker, bør gis fri med lønn." Det bør settes av kvalifisert personell som kan følge opp frivillige, med at de under innsats kan trenge mat, et sted å være, hjelp til debriefing, informasjon om situasjonen. Husk at arbeidsmiljølovens krav ift HMS-ansvar mv gjelder, når frivillige utfører oppgaver for kommunen. Avtal hvilke telefonnummer en kan nå hverandre på, og avtal hvilke rapporteringsrutiner som skal gjelde. HMS-tjenesten bidrar med: - ROS-analyse for de oppgaver frivillige utfører - Gjennomgang av aktuelle HMS-rutiner NB! Det er viktig å skille på HMS-ansvar og forsikringsansvar for: Frivillige som utfører oppgaver for kommunen - Kommunens ansvar. Frivillige som utfører arbeid som supplement/alternativ til kommunen sine tjenester Kommunen har da vanligvis IKKE ansvar. Aktuelle dokumenter: Samarbeidsavtaler frivillige organisasjoner. Se intranett. Eksempler på oppgaver for frivillige: Førstehjelpsoppgaver Transportoppdrag, Bil, Båt etc. Oppgaver ift logistikk Enkle merking og sikringsoppgaver Oppgaver ved EPS Matservering. Omsorg. En hånd å holde i. Hjelp til telefonkontakt med pårørende og andre som trenger noen å snakke med. Skjerming/støtte til uskadde-pårørende Bistå med pass av mannskapenes barn Forpleining av hjelpepersonell ved kriser Hjelpe ved evakuering av sykehjem Distribuere mat, drikke og medisiner Bistå med støtte når kapasiteten i kommunens ordinære HS -beredskap er nådd Bistå ved en pandemisk influensa Opprydning, f. eks ved forurensing Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 15

16 D06 - Samarbeid med sivilforsvar og forsvar Tiltakskort: D06 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sivilforsvaret er et forsterkningselement til øvrige rednings- og beredskapsressurser. Kommunen må vite hvordan sivilforsvaret kan kontaktes for iverksetting av aktuell innsats. Forsvaret kan også i noen tilfeller støtte kommunen med innsats under ulykker og kriser. Ansvar: Politiet vil ofte være de som først er i kontakt med sivilforsvaret og forsvaret. Men kommunen kan i noen tilfeller også identifisere behov for bistand uten at politiet selv tar et initiativ. Vanligvis vil det være beredskapsleder, AU og enhetsledere i aktuell avdeling som har ansvaret for samarbeid med sivilforsvaret og forsvaret under en hendelse. Varsling og anmodning om bistand: Det er alltid er politiet som vanligvis skal anmode om bistand fra heimevernet/forsvaret og sivilforsvaret til sivile oppgaver. Om bistanden ikke omfatter politiets ansvar, kan slik anmodning likevel rettes gjennom politiet (jamfør forskrift om heimevern og forskrift om sivilforsvarets innsats) Iht. Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer, kan Sivilforsvaret ved behov legge forholdene til rette for at bl.a. kommunen kan bruke sivilforsvarsstyrkene og Sivilforsvarets materiell. Kommunen kontakter politiet dersom en ser at det kan være behov for hjelp. Kommunen må opprette tydelige kommunikasjonslinjer og rapporteringsrutiner med Sivilforsvar og Forsvar, om ikke politiet ivaretar dette. Sivilforsvaret: Situasjoner hvor Sivilforsvaret kan støtte: Branner/skogbranner Kjemikalieulykker Flom/naturkatastrofer/forurensing Materiellbistand (lys, varme, telt, sperring, vannforsyning) Evakuerte- og pårørendesenter (Sanitetsbistand, omsorg) Samband og kommunikasjon Varsling av befolkningen (Sireneanlegg, dør til dør mv.) Forsvaret: Situasjoner hvor forsvaret kan støtte: Heimevernet kan yte bistand til sivile formål for å avverge eller begrense naturkatastrofer og alvorlige ulykker (jf heimevernsloven). Avdelinger i Kristiansand: Distriktsstab Fredsinnsatsgruppe (FIG) mannskaper 1 stk Sivilforsvarets mobile renseenhet (SMR) 1 stk Radiacmålepatrulje(RAD) 2 stk Innsatsgrupper (IG) 1 IG har størrelse som 3 FIG. 1 stk Støttegruppe (STG) Samband, forpleining, ABC Avdelinger i Kristiansand: Luftforsvarets skolesenter Kristiansand Heimevernet (Oddernes HVområde, Kvadraturen HVområde, Baneheia HVområde) Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 16

17 D07 - Nasjonal og lokal rednings og katastrofeledelse Tiltakskort: D07 Utarbeidet av: FMVA Dato: Ukjent Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Redningstjenesten i Norge: HRS Nord- Norge Ved store ulykker er det viktig at alle krefter blir satt inn i en samordnet innsats for å avgrense skadevirkningene. Normalt er det den sivile redningstjenesten, ledet av politiet eller det kommunale brannvesen, som rykker ut og takler branner, uhell og ulykker. Den sivile redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med ressurser innen redningstjeneste. HRS Sør- Norge For å utnytte de samlede redningsressurser vil det ved en større ulykke bli etablert en lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistrikt under ledelse av politimesteren. Hovedredningssentralen Lokal redningssentral (LRS) Skadestedsleder, (HRS) for Sør-Norge på Sola Ledes av lokal politimester politi / lensmann Ved ulykker til havs eller ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets to hovedredningssentraler, forkortet HRS. På skadestedet er det skadestedsleder som koordinerer og leder redningsinnsatsen. Skadestedsleder kan være lensmannen eller en annen politimann Kommunene er pliktige til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for redningstjenesten ved anmodning. Dette er hjemlet i Direktiv for politiets redningstjeneste, pkt. 1.2 og 1.7. Det kan være brannvernmateriell og personell, teknisk materiell og utstyr, helse- og omsorgsressurser, oljevern- og havnemateriell, bygninger, lokaliteter, kjøretøyer osv. Den sivile katastrofeledelse: Ved store ulykker eller katastrofer vil det parallelt med den sivile redningstjeneste bli etablert et kriseledelseshierarki på sivil side, dvs. under det utpekte lederdepartement via aktuelt fagdirektorat, fylkesmennene og kommunene. Hos Fylkesmannen vil det ved store ulykker eller katastrofer bli etablert en krisestab direkte under fylkesmannens ledelse som skal operere på døgnbasis. Utpekt lederdepartement Aktuelt fagdirektorat Fylkesmannen i Vest-Agder Kommunen Sentral krisestøtteenhet (KSE) Fylkesmannens krisestab Kommunens kriseledelse Fylkesmannens krisestab har ingen operative oppgaver innen den sivile redningstjenesten, men skal kunne ta imot, effektuere eller videreformidle anmodninger om eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert ta kontakt med kommunene i fylket og etablere forbindelse. Kommunen skal straks orientere fylkesmannen om situasjonen, utviklingen og ellers om det er tiltak kommunen ønsker iverksatt fra fylkesmannens side. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 17

18 D08 - Tilbake til normalsituasjonen Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Tiltakskort: D08 Oppdatert av: Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Gjenopprette normal drift på en smidig og hensiktsmessig måte Lære av det som har skjedd i krisen/ulykken. Ivareta involverte også etter at ordinær drift er gjenopprettet. Ansvar: Rådmannsutvalget har et overordnet ansvar for dette ved sektorovergripende hendelser. Direktør og aktuelle enhetsledere har ansvaret ved hendelser i en sektor. Hvordan: Når krisen er over: Rådmann/direktør går tydelig ut til ansatte og befolkning og bekjentgjør hvordan organisasjonen avslutter eller trapper ned innsatsen for å løse hendelsen, og hvordan en skal komme tilbake til det normale. (Intranett/portal) Rådmann/direktør/ordfører bør berømme den innsats som er gjort, både internt og eksternt. (Intranett/portal/gjennom media). En liten oppmerksomhet, f. eks bløtkake, kan i en del tilfeller være lurt. Det bør bekjentgjøres for ansatte hvordan evaluering av hendelsen skal skje. Kriseweb på intranett og portal erstattes av ordinær løsning. Overtidsbetaling bør effektueres så raskt som mulig til personale, ansatte bør få avspasere eller ta ut fri, dersom de har behov for det. Evaluering: Ledere i de berørte avdelinger, vurderer å samle de ansatte til en uformell gjennomgang av hendelsen så raskt det lar seg gjøre, f. eks på et morgen møte, utvida lunsj etc. Om nødvendig bør en ha slike samlinger også på senere tidspunkt. Direktør/beredskapsleder sørger for at hendelsen blir evaluert skriftlig iht. rutinene i kvalitetssystemet for beredskap. Det bør vurderes avholdt et sentralt evalueringsmøte, f. eks i bystyresalen. Beredskapsrådet kan brukes som arena, dersom eksterne aktører er aktuelle som deltagere. All dokumentasjon etter krisen journalføres i KRISS. Evaluering dokumenteres i kvalitetssystemet for beredskapsarbeidet. Oppfølging av involverte: HMS-tjenesten og ledere følger opp ansatte som har vært involvert i hendelser. Debriefing skal vurderes gjennomført. Helseenhetene sørger for oppfølging av involverte i befolkningen. Videre oppfølging vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rådmann/direktør/beredskapsleder sørger for videre oppfølging ift eksterne samarbeidspartnere, f. eks med oppdatering av endringer i planverk. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 18

19 6. Tiltakskort Hendelser beskrevet i ROS-analyser T01 - Evakuering Tiltakskort: T01 Utarbeidet av: Ukjent Dato: Ukjent Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sikre rask og effektiv evakuering fra et skadeområde eller fra kommunens eiendommer. Ansvar: Normalt beslutter politiet akutt evakuering. Kommunen kan bli bedt om å stille ressurser til disposisjon, eller i spesielle tilfeller bli anmodet om å bistå med oppgaver i evakueringen. Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) kan bistå med samordning av ressurser og tiltak ved slik evakuering, og etablere eget evakuerings og pårørendesenter(eps). Se tiltakskort D03. Ansvar for evakuering av en kommunal bygning og ansvar for å ha et for planverk for dette, tilligger vanligvis den respektive enhet som bruker eiendommen. Aktuelle oppgaver: Hvilke mannskapsressurser som skal brukes for å bistå ved evakueringen vil være avhengig av situasjonen, men følgende instanser kan være aktuelle ved større hendelser: Ledelse: Evakueringspersonell: Helselederne i bydelene, ev. ingeniørvesenet. Ingeniørvesenet (har erfaring med varsling av boligområder) HS-sektoren, Forsvar/Heimevern, Sivilforsvar, frivillige org. Dersom kommunen har behov for å gjennomføre en evakuering ift egen drift, f. eks et sykehjem eller skole, vil vanligvis aktuell enhetsleder selv lede evakueringen. SØRG UANSETT ALLTID FOR AT POLITIET ER INFORMERT OM EN EVAKUERING. Aktuelle oppgaver AU: 1. Fortløpende avklare grenseflater med politi og LRS. 2. Koordinere kommunens innsats mot eksterne, samarbeide med LRS/skadestedsleder 3. Skaffe oversikt over situasjonen og evakueringsområdet, politiet har ofte info om det. 4. Skaffe egnede transportmidler hvis nødvendig, eventuelt i samarbeid med politiet. (kontakt samferdselssjef Vest-Agder fylkeskommune, alt. kontakt: Vakttlf Bussen AS.) 5. Tilrettelegge og koordinere tiltak besluttet av kriseledelsen. 6. Koordinere og gjennomføre aktuelle informasjonstiltak. 7. Etablere samarbeid med sivilforsvaret og andre offentlige ressurser. Aktuelle oppgaver til kriseledelsen: 1. Sørge for å utpeke stedlig ledelse for gjennomføring av evakuering 2. Vurdere behov for å etablere EPS i samarbeid med politiet. Se tiltakskort D Vurdere behov for å etablere publikumstelefon og presse- og informasjonssenter Innkvartering og forpleining i kommunen: Dersom evakueringen eller innkvarteringen gjelder et mindre antall personer, og det er behov for overnatting/forpleining, kan en først forsøke byens hoteller/pensjonater. Prøv først de virksomheter kommunen har avtale med. Dersom det er en omfattende evakuering og/eller innkvartering, kan et evakuerte- og pårørende senter(eps) etableres. HS-direktøren koordinerer tiltak for å sikre basale behov som klær og mat. Plan for helsemessig og sosial beredskap har tiltakskort for psykososial støttetjeneste. Aktuelle dokumenter: Plan for helsemessig og sosial beredskap Tiltakskort D03 - Evakuerte- og pårørendesenter(eps) Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 19

20 T02 - Flom / dambrudd Utarbeidet av: Nils J. Stølen Dato: Tiltakskort: T02 Oppdatert av: Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sikre rask og effektiv håndtering av ulykke med flom eller dambrudd i kommunen Ansvar: Byingeniøren har ansvar for beredskap for damsikkerhet Aktuelle oppgaver: Hva må gjøres FØRST? Evakuering vurderes, Politi varsles Beredskapsleder må varsles Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) må innkalles med aktuelt personell. - Byingeniør eller dennes stedfortreder SKAL møte - Brannsjef eller dennes stedfortreder SKAL møte Hvem må varsles? Beredskapsleder, Rådmann og ordfører må orienteres. Rådmannen vurderer om kriseledelsen skal innkalles Kommunikasjonrådgivere må vurderes innkalt Politi, legevakt og sykehus må varsles ved fare for betydelige personskader Varsle og be eventuelt om bistand fra Fylkesmannen NVE skal varsles ved dambrudd, varsling vurderes ved flom Aktuelle strakstiltak? Varsle befolkningen iht varslingsplan Iverksette evakuering, eller hjelpe med dette Iverksette tiltak for å forhindre/begrense skade Sjekk med beredskapsplan for dambrudd om spesielle tiltak er aktuelle Vurdere behov for bistand fra sivilforsvar og frivillige organisasjoner Ta seg av de som har blitt utsatt for skade, både fysisk og materielt Kontakt sivilforsvaret Hvilke planer finnes? Beredskapsplan for kommunens dammer Beredskapsordning ved flomsituasjoner, intern plan i Ingeniørvesenet Overordnet plan for krisehåndtering m/ varslingsplan Hvilke ROS-analyser og beredskapsplaner finnes? Ingeniørvesenets ROS-analyse for dammer Beredskapsplan for kommunens dammer Beredskapsordning ved flom AEs dambruddsbølgeberegninger Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 20

21 T03 - Forurensning av drikkevann Tiltakskort: T03 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Oppdatert av: Terje Lilletvedt Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sikre rask og effektiv håndtering ved mistanke om eller fare for forurensing av drikkevannskilder. Ansvar: Kommuneoverlegen og smittevernlegen har et spesielt ansvar for håndtering av en slik hendelse. Videre har ingeniørvesenet et viktig ansvar for hele produksjons- og distribusjonssystemet for drikkevann, og en viktig rolle med å optimalisere vannbehandlingen og sikring av vannledninger. Aktuelle oppgaver: Hva må gjøres FØRST? Beredskapsleder må varsles Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) må innkalles med aktuelt personell. - Kommuneoverlegen eller fungerende smittevernlege SKAL møte - Byingeniør eller dennes stedfortreder SKAL møte Hvem må varsles? Rådmann og ordfører må orienteres. Rådmannen vurderer om kriseledelsen skal innkalles Kommunikasjonsgruppen må varsles Fylkeslegen og Mattilsynet må varsles Varsle og be om bistand fra Fylkesmannen Politi, legevakt, sykehus og fastleger må varsles Norsk Folkehelseinstitutt (Smittevernvakta) Viktige næringsmiddelbedrifter (kontakt Mattilsynet for liste over aktuelle bedrifter, eventuelt også be de om å hjelpe med å varsle aktuelle virksomheter) Aktuelle strakstiltak? Varsle befolkningen iht varslingsplan Iverksette tiltak for alternativ drikkevannsforsyning med flaskevann, vannvogn etc Iverksette kokepåbud av vann Ta nødvendige laboratorieprøver Iverksette tiltak for å finne forurensningskilden Iverksette tiltak for å stanse og hindre ytterligere forurensing Vurdere behov for bistand fra sivilforsvar og frivillige organisasjoner Ta seg av de som har blitt syke Hvilke planer finnes? Smittevernplanen Fylkesmannens intensjonsavtale for informasjonssamarbeid ( ift NRK) Kriseinformasjonsplan i administrasjonssektor Beredskapsplan for vannforsyningen Overordnet plan for krisehåndtering m/ varslingsplan Hvilke ROS-analyser finnes? Ingeniørvesenets ROS-analyse for vannforsyningen Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 21

22 T04 - Pandemi Tiltakskort: T04 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Oppdatert av: Dagfinn Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Begrense spredning av smitte ved Pandemisk influensa Ansvar: Kommuneoverlege og smittevernlegen har ansvar for at kommunens smitteverntjenester fungerer. Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) har sammen med smittevernet ansvar for at tiltakene i planverket gjennomføres Hvordan: Hva er pandemisk influensa? Influensapandemier er de store, verdensomspennende epidemier av influensa med et nytt virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. De opptrer med varierende mellomrom og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Aktuelle dokumenter: Smittevernplanens delplan: Pandemiplanen inkl tiltakskort for massevaksinasjon Nasjonal pandemiberedskapsplan Kommunens ROS-analyse for Pandemisk influensa Fremgangsmåte: Ved pandemisk influensa vil mye av informasjonen og direktivene komme fra sentralt hold. Kommunen vil få ansvaret for å sette disse ut i livet i forhold til sentrale direktiver. Pandemiplanen beskriver i større detalj hvilke oppgaver kommunen vil måtte utføre i de forskjellige fasene og alternative forløpene av en pandemi. Ved starten på en pandemi skal AU tre sammen og informeres, og deretter skal den videre håndtering av arbeidet koordineres og styres av utvalget. Økonomi: En pandemi vil kreve store ressurser for å håndtere. Ressursbehovet vil langt overstige rådmannens myndigheter ift daglig drift, sannsynligvis 8-sifrede beløp. Det bør derfor vurderes om det bør fremmes et forslag til bystyret ift dette. Informasjon: Vi forholder oss først og fremst til nasjonale myndigheter om hvilken informasjon som gis ut, dernest ut fra vurderinger internt. Det bør lages en informasjonsstrategi, og ordføreren bør få en klar rolle i denne som talsperson for kommunen. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 22

23 T05 - Atomulykke Tiltakskort: T05 Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Kommunen skal ha en tilfredsstillende atomulykkes- og strålevernberedskap etter de anvisninger som er gitt fra sentrale myndigheter. Ansvar: Kommunens kriseledelse skal forholde seg til de retningslinjer som blir gitt av den beredskapsorganisasjonen som blir etablert på landsbasis ved en atomulykke (regionalt kriseutvalg ved atomulykker). Kriseledelsen har ansvar for at de tiltak kommunen får ansvar for blir gjennomført. Hvordan: Kriseledelse: Ved atomulykke skal kommunens kriseorganisasjon etableres, for å kunne iverksette de tiltak det blir gitt pålegg om fra regionalt og sentralt hold. Aktuelle oppgaver for kommunen Kommunen må planlegge handlinger og være forberedt på å kunne gjennomføre eller bistå andre etater i gjennomføringen av en rekke forskjellige oppgaver, ut fra regionalt kriseutvalg ved atomulykker sine anvisninger. Disse kan sammenfattes til å kunne være: Organisering av atomberedskapsarbeidet Sentralt Nivå: - Nasjonalt Kriseråd - Lederdepartement - Kriseutvalg for atomberedskap Regionalt Nivå: - Fylkesmannens krisestab - Atomeredskapsutvalget (ABU) Lokalt Nivå: - Kommunens kriseledelse - Kommunens beredskapsråd Aktuelle dokumenter: Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen, se Atomberedskap sentral og regional organisering, kgl. Res. av Regional atomberedskapsplan (Fylkesmannen i Vest-Agder) Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 23

24 Detaljert beskrivelse av de aktuelle oppgaver for kommunen: Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: 1. Pålegge sikring av - adgangsbegrensn. Kommunen skal videreformidle informasjonen fra kriseutvalget områder som er sterkt - trafikkrestriksjoner om at publikum skal fjerne seg fra et angitt område. Ved behov forurenset (begrensning - sikring av kilde skal denne infoen tilpasses lokalt.kommunen må forberede seg av tilgang og - fjerning av kilde på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av trafikkrestriksjoner, tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. evakuering, transport, sikring og fjerning av innkvartering, forpleining, avsperre, kunngjøre, info. radioaktive fragmenter). 2. Pålegge akutt evakuering av små lokalsamfunn i tilfeller hvor utslippskilden (lokal reaktor, havarert fartøy med reaktor, fragmenter fra satellitt) utgjør en direkte trussel mot liv og helse lokalt. 3. Pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler (for eksempel å holde husdyr inne, å utsette innhøsting). 4. Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. - adgangsbegrensn. - trafikkrestriksjoner - evakuering - innkvartering - kortsiktige tiltak / restriksjoner i produksjon av næringsmidler - informasjon, retningslinjer - kontrolltiltak - rense forurensede personer Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseutvalget om akutt evakuering av aktuelt område. Kommunen skal, i samarbeide med politiet, eventuelt Sivilforsvaret og Forsvaret, gjennomføre evakuering. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. evakuering, transport, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøre, informasjon. Kommunen må kunne planlegge eventuelle lokale tilpasninger ved evakuering. Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseutvalget om kortsiktige tiltak/ restriksjoner i produksjon av næringsmidler. Utarbeidete informasjonstiltak, retningslinjer til produsenter og distributører av næringsmidler skal videreformidles. Om nødvendig skal informasjonen tilpasses lokale forhold. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon, tiltak for å skaffe fôr til husdyr, transport, kontrolltiltak. Kommunen skal videreformidle rådene og anbefalingene fra Kriseutvalget om rensing av forurensede personer. Kommunen skal, eventuelt i samarbeid med Forsvaret og Sivilforsvaret, iverksette tiltak for å kunne gjennomføre rensing av enkeltpersoner eller grupper av befolkningen. 4. forts Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. å stille rensemuligheter til disposisjon (dusjanlegg), forsvarlig håndtering av radioaktivt forurensede artikler / materiale (spesialavfall), transport, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøring, informasjon. 5. Gi råd om opphold innendørs for publikum. 6. Gi råd om opphold i tilfluktsrom. - innendørs opphold Kommunen skal videreformidle rådene og anbefalingene fra Kriseutvalget om innendørs opphold. Om nødvendig skal kommunen, i samarbeid med politimesteren, tilpasse rådene og anbefalingene til lokale forhold. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon, drift av skoler, daginstitusjoner, barnehager, helse- og pleieinstitusjoner, tiltak for at lokalsamfunnet skal fungere i en forurensningssituasjon. - opphold i tilfluktsrom 7. Bruk av jodtabletter. - distribusjon og utdeling av jodtabletter 8. Gi kostholdsråd (for eksempel råd om å avstå fra konsum av visse kontaminerte næringsmidler). 9. Gi råd om andre dosereduserende tiltak. - gi kostholdsråd - avstå fra konsum av angitte produkter Kommunen skal videreformidle rådene og anbefalingene fra Kriseutvalget om å ta opphold i tilfluktsrom. Om nødvendig skal kommunen, i samarbeid med politiet, Sivilforsvaret og Forsvaret, tilpasse rådene og anbefalingene til lokale forhold. Dette tiltaket vil først og fremst være et tiltak som kan bli iverksatt ved sikkerhetspolitisk krise / krig. Tiltaket innebærer klargjøring av tilfluktsrom for publikum. Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseutvalget om utdeling og distribusjon av jodtabletter. Kommunen skal forestå utdelingen av jodtabletter i aktuelle områder til befolkningen. Tiltaket gjelder for de kommuner som har fått beskjed om det. Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseutvalget om kostholdsråd. Utarbeidete informasjonstiltak, retningslinjer til produsenter og distributører av næringsmidler skal videreformidles. Om nødvendig skal informasjonen tilpasses lokale forhold. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon, kontrolltiltak og rapportering. - råd og informasjon Kommunen skal videreformidle informasjonen om andre dosereduserende tiltak fra Kriseutvalget. Rådene og anbefalingene skal om nødvendig tilpasses lokale forhold av kommunen. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av en rekke forhold som er nødvendige å gjennomføre for å sikre liv, helse og økonomiske verdier. Kommunens tiltak: - kriseledelse - informasjon - evakuering - innkvartering - rapportering - kriseledelse - informasjon - evakuering - innkvartering - forpleining - avsperring - rapportering - transport - informasjon - skaffe fôr til husdyr (foring) - transport - kontrolltiltak - rapportering - rensing - avfallshåndt. - avsperring - transport - innkvartering - forpleining - informasjon - rapportering - informasjon - drifts av egne institusjoner - rapportering - drift av egen virksomhet - informasjon - klargjøring - drift av t-rom - rapportering (tiltaket gjelder primært ved sikkerhetspolitis k krise og i krig) - distribusjon - informasjon - rapportering (tiltaket gjelder nord for Salten) - informasjon - forberede kontrolltiltak - rapportering - informasjon - stille nødvendige ressurser til rådighet - rapportering - praktiske oppg. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 24

25 T06 - Langvarig strømbrudd Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Tiltakskort: T06 Revidert av: Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sørge for at kommunen gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre liv, helse, verdier og eiendom i situasjoner med langvarig strømbrudd, både ved kraftmangel og ved teknisk svikt. Ansvar og oppgaver: Beredskapsleder har ansvar for varsling. Kriseledelsen og Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) koordinerer de nødvendige tiltak. Hvordan: Når strømbruddet antas å vare 6 timer eller mer: 1. Kriseledelsen varsles, og arbeidsutvalget samles. Krisestab med presse/info og sentralbord vurderes etablert. 2. Situasjonen kartlegges: Hvor har strømmen gått, hvilke adresser er rammet, forventet varighet. Kontakt direktør for Agder Energi og etabler samarbeid med de. 3. Kartlegge hvem i kommunens helsetjenester (hjemmesykepleie, sykehjem mv) som er berørt, og hvilke konsekvenser det kan gi (nedkjøling, medisinske apparater, trygghetsalarmer mv). Iverksette strakstiltak til disse 4. Lage oversikt over tilgjengelige mobile strømaggregater. Lage prioriteringsliste for hvordan de skal benyttes. 5. Vurdere hvilke samfunnsmessige konsekvenser hendelsen kan gi (jf Ros-Analysen), både ift publikum, virksomheter og infrastruktur, og iverksette de tiltak som er mulige. 6. Forberede opprettelse av EPS som varmestuer, dersom situasjonen kan bli langvarig, og dersom ute-temperaturen er lav. 7. Gi informasjon gjennom media om hvordan publikum kan og bør forholde seg. Om ikke ordinære medier er egnet til å formidle info pga strømbrudd, bør en vurdere mulighet for andre medier(post, dør til dør etc). 8. Ved behov for ekstra personell ut over egen kapasitet: Sivilforsvar, Heimevern og frivillige organisasjoner kan vurderes ift dette. 9. Alle, men spesielt store matlager(kjøkkenservice), må overvåke kjøletemperatur nøye Om strømbruddet anses å kunne vare opp mot eller mer enn 24 t: 1. Det må planlegges hvordan helsetjenestens journalbehov kan ivaretas 2. Hvordan brannberedskap i offentlige bygg skal ivaretas må avgjøres 3. Ved mulighet for å ta i bruk plan for kraftrasjonering, styres dette av FMVA. Henvisninger: Plan for kriseinformasjon Plan for Helsemessig og sosial beredskap ROS-analyse langvarig strømbrudd 2008 Plan for kraftrasjonering(fmva) Fylkes-ROS 2004 Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 25

26 T07 - Utbrudd med legionella Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Tiltakskort: T07 Revidert av: Dato: Godkjent av: Dagfinn Haarr Dato: Sørge for effektiv håndtering av mistenkt eller bekreftet utbrudd med legionella. Ansvar og oppgaver: Smittevernlegen, Miljørettet helsevern og HS-direktør er ansvarlig for gjennomføring. Kommunens infotjenester bistår. Ved større utbrudd hvor mer enn 5 tilfeller, involveres kriseledelsen og arbeidsutvalget. Hvordan: Melding: Melding om tilfeller med legionella kommer vanligvis fra lab.virksomhet eller annet til smittevernlegen. Hva gjøres først? 1. Smittevernlegen skaffer oversikt over antall syke. Det må føres logg over: Hvem som er syke, tidspunkt, symptomer mv. 2. Opprett kommunikasjonslinje med sykehuset og legevakt. Avtal rapportering om nye tilfeller. 3. Fylkeslegen varsles og FHI varsles(utbrudd.no). Kontakt smittevernvakta for rådgivning. 4. Smittevernlegen starter sammen med miljørettet helsevern smitteoppsporing umiddelbart. Syke må eventuelt intervjues for å finne smittekilde, dersom ikke denne er åpenbar. Når smittekilde er funnet eller mistenkes, iverksettes strakstiltak for å hindre at flere kan blir smittet. Stenging av berørte tjenester er da aktuelt. 5. Kontakt kommunikasjonstjenesten i kommunen, for bistand til info og pressehåndtering. 6. Orienter HS-direktøren. Om utbruddet er stort, sammenkalles kriseledelsen og arbeidsutvalget, og krisestab settes. 7. Sentralbord og legevakta varsles om hvilken info de kan gi, eventuelt hvem som kan svare på spørsmål fra publikum som ringer. 8. Et pårørendesenter vil oftest ikke være aktuelt å etablere, men dersom pågangen er stor ved et stort utbrudd, kan dette vurderes. 9. Varsle publikum med aktuell info for å hindre videre smitte. 10. Om nødvendig, send ut gruppefaks til fastleger i kommunen, og gi relevant info. Slik info bør også gis til andre aktuelle som legevakt, sykehus mv. Henvisninger: Smittevernplanen ROS-analyse smittsom sykdom 2008 Forskrift om miljørettet helsevern FHI: Vannrapport 115 Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 26

27 T08 - Ekstremvær Utarbeidet av: Lilletvedt/Nygaard m fl Dato: Tiltakskort: T08 Revidert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Beskrivelse av hendelsen: Vinden eller nedbøren er så kraftig, forventet vannstand så høy eller snøskredfaren så stor, at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. (met.no) Sikre at viktige tjenester kan leveres på tross av ekstremvær Sikre bygg og eiendom. Sikre småbåthavner (miljø, samt kunders og egne verdier). Sikre kommunal vei, parkanlegg eller friområder ved ras, trevelt eller større grenbrekk Sikre rask og effektiv rydding av store snømengder på og rundt vei/parkeringsanlegg. Ansvar og oppgaver: Alle sektorer er ansvarlig for drift av egne tjenester Kristiansand eiendom har ansvar for kommunens bygg, eiendommer og småbåthavner Ingeniørvesenet har ansvar for kommunale veier, vann, avløp med mer. Ingeniørvesenset har et generelt ansvar for håndtering av rashendelser. Parkvesenet har ansvar i parkanlegg og friområder Hvordan: Varsling: Politi, legevakt og sykehus må varsles ved fare for personskader. Beredskapsleder, Rådmann og aktuelle direktører varsles, deretter berørte enheter i HS, Oppvekst, Ingeniørvesen, Parkvesen, Kristiansand eiendom mv. Bygg og eiendom; Byggservice varsles, samt at aktuelle personer fra eieravdelingen vurderes innkalt (porteføljeforvalter) Varsle ekstra mannskaper for sikring av bygg og sikring og evt. rydding av vei/parkanl. Hva gjøres først? 1. Sikre liv og helse, evakuering av berørte områder må i spesielle tilfeller vurderes 2. Prioritere tiltak slik at viktige helse- og sosialtjenester kan leveres 3. Før prioriteringsliste over bruk av mannskaper og utstyr iht. innsatsen som settes inn. 4. Føre prioriteringsliste over kommunens bygningsmasse. 5. Leie inn eksterne mannskaper etter liste med oversikt over kontaktpersoner i eksterne firmaer 6. Sørge for at publikum får nødvendig informasjon om forhåndsregler som bør tas bl.a. Kommunens bygg (Send ut melding til enhetene, og vurdere egen beredskapstlf) Småbåthavnene (Gi informasjon på telefonsvarer og/eller i servicetorget) Om viktige forhold ved ferdsel utendørs Info ut til media. NB! Informasjonshåndteringen samordnes for hele kommunen 7. Vurdere behov for bistand fra sivilforsvar, brannvesen eller andre. Ressurser / planer: KE: Byggservice har eget beredskapslager med nødvendig utstyr som snøfreser, lensepumper etc. Plan for brøyting og vakt/beredskapslister Elektronisk kart (i Gemini Utforsker) som viser brøyteroder og som kan benyttes som status og planleggingsverktøy ved større hendelser KE: ROS-analyse for bygg og ROS-analyse for småbåthavner KE: Plan for hvilke bygg som skal prioriteres ved en krise. KE: Oversiktskart over hovedadkomst og nødutganger på skoler, barnehager og sykehjem mv. Liste med oversikt over kontaktpersoner i eksterne firmaer Kvalitetssystemer i teknisk sektor Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 27

28 T09 - Rasulykke: Fjell og løsmasser Tiltakskort: T9 Utarbeidet av: Tore Diesen Dato: Revidert av: Terje Lilletvedt Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sikre rask og effektiv krisehåndtering etter ras/rasulykke i fjell, steinur eller i løsmasser/leire. Ansvar og oppgaver: Byingeniøren har ansvar for kriseberedskap og iverksetting av strakstiltak. Øvrige tjenester har ansvar dersom de berøres av hendelsen. Hvordan: Hva må gjøres først? Evakuering av ev. bygninger og oppholdsarealer vurderes. Politi varsles. Beredskapsleder varsles. Arbeidsutvalget for krisehåndtering innkalles når personer er skadet/utsatt for fare. Byingeniøren og fagansvarlig teknisk rådgiver ingeniørvesenet skal møte. Hvem må varsles? Rådmann og ordfører orienteres. Rådmannen vurderer innkalling av kriseledelsen. Kommunikasjonrådgiver må vurderes innkalt. Varsle og be om bistand fra fylkesmannen (vurderes). Politi, legevakt og sykehus må varsles ved fare for betydelig personskade. Aktuelle strakstiltak? Iverksette evakuering eller hjelpe til med dette. Ta seg av de som er utsatt for skade, både fysisk og materielt. Kontakte geolog /fjellsikringsfirma ved fjell-/steinras, geotekniker ved løsmasse-/leirras. Iverksette tiltak for å hindre/begrense skade og risiko for nye ras. Kontakte sivilforsvaret/frivillige organisasjoner etter behov. Hvilke planer finnes? Overordnet plan for krisehåndtering m/varslingsplan. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 28

29 T10 - Akutt forurensning Tiltakskort: T10 Utarbeidet av: Haugland/Stølan Dato: Revidert av: Harald Karlsen Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sikre rask og effektiv håndtering ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing. Ansvar og oppgaver: Brannvesenet og havnevesenet har beredskapsplikt. Brannvesenet har ansvaret dersom forurensing oppstår på land, mens havnevesenet har ansvaret dersom forurensing oppstår i sjø (innenfor havnedistriktet) Hvordan: Hva må gjøres først? Den som oppdager et utslipp eller fare for utslipp skal ringe 110 Hvem må varsles 110 sentralen skal varsle: Kystdirektoratet* Brannvesen/Havnevesen for hendelser på hhv land og sjø* Politiet* (* vurderer varsling av IUA) Aktuelle strakstiltak? Ved utslipp av olje til sjø bør den som oppdager utslippet forsøke å observere utflippets kilde og utbredelse. Ved utslipp av farlige gasser, væsker og faste stoffer bør den som oppdager uhellet bevege seg vekk til trygg plass og varsle andre uten å sette seg selv i fare. Hvilke ROS-analyser / planer finnes? Beredskapsplan for akutt forurensing. Planen er tilgjengelig på internett. ROS-analyse for akutt forurensing utarbeidet i Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 29

30 7. Tiltakskort Kommunikasjon, info og varsling K01 - Etablering av publikumstelefon Tiltakskort: K01 Utarbeidet av: Hilde Fjukstad Dato: Oppdatert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Behov for informasjon er stort i en krisesituasjon. Erfaringer viser også at selv om vi ikke har en tradisjonell krise, så kan informasjonsbehovet være stort. Etablering av et sentralbord må derfor skje raskt, før vi har totaloversikt over situasjonen. Ansvar: Enhetsledere i enheter med sentralbord, og arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) er ansvarlig for etablering av slik tjeneste. AU koordinerer om det er nødvendig. Hvordan: Mottak av telefoni Telefonnummer som benyttes for generelle henvendelser er: Ved opprettelse av en ren pårørendetelefon benyttes vanligvis telefon: Vanligvis vil en slik tjeneste besvares av personell på DuViTo. Ved behov for helsepersonell til å besvare slike henvendelser, brukes personell fra helseenhetene. Legevakta kan også bistå, f. eks på natt, dersom det er hensiktsmessig. Ved hendelser hvor hovedparten av henvendelsene er av teknisk karakter, benyttes vanligvis telefonnummer: Utenom kontortid, kan vakthavende oppsynsmann besvare slike henvendelser, hvis pågangen ikke er for stor. Oppgaver til sentralbordet Ta imot telefoner fra publikum og berørte parter Videreformidle frigitt informasjon ut til publikum. Om det er nødvendig vil AU utarbeide oversikt over frigitt informasjon som vedlikeholdes fortløpende. En slik oversikt utarbeides enten i CIM, eller manuelt og sendes ut på e-post/papir. Om ikke en slik oversikt finnes, skal sentralbordpersonellet forholde seg til informasjonen som er publisert på kommuneportalen. Sette over telefoner til AU eller saksbehandlere som kan svare mer utdypende Holde kontakt med AU, kommunikasjonsgruppen, informasjonssenteret og pårørendesenteret via direktekontakt/intranett/kriseside internett/e-post. Bemanning Iht. nærhetsprinsippet er det dagens sentralbordbetjening som håndterer sentralbordfunksjonen i en definert krisesituasjon, og jobber etter vaktplan. Går krisen over flere døgn og/eller krever døgnbemanning, rekvireres assistanse fra andre enheter i Administrasjonssektoren, Servicebutikken og DuViTo. 2. Linje bemannes etter oppsatte lister over personell som kan settes inn etter behov. AU koordinerer dette. Utstyr 3 sentralbord plassert på hovedsentralbordet i kemnerbygget 2 sentralbord i Servicebutikken i Tollbodgata 22 2 sentralbord i DuViTo, Gyldengården. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 30

31 K02 - Etablering av presse og informasjonssenter Tiltakskort: K02 Utarbeidet av: Hilde Fjukstad Dato: Revidert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Behov for informasjon er stort i en krisesituasjon. Etablering av et presse- og informasjonssenter kan være nødvendig for å håndtere media og publikum som har behov for info. Ansvar: Kommunikasjonstjenesten, Arbeidsutvalget for krisehåndtering(au) og Servicetorget har ansvar for tjenesten. IT-tjenesten sørger for at IKT-systemene fungerer i en krisesituasjon. Hvordan: Oppgaver til presse- og informasjonssenteret Videreformidle frigitt informasjon ut til publikum og media om - farlige situasjoner som kan oppstå og bidra til at ytterligere skader unngås - helsemessige og sosiale forhold, vareomsetning, energi, kommunikasjon mv. Formidle bakgrunnsmateriale til media (fakta, kart, antall elever/pasienter osv) Ta imot og videreformidle informasjon fra publikum/media til AU og kriseledelsen AU har ansvar for å frigi informasjon. Bemanning og organisering Leder: Enhetsleder kommunikasjonstjenesten eller den som AU/rådmannen utpeker. Iht. til nærhetsprinsippet, så er det dagens bemanning i Byhallen og kommunikasjonsrådgivere i kommunikasjonstjenesten som driver presse- og informasjonssenteret. En kommunikasjonsrådgiver tilrettelegger for pressen i pressesenteret ved behov. Ved kriser som går over flere døgn og/eller krever døgnbemanning, så rekvireres folk til presse- og informasjonssenteret fra andre enheter i administrasjonssektoren etter oppsatte lister etter behov, evt. fra andre sektorer i kommunen. Ved sektorovergripende kriser benyttes også sektorenes kommunikasjonsrådgivere. Utstyr og fasiliteter Som hovedregel benyttes Servicetorget (Byhallen) sine lokaler i Kirkegata 9. I Kirkegata 9-11 benyttes kantina til pressekonferanser. Rådhuset benyttes dersom det ventes stort presseoppbud. Dersom situasjonen tilsier behov for større lokaler til pressekonferanser og/eller informasjonsmøter, benyttes Kristiansand Kino (Fønix), hoteller mv. Kommunens trykkeri kan bistå i en krisesituasjon med trykkeritjenester. IT-tjenesten sørger for internett-tilgang dersom dette er et behov. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 31

32 K03 - Mediehåndtering Tiltakskort: K03 Utarbeidet av: Hilde Fjukstad Dato: Revidert av: Øyvind Haarr Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Sette ledere i stand til å møte media Ansvar: Alle ledere som skal møte media Hvordan: Huskeliste for enhetsledere og direktører Alle som får henvendelser fra media i forhold til kriser skal klarere informasjonen med nærmeste overordnet leder Som enhetsleder kan du uttale deg til pressen. Men ikke spekulér i årsaksforhold ved f. eks ulykker, eller i andre saker som er under politietterforskning. Det er politiet som skal uttale seg om årsak og skyld. Vær så åpen som du kan overfor pressen. Vær ærlig. Husk å informere sentralbord og førstelinje ved større hendelser og kriser. Kommunikasjonstjenester til hjelp for lederne: Rådgiving om mediehåndtering. Utforming av pressemeldinger som nyhetssaker på kommunens nettside. Formidler også direkte kontakt mot mediene. Tilrettelegger for pressekonferanser og informasjonsmøter. Lager informasjonsskriv til berørte grupper. Vurder alltid om du trenger bistand fra kommunikasjonsgruppa selv om informasjonsansvaret ligger hos enheten. Både intern og ekstern informasjon er viktig. Det er viktig å bruke tid og ressurser på informasjon. Kommunikasjonsgruppa sitter på spisskompetanse i kommunikasjon, og har ved flere anledninger bistått ulike etater. Hvis større saker er under oppseiling i din sektor, ønsker vi at kommunikasjonsgruppa blir kontaktet i forkant. De kan hjelpe til med aktiv handling i forhold til media. Informer veldig gjerne kommunikasjonsgruppa om saker dere vet kommer i media, selv om dere velger ikke å søke råd i forkant. Det ser rart ut at kommunikasjonsgruppa er uvitende om aktuelle saker når det kommer henvendelser. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 32

33 K04 - Kriseweb Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: 7. juni 2011 Tiltakskort: K04 Revidert av: Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: 7. juni 2011 Sørge for at kommunen gir nødvendig informasjon til presse og befolkning gjennom internett Ansvar: Komm.tjenesten, presse/info og AU. Rådmann eller beredskapsleder kan beslutte etablering. Hvordan: Kriseweb-løsninger: Det er klargjort en kriseweb i Episerver både for intranett og for kommuneportalen. De har adressene: Intranett: Portalen: Dersom kommuneportalen er utilgjengelig, informer mediene om at vi da bruker kommunens facebook-side: For å etablere kriseweben: I Episerver kommuneportalen: Sidene ligger i rot-menyen under hovedartikkelen Kriseweb. Fyll inn korrekt og oppdatert informasjon under de faste artiklene som ligger under første underpunkt som også heter kriseweb. Skal du opprette nye artikler som skal vises i venstremenyen, oppretter du vanlige artikkelsider her. Skriv en kort nyhetssak i artikkelen som heter Nyhet 1. Husk å endre tittel. For å lage flere nyheter, oppretter du artikler med sidetype Nyhet her. Oppdater Høyre-menyen i dynamiske egenskaper under krisewebens hovedartikkel Kriseweb. Det er klartgjort en hovednyhet som er lenket til kriseweben(ligger under Nyheter i rotkatalogen). Tilpass den til situasjonen, og publiser på portalen når kriseweben er klar. Denne nyheten skal være første hovedsak så lenge krisehåndteringen pågår. I Episerver Intranett: Sidene ligger i redigeringsmodus under Kriseweb, under Håndbøker og Beredskapshåndboka. Fyll inn korrekt og oppdatert informasjon under de faste artiklene som ligger under hovedsida Kriseweb - Intranett. Skal du ha nye artikler som skal vises i venstremenyen, oppretter du de her. Skriv en kort nyhetssak i artikkelen som heter Nyhet 1. Husk å endre tittel. For å lage flere nyheter, oppretter du artikler med sidetype nyhet her. Oppdater Høyre- og venstre-menyen i dynamiske egenskaper under krisewebens hovedartikkel Kriseweb Intranett. Det er klartgjort en hovednyhet som er lenket til kriseweben(ligger under Nyheter i rotkatalogen). Tilpass den til situasjonen, og publiser på intranett når kriseweben er klar. Denne nyheten skal være første hovedsak så lenge krisehåndteringen pågår. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 33

34 K05 - Varsling av kommunens befolkning Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Tiltakskort: K05 Revidert av: Dato: Godkjent av: Sigurd Paulsen Dato: Varsle hele eller deler av kommunens befolkning, når kommunen selv ser behov for det, eller når politiet anmoder kommunen om bistand til dette. Akutt varsling er oftest politiets ansvar. Ansvar: AU og kommunikasjonsgruppa, samt ingeniørvesenet Hvordan: Planlegg varslingen! Befolkningsvarsling er ofte politiets oppgave, hvis mulig skal varsling planlegges sammen med politiet. SØRG UANSETT ALLTID FOR AT POLITIET ER INFORMERT. Kartlegg: hvem som skal varsles hvor de befinner seg hva slags informasjon de trenger aktuelle metoder for varsling Aktuelle varslingsmetoder: Medier: Varsle på NRK Radio i direktesending. Ring direkte, eller ved hjelp fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Varsle også de mest brukte nettavisene og lokalradioene. Sivilforsvarets tyfonanlegg: Store deler av Kristiansand kommune er dekket av tyfonvarslingsanlegg. Er kun aktuelt å bruke på politiets ordre, og benyttes primært for å varsle fare ved krig og katastrofer. Gemini varsling: Tale- og SMS-varsling til telefonabbonenter innenfor et geografisk område. Slik varsling kan gjennomføres til flere tusen personer av gangen, og kan iverksettes på kort varsel også utenfor arbeidstid. Kontaktpunkt for iverksetting er fungerende byingeniør eller vakthavende oppsynsmann. De har ansvar for å gjennomføre varsling i henhold til AU eller kriseledelsens anvisninger. Denne varslingsmetoden bør primært være et supplement til øvrige varslingstiltak. Dør-til-Dør - aksjon: Dersom en må kvalitetssikre at alle hustander blir underrettet om en situasjon, kan det når situasjonen ikke er akutt, gjennomføres varsling med besøk i alle boliger. Dette er svært tidkrevende, og mye personell må engasjeres til en slik oppgave. Ingeniørvesenet vil vanligvis være de som kan planlegge og lede en slik operativ aksjon. Denne varslingsmetoden vil primært være aktuell dersom politiet anmoder om det. Papirpost: Dersom varslingen er av ikke-akutt karakter, kan varsling gjennomføres som brevpost til aktuelle husstander. Eventuelt kan en engasjere eget personell til å bringe brev til postkassene, dersom ikke posten eller andre budfirmaer kan gjøre dette raskt nok. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 34

35 K06 - Medieovervåkning Utarbeidet av: Øyvind Haarr Dato: Tiltakskort: K06 Revidert av: Dato: Godkjent av: Dato: Sørge for at kommunen har oversikt over mediebildet under en krise. Ansvar: Kommunikasjonsgruppa, presse/info Hvordan: Hvordan etablere mediovervåkning: Informasjonsleder eller beredskapsleder kan beslutte at medieovervåkning skal etableres. Eget personell utpekes til å ha ansvaret for å følge opp medieovervåkningen To metoder for medieovervåkning benyttes: 1. Elektronisk nyhetssøk (for tiden o-point, lenke er tilgjengelig i CIM og på intranett) 2. Manuell overvåkning av aviser, nettaviser, TV- og radiosendinger 1. Elektronisk nyhetssøk: Sjekk om søkeagenten er oppdatert med nødvendige søkeord for å fange opp aktuelle nyheter om hendelsen. Iverksett oppdatering med ekstra søkeord i henhold til rutiner som gjelder for dette. 2. Manuell overvåkning: I CIM finnes oversikt over aktuelle medier å følge med på, sjekk at lista er oppdatert, og at linkene virker. Alternativt kan en liste med lenker til medier som skal overvåkes lages i word, om CIM ikke er tilgjengelig. Et utgangspunkt kan være: Nyheter på radio: Nettnyheter nasjonale Nettnyheter lokale Nyheter på TV: Kontinuerlig medieovervåkning: 1. Medieovervåking er en kontinuerlig prosess. Under en krise bør webnyheter sjekkes ofte, helst hvert 15. minutt 2. Følg med på elektronisk nyhetssøk for beredskapshendelser i Kristiansand: Opoint: f c2f2b73ff1cbe&format=plugin_kriskom_main&list_id=126165&num_art=10 3. Hør Dagsnytt på NRK radio hver halvtime, eventuelt også P4 4. Følg med på nyhetssendinger på NRK og TV2/TV2-nyhetskanalen. Eventuelt også CNN / BBC om hendelsen berører oss via andre land. 5. Når aktuelle artikler oppdages: a. Sjekk i loggen eller med AU/aktuelle ledere om saken er kjent b. Hvis ikke den er kjent, informér aktuell tjenesteleder om saken c. Vurdér om saken bør få konsekvenser for kommunens infovirksomhet. d. Gi råd til AU/tjenesteledere om mulige tiltak som respons på nyhetssaken. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 35

36 8. Skjema Ref. nr. S01 - Krisejournal Dato - Kl. Kort beskrivelse av saken og hva som er gjort av oppfølging Saksb. Merknader Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 36

37 S02 - Meldingsblankett Fra: Dato Klokke (DTG) Prioritet: Normal Hastesak Til: Kopi til: Gradering: Ingen U.off Fortrolig Melding/innhold: Skrevet av: Godkjent av: Fordel til behandling: Fordel til informasjon: Arkiv (logg): Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 37

38 S03 - Meldingslogg Nr Utstedt Inn DTG Ut DTG Meld/ Tlf Sak/innhold Fra/til: Fra/til: Hending: Fra/til: Hending: Fra/til: Fra/til: Hending: Fra/til: Fra/til: Hending: Fra/til: Hending: Hending: Fra/til: Hending: Fordeling Fra DTG Til DTG Side Arkiv Status Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 38

39 S04 - EPS-registrering (eksempelmal fra Agder politidistrikt) Politiet vil vanligvis be om bistand til registrering. Bruk da de skjema de stiller til rådighet. Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 39

40 S05 - Status første møte Deltagere: Tid og sted: Moment Beskrivelse Ansvar for oppfølging HVA Hva har skjedd? Hvordan skjedde det? Omfang? Årsak? HVOR NÅR Forhold som påvirker: (Tid, værforhold, lysforhold, fremkommelighet, personelleller ressurssituasjon) Potensiale - Worst case (Konsekvenser for liv/helse, miljø, drift og omdømme) Ansvar (Hvilke etater eller tjenester er er berørt? Hvem eier krisen? Varsling Hvem må varsles? Kommunikasjon Umiddelbart budskap Infotiltak internt/eksternt Behov (1. 2. og 3. linje) Personell - kompetanse Materiell og utstyr Tjenester Umiddelbare tiltak Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 40

41 S06 - Overlevering / Vaktskifte Deltagere: Tid og sted: Moment Beskrivelse Ansvar for oppfølging Situasjonsutvikling Hvordan har krisen utviklet seg siden forrige statusmøte? Iverksatte tiltak Hvilke tiltak er iverksatt? Tiltak framover Hvilke tiltak skal eller vurderes iverksatt de neste timene? Behov og prioriteringer: (ift liv/helse, miljø, drift og omdømme) Rapporter / Frister? Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 41

42 9. Varslingslister Varslingslister Varslingslister med kontaktpersoner og telefonnumre er etablert med oppdatert lister på intranett. De er tilgjengelige på intranett her: De er også tilgjengelig i papir hos beredskapssekretariatet. Følgende varslingslister vedlikeholdes av beredskapssekretariatet: V00. Alarm- og vakttelefoner V01. Kriseledelsen og AU V02. Nøkkelpersonell i kommune V03. Eksterne samarbeidsparter VH01. Helse- og sosialberedskap Andre varslingslister: Varslingslister i sektorene, se sektorberedskapsplaner: Revisjon godkjent av Rådmannen , oppdatert Innholdsfortegnelse 42