Erling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess

Transkript

1 Erling Eide Rettsøkonomi 12 Skatt 13 Sivilprosess

2 Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12) t: skattesats A: Likevektsløsning med skatt Konsumentpris: 11 Produsentpris: 6 ABC: dødvektskostnader

3 Pris, kr. D T* 11 A t=5 T G 9 C 6 5 B E Mengde, kg Figur 12.1 Skattekile og dødvektstap

4 Betydningen av skattebasen Figur 12.2 Som figur 6.1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2t. Dødvektstap med sats t: ABC Dødvektstap med sats 2t: FGC En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

5 Pris T 2 t T 1 F t A T 0 C B G E Figur 12.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC) Mengde

6 12.2 Fordelingsvirkninger Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) Figur 12.3 Definisjoner som i figur 6.1 OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt OCF: Produsentoverskudd før skatt FCD: Konsumentoverskudd før skatt OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt AHD: Konsumentoverskudd etter skatt ABGH: Skatteproveny ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

7 Pris, kr. D T* E t=5 T H A I F G B C Mengde, kg Figur 12.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel

8 Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? - Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger

9 13.2 Rettergangsskritt Hvorfor/hvorfor ikke forlik Partenes ulike oppfatninger av hva en sak vil resultere i Ulike oppfatninger om rettstilstanden Usikkerhet om sakens utfall Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

10 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. Se figur 13.1 Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning Forutsetninger: Tapende part må dekke sakskostnader Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

11 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) a Trinn 1 Ikke sak Trinn 2 Utfall Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Stevning Saksøker Domstol Medhold Tap Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Saksøker: sakskostnader Saksøkt: 0 Figur 13.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke

12 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%) Sakskostnader for hver part NOK Sakens forventede utfall: 0,6 x = Peder Ås forventede sakskostnader: 0,4 x = Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall Forventede sakskostnader = Sakens forventede nettoverdi

13 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel (forts.) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0,6 X = Tabell 13.2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall Forventede sakskostnader = Forventet tap

14 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom og (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall Kr.

15 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: partenes informasjon om regelverk og om faktum flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) regler om rettsgebyr forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene andre kostnader enn de rene sakskostnader usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader beregning av forventede sakskostnader forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)