NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Lærdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Lærdal kommune"

Transkript

1 NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Lærdal kommune

2 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for kommunen. For å kunne drive målretta samfunnsutvikling er det viktig at politikkutforminga bygger på eit godt kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget er bygd opp kring hovudutfordringane for kommunen (med utgangspunkt i utfordringane i fylket), og skal gje naudsynt grunnlag for prioriteringane i sjølve planstrategien. Vi omtalar situasjonen slik den er i dag, utviklingstrekk og utfordringar fylket står ovanfor. Vi legg vekt på å få fram kva samfunn det er sannsynleg at vi får med framskrivingar, analyse og oppsummering av mogelege strategiar ut frå utfordringane. For dei neste åra er det peika på fire hovudutfordringar fylket vil møte: Globalisering urbanisering, av både kapital og menneskjer Folketalsutviklinga, migrasjon og kvinnene si rolle i samfunnsutviklinga Utvikling av kunnskapssamfunnet Klimautfordringane Utfordringane er knytt til tydelege drivkrefter lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Kunnskapsgrunnlaget og utfordringane viser tydeleg at fylket og kommunane står framfor store endringar dei neste åra uansett korleis vi møter alle utfordringane. Den mest sentrale kunnskapsleverandørene er Statistisk sentralbyrå, SSB.no. Prognosar og analysar tar ikkje omsyn til ei mogeleg endring i kommunestrukturen. Dokumentet vil verte delt opp i følgjande tema som på kvar sin måte vert linka til hovudutfordringane. 1. Innleiing 2. Demografi - status 3. Utflytting til meir sentrale strøk 4. Innvandring 5. Kvinner som flytter 6. Arbeidsplassar Analysane og dei grafiske framstillingane i kapitla 2 vil danna grunnlaget for analysane i kapitla 3 til 6. I Fylkesspegelen 1 finnes ytterligare statistikk på kommunenivå som kan vere brukbart i planlegningsarbeidet. Datagrunnlag for analyse og figurane kan leverast av Fylkeskommunen på førespurnad. 1

3 2. Demografi status Lærdal kommune har generelt hatt ei negativ folketalsutvikling i perioden 2000 til 2016, med en årlig gjennomsnittleg nedgang på om lag 2 personer, svarande til en nedgang på 1,4 %. I hele landet har folketalet i same periode hatt ein auke ein på om lag 16 %. I fig. 2.1 kan ein sjå ein positiv folketalsutvikling i perioden 2007 til 2011, men å det i frå 2011 til 2015 har hatt ei negativ folketalsutvikling på 78 personer. Folketalet har i gjennomsnitt redusert med om lag 20 personer i året frå 2011 til Folketalet frå 2015 til 2016 har hatt ein auke på 26 personer. Fig. 2.1: Kilde: SSB.no, tabell Folketalsutvikling I fig. 2.2 kan ein sjå ein meir detaljert framstillinga av ulike variable i folketalsutviklinga i frå 2010 til Fig. 2.2: Kilde: SSB.no, tabell 01223

4 Som nemnt var det i åra 2011 til og med 2014 ei negativ folketalsutvikling i Lærdal kommune. I denne perioden var det generelt et stort tall innalandsk utflytting og et negativt fødselsoverskott. I 2015 var skilnadane nesten utlikna, men ein nettoinnflytting og et fødselsoverskott om lag 0, og med det ser vi ei positiv folketalsutvikling i Innvandringa til Lærdal kommune har variert dei siste åra, men netto innvandring har berre vore positiv. I 2015 innvandra 40 personer, og gjennomsnittet for perioden var 28 innvandra. Tal innvandrarar Delen innvandrarar utgjorde i ,7 % av befolkninga i Lærdal kommune. Framleis er det arbeidsinnvandringa som er den dominerande innvandrargruppa. I fig. 2.3 kan ein sjå det flest (77 %) innvandrarar i Lærdal kommune kjem frå landa i Europa unntatt Tyrkia. Tal på innvandrar tek ikkje opp i seg asylsøkjarar sidan folketal er basert på innbyggjarar som har fått opphaldsløyve 2. Men tal frå Utlendingsdirektoratet viser at det i mars 2016 var 1320 bebuar i asylmottak i Sogn og Fjordane fylke 3. Fig. 2.3: Kilde: SSB.no, tabell SSB har ikkje statistikk om asylsøkarar. Det er fyrst når ein asylsøkjar får godkjent lovleg opphald i Norge, får fødselsnummer og dermed vert definert som innvandrar, at han/ho kjem i registra til SSB. Når eit stort tal asylsøkarar resulterer i lang sakshandsamingstid i UDI, kan det ta fleire år frå ein asylsøkjar kjem til Norge til han/ho gjev utslag i statistikken. 3

5 Tettbygd og spreiddbygd I fig. 2.4 kan ein sjå at flest innbyggar i Lærdal kommune bur i tettbygd strøk. I 2005 var det 112 personer som bur i tettbygd pr. 100 personer som bur spreiddbygd strøk. Delen som bur i tettbygd strøk har hatt en lite nedgang, og i 2015 var det 106 personer som bur i tettbygd pr. 100 personer som bur spreiddbygd strøk i Lærdal kommune. Dette er en motsatt tendens enn den vi ser i andre kommuner i fylket. Ei forklaring kan vi finne ved og sjå på SSB s definisjon 4 og markering av tettsteder i Lærdal kommune, sjå bilde 1. Fig. 2.4: Kilde: SSB.no, tabell Bilde 1: viser SSB s markering av tettsted i Lærdal kommune, kilde: Folketalsendring framover, prognose Før vi går inn i ei drøfting knytt til framskrivingane, er det viktig å ha med seg at dette er prognosar, og ikkje noko som er hogd i stein. Til grunn for talla ligg SSBs folketalsprognosar (middels nasjonal vekst) 5. Viss vi får større endringar, t.d. i innflytting og utflytting, vil dette påverke prognosane monaleg, og mindre endringar i tal fødde, levealder, inn- og utflytting vil sjølvsagt også gje mindre endringar i prognosane. 4 I følge SSB defineres tettsteder som hussamlinger der det er registrert bosatt minst 200 personer og der avstanden mellom husene normalt ikke skal overstige 50 meter, kilde: 5

6 Fig. 2.5: Kilde: SSB.no, tabell Prognosen vist i fig. 2.5 syner at Lærdal kommune vil i framskrivingsperioden ha en befolkningsnedgang på 111 personar. Dette er ein reduksjon på om lag 5 %. Korleis denne nedgang fordelar seg i aldersgrupper ser ein av fig. 2.6 nedanfor. Framskriving aldersgrupper I fig. 2.6 kan ein sjå at Lærdal kommune vil få ei stor auke i aldersgruppene +67 år i framskrivingsperioden frå 2015 fram til Gruppa år vill auke med 40 % og gruppa år vill auke med om lag 87 %. Aldersgruppene 6-12år vil gå ned med 14 %, og år vil gå ned med om lag 30 %. Det er ein lite til ingen endring i aldersgruppene 0-5 år, år og år. Fig. 2.6: Kilde: SSB.no, tabell 10213

7 Fig. 2.7: Kilde: SSB.no, tabell Ved å bryte ned tala kan det i fig. 2.7 sjå ut som om dimensjonering av barnehage i 2040 vill ligge på det nivå som er i dag. Aldersgruppa for skule og vidaregåande skule vil i 2040 vere redusert med om lag 30 barn (12 %) og 40 ungdom (31 %). Utfordringa for Lærdal kommune er knytta til helse og omsorgstjenestene med auken på 215 eldre (55 %) i aldersgruppa +67 år. Det vil gje kommunen store utfordringar med å rigge ei eldreomsorg som både kapasitetsmessig og kvalitetsmessig tilfredstiller krava sett av myndighetene. Samstundes vil folketalsnedgangen gje endra rammevilkår for kommuneøkonomien, med mindre rammetilskott frå staten mm. Kjønnsfordeling. Som i resten av fylket har også Lærdal kommune ei utfordring i høve til kjønnsbalansen. I fig. 2.8 så syner prognosane et underskot av kvinner. I 2015 i alderen år er det 89 kvinner pr. 100 menn. Kvinneunderskotet i aldersgruppa år ser ut som det vil utlikne fram imot I 2040 vil det verre 99 kvinner pr. 100 menn. Det står meir om temaet i kap. 4.

8 Fig. 2.8: Kilde: SSB.no, tabell 10213

9 Levekår og livskvalitet. I fig 2.9 vises folkehelseprofilen frå Lærdal kommune. Folkehelseprofilen er i frå Helsedirektoratet og kommenterast ikkje meir førebels 6. Fig. 2.9: Kilde: 6

10 Samandrag Vi ventar store demografiske endringar i Lærdal kommune. Samansetninga av alder i befolkning i 2015 samanlikna med samansetninga av alder i 2040 basseret på befolkningsframskrivinga er illustrert i ein befolkningspyramide, sjå fig Fig. 2.10: Kilde: SSB.no, tabell Ein kan seie at det er to demografiske hovudutfordringar for kommunen, det eine er ein auken i aldersgruppa +67 år på ca. 55 % og det anna er ein nedgang i folketalet i aldersgruppa år på ca. 20 %. Ein stad mellom 2020 og 2025 vil der vere fleire innbyggar i Lærdal kommune i aldersgruppa +67 år i samanlikning med aldersgruppa år (Fig. 2.11). Strategiane i så måte bør då vere både å auke tilflyttinga og å planleggje korleis ein skal innrette eldreomsorga i framtida. Fig. 2.11: Kilde: SSB.no, tabell 10213

11 3. Utflytting til meir sentrale strøk Ein stadig større del av befolkninga i fylket bur i eller nær større bysentra, og netto flyttestraumar går frå periferi til sentrum. Dette er ein langsiktig trend som skjer globalt, nasjonalt og i den enkelte kommune. Også i Lærdal kommune er det flest som bur i tettbygd strøk (fig. 2.4). Sentralisering vert ofte definert som at befolkninga over tid vert konsentrert på ein (geografisk) stad. Desse prosessane skjer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. På nasjonalt nivå skjer konsentrasjonen til dei folkerike regionane, «sentrale strøk». Ved ein konsentrasjon kring sentrale strøk, vert utkantane tappa for folk og energi. Det handlar om sentrum og periferi. Fråflytting kan og føre til ein redusert etterspurnad etter bustader delar av kommunen, slik at dei som skal selje sine bustader må realisere eit verditap. Kommunen kan bli sitjande med unytta infrastruktur og kapitalkostnader m.m. For andre typar tenester kan befolkningsgrunnlaget verte for lågt til at tilbod kan oppretthaldast. Mange som synes at det gode livet eigentleg er på landsbygda, får dermed velferda redusert på grunn av sentraliseringa. Slike endringar vert ofte omtalt som «uttynning» av lokalsamfunnet. 4. Innvandrarar Om lag 10 % av innbyggjarane i Lærdal kommune er innvandrarar, fyrst og fremst i frå Europa (fig. 2.3). Eit stadig meir fleirkulturelt Lærdal kommune krev at kommunen lykkast med inkludering på alle nivå i samfunnet. Kommunen, NAV, lokalt næringsliv og frivillig sektor er dei som står nærast dei konkrete utfordringane. I dette arbeidet er god språkopplæring avgjerande viktig. For flyktningane handlar det også om å bli inkludert i arbeidslivet. Felles for både arbeidsinnvandrarane og flyktningane er at dei må oppleve å vere ein del av samfunnslivet på staden dei bur. Kultur- og fritidstilbod som legg til rette for gode møteplassar vil vere viktige bidrag i dette arbeidet. Dette gjeld også generelt for alle tilflyttarar til fylket. Ei viktig oppgåve vil vere å legge til rette for eit godt samspel mellom dei aktørane som har mogelegheit til å påverke arbeidet med inkludering i positiv retning. I følgje tal frå NAV er det stor arbeidsløyse blant innvandrarar i fylket. Tala syner at arbeidsløysa er seks gonger større enn blant etniske nordmenn. NAV kan heller ikkje sjå nokre positive utviklingstrekk framover på dette området. Informasjon både frå NAV og IMDI syner at fylket skorar lågare både i høve til norskopplæring og med busetting av flykningar, enn andre fylke. Forsking syner at ein nøkkelfaktor i høve til ei vellukka integrering er å kunne snakke norsk. Tidlegere var innvandring fyrst og fremst eit storbyfenomen, men med auka arbeidsinnvandring har vi fått ei større regional spreiing av innvandrarar ut i distrikta. Arbeidsinnvandringa er eit resultat av utvidinga i EU i 2004 og Polakkar er saman med svenskar den største innvandrargruppa i Noreg. Arbeidsinnvandringa og innvandringa fører med seg folketalsauke fylket samla sett og i mange

12 kommunar som elles ville hatt nedgang i folketalet, dette er også gledande frå Lærdal kommune. Grunnen er at arbeidsinnvandringa i stor grad har forsynt lokale bedrifter med arbeidskraft. Kven blir og kven dreg Flyktningar og deira familiar er dei som i størst grad vert buande i Norge, medan nordiske innvandrarar og personar med utdanning som innvandringsgrunn i mindre grad vert buande. Arbeidsinnvandrarar ligg omtrent midt på treet i denne samanlikninga. I følgje Statistisk sentralbyrå flyttar flyktningar oftare frå den kommunen dei først blir busett i, til meir sentrale kommunar. Det er også mest vanleg blant innvandrarar med familie som innvandringsgrunn, blant norskfødde barn av innvandrarar, utdanningsinnvandrarar og personer utan innvandrarbakgrunn. Arbeidsinnvandrarar og nordiske innvandrarar skil seg noko ut, ved at dei ofte flyttar til mindre sentrale kommunar enn dei flytta frå. Flyktningar og deira familiar flytta i stor grad til kommunar med andre innvandrarar med same innvandrarbakgrunn. At dei flyttar til sentrale strøk gjev positiv samanheng mellom flytting og regional sysselsettingsutvikling, i og med at dei flyttar til regionar med sterk vekst i sysselsettinga. 5. Kvinner som flytter Som ein kan sjå av fig. 2.8 har også Lærdal kommune ei ubalanse i kjønnsfordelinga i aldersgruppa år. Det kan vere ulike årsaka til dette, men forsking og statistikk knyt dette tydelig til veksten i høgare utdanning, som igjen har hatt betyding for endringar i arbeidslivet. Sentraliseringa på 1980-talet og «Kvinneflukta frå distrikta» førte med seg at fødselstala minka mykje. Folketalsprognosen som ligg til grunn for dei analysane som er gjorde syner eit jamt, men lite, underskot av kvinner i høve til menn i kommunen. Sentralisering og utdanningseksplosjonen dei siste åra vert peikt på som orsakar til dette, der kvinner i større grad enn menn utdannar seg. Mange flyttar på seg for å ta utdanning og dei buset seg i byar der mogeligheitene er større for jobb, karriere og fagleg utvikling. I Lærdal kommune har om lag 31 % av kvinnene ein høg utdanning, dette er en lågare del kvinner med enn nasjonalt, kor om lag 34 % kvinnene har ein høg utdanning. Av dei som har høy utdanning er det i heile landet rundt 55 % kvinner, kor det i Lærdal kommune er 58 % kvinner. I følgje sosiolog Kåre Heggen gjer bygdejentene som innvandrarjentene. Dei gjer meir skulearbeid og dei skaffar seg høgre utdanning enn byjentene og bygdegutane. Samstundes gjer denne prosessen at dei i større grad endrar haldningar og perspektiv på livet, slik at avstanden til bygda veks. 6. Arbeidsplassar, sysselsetting og pendling I fig. 6.1 og fig 6.2 kan ein sjå den største endringa i sysselsette i perioden finn vi i Forretningsmessig tjenesteyting med ei reduksjon på 111 sysselsette og i Helse- og sosialtjenester

13 med ei reduksjon på 102 sysselsette. Den største auken i sysselsetting finn ein innafor Transport og lagring, Industri og Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift. Totalt er talet sysselsette i kommunen hatt ein nedgang på 136 sysselsette i perioden Fig. 6.1: Kilde: SSB.no, tabell Fig. 6.2: Kilde: SSB.no, tabell 08536

14 Pendling I Lærdal kommune er det 811 sysselsette der dei bur og arbeider i Lærdal kommune. I fig. 6.3 kan ein sjå i Lærdal kommune er det mange sysselsette som pendlar ut og inn i kommunen. Pendlarar er definert som sysselsette som har arbeidsstaden sin i ein annan kommune en der dei bur. Pendling kan verte eit resultat av eit underskot på arbeidsplassar i forhold til arbeidsstyrken der dei bur. I 2014 er det 271 personar som pendla inn i kommunen og 334 personar som pendla ut av kommunen. Fig Basert på tall sysselsette som bur eller arbeider i Lærdal kommune. I fig. 6.4 kan ein sjå det er ikkje ein dominerande tendens at kor frå dei som pendlar ut pendlar til, fleire pendlar til Eid og Gloppen kommune. I fig 6.5 kan ein sjå i Lærdal kommune at flest som pendlar inn kjem frå Hornindal og Eid kommune. Fig. 6.4, Viser topp 7 kommunar kor til sysselsette som pendlar ut. Kilde: SSB.no, tabell og tabell Fig. 6.5, Viser topp 7 kommunar kor frå sysselsette som pendlar inn. Kilde: SSB.no, tabell og tabell 03321

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Stryn kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Stryn kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Stryn kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Gaular kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Gaular kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Gaular kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Gloppen kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Gloppen kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Gloppen kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Eid kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Eid kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Eid kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for kommunen.

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Naustdal kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Naustdal kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Naustdal kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Sogndal kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Sogndal kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Sogndal kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

Sogn og fjordane fylkeskommune: NOTAT 2016 Tal, prognoser og analyser for: Vik kommune

Sogn og fjordane fylkeskommune: NOTAT 2016 Tal, prognoser og analyser for: Vik kommune Sogn og fjordane fylkeskommune: NOTAT 2016 Tal, prognoser og analyser for: Vik kommune Notat. Statistikk og analysar Vik kommune 1 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant,

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Flora kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Flora kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Flora kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Askvoll kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Askvoll kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Askvoll kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Solund kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Solund kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Solund kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Jølster kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Jølster kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Jølster kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Hornindal kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Hornindal kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Hornindal kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Årdal kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Årdal kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Årdal kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Gulen kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Gulen kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Gulen kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Leikanger kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Leikanger kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Leikanger kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Hyllestad kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Hyllestad kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Hyllestad kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde

Detaljer

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Luster kommune

NOTAT. Tal, prognoser og analyser for: Luster kommune NOTAT Tal, prognoser og analyser for: Luster kommune 1. Innleiing I arbeidet med regional planstrategi er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for

Detaljer

Befolkningsutvikling. Figur 1

Befolkningsutvikling. Figur 1 Sogndal kommune i tal, prognosar og analysar I arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplan er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige tema og satsingsområde for kommunen. For

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Planstrategi Vedlegg

Planstrategi Vedlegg Planstrategi 2016 2020 - Vedlegg 1. Prosjektdirektiv 2. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 3. Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 2016 2020 (høyringsutkast) 4. Tal, prognosar

Detaljer

Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff

Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi 2016 2020 Sogn Regionråd 10.02.16 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Kva vil eg seie noko om? Kort om rammene for Regional planstrategi Utfordringsbilete og kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Utviklingstrekk Fræna kommune

Utviklingstrekk Fræna kommune Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den

Detaljer

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose Folketal, demografi og prognose for Nordhordland 1 Innleiing SSB kom med oppdatert prognose for utvikling av folketalet i kommunane i juni 216. I dette notatet er det laga ein samanstilling av utviklinga

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland) Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det

Detaljer

Elevtalsframskriving

Elevtalsframskriving Vaksdal kommune Elevtalsframskriving - Justert framskriving med utgangspunkt i SSB sitt hovudalternativ (MMMM) frå Dato: Oppdragsgjevar: Vaksdal kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: Magne Eikeland Rådgjevar

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 02.03.2017 Arkivsak: 2014/12154-17 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige

Detaljer

FOLKEMENGD OG ARBEIDSSTYRKE FRAM MOT 2040

FOLKEMENGD OG ARBEIDSSTYRKE FRAM MOT 2040 FOLKEMENGD OG ARBEIDSSTYRKE FRAM MOT 2040 Av Jorunn Furuberg Samandrag Dei siste ti åra har folkemengda i Noreg auka langt sterkare enn det ein såg føre seg tidlegare, hovudsakleg på grunn av høg nettoinnvandring.

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2017 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

Busetting og integrering av asylsøkjarar og flyktningar i Jølster.

Busetting og integrering av asylsøkjarar og flyktningar i Jølster. Busetting og integrering av asylsøkjarar og flyktningar i Jølster. «Jølstringane er vel ikkje mest kjende for integrering, flyktningar og asylsøkjarar». Jølster Mottak: Norsk Folkehjelp (2011 -) 98 Ordinere

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2019 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013 // Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte

Detaljer

Frå flyktning til arbeidstakar meir arbeid og betre norsk i introduksjonsprogrammet

Frå flyktning til arbeidstakar meir arbeid og betre norsk i introduksjonsprogrammet Balestrand 20. mai 2016 Frå flyktning til arbeidstakar meir arbeid og betre norsk i introduksjonsprogrammet Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Innvandrere

Detaljer

Hornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Hornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 9 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 9 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide 7:

Detaljer

NOTAT STRYN KOMMUNE. «Sse_Navn» Notat om busettingsmønster og folketalsutvikling m.m. - Per Saksmappe: 15/271 Ajourført:

NOTAT STRYN KOMMUNE. «Sse_Navn» Notat om busettingsmønster og folketalsutvikling m.m. - Per Saksmappe: 15/271 Ajourført: STRYN KOMMUNE «Sse_Navn» NOTAT Notat om busettingsmønster og folketalsutvikling m.m. - Per 31.12.2014. Saksmappe: 15/271 Ajourført: 17.06.2015 BUSETTINGSMØNSTER. Innbyggarane i Stryn kommune har relativt

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og utfordringar. Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Kunnskapsgrunnlag og utfordringar. Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Kunnskapsgrunnlag og utfordringar Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 2016-2020 1 Innhald 1. Innleiing 4 2. Status demografi og levekår 5 2.1 Folketalet har vakse men ikkje nok 5 2.2

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og utfordringar. Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Kunnskapsgrunnlag og utfordringar. Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Kunnskapsgrunnlag og utfordringar Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 2016-2020 1 Innhald 1. Innleiing 4 2. Status demografi og levekår 5 2.1 Folketalet har vakse men ikkje nok 5 2.2

Detaljer

Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning

Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning // Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning // Rapport Nr 2 // Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning Av Jorunn Furuberg Samandrag Dersom dei framtidige generasjonane vel utdanning slik tilsvarande generasjonar

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016 // Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Vestland Statistikk og utviklingstrekk

Vestland Statistikk og utviklingstrekk Vestland Statistikk og utviklingstrekk Kunnskap om møteregionen Martin Tvedt, rådgjevar ved regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune Dialogmøte Bergen, 4.februar 2019 Vestland Sentrale fakta 633 000

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Vestland Statistikk og utviklingstrekk

Vestland Statistikk og utviklingstrekk Vestland Statistikk og utviklingstrekk Kunnskap om møteregionen Martin Tvedt, rådgjevar ved regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune Dialogmøte Bergen, 5.februar 2019 Vestland Sentrale fakta 633 000

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og utfordringar

Kunnskapsgrunnlag og utfordringar Kunnskapsgrunnlag og utfordringar Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 2016-2020 Vedteke i sak 23/16 i Fylkestinget 14.06.16 1 Innhald 1. Innleiing 4 2. Status demografi og levekår 5

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Talet i dag er 5549 Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Vi fekk bl a desse? Noreg i krig Frå Balkan til Noreg Frå Somalia til Noreg Utfordringa Busettingsbehovet vert oppdatert jamnleg

Detaljer

Vestland Statistikk og utviklingstrekk

Vestland Statistikk og utviklingstrekk Vestland Statistikk og utviklingstrekk Kunnskap om møteregionen Martin Tvedt, rådgjevar ved regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune Dialogmøte Gulen, 7.februar 2019 Vestland Sentrale fakta 633 000

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 03.07.2013 45416/2013 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Eit kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked Bakgrunn I fylkesplanen

Detaljer

Innbyggarhøyring i Bryggja. Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN

Innbyggarhøyring i Bryggja. Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN Innbyggarhøyring i Bryggja Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 35/2017 Tittel: Innbyggarhøyring i Bryggja

Detaljer

Nye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Nye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 219 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Nye innbyggjarar nye utfordringar?

Nye innbyggjarar nye utfordringar? Nye innbyggjarar nye utfordringar? Vestlandskommunane i møte med arbeidsinnvandrarane smakebitar frå ei kartlegging Finn Ove Båtevik Plannettverksamlingar 29. og 3. januar 214 Arbeidsinnvandring til Vestlandet

Detaljer

Nye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018

Nye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018 218 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6:

Detaljer

Notat 2/18. Flyttestraumanes betydning

Notat 2/18. Flyttestraumanes betydning Notat 2/18 Flyttestraumanes betydning for Møre og Romsdal 27 216 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Samandrag... 4 3. Folketalsutvikling i Møre og Romsdal... 5 Figur 1. Historisk folketalsutvikling Møre og Romsdal...

Detaljer

Nye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Nye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide

Detaljer

Befolkningslære for planleggarar

Befolkningslære for planleggarar Befolkningslære for planleggarar Erling Berge ILP, UMB http://www.erlingberge.no Innleiing Kommuneplanleggarar treng kunnskapar om folkemengda i ulike delar av kommunen og korleis den utviklar seg. T.d.

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Hornindal kommune. Innkalling. Sakliste. Utval: Utval for Oppvekst og Helse Møtestad: Smia Dato: Tid: Kl. 14:00-16:00

Hornindal kommune. Innkalling. Sakliste. Utval: Utval for Oppvekst og Helse Møtestad: Smia Dato: Tid: Kl. 14:00-16:00 Innkalling Utval: Utval for Oppvekst og Helse Møtestad: Smia Dato: 25.10.2016 Tid: Kl. 14:00-16:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er til tlf. 57879800

Detaljer

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd Notat Dato: 23.02.2015 Arkivsak: 2014/12154-8 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Frå busett til sysselsett

Frå busett til sysselsett Frå busett til sysselsett SYSSELSETTE PERSONAR DEKNINGSGRAD I ARBEIDSMARKNADEN I 14 Sogn og Fjordane 200 0-200 -400-600 -800-1000 -1200-1400 -1600-1800 Utfordringsbilete sysselsetting av flyktningar Utgangen

Detaljer

Næringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019

Næringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019 Næringsanalyse Kinn kommune Innhald 1. Kinn kommune samanlikna med andre kommunar 2. Statistikk og utvikling 3. Største bransjar 4. Oppsummering - moglegheiter og utfordringar 2 1 Kinn kommune samanlikna

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014 // Notat 2 // 2015 656 000 tapte årsverk i 2014 NAV Juni 2015 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

1.Etablere eit system for felles annonsering og marknadsføring av ledige jobbar i Hallingdal

1.Etablere eit system for felles annonsering og marknadsføring av ledige jobbar i Hallingdal 1.Etablere eit system for felles annonsering og marknadsføring av ledige jobbar i Hallingdal 1. Etablering av ein digital «møteplass» for arbeidsgjevar, arbeidssøkjar, personar som ser på Hallingdal som

Detaljer

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis? Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Ny kommune i indre Sunnfjord

Ny kommune i indre Sunnfjord Ny kommune i indre Sunnfjord Felles formannskapsmøte i Balestrand 15.02.17 Anne Karin Hamre Nasjonal status 94 kommunar med gjensidige vedtak i 39 samanslåingar o 59 kommunar har positive, men einsidige

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Innvandrarar i Noreg 1980: : (2015; ) SSB 2019

Innvandrarar i Noreg 1980: : (2015; ) SSB 2019 Innvandrarar i Noreg 1980: 93.372 2018: 917.000 (2015; 31.150) SSB 2019 Takk for mange gode perspektiv og deling av kompetanse. Leiar av Sogn regionråd, Ordførar Jan Geir Solheim 9 kommuner, alle er med,

Detaljer

Utfordringsdokument 2015

Utfordringsdokument 2015 Hjelmeland Kommune Utfordringsdokument 2015 Folkehelseutfordringar i Hjelmeland kommune Folkehelseutfordringar i Hjelmeland 2015 Mestringsnivå i skulane Hjelmeland kommune kjem dårlegare ut på mestringsnivå

Detaljer

Nye innbyggjarar nye utfordringar?

Nye innbyggjarar nye utfordringar? Nye innbyggjarar nye utfordringar? Vestlandskommunane i møte med arbeidsinnvandrarane smakebitar frå ei kartlegging Finn Ove Båtevik Oppstartseminar Veslandsprosjektet 1. Oktober 213 Arbeidsinnvandring

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2016-2020 INNHALD 1. Innleiing kva er ein planstrategi? s. 3 2. Medverknad s. 4 3. Hovudutfordringar s. 5 4. Nasjonale og regionale føringar s. 10 5. Prioriterte områder for plan og strategiarbeid

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå april 2014

Arbeidsmarkedet nå april 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå april 2014 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE 2013-2025 Innleiing Bø kommune treng som vekst- og skulekommune ein plan for bustadpolitikk. Formålet med planen er å beskrive kva for behov og utfordringar kommunen

Detaljer

På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan

På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan Per Styve Hordaland fylkeskommune Først litt om vinnarar

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Volda ei internasjonal distriktskommune

Volda ei internasjonal distriktskommune Volda ei internasjonal distriktskommune BUSETTING OG INTEGRERING I VOLDA Busettingskonferansen, Gardermoen 22.01.12 Arild Iversen ordførar Innvandring og innvandrarar Volda kommune 8700 innbyggjarar 650

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse

Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse OPPDRAG Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse 1. Lage ei oversikt over offentlege verksemder i regionen, og kva verksemder som kan verte påverka av regional omstrukturering Kartlegge dagens lokalisering,

Detaljer

Hytter i Gol. Kommuneplan og litt meir

Hytter i Gol. Kommuneplan og litt meir Hytter i Gol Kommuneplan og litt meir Kommuneplanens samfunnsdel Hovudutfordringar: a) Befolkningsutvikling b) Folkehelseutvikling c) Miljø, klima og samfunnstryggleik d) Tettstadsutvikling og samferdsel

Detaljer

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Bygdeforum Stongfjorden 11.6.13 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.05.2017 59113/2017 Kristin Vestly Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 06.06.2017 Tilskot til nyskapande integreringsarbeid Bakgrunn I 2016

Detaljer

Planstrategi for Balestrand kommune

Planstrategi for Balestrand kommune Planstrategi for Balestrand kommune 02.05.2017 Planstrategi Etter plan og bygningslova skal ein gjennom arbeidet med ein kommunal planstrategi drøfte kommunens strategiske val knytt til samfunnsutvikling.

Detaljer